Nils Aage Jegstad (H) [10:53:54] (ordfører for saken): Denne saken er et ledd i å erstatte drosjenes taksameter med en mer moderne utrustning. Det er viktig at bruk av alternativer til taksameter ikke reverserer den positive skattemessige utviklingen i drosjebransjen vi har sett de siste årene. På denne bakgrunn er det behov for å endre hjemmelen for tredjepartsrapportering til skattemyndighetene på persontransportområdet.

Formålet med endringen i yrkestransportloven er å legge til rette for at det blir ført tilsyn også med andre kontrollutrustninger enn taksameter, og at tilsynet finansieres av aktørene i markedet. Formålet med endringen i skatteforvaltningsloven er å legge til rette for tredjepartsrapportering til skatteetaten også for løyvehavere som ikke bruker taksameter og er tilknyttet drosjesentral.

Samlet skal endringene motvirke uregelmessigheter i drosjenæringen og sørge for tilstrekkelig kontroll med de nye ordningene. Kravet i ny § 48 i yrkestransportforskriften er at drosjer skal være utstyrt med godkjent taksameter, og vil gjelde for alle som driver persontransport som er løyvepliktig etter yrkestransportloven § 9. Det trådte i kraft 1. november.

Kravet til taksameter begrenser hvilke innretninger som kan benyttes for å sikre riktig beregning av pris og registrering av omsetning. Anskaffelse og bruk av taksameter utgjør en kostnad for den som skal drive drosjevirksomhet, og vil kunne være et etableringshinder for å drive drosjevirksomhet. Det er viktig at en ny teknologisk løsning ivaretar det sentrale hensyn til ettersyn fra flere kontrollmyndigheter. Dette er det tverrpolitisk enighet om.

Vi har opplevd at det ikke alltid har vært slik. I 2008 måtte samtlige drosjer i Norge installere nye taksametre for å møte krav som skulle sette en endelig stopper for fusk og juks i taxinæringen, som det var den gangen. Det var ikke alle som greide å følge dette opp.

I et intervju i VG den 21. mars 2012 uttalte Atle Hagtun, kommunikasjonssjef i Norges Taxiforbund at

«(…) investeringen i et nytt taksameter koster den enkelte drosjeeier et sted mellom 80.000 og 100.000 kroner. – Det er et betydelig beløp som inkluderer nytt utstyr, verkstedopphold, mistet inntekter, samt gebyr fra Justervesenet som ble satt opp 40 prosent fra 2160 til 2800 kroner før jul, en økning vi synes var urimelig.»

Etter at taksameterforskriften ble innført i 2010, har myndighetene opplevd en positiv utvikling i drosjenæringen. Dersom regelverket skal åpne for å benytte nye kontrollutrustninger, må det sikres at de nye løsningene på en hensiktsmessig måte ivaretar hensynet bak kravene til taksameter. Samtidig er det viktig at kravene står i forhold til de reelle behov, slik at bransjen ikke pålegges urimelig krav.

Øystein Langholm Hansen (A) [10:57:10]: Det bør ikke komme som noen bombe i denne salen, og heller ikke i den norske offentligheten, at Arbeiderpartiet er veldig skeptisk til og uenig med høyreregjeringen og Fremskrittspartiet i å endre drosjelovgivningen, som nå er vedtatt og effektuert fra 1. november. Vi har stort sett stemt imot alle forslag til endringer, og resultatet av de endringene som er foretatt, fører til en radbrekking av en næring.

Nå vil altså regjeringen legge til rette for å fjerne nok en barriere for å slippe til aktører som vil bruke en teknologi som vil vanskeliggjøre kontrollen av denne bransjen. Regjeringen vil sannsynligvis om ikke altfor lenge legge til rette for å fjerne taksameteret i drosjene og legge til rette for applikasjonsdrevet beregning og innrapportering av turpriser og antall kjørte passasjerkilometer i hver enkelt drosje.

Dette er Arbeiderpartiet imot. Vi er imot det på bakgrunn av at dette er siste barriere for å kunne kontrollere økonomien i denne bransjen. Applikasjonene og programvarene bak vil ha sitt utgangspunkt i store internasjonale selskaper uten adresse i Norge, ja, sannsynligvis uten adresse i Europa.

Norsk Øko-Forum er blant dem som er skeptiske til å fjerne taksameteret. Det er en organisasjon som har medlemmer fra etater og organisasjoner som jobber imot både økonomisk kriminalitet og utnyttelse av menneskers arbeids- og yteevne. De stiller i likhet med Arbeiderpartiet spørsmål ved hvordan man kan skape en barriere for manipulasjon og manglende kontroll med disse applikasjonene.

Vi vet også at dataene som blir samlet inn gjennom applikasjonene, kan benyttes – og utnyttes – til helt andre formål enn det som var det opprinnelige. Derfor har Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, foreslått i saken at regjeringen viderefører kravet om installert taksameter i drosjer. Taksameteret har nemlig gjennom årtier fått innebygd god sikkerhet og trygghet for både myndigheter og kunder, noe saksordføreren også redegjorde for.

Jeg tar opp forslaget som vi, sammen med Senterpartiet og SV, har fremmet i saken.

Jeg har også en stemmeforklaring. Vårt forslag får sannsynligvis ikke flertall, og da ville det ikke være riktig å stemme imot de endringene som har som intensjon å motvirke uregelmessigheter i denne næringen. Som presidenten sikkert har registrert, stiller vi oss skeptiske til om dette er mulig, men dersom vårt forslag ikke blir vedtatt, noe det er grunn til å frykte, vil vi stemme subsidiært for regjeringens forsøk på å få kontroll over disse applikasjonene. Nå står den siste skansen for fall.

Siv Mossleth (Sp) [11:00:37]: Stortingsflertallet har vedtatt store endringer i drosjereguleringen. Jeg har lyst til å presisere at Senterpartiet ikke er en del av dette stortingsflertallet. Vi stemte imot denne endringen, for om vi ser bort fra selskaper som Bolt og Uber, står alle andre igjen som tapere – drosjeeiere, sjåfører, pasienter og vanlige kunder.

