Stortinget - Møte onsdag den 24. november 2021

Dato: 24.11.2021
President: Svein Harberg

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:02:20]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Trygve Slagsvold Vedum, Bjørnar Skjæran og Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: Utdanning har vært en av de viktigste prioriteringene i utviklingspolitikken til den forrige regjeringen. Det har det vært med god grunn, for vi vet at utdanning bidrar til mer varig vekst i utviklingsland. Det bidrar til likestilling. Det bidrar til frigjøring. Færre gifter seg tidlig – færre barn og bedre helse. Ja, det bidrar til veldig mye, ikke minst for kvinner.

Derfor fremmet også den forrige regjeringen for Stortinget en opptrapping til Det globale partnerskapet for utdanning i vår, og et enstemmig storting sluttet seg til at vi skulle bidra med en fordobling av pengene til Det globale partnerskapet for utdanning – penger som går til klasserom, som går til undervisningsmateriell, og som ikke minst går til å utdanne flere lærere. Grunnen til at vi fremmet et forslag for Stortinget, er at det skal stå seg over regjeringsskifter, at det gis en fullmakt fra Stortinget til å inngå en forpliktelse overfor en FN-organisasjon eller andre organisasjoner, for Norge har alltid hatt en tradisjon for å levere på sine forpliktelser. Det er annerledes enn om man bare lover det dobbelte i bistand til f.eks. klimaforebygging eller utdanning generelt. Dette er en forpliktelse som Norge alltid tradisjonelt har stått ved når man har lovet det. Derfor er det en forskjell på dette.

Vi har alltid overholdt donorløftene våre, og derfor er mitt spørsmål til utviklingsministeren: Hvorfor setter man på spill Norges rykte som en troverdig samarbeidspartner ved å trekke seg fra det løftet nå, bare gjennom et kutt i budsjettet og en annonsering i statsbudsjettet om at man ikke vil bidra til den økningen som Norge har lovet internasjonalt?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Det gleder meg at representanten Solberg holder utviklingspolitikken høyt på dagsordenen. Utdanning er en svært viktig faktor i å bekjempe fattigdommen i verden. Derfor er jeg glad for å meddele at regjeringen har lagt fram et budsjett hvor vi tar sikte på å levere på de forpliktelsene som den forrige regjeringen annonserte ved sin tiltredelse, nemlig en dobling av utdanningsstøtten. Og vi har lagt fram et forslag hvor utdanningsstøtten ligger på 3,4 mrd. kr – et betydelig bidrag i internasjonal fattigdomsbekjempelse.

Det stemmer, som representanten sier, at Stortinget fattet et romertallsvedtak hvor man ga tilsagn til inntil 3,7 mrd. kr i bistand til GPE – Global Partnership for Education. Jeg vil imidlertid understreke at det var ingen juridiske avtaleforpliktelser inngått. Den nåværende regjeringen bryter ingen inngåtte avtaler, og da kan det være interessant å minne om at den forrige regjeringen, da de ønsket å gjøre sine politiske omprioriteringer på utviklingsbudsjettet, gjorde betydelige kutt i innsatsen til fornybar energi, som medførte et betydelig behov for reforhandling av allerede inngåtte avtaler, og reduksjon i støtten til flere partnere. Dette er noe den nåværende regjeringen ikke akter å gjøre med inngåtte avtaler på utdanningssiden.

Erna Solberg (H) []: Vi har inngått avtale med GPE. Vi har vært på en konferanse med et flertall fra Stortinget i ryggen for å følge opp de løftene vi har gitt. Det som er det fantastiske med GPE, er at de matcher penger lokalt. Det bidrar til en fullstendig økning på utdanningsbudsjettene til den langsiktige utviklingen. Det er særlig viktig for jenter og utdanning. Det er adelsmerket vårt at vi holder våre forpliktelser etter sånne ting.

Det denne regjeringen har gjort, er en tydelig nedprioritering av utdanning og en tydelig nedprioritering av det tiltaket som i størst mulig grad mobiliserer ressurser også fra landene selv. Derfor setter man egentlig Norges rykte som en forutsigbar donor til et av de store utviklingsprosjektene fremover på spill. Jeg vil gjerne vite om det er en spesiell grunn til at man har valgt å ta vekk dette. Kuttet på 750 mill. kr er i hovedsak tatt på denne organisasjonen. Er det noe ved GPE som gjør at man kutter den avtalen?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg deler representantens store engasjement for utdanning som en viktig faktor i bekjempelse av fattigdommen i verden. Derfor fortsetter Norge å være en betydelig donor både til GPE – fortsatt en av de aller største – og til andre viktige aktører på utdanningssiden. Jeg vil understreke at vi ivaretar våre juridiske forpliktelser til GPE og andre donorer. Følgelig er det ingen grunn til å stille spørsmål ved Norges forutsigbarhet på utdanningsområdet. Vi kommer fortsatt til å være en betydelig giver. Jeg vil imidlertid understreke at en ny regjering selvfølgelig forbeholder seg retten til å sørge for at utviklingspolitikken og bistanden til enhver tid er innrettet sånn vi mener er mest mulig effektivt. Derfor har vi sagt at midler til fornybar energi og klimatilpasning, som ble neglisjert gjennom den forrige regjeringen, skal opprioriteres.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: Det kuttes 750 mill. kr i bistandsbudsjettet. Det er tatt primært på utdanning, og man har sendt et signal om at utdanning ikke er prioritert i det største og viktigste tiltaket knyttet til det og å mobilisere ressurser lokalt.

Men det som er mitt spørsmål, er: Er det sånn at man mener at GPE ikke leverer? Er det sånn at man mener dette ikke er et riktig tiltak, at langsiktig bistand – som bidrar til at landene kan planlegge for sin utdanning, planlegge for læreropptreningen, som gjør at de har nok lærere i klasserommet til å gi det som vi har som bærekraftsmål, nemlig kvalitet i utdanningen, ikke bare tall på utdanningen – ikke er viktig? Skal det nå være en adhocløsning? Et enstemmig storting ga denne fullmakten for at det skulle være en forpliktelse Norge kunne stå ved over et regjeringsskifte. Det var ingen signaler før budsjettet kom, ingen kritikk som er gjort der, og likevel setter man altså Norges rykte på spill.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg kan glede representanten Solberg ved å si at til tross for en planlagt reduksjon i støtten til GPE vil Norge fortsatt være en betydelig giver, en av de største giverne, til GPE. Vår samlede utdanningssatsing videreføres på et høyt nivå, på det nivået som var regjeringen Solbergs eget løfte ved tiltredelse. 3,4 mrd. kr til støtte til internasjonal utdanning er en betydelig sum. Norge kan ikke gjøre alt, men vi kan gjøre mye, og vår innsats innen utdanning kommer til å ha en betydelig effekt for ikke minst jenter i utsatte posisjoner.

Presidenten: Ingjerd Schou – til oppfølgingsspørsmål.

Ingjerd Schou (H) []: Mitt oppfølgingsspørsmål er fortsatt til statsråd Tvinnereim. Det er mulig at statsråden tror på regnestykkene selv, men det henger ikke på greip. Beregningene som er gjennomført av Det globale partnerskap for utdanning selv, tilsier at regjeringens kutt vil innebære at det i utviklingsland vil være 94 655 færre som velger å utdanne seg til lærer, at 3 407 færre klasserom vil bli bygget, og at 22 millioner færre lærebøker vil bli trykket. Når man i utgangspunktet har bortimot 3,4 mrd. kr og man neste år kutter 662 mill. kr – for hele den perioden vi snakker om nær 2 mrd. kr – betyr det noe. Mitt spørsmål er: Hvordan forsvarer statsråden regjeringens dramatiske omprioritering når utdanning ikke nevnes?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg synes det er synd at vi i utviklingspolitikken skal sette ulike sårbare og dramatiske behov opp mot hverandre. Jeg er sikker på at vi deler en sterk ambisjon om å drive fattigdomsbekjempelse der det monner mest. Da må en ny regjering forbeholde seg retten til å vri innsatsen dit vi mener man får størst effekt. Når det er sagt, opprettholder vi støtten til utdanning på et meget høyt nivå, nemlig 3,4 mrd. kr. Jeg vil også understreke at vi har sørget for å skjerme bistanden til Education Cannot Wait, som er et veldig viktig utdanningsinitiativ for sårbare barn og unge, særlig i flyktningsituasjoner, som er rammet av bl.a. kriser og pandemi.

