Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 2021

Dato: 27.10.2021
President: Eva Kristin Hansen

Innhald

Sak nr. 1 [10:01:14]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: Til helgen starter en av årets absolutt viktigste konferanser, nemlig klimakonferansen i Glasgow. Det er en etterlengtet konferanse med mange viktige og store temaer. I den forbindelse ble statsministeren intervjuet i Financial Times, og der uttrykte han at det norske oljefondet nå skal være et politisk instrument. Det er påfallende i og med at senest i mai måned var Stortingets finanskomité og et enstemmig storting veldig klar og tydelig. Da skrev finanskomiteen at «målet for SPU er høyest mulig finansiell avkastning til akseptabel risiko.»

Og videre at:

«SPU er ikke et politisk virkemiddel, men utviklingen i samfunnet nasjonalt og globalt legger viktige premisser for de rammene fondet operere innenfor.»

Derfor er mitt spørsmål til statsministeren hvorfor han i Financial Times lanserte et skifte hvor fondet nå skal være mer politisk, til tross for at et enstemmig storting så sent som i mai besluttet at SPU ikke skal være et politisk virkemiddel.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er enig med representanten Solberg i at møtet i Glasgow er av stor betydning. Der må verden finne sammen om å nå klimamål som kan hindre en global oppvarming over 1,5 grader. Der må klimamål forsterkes. Der må hele samfunnet og alle sektorer trekkes med. Der må også finansverdenen inspireres til å se de langsiktige målene og vurdere klimarisiko. Der må vi ta ansvar bredt. Norge er forberedt på det, og jeg skal selv delta på konferansen.

Statens pensjonsfond utland er folkets eiendom. Derfor er det politisk i den forstand at det er i denne sal vi vedtar hvordan vi skal forvalte vårt pensjonsfond på lang sikt. Statens pensjonsfond utland er ikke et politisk instrument for å drive sektorpolitikk på ulike områder, plukke vinnere basert på politikk. Det er høy avkastning til akseptabel risiko drevet av verdens mest avanserte forvaltere som skal sikre våre pensjoner over tid. Så skal det være et fond som Norge kjenner seg igjen i, og som reflekterer våre verdier. Derfor har vi gradvis utviklet kriterier. Vi har et etisk rammeverk rundt det, og vi oppdaterer hvordan fondet er innrettet – i bredt – over tid. Det er det politiske vedtak som ligger til grunn for.

Men jeg sa ikke til Financial Times at det var snakk om et politisk instrument der vi skulle nå sektormål for Norge. Jeg understrekte at dette fondet, som er verdens største pensjonsfond, er det norske folks eiendom. Det skal vare for evigheten. Vi har også et ansvar for å ta vare på evigheten, og må derfor også sørge for at vårt fond er forvaltet i tråd med de langsiktige målene som også klimarisiko utfordrer oss på.

Det er saken. Jeg står fullt inne for det enstemmige vedtaket som ble gjort i Stortinget. Norge skal være i front med å drive ansvarlig forvaltning til glede for kommende generasjoner.

Erna Solberg (H) []: Jeg forstår at statsministeren mener at han ikke har lansert noe nytt i forbindelse med dette, at han ikke har lagt opp til at vi skulle gjøre noe nytt. Men Financial Times skriver altså at dette er et brudd med tidligere politikk og hva tidligere regjeringer har sagt om fondet, så mye at de løfter det opp som en del av ingressen. Det betyr at signalet statsministeren har gitt ut av landet, er at vi nå har en ny politikk for hvordan fondet skal brukes. Det gjøres altså i relasjon til klimaspørsmålene og et intervju i en serie knyttet til oppstarten rundt Glasgow-møtet. Da er mitt spørsmål: Hvorfor følte statsministeren behov for å skape grunnlag for at det var en ny politikk fra den nye regjeringen, hvis det ikke var det?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Lenge før ingressen i Financial Times sa jeg på en Zerokonferanse at vi ikke skulle være redde for å si at vi har en politisk ramme rundt vårt pensjonsfond. Det sa jeg på Zerokonferansen for to år siden, og da var statsminister Solberg, på den tiden, veldig alarmert over at dette var en ny kurs og kom til å sette hele forvaltningen i fare. Det gjorde det ikke. Det er en stabilitet, langsiktighet og enstemmighet i dette hus som jeg synes statsministeren skal være forsiktig med – nei, unnskyld, representanten skal være forsiktig med å ... (munterhet i salen).

Erna Solberg (H) []: Det er nye roller, jeg forstår det.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg visste den måtte komme på et eller annet tidspunkt. (Munterhet i salen)

Jeg synes representanten fra Hordaland, Erna Solberg, skal være varsom med å skape en unødig uenighet. Men samtidig vil jeg si at hvis vi ikke er i stand til å se at det er behov for å gjøre nye ting, går vi baklengs inn i framtiden. Vi tok initiativ til her, i 2013–2014, at Statens pensjonsfond utland skulle trekke seg ut av kull. Det var regjeringen meget skeptisk til. Det ble omsider gjort, og det var en klok beslutning. Nå snakker jeg om betydningen av å ha et langsiktig perspektiv for å håndtere klimarisiko. Det er også klokt og riktig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: Jeg forstår da at statsministeren ikke hadde en ambisjon om å signalisere til omverdenen at det var en ny politikk. Men han vil ikke svare på hvorfor han følte for nettopp å utbrodere dette i et intervju i Financial Times, slik at de og resten av verden oppfatter dette som ny politikk. Betyr det at det rett og slett bare var ord, det som ble sagt? Da er spørsmålet mitt: Har statsministeren gjort noe overfor Financial Times for å korrigere det feilaktige inntrykket han har gitt internasjonalt om at vi nå har politisert fondet på en ny måte?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, for svaret var utfyllende. Det var et spørsmål fra Financial Times om hvordan den norske statsministeren så på den politiske rammen rundt det fondet, og det forklarte jeg. Det er det norske folks eiendom. Vi har rammet det inn, vi har vedtatt regler, uttrekksmekanismer og retningslinjer for at vi kan drive aktiv eierskapsutøvelse. Det er klokt. Det er politikken. Så det er representanten Solberg som her skaper et bilde av at det er noe som radikalt bryter med forvaltertradisjonen.

Høy avkastning til akseptabel risiko handler om at vi også er i stand til å se hva klima betyr av risiko. Det har det vært et utvalg i gang med å arbeide med, som har kommet med tilrådninger, og det kommer vi til å følge med på. Og det er et viktig tema i Glasgow, nemlig å snakke om hvordan verdens finansielle system skal møte en utfordring fra klimaendringene. Den diskusjonen ønsker Norge å delta i, og derfor er det ikke noen grunn til å korrigere det intervjuet.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) []: Det er ikke jeg som skaper forvirring, det er statsministeren som nå har skapt et annet inntrykk internasjonalt, og som han også kommer til å møte internasjonalt.

Det er riktig at jeg som statsminister var opptatt av at vi ikke skulle gjøre dette, fordi vi står i et kontinuerlig press i spørsmålet om hvorfor vi utelukker enkeltbedrifter i enkelte land, hvorfor vi ikke investerer mer, hvorfor vi ikke har en plan, hvorfor vi ikke bruker fondet mer som utviklingshjelp. Alle disse temaene står vi kontinuerlig i.

Nå har vi altså gjennom den nye sentralbankloven og retningslinjene knyttet til dette overført ansvaret til hovedstyret i Norges Bank for å gjøre vurderinger om uttrekk av enkeltselskaper, nettopp for å skape armlengdes avstand. Jeg er forbauset over at statsministeren ikke ser at hvis man gir uttrykk internasjonalt for at dette er mer politisk, betyr det også at det øker stresset på det. Mitt spørsmål er først og fremst – og det har han ikke svart på – hvorfor han hadde behov for å si dette i intervjuet med Financial Times.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er fordi jeg fikk spørsmål om det, og da svarte jeg hva det betød. Det norske folk eier fondet, Stortinget setter rammer og langsiktige mål.

Jeg har vært utenriksminister i syv år og svart på spørsmål som man får ute om fondets disposisjoner. Det var det mulig å stå rakrygget i, for det var ikke utenrikspolitikk fondet drev med. Det er det heller ikke nå. Det var ikke sektorpolitikk som skal favorisere en enkelt sektor, og det er det heller ikke nå. Så det er et veldig ryddig forhold som man kan klare å svare ut.