Det hadde ikke vært nødvendig å endre yrkestransportloven, for den norske drosjereguleringen som vi hadde før 1. november, med behovsprøving og plikten til å være tilknyttet en drosjesentral, er ikke i strid med EØS-regelverket. Drosjene er – eller var – regnet som en del av det offentlige transporttilbudet, det står i NTP for 2018–2029. Restriksjoner i retten til fri etablering etter EØS-avtalen artikkel 31 er lovlig dersom det kan begrunnes i allmenne hensyn, men de endringene som stortingsflertallet gjorde, var ut fra at høyreregjeringen ønsket en total liberalisering og frislipp.

Finland og Sverige har gjennomført en tilsvarende liberalisering, og sjåførene slåss bokstavelig talt om kundene. Lønna har for de finske sjåførene falt med opptil 80 pst.

I dag behandler Stortinget en lovendring som åpner for at løyvehavere kan ta i bruk andre kontrollutrustninger enn taksameter. Saken handler om tilsyn med kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene i drosjenæringen. Senterpartiet går inn for å beholde taksameteret. Senterpartiet slutter seg også til den stemmeforklaringen som representanten Langholm Hansen holdt i sted.

Norsk Øko-Forum advarer mot en svart næring og skriver i høringsuttalelsen: «Denne foreslåtte liberaliseringen vil i stor grad reversere og sette næringen tilbake der de var med en svart og ukontrollerbar bransje.» I en rapport fra det svenske skatteverket i oktober 2016 framgår det at kun 2 pst. har oppgitt inntekter fra Uber. I Danmark er det ca. 1 pst. av de 2 000 sjåførene som har oppgitt inntektene. I Norge var det 90 pst. av de med omsetning over momsgrensen på 50 000 kr, som ikke oppga inntekter for årene 2015 og 2016.

Skattemyndighetene vil med innføring av kontrollutrustning få en vanskeligere oppgave med å kontrollere drosjedriften. Ikke nok med at regjeringa innfører løsarbeidersamfunnet og sosial dumping – den kommer også til å skape et utall nye byråkratijobber i skatteetaten og i politiet.

Arne Nævra (SV) [11:03:53]: Det er jo ikke tvil om at det går klare skillelinjer politisk mellom partiene her, og jeg må nok også si mellom blokkene. Det er jo åpenbart. Vi har hatt mange debatter her i salen om drosjenæringa, og skillelinjene er såpass åpenbare at jeg ikke skal gå så langt inn i det.

Det vi i dag diskuterer, er altså siste bit for å gjøre det lettere å få til frislipp i drosjenæringa. Det er jo ikke tvil om det. Det siste som kanskje kunne satt noen kjepper i hjulene for denne glatte, smidige innføringa av dette frislippet, er taksameteret, og det er altså det som står for fall nå.

Vi har et eget forslag, som representanten Langholm Hansen refererte til, og det støtter vi primært, men vi vil også støtte innstillinga subsidiært fordi man altså forsøker å få til en kontroll med disse softwareapplikasjonene.

Nå har vi fått en del advarsler fra faglig hold om at det kan bli vanskelig å kontrollere skattemessige forhold her, og vi skal lytte – vi burde i hvert fall ha lyttet – til de faglige innvendingene som har kommet fra bl.a. Øko-Forum. Og vi burde ha lyttet til erfaringene fra andre land som har gjennomført et sånt frislipp. Vi har altså sett erfaringene fra Uber og andre. Men det er greit, dette er ting regjeringa åpenbart er klar over, og de gjør det på tross av det. Da må vi vel si at det er klare ideologiske føringer for å presse dette gjennom. De vil ha det sånn, og da får de det vel sånn. Flertallet her i salen tyder på det, men jeg må si at vi har jobbet det vi kan, imot dette frislippet, denne liberaliseringa i yrkestransportloven, og vi synes det er veldig trist at det har gått denne veien.

Det man vil legge merke til ute i felten blant folk, er nok at drosjeyrket, sånn vi kjenner det, vil forsvinne. Det er helt andre aktører som nå kommer inn. Vi vil se det ganske fort på kveldene. Det vil komme aktører omtrent som det kryper fluer ut av sprekker i veggen når det blir varmt, på kvelden, for da er det penger å tjene, mens vi bl.a. får et dårligere tilbud i distriktene.

Sånn er det. Det er et helt yrke som på en måte er truet og står litt for fall i denne saken, og dette er altså den siste spikeren i kista, kan vi nesten si, for et yrke og en næring sånn vi kjenner den.

Jon Gunnes (V) [11:06:51]: At noen er imot den nye ordningen innenfor drosjenæringen, kan man ha forståelse for, både prinsipielt med tanke på politisk ståsted og for at man er redd for forandring. Men at man nå prøver å utvikle et system for faktisk å erstatte taksametrene, skjønner jeg faktisk ikke. Verden går framover, og teknologien går også framover. Vi har så mange betalingssystemer. Det er kanskje det vi forbrukere merker mest av alt – betalingssystemene, hvor enkelt det er blitt, hvor flotte og kundevennlige disse forskjellige betalingssystemene er blitt.

Jeg hører at Arbeiderpartiet er skeptisk til dette, men hva med veiprising, som de har snakket veldig godt om? For det Venstre har vært opptatt av i forbindelse med dette, er faktisk personvern. Personvernet må ivaretas, og det er helt klart at jeg ikke tror regjeringen gir seg før man vet at det er et personvern rundt dette. Hva med andre betalingssystemer, f.eks. strømmåleren? Den er ganske automatisk nå. Man kan hele tiden se hvordan man bruker strøm time for time, og man kan avregne opp mot pris. Der er man også imot at slike ting blir innført.

