Stortinget - Møte mandag den 18. oktober 2021

Dato: 18.10.2021
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Møte mandag den 18. oktober 2021

Formalia

President: Eva Kristin Hansen

Presidenten: Representanten Anja Ninasdotter Abusland, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Fra Statsministerens kontor foreligger brev til Stortinget, datert 14. oktober 2021, vedrørende regjeringsskiftet.

Under henvisning til kongelige resolusjoner opplyses det:

«Statsminister Erna Solberg og statsrådene i hennes regjering (regjeringen Solberg) gis avskjed i nåde fra sine embeter med virkning fra 14. oktober 2021 kl. 12.00.

Statssekretærene i regjeringen Solberg gis avskjed i nåde fra sine embeter med virkning fra 14. oktober 2021 kl. 12.00.

Stortingsrepresentant Jonas Gahr Støre utnevnes til statsminister og følgende til statsråder i hans regjering med virkning fra 14. oktober 2021 kl. 12.00:

  1. Stortingsrepresentant Trygve Magnus Slagsvold Vedum

  2. Stortingsrepresentant Hadia Tajik

  3. Stortingsrepresentant Ola Borten Moe

  4. Stortingsrepresentant Bjørnar Selnes Skjæran

  5. Fylkesråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

  6. Stortingsrepresentant Anniken Scharning Huitfeldt

  7. Konsernsjef Odd Roger Enoksen

  8. Stortingsrepresentant Espen Barth Eide

  9. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe

  10. Leder Bjørn Arild Gram

  11. Stortingsrepresentant Jon-Ivar Nygård

  12. Stortingsrepresentant Marte Mjøs Persen

  13. Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol

  14. Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen

  15. Daglig leder Jan Christian Vestre

  16. Fylkesrådsleder Tonje Brenna

  17. Stortingsrepresentant Sandra Konstance Nygård Borch

  18. Stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl

Regjeringens rangordning etter statsministeren er inntil videre i henhold til opplistingen over.»

Videre opplyses det:

«Medlemmene i regjeringen Støre overtar styret av departementene på følgende måte:

  • Statsråd Trygve Magnus Slagsvold Vedum overtar styret av Finansdepartementet.

  • Statsråd Hadia Tajik overtar styret av Arbeids- og sosialdepartementet. I tillegg overtar hun styret av Integreringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, herunder ansvaret for behandlingen av statsborgersaker etter statsborgerloven i Utlendingsdirektoratet, og ansvaret for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

  • Statsråd Ola Borten Moe skal ha ansvaret for regjeringens politikk knyttet til forskning, høyere utdanning, fagskoler, generell kompetansepolitikk og utdanningsstøtte i Kunnskapsdepartementet. Statsråd Borten Moe skal ha ansvaret for følgende underliggende etater: De nasjonale forskningsetiske komiteene, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Statens lånekasse for utdanning, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Norges forskningsråd, Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning og Vea – Norges grønne fagskole. I tillegg skal statsråd Borten Moe ha ansvaret for de statlige institusjonene i universitets- og høyskolesektoren, samt Norsk utenrikspolitisk institutt.

  • Statsråd Bjørnar Selnes Skjæran skal ha ansvaret for fiskeri- og havsaker i Nærings- og fiskeridepartementet, herunder ansvaret for fiskeri- og havbrukspolitikken, sjømatpolitikken og den maritime forsknings- og innovasjonspolitikken. Statsråd Skjæran skal ha ansvaret for underliggende etater og tilknyttede virksomheter på fiskeri- og havbruksområdet.

  • Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim skal ha ansvaret for utviklingssaker i Utenriksdepartementet, herunder for det utviklingspolitiske arbeidet utenfor OSSE-området, Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan. Statsråd Tvinnereim skal også ha ansvaret for utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer samt etatsstyringen av Norad, Norec og oppfølgingen av Norfund.

  • Statsråd Anniken Scharning Huitfeldt overtar styret av Utenriksdepartementet, unntatt de saker som ligger til statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.

  • Statsråd Odd Roger Enoksen overtar styret av Forsvarsdepartementet.