Samtidig mener jeg – igjen – at denne sal, Stortinget, folket, bestemmer over hvordan fondet er rammet inn. Det ansvaret tar vi sammen. Det svarte jeg på til Financial Times. Jeg har ikke inntrykk av at det har endret verdens oppfatning av at dette fondet er seriøst, profesjonelt og har et langsiktig perspektiv. Men det skal også være i front og møte de utfordringene vi møter på kort sikt og på lang sikt, og det er det klimautfordringen handler om.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) []: Dette intervjuet ble gitt i forbindelse med at Glasgow-konferansen snart starter. Det er derfor det også blir satt i en kontekst, hvor det fort sees på som at vi nå skal bruke fondet ikke for å ha størst mulig avkastning, men som et politisk instrument f.eks. inn mot finansiering.

Det viktigste temaet på Glasgow-møtet kommer til å være klimafinansiering internasjonalt, og særlig hvordan utviklingslandene skal få dekket sine behov. Det mangler i de løftene som ble gitt i Parisavtalen. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Hvilke løfter om klimafinansiering vil regjeringen komme med? Og på hvilken måte vil de forankre dette i Stortinget før de leverer det? Dette er jo løfter som i så fall vil måtte gis over flere budsjetter.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg bare først gjenta at vi driver regjeringens politikk gjennom regjeringens plattform, gjennom regjeringens budsjetter og gjennom de ulike departementene. Derfor skjer mål innen utenrikspolitikken over Utenriksdepartementet og innen utviklingspolitikken over utviklingsministerens område.

Det er behov for å øke klimafinansieringen. Det er satt et mål om 100 milliarder dollar som kan bistå fattige land til å ta overgangen mot fornybar, ikke gå via den forurensende fossile alderen. Der skal Norge delta.

Vi har som ambisjon å kunne doble den klimafinansieringen. Det har representanten Solberg som statsminister meddelt, jeg tror det var gjennom VG, også var hennes intensjon. Vi ligger i samme lei på det. Vi kommer tilbake, selvfølgelig, i budsjetter i Stortinget og også i omtale med hvordan det skal innrettes.

Norge ligger på et høyt nivå allerede, så en ambisjon om å doble er en stor ambisjon, og det understreker at klima kommer til å være en veldig viktig ramme rundt utviklingspolitikken i mange år framover.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) []: Nå har altså statsministeren skapt forvirring rundt oljefondet. Han er ikke helt klar, men jeg er glad for signalene knyttet til finansiering. Men jeg må si at jeg synes svaret fra statsministeren nå skapte enda mer forvirring enn det svaret som ble gitt i forbindelse med replikkordskiftet under trontaledebatten i forrige uke, da statsministeren sa at han skulle ha en større rolle og koordinere all politikken, og nå har desentralisert den til alle statsrådene. Det er vel statsministeren som har hovedrollen når det gjelder å sikre at vi har en god, felles politikk fra en regjering knyttet til klimaspørsmålene.

Men mitt hovedspørsmål går tilbake igjen til dette: Når det enkleste ofte er det beste for å sørge for at vi ikke skaper forvirring om f.eks. oljefondet, hvorfor var det et behov for å sende et signal ut til omverdenen om at denne regjeringen gjorde noe annet med fondet enn tidligere regjeringer gjorde?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg kan ikke ta ansvar for representanten Solbergs forvirring. Den er tydeligvis voksende og stigende, og hun er forvirret etter å ha overhørt et replikkordskifte i Stortinget og så lest en artikkel i Financial Times, der til og med ingressen var urovekkende. Så jeg kan bare gjenta: Jeg svarte på et spørsmål fra Financial Times. Det var et glitrende godt svar som opplyste saken, som forklarte hvordan vi skal ta vare på Statens pensjonsfond utland, det største fondet i verden, på en god måte, på en langsiktig måte, og vi skal kunne møte utfordringer overfor det.

Denne statsministeren kommer til å ta ansvar for helheten i politikken, men han peker på at når vi fører utenrikspolitikk, skjer det over utenrikspolitikkens domene. Utviklingspolitikk skjer over utviklingspolitikkens domene, og energipolitikk, sterkere satsing på havvind, fornybar osv., der. Så kan representanten være trygg på at statsministeren følger nøye med på dette og er en pådriver på det. Men vi er et lag, og det laget skal levere godt.

Hvis internasjonale media stiller meg spørsmål, og det kommer de til å gjøre opp mot Glasgow, kommer også de til å få svar, som jeg håper blir gjengitt både i ingressen og i hovedteksten.

Presidenten: Hans Andreas Limi – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det kan nok være flere enn representanten Erna Solberg som er litt forvirret. Senest i 2014 uttalte tidligere arbeiderpartileder Jens Stoltenberg om oljefondet:

«Oljefondet skal ikke brukes som et politisk redskap, men det ligger etiske retningslinjer til grunn for investeringene – og slik bør det være.»

Dette har også vært Stortingets politikk når det gjelder oljefondet, selv om enkelte partier har ønsket å legge politiske føringer på oljefondets disposisjoner. Det som er faren ved det, er nettopp at det vil skape spørsmål i de landene og i de selskapene hvor oljefondet skal investere: Hva er intensjonen utover å oppnå best mulig avkastning til moderat risiko? Har oljefondet andre intensjoner med sine investeringer?

Er ikke statsminister Gahr Støre redd for at hans uttalelser, som tydeligvis har skapt større reaksjoner enn det han selv vil innrømme, kan bidra til å sette våre pensjonspenger i spill?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, jeg er ikke redd for det. Det er helt riktig at oljefondet ikke er et politisk redskap på politiske saksområder som regjeringen driver. Nei, forvaltningen er satt bort til dyktige, ledende forvaltere. Er det lagt politiske føringer? Vel, når vi har vedtatt f.eks. – mot Fremskrittspartiets mening – at oljefondet burde trappe ned sine investeringer i kull, så vil jeg kalle det en politisk føring, men det var grundig utredet og forankret og oppnådde til slutt bred enighet. Det var vel tidligere finansminister Siv Jensen som gjennomførte det. Det er en politisk føring. Når oljefondet nå tolker det samfunnet det lever i og stiller krav til investeringene sine om vannkvalitet, overholdelse av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter osv. – og etter hvert også har ganske klare synspunkter hvis en virksomhet har høy klimarisiko – så er det en politisk føring fra det norske samfunn. Men det er fondet som tar beslutningene. Regjeringen har en riktig innført regelstyrt armlengdes avstand til det, selvfølgelig.

Presidenten: Ola Elvestuen – til neste oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Oljefondet skal ikke være et politisk redskap, men oljefondet med sin størrelse har definitivt – og vi har definitivt – en interesse av at verden når klimamålene. Det er klart at oljefondets investeringer er med på å påvirke dette, og det er i oljefondets langsiktige interesse at vi når disse målene.

Det er mange store fond som nå setter seg mål om at porteføljen skal være i tråd med 1,5-gradersmålet og klimamålene vi har, bl.a. det FN-sanksjonerte Net-Zero Asset Owner Alliance, hvor man har satt seg slike mål. Når fondsmeldingen kommer til våren, vil klima være en stor del av den.

Mitt spørsmål er: Er statsministeren åpen for at oljefondet skal være en del av sammenslutningen Net-Zero Asset Owner Alliance og sette seg et mål om at dets portefølje skal være i tråd med 1,5-gradersmålet, og at vi skal nå det?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi har en god tradisjon for å omtale sånne i denne fondsmeldingen, og det er naturlig at vi omtaler aktuelle spørsmål som dette. Jeg tror det blir et viktig tema i Glasgow, hvor klimafinansiering, som representanten vet fra sitt tidligere arbeid, blir et veldig sentralt tema.

La meg si det på denne måten: Jeg er opptatt av at det fondet vi har, som er verdens største, er i tråd med sin tid – at det skal håndtere finansiell risiko, som det har mange instrumenter for, og at det skal kunne håndtere klimarisiko, som er et viktig tema framover, på kort sikt og også på lang sikt. At verden har satt et mål om å nå Parisavtalens mål, er noe som fanges opp i vårt pensjonsfond, når de gjør sine investeringer, stresstester sine investeringer og gjennom eierskapspåvirkningen gjør vurderinger om de selskapene de har investert i, er på rett kurs. Hvis de ikke er det, har fondet vist evnen til både å kunne påvirke gjennom eierskap og i noen tilfeller kunne trekke seg ut gjennom suverene beslutninger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er svært vanskelige tider for mange økonomisk. Strømregningene øker og er – i hvert fall noen dager – rekordhøye. Mange gruer seg til å få disse til forfall. Likevel velger denne regjeringen å fortsette den spesielle politikken med å ta dyrebar kraft fra land og sende ut til plattformene, noe som på sikt kommer til å gjøre dette enda verre.