Jeg skjønner ikke at taksameteret skal være det som liksom er den siste bastionen, som Arne Nævra sa. Jeg tror Arne Nævra egentlig var veldig ærlig da han sto her oppe. Det var liksom halmstrået for ikke å gjennomføre de reformene man har innenfor taxinæringen. Det siste halmstrået var å fortsette med taksameteret. Egentlig burde jo det ha kommet først. Det er det som burde blitt ivaretatt først – å få opplysninger enklere inn til skattemyndighetene og til kunden. Ikke minst hadde betalingssystemene blitt mye enklere å håndtere hvis vi faktisk hadde gjennomført dette ganske så smidig og enkelt. Jeg tror ikke det er veldig vanskelig.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:09:42]: Eg synest representanten Jon Gunnes sitt innlegg summerer denne debatten godt opp. Eg er òg glad for dei signala som har kome frå opposisjonen allereie no, at dei subsidiært vil stemme for den proposisjonen som ligg her. Når me veit at utviklinga skjer, er det veldig viktig at me får ein god kontroll. Det er det som er tanken bak dette, at uavhengig av kva system me har i taxiane våre, skal me ha ein god kontroll.

Me har gjort oss nokre erfaringar. Me veit at denne næringa har hatt utfordringar knytt til både juks og manipulering, og at det har vore meir utbreidd i denne bransjen enn for andre bransjar. Derfor blei det gjort eit viktig arbeid 10–12 år tilbake i tid. Det var den raud-grøne regjeringa som gjorde det. Det har vist seg å vere vellukka. Me ønskjer å byggje vidare i tråd med nettopp dette.

Me veit at Justervesenet har hatt ansvar for å følgje opp kontroll av taksameteret. Når me no vurderer nye kontrollapparat i taxiane, vurderer me òg at Justervesenet skal ha det same ansvaret.

Så er det det som går på skattesida. Me veit at me har hatt tredjepartsopplysningar. Det har vore veldig gode erfaringar med det, og det skal me òg fortsetje med. Det som blir lagt til grunn her, er at me med eit nytt regelverk skal ha den same kontrollen, me skal oppnå dei same effektane.

Eg håpar òg at Stortinget har fått med seg at det ikkje er sånn at me skundar gjennom endringar no. Me vil ha kontroll. Me vil ha kontroll på personvern, me vil ha kontroll på at det ikkje skjer skatteutfordringar, me vil ha god kontroll før me reelt sett innfører dette.

Me har no hatt forslaget på høyring, forslaget til forskriftsendringar med rammeverk for nye kontrollutrustingar har vore på høyring. Den høyringa har tydeleg avdekt ein del problemstillingar som Samferdselsdepartementet, i samarbeid med andre departement og etatar det vedkjem, no arbeider med å avklare. Kravet om taksameter vil bli vidareført inntil eit nytt rammeverk er på plass for alternativ kontrollutrusting som kan vareta dei same omsyna som taksameteret varetar i dag.

Eg oppmodar naturleg nok Stortinget til å støtte denne lovproposisjonen.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:25:57]: Når en lov blir innført og det er slik at vi kort tid etterpå må sitte og diskutere nye tillempninger til loven eller nye lover som skal gjøre det enklere å få den loven som er innført, til å fungere, begynner jeg å bli litt skeptisk. Det er ingen tvil om at disse tingene som vi nå diskuterer, har vært oppe i debatten før man innførte loven, og det er klart at når vi må ha en ytterligere lovhjemmel for å sikre tilsyn med nye kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene, er det et eller annet som skurrer.

Det har også vært et formål med endringen i skatteforvaltningsloven å legge til rette for tredjepartsrapportering. Hva er en tredjepartsrapportering til skatteetaten?

Når man i tillegg har et Øko-forum som var skeptisk før den loven som har ført til dette, ble innført, og er det nå også, i etterkant, når vi diskuterer dette, dreier jo ikke dette seg om at taksameter er gammeldags eller om det er forbrukervennlig og slike ting, det dreier seg om hvordan man skal ha kontroll og tilsyn i en bransje som har vært krevende over mange, mange år. Det er jo det det dreier seg om. Kontroll og tilsyn når det gjelder lover og regler og skatt, dreier seg selvfølgelig også om at det er en bransje hvor man har hatt vanlige arbeidsfolk, som kanskje har hatt et ansettelsesforhold, hatt kontrakter med sin oppdragsgiver, vært tilknyttet en drosjesentral. Nå har vi altså en bransje hvor dette forsvinner. Det er klart at når vi nå må behandle en lov for å til dette, og til og med statsråden selv sier at vi beholder det gamle inntil vi er sikre på å få på plass det nye, tenker jeg som så: Kanskje var den ordningen med taksameter en god ordning for å ha kontroll på en bransje.

Drosjenæringen har faktisk utviklet seg fra en versting til en foregangsbransje når det gjelder dette med skatteunndragelse og svart økonomi, og det er klart at når vi nå får enkelte nye aktører uten fast tilknytning til drosjesentraler, er det lett å la seg lure til dette med både skatte- og avgiftsunndragelser. Hvordan vi kan være trygge på at kontrollmyndighetene skal få kontroll på økonomi og sikkerhet når det gjelder applikasjonene som eies, betjenes og drives av utenlandske foretak, er høyst uklart.

Regjeringens intensjon er at endringene som er fremmet i denne sak, skal motvirke uregelmessigheter i drosjenæringen og sørge for kontroll med de nye drosjenæringene samt aktørene som skal finansiere slik kontroll.

Nils Aage Jegstad (H) [11:29:18]: For det første har jeg lyst til å si at det som har skjedd så langt, er at man har strammet inn overfor de andre, nye aktørene i drosjenæringen, for nå har man innført noe som ikke har vært før, nemlig at alle som transporterer personer, skal ha taksameter. Det er en ny gruppe. Det betyr at også Ubers sjåfører må ha taksameter, slik som ordningen er i dag. Det er slik den er. Når vi har gått inn for dette, er reformen for så vidt en side av det, men det er også et krav som vi har møtt mange ganger fra taxisjåførene, på grunn av den urimelige kostnaden de har ved å ha taksameter, ikke minst med de årlige justeringene de må ha fra Justervesenet. Tallene fra 2009 gjelder ikke bare kjøp av taksameter. Det er vedlikehold av taksameter, og det er justering av taksameter. Det har vært et ønske også i drosjenæringen. Det er bare at nå har dette kommet opp, ikke som et eget prosjekt, men det har liksom blitt en barriere som noen prøver å skjule seg bak.

