Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): For
kort tid siden feiret man gjenåpningen i Norge. Smittetallene var
lave og innleggelsene få, men de siste ukene har vi sett hvor raskt
ting kan endre seg, og hvor uforutsigbart og langdrygt dette viruset
er. Pandemien er på ingen måte over. Vi er klar over at mange av
fagfolkene våre har stått på vakt lenge og kjenner på frustrasjon
og det faktum at det skulle vært flere kollegaer. Vi er klar over
utfordringene, og de skal det tas tak i.
Stortinget har
vedtatt midlertidige lovbestemmelser som har gjort det mulig å forskriftsfeste
regler om isolasjon, smittekarantene, karantenehotell og bruk av koronasertifikat
– bestemmelser som også skal sikre tilgang på medisinsk utstyr og
personlig verneutstyr. Det er bestemmelser som gjelder til 1. og
11. desember i år.
Vi vet at det
er behov for å ha muligheten til tiltak lenger. Derfor har regjeringen
allerede strammet inn når det gjelder tiltak og nasjonale anbefalinger,
og flere kommuner har innført lokale tiltak av nødvendighet. Vi trenger
å ha muligheten til å gjøre dette litt til, og derfor ligger det
i saken forslag om å forlenge fram til 1. juli 2022.
I arbeidet med
denne pandemien er det viktig at storting og regjering jobber konstruktivt
i lag til beste for folk og land. Vi er en ny helsekomité og en
ny regjering som nå har tatt dette arbeidet videre. Jeg vil takke komiteen
for konstruktivt samarbeid i vår første uke og i møte med denne
saken, og jeg ser fram til det videre samarbeidet. Fra regjeringspartienes
side skal vi i hvert fall gjøre vårt beste for å sikre et godt samarbeid.
Kommuner rundt
om i hele landet opplever nå igjen høyt trykk og høy belastning.
Det står folk på vakt som tar vare på de mest sårbare blant oss
– på sykehjemmet, på teststasjonen, på sykehuset, på intensivavdelingen
og på ledelsesnivå for å koordinere og administrere dette til beste
for fellesskapet. Derfor er det viktig og bra at helseministeren
legger stor vekt på direkte dialog og god informasjon til landets
kommuner og ordførere.
Vi vet også at
denne pandemien har vært svært krevende for næringslivet, for mange
ansatte som frykter for arbeidsplass og trygghet. Særlig gjelder
dette for reiseliv, uteliv og servering, ikke minst i min egen hjemkommune
Tromsø. Det at vi nå presiserer at koronasertifikat kan brukes ikke
bare når samfunnet skal gjenåpnes, men også når det er nødvendig
for å innføre nye tiltak der vi er nå, vil ha stor betydning. Det
gjør det mulig for flere å gå på jobb – ikke permittere, ikke stenge.
Det er et viktig samfunnsansvar. Men det viktigste vi kan gjøre,
alle sammen, er å vaksinere oss, holde oss hjemme når vi er syke,
og å teste oss.
Med det anbefaler
jeg komiteens innstilling.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): I
går, den 17. november, var det to år siden det første koronatilfellet
i verden ble kjent. Samtidig ser vi nye smitterekorder her hjemme
– de høyeste vi har hatt under pandemien til nå. Det er nå registrert
totalt 995 dødsfall i Norge. Gjennom pandemien har vi sett at folks
tillit til norske myndigheter er høy. Tillit til at myndighetene
håndterer situasjonen godt, har vi sett i en rekke undersøkelser.
Det er viktig, for når vi, sånn som i dag og gjennom pandemien,
legger begrensninger på hvordan folk kan leve livet sitt for å sikre
at smitten ikke sprer seg – at folk ikke dør – ja, så trenger vi
den tilliten.