Diesel- og bensinprisene er skyhøye, og spørsmålet er om de blir enda høyere hvis avgiftsøkninger som den forrige regjeringen la inn, fortsetter.

Matvareprisene er sterkt økende. Råvareprisene internasjonalt er skyhøye, og man er også redd for kunstgjødseltilgangen når vi nå etter hvert skal inn i en ny våronn.

På toppen av dette er rentene på vei opp.

Mange økonomer er nå bekymret for økonomien til vanlige folk, og på Fattighuset melder de om at de er bekymret for at det kommer til å bli flere som må ty til hjelp derfra.

Vi nærmer oss også jul, med alle de utfordringene det vil gi.

Samtidig som lommebøkene til vanlige folk blør, håver staten inn penger – gjennom olje og gass og gjennom avgifter og moms. Equinor, som i dag varsler et kjemperesultat for 3. kvartal, over 80 mrd. kr, betaler rekordmye i skatt til staten.

Er statsministeren bekymret for økonomien til vanlige folk? Hva har regjeringen tenkt å gjøre for å lette situasjonen for vanlige folk nå når utgiftene øker på alle områder, noe som gir utfordringer for mange familier og enkeltpersoner?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Overordnet er dette en regjering for vanlige folk, vanlige folks interesser, og etter åtte år da representanten Sylvi Listhaug og hennes parti har hatt styring i Norge, er det tid for å snu utviklingen: mer rettferdig fordeling, mer velferd tilgjengelig for vanlige folk, som lommeboken ikke skal avgjøre kvaliteten på avhengig av hvor man bor, og hva man tjener. Det skiftet er helt nødvendig.

Ja, jeg er urolig for det som nå treffer mange i hele verden, for dette er et fenomen som går ut over Norge. Økte priser på kraft, økte priser på mat og økte priser på mineraler påvirker arbeidsplasser over et bredt spekter. Det er en av de største driverne i retning av konflikt og ulikhet som vi ser i verden i dag.

Regjeringen svarte dagen etter Stortingets vedtak i forrige uke med å øke bostøtten og sende et klart signal til kommunene om også å se den opp mot beregningen av sosialhjelp, slik at man kommer dem som er hardest rammet, til unnsetning. Det er viktig, og vi kommer til å følge situasjonen nøye.

I vårt tilleggsnummer til budsjettet vil vi også se på flere forhold som vi kan gjøre noe med når det gjelder både strøm og utgifter til drivstoff. Jeg skal ikke forskuttere beslutninger om det nå, men vi mener det er riktig at forurenseren skal betale. Vi har mål om å øke CO2-avgiften til 2 000 kr innen 2030, men vi vil ha kompenserende tiltak, nettopp for å se situasjonen for vanlige folk.

Nettopp derfor prioriterer vi kommuneøkonomien. Nettopp derfor prioriterer vi ikke de store kuttene som representanten Listhaug hver gang det er budsjett, legger inn for dem som har mest. Derfor vil de med under 750 000 kr i inntekt få skattekutt og bedre økonomi. De som har barna sine i barnehagen, vil få billigere barnehage. Vi skal redusere prisen på SFO. Vi skal sette inn en lang rekke tiltak som skal gjøre hverdagen mer robust for vanlige folk for å møte den typen turbulens som nå kommer, og også gi dem verdighet og handlefrihet i eget liv.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Statsministeren var inne på pandemien. Da satt vi her i denne salen og vedtok krisepakker til milliarder av kroner for å hjelpe i den ekstraordinære situasjonen, som har gjort at Norge har kommet ganske godt ut av det. Dette er en global situasjon, men likevel er det her i denne salen vi kan ta hånd om vanlige folk i Norge.

Nå trengs det en krisepakke for vanlige folk. Istedenfor å gjøre enda flere avhengig av hjelp fra det offentlige, har man muligheten til at staten lar folk få beholde mer av sine egne penger og greie seg på egne inntekter. Er statsministeren enig i at det må legges til rette for å la folk få beholde mer av inntektene sine selv, slik at flere kan leve av egne inntekter istedenfor å måtte ta imot hjelp fra det offentlige?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg mener at det må være et mål at folk kan klare seg, at de har en hel, fast stilling med en lønnsinntekt for å klare å dekke for seg og sine, og at de kan møte situasjoner som endrer seg. Priser går opp og ned, nå går de opp på viktige forhold. Da må det være et mål. Derfor har denne regjeringen som mål at man skal sitte igjen med mer av egen inntekt for dem som har lave inntekter, ved at vi gjør reduksjoner i skatten der.

Da må de av oss med høye inntekter, som representanten og meg, betale noe mer. Da kan det ikke være en prioritet at vi i alle budsjettsammenhenger skal kutte formuesskatt for dem på toppen. Da må det være en rettferdig sosial fordeling av det. Da må det være slik at folk er utstyrt til å kunne sende barna sine i barnehagen uten å oppleve at økonomien blir unaturlig belastet, og at vi på en lang rekke områder har en velferdsstat som stiller opp. Den velferdsstaten må ha inntekter. Derfor er jeg for at vi skal ha en stabilitet ved at velferdsstaten er godt finansiert, og at det er politikk som prioriterer at vanlige folk kommer ut av det på en rettferdig måte.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Problemet er bare at avgifter rammer dem som har minst, knallhardt. Det at det er skyhøye utgifter nå, med momsen på toppen, gjør at staten tjener og vanlige folk blør. Derfor er det i en sånn krisepakke nødvendig å redusere diesel- og bensinavgiftene, for vi ser at dette er en viktig utgiftspost for veldig mange vanlige folk. Derfor er det viktig ikke bare å ta noen få øre på elavgiften nå, men faktisk fjerne den helt. Skal dette monne på strømregningen, må man også fjerne momsen, som utgjør 25 pst. av regningen, og som går rett i statskassen. Derfor må vi, i den situasjonen vi er i nå, der det varsles ekstraordinære økninger i matvareprisene, vurdere å redusere matmomsen. Det kan også ha en effekt på grensehandelen og da sikre arbeidsplasser i Norge.

Vil statsministeren ta initiativ til en krisepakke for å møte vanlige folks utfordringer med sterkt økende priser på en rekke livsviktige produkt og sette ned avgiftene for vanlige folk?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Denne statsministeren og regjeringen vil legge fram et budsjettopplegg som setter vanlige folk først, som sørger for at de får mer igjen for arbeidet sitt, som sørger for at de tjenestene som er viktig for dem i hverdagen knyttet til helse, velferd og omsorg, er tilgjengelige. Det er et arbeid vi tar fatt på nå.

Representanten representerer et parti som gjennom åtte år har vært i front i budsjetter som har økt avgiftene for vanlige folk, skrudd dem opp. Nå, noen uker etter et regjeringsskifte, skal de altså skrus ned. Det er fristende å reflektere over: Hvis denne pakken skal gjennomføres, med å fjerne moms og redusere avgifter, når utvikler prisene seg slik at de skal gjeninnføres igjen? Her må vi ha to tanker i hodet på én gang. Vi skal sikre inntekter til denne velferdsstaten, og så skal vi fordele rettferdig. Nøkkelen ligger i både skatte- og avgiftsopplegget, som skal være mer rettferdig innrettet. Da skal vi se på drivstoffavgifter, vi skal se på avgifter som treffer vanlige folk – for avgifter treffer ikke sosialt likt – og så skal vi ha en omfordelende, aktiv velferdsstat som gir vanlige folk trygghet i hverdagen.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet har vært med på å redusere skatter og avgifter med 37 mrd. kr. Det hjelper ikke å skylde på Fremskrittspartiet nå, i den ekstraordinære situasjonen vi står i. Det folk lurer på, er hva statsministeren, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil gjøre, men vi får dessverre ikke svar – annet enn at vi vet at man skal gjøre noe med bostøtten. Det vil altså treffe 66 000 husstander. Vi er 2,5 millioner husstander i dette landet. Med andre ord: De aller fleste vil ikke ha noen glede av dette.

Heller ikke studentene vil ha noen glede av det. Jeg må si at det gjør inntrykk når man ser studenter som pakker seg inn i dyner, som fryser, og som sitter og prøver å studere samtidig som de hakker tenner. Mange er bekymret for at de ikke greier å betale regningen sin. Derfor lurer jeg på: Vil statsministeren ta initiativ til tiltak som kan hjelpe studentene med å håndtere den ekstraordinære situasjonen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det kan være aktuelt å gjøre det, å se på grupper som er spesielt utsatt. Men tiltakene til representanten Listhaug skal jo gjelde tvers gjennom hele samfunnet. Det skal gi lettelser for dem som har mye, det skal gi lettelser for mange mennesker som kan møte denne krisen. Det er sosialt veldig lite treffsikkert.