Den 28. februar 2019 ble det levert en rapport fra et utvalg der Justervesenet, skattevesenet og andre myndigheter var med. De satte opp en liste over hva de kan tenke seg må ordnes gjennom det nye systemet. I rapporten står det at «en digital kontrollutrustning skal:

• Kunne brukes på alle former for drosjeturer, uavhengig av om turen er bestilt på forhånd eller ikke

• Sørge for sikker beregning av pristilbudet for drosjeturen ut fra oppgitt bestemmelsessted, slik at totalprisen er avtalt før drosjeturen starter

• Vise informasjon om løyvehaver, sjåfør, posisjon, avtalt pris mv. underveis i reisen

• Produsere en salgskvittering for gjennomført reise

• Kunne brukes også ved betaling med kontanter

• Ha sikker pålogging og identifisering av sjåfør, løyve, kjøreseddel og bil

• Kunne lagre og overføre relevante transaksjonsopplysninger, slik at skattemessige opplysninger kan innberettes av driftsansvarlig og være tilgjengelig hos driftsansvarlig og løyvehaver på standardisert format

• Høy datakvalitet og dataintegritet ved at det ikke skal være lett å manipulere kontrollutrustningen eller data som lagres i kontrollutrustningen

• Være mulig å føre tilsyn med

• Ivareta generelle bestemmelser for personvern, universell utforming og ikke-diskriminering»

Dette er krav som det nye instrumentet skal ivareta før det blir godkjent. Det er ikke noe negativt at man faktisk tar denne øvelsen i forkant av å fjerne taksameteret, istedenfor å gjøre det etterpå. Noen sammenligner med det man hadde med Uber i andre land, der det er enkeltpersoner som kjører. Her skal til og med bilen som blir brukt, være merket med løyvenummer. Det er en innstramming som vi har gjort i den nye loven. Det er bakgrunnen.

Sverre Myrli (A) [11:32:40]: Det har vært interessant å høre på både statsråden og representantene Gunnes og Jegstad. Hadde enda utgangspunktet vært at en ønsket bedre kontrollmekanismer, kunne det vært noe i det de sier, men det er jo ikke utgangspunktet for debatten. Jeg skal sitere en setning fra proposisjonen, og den lyder som følger:

«Det har vært et mål å unngå unødige etableringshinder, bl.a. ved å oppheve antallsreguleringen av løyver og ved å justere kravene til løyvehaver.»

Det er utgangspunktet. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ønsker at alle som vil, kan starte å kjøre drosje. Det er utgangspunktet. Bare en har normal vandel, kan en nå i realiteten starte å kjøre drosje. Det er utgangspunktet for hele debatten. I juni fjernet flertallet krav om tilknytning til drosjesentral. Det neste en ønsker å fjerne, er taksameteret. Representanten Jegstad bekreftet nå at det kommer til å bli fjernet. Det som ligger på bordet nå, er en lovendring – en siste krampetrekning – for å prøve å kontrollere de nye mekanismene som kommer.

Vi kommer selvsagt – til representanten Gunnes og andre – til å stemme for det subsidiært, for det er jo bedre enn ingenting, men det beste hadde vært å beholde taksameteret videre. Det er utgangspunktet.

Jeg stiller også spørsmålet: Hvem er det som egentlig vil ha igjennom dette? Skattemyndighetene advarer mot det som nå skjer. De som jobber mot arbeidslivskriminalitet, advarer. Arbeidstakerorganisasjoner advarer. Arbeidsgiverorganisasjoner advarer. Funksjonshemmedes organisasjoner advarer. De advarer mot liberaliseringen av drosjepolitikken. Hvem er det som har fått igjennom dette? Vi hører fra replikkordskiftene med representanten Langholm Hansen at statsråd Hareide ikke jubler for dette. Fremskrittspartiet har ennå ikke hatt ordet i debatten. Hva mener Fremskrittspartiet? Tidligere når en kjørte drosje, var det en rekke drosjeeiere og drosjesjåfører som var overbeviste Fremskrittsparti-velgere. Nå er det ingen drosjesjåfører en møter i drosja, som sier de skal stemme Fremskrittspartiet. De er rasende på Fremskrittspartiet, som er med på å ødelegge en hel næring. Hvem er det som egentlig er for de endringene som skjedde fra 1. november, og som etter hvert blir ytterligere liberalisert når kravet om taksameter blir fjernet?

Med denne regjeringens politikk er realiteten at det vi før kalte piratdrosjer, nå blir lovlig i næringen.

Arne Nævra (SV) [11:36:04]: Takk, president, og gratulerer!

Det er litt morsomt at representanten Myrli tok manuset mitt, for det var akkurat dette jeg også hadde lagt merke til: Det er ingen fra Fremskrittspartiet som har tatt ordet hittil. De står ikke engang på talerlisten framover – og det er altså de rene og ranke høyreliberalistene, med sine to statsråder fra tidligere, som har kommet med dette forslaget om frislipp for drosjer. Jeg har – akkurat som representanten Myrli – registrert at det har vært et mannefall i drosjenæringen når det gjelder å stemme på Fremskrittspartiet. De er fraværende. Så jeg skjønner hvorfor Fremskrittspartiet tier stille og prøver å sitte musestille i båten, slik at ikke deres forsvar for det frislippet som har vært foreslått, og som skal gjennomføres, skal bli lagt merke til.

Jeg skal ikke tvære for lenge på dette, men helt til slutt: Det jeg har lyst å høre litt om, er kostnadene ved dette. Har departementet beregnet kostnadene ved innføringen av dette systemet man nå jobber med? Jeg tør ikke engang tenke på hva helsevesenet jobber med. Det er et navn jeg vil nevne i den forbindelse: Akson. Det er ganske kostbart, har jeg hørt. Det er færre involvert her, jeg forstår det, men har statsråden beregnet kostnader ved innføring av dette systemet?

Helge Orten (H) [11:37:47]: Vi får en ny diskusjon om drosjeregulering når vi diskuterer dette, også, selv om saken er noe mer begrenset enn å gjelde hele regelverket og hele drosjereguleringen.