Det forslaget
som vi behandler i dag, forlenger de midlertidige bestemmelsene
frem til 1. juli 2022, slik saksordføreren redegjorde for i sitt
innlegg. Det er viktig for Høyre at regjeringen har de nødvendige
hjemler til å håndtere pandemien. Samtidig har vi vært opptatt av
at vi ikke skal stille oss ukritiske. I denne saken har Høyre vært
kritisk. Vi har etterspurt om regjeringen har hjemmel til å innføre
endringene som ligger i loven. Vi etterspurte derfor lovteknisk
bistand til en hjemmel om å gi forskrift om at loven kan åpne for
bruk av koronasertifikat, ikke bare i en fase når samfunnet skal
gjenåpnes, men også når det er nødvendig med innføring av nye tiltak
for å møte en forverret smittesituasjon. Statsråden svarte på dette
med å si at det ikke vil være nødvendig eller hensiktsmessig å presisere
lovens ordlyd på dette punktet. Det svaret tar vi til orientering,
og vi forutsetter da at regjeringen har det nødvendige grunnlaget,
og at det står seg godt. Det er det vi er opptatt av i denne salen –
at selv om lovarbeid går raskt, må vi sikre at lovarbeid står seg
der ute.
Når smitten øker,
er det de mest sårbare som lever med størst risiko. Vi vet at mange,
også i dag, lever med begrensninger selv om samfunnet har gått over
i en normal hverdag med økt beredskap.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Som helsepersonell
opplever ein mykje glede og mykje sorg. Å få innblikk i livet til
medmenneske på den måten helsepersonell gjer, både utfordrar og
endrar ein og gjer ein rikare som person. Dei som jobbar innanfor
helse, er stolte av jobben sin og kompetansen dei har.
Det er inga hemmelegheit
at tida sidan 12. mars 2020 har vore utfordrande og annleis. For
mange som jobbar innanfor helse, har det vore vondt, mange har vore
redde, og mange har grine på medisinrommet eller på skyljerommet.
Det har eg sjølv gjort. Me har vore redde for å smitte pasientane
våre, vore slitne av overbelastningar og hatt det vondt fordi ein
så ofte føler at ein kjem til kort. Helsepersonell er tett på pasientar
og har verkeleg fått kjenne på fortviling og einsemd i desse møta.
Mange av verktøya
mennene og kvinnene i kvitt nyttar i pasientbehandlinga, har blitt
tekne vekk i løpet av pandemien – som samtalar, pårørandekontakt,
praktisk bistand, besøk, tverrfagleg arbeid og mykje anna. Det har
stadig vore ny informasjon. Nokre gonger har det endra seg frå dag
til dag, og rammer og føresetnader for dagleg drift har endra seg
raskt. På eit allereie overbelasta helsevesen har koronapandemien
belasta endå meir.
Ein av de største
truslane i mars i fjor var at helsevesenet skulle gå under – slik
me såg det i andre land. Dette har me klart å unngå, men pandemien
er ikkje over. I dag ber me om å forlengje mellombelse forskriftsheimlar
for handtering av koronapandemien. Tiltak kan bli nødvendige etter
desember, men det veit me ikkje no. Me må likevel ha desse heimlane
til å støtte oss på, for me veit at smitten i samfunnet aukar. Det
er mange innlagde, mange får planlagd behandling utsett, og mange kommunar
ser seg nøydde til å innføre lokale tiltak.
Det me òg veit,
er at mesteparten av dei smitta og innlagde, er uvaksinerte. Løysinga
burde ikkje vere å setje i verk nasjonale tiltak og tvinge dei få
prosentane av helsepersonell som er igjen, til å vaksinere seg,
auke beredskapsnivået på sjukehusa eller utsetje planlagde behandlingar.
Likevel er det dette som skjer. Løysinga er å teste seg når ein
må og takke ja til vaksine når ein får moglegheit.
Marian Hussein (SV) []: I snart to år har befolkningen
i Norge levd med unntakslovene. Samtidig begynner vi å ane konturene
av at vi må belage oss på å leve med pandemien i flere år, for fortsatt
er brorparten av befolkningen i verden uvaksinert, og som vi har
sett under denne pandemien, henger verden sammen, og mennesker forflytter
seg over landegrenser.
Vi i SV er svært
bekymret over at den nye regjeringen har lagt seg på samme linje
som den avgåtte regjeringen, der man får vide fullmakter og unntak
i stedet for å oversende lovforslag til Stortinget. Dette fortsetter å
utfordre forholdet mellom storting og regjering.
Vi er også svært
bekymret over at bestemmelsene for koronasertifikat ikke er sterkere
forankret i Stortinget. Dette påpekte vi, sammen med bl.a. regjeringspartiet
Senterpartiet, da dette ble innført i juni i år. Det gjentar vi
også nå.