Vi er ute etter å se etter ordninger som treffer dem som nå blir særlig rammet. Det har vi muligheter for å gjøre. Vi har vist det allerede gjennom det som skjer med bostøtten, signalet med hensyn til sosialhjelpen. Vi kommer til å styrke kommuneøkonomien, som setter kommunene i stand til å følge opp. De er tettest og nærest på. Her må vi være målrettet i å bistå dem som blir rammet spesielt, ikke svekke generelt – i tråd med det som nå er Fremskrittspartiets linje – statens muligheter til å ha en sterk og god, omfordelende velferdsstat.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det Fremskrittspartiet vil, er å styrke folks mulighet til å greie seg selv, uten statlige almisser. Det statsminister Støre vil legge opp til, er å hjelpe noen få – 66 000 husstander – og så skal han se litt på studentene. Hvem andre er det man da tenker å se på? De aller fleste vanlige familier har to stykker som går på jobb, får sine inntekter og greier å få til å betale regningene sine i en normalsituasjon, men som økonomene sier, er det veldig mange vanlige familier som har lite å gå på. Det er disse som nå står i en veldig krevende situasjon, med julehandelen for døra og alt av forventninger som det bringer med seg. Derfor vil ikke disse smale tiltakene som statsministeren har skissert, treffe særlig mange, og det er derfor jeg lurer på: Hva skal man gjøre for vanlige folk? Er det andre grupper enn studenter og dem som mottar bostøtte man tenker å hjelpe, eller er det der det stopper?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi sier i Hurdalsplattformen at vi vil redusere avgifter som rammer vanlige folk. Vi kommer tilbake til det 8. november, når tilleggsproposisjonen kommer, hvor vi vil vise hvordan vi gjør det. I tillegg: Jeg vil ikke snakke ned at vi gjør dette med bostøtten, at vi gir bedre rammer for sosialhjelpen som treffer dem som er aller mest utsatt.

Jeg vil tilbake til det som er fordelingsprofilen i denne regjeringens politikk, i motsetning til representantens. De skattekuttene representanten har vært med på å gi, har gått til dem med mest. Det har ikke truffet dem som har vært utsatt. Vi ønsker å styrke økonomien til dem som har kommet i annen rekke gjennom disse årene. Vi ønsker å gjøre de viktige velferdstjenestene som gir dem trygghet i hverdagen, mer tilgjengelige, av bedre kvalitet og mer uavhengig av deres egen lommebok. Vi ønsker å stoppe privatiseringen. Det er viktige tiltak for å sikre vanlige folk og at de får trygghet i hverdagen.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Høye utgifter og strømpriser treffer mange, og økt bostøtte er viktig. Det kan også være andre grupper som trenger bostøtte. Ellers vil jeg minne om, også i lys av forrige spørsmål, at det viktigste med miljøavgifter er at de virker og har en effekt, og den effekten kan ikke nulles ut. Det trenger vi alle – også vanlige folk.

Pandemien gir fortsatt store negative utslag, bl.a. i kollektivtransporten, hvor det viser seg at mange ikke har gått tilbake til dette tilbudet, at det ikke er like mange som reiser med kollektivtrafikk nå som før pandemien. Mange kollektivselskap varsler store kutt i tilbudet etter jul dersom det ikke kommer økt støtte fra statens side.

Da blir mitt spørsmål: Vil statsministeren sørge for at kollektivtilbudet er like bra til neste år som det det har vært til nå, og som er holdt oppe også gjennom pandemien?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Representanten har rett i at dette er en bekymring for fylkeskommunene rundt om, som har opplevd at folk har vært borte fra kollektivtilbudene, og at når pandemien nå er på retur, kommer ikke det samme antallet tilbake. Det gir en utfordring på finansieringssiden. Dette er ett av de spørsmålene vi nå vurderer i dialog med fylkene. Vi får komme tilbake til om det blir særlige tiltak knyttet til det, men også dette har noe å gjøre med den økonomien vi vedtar for kommuner og fylker, og den handlefriheten de får til å møte denne situasjonen.

Vi er opptatt av at kollektivtilbudet raskt skal komme opp. Jeg tror ikke det er mulig å garantere at det gjennom et politisk grep kommer opp på samme nivå som det var før pandemien, uavhengig av det som blir kundegrunnlaget, men det er viktig å følge nøye med, slik at det ikke blir varige skader på det kollektivtilbudet som er utviklet mange steder, bl.a. her i denne byen.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: På søndag begynner klimatoppmøtet i Glasgow. Jeg har også lest Financial Times, men jeg hengte meg opp i en litt annen del av intervjuet, for statsministeren sa – og dette er min oversettelse, men jeg tror det treffer sånn noenlunde: Hvis vi fra den ene dagen til den andre skulle stenge ned produksjonen på norsk sokkel, ville det bety slutten på det industrielle skiftet som trengs for å lykkes i arbeidet med å nå karbonnøytralitet.

Jeg synes det er litt synd at statsministeren bruker den ganske sjeldne anledningen til å snakke i en av verdens største aviser til egentlig å konstruere en diger stråmann, for det er jo ingen som vil ha en sånn rask nedstengning av all produksjon på norsk sokkel. Det vi diskuterer i norsk politikk, er om vi skal lete etter ny fossil energi, hvor produksjonen skal starte 10–15 år inn i framtiden.

Statsministeren gjentar ofte dette slagordet sitt, utvikle, ikke avvikle, men det er også en stråmann, for det er ingen som vil avvikle industrien. Det vi diskuterer, er hvordan vi best skal utvikle den. For det vi som ikke ønsker mer leting, er bekymret for, er at vi skal bruke store ressurser på å lete etter fossil energi det ikke vil lønne seg å ta opp i en verden som lykkes i kampen mot klimakrisen, og at for store investeringer i olje de neste årene kommer til å gjøre at vi ikke raskt nok kommer i gang med de nye, grønne oppgavene som den samme industrien skal leve av i framtiden. Det er de som skal trygge og skape gode LO-jobber i industrien.

På en måling i VG mandag sier 34 pst. av Arbeiderpartiets egne velgere at de ønsker å stoppe leting etter olje og gass i nye områder. Da er mitt spørsmål: Hvorfor diskuterer statsministeren med stråmenn i stedet for å møte de argumentene som stadig flere i Norge er enige i, nemlig at leting etter mer fossil energi er både dårlig klimapolitikk og risikabel industripolitikk?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Avgjørelsen om leteaktivitet på norsk sokkel skal regjeringen ta, og det skal den gjøre når den vurderer et helt sett av kriterier. Det er knyttet til finansiell risiko for staten, og også klima- og miljøforhold som regnes inn, i tillegg til at selskapene vet at det går i fornybar retning, og at etterspørselen etter fossile energiressurser er på vei ned over tid.

Poenget mitt var å illustrere ganske kort at verden kommer til å trenge olje og gass i flere år framover, også som en del av det skiftet som er. Den utfordringen vi ser med de høye energiprisene i Europa nå, skyldes bl.a. at det er en veldig, veldig utsatt situasjon fordi de fornybare kildene som er på vei opp, er mer sårbare hvis det ikke er vind, og hvis det er mangel på tilgang på solkraft.

Jeg mener det er viktig for Norge å vise overfor dem som er våre kunder og partnere, at Norge er en stabil leverandør. Men Norge er også en pådriver for det skiftet vi her snakker om, for det som kommer til å endre dette, er ikke at Norge på tilbudssiden stenger ned, men at det på etterspørselssiden etter kraft kommer forventninger om fornybar energi, og at den finnes. Da må den utvikles, og her har Norge en stor industriell mulighet knyttet til f.eks. havvind og hydrogen.

Et veldig viktig kriterium for dette er at vi lykkes med fangst og lagring av CO2. Lykkes vi med fangst og lagring, kan også den norske gassen ha nytte i et litt lengre perspektiv. Så det er det vi må få fram. Det er også for det første et viktig budskap i Glasgow, at den industrielle overgangen vi skal få til med å skape den nye kraften, som kommer fra fornybare kilder, er en industriell prosess. Og også at de omstillingene som må til i industrien, må ha økonomi for å kunne bæres. Der kan Norge være en pådriver. Vi skal bidra til det, både finansielt og industrielt.