Jeg må si jeg reagerer når representanten Myrli påstår at den nye drosjereguleringen åpner for at pirattaxi blir lovlig. Såpass burde representanten Myrli ha greid å sette seg inn i den nye drosjereguleringen at han vet at det krever løyve, at det krever kjøreseddel, og at det skal foregå i lovlige former. Norske lover og regler gjelder fremdeles, pirattaxi er akkurat like ulovlig nå som det var før november. Jeg må si jeg reagerer sterkt på at det presenteres den type retorikk fra denne talerstolen.

Så til det saken egentlig dreier seg om. Er det sånn at jeg er sikker på at taksameter er den ene endelige teknologien, løsningen som gir oss best sikkerhet, best kontroll og best oppfølging av denne næringen framover? Jeg føler meg ikke sikker på det. Jeg synes det er helt greit at vi åpner for ny teknologi også i taxinæringen, men det må gjøres på en måte som gjør at det er kontrollerbart. Det må gjøres på en måte som gjør at vi faktisk kan sørge for at vi kan kontrollere næringen på en god måte. Det er nettopp det tilsynet, den oppfølgingsmekanismen, som ligger i dette lovendringsforslaget.

Jeg må si at taksameter er en god ordning for å kontrollere næringen, men det kan godt hende at det i morgen eller om ett år eller to år eller tre år finnes en annen type teknologi, som overgår dagens taksameterteknologi, og som gjør det både billigere og bedre og gir bedre kontroll enn det vi har i dag. Ønsker vi å utelukke den muligheten? Jeg synes det er en merkelig debatt, at vi skal være såpass bakpå når det gjelder ny teknologi, at vi ikke greier å se at det kan finnes en annen type teknologi framover som faktisk kan gi oss bedre løsninger og bedre kontroll, ikke det motsatte.

Vi har vært helt tydelige hele veien: Det er ikke snakk om å gi avkall på taksameterplikten før det finnes et system som teknologisk og kontrollmessig sett er minst like bra. Da tenker jeg at det er ganske forstemmende at vi skal være såpass bakpå fra denne salen at vi ikke kan se at det kan være ny teknologi, en annen type teknologi, som faktisk kan gi oss bedre løsninger framover. Jeg synes det er en merkelig debatt, og jeg synes at vi skal være litt mer teknologioffensive i det vi holder på med, men samtidig selvfølgelig innenfor ordnede og skikkelige forhold og med god kontroll og godt tilsyn med en næring framover.

Bård Hoksrud (FrP) [11:40:51]: Det er i hvert fall ikke tvil om at dette er en debatt som dreier seg om noe helt annet og langt mer vidtrekkende enn det saken egentlig dreier seg om. Det saken egentlig dreier seg om, er kontroll og at vi skal forsikre oss om at man skal ha ryddighet og et system.

Jeg er ikke veldig overrasket over at Senterpartiet stikker hodet i sanden, håper at det går over, og vil at alt skal være sånn som det har vært, eller egentlig sånn som det var for 20 år siden. Men at Arbeiderpartiet, som jeg i hvert fall opplever ofte prater varmt om å ta i bruk ny teknologi, se nye muligheter, gjøre ting på en litt annen måte, også stikker hodet i sanden og bare mener at det skal fortsette å være akkurat som det har vært i mange, mange år, overrasker meg litt mer. Med SV er det heller ikke så rart, for representanten Arne Nævra er veldig sånn at ting helst skal være som de har vært, og at vi ikke skal gjøre noe annet. Men det får på mange måter være litt sånn at man gjerne får ta hele debatten om igjen.

Jeg mener at det denne debatten handler om, er å sikre kontroll, tilsyn osv. Det ligger faktisk også inne ganske mange krav for å få lov til å kjøre taxi framover.

Det høres ut som om alle er imot. Men hvis alle hadde vært imot, var det vel ingen som hadde gjort dette. Det er bare å google og se på utfordringer ved taxi, så ser man ganske mange oppslag som viser at man faktisk trenger å gjøre noen endringer. For det har ikke funket bra.

Den nest største aktøren synes det er veldig bra at det skjer endringer. Og det er andre, nye aktører som ønsker at det skal skje noe. Og det morsomme – til dem som mener at dette fungerer så veldig bra – er at hjemme i mitt fylke, Telemark, eller i distriktene, er det en som har drevet med turvirksomhet som har prøvd å få taxiløyve i mange, mange år, men det har vært kul umulig fordi det omtrent har vært sånn at det har gått i arv. Man har ikke hatt muligheten til å få lov til å kjøre på en seriøs og ordentlig måte med taxiløyve, fordi myndighetene har sagt nei, nei, nei. Han var i hvert fall veldig glad over å se at noen tenker litt annerledes og gjør ting på en annen måte. Og det er veldig, veldig mange andre som er fornøyd.

Jeg synes det er litt spesielt at hver gang vi har dette, og hver gang det er noe som dreier seg lite grann om dette, får vi hele debatten på nytt. Den debatten har vi hatt så mange ganger i salen her at jeg ikke så noe behov for å delta i den. Men det vi opplever i dag, er at vi har to eller tre partier som egentlig stikker hodet i sanden, som håper at det går over, og som ikke vil se nye muligheter, mens noen av oss andre er optimister og ser teknologien som en mulighet som faktisk kan gjøre ting enda bedre. Jeg tror og opplever at det er både eiere og sjåfører som er veldig fornøyd, og mange heier fortsatt på Fremskrittspartiet.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:44:04]: Da eg var leiar av transportkomiteen, kan eg hugse at presidentskapet kalla meg inn for å få betre kontroll når transportkomiteen hadde møtedebattar i Stortinget. Da er det godt å sjå at det er noko som ikkje er uforandra i løpet av ti år.

Eg har lyst til å seie, og eg synest representanten Nils Aage Jegstad sa det veldig tydeleg: Det er jo sånn at det me no har gjort på taksameterfronten, ikkje er ei liberalisering så langt – det har vore det motsette. På det som går på føraren og krav til føraren, er det jo ikkje ei liberalisering; det har vore tydelegare krav, sjølv om den generelle lovreguleringa er ei liberalisering.

Dette handlar om at me ønskjer å ha dei beste løysingane. Det vil me utforska og sjå på, og så kjem me ikkje til å endre noko før me har ei betre løysing. Som komitéleiaren sa: Me vil la taksameteret bli til me har ei minst like bra løysing.