Så vil jeg understreke at det er meget viktig å sørge for at også andre givere kommer på banen, og at ikke Norge bærer dette løftet nærmest alene – vi har vært en meget stor giver – og ikke minst bidra til at utviklingslandene selv finansierer egne utdanningsbudsjetter.

Presidenten: Ingjerd Schou – til oppfølgingsspørsmål

Ingjerd Schou (H) []: Det er ikke denne representanten som setter dette opp mot hverandre; det er regjeringen som nuller ut. Utdanning er nøkkelen til varig utviklingshjelp og til økonomisk vekst, selvberging og likestilling. Det er det grunnleggende tiltaket for å hjelpe barn og unge fram, og gjennom utdanning får altså unge jenter en fremtid, og de unnslipper tvangsekteskap og undertrykkelse.

Som tidligere nevnt i spørrerunden har dette vært behandlet i Stortinget, med et enstemmig vedtak – også med støtte fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet – og utdanning er altså ikke nevnt som satsingsområde fra regjeringens side, verken i Hurdalsplattformen eller i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Det forklarer trolig også hvorfor regjeringen foreslår det dramatiske kuttet i støtten til Det globale partnerskapet for utdanning. Hvilke vurderinger er det regjeringen har gjort seg som gjør at det nå ikke lenger er aktuelt å ha dette som prioritert målsetting i utviklingspolitikken?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Regjeringen viderefører våre høye ambisjoner på utdanningsområdet, og det er overhodet ikke snakk om å nulle ut noe bistand. Vi viderefører et nivå på 3,4 mrd. kr. Utdanning er en viktig nøkkel, det er jeg enig med representanten i, men det er ikke den eneste nøkkelen til utvikling. Det er også viktig at barna har mat i magen når de skal lære, og det er viktig at de har tilgang til elektrisitet, som én milliard mennesker i verden i dag ikke har. Derfor må utviklingspolitikken stå på flere bein. Utdanning er viktig, men det er ikke den eneste nøkkelen. Derfor har regjeringen sagt at vi ønsker å rette inn innsatsen også mot andre områder, som har vært forsømt de siste åtte årene.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg tenkte jeg skulle finne litt penger til utdanning. Derfor skal jeg bevege meg over til bistanden som går til Syria. Tidsskriftet Bistandsaktuelt har avslørt at Syria forlanger at all bistand skal foregå i syriske pund. Det er sikkert greit, men vekslingskursen er da dobbelt så høy som vekslingskursen er for markedet generelt. Da mottar Assad norske bistandspenger – skattebetalernes penger – for å opprettholde sitt terrorregime. Norge har gitt 10 mrd. kr til Syria siden 2016, og den forrige statsministeren ønsket å gi enda mer. Halvparten av 10 mrd. kr er 5 mrd. kr, og det er mye diktaturet Assad i Syria kan gjøre med 5 mrd. kr.

Mitt spørsmål er om denne praksisen er noe som utviklingsministeren kjenner til, og om hun eventuelt forsvarer dette.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Dette dreier seg i all hovedsak om humanitær bistand til Syria, noe som for så vidt ligger utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Jeg kan allikevel forsøke å svare.

Jeg er ikke kjent med den pågående debatten om valuta i forbindelse med bistand til Syria. Det jeg kan si, er at vi står foran en ekstrem humanitær krise i Syria, hvor et betydelig antall mennesker står i umiddelbar risiko for hungersnød. Derfor er det viktig for oss å finne veier til å bistå humanitært i dette svært utsatte området foran en kald vinter. Da vil jeg også understreke at det er svært begrenset i hvilken grad støtte går via myndigheter; dette er jo noe vi forsøker å unngå i disse landene. Vi forsøker å finne multilaterale kanaler og organisasjoner på bakken som kan bidra med humanitær bistand.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Svaret er rett og slett ikke korrekt. Det internasjonale samfunnet har gitt 2,5 mrd. dollar til Syria, og halvparten av dette har altså gått til Assad-regimet. Dette er noe Bistandsaktuelt har avdekket, og som de ulike partiene har fått muligheten til å svare på, men ikke har svart på – bortsett fra Fremskrittspartiet. Så det er slik at Norge opprettholder et korrupt og brutalt regime med 5 mrd. kr. Dette er et regime som store deler av verden har innført sanksjoner mot, men Norge bidrar altså med 5 mrd. kr for å opprettholde regimet.

Dersom denne ordningen hadde vært i det private næringsliv, hadde den blitt kalt korrupsjon, nemlig å betale myndighetene for å få tilgang til et marked, og uansett hvor synd det er på folk i Syria, kan man ikke opprettholde et terrorregime. Mener utviklingsministeren at det fremdeles er riktig å opprettholde denne bistanden, selv om halvparten går til Assad?

Presidenten: Statsråd Kristiansen Tvinnereim skal få svare. Selv om dette er litt på siden av hennes konstitusjonelle område, får hun muligheten.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg skal være varsom med å kommentere på en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde, men jeg vil si at det overordnede prinsippet for norsk humanitær innsats er at vi ikke går via myndighetenes kanaler når det gjelder humanitær bistand.

Presidenten: Ingrid Fiskaa – til oppfølgingsspørsmål.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Statsråden snakkar om å vri innsatsen i utviklingsbudsjettet dit regjeringa meiner han er mest effektiv, og forsvarar med det kuttet i utdanningsbistanden. Sanninga er vel at kuttet til Global Partnership for Education inngår i eit mykje større kutt i det totale utviklingsbudsjettet. 750 mill. kr av det som regjeringa godskriv på utviklingsbudsjettet, er ikkje ODA-godkjent, og det manglar framleis – med dette – ca. 200 mill. kr på å nå 1-prosentmålet.

Mitt spørsmål er: Kva er det ved fattigdomsutviklinga i verda som rettferdiggjer eit såpass dramatisk kutt i den samla bistanden?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Svaret på det er at det foreslåtte budsjettet fra regjeringen for 2022 har et rekordhøyt nivå på norsk bistand. Vi øker nivået på bistand med 3 mrd. kr fra inneværende år. Det er et meget, meget raust budsjett, og jeg mener at vi skal fokusere debatten på hvordan vi kan innrette dette betydelige handlingsrommet slik at det kan være mest mulig målrettet og effektivt. Der har regjeringen vært tydelig på at vi ønsker å øke innsatsen til klimafinansiering, til matsikkerhet, til kvinner og likestilling bl.a., fordi dette er områder hvor man kan bidra til ringvirkninger på veldig mange av bærekraftsmålene.

Når det gjelder ODA-godkjenning, som representanten tok opp, har vi god tro på at det annonserte klimainvesteringsfondet vil kunne ODA-godkjennes.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet serverer dessverre løftebrudd på løftebrudd. Det legges opp til at syke, uføre, arbeidsledige og permitterte skal få økte utgifter og store kutt. 600 mill. kr sendes i ekstraregning til syke mennesker i form av egenandeler. Regjeringen unner ikke uføre å tjene noen ekstra kroner. Fribeløpet skal fjernes, slik at bl.a. personer som mottar motivasjonslønn på dagsenter, skal skatte enda mer av de få kronene de får utbetalt – som Thomas i Larvik, som mottar 16 kr i timen, og som nå må skatte enda mer. Det er så smålig at ord blir fattige.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vedtok, sammen med bl.a. Fremskrittspartiet, tidligere i år at feriepenger til personer som ble permittert og arbeidsledige under koronaen, skulle prioriteres. LO bruker begrep som hjerterått og at folk er i harnisk over at deres egen regjering ikke prioriterer dem. Familier og personer som er hardt rammet av pandemien økonomisk, fikk altså – i utgangspunktet, i hvert fall – ikke en krone. Nå registrerer vi at statsministeren sitter på telefonen og ringer debattanter før Debatten-sendingen i går, så vi får se hva som skjer.

Det som i hvert fall er klart, er at det på bistandsområdet leveres over 40 mrd. kr. På klimaområdet sitter pengene løst. Fagforeningsfradraget blir prioritert, og der skal vel LO ha betalt for de 42 millioner kronene som de spyttet inn i valgkampen for rød-grønn valgseier.