Audun Lysbakken (SV) []: Hvis vi skal få til det industrielle skiftet, må klimapolitikken og oljepolitikken henge sammen, og da må vi ta hensyn til hvordan vi tror etterspørselssiden vil utvikle seg, når vi skal diskutere hvor stort det tilbudet vi selv skal bidra til, skal være.

Jeg merket meg at førsteministeren i Skottland, Nicola Sturgeon, som er i en veldig tilsvarende situasjon som statsminister Gahr Støre, med en økonomi sterkt avhengig av olje og gass og en industri sterkt avhengig av det, sa følgende i et intervju i anledning Glasgow: at det for land som deres, med store gjenværende ressurser av olje og gass, er fristende å fortelle seg selv og andre at en, begrunnet i både økonomi og energi, må fortsette å lete etter og utvinne olje og gass til siste mulige øyeblikk. Det vil, sier hun, etter hennes syn være fundamentalt feil, og det vil være en tilnærming som ikke kan rettferdiggjøres i møte med klimakrisen, og heller ikke rettferdiggjøres økonomisk.

Tror statsministeren at den skotske regjeringen ønsker å avvikle og ikke utvikle skotsk industri?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, og jeg er helt enig med førsteministeren. Denne regjeringen har ikke skrevet noe sted at vi skal drive til det siste mulige øyeblikk. Vi har vel, etter anslagene fra Oljedirektoratet, brukt opp mot halvparten av de påviste ressursene som er. Jeg har ikke uttalt meg i den retning i det hele tatt.

Jeg sier igjen: De avgjørelsene som skal tas om leting og aktivitet, skal regjeringen ta basert på en grundig gjennomgang. Vi har hatt 25 åpne runder. Spørsmålet om og på hvilken måte det skal være en 26., må regjeringen vurdere. Omfanget av ny aktivitet knyttet til eksisterende infrastruktur og modne områder, såkalte TFO-runder, må regjeringen vurdere. Og det må vurderes opp mot de hensynene vi her snakker om.

Det viktige er å gjøre dette parallelt med at vi har en aktiv industripolitikk for å utvikle de nye fornybarnæringene, og det Norge kommer til å trenge – apropos strømpriser – er mer fornybar kraft. Vi har en stor utfordring, og da må representantens parti og mitt parti og andre være villige til å se på vannkraft, vind på land og vind til havs. Det er de store utfordringene Norge må møte for å skaffe mer kraft.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er helt riktig at hvis vi skal få bruken av fossil energi raskt nok ned, må det løses på etterspørselssiden. Men vi må jo da føre en politikk i Norge som tar høyde for at verden faktisk kan nå de klimamålene vi jobber for. FNs programområde for miljø, UNEP, har i forbindelse med Glasgow-møtet publisert en rapport som viser at 15 av verdens største produsentland av fossil energi, deriblant Norge, har planer om et produksjonsnivå i 2030 som er 110 pst. over det som er forenlig med 1,5-gradersmålet. Når det gjelder olje og gass, er det henholdsvis 57 og 71 pst. over.

I går kom FN med en rapport som viser at verden ikke ligger an til å nå 1,5-gradersmålet, og heller ikke til å nå 2 grader, men styrer mot 2,7 graders oppvarming.

Er statsministeren enig i at all den oljen og gassen som nå er funnet og planlagt produsert i verden, ikke kan brennes?

Statsminister Jonas Gahr Støre (A) []: Det virker vel sannsynlig at all den oljen og gassen som er funnet, ikke kan brennes. La meg si det slik: Vi reiser til Glasgow for å bidra der gjennom de dagene denne konferansen varer, til forpliktelser, politikk, mål og oppfølging som kan nå 1,5-gradersmålet. Det er et stort, kollektivt ansvar.

Det er bevegelse i noen av de største landene. Den kommer sent, men den er på vei. I møte med den russiske utenriksministeren i går hørte jeg toner som sier noe om Russlands syn på dette som vi aldri har hørt før. Troverdigheten i det får vi måle når vi kommer til de store konferansene, og Kina det samme. Norge skal være en pådriver for det.

Så har Norge her ikke bare et ansvar, men en stor mulighet, etter min mening, hvis vi har økonomi i selskapene og økonomi i staten til å drive fram en del av de teknologiske løsningene som kan kutte Norges utslipp, men som i tillegg kan bidra til å kutte globale utslipp. For de teknologiene vi kan noe om, kommer verden til å trenge.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg synes det var et godt svar, for det er jo rett og slett sånn at den brutale matematikken i klimakrisen, er at det allerede er funnet mer fossil energi i verden, også mer olje og gass, enn det vi kan brenne hvis vi skal unngå katastrofal global oppvarming. Dette er det store paradokset som vi må løse i norsk politikk de neste årene: Enten lykkes vi med å få solgt all den oljen vi har på lager og alt vi skal lete etter – men forutsetningen for det vil veldig fort bli en verden som ikke lykkes med å nå klimamålene – eller så lykkes vi med en klimapolitikk som hindrer så mye olje i å brennes at spørsmålet med én gang melder seg om det er lønnsomt og klokt å fortsette å lete etter mer fossil energi.

Jeg mener i hvert fall det må være en god begynnelse at regjeringen er ærlig og tydelig på at her ligger det en potensiell stor spagat for Norge. Er statsministeren enig i det?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg forholder meg ikke til spagater, jeg forholder meg til at det vi skal gjøre, skal være lønnsomt og klokt. Det tror jeg er et godt utgangspunkt fra representanten Lysbakken, som jeg er enig i.

Prisbildet her er det vanskelig å stå nå og si noe om – de som har gjettet på det, har ofte tatt feil. Men det er antatt, ser jeg i noen kalkyler, at det vi kommer til å se utover nå, er at oljeprisen vil falle til 35 dollar, og det vil utløse at vi får fornybar energi. Akkurat nå er oljeprisen mye høyere enn det, og det skyldes jo en del av dette skiftet som er på gang i Europa, som ikke er jevnt. Kullet er ikke erstattet, og kull er fortsatt attraktivt.

Så det er en stor transformasjon som skal til, og det som ligger i FNs rapporter og IEAs rapporter, er også at det haster med å utvikle de nye energiformene, de nye teknologiene og de nye næringene, slik at etterspørselssiden kan vende seg dit. Det ønsker Norge å bidra til. Det er kanskje litt karikert å si at dette skal ende i Norge fra en dag til en annen, men det er for å vise at der vi er i dag, er Norge – som et demokratisk og forutsigbart land – en viktig leverandør av energi til Europa, og det skal Europa vite.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Da er vi fortsatt i den situasjonen at hvis vi skal nå klimamålene, holde oppvarmingen nede på 1,5 grad – og også under 2 grader – vil betydelige mengder fossil energi som i dag er planlagt produsert, ikke kunne brennes. Så øker alle land nå sin leting, sin produksjon, også ut fra en tanke om at det vil være et problem hvis det er andre land som får selge f.eks. den siste oljen. Produsentlandene må jo på et eller annet tidspunkt begynne å snakke sammen om hvordan man skal styre denne prosessen.

Er det aktuelt for regjeringen å ta initiativ til en prosess med andre oljeprodusenter for å diskutere hvordan man skal styre den nedtrappingen, slik at en ikke leter etter – og setter i produksjon – mer olje og gass enn det som faktisk er mulig å selge innenfor klimamålene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette blir et tema i Glasgow: Hva er energibildet framover, hvilken kurs setter vi, hvilke forpliktelser tar statene på seg? Følger de opp de forpliktelsene, har vi en ganske sterk dynamikk i retning fornybar, og da er vi på vei i en gradvis overgang bort fra fossil. Norge vil forfekte våre syn i de sammenhenger der vi møter andre land – Glasgow er en av dem – og der vi møter andre energiprodusenter, er det også naturlig å diskutere dette. Det gjelder også overfor EU, som er den politiske sammenhengen for veldig mange av våre viktigste kjøpere, særlig av gass. Der mener regjeringen at i forbindelse med dette målet EU har, «Fit for 55» – altså å nå 55 pst. reduksjon – kan Norge spille en større rolle enn vi gjør i dag, ved å sette oss ned og se på hvordan våre teknologier, det vi leverer, vår fangst- og lagringskapasitet, kan spille en større rolle.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: De høye strømprisene bekymrer mange. Inkassobyråene forventer et ras av regninger til inkasso framover. Stortinget har gjort vedtak om bostøtte og sosialhjelp, så noen vil få hjelp med strømregningene, men det hjelper ikke alle som trenger det. Strømkrisen kommer til å vare i årevis framover. NVE varsler som kjent høyere og mer ustabile strømpriser i mange år framover.