Så til grunnen til at eg tok ordet, og det er det med kostnad, som representanten Nævra tok opp. Det er nok ikkje kostnadsdelen som er det mest avgjerande elementet, for der vil nok andre kontrollutrustingar uansett vere lågare. Men eksempelvis tenkjer me at Justervesenet, sannsynlegvis, bør ha kontroll på taksametera og dei andre kontrollutrustingane. Det vil vere ein kostnad som ligg på næringa uansett.

Utfordringane med dei alternativa me jobbar med no, går bl.a. på det med kontroll, der må me kjenne oss trygge, og det går på skatt, og som eg òg sa i mitt første innlegg – tredjepartsrapportering på skatt vil liggje til grunn uansett, sånn som det er i dag, òg med dei nye kontrollutrustingane.

Sverre Myrli (A) [11:46:09]: Jeg la merke til at komitélederen syntes det var drøyt, det jeg sa om piratdrosje, men det er faktisk helt sant. Jeg sa at det vi før kalte piratdrosje, nå blir lovlig. Piratdrosjene som en gang sto rundt hjørnet med lysene avskrudd for at de ikke skulle sees, trenger ikke gjøre det nå. Nå kan de stå i den vanlige drosjekøen, for det at de driver og kjører noen timer på fredagsnatten eller lørdagsnatten, blir nå lovlig.

Det er altså ikke lenger krav om tilknytning til drosjesentral. Det er ikke krav om lys på taket – det vedtok flertallet i juni. Det neste er altså at kravet om taksameter blir borte. Hva er egentlig en drosje da?

Det er det som er hele politikken til regjeringspartiene og Fremskrittspartiet – at alle som vil, skal få kjøre drosje. Har du en EU-godkjent bil og normal vandel, ja, så får du løyve. Da kan du kjøre drosje. Det er det som er hele poenget. Jeg er overrasket over at flertallet ikke argumenterer for det som er politikken deres. Det står jo i proposisjonen. De vil at alle som vil, skal få kjøre drosje. Det er utgangspunktet. Utgangspunktet er ikke at de skal bedre kontrollmekanismene i næringen.

Alle ser at taksameter er en god idé, men det bryter med de fire flertallspartienes idé om at det ikke lenger skal være noen begrensninger for å etablere seg for å kjøre drosje, derfor må de også fjerne taksametret. Og så kommer forslaget vi nå har til behandling, et siste halmstrå for å ha noen kontrollmekanismer igjen. Vi stemmer selvsagt for det, for det er bedre enn ingenting. Men det beste hadde selvsagt vært å videreføre taksameteret.

Denne regjeringen er systematisk, det skal den ha, i å gjøre det vanskeligere for arbeidsfolk. I dag er det renholdernes dag. Vi vet hvordan denne regjeringen har skaltet og valtet med renholderne i Forsvaret, renholderne på jernbanen og andre arbeidsfolk. Nå er det drosjenæringen som står for hugg. Nå ønsker regjeringen å gå bort fra at det skal være mulig å ha en jobb å leve av, noe som er vanskelig nok i dag. Jeg har møtt drosjesjåfører som sier at det er tre–fire timer siden sist de hadde en tur, og nå vil altså flertallet at enda flere skal ut i den næringen, at enda flere skal kjøre drosje, og at det skal være mye enklere å etablere seg.

Nei, dette er ikke troverdig. Jeg skjønner at vi måtte true Fremskrittspartiet opp på talerstolen. De har ennå ikke forsvart drosjepolitikken. Det kommer noen kryptiske uttalelser om at dette skal bli bra, og at det finnes muligheter for å gjøre dette bra, men den store diskusjonen handler om at de nå er i ferd med å ødelegge en hel næring. Det er sannheten.

Øystein Langholm Hansen (A) [11:49:39]: Jeg burde kanskje ha ventet med å tegne meg for andre gang når jeg nå ser at til og med Fremskrittspartiet tegner seg igjen, for er det noen som stikker hodet i sanden her, så er det Fremskrittspartiet, som må piskes opp på talerstolen.

Det ble sagt at Arbeiderpartiet stikker hodet i sanden, men da er vi i så fall ikke alene om å gjøre det. Det er vist til mange, mange tilfeller der det er blitt advart mot hele liberaliseringen og mot konsekvensene av å fjerne taksametrene.

Så til representanten Gunnes: Jeg tror nok representanten Gunnes har bedre kompetanse på energibransjen enn han har på taxibransjen når han måtte vise til en strømmåler for å vise hvor fantastisk det er med en applikasjon på et nettbrett eller en telefon som skal registrere turer og passasjerkilometer. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det haster med å gå til disse lovendringene nå, når vi hører at dette kanskje ligger ett, to eller tre år fram i tid. Da skjønner jeg ikke hvorfor man skal endre dette nå.

Til de utsagnene som kan tydes som at drosjenæringen er sidrumpa og lite framtidsrettet: I forrige uke lå taksametertjenesten nede i Rogaland. Da fikk jeg betale med Vipps. Jeg fikk tilsendt et krav om å betale med Vipps tre timer etter at jeg hadde gått ut av drosjen. Og de har også en applikasjon der man kan bestille. Jeg bestiller en drosje for å komme i god tid før flyet mitt går fra Sola. Drosjen kommer, og jeg får et fastpristilbud – ja, jeg får alt det jeg trenger.

Jeg var innom Ridel i min replikkveksling med statsråden. Ridel i Kristiansand er et av disse nye, fantastiske firmaene som skal kjøre nå. Jeg så på applikasjonen deres. Den er kliss lik Taxifix, som er veldig utbredt i Norge, så utviklingen har ikke vært så stor på applikasjonsfronten. Det er mangel på kontroll med utenlandske software-eiere vi er veldig engstelige for.

Siv Mossleth (Sp) [11:52:56]: Fremskrittspartiet gir Senterpartiet mye pes, og det må vi vel leve med. Fremskrittspartiet kjemper mot velgerflukten fra partiet og argumenterer med brukket fot etter stadig å ha snublet i stigen.