Fremskrittspartiet mener det er feil å kutte til uføre, arbeidsledige og permitterte og vil sikre at disse faktisk får det de har krav på. Hva vil statsråden si til alle permitterte, syke og uføre som nå får det vanskeligere? Hvorfor er det viktigere å prioritere bistand, symbolske klimatiltak og fagforeningsfradrag enn å stille opp for syke, uføre og personer som har vært permittert, og som er hardt rammet av pandemien i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er interessant å høre på Sylvi Listhaug, for hva er det Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjort? Jo, vi har overtatt et budsjett fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som er innsatt av Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet, som var deres støtteparti. Og så har vi begynt helt systematisk å se på hvordan vi kan gjøre grep i det budsjettet som gjør at forskjellene mellom folk går ned, hvordan vi kan gjøre grep som gjør at de som har lave inntekter, får mindre skatt, at de som er bekymret for strømregningene, får mindre avgifter, at de som må reise langt til jobb, skal få mindre kostnader med å pendle.

Så har vi vært opptatt av å ta tak i noen av de mest sårbare gruppene. For eksempel valgte de partiene som Sylvi Listhaug satte inn i regjering, å kutte 300 mill. kr til ressurskrevende brukere, altså de som har absolutt størst hjelpebehov i norske kommuner. Det syntes Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre det var klokt å kutte. Vi la det inn igjen, nettopp fordi vi mente det var viktig at man skal hjelpe dem som har størst behov. Man valgte å kutte i AAP-ordningen, altså arbeidsavklaringspenger, som gjorde at mange ville stå uten sikkerhet fra 1. januar. Vi legger de pengene inn igjen, nettopp for at folk skal føle mer trygghet. Vi har lagt inn midler til tiltaksplasser, varig tilrettelagte arbeidsplasser. Vi har gjort mange grep for å prøve å få ned forskjellene mellom folk. Det er egentlig hele prosjektet til Arbeiderpartiet og Senterpartiet når vi kommer inn i regjering: å få ned de geografiske forskjellene – at en skal ha samme muligheter uansett hvor en bor – og også de økonomiske forskjellene.

Vi følger jo debatten. Det mener jeg er et veldig godt tegn, at vi har en statsminister som følger debatten, snakker med folk, ringer, lytter og er lydhør. Det mener jeg er en statsministers jobb og oppgave. Selvfølgelig skal han gjøre det, og det at en opposisjonspolitiker er kritisk til at en statsminister snakker med folk, synes jeg er forunderlig. Jeg synes det er en god ting.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Å skylde på andre ser ut til å være mantraet til Slagsvold Vedum.

Fremskrittspartiet er svært skeptisk til symbolske klimatiltak og særnorske høye skatter og avgifter. Norge har ikke en egen atmosfære, og da gir det liten mening med særnorske og ekstremt høye klimaavgifter, som bare flytter arbeidsplasser, utslipp og velferd over til andre land. At vi skal plage næringslivet og befolkningen med skyhøye CO2-avgifter når vi ser andre land, som Kina og India, fortsette med å øke utslippene, er helt tragisk.

Den 8. april 2021 sa Trygve Slagsvold Vedum om CO2-avgiften:

«Det er enkelt å mene at du skal tredoble CO2-avgiften hvis du kan ta elsparkesykkelen ned til rådhuset eller til et departementsbygg. Men en fisker som bor i Nordland som trenger å få inntekt fra fiskebåten, eller en håndverker i Trøndelag som trenger bil for å komme seg til jobben – da blir virkeligheten en helt annerledes.»

Og på spørsmålet om å reversere det:

«– Ja, dette er helt uaktuelt. Det er høyrepolitikk på sitt dårligste.»

Hvorfor lar Senterpartiet seg overkjøre av Arbeiderpartiet til å føre dårlig høyrepolitikk, når det får store konsekvenser for bedrifter og folk over hele landet?

Presidenten: Presidenten må minne om at når tiden er ute, skal en ikke ta sats, da skal en gå inn for landing.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg får ta sats nå, jeg da, når tiden begynner.

Hva er det Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjør for bilistene? Jo, vi setter avgiftene ned sammenlignet med den proposisjonen som ble lagt fram, nettopp fordi vi er opptatt av å ha en rettferdig og god klimapolitikk som ikke rammer folk urettferdig. Hva gjør vi f.eks. med en avgift som rammer folk som bor rundt omkring i hele Norge? Vi reduserer strømavgiftene med nesten 50 pst. i januar, februar og mars. Vi ser at alle i Norge er avhengig av å bruke strøm, og det rammer sosialt veldig skjevt. Derfor gjør vi det grepet.

Så er vi opptatt av dem som er veldig avhengig av mye transport – med pendlerfradraget, som ble kuttet da Fremskrittspartiet hadde finansministeren. Nå øker vi det. For eksempel får en som pendler rundt 12 mil hver dag, 4 500 kr mindre i skatt. Så de som er avhengig av transport, kommer bedre – mye bedre – ut med det budsjettforslaget som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt fram, enn det som Høyre og Fremskrittspartiet har vedtatt for dette året.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er ren løgn. På tre uker har Senterpartiet altså levert avgiftsøkninger for norske bilister på over 1 mrd. kr. Folk som har bestilt seg ny bil, hybridbil, får seg nå et avgiftssjokk på oppimot 80 000 kr neste år. Tidligere i år stilte Marit Arnstad ultimatum: Senterpartiet skulle ikke delta i en regjering som økte bensinprisen til over 20 kr per liter. Det har den faktisk gjort flere ganger. Og hva sa statsråd Vedum? – Dersom vi kommer i regjering til høsten, er det helt uaktuelt å øke kostnadene for dem som kjører en bensin- eller dieselbil.

Før valget var man krystallklar på dette, og nå løper man fra løftene sine. I stedet begynner statsråden nå – det vet jeg – å snakke om pendlere. Det er dessverre ikke så veldig mange som pendler i Norge. De aller fleste vil få avgiftssjokk og utgiftssjokk av dette. Hvorfor har Senterpartiet sviktet bilistene og latt seg overkjøre av Arbeiderpartiet også i denne saken?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når man er tom for argumenter, må man beskylde en statsråd for løgn. Det er tydelig at Listhaug trenger å skru opp temperaturen når argumentene er tynne.

For å ta bil først: Når man ser de budsjettforslagene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt fram, sammenlignet med det fra regjeringen som Sylvi Listhaug satte inn, er avgiftene lavere, ikke høyere. Hvis man f.eks. er opptatt av pumpepris, f.eks. på biodiesel, så er den 60 øre lavere. Vi gjør denne typen helt målrettede grep.

Hvis jeg skal regne ut fra det vedtatte budsjettet i år, er det beregnet at med de avgiftsgrepene vi gjør, blir det kanskje en normalpris på 50 kr i merkostnad. Det er den beregningen. Men så gir vi en pendler som f.eks. pendler 12 mil, 4 600 kr mindre i skatt, som gjør at han kommer mye bedre ut. En som tar ferje, kommer bedre ut. En som er avhengig av transport i hverdagen, kommer mye bedre ut med det opplegget som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt fram, enn det Høyre og Fremskrittspartiet har stemt igjennom år etter år i Stortinget.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: De kommer ikke unna at det er 1 mrd. kr ekstra i økte avgifter.

Det er en annen sak jeg også er opptatt av. I likhet med meg er det mange foreldre som sender barna sine i private barnehager. Foreldre og barn er jevnt over fornøyd med disse. Norge hadde aldri hatt full barnehagedekning hvis det ikke hadde vært for gründere og familier som starter private barnehager. Jeg møtte to av dem i går: Anita Gaustad som driver Solbakken barnehage i Trondheim og Anette Lauareid Hovdan som driver Småfolk barnehage i Etne, der jeg også har vært på besøk. Nå ser det ut til at regjeringen legger opp til økonomisk å ta livet av disse barnehagene i statsbudsjettet. Anita og Anette sier rett ut at det kan bety kroken på døra – det vil ramme knallhardt.

Hvorfor er det viktigere å føre en sosialistisk politikk mot private barnehager framfor å sikre gode barnehager og la foreldrene velge selv? Er det Arbeiderpartiet som styrer også her?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: For å ta det med bil først, som vi var innom i stad: Sylvi Listhaug, som kjører elbil, bør være kjempeglad for at vi reduserer strømavgiftene med 48 pst. Det burde hun juble høyt for.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg kjører ikke elbil. Statsråden må ikke lyve. (Presidenten klubber.)