Arbeiderpartiet gikk som kjent sammen med de borgerlige om å underlegge Norge ACER og koblet oss dermed tettere til EUs strømmarked. Konsekvensene av stadig flere eksportkabler blir nå stadig tydeligere, ikke minst med åpningen av North Link til Tyskland i sommer som ga markert høyere strømpriser i Sør-Norge. Nå er også kabelen North Sea Link til England satt i gang.

En løsning som samtidig vil sikre at vi ikke sløser med strømmen, er å innføre et toprissystem der vi sikrer rimelig strøm til et vanlig forbruk, mens unødvendig luksusforbruk koster mer. Det kan gjøres ved at strømforbruk over et visst nivå per år koster mye, mens prisen for strøm opp til den grensen er rimelig. Vil Arbeiderpartiet støtte en sånn ordning, som vil kunne sikre rimelig strøm til vanlige folk, mens luksusforbruk koster mer? Eller vil Arbeiderpartiet fortsette med dagens markedsstyrte strømpriser, der altså kraftselskapene vinner, mens vanlige folk taper?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Norge er koblet til landene rundt seg med en overføringskapasitet som jeg mener i sum har tjent Norge godt. De gangene vi har utfordringer med krafttilgang, får vi påfyll fra land utenfor, og vi bidrar i et gjensidig forhold. Det mener jeg vi ikke skal rokke ved. Vi skal gå gjennom og forstå effektene av dette. Derfor har denne regjeringen sagt at det ikke skal bygges nye utenlandskabler, vi har sagt at det skal være statlig kontroll over de kablene som er, og vi skal evaluere konsekvensene av de kablene som er bygget. Vi skal ha de samfunnsøkonomiske forståelsene av dette.

Det viktigste grepet for å hindre vedvarende høye strømpriser i Norge er å bygge mer kapasitet for kraft. Det er ikke gjort over natten, men disse beslutningene må tas. Vi ønsker en samlet plan for vind på land, vind til havs og for hvordan vi håndterer og styrker kapasiteten fra vannkraften vår. Det er viktig for norsk industri, som har bygget seg en posisjon som kraftforedlende industri. Vi ønsker å styrke den. Det er selvfølgelig også viktig for norske husholdninger.

Dette toprissystemet som Rødt snakker om, har ikke vi programfestet eller gått inn for. Jeg har sett det utredet ved tidligere anledninger. Det er veldig byråkratisk, og det er veldig store muligheter for å omgå systemet. Man kan ha et hus hvor man har ett nummer i kjelleren og ett i hovedetasjen – og sånn sett er en som ikke har luksusforbruk. Så man kan dele opp luksusforbruket slik at det blir annerledes. Jeg tror ikke det er den strategien som treffer. Jeg tror vi må være klare til å stille opp for dem som blir særlig rammet når disse prisene stiger, og vi har hatt vedtak om det knyttet til bostøtten. Vi må styrke kommuneøkonomien, så de kan følge opp med sosialhjelp.

Men først og fremst må vi som land over tid – som en del av det grønne skiftet, klimaforpliktelsene, men også for oss som forbrukere – utvikle, bygge og transportere mer kraft, fornybar kraft, i landet vårt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette handler i bunn og grunn om viljen til politisk styring over arvesølvet vårt, altså over strømmen.

Jeg hører disse ramaskrikene om mer byråkrati, som særlig kommer fra høyresiden, når vi foreslår toprissystem. Men i dag er det jo folk flest som har fått byråkratijobben i fanget, altså med et strømmarked hvor det er hundrevis av strøm- og nettleieavtaler, hvor det er altfor lett å trå feil, surre seg inn i en avtale med liten skrift og med veldig mange fordyrende ekstratjenester. Så vi tenker at det kanskje er en fordel at staten tar seg av byråkratiet, og at vi letter folk flest for den jobben med byråkratiet som i dag kommer som en følge av et liberalisert, markedsliberalistisk strømmarked.

Ser Gahr Støre at det er en fordel at staten tar seg av den jobben, og at man da kanskje slipper at forbrukerne må ta den typen jobb som de gjør i dag?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil si at hvis staten kan bidra til å rydde opp i forhold i et mylder av tilbydere til vanlige folk, er jeg villig til å se på det. Det har noe med forbrukerrettigheter og forbrukerpolitikk å gjøre at det skal være oversiktlig og tilgjengelig for folk, så det mener jeg er et viktig tema.

Så vi jeg si at et markedsliberalistisk system, altså kraftbransjen i Norge, vel er rimelig politisk styrt. Det er viktige politiske vedtak som ligger til grunn for hvordan vi utvikler våre kraftressurser. Det er store, krevende politiske spørsmål om å bygge vindkraft. Vi har saker som er aktuelle nå, som viser noen av utfordringene der, og som krever politiske beslutninger. Så vi trenger mer kraft, og der er det politiske vedtak som skal til. Da vil staten, i denne sammenheng regjering og storting, måtte ta et større ansvar framover. Jeg har bare ikke tro på at det toprissystemet som Rødt legger fram, er et overbevisende svar på den utfordringen vi har. Hvis det skulle vise seg at det var et veldig godt svar, skal vi selvfølgelig vurdere det, men det jeg har sett av materiale om det til nå, er ikke overbevisende.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Strømprisene er markedsstyrt, og de øker i takt med hver ny kabel som bygges, som altså vil gi mer eksport av strøm fra Norge. Den forrige regjeringen inngikk avtale med både Tyskland og England om å koble oss tettere på med både NorthLink og North Sea Link, og i avtalen de har signert, skriver de altså at de ikke ønsker å bremse eksporten av strøm, heller ikke i perioder hvor det er høy strømpris fordi det er lite tilgang i markedet. Dette er signert av den forrige regjeringen. Man skal altså kunne ha full eksport av strøm fra Norge i en periode med galopperende strømpriser, lite vann i magasinene og ingen hindringer for å sikre norske innbyggere og norsk industri billig kraft og unngå strømprissjokk. Vil statsministeren holde seg til disse avtalene som Høyre har inngått, om ingen som helst begrensning i eksporten av strøm, eller vil han se på avtalene på nytt for å sikre norske interesser?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det sikrer norske interesser å respektere avtaler vi har inngått. Jeg har bare lyst til å si at det har også vært tilfeller der Norge har hatt gleden av å kunne importere billig kraft. Det skjer jo deler av døgnet nå også, fra landene rundt oss, så den ene siden av historien som representanten Moxnes deler her, gir ikke et bilde av helheten.

Men det er flere spørsmål vi må inn og se på nå, med den situasjonen som er med både kraft og priser, som f.eks.: Hva er situasjonen for nivået i magasinene våre? Går vi inn i perioder med at det nivået er for lavt? Det er jo veldig lavt i en del sammenhenger nå. Vi er også opptatt av å forstå de bredere sammenhengene med hvordan vårt eksport-/importforhold virker. Dette har vært en reform som jeg mener har tjent Norden godt siden 1990-tallet, da det ble innført, og denne måten å samarbeide på mellom land trenger også Europa å få til. De ligger langt etter, med dårlig utveksling mellom land. Og så skal Norge fortsette å legge til rette for at vi ivaretar våre interesser: tilgang på kraft og produksjon av kraft.

Presidenten: Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det har vært mange runder i Stortinget om NorthConnect. Arbeiderpartiet har ikke støttet Rødts forslag tidligere om å stanse den nye eksportkabelen til Skottland, som da ikke eies av Statnett. Nå ligger konsesjonssøknaden om NorthConnect i realiteten på vent i departementet, og regjeringen kan – hvis de skulle ønske det – trykke på knappen som godkjenner enda en ny eksportkabel for norsk strøm, som vil drive prisene enda mer opp, til skade for både norske innbyggere og norsk industri.

Kan vi nå få en garanti fra statsministeren, både til oss, til industrien og til norske strømkunder, om at NorthConnect-søknaden blir avvist av denne regjeringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Uten å slå opp, la meg likevel referere til hva vi skriver i Hurdalsplattformen, at det skal ikke bygges nye utenlandsforbindelser i denne perioden.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Guri Melby (V) []: I forrige uke snakket vi mye om vanlige folk i denne salen. Jeg lurer på om et grunnleggende skille mellom vanlige folk og ikke vanlige folk, er hvem som leser Financial Times.

Jeg tenkte i hvert fall at jeg i stedet skulle ta utgangspunkt i en artikkel fra VG i dagens spørretime. Der er Thorbjørn Jaglands biografi omtalt. Den heter «År i fred og ufred». Der beskriver den tidligere lederen av Nobelkomiteen at han opplevde press fra daværende utenriksminister, nåværende statsminister, Jonas Gahr Støre, om ikke å gi fredsprisen til menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo. Jagland skriver at Gahr Støre under en mottakelse i Oslo rådhus la armen rundt Jagland og sa: Du har vel ikke tenkt å ødelegge vårt forhold til dette store landet – med referanse til Kina.