Én kritikk er at Senterpartiet vil at alt skal være som det alltid har vært. Men det er etter min mening veldig positivt å være for et ordnet arbeidsliv og det gamle uttrykket «taxi – overalt, alltid». Under forrige valgkamp kjørte alle taxiene på Senja med Senterpartiets logo på bilen. I neste valgkamp tror jeg at et flertall av drosjeeierne og sjåførene vil stemme på Senterpartiet.

Når det gjelder krav til førerne, skal de nå være lavest mulig for å få flest mulig inn i yrket. Vi vil få en annen taxinæring, som vil bli preget av veldig mye midlertidighet. På en måte sier regjeringspartiene at det skal være noen krav for å få løyve, men det er én situasjon nå hvor man ikke trenger disse kravene overhodet, og det er hvis en taxieier driver et selskap i EU. Da kan de komme direkte inn i Norge og kjøre taxi her også. Jeg tror at disse enkelttaxiene som kommer over grensen og kjører, vil være med på å ødelegge markedet på samme måte som Uber og Bolt.

Jeg ser også på det som nesten er som et vakuum i den situasjonen vi kommer i nå. Skal det være taksameter? Nei, det skal ikke være taksameter, men likevel skal det ses på ordninger, og det er ingen som vet når taksameter skal innføres. Alt dette er med på å skape en veldig stor usikkerhet for drosjenæringen, for seriøse bedriftseiere og for sjåfører, og etter dagen i dag er ikke jeg blitt beroliget for framtida til drosjene og framtida til folk som er avhengige av drosje – både folk som trenger drosje av og til, og folk som trenger drosje som en del av den helsesituasjonen de har.

Morten Stordalen (FrP) [11:56:16]: Det er helt riktig – jeg hadde ikke tenkt å ta ordet. Jeg trodde egentlig dette var en fantastisk sak for partier som tradisjonelt er veldig for påbud, forbud, reguleringer og kontrollvirksomhet som er langt, langt utover hva Fremskrittspartiet egentlig kunne forestille seg. Når Arbeiderpartiet, SV og nå Senterpartiet er imot en bedre kontroll, en ytterligere skjerping av kontrollen enn dagens, er det ganske utrolig.

Man står og forsvarer en næring hvor prisene for hver kjørte kilometer har økt betraktelig år for år og lønnsomheten i næringen har gått ned, noe som betyr at inntjeningen for drosjeeieren og drosjesjåføren har gått ned. Jeg trodde faktisk Arbeiderpartiet også var for arbeidstakerne, men det er nå slutt.

Representanten Sverre Myrli står her og påstår at nå blir pirattaxi lovlig. Det er skremmende at en fra Arbeiderpartiet kan stå her uten å ha lest saken og heller ikke kan det nye regulativet. Ingen kan kjøre drosje uten at bilen er merket. En kan heller ikke kjøre hvis ikke bilen er godkjent. Noe som har blitt bedre med det nye regulativet, er at det også er strengere krav til sjåføren. Man prøver å ta en debatt om igjen, hvor det faktisk er krav til kompetanse hos sjåføren som ikke har vært før. For Fremskrittspartiet er dette faktisk bra.

Jeg er ikke overrasket over Senterpartiet. De tviholder på en gammel løsning, det tradisjonelle taksameteret, at det bare kan vare i all framtid, og de synes taxi skal være som før. Vi fikk svaret: Senterpartiet bryr seg ikke om folk. Folk flest synes det er utrolig kostbart. En skal tviholde på at alt skal være som før, den gangen det var sånn som det var. Det er alltid hyggelig å tenke sånn, men når alle andre bransjer går videre og legger til rette for ny teknologi, heier Fremskrittspartiet på det. Dette betyr altså ikke mindre kontroll, men faktisk mer kontroll.

Nils Aage Jegstad (H) [11:58:49]: Debatten begynner å ta litt av når man begynner å snakke om renholdspersonalet på jernbanen, eller hva det var snakk om. Det vi snakker om, er selvfølgelig dette å gjøre en lovendring som gjør det mulig å kontrollere dette med taksameter og kjøring. Det er jo slik at de bruker applikasjoner i dag. Det er ikke så ofte jeg tar drosje, men det å kunne bestille drosje via mobiltelefon er veldig fint. Det hadde vært veldig fint om drosjesjåføren også kunne brukt den applikasjonen til å innrapportere reisen min og i tillegg unngå taksameter. Det kunne hende at han ville synes det var veldig fint å slippe å reise og få justert dette taksameteret årlig for å sikre at kunden får riktig pris.

Det kunne også hende at kunden ville være fornøyd om en del av de taxisjåførene som er i området i dag, og som gjør at folk som kjører taxi, er utrygge, kunne lukes ut. Jeg har hatt mange henvendelser fra taxisjåfører som har klaget over at de fikk inn igjen sjåfører som kunne vært dømt eller fått en bot for at de hadde oppført seg uskikkelig mot kunden i bilen, men de kunne aldri kaste dem ut av sentralen, fordi de hadde den lovpålagte retten til å være tilknyttet en sentral. Så det er mange ting som denne saken berører, som også går på kundenes ve og vel, og jeg synes ikke at det at vi er opptatt av kundenes ve og vel, er en uting. Jeg synes faktisk, når vi har offentlige tjenester, at kundenes ve og vel er viktig.

Det kommer ikke til å bli slik at hvem som helst kan starte drosjenæring i Norge. Én ting er at man lettvint får løyve, men man skal ha kjøreseddel, man skal ha et nummer på bilen – at man er godkjent i systemet – som er leselig, og til syvende og sist har vi kunden. Hvis kunden setter seg inn i en bil som ikke på noen måte viser at det er en drosje, har kunden et ansvar. Man tar en sjanse, men det er fullt mulig fortsatt å se at en drosje er en drosje, selv om ikke skiltet står på taket. Så tror jeg kanskje at når drosjesentralene nå har større frihet til å velge hvem som skal kjøre for dem, vil det bedre kvaliteten på drosjenæringen generelt sett. Og kanskje det ikke blir så mange som står så lenge i kø fordi det er altfor mange drosjer i visse deler av landet, og kanskje – det er jeg ganske sikker på – vil det også være et annet tilbud til dem som bor ute i distriktene, at de kan bruke en som jobber på deltid, og ikke en som jobber på heltid.