  • Statsråd Espen Barth Eide overtar styret av Klima- og miljødepartementet.

  • Statsråd Kjersti Toppe overtar styret av Barne- og familiedepartementet.

  • Statsråd Bjørn Arild Gram overtar styret av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

  • Statsråd Jon-Ivar Nygård overtar styret av Samferdselsdepartementet.

  • Statsråd Marte Mjøs Persen overtar styret av Olje- og energidepartementet.

  • Statsråd Ingvild Kjerkol overtar styret av Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Statsråd Anette Trettebergstuen overtar styret av Kulturdepartementet.

  • Statsråd Jan Christian Vestre overtar styret av Nærings- og fiskeridepartementet, unntatt de saker som ligger til statsråd Bjørnar Selnes Skjæran.

  • Statsråd Tonje Brenna overtar styret av Kunnskapsdepartementet, unntatt de saker som ligger til statsråd Ola Borten Moe.

  • Statsråd Sandra Konstance Nygård Borch overtar styret av Landbruks- og matdepartementet.

  • Statsråd Emilie Enger Mehl overtar styret av Justis- og beredskapsdepartementet.

Rangordningen for medlemmene i regjeringen Støre fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim oppnevnes som Norges representant i Nordisk Ministerråd med den særlige oppgave å ha ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim bemyndiges til å utøve de særlige folkerettslige funksjoner som tilligger utenriksministeren når utenriksministeren er fraværende.

Den som til enhver tid er nummer to i rang i regjeringen, skal være settestatsminister i eventuelle varslingssaker etter arbeidsmiljøloven mot statsministeren.

Følgende utnevnes til statssekretærer:

  • Kristine Joy Nordenson Kallset, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Astrid Scharning Huitfeldt, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Wegard Håkon Harsvik, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Thomas Boe Hornburg, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Tale Benedikte Jordbakke, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Siri Storstein Hytten, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Anne Marie Aanerud, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Andreas Bjelland Eriksen, statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre

  • Lars Erik Bartnes, statssekretær for finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum

  • Erling Emil Laugsand, statssekretær for finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum

  • Lars Vangen, statssekretær for finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum

  • Erlend Trygve Grimstad, statssekretær for finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum

  • Lotte Grepp Knutsen, statssekretær for finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum

  • Maria Schumacher Walberg, statssekretær for arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

  • Truls Aronsen Wickholm, statssekretær for arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

  • Nancy Herz, statssekretær for arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

  • Vidar Ulriksen, statssekretær for fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran

  • Bjørg Sandkjær, statssekretær for utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

  • Eivind Vad Petersson, statssekretær for utenriksminister Anniken Scharning Huitfeldt

  • Finn Henrik Thune, statssekretær for utenriksminister Anniken Scharning Huitfeldt

  • Ragnhild Sjoner Syrstad, statssekretær for klima- og miljøminister Espen Barth Eide

  • Trine Fagervik, statssekretær for barne- og familieminister Kjersti Toppe

  • Ole Gustav Narud, statssekretær for kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

  • Kjersti Bjørnstad, statssekretær for kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

  • Nancy Charlotte Porsanger Anti, statssekretær for kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

  • Mette Gundersen, statssekretær for samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

  • Amund Vik, statssekretær for olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

  • Karl Kristian Bekeng, statssekretær for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

  • Gry Haugsbakken, statssekretær for kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

  • Halvard Ingebrigtsen, statssekretær for næringsminister Jan Christian Vestre

  • Janicke Andreassen, statssekretær for næringsminister Jan Christian Vestre

  • Kristina Torbergsen, statssekretær for kunnskapsminister Tonje Brenna

  • Halvard Hølleland, statssekretær for kunnskapsminister Tonje Brenna

  • Wenche Karen Westberg, statssekretær for landbruks- og matminister Sandra Konstance Nygård Borch

  • Astrid Bergmål, statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl

Stillingene holdes åpne for statsråder og statssekretærer som er ansatt i staten så lenge de er statsråder og statssekretærer. Dersom de er tilsatt i åremålsstilling, forskyves utløpet av åremålet med en periode tilsvarende den tid de har gjort tjeneste som statsråder eller statssekretærer.