Norge har under
hele pandemien vært annerledeslandet. Vi er landet der befolkningen
har hatt stor tillit til myndighetene, der mange har etterlevd de
smittevernfaglige rådene, og der frivillighet og myndigheter har
stått sammen på de plassene hvor det har vært ekstra behov. Vi er
fortsatt avhengige av tilliten fra befolkningen. Derfor foreslår
vi i SV i dag en sikkerhetsventil som sikrer at hvis til sammen
minst en tredjedel av Stortingets medlemmer ikke kan støtte forskriften,
eller deler av den, og uttrykker dette skriftlig i tråd med vedtatt arbeidsordning
i Stortinget, plikter departementet straks å oppheve de aktuelle
bestemmelsene.
Med dette tar
jeg opp alle SVs forslag.
Presidenten: Da
har representanten Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Seher Aydar (R) []: Økende smittetall, innleggelser
og belastning på sykehusene skaper med rette bekymring. Det er derfor
viktig både å forebygge smitte og å sikre at alle som blir syke,
får den helsebehandlingen de trenger. En pandemi som kan gjøre mennesker syke,
må nødvendigvis også møtes med smitteverntiltak. Det er viktig at
disse tiltakene er godt demokratisk forankret og faglig begrunnet,
og at informasjonen til befolkningen er lett tilgjengelig.
Vi fremmer to
forslag sammen med SV i dag. Det ene handler om bestemmelsene for
innenlandsbruk av koronasertifikat og eventuelle avgrensninger for
hvilke områder der sertifikatet kan og ikke kan benyttes. Dette er
viktig fordi vi trenger å vite hvor langt en regjering kan gå, og
det må bestemmes i loven. Dette kan gjelde tjenester som f.eks.
offentlige institusjoner, utdanningsinstitusjoner og butikker. Det
må være åpent for alle som ikke er i isolasjon eller karantene.
Det andre forslaget
går på at covid-19-forskriftens bestemmelser om isolasjon, karantene
og koronahotell fremmes som lovforslag, slik at Stortinget kan ta
stilling til disse bestemmelsene i tråd med kravet i smittevernloven
og beredskapsloven.
Advokatforeningen
er negativ til forslaget om å forlenge midlertidig forskrift om
karantenehotellordningen og begrunner det med dens «inngripende
karakter, uklare målgruppe og manglende dokumentert effekt.»
Regjeringen har
ganske utvidede fullmakter gjennom smittevernloven, f.eks. mulighet
til å innføre nye regler for å iverksette akutte og inngripende
tiltak som er nødvendige for å beskytte befolkningen mot smittsom
sykdom. Det kan oppstå behov for å kunne handle raskt og sikre folkehelsen
når smittsomme sykdommer truer. Det har også den forrige regjeringen
gjort flere ganger, med stor politisk oppslutning. Vi deler bekymringen
om at den nye regjeringen fortsetter i samme gate, uten å komme
med lovforslag til Stortinget.
Den situasjonen
vi er i i dag, er ikke et argument for at inngripende tiltak ikke
i etterkant kan oversendes Stortinget for normal behandling. For
demokratiet må også bestå i krisetid.
Disse sakene,
det vi behandler i dag, må også ses i sammenheng med forholdet mellom
storting og regjering. Rødt kommer til å støtte forslaget om sikkerhetsventil.
André N. Skjelstad (V) []: Det er en utfordrende
tid for både enkeltpersoner og ikke minst samfunnet som helhet.
Og det har vært en krevende tid. Mange opplever utfordringer i næringslivet
og ikke minst i helsevesenet, og det er økende smittetall. Det er helt
grunnleggende at vi har tillit til myndighetene – og den er høy.
Derfor er det også viktig at vi håndterer det på en god måte.
Det er også viktig
at vi ikke føler at noen blir satt på utsiden. Samtidig kan man
nødvendigvis ikke være ukritisk til nye forskrifter. Derfor har
vi selvsagt vurdert SVs forslag i saken, men vi synes, slik situasjonen
er nå, at vi er nødt til å videreføre de restriksjonene vi har.