Videre skriver Jagland at i høynivåuken under FNs generalforsamling møtte han daværende utenriksminister Gahr Støre, og at utenriksministeren benyttet sjansen til å fortelle at forhandlingene mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale ville stoppe opp hvis fredsprisen gikk til en kinesisk dissident.

Jeg har ikke til intensjon å gjøre meg til dommer over hvem som snakker sant i denne diskusjonen, men det jeg er interessert i, er hva slags holdning Jonas Gahr Støre og regjeringen har til Den Norske Nobelkomité og hva slags rolle regjeringen har når det gjelder å påvirke tildeling av Nobels fredspris. Jeg mener at vi i lys av dette trenger en forsikring fra statsministeren om at regjeringen vil avstå fra ethvert forsøk på å utøve politisk press mot Nobelkomiteen med formål å påvirke tildelingen av Nobels fredspris.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tror det er klokt av representanten å ikke gjøre seg til dommer i den saken. Jeg vil avvise at jeg har lagt press på Nobelkomiteen i noen sammenheng.

Jeg arbeidet med internasjonale saker i ni år på Statsministerens kontor. Det var en jevnlig strøm av folk som kom til Statsministerens kontor fra utlandet, som drev kampanje for et eller annet kandidatur for Nobels fredspris. Jeg husker at tilbakemeldingen – svaret – bestandig var at det er en uavhengig komité som vokter sin uavhengighet strengt. Medlemmene tar sine beslutninger i et lukket rom. Det er det norske myndigheter forholder seg til, slik at det er ikke noen vei til påvirkning gjennom den norske regjering.

Jeg har heller ikke erfart eller opplevd at norske regjeringer har drevet aktiv påvirkning inn mot Nobelkomiteen. Vi vet at den har høy integritet, den tar sine beslutninger og har erfarne folk som følger med på det. Så det er en selvfølge også for denne regjeringen.

Vi har hatt en gjennomgang her i Stortinget rundt prinsippet for hvem som sitter i Nobelkomiteen – det har vært nødvendig de siste årene – og jeg mener partiene har fulgt opp det på en god måte. Det sitter folk der nå med høy integritet, de er oppnevnt fra partiene, og vi bruker tid i utlandet på å forklare at det betyr ikke at de snakker for partiene, selv om de har hatt ulike verv i tidligere sammenhenger. Verden forstår dette. Det er en del land som ikke vil forstå det, for det er en del av deres autoritære retorikk at de tolker at ethvert forhold som kommer ut av en stat, er statskontrollert. Sånn er det ikke i Norge. Sånn skal det ikke være i Norge. Derfor tror jeg at nordmenn flest, og også regjeringen, er stolt av at vi har det vi kaller verdens mest berømte pris, nemlig Nobels fredspris. Den blir delt ut fullt og helt på grunnlag av Alfred Nobels testamente, av en komité som tar den beslutningen, og selvfølgelig uten påvirkning fra en regjering.

Guri Melby (V) []: Jeg er glad for at statsministeren er såpass tydelig, både når det gjelder hans tidligere handlinger, og når det gjelder regjeringens holdning til Nobelkomiteen og dens uavhengighet. Likevel er det jo ingen tvil om at det at Liu Xiaobo fikk den prisen, skapte utfordringer i forholdet mellom Norge og Kina. Siden den gang er det vel også ganske bred enighet om at menneskerettighetssituasjonen og den måten Kina opptrer på mange steder, gir stor grunn til bekymring.

Spørsmålet mitt til Jonas Gahr Støre er: I Hurdalsplattformen er det relativt generelle formuleringer når det gjelder samarbeidet med Kina i årene framover. Det har vært jobbet med en frihandelsavtale over svært mange år, og spørsmålet mitt er hva regjeringen Støre har tenkt å gjøre med den frihandelsavtalen. Min mening vil være at nå er ikke tidspunktet for å inngå en frihandelsavtale med Kina på grunn av den svært utfordrende situasjonen bl.a. i Hongkong, Taiwan og en rekke andre land. Hva mener statsministeren om det?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Inntil for to uker siden var det representantens kollega Iselin Nybø som var næringsminister og hadde ansvaret for dette. Jeg skal sette meg inn i hva som er status for arbeidet med frihandelsavtalen, som den regjeringen har hatt ansvaret for i åtte år. Representantens parti har hatt ansvar for det i Næringsdepartementet, men regjeringen som hun har vært en del av og støttet, har altså i åtte år arbeidet med dette. Det var regjeringen Solberg som inngikk en avtale med Kina – som tok forholdet videre etter årene med redusert kontakt – og som har tatt ansvaret for å arbeide videre med en frihandelsavtale. Så jeg vil vite godt om hvor vi står i forhold til den avtalen, hva som er status og innhold i den. Det har jeg ikke fått gjort på de to ukene jeg har vært i jobben. Men generelt sett er Norge opptatt av at vi skal ha en regelstyrt ramme rundt internasjonal handel. Det går gjennom WTO, og det går gjennom internasjonale avtaler, og de inngår vi om vi anser at det tjener norske interesser og er i tråd med norske verdier.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Kollektivselskapene har tapt enorme inntekter under koronapandemien, og statsministeren har uttalt seg veldig overordnet om regjeringens posisjon når det gjelder dette i debatten foreløpig. Ruters passasjertall fire uker etter gjenåpningen viser en nedgang på 22 pst. sammenliknet med samme periode i 2019 og et foreløpig tap på 1,2 mrd. kr. Kollektivselskaper over hele landet rapporterer om svikt i billettinntekter, som kan føre til både store kutt i kollektivtilbudet og økte billettpriser hvis ikke regjeringen tar grep.

Dette er en varslet katastrofe for kollektivtransporten. Vi risikerer at satsingen på miljøvennlig transport settes ti år tilbake, og at det blir vanskeligere og dyrere for våre medmennesker å velge miljøvennlig i hverdagen. Fylkeskommunene og byene har vært tydelige i bestillingen om at de ønsker å videreføre den statlige kompensasjonen som foreløpig har vært, minimum ut første halvår 2022.

Hva er regjeringens posisjon på å videreføre denne statlige kompensasjonsordningen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg slutter meg til mye av den beskrivelsen representanten gir, og jeg sa i et tidligere svar at dette er et alvorlig tilbakeslag for kollektivtrafikken som vi har all interesse av å kunne rette opp.

Det er to typer utfordringer her. Det er den økonomiske situasjonen for disse selskapene, av typen Ruter i byen som representanten og jeg bor i, og hvordan de kan klare å komme seg videre uten å bli varig skadet av det bortfallet av inntekter. Dette er regjeringen klar over. Det har vært gitt kompensasjon, som representanten peker på, og vi deler ambisjonen om at selskapene kan komme opp igjen på et godt nivå med kollektivtilbud.

Den store utfordringen er å få folk til igjen å velge kollektivt. Her er det et par utfordringer. Den ene er knyttet til hvorvidt folk kommer til å reise mindre fordi det blir mer hjemmekontor på dagtid. Den andre er hvorvidt folk har begynt å velge andre transportformer, som f.eks. bil, og det tar tid å komme tilbake igjen til vanen med kollektivtrafikk.

Disse spørsmålene har vi til vurdering. Det er både et spørsmål om hvordan vi prioriterer kommuner og fylker i budsjettet – det kommer vi tilbake til – og et spørsmål om de ordningene som har vært, og varigheten av dem. Men regjeringen har dette til vurdering og vil komme tilbake når vi har konkludert.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg takker for svaret og minner om at Miljøpartiet De Grønne nå også er innvalgt fra Akershus.

Det er i stor grad fylkeskommunene som sitter med denne problemstillingen i fanget, og de styres i stor grad av et rød-grønt flertall. De har under hele pandemien kjempet en kamp mot Solberg-regjeringen for å få videreført denne kompensasjonsordningen, og vi har merket oss at regjeringen Solberg hver gang – om enn etter lange diskusjoner – har levert på fylkeskommunenes behov. Hvordan ser statsministeren for seg at regjeringen vil sikre at kollektivselskapene skal kunne opprettholde rutetilbudet og tilpasse tilbudet til nye reisevaner, dersom man ikke viderefører den statlige kompensasjonsordningen ut første halvår 2022?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg gjentar at vi kommer tilbake til dette. Jeg kan ikke gi et konkret svar på det nå.