Alle endringene ovenfor skjer med virkning fra 14. oktober 2021 kl. 12.00.»

Presidenten: Presidenten foreslår at brevet vedlegges protokollen, og anser det som vedtatt.

Regjeringsskiftet medfører følgende endringer i Stortingets sammensetning:

De tidligere regjeringsmedlemmene Jan Tore Sanner, Henrik Asheim, Abid Raja, Erna Solberg, Dag-Inge Ulstein, Sveinung Rotevatn, Ine Eriksen Søreide, Nikolai Astrup, Guri Melby, Tina Bru, Olaug Vervik Bollestad og Linda Hofstad Helleland og tidligere statssekretær Grunde Almeland tar sete som representanter.

Følgende vararepresentanter møter som representanter i den tid representantene Anniken Huitfeldt, Anette Trettebergstuen, Trygve Slagsvold Vedum, Emilie Mehl, Marte Mjøs Persen, Kjersti Toppe, Bjørnar Skjæran, Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide, Hadia Tajik, Sandra Borch, Ingvild Kjerkol, Ola Borten Moe og Jon-Ivar Nygård er medlemmer av regjeringen:

  • For Akershus: Ragnhild Male Hartviksen

  • For Hedmark: Even Eriksen, Per Martin Sandtrøen og Margrethe Haarr

  • For Hordaland: Lubna Boby Jaffery og Hans Inge Myrvold

  • For Nordland: Karianne B. Bråthen

  • For Oslo: Frode Jacobsen og Siri Gåsemyr Staalesen

  • For Rogaland: Tom Kalsås

  • For Troms: Ivar B. Prestbakmo

  • For Nord-Trøndelag: May Britt Lagesen

  • For Sør-Trøndelag: Maren Grøthe

  • For Østfold: Solveig Vitanza

Representanten Erlend Wiborg vil framsette et representantforslag.

Erlend Wiborg (FrP) []: På vegne av stortingsrepresentanten Sylvi Listhaug og meg selv er det en glede å fremme et representantforslag om å sikre rettigheter til dagpenger og sykepenger for alle arbeidstakere uten aldersdiskriminering.

Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [12:10:16]

Erklæring fra regjeringen

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Stortingsvalget den 13. september ga et historisk sterkt flertall for en ny og mer rettferdig kurs for landet vårt. Det beste ved Norge er den høye tilliten vi har til hverandre, og det sterke fellesskapet som binder oss sammen. Små forskjeller og et levende folkestyre har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Økende avmakt, tjenester som privatiseres og sentraliseres, og økende ulikhet tærer på tillit, trygghet og samhold.

Vanlige folk i hele landet vil at deres liv, utfordringer og interesser skal stå øverst på dagsordenen. Dette er utgangspunktet for Hurdalsplattformen som regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger til grunn for sitt arbeid.

Regjeringen skal flytte makt til vanlige folk på alle områder i samfunnet. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode tjenester nær folk. Det gir like muligheter og trygghet for at alle har et sterkt fellesskap i ryggen. Slik skaper vi grunnlag for gode liv i hele landet og gir folk mer makt over livet de lever, for seg og sine.

Ved å sette vanlige folk først ruster vi også Norge for møtet med store utfordringer som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering og velferdsstatens store oppgaver. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. Det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft.

For regjeringen er trygt arbeid til alle jobb nummer én. Det er nøkkelen til et mer rettferdig samfunn, mer rettferdig fordeling og frihet for den enkelte. Arbeidslivspolitikken skal bygge på respekt for vanlige folks ærlige arbeid og sikre god lønn, hel og fast stilling og en trygg pensjon for alle.

Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Den har gitt stor omstillingsevne og produktivitet og er et unikt konkurransefortrinn for Norge.