Venstre sitter ikke i helse- og omsorgskomiteen, men vi vil støtte komiteens
innstilling.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg skulle ønske
jeg kunne si at pandemien er over, men pandemien er på ingen måte
over – verken her hjemme eller i verden. Og ikke som en avdanket
intensivsykepleier, men som intensivsykepleier kjenner jeg det hver
eneste dag når jeg hører om situasjonen på sykehus og fulle intensivavdelinger.
Derfor er jeg umåtelig glad for at dette er en tilråding fra en
enstemmig komité. Vi trenger å bruke alle virkemidler og tiltak
for å holde pandemien i sjakk og aller helst sørge for at vi blir
ferdig med pandemien. Alle virkemidler inkluderer vaksine, men også koronasertifikat
– om det er nødvendig. Derfor vil jeg på det sterkeste oppfordre
alle dem som kan, om å ta vaksinen, og alle om å forholde seg til
alle de faglige råd vi nå får.
Det må også være
lett tilgjengelig informasjon for alle dem som sitter med utrolig
mange spørsmål. Den informasjonen må være på det språket som folk
trenger å ha det på for å forstå det som blir sagt. Alle tiltak
som kan bidra til å holde smitten i sjakk og et mest mulig åpent
samfunn, er viktig. Forholdsmessighet mellom smittenivå og tiltak
er også viktig – både når det gjelder tiltak som iverksettes, og
når de skal avsluttes.
At vi er et samlet
storting, betyr mye. Jeg vet også at helseministeren trenger et
samlet storting bak seg, for dette handler faktisk ikke bare om
vårt eget land, det handler også om oss som et internasjonalt samfunn.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Smittevernloven og helseberedskapsloven
er beredskapslover hvor Stortinget har gitt regjeringen fullmakter
til å iverksette nødvendige tiltak for å håndtere bl.a. en pandemi
som covid-19. Erfaringene fra pandemien har vist oss at det er nødvendig
å handle raskt og å justere tiltakene hyppig for at de skal være
forholdsmessige, effektive og så lite inngripende som mulig. Det
krever lovbestemmelser som setter overordnede rammer for detaljerte
forskrifter.
I møte med pandemien
viste det seg at det også var behov for flere og tydeligere forskriftshjemler
enn det man allerede hadde. Stortinget har derfor vedtatt midlertidige
lovbestemmelser som gir anledning til å forskriftsfeste regler om
isolasjon, smittekarantene, karantenehotell og bruk av koronasertifikat.
Bestemmelsene skal også sikre tilgangen til medisinsk utstyr og
personlig verneutstyr.
Vi blir stadig
minnet om at pandemien ikke er over. Bestemmelsene gjelder nå fram
til 1. og 11. desember i år, men det kan dessverre være behov for
å ha dem noe lenger. Andre land innfører strenge tiltak for å møte sterkt
stigende smitte. Vi har nettopp strammet inn tiltak og anbefalinger
nasjonalt, og flere kommuner har sett det nødvendig å innføre lokale
tiltak. Regjeringen ville om nødvendig hatt anledning til å gi forskrifter
etter de ekstraordinære fullmaktene i smittevernloven, men jeg mener
det er bedre at Stortinget tar stilling til om de eksisterende hjemlene
kan forlenges ved en ordinær lovprosess. Jeg er veldig glad for
at flertallet i komiteen er enig i det. Jeg er også glad for at
komiteen legger til grunn at bruk av koronasertifikat kan forskriftsfestes, ikke
bare i en fase hvor samfunnet skal gjenåpnes, men også når det er
nødvendig med innføring av nye tiltak for å møte en forverret smittesituasjon.