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi går videre til barnehagebiten. Vi i Senterpartiet er veldig opptatt av å ha både offentlige og private barnehager i Norge. Det er også Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Miksen av offentlige og private barnehager har vært av det gode. Så er vi opptatt av at de skattepengene vi bruker, nettopp skal gå til barnehagedrift, at det skal gjøres effektivt og godt, og at det skal sikre ulike barnehager rundt omkring i hele Norge. Når vi nå har gjort den justeringen på kompensasjon for pensjonskostnader, er det fordi jeg tror at skal man ha en god oppslutning rundt god finansering av barnehager over tid, må det være mest mulig rett kompensasjon. Så er man nå kommet fram til at den kompensasjonen som er blitt gitt, er litt for høy. Jeg tror det er viktig for alle oss som forvalter skattepenger, at vi gir rett kompensasjon. Og så må vi selvfølgelig ha hjelpeordninger for dem som har fått spesielle utfordringer, og det har regjeringen lagt opp til

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi er i ein situasjon med eit budsjett i uroleg sjø, og i den situasjonen vil eg be den nye fiskeri- og havministeren om å segle inn i méda.

Vi har vore gjennom ein valkamp der fiskeri absolutt har vore høgt på dagsordenen, der den samla opposisjonen har vore kritisk til fiskeripolitikken til den gamle regjeringa. I fjor kom det ein rapport frå Riksrevisjonen som slo ned som ei bombe i norsk fiskeripolitikk. Rapporten slo fast at den rådande fiskeripolitikken har vore øydeleggjande for kystsamfunn, har brote med sentrale prinsipp i fiskeripolitikken, har ført til konsentrasjon av fiskerettar og har sørgt for at store aktørar er blitt enda større – han har rett og slett stengt vegen til å kome seg ut i fiskeria for ungdom. Det er altså på rad og rekkje ei negativ utvikling for kystnasjonen Noreg, som er bygd på fiskeri. Mange kystsamfunn står no, effektivt, utanfor det lukka fisket.

Regjeringa har – og velkomen til statsråden – danna ei plattform der riksrevisjonsrapporten ikkje er nemnd med eit ord, samtidig som representantar frå Arbeidarpartiet, bl.a. statsråden da han var kandidat, har brukt mykje av tida si i fiskeripolitiske samanhengar til å referere til riksrevisjonsrapporten og til at dette må ein gjere noko med. Så eg ønskjer at statsråden rett og slett trekkjer opp kva som blir hovudlinjene, for det er vanskeleg å sjå ut frå plattforma at dette er ein ny kurs i eit uroleg hav.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Av Hurdalsplattformen går det veldig klart fram at vi vil legge fram en ny kvotemelding for Stortinget. Den jobben er allerede i gang. Vi gjør forberedende arbeid, og vi har også sagt noe om hva som er målsettingene våre med det.

Jeg har store ambisjoner for videreutvikling av fiskeindustrien. Vi har også vært klar på at vi ønsker at kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte, at det legges begrensninger på eierskap i kystflåten, og at bredden og mangfoldet i kystflåten trygges. Dette skal selvsagt bl.a. skje basert på et tilstrekkelig kvotegrunnlag.

I tillegg til at vi har varslet en ny kvotemelding – noe jeg også oppfatter at fiskeriorganisasjonene er veldig fornøyd med – vil vi komme tilbake til Stortinget med oppfølging av Riksrevisjonens rapport, og det foreligger også anmodningsvedtak fra denne forsamlingen som vi skal håndtere i tur og orden.

Men helt grunnleggende: Det som er grunnmuren i fiskerilovgivningen, de tre lovene som er helt sentrale, de ligger fast. Det vil være utgangspunktet, og vi vil etter hvert som arbeidet skrider fram, kunne melde fra om både den tidsplanen som foreligger for dette, og hva som vil være innholdet i en ny kvotemelding.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ei ny kvotemelding tar tid. Det tar tid å kome tilbake til Stortinget med respons på det Riksrevisjonen kom med i fjor vår. Eg antar at statsråden ikkje har tenkt å kome til Stortinget og berre vise til at det kjem noko om veldig lenge. Her må vi ha ein reell fiskeripolitisk diskusjon.

Situasjonen for fiskeria er at med dagens system blir stadig fleire rettar samla på stadig færre hender. Det er ein maskin som berre går og går og går. Det har skjedd ei omfordeling frå kystsamfunna til stadig færre reiarlag, som er totalt øydeleggjande for kystsamfunna si moglegheit for eksistens.

Eg har bite meg merke i at regjeringa ønskjer ei meir føreseieleg og rettferdig fordeling, men det er vel ingen her som veit kva det kan innebere. Kan statsråden gi oss eit lite innblikk og opplyse Stortinget? Kva meiner ein med «meir føreseieleg og rettferdig»? Kan kystsamfunna vente seg ein vesentleg større del av kvoterettane?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det tror jeg vi skal få lov til å komme tilbake til når vi kommer lenger fram i det arbeidet som vi har tenkt å gjøre. Den forrige regjeringen brukte seks år på å levere en kvotemelding til Stortinget. Jeg har langt høyere ambisjoner når det gjelder tidsbruk for den jobben jeg og resten av regjeringen skal gjennomføre. Så snart jeg er klar og kan meddele noe om tidsplanen for det, vil jeg på egnet måte sørge for at det blir gjort.

Det er helt grunnleggende at vi ønsker å få på plass en forutsigbar, men også mer rettferdig fordeling av kvotene. Vi kommer også til å jobbe med rekruttering. De siste ukene har på tydelig måte også fortalt at vi har behov for å bidra til en økt rekruttering av kvinner i fiskerinæringen. Som det framgår av plattformen, vil vi også legge begrensninger på eierskapet i kystflåten.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi kjem kanskje ikkje så mykje lenger med omsyn til å få vite kva som kjem i desse meldingane, men vi kan kanskje få klarleik i om statsråd Bjørnar Skjæran er einig med Bjørnar Skjæran frå valkampen, som uttalte at dei ønskte ein fiskeripolitikk som skulle styrkje fiskerisamfunna. No skulle det vere den minste flåten sin tur.

Kan statsråden fortelje litt om kva Bjørnar Skjæran meinte med det, og om det har forankring i politikken til regjeringa?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Svaret på det første spørsmålet er ja. Lønnsomheten i den minste flåten fortjener særskilt oppmerksomhet. Det vil den få fra denne regjeringen. Vi er også opptatt av å skape større verdier og mer aktivitet i kystsamfunnene. Det betinger en variert flåte. Derfor er det også nedfelt så tydelig som det er i Hurdalsplattformen.

Jeg har stor respekt for at det finnes utålmodighet i denne salen når det gjelder en så viktig sak som en ny kvotemelding. Vi skal levere så raskt som det er mulig, men vi har også vært klar på – og det er et sterkt ønske fra min side – at vi skal ha et godt samarbeid med fiskeriorganisasjonene. Det vil sikre legitimitet for de resultatene og forslagene vi legger på bordet. Jeg har også tatt meg den frihet å uttrykke en ambisjon om å legge noe på bordet for denne salen som kan være et utgangspunkt for en bred forankring i Stortinget, slik at vi kan få den forutsigbarheten som næringen fortjener.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV har ikkje sagt at vi ønskjer ei ny kvotemelding. Vi meiner at det med utgangspunkt i den førre kvotemeldinga er nok grunnlag for å gjere nye vedtak. I mellomtida blør kystsamfunna. Det er det som gjer at vi er utålmodige.

Ei stor sak som er utanom kvotemeldinga, og som er full av dramatikk langs kysten, er kvar dei store båtane skal slutte å fiske. Skal ein tillate at konvensjonell havfiskeflåte skal gå langt inn i fjordane for å fiske? Eit tilfelle er frå Breivikfjorden i Nord-Noreg, der ein stor, konvensjonell havfiskeflåte la over 700 garn midt i fjorden. Ein treng ikkje å vere ekspert på dette for å skjøne at det tømmer ein fjord for fisk. Spesielt fisk som er raudlista, f.eks. kysttorsken, som vi er heilt avhengige av, blir tømt på denne måten. Dette kan dei gjere fordi ein kan gi dispensasjonar til at havfiskeflåten kan gå inn. Det gjorde den førre regjeringa ofte.

Vil denne statsråden slutte med det og trekkje tilbake alle dispensasjonar, slik at området innanfor grunnlinja er for kystfiskeflåten?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Kvotemeldingen er det ene redskapet for å legge på plass det som denne regjeringen ønsker skal være framtidas fiskeripolitikk, men vi har også andre virkemidler. Et av dem er de årlige reguleringene, og jeg har allerede satt spørsmålet om havdeling på dagsordenen, for vi må gjennom de årlige reguleringene se til at vi har en fornuftig deling av havområdene. Så dette er noe vi vil komme tilbake til i forbindelse med de årlige reguleringene.