Regjeringen ønsker et tettere og mer forpliktende trepartssamarbeid og et styrket lokalt partssamarbeid. Partene i arbeidslivet skal være representert i alle relevante regjeringsutvalg. Organisasjonsgraden skal økes, bl.a. ved en dobling av fagforeningsfradraget.

Regjeringen vil bekjempe sosial dumping og gjennomføre en storrengjøring i norsk arbeidsliv for å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår. Det skal gjennomføres et heltidsløft i samarbeid med kommunene. Fortrinnsretten til økt stilling og retten til heltid skal styrkes i lovverket. Regjeringen vil fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, begrense innleie, bekjempe arbeidslivskriminalitet og stoppe frislippet i taxinæringen.

Ved å utvikle Norgesmodellen for nasjonale seriøsitetskrav ved offentlige anskaffelser vil vi sørge for flere faste stillinger, fagarbeidere og lærlinger. Flere unge mennesker skal få en sjanse i arbeidslivet.

Gjennom fornyelse av offentlig sektor skal vi oppnå mer velferd og mindre administrasjon, bl.a. ved å satse på digitalisering. En tillitsreform i offentlig sektor er ett av regjeringens viktigste prosjekter. Den skal gi de ansatte tid og tillit til å yte brukerne bedre tjenester, og utformes i samspill med brukerorganisasjoner, partene i arbeidslivet og ledelsen.

En aktiv og framtidsrettet næringspolitikk skal bidra til regjeringens mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 pst. innen 2030. Industri basert på våre felles naturressurser som kraft, fisk og skog skal gis en særstilling. Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring.

For å lykkes må vi sikre at norske naturressurser, herunder rimelig fornybar kraft, forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Nye mellomlandsforbindelser til utlandet skal ikke godkjennes i denne stortingsperioden.

På enkelte områder må fellesskapet bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll. Det er politikkens ansvar. Det statlige eierskapet skal utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi.

Verden etterspør i stadig større grad produkter med lavt klimaavtrykk. Fornybar energi er et område hvor norske industrimiljøer har store og unike muligheter. Med en grønn industrioffensiv vil regjeringen bidra til å skape jobber, trygge velferden og kutte norske og verdens utslipp.

Staten skal bidra til at bedrifter utvikler og skalerer industriell teknologi i Norge. Industrien skal møtes med strenge krav til utslippskutt, men samtidig få støtte til å gjennomføre omstilling. Staten skal stille krav – og stille opp.

Regjeringen vil utvikle hele Norge. Vi vil sikre gode tjenester nær folk, flere arbeidsplasser, god infrastruktur og variert kulturtilbud i hele landet. Tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over.

Kommunenes frie inntekter skal økes, og det kommunale inntektssystemet skal sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Regjeringen vil oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre. Regjeringen vil sende en sak til Stortinget med forslag om at den innsendte søknaden fra fylkestinget i Troms og Finnmark innvilges. Basert på søknad fra fylkestinget i Viken settes det i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold.

Distriktspolitikken skal forsterkes og fornyes, med arbeid og velferd som det viktigste. Statlige virksomheter skal organiseres slik at kompetansen ligger så nær innbyggerne som mulig.

Nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, med mindre åpenbare grunner tilsier noe annet. Det skal bygges sterke kompetansemiljøer i hele landet gjennom en jevnere fordeling av offentlige arbeidsplasser.

Distriktspolitikken skal forsterkes og fornyes, og det skal iverksettes et arbeid med bygdevekstavtaler på utvalgte steder. Lokale servicetorg og nærtjenestesentre skal sørge for bedre tilgang til tjenester som juridisk rådgivning og utstedelse av pass og førerkort.

Regjeringen vil ivareta byenes rolle som regionale motorer og løfte fram de mellomstore byenes rolle i utviklingen av landet vårt. Vi vil ta tak i utfordringer knyttet til levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom i byene.

Regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode. Kulturens andel av statsbudsjettet skal gradvis økes til 1 pst., og vi vil bedre kunstnernes vilkår. Regjeringen vil styrke ytringsfriheten og de frie redaktørstyrte medienes kår.