I pandemitiden har vi også vært opptatt av at tiltakene skal vare så lenge krisen varer. Vi er på vei ut av pandemien. Viktige tiltak som har vært i kriseordningene, pandemitiltak, blir gradvis avviklet. Jeg ser klart at det er krevende å vite når man skal avvikle på de ulike områdene, og dette er et felt som er spesielt krevende.

Det tilbudet som skal videreføres, må også samsvare med passasjergrunnlag, folk som reiser, og hvordan de reiser. Men som sagt: Vi har dette til vurdering og kommer tilbake til Stortinget med svar på det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Koronapandemien preger oss fortsatt. Selv om vi er over i en normal hverdag og kan kalle samfunnet for stort sett åpent igjen, er det fortsatt noen som lever med store begrensninger. Det siste døgnet – i hvert fall i går – ble det registrert 1 144 nye koronasmittede i Norge, og det er mer enn dobbelt så mange som på samme tid i forrige uke. Samtidig kunne vi lese i Aftenposten i går at vaksineringen i Norge nesten har stoppet opp, og at det er nær en halv million voksne nordmenn som fortsatt er uvaksinerte. Ifølge ukerapporten for uke 41 fra Folkehelseinstituttet har antallet nye innlagte pasienter på sykehus holdt seg relativt stabilt de siste fire ukene, men FHI varsler om at det er usikkerhet om utviklingen gjennom resten av høsten og vinteren. Vi ser at smitten ikke slipper taket. 78 kommuner, ifølge VGs oversikt, har en stigende trend.

Torsdag i forrige uke spurte representanten Erna Solberg statsministeren om å redegjøre for på hvilken måte regjeringen vil håndtere pandemien fremover, og om regjeringen vil komme til Stortinget og orientere oss om situasjonen. Da svarte statsministeren at det må ha skjedd noe som gir grunn til uro når man nå vil ha en orientering fra statsministeren i Stortinget. Jeg registrerer at regjeringen nå har kalt inn til pressekonferanse i morgen om koronasituasjonen. Vi vet at det er krevende for helsepersonell, for pårørende, for befolkningen – og for regjeringen – å håndtere usikkerheten som en pandemi bringer med seg. Jeg har registrert at regjeringen som har tiltrådt, har informert befolkningen om regjeringens politikk på mange områder, men ikke pandemihåndteringen. Hva er denne regjeringens prioritering når det gjelder å håndtere pandemien?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg bare først si at helseministeren har tatt kontakt med komiteen, det tror jeg representanten vet, og det er avtalt et møte 9. november med komiteen om en full gjennomgang der. Det har komiteen takket ja til, jeg tror datoen er avtalt, og i morgen kommer helseministeren til å ha en pressekonferanse hvor hun går gjennom hvordan regjeringen nå håndterer saken.

Kort fortalt er vi over i en normalsituasjon med forhøyet beredskap. Det betyr at vi er kommet dit at mange av tiltakene blir avviklet, men det følges veldig nøye.

Det er klart det er grunn til uro over at en halv million nordmenn ikke er fullvaksinert. Å øke det er noe som følges opp i mange sammenhenger, at folk tar både første og annen dose.

Grunnen til at nasjonale tiltak er mindre relevante og påkrevet nå, er jo at de blir lite treffsikre når de aller fleste av oss er vaksinert. Derfor har man fokusert på den lokale smitteutviklingen, og den er jo nå særlig økende i nord, hvor det også treffes tiltak.

Så linjene er de vi har ligget på i høst, at vi ser at vi har kommet i en situasjon hvor vi selvfølgelig følger smittetallene, men blir ikke så urolige over smittetallene nå som vi gjorde for et halvt år siden, fordi man ser på innleggelser og på respiratorbehandling. Jeg fikk en full gjennomgang fra helsemyndighetene i går som viser at sykehusinnleggelser, respiratorbehandling osv. er på et nivå som ikke gir grunn til generelle tiltak. Men lokale tiltak, håndteringen av hvordan TISK-strategien skal videreutvikles, på hvilket nivå den skal ligge, og også synet på andre tiltak som må tas lokalt, følges veldig nøye.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg takker for svaret. Det er riktig at helsekomiteen har fått et tilbud om den type orientering, men det kommer jo ikke til erstatning for å holde hele Stortinget orientert om regjeringens strategi fremover på dette området.

Det er grunn til å være på vakt når vi ser at smitten kan være på vei opp igjen, og når helsemyndighetene i sin ukerapport mener at det er usikkerhet om utviklingen gjennom høsten.

Med ny regjering og en usikker smittesituasjon, som vi nå står i, vil jeg spørre statsministeren igjen: Vil statsministeren gi en redegjørelse for Stortinget om regjeringens koronastrategi?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Hvis det er nødvendig for å klargjøre Norges politikk når det gjelder korona, er det noe statsministeren vil vurdere, men jeg opplever ikke at det er en usikkerhet rundt det. Jeg opplever at det er løpende orientering fra helsemyndighetene. Vi må også over i et mer normalt nivå på informasjonsvirksomheten. Det er ikke påkrevet at regjeringen skal ha én til to pressekonferanser i uken når bildet er som det er i dag.

Vi er over i en normalsituasjon med forhøyet beredskap, og det gjelder å gjenta og understreke hva det betyr. Det betyr at frontlinjen fortsatt er kommunene. Vi må følge opp kommunene og sørge for at de har ressurser, og at de har oppfølging, og selvfølgelig være årvåkne om det trengs tiltak som går utover det. Vi skal sørge for at befolkningen blir holdt orientert, det får vi anledning til i morgen når helseministeren skal ha sin pressekonferanse med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og selvfølgelig også Stortinget.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tone Wilhelmsen Trøen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Den forrige regjeringens prioritering var å sette barn og unge først når man må treffe tiltak, sikre arbeidsplasser og så ivareta resten av samfunnet. Det er viktig for Stortinget å vite hvilken prioritering den nye regjeringen gjør. Vi er alle opptatt av at de tiltakene som hittil har vært iverksatt, har vært for å redusere risiko for smitte og verne mest mulig om barn og unges situasjon.

Som jeg sa, var Solberg-regjeringens førsteprioritet hensynet til barn og unge hele veien. Vil det fortsatt være slik for statsministerens regjering? Hvordan vil regjeringen sikre at barn og unge får mest mulig tilstedeværelse på skolen, som vi jo vet er uhyre viktig for barn?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette var jo ikke regjeringen Solbergs prioritet alene. Barn og unge først har vi vært opptatt av hele veien. Og vi har etterlyst flere tiltak i den perioden pandemien varte.

Barn og unge og arbeidsplasser har selvfølgelig vært viktig. Jeg er nå opptatt av at de som er spesielt sårbare, de som har underliggende sykdommer, og som opplever at vaksinen kanskje ikke gir den dekningen den skal gi, nå får et tilbud om en tredjedose, og at de får en oppfølging. Det er en gruppe mennesker i vårt land som bar en veldig stor byrde gjennom pandemien fordi de hadde mistet tjenester og tilbud den tiden det var nedstengning og de ikke fikk oppfølging og hjelp. Det er også en del innenfor feltet psykisk helse som kommer sårbare ut av pandemien, som vi også vil følge opp og fokusere på framover.

Når det gjelder at barn og unge skal kunne gå på skolen, og at skolene er forberedt: Jeg synes skolene har levert imponerende under de krevende omstendighetene som har vært, og vi vil selvfølgelig følge dem opp spesielt.

Presidenten: Tone Wilhelmsen Trøen – til oppfølgingsspørsmål.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Nå nevnte statsministeren muligheten for en tredje vaksinering. Jeg nevnte det i mitt hovedspørsmål, og statsministeren bekreftet også utfordringen med at vi fortsatt har veldig mange uvaksinerte. Hva er regjeringens plan for å få fart på vaksineringen igjen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er jo frivillig vaksinering, og det tror jeg er en riktig linje. Det har store konsekvenser ikke å ha det. Etter hvert som vi lærer mer om hvem som ikke er vaksinert, gjelder det å ha et godt informasjonstrykk rettet mot de gruppene. Vi begynner nå å kunne en del om den delen av befolkningen som ikke er vaksinert, kjennetegn ved dem. Hva som skal til for å nå dem, kan være knyttet til kultur, språk og tilgjengelighet i møte med helsevesenet. Da er strategien generell informasjon: Vaksine beskytter, vaksine gjør det mulig å åpne samfunnet og gjøre det tilgjengelig for folk i den livssituasjonen de er i.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme.

Førre kapittel
Neste kapittel