Presidenten: Kristoffer Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg vil takke representanten Knag Fylkesnes for å ha løftet et veldig viktig fiskeripolitisk spørsmål og vil legge til at villaksen nå er så kritisk truet at den har blitt en rødlisteart. Vi vet at åpne, usikrede oppdrettsanlegg er en av de klart største truslene mot villaksen. Bruken av disse har vokst så voldsomt at det nå er tusen ganger mer oppdrettslaks enn villaks i Norge. Det truer både en viktig art i Norges økosystem og også fisket av villfisk, som har lange tradisjoner i Norge. Derfor har Miljøpartiet De Grønne i lang tid tatt til orde for lukkede havbaserte anlegg.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden tenkt å akseptere fortsatt forurensende oppdrett i åpne anlegg? Hva er fiskeriministerens plan for å redde villaksen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Først vil jeg understreke at det konstitusjonelle ansvaret for villaksen ligger til en annen statsråd enn fiskeri- og havministeren. Men ansvaret for havbruksnæringen og videreutviklingen av den ligger hos meg.

Havbruksnæringen er helt avgjørende for lys i husene, for verdiskaping og for trygge arbeidsplasser i massevis av kystsamfunn og utgjør også en vesentlig andel. Så mye som to tredjedeler av norsk sjømateksport kommer fra havbruksnæringen.

Det er bred politisk enighet om at denne næringen skal utvikles videre, og regjeringen ønsker å bidra til fortsatt vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Vi vil levere politikk som skal bygge opp under det.

Det aller viktigste insentivet vi har, er trafikklyssystemet, som Hurdalsplattformen slår fast at vi ønsker å videreføre, men også videreutvikle med nye miljøindikatorer.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Mitt spørsmål går til finansminister Slagsvold Vedum.

I motsetning til representanten Listhaug, som var her tidligere, har Rødt og regjeringen et felles mål om mindre forskjeller mellom folk. Da finansministeren skulle legge fram tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, sa han til NTB at det blir en helt annen retning, vi skal gjøre grep som får ned både sosiale forskjeller og geografiske forskjeller. Da ble jeg veldig håpefull – bare for å bli skuffet da budsjettet faktisk kom og justeringene var altfor beskjedne for å snu forskjellsutviklingen.

I fjor kom det en oppsiktsvekkende rapport som viste at de én prosent rikeste i Norge i realiteten betaler mindre skatt per krone de tjener enn alle oss andre. Årsaken til det er at denne eliten ikke bare mottar lønn, aksjeutbytte og har store formuer, de eier også selskap som går med enorme overskudd. Derfor er også et av tiltakene som bl.a. SSB-forsker Rolf Aaberge peker på, å øke skatten på selskapenes overskudd. Han mener at høyreregjeringens kutt i selskapsskatten fra 28 til 22 pst. har hatt mer å si for ulikheten enn kuttene i formuesskatten, og at å reversere disse skattekuttene må til for å få ned forskjellene.

Jeg har allerede fra denne talerstolen kritisert regjeringen for å frede skatteforliket, og det står jeg ved, men skatteforliket er jo allerede brutt – i feil retning. I strid med avtalen som man hadde gjort, kom Siv Jensen med et ekstra kutt i selskapsskatten, fra forlikets 23 til 22 pst. Ett prosentpoeng kan høres lite ut, men utgjør altså 4,4 mrd. kr, som kunne gått til en bedre hverdag i by og bygd.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor freder regjeringen en selskapsskatt som ligger lavere enn det forliket som man inngikk med høyresiden, la opp til?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er noe av det aller viktigste for oss som sitter i denne salen, er at vi har skatteinntekter å omfordele. At noen skaper verdier og arbeidsplasser, gjør at naboen vår og andre får arbeid. Da er vi avhengig av å ha et godt privat næringsliv – både store og små bedrifter rundt omkring i hele Norge som skaper arbeidsplasser og verdier, og deretter gir skatteinntekter.

Det som har vært noe av det fine i Norge, er at vi har hatt bred enighet om noen grunnpilarer i skattepolitikken, og en av dem er at vi har ønsket gjennom skatteforliket å ha en stabilitet rundt bedriftsbeskatningen og selskapsskatten. Den er da på 22 pst. Vi viderefører det samme nivået som forrige regjering gjorde.

Så har vi brukt andre grep for omfordeling, bl.a. på inntektssiden, som gjør at de som har høyest inntekt, betaler litt mer skatt, mens de som har lavere inntekter, betaler mindre; alle som har mindre enn 750 000 kr i inntekt, må betale mindre. De som har høye formuer, må betale lite grann mer, mens ganske mange slipper å betale formuesskatt fordi vi øker bunnfradraget for dem med lave formuer. Vi gjør mange ulike grep for omfordeling i skattesystemet, bl.a. for dem som har lang reise, og dem som bor i Troms og Finnmark.

Men i bunnen har det vært en styrke i Norge at det har vært stabilitet, som har gjort at folk har turt å investere, turt å satse, vil skape arbeidsplasser og vet hva som er hovedpålene i synet på både eiendomsrett og skattepolitikk. Derfor har vi lagt det nivået på 22 pst.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Linjen i norsk skattepolitikk har ikke vært stabilitet. Den har vært kutt. Gjennom de åtte årene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering i forrige omgang, holdt man den skatten på 28 pst. Så kuttet høyreregjeringen den ned, og man ble enige om et forlik på 23 pst. Så kuttet høyreregjeringen den enda mer.

Det jeg lurer på, er hvorfor det er så viktig med denne forutsigbarheten at man ikke kan øke skattene igjen. Hvorfor er det viktigere at store selskaper – for dette er snakk om store selskaper som går med store overskudd – skjermes fra skatt, enn at f.eks. de arbeidsledige får de feriepengene de er blitt lovet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Skal vi i stortingssalen klare å ha goder å fordele, trenger vi privat verdiskaping i Norge. Vi trenger arbeidsplasser og folk som er villige til å satse. Derfor har vi gjort veldig mange ulike skattegrep nettopp for å skape privat verdiskaping. Et av de skattegrepene er at vi har satt selskapsskatten på det nivået vi har. Det var også noen utfordringer da skattenivået ble satt på 22 pst. Derfor innførte man en trinnskatt for deg og meg – alle som er på Stortinget, har gjennom det sørget for at man har fått høyere beskatning med det grepet som vi gjør i vårt alternative forslag. Vi bruker de andre elementene i skattesystemet til omfordeling. En stortingsrepresentant som tjener rundt en million, får mer skatt, mens en som tjener 500 000 kr, får mindre skatt – akkurat som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sa før valget. Vi var også tydelige når det gjaldt bedriftsbeskatning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marie Sneve Martinussen.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg har en idé til finansministeren, som han kanskje kan vurdere. Hvis trinnskatt er løsningen for at folk med høy inntekt skal betale mer – hva med en progressiv selskapsskatt, som f.eks. diskuteres i Storbritannia nå?

Hvis målet er å få ned forskjellene, vet vi at universelle velferdsgoder er en viktig del av løsningen. Det vet også Senterpartiet, for både i partiprogrammet deres og i Hurdalsplattformen står det fine ting om universell velferd, og spesifikt at tannhelse er den utvidelsen vi trenger i velferden vår nå. Men selv om det handler om munn, hjelper det ikke bare å ha det i kjeften; det må også penger på bordet for å få tannhelse. Mitt spørsmål er: Hvorfor har regjeringen satt av 0 kr til å følge opp sitt veldig fine ønske om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Fordi Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen hadde tenkt å styre lenger enn i fire uker da vi la fram tilleggsproposisjonen. Hurdalsplattformen er en plan for fire år, og en av planene der er nettopp det representanten løfter fram om tannhelse, for vi mener det er viktig.

Jeg er helt enig i analysen om universelle velferdsgoder, og det er derfor vi har det synet vi har på en del avgifter. Det som har vært en utvikling de siste årene, er at man har hatt et ønske om å gå fra et mer progressivt skattesystem, altså skatt etter evne, til mer flate avgifter. Derfor gjorde vi det store, tunge grepet som vi har tatt i dette budsjettet, for å redusere avgiftene på strøm. Det kommer alle til gode, uavhengig av hvilken inntekt man har. Det har vært en lang diskusjon i Norge, og også i flere andre land, hvordan man skal ta inn skatteinntekter. Vi mener et progressivt skattesystem er rett, og da håper vi at også representantene her vil merke at det skjer store og gode grep når det gjelder tannhelse, i løpet av disse fire årene.