Regjeringen vil legge fram en nasjonal plan for idrettsanlegg. Momskompensasjon for idrett, frivillighet og kultur skal styrkes.

Regjeringen vil legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på et nytt tallgrunnlag.

Vi vil øke den industrielle videreforedlingen av skog i Norge, bl.a. ved å sikre mer kapital til videreutvikling av skogindustrien. Utsalget av Statskogs eiendommer skal stanses.

Regjeringen vil sikre nasjonal råderett over fiskeriressursene. De distriktspolitiske målsettingene om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn står helt sentralt.

Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke bidrar til sentralisering innad i regioner eller mellom landsdeler.

Regjeringen vil utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Prisene på riksvei- og fylkesveiferger skal halveres i løpet av stortingsperioden. Det skal innføres en ordning med gratis ferge for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Regjeringen vil gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.

Regjeringen vil føre en offensiv jernbanepolitikk. Intercity-utbyggingen skal fortsette. Regjeringen vil stoppe videre konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen og viktige oppgaver knyttet til jernbanens infrastruktur.

Vårt mål er at alle husstander der det er fastboende, skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd i løpet av stortingsperioden.

Regjeringen vil føre en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og bærekraftig bruk av naturressursene er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting over hele landet. Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk.

Norges mål om utslippskutt skal økes til 55 pst. innen 2030. Målet gjelder hele økonomien, også kvotepliktig sektor, og forplikter hele regjeringen og alle deler av samfunnet. Målene skal nås.

Regjeringen skal innføre et årlig forpliktende budsjett for klimagassutslipp som en del av det ordinære statsbudsjettet. Vi vil innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkelt sektor i Norge og raskt legge en ny klimaplan for hele økonomien.

Avgiftssystemet skal bidra til en klimaomstilling som er effektiv og både sosialt og geografisk rettferdig. CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2 000 kroner fram mot 2030.

Det skal gjennomføres en grønn skattereform for næringslivet som skal stimulere til økte investeringer i bærekraftige næringer og grønne verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge.

Klimagassutslippene fra transportsektoren skal reduseres betydelig, og staten skal dekke en større andel av investeringene i de store kollektivprosjektene i og rundt de store byene.

Vi vil bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og utarbeide en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.

Politikken skal bidra til at bærekraftige næringer raskt vokser fram basert på kompetansen til verdensledende fagfolk i industrien. Her ligger gullet i det norske arbeidslivet.

Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Klimapolitikken skal ikke være moraliserende, og den skal være rettferdig for å sikre bred folkelig støtte og mobilisering.

Regjeringen vil bekjempe ulikhet og urettferdighet. Kampen mot Forskjells-Norge er en kamp for å bevare vår samfunnsmodell.

Fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier.

Arbeidslivet skal være trygt, og vanlige folk skal betale mindre skatt på egen inntekt. Avgifter som rammer folk flest, skal reduseres, fagforeningsfradraget og pendlerfradraget økes. Velferdstjenester som barnehage og SFO skal bli billigere for alle. De med store formuer og inntekter skal bidra mer til fellesskapet. Lønnsforskjellene i offentlig sektor skal reduseres.

Regjeringen vil legge fram en rekke tiltak for å redusere høye strømkostnader, med lavere elavgift, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie, styrkede forbrukerrettigheter og økt produksjon av norsk fornybar kraft.

I boligpolitikken skal regjeringen utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer samt gi kommunene sterkere verktøy for å hjelpe folk inn i boligmarkedet.

Nav skal gjøres mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, og førstelinjen skal styrkes. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger, skal få forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet.

Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og institusjoner og organisasjoner som jobber for økt likestilling, skal styrkes. Vi vil forby konverteringsterapi, legge fram en ny handlingsplan for LHBT+-personer og en ny handlingsplan mot rasisme, ekstremisme og radikalisering.

Det skal gjennomføres et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft.

Regjeringen vil satse på kunnskap og praktisk læring gjennom hele livet. Alle barn skal kunne lykkes i fellesskolen. Nøkkelen er flere kvalifiserte lærere med mer tid til den enkelte elev.