Det er muligheten
for å forskriftsregulere smitteverntiltak med forankring i Stortinget
som nå forlenges. De faktiske tiltakene som forskriftsfestes, skal
uansett ikke være strengere enn det som til enhver tid er både nødvendig
og forholdsmessig.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det presiseres i innstillingen
og fra regjeringen at «forskriftshjemlene kun kan benyttes dersom
covid-19 regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom». De siste
to pressekonferansene har ikke regjeringen kommentert uttalelsene
fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om at covid-19 ikke
lenger er et alvorlig utbrudd av allmennfarlig sykdom. Jeg vil gjerne
derfor spørre statsråden: Hvilke hjemler er det som gjelder når
koronaviruset kun er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom,
ikke lenger som et alvorlig utbrudd?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er beskrivelsen
av covid-19 som en allmennfarlig sykdom som gjør at forskriften
fortsatt er hjemlet. Beskrivelsen fra FHI om alvorlig utbrudd er
nok også for å berettige at man ikke denne gangen kom med nye nasjonale
tiltak. Nå har vi lokale utbrudd, hvor lokale tiltak er det som iverksettes
for å håndtere smitteutbrudd. Der har kommunene anledning, gjennom
å innføre lokal forskrift, til å pålegge tiltak som avstandsbegrensninger,
munnbind osv. Så kom regjeringen i forrige uke også med noen nasjonale
tiltak for bl.a. testing av nærkontakter som ikke er vaksinert.
Der innførte vi en plikt.
Men den nyansen
som representanten påpeker, er nok knyttet til at situasjonen er
lokal og ikke av en alvorlig karakter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: En viktig del av å
håndtere pandemien har vært vaksineringen, og vi er glade for at
veldig mange følger opp og tar vaksine. Nå har Folkehelseinstituttet
åpnet for at denne boosterdosen kan settes etter fem måneder for
dem under 65 år. Da blir mitt spørsmål: Hvorfor vente helt til neste
år med vaksinering av dem under 65 når de nå har ventet mer enn
seks måneder? Kunne man ikke ha kommet i gang med denne vaksineringen
allerede nå for å sikre at flest mulig får boosterdose så tidlig
som mulig?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Wilhelmsen
Trøen tar opp noe veldig viktig. Årsaken til at vi valgte å gå ut
med informasjon om at alle etter hvert kommer til å få tilbud om
en tredje oppfriskningsdose, var å gi kommunene en klar beskjed
om at de må opprettholde vaksinetilbudene sine. Så er det veldig
viktig at kommunene intensiverer arbeidet med å få satt en tredje
oppfriskningsdose for dem over 65 år. Vi har fulgt nøye med på antall
innleggelser og ser aldersgjennomsnittet på dem, og det å få en
oppfriskningsdose for denne gruppen mener vi haster. Der hadde også
Folkehelseinstituttet litt andre anbefalinger i starten, nemlig
at man skulle ta influensavaksine før den tredje oppfriskningsdosen.
Det har de endret på, og de velger også å endre på intervallet fra
dose 2, og det er nok først og fremst for at dette skal gå mer smidig.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I forbindelse med vaksineringen
ute i kommunene har vi vært så heldige at veldig mye av det pensjonerte
helsepersonellet har deltatt. Det er jordmødre, helsesykepleiere, sykepleiere
og leger, som har vært en kjemperessurs for kommunene når de skal
vaksinere mange. Dette spørsmålet har jeg egentlig rettet til arbeids-
og sosialministeren, men jeg har ikke fått noe svar, så jeg må formulere
det litt annerledes slik at kanskje helseministeren kan svare på
det her. Ser helseministeren at det nå kunne være lurt å klargjøre
rammene for disse tidligere helsepersonellgruppene, og at de faktisk
kan delta i vaksineringen ute i kommunene uten at de får avkorting
av sin pensjon? Det har nok vært en viktig motivasjon, og det viser
også tydelig at man anerkjenner deres kompetanse i dette viktige
arbeidet.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Ja, statsråden synes
at det ville ha vært både fornuftig og lurt å videreføre den ordningen
hvor pensjonister kan få bidra uten at det påvirker pensjonen deres.
Men det er arbeidsministerens ansvarsområde, og det vil nok arbeidsministeren
gi representanten et svar på.
Marian Hussein (SV) []: I ordskiftet med forrige
replikant var man inne på dette med vaksinering, og den lave vaksineringsgraden
hos en del av befolkningen er noe av det som har bekymret veldig
mange av oss i det siste.
Tidligere erfaringer
under denne pandemien tilsier at det ikke nødvendigvis bare er pisk
og avgrensing av samfunnets goder som fungerer for å øke vaksineringsgraden.
Veldig mange, som helsepersonell og frivillige, forteller også om
samtaler og informasjonsspredning som et av de viktigste tiltakene
for å få flere til å vaksinere seg.