Presidenten: Marie Sneve Martinussen – til oppfølgingsspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Finansminister Slagsvold Vedum har jo stått her jeg står nå, mange ganger de siste årene og utfordret finansministre fra høyresiden på usosial politikk – med ganske friske fraspark. Nå har finansministeren oppnådd det jeg antar var målet, nemlig å få makt til faktisk å gjøre noe, og ikke bare– som jeg –stå her og kjefte. Derfor er jeg skuffet over at så mange usosiale kutt blir fredet: fribeløpet og barnetillegget for de uføre, feriepenger for arbeidsledige, brillestøtten og ikke minst økningen i egenandelen på helsetjenester, som i realiteten er en flat avgift på sykdom. Så hva har egentlig skjedd? Har finansministeren glemt å ta med seg notatene fra opposisjonen inn i regjering, eller er det ikke alle flate avgifter som er like viktige?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har begynt i en ende. Når man skal gjøre en jobb, må man ta én bit om gangen. Den første biten vi tok, gjaldt ressurskrevende brukere. Vi syntes det var et av de tøffeste kuttene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo, for det rammer en ganske sårbar gruppe, og man kan også bli satt opp mot andre i egen kommune.

Så var det det med arbeidsavklaringspenger. Vi mente det var viktig å få trygghet rundt det, for det skulle fjernes allerede fra 1. januar. Derfor prioriterte vi midler til det.

Selv om ledigheten er på vei ned, øker vi antall tiltaksplasser, for vi mener at noe av det aller viktigste for å få folk ut av fattigdomssituasjonen er å få folk i arbeid. Derfor økte vi med 1 000 tiltaksplasser, og for dem som må ha varig tilrettelagte arbeidsplasser, økte vi det. Vi mener at det å få flest mulig i jobb er noe av den beste fordelingspolitikken vi kan føre, samtidig som vi skal ha et trygt sosialt nett i bunnen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Tina Bru (H) []: Finansministeren sto nettopp på talerstolen her og sa at de som tjener 500 000 kr, får lavere skatt. Det er for så vidt riktig, men det er bare halve sannheten i dette budsjettforslaget. I et svar fra Finansdepartementet kommer det frem at både de som tjener under 400 000 kr, vil få økt skatt, og de som tjener over 600 000 kr, vil få økt skatt, sammenlignet med budsjettet som Solberg-regjeringen la frem.

Jeg har tidligere kritisert regjeringen for å smøre tynt utover. I vår regjeringstid prioriterte vi lettelser og støtte til dem som trenger det mest, f.eks. gjennom redusert foreldrebetaling i barnehagen for lavinntektsfamilier, og nå, i det siste budsjettet vårt, et målrettet skattefradrag for unge med lav og middels inntekt. Støre-regjeringen derimot reduserer maksprisen i barnehagen for alle, i stedet for å ha målrettede tiltak for dem det hjelper mest. Regjeringen fjerner jobbfradraget til unge med lav inntekt, men gir redusert elavgift til absolutt alle. Det er ikke målrettet. Det er også i strid med plattformen til regjeringen, hvor det står at regjeringen vil redusere inntektsskatten for dem med inntekter under 750 000 kr. Det har jeg nettopp referert at ikke er riktig.

Mitt spørsmål til finansministeren er derfor: Hvordan forsvarer statsråden at han øker skattebyrden for lavinntektsgrupper, for dem med inntekt under 400 000 kr, sammenlignet med det Solberg-regjeringen la opp til?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Noen ganger tror jeg at når en har vært statsråd, som representanten Tina Bru, og så kommer på Stortinget, tenker en at en kan velge litt selektivt, og så lager en liksom virkeligheten. For det å framstille det som at det i skatteopplegget til Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå er en skjerpelse for grupper som tjener under 750 000 kr – det er det ikke, i stort. Det kan være enkeltutslag, men i stort er det ingen tvil om at to av tre skattytere får mindre skatt med det opplegget som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har lagt fram, sammenlignet med høyreregjeringens forrige vedtatte budsjett. Det er fordi vi f.eks. har vært opptatt av at de som reiser langt på jobb, skal få lavere skatt, mens Høyre, da de satt og styrte, ønsket at de som reiste langt, skulle få høyere skatt, for de mente at det var et klimaproblem at folk reiste så langt på jobb. Det var hovedargumentasjonen i sin tid.

Så har jeg merket meg at Tina Bru og Høyre gang etter gang er så utrolig kritisk til at denne regjeringen har tro på avgiftskutt. Av alle ting jeg hadde trodd jeg skulle få kritikk fra Høyre på, er det altså for at vi kutter avgifter for folk – det er ikke målrettet! Det kunne en jo sagt om alle mulige skattekutt også, men selvfølgelig er det en målrettet ordning når vi kutter strømavgiftene for folk. Alle i hele Norge får lavere avgift og lavere regning på grunn av dette kuttet, og det er vi opptatt av, for vi mener at strøm er et primærgode. Som tidligere energiminister burde hun jo vært bekymret for at den politikken hun selv har vært ansvarlig for, fører til at vi har rekordhøye strømpriser i det norske markedet nå. Det første den nye regjeringen gjør, er å redusere avgiftene, og vi reduserer dem spesielt i vintermånedene – januar, februar og mars – med nesten 50 pst. Det er målrettet, for vi er opptatt av alle folk. Vi synes ikke det er noe problem om det er en helt vanlig norsk familie som også får glede av det – at det ikke bare skal være et fattigdomstiltak. Det skal hjelpe alle. Derfor gjør vi det.

Tina Bru (H) []: Jeg skjønner at statsråden heller har lyst til å stå her og snakke om elavgift, som vi har snakket om før, for han har åpenbart ikke sett på tabellene fra sitt eget departement. Det jeg spurte om, var fakta som kom fram i det spørsmålet vi har stilt Finansdepartementet om at de som tjener under 400 000 kr, får økt skatt med det opplegget regjeringen legger opp til. Nå gjentar også statsråden her i dag at to av tre nordmenn vil få lavere skatt med regjeringens opplegg enn det Høyre la opp til i sitt budsjettforslag. Det er feil, for finansministeren har ikke sammenliknet med det Høyre la fram. De har sammenliknet med 2021-budsjettet, det såkalte referansesystemet. Jeg skjønner at det har vært en misforståelse her, men det har vi nå fått svar på fra Finansdepartementet. Så spørsmålet er om finansministeren har lyst til i salen i dag å korrigere de uttalelsene han har hatt tidligere om at alle med mindre enn 750 000 kr i inntekt får lavere skatt, når vi vet at det viser seg å være feil. Jeg håper han vil korrigere de uttalelsene her i Stortinget i dag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det kan folk sjekke selv. Man kan se hva har jeg i skatt nå, og så går man og sjekker. Ja, det har jeg i skatt nå. Og så kan man sjekke forslagene som kommer fra regjeringen, og så ser man om det da blir mer eller mindre i skatt. Da vil sånn ca. to av tre – det kan være noen nyanseforskjeller – få lavere skatt når de ser på sitt skatteopplegg i 2022 i forhold til 2021. Det er det forslaget Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vedtatt, og som folk forholder seg til. Vi legger fram vårt forslag og håper selvfølgelig å få flertall for det i Stortinget. Hvis vi får flertall for det i Stortinget, vil omtrent to av tre oppleve at de får en lavere skattebyrde neste år enn i år.