Vi vil fjerne «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014, beholde kompetansekravene utover dette og erstatte firerkravet i matematikk med mer treffsikre opptakskrav til lærerutdanningen.

For å lære alle barn å skrive, lese og regne skal den tidlige innsatsen i skolen styrkes. Praktiske ferdigheter skal verdsettes og vektlegges mer i skolen. Regjeringen vil starte med en ungdomsskolereform for mer praktisk læring og forberedelse også til yrkesfaglig videregående opplæring.

Det skal gjennomføres et fagarbeiderløft. Det er et viktig mål for regjeringen å sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter Vg2.

Fagskolene skal få en viktigere rolle i arbeidet med livslang læring, og regjeringen vil gjennomføre en opptrappingsplan i tråd med arbeidslivets behov og i dialog med arbeidslivets parter. Det skal gjennomføres en bred kompetansereform for arbeidslivet og legges fram en langtidsplan for livslang læring.

Regjeringen vil føre en ambisiøs politikk for forskning og høyere utdanning.

Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å skape verdier og løse samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt. Vi vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, bl.a. gjennom lokale utdanningssentre.

Regjeringen vil reetablere en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskole- og barnehagelærerutdanning, samt utrede hvilke andre tilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna.

Regjeringen vil redusere maksprisen i barnehagene i løpet av 2022. Vi vil styrke pedagognormen og øke andelen fagarbeidere. Gratis SFO for alle førsteklassinger skal gradvis innføres.

Regjeringen vil stramme inn regelverket for private barnehager. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til barnehagedrift, og kommunene skal gis større mulighet til å styre finansering av og krav til private barnehager.

Regjeringen vil styrke det universelle velferdstilbudet til alle barn og unge. Kontantstøtteordningen for barn mellom 12 og 18 måneder opprettholdes. For barn mellom 18 og 24 måneder opprettes en småbarnsstøtte for dem som venter på barnehageplass.

Regjeringen vil gi folk i hele landet trygghet i hverdagen. Uansett hvor du bor, skal fellesskapet stille opp når det virkelig trengs.

Regjeringen vil forebygge kriminalitet, verne om rettsstaten og styrke domstolene, den sivile rettspleien og folks rettssikkerhet. Den økonomiske risikoen ved å få behandlet sin sak for domstolene skal reduseres. Ofre for alvorlig kriminalitet og pårørende skal ivaretas.

Politi, ambulansetjeneste, brann- og redningstjeneste og sivilforsvar som er mer til stede og kommer raskere, er avgjørende for folks trygghet. Regjeringen vil evaluere effektene av nærpolitireformen og opprette 20 nye tjenestesteder i politiet, og dette arbeidet skal starte i 2022.

Regjeringen vil gjennomføre et etterforskningsløft, styrke påtalemakten og legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Regjeringen vil styrke kriminalomsorgen og forbedre innholdet i soningen, slik at vi kan redusere tilbakefall til ny kriminalitet.

Vi vil også sette ned en totalberedskapskommisjon som skal vurdere hvordan samfunnets totale ressurser best mulig bør innrettes. Regjeringen vil styrke innsatsen mot cyberkriminalitet og digital sårbarhet.

Regjeringen vil styrke det norske forsvaret og slutte opp om NATOs 2-prosentmål. Forsvarsevnen i nord og det militære nærværet i Nord-Norge skal prioriteres. Regjeringen vil gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for ansatte i Forsvarets operative ledd. Heimevernets områdestruktur skal økes.

Regjeringen vil ha en offentlig helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse. Fellesskapets helse- og omsorgstjeneste skal være tilgjengelig for alle, uansett hvem du er, og hvor du bor. Pasientene skal lyttes til, forebygging skal prioriteres, og fagfolk skal stå i front. Det skal nedsettes en helsepersonellkommisjon for å fremme tiltak som sikrer nok kvalifisert helsepersonell over hele landet – i kommunene, i sykehusene og i alle ledd.