Mitt spørsmål
til ministeren er: Er det gode nok tiltak for informasjon i kommunene
om vaksinen – for også å møte folk som er skeptiske til vaksinering,
med informasjon?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Hussein
peker på noe veldig viktig, og kommunene jobber for å nå alle deler
av befolkningen. Det jobbes med å få god informasjon og også å få
oversatt informasjonen til flest mulig språk, for det er viktig
for å nå fram til alle innbyggerne i samfunnet. Kommunene har utstrakt
dialog med FHI og Helsedirektoratet, som er behjelpelige.
Man har også ulike
erfaringer fra kommunene, og jeg mener kommunene egentlig er de
beste til også å finne de gode tiltakene. Man har bl.a. hatt samarbeid
med representanter fra ulike innvandrermiljøer for å sikre den delen
av befolkningen. Vi har også samarbeid med arbeidsgivere som har
arbeidsinnvandrere.
Så det jobbes
etter mange spor og brukes mye ressurser, og det er et veldig viktig
arbeid.
Marian Hussein (SV) []: Jeg er veldig glad for de
tiltakene statsråden skisserer, men samtidig går vi i dag, ved å
innføre koronapass og avgrense samfunnsgoder fra en del av befolkningen,
inn i en ny æra for Norge, for i Norge har det vært tillit rundt
vaksinering og ikke vaksinetvang, enten det er barn, eldre eller helsepersonell
som har vært linja.
Vi kjenner jo
ikke de faglige tilrådingene regjeringen har fått fra FHI angående
koronapass, men jeg håper at det er gjort gode avveininger for innføring
av koronapass, slik at vi ikke får et samfunn hvor store deler av
befolkningen ikke har tillit til myndighetene i disse spørsmålene.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det å opprettholde tilliten
er veldig viktig. Derfor er jeg glad for at denne proposisjonen
også har en enstemmig innstilling. Og så er jeg ikke helt enig i
den beskrivelsen representanten Hussein legger for dagen, om at
vi bruker koronapass til å avskjære. For slik hjemmelen er, og det som
bekreftes i innstillingen fra komiteen i dag, kan koronapass brukes
til å lempe på tiltak – i den rekkefølgen. Det er også sånn at man
kan legitimere seg med koronapass gjennom vaksinestatus, om man
har tatt vaksine, eller om man har gjennomlevd covid-19-sykdom og
da har beskyttelse gjennom antistoffer eller gjennom en negativ
test.
Vi ønsker ikke
på noen som helst måte å stenge noen ute. Loven er veldig klar på
at hjemmelen ligger i å kunne lette på tiltak, å bruke det for å
få til lettelser.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Tillit er vel et
av de få ordene som er likt begge veier når vi leser det. Og tillit
er viktig for å nå fram. Befolkningen bruker vaksinepass hvis man
skal til ulike land, for man får ikke komme inn hvis man ikke har
det med seg. Samtidig opplever vi at det er kritiske røster til
et sertifikat i vårt eget land.
Så mitt spørsmål
er: Hvordan tenker statsråden at vi skal klare å fortelle den delen
av befolkningen som er ekstremt kritisk til hva som ligger i det
sertifikatet, om mulighetsvinduet i det, for å skape tillit både
til innføring, hvis det er nødvendig, og til bruk?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes representanten
Vervik Bollestad er inne på noe veldig viktig. Jeg opplever også
at vi kanskje ikke har greid å opplyse godt nok om hva som er hjemlet
i dag med tanke på å bruke koronapass. Det er for å lempe på tiltak som
i utgangspunktet er inngripende. Hvis man ønsker å bruke det til
noe annet – det kommer regjeringen til å se på – og hvis regjeringen
ønsker å hjemle det i lov, blir det en helt ny lovprosess, med en
proposisjon som Stortinget tar stilling til.
Det er veldig
viktig å opplyse godt om at måten man kan bruke koronapass på gjennom
denne forskriften, som snart skal være klar, er for å gjøre lettelser.
Og, som jeg sa til den forrige replikanten: Man kan legitimere seg ikke
bare gjennom vaksine, selv om jeg veldig sterkt vil oppfordre alle
til å takke ja til vaksine, men også ved gjennomlevd sykdom og negativ
test.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, sjå voteringskapittel