I tillegg skjønner jeg at Tina Bru blir litt frustrert over at jeg tar tak i at hun løfter elavgiften selv, men det er et viktig politisk grep fra denne regjeringen å prøve å få ned slike avgifter som rammer alle. Derfor har vi prioritert 2,9 mrd. kr til lavere strømavgifter, som er lavere strømavgifter neste år enn i år.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Jeg tror det nærmeste vi kommer å komme en korrigering av disse uttalelsene her i dag, er at finansministeren nå har begynt å si omtrent to av tre, istedenfor to av tre, som han har sagt tidligere. Dette er ikke nyanser. Det blir økt skatt for den gruppen som tjener under 400 000 kr. Det gis fra regjeringens side inntrykk av at de ikke vil endre trinnskatten for dem med lave inntekter, men det er feil. Det har departementet innrømmet er en feil fremstilling. De sier at dette skal rettes opp i den endelige utgaven – og jeg kan si hva departementet til statsråden skriver – sånn at det kommer tydelig frem at trinnskattesatsene i trinn 1 og 2 økes i regjeringens forslag sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Det betyr at alle med inntekt under 650 000 kr får en høyere skattesats enn de ville hatt med en Høyre-regjering. De med inntekt under 300 000 kr får i snitt 1 000 kr i økt skatt. Det er en av de høyeste økningene for de gruppene som får økt skatt med deres forslag. Synes statsråden at budsjettet med det har en god sosial profil?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå velger representanten Tina Bru helt bevisst, for å skape en misforståelse, å trekke ut dette. Det er et faktum at tjener man f.eks. 500 000 kr, 580 000 kr eller 600 000 kr, får man lavere skatt neste år enn i år. Hvis man i tillegg pendler, får man enda mer glede av det. Er man medlem i en fagforening, får man glede av det. Det er ikke noen tvil om at når folk skal se på sitt skatteopplegg neste år kontra i år, og de er i de gruppene, så vil skattetrykket gå ned, ikke opp. Høyre har styrt Norge i åtte år. I det første budsjettet etter at Høyre har gått av, hvis vi får flertall for det, vil folk som har vanlige og middels inntekter oppleve at skattetrykket blir lavere. I tillegg vil de merke at avgiftstrykket blir lavere, f.eks. for strøm, og det er vi opptatt av og mener er riktig.

Presidenten: Tina Bru – til oppfølgingsspørsmål.

Tina Bru (H) []: Jeg skal gi statsråden rett i at det nærmeste vi kommer en målretting i dette budsjettet, er hvis man ser på dem som pendler langt, eller på dem som er fagorganisert. Da får man målrettet skattelette. Men for alle andre er det ikke sånn. Regjeringen foreslår høyere skatt for dem med dårligst råd, fjerner jobbfradraget og økningen i foreldrefradraget fra og med barn nummer to. Det betyr opptil 5 000 kr mer i skatt for en lærling, eller at en familie med tre barn under tolv år kan få over 4 000 kr i økt skatt. Igjen foreslår regjeringen å smøre tynt utover istedenfor å gi målrettede tiltak, og det bommer. Jeg som har god inntekt, nyter nå godt av at maksprisen i barnehagen blir redusert, men jeg antar at ikke jeg er målgruppen man egentlig ønsker å treffe. Det man faktisk oppnår med å redusere maksprisen, er at 41 000 husholdninger i Norge ikke vil nyte godt av noe av dette fordi de per i dag ikke tjener nok til engang å betale makspris. Jeg lurer på om statsråden synes at det er en målrettet ordning, og hva han vil gjøre for de 41 000 som ikke drar nytte av redusert makspris.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er jo ekstremt målrettet når alle som har barn i barnehage i Norge, får lavere pris. Det er det vi vil. Regjeringen ønsker at det skal være billigere å ha barn i barnehage for alle. Så gjennomfører vi det, sånn at det blir billigere å ha barn i barnehage for alle. Så vil vi at de som har høyest inntekter, skal skatte lite grann mer, at en skal være med og betale den reduserte regningen. Selvfølgelig vil de som har høye inntekter, også få glede av den reduserte prisen, men de bidrar også til å betale det, og det er den tenkningen som ligger i Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Det er naturlig at de som har høye inntekter, bidrar lite grann mer, men at alle skal få ta del i fellesgodene. Et av fellesgodene i Norge er muligheten til å ha barn i barnehage, og at prisen ikke skal være for høy. Derfor setter vi prisen på å ha barn i barnehage ned, og det kommer folk til gode. Jeg kunne kommet med andre regnestykker. En familie på Hamar kunne kommet opp i, hvis man hadde regnet med strøm og barnehage, ca. 11 000 kr i lavere kostnader, så dette hjelper folk rundt omkring i hele landet. Vi skal ha primærgoder for alle uansett inntekt.

Presidenten: Ane Breivik – til neste oppfølgingsspørsmål.

Ane Breivik (V) []: Skatte- og avgiftspolitikk handler ikke bare om skattenivå eller fordeling, men også om hvordan vi styrer atferden i den retningen som samfunnet ønsker seg. Som ordskiftet i denne debatten fint illustrerer, er de store pengene til Støre-regjeringen brukt på universelle avgiftskutt, smurt tynt utover – dette i stedet for å bruke de store pengene på tiltak som virkelig monner. Elavgiften kuttes, reisefradraget økes, og virkningen av det mest effektive klimatiltaket vi har, nemlig CO2-avgiften, svekkes. En gjennomgang av Aftenposten viser at regjeringen bruker mer penger på å motvirke klimatiltak i Norge enn å styrke dem.

Kan finansministeren vise til et eneste tiltak som kutter utslipp i Norge i 2022, sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er mange tiltak jeg kan vise til som gjør det, men det er helt forunderlig å merke den enorme bekymringen fra Høyre og Venstre for avgiftskutt. Vanligvis hender det at man skryter i Høyre og Venstre av at man kutter avgifter, men med en gang det er avgiftskutt som kommer alle til gode, er det helt forferdelig. Jeg forstår ikke denne kjempebekymringen for at folk skal få lavere strømregning. Hvor kommer den fra, egentlig? Hva er problemet med at folk skal få litt lavere strømregning? Jeg syns det er bra at folk får litt lavere strømregning.

Vi gjør mange ting på klima. For eksempel styrker vi Enova, for vi mener det er et godt virkemiddel for å skape industri, arbeidsplasser og få ned utslipp. Vi setter også av 100 mill. kr til å skape ny bærekraftig industri, som f.eks. kan gå inn med tiltak for mer gjenbruk, resirkulering og slikt, for å få ned utslippene. Vi satser på hydrogen, og vi satser på havvind. Vi tar mange grep, for vi ønsker å ha folk med på laget samtidig som vi omstiller Norge og får norske klimagassutslipp ned.

Presidenten: Ane Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Ane Breivik (V) []: Finansministerens eget departement fastslår at Støre-regjeringens budsjett vil kutte 1,5–2 millioner tonn CO2 mindre enn Solberg-regjeringens budsjettforslag fram mot 2030. De økte klimagassutslippene som f.eks. reduksjon i veibruksavgift medfører, må kompenseres med økte kutt andre steder allerede i 2022. Så langt jeg kan se, er det ingen spor av nye tiltak som kutter utslipp til neste år.

Derfor vil jeg spørre finansministeren om han har regnet på hva hans budsjett vil kutte av klimagasser både i løpet av 2022 og fram mot 2030.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hva er det Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen har varslet i Hurdalsplattformen? Jo, det er at vi i våre statsbudsjett framover skal begynne med også å ha en klimaberegning av ulike tiltak. Noe av utfordringen når man ser på ulike tiltak, har vært at vi ikke har gode nok verktøy for å se hvordan det eller det grepet gir klimaeffekt. Det har ikke den forrige regjeringen, med Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og delvis Fremskrittspartiet, utarbeidet. Det skal vi utarbeide, så vi kan få flere spaker å trekke i i klimapolitikken.

Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen har et viktig mål i tillegg. Det er at vi skal ha folk med oss i klimakampen. Skal vi lykkes i den store omstillingen vi trenger for å få norske klimagassutslipp ned, må vi også ha folk med. Det er grunnen til at vi gjør tiltak nå. Vi gjør en del industritiltak som kommer til å være grep for framtiden, og vi gjør tiltak ute, gjennom at vi også øker klimabistanden.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren.

Man har flere krav for å delta i kongekrabbefisket i det kvoteregulerte fisket i Øst-Finnmark. Blant dem er at eier av fartøyet må være bosatt i Finnmark og ha vært bosatt der de siste 24 månedene og dessuten være ført i fiskermanntallet i Finnmark de siste tolv månedene. For å oppnå full fartøykvote må fartøyet ha levert fangster fra annet fiskeri med førstehåndsverdi på 200 000 kr, som må anses som et omsetningskrav. Man opplevde en del negative effekter da omsetningskravet ble økt fra 100 000 kr til 200 000 kr. Fiskere i små kystsamfunn inne i fjorder med lite fangstgrunnlag fikk utfordringer med å klare omsetningskravet, og presset i åpen gruppe økte betydelig.

I forbindelse med behandling av representantforslag om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket ble det ved behandling av Innst. 330 S for 2019–2020 vedtatt følgende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Det kan virke som Fiskeridirektoratet har misforstått denne bestillingen fra Stortinget, for de har i flere runder foreslått å øke omsetningskravet fra 200 000 kr til 300 000 kr – også i år. Det har heldigvis blitt stoppet av tidligere statsråder, og omsetningskravet har blitt videreført på 200 000 kr. Det har derimot skapt stor usikkerhet for fiskere som ikke får vite om de får oppfylt omsetningskravet til fiske av kongekrabbe før i midten av desember.