Vi vil styrke kommuneøkonomien og øke bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Vi vil styrke det offentlige tannhelsetilbudet og satse på folkehelse, spesielt tiltak for mat og fysisk aktivitet i skolen. Vi vil gjennomføre en bo-hjemme-reform for eldre, med flere ansatte i pleie og omsorg, velferdsteknologi og tilrettelagte boliger.

En redningsaksjon for fastlegene og fastlegeordningen vil ha høy prioritet. Økt rekruttering og stabil legedekning skal sikres i hele landet.

Det skal også lages en opptrappingsplan for psykisk helse i Norge. Opptrappingen skal sikre øremerkede midler til lavterskel psykisk helsehjelp uten krav til henvisning. Den skal også sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser. Det skal særskilt satses på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre.

Regjeringen vil utrede endringer i styringen av sykehusene våre. Målet er fortsatt statlig eierskap med sterk regional, politisk og demokratisk styring og stedlig ledelse. Markedstenkningen skal gis mindre plass, og bruken av innsatsstyrt finansiering skal reduseres.

Mer av den elektive virksomheten skal flyttes ut til lokalsykehus, og den lokale akuttberedskapen og det lokale fødetilbudet skal styrkes.

Det skal gjennomføres en kvalitetsreform i barnevernet. Utsatte barn skal møtes med kompetanse, tillit og tid. Den psykiske helsehjelpen skal styrkes. Ideelle virksomheter skal prioriteres framfor konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren.

Regjeringen vil at Norge skal gjøre en forskjell i verden. Norge skal ivareta norske interesser i utlandet, bidra til sterkt internasjonalt samarbeid og en verdensorden basert på folkeretten. Der Norge har fortrinn, på områder som energi, klima og helse, skal vi gjøre en forskjell internasjonalt.

Norsk medlemskap i NATO og EØS-avtalen ligger til grunn for regjeringen. Det skal ikke søkes om medlemskap i EU i perioden. Handlingsrommet i EØS-avtalen skal utredes og brukes mer aktivt. Det skal jobbes målrettet for å forsvare norske interesser overfor EU, med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som arbeidsliv, energi og jernbane.

Norge skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult. Vi vil bruke 1 pst. av bruttonasjonalproduktet til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Regjeringen ser på FNs kvoteflyktningsystem som den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker med behov for beskyttelse. Det skal bygges opp en solidaritetspott i utviklingsbudsjettet for å bedre forholdene for mennesker på flukt.

Kampen mot bruk av skatteparadis skal styrkes, og regjeringen vil arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet.

Samtidig som regjeringen styrker norsk forsvarsevne, skal Forsvaret òg kunne bidra til felles innsats for internasjonal fred og sikkerhet. I nordområdene ligger Norges viktigste fredsprosjekt, og dette er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde.

Stortinget vil få en særdeles viktig rolle i perioden vi nå går inn i. Det er regjeringen seg bevisst. Representantene i denne sal sitter med verdifulle erfaringer og kunnskaper. De ulike partiene bærer med seg ulike tradisjoner og kulturer som til sammen gir en representativ nasjonalforsamling som vi i Norge kan være stolt av.

Regjeringen ønsker et godt samarbeid med alle Stortingets partier og representanter, til beste for det folket vi skal tjene, for Norge og for Norges rolle i arbeidet for en bedre verden.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at regjeringserklæringen legges ut til behandling i et senere møte. – Det anses vedtatt.

Referatsaker

Sak nr. 2 [12:34:11]

Referat

  • 1. (3) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels fredspris for 2021 er tildelt Maria Ressa og Dmitry Muratov

    Enst.: Vedlegges protokollen.

  • 2. (4) Nasjonalbudsjettet 2022 (Meld. St. 1 (2021–2022))

  • 3. (5) Skatter, avgifter og toll 2022 (Prop. 1 LS (2021–2022))

  • 4. (6) Statsbudsjettet 2022 (Prop. 1 S (2021–2022))

    Enst.: Nr. 2–4 sendes finanskomiteen.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Det gjør ingen, og møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 12.35.