Kan statsråden berolige fiskere i Finnmark med at omsetningskravet heller ikke i år blir økt, slik direktoratet har foreslått, sånn at de slipper å kappfiske de siste ukene av året?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Denne saken er nå forberedt fra Fiskeridirektoratet og er ute på høring, og jeg kan forsikre representanten at jeg skal behandle den med all den alvorlighet som dette spørsmålet krever. Det er for tidlig i dag å konkludere hva som vil bli beslutningen, men den vil være klar om ikke lenge.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke vil berolige fiskerne.

Vi har tidligere vært inne på dette med forutsigbarhet for fiskerne. Det kunne skapt god forutsigbarhet for kongekrabbefiskerne, som i mine øyne er vanlige folk som har bosatt seg i distriktene og livnærer seg av det utkommet som er der. Fiskeridirektøren har hatt dette ute på høring og hatt reguleringsmøte og har fått unisone tilbakemeldinger fra fiskere og fiskeriorganisasjoner om at det er uheldig å øke omsetningskravet. Det er en opptrappingsplan for andre tiltak som Stortinget har bedt om. Burde ikke statsråden tatt til orde for og signalisert til fiskerne at omsetningskravet ikke blir økt i år?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg har merket meg de kraftfulle motstemmene til det forslaget som ligger ute, og de vil bli tillagt stor vekt når jeg skal ta min beslutning. Og som jeg sa i mitt første svar: Det er en beslutning som ikke ligger langt fram i tid.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Linda Hofstad Helleland.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg har lyst til å følge opp det gode spørsmålet fra representanten Strifeldt knyttet til den beslutningen som skal tas. Nå er det stor uro i Finnmark, og det er veldig mange fiskere som er urolige for inntektene for neste år. Jeg respekterer at statsråden ikke vil offentliggjøre sin beslutning her i dag. Men er det slik at fiskeri- og havministeren deler Høyres bekymring for hva den økte inntekten – fra 200 000 kr til 300 000 kr – kan bety av konsekvenser for tryggheten til fiskerne? Hvis dette er en melding som kommer i midten av desember, kan de små båtene presses ut på havet for i løpet av noen dager å fiske det de kan – døgnet rundt. Er statsråden bekymret for tryggheten til fiskerne i Øst-Finnmark?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Fiskeri- og havministeren er opptatt av fiskernes ve og vel, også kystfiskerne i Øst-Finnmark. Jeg vil derfor sørge for at den beslutningen jeg skal ta, blir tatt så raskt som mulig. Jeg har ennå ikke fått saken på mitt bord, men den er straks på vei dit, og da skal jeg tilkjennegi hva som blir beslutningen.

Som jeg sa i mitt tidligere svar, har jeg merket meg de kraftfulle motstemmene, og de vil selvsagt bli tillagt vekt når beslutningen skal tas. Men jeg synes ikke at det er rett å forsøke meg på å gå inn på grunnleggende vurderinger i beslutningen som ennå ikke er tatt, når jeg står på Stortingets talerstol, og det ber jeg om respekt for.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren, som har det koordinerende ansvaret for arbeidet med regjeringens satsing på grønn skipsfart.

Den maritime næringen er helt avhengig av forutsigbare og stabile rammevilkår for å kunne ta riktige investeringsbeslutninger for å få til en rask og grønn omstilling, som de nå er veldig sterke pådrivere for.

Det er behov for store utslippskutt i skipsfarten. Særlig haster det å få på plass klimavennlige alternativer for de største skipene, som seiler lengst, og som slipper ut aller mest. Skipsfarten er internasjonal og forholder seg til ulike regioner og land. Nå har ikke bare den norske, men også den internasjonale maritime næringen kommet med et forslag om en global avgift på fossilt drivstoff, som skal etableres gjennom IMO. Denne uken er det møter i IMO. Der diskuteres forslaget om en global CO2-avgift, der midlene skal benyttes til å finansiere grønn teknologiutvikling.

Spørsmålet mitt til fiskeri- og havministeren er: Hvilken posisjon inntar den norske regjeringen på det møtet denne uken?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Som fiskeri- og havminister har jeg det koordinerende ansvaret for alt som handler om grønn skipsfart. Det er et ansvar jeg tar på det største alvor, og som jeg går til med entusiasme. Norge er kanskje det eneste landet i verden som har en komplett maritim verdikjede. Det ønsker denne regjeringen å hegne om og forsterke. Derfor ønsker vi også å slå ring om norske lønns- og arbeidsvilkår, sikre at norske sjøfolk har en god framtid og øke rekrutteringen til det yrket – i motsetning til det vi opplevde i forslaget til statsbudsjett fra den forrige regjeringen, der man gjennomførte store kutt i nettolønnsordningen.

Det er mye vi må gjøre innenfor grønn skipsfart, og Hurdalsplattformen er full av tiltak som skal svare på det ønsket jeg opplever at næringslivet, industrien og arbeidsfolk har kommet med lenge. De ønsker en mer aktiv næringspolitikk, slik at Norge kan fortsette å ligge helt i front med å utvikle teknologiske løsninger for grønn skipsfart. Vi vil komme tilbake med en tiltakspakke for grønn skipsfart.

Når det gjelder diskusjonen knyttet til et internasjonalt CO2-avgiftsfond, som representanten trekker opp i slutten av innlegget sitt, er det litt prematurt for meg å gå inn i det i dag.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det svaret overrasker meg, at det er prematurt for havministeren, all den tid FNs organ for regulering av skipsfarten sitter i forhandlinger, og møtet pågår. Jeg hadde regnet med at havministeren hadde sendt politiske signaler om hvordan den norske posisjonen skal være, så jeg må nesten få klargjort hva Norges posisjon i IMO-forhandlingene nå er. Ønsker Norge å være med og støtte en slik avgift eller ikke? Havministeren reserverte seg i svaret sitt. Betyr det at havministeren ønsker å komme til Stortinget og få forankret Norges posisjon?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg må beklage, det er noe som ikke skal skje ofte fra denne talerstolen, men jeg kan dessverre ikke svare utfyllende på det spørsmålet nå. Jeg har ganske nylig overtatt det konstitusjonelle ansvaret for å koordinere arbeidet med grønn skipsfart, men jeg har ikke et godt svar i dag på det spørsmålet som stilles, og da tenker jeg at det er ærlig og oppriktig av meg bare å tilkjennegi det fra Stortingets talerstol. Det skal ikke bli en vane.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Linda Hofstad Helleland.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg setter pris på at statsråden ikke skal gjøre det til en vane ikke å kunne svare på svært høyaktuelle spørsmål som er avgjørende for at den maritime næringen skal kunne kutte utslipp og lykkes i det grønne skiftet, særlig i en næring hvor det er som mest avgjørende. Men hvis ikke havministeren kan offentliggjøre fra talerstolen hva som er Norges posisjon i de forhandlingene og i det møtet som foregår i disse dager: Hva mener han personlig om økte CO2-avgifter? Klimaminister Barth Eide svarte på det i forrige uke fra denne talerstolen, og kanskje havministeren personlig kan orientere om hva han mener vil være klokt av Norge å gjøre for å støtte opp under den maritime næringen og den internasjonale næringen og deres krav i en raskere grønn omstilling.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Som jeg sa i et tidligere svar, varsler Hurdalsplattformen mange kraftfulle tiltak for å få til en grønn omstilling. Vi stiller bl.a. krav om nullutslipp i nye anbud for ferjer fra 2023 og nullutslippsteknologi ved anskaffelse av ferjer og hurtigbåter, lav- og nullutslipp, i nye anbud for hurtigbåter fra 2025. I motsetning til den forrige regjeringen har vi i Hurdalsplattformen varslet at vi vil stille opp med å dekke merkostnader knyttet til denne overgangen hos fylkene. Dette vil bidra tungt. I tillegg bidrar vi gjennom mange andre instrumenter til å løfte fram grønne satsinger, og vi vil komme tilbake med en komplett pakke for omstilling av grønn skipsfart.

Når jeg velger å svare slik jeg svarte i stad på det konkrete spørsmålet, tenker jeg at det blir helt feil om jeg skulle stille meg på Stortingets talerstol og begynne med synsing og personlige oppfatninger.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er da omme.

Førre kapittel
Neste kapittel