Øystein Langholm Hansen (A) [12:02:03]: Det ante meg at når representanten Stordalen tok ordet, måtte jeg opp en gang til, dessverre. Når han anklager drosjene for å bli dyrere og for å få en dårligere inntjening, tror jeg Fremskrittspartiet og Stordalen skal være med og ta en del av skylda for det gjennom både økte avgifter på bil og andre avgifter.

Så kom representanten Jegstad opp og snakket om at det hadde vært greit hvis en også kunne få betale og registrere turen gjennom de appene vi har. Så vidt jeg vet, er Taxifix, f.eks., som er veldig utbredt, integrert med taxien, slik at det er kontroll på hva som er fastpris.

Det er nettopp kundene og sjåførene vi har i tankene i Arbeiderpartiet. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, nemlig sjåførenes vel og kundenes vel.

Siv Mossleth (Sp) [12:03:19]: Senterpartiet bryr seg selvsagt om folk, og det vet folk, uansett hva Fremskrittspartiet måtte mene om den saken.

Det blir sagt at debatten tar av når det blir snakket om renholdere. Men renholdere, taxisjåfører og trailersjåfører, de underbetalte ansatte i Wizz Air – alt dette er en bit av samme sak. Det er en politikk som går i feil retning. Vi får en nedadgående spiral som legger til rette for sosial dumping og for løsarbeidersamfunnet. Den utviklingen av et samfunn der vi skal tilbake til at en stadig større del står – ikke med lua i handa, men med telefonen i handa – og har vanskelig for å være i arbeidsmarkedet, ønsker ikke vi.

Morten Stordalen (FrP) [12:04:37]: Jeg skal ikke bruke hele taletiden min, men det får være grenser for hvor mye som detter ut av enkelte representanter av påstander som er helt, helt feil.

Jeg tror alle her, i hvert fall de som har vært til stede i Stortinget de snart tre siste årene, og til og med de snart sju årene, vet at bilavgiftene har gått enormt mye ned. Det er takket være Fremskrittspartiet og de øvrige regjeringspartiene: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det har vært med på å bidra til at man får sikrere og tryggere biler. Det betyr at de bilene som skal kjøre heretter, blir enda bedre, og det betyr også at bransjene her blir bedre.

Det vi har vært opptatt av i denne saken når det gjelder det prinsipielle, som noen prøver å dra opp i denne debatten, er å gjøre næringen mer lønnsom. For dem som vil tviholde på dagens ordning: Det er et faktum, ikke noe jeg påstår, at lønnsomheten i hele drosjenæringen har gått betydelig ned over mange, mange år. Inntjeningen er dårligere, og det blir dyrere og dyrere og uforholdsmessig kostbart å ta en taxitur. Når Senterpartiet synes det er kjempefint å gjøre det, representerer Senterpartiet tydeligvis en helt annen velgergruppe enn det Fremskrittspartiet gjør. For FrP-ere, og i alle fall for folk flest, oppleves det som utrolig kostbart, som noe som er råflott for de fleste, å ta taxi. Men hvis Senterpartiet ønsker å gjøre det framover, sammen med Arbeiderpartiet, ønsker jeg dem god tur.

Jon Gunnes (V) [12:06:15]: Representanten Øystein Langholm Hansen har rett i at jeg aldri har vært drosjesjåfør. Men jeg har vært bussjåfør. Jeg er sikker på at bussjåførene i dag gjør en mye bedre jobb enn hva man gjorde da jeg kjørte. Da drev vi med pengeinnkreving, og da var det ganske mye arbeid og forstyrrelser og egentlig mye fram og tilbake med det. I dag er bussjåføren sjåfør. Han passer på sikkerheten, han passer på passasjerene sine. Jeg tror at det elementet skal man også ha med i dette. Selv om det ikke er hovedargumentet, skal man ha det med.

Så til drosjepolitikken og den avreguleringen vi nå har gjennomført: Det som forundrer meg nå, er at ikke enerettsmodellen blir brukt mer. Det var et sterkt krav, og jeg tror også det er et berettiget krav, om at man må ha enerett i mange distriktskommuner. Mange regioner bør ha enerett – at man ikke skal ta opp denne konkurransen, og at det blir tilpasset akkurat til det. Ja, en må ha over 20 000 innbyggere og en viss tetthet i bosetting før det blir et krav om å slippe fri en noe mer liberal drosjenæring.

Fylkeskommunen får lov til faktisk å gjennomføre enerett. Hvor bli det av det? Jeg tror det blir et behov. Det er ganske lenge siden vi diskuterte dette. Dette er ikke noe vi vedtok i går. Men hvem er det som passer på det? Det skal fylkeskommunene gjøre. Jeg håper at dere som har mye kommunikasjon med flertallene i de forskjellige fylkeskommunene, også stiller det spørsmålet.

Sverre Myrli (A) [12:08:36]: Etter å ha hørt innlegget fra Hoksrud, lurte jeg på om Fremskrittspartiet egentlig hadde satt seg inn i hva saken vi diskuterer i dag, dreier seg om, og etter å ha hørt det første innlegget til Stordalen, lurte jeg ikke lenger på det. Han påstår faktisk at mindretallet, som er imot å fjerne taksameteret, er imot bedre kontroll. At det går an! Saken er jo som følger: Flertallspartiene ønsker å liberalisere drosjenæringen. Så ønsker de å fjerne taksameteret, og da forsvinner den gode kontrollmekanismen som var der. Og så kommer de nå med et regelverk for å ha en viss kontroll. Det er sannheten.

Flertallet ønsker altså å videreføre taksameteret – og nå sier jeg det igjen – for det er den aller beste ordningen og aller beste måten å holde kontroll på. Og da kan jeg stille ett spørsmål, og det holder å få ett svar, og det kan Fremskrittspartiet svare på: Hvem mener det blir bedre kontroll ved å fjerne taksameteret?

Arne Nævra (SV) [12:10:00]: I motsetning til representanten Gunnes har jeg altså vært drosjesjåfør, én dag, og hadde med en passasjer på landsbygda i Øvre Eiker, og han hadde et norgesglass med hjemmebrent mellom beina. Og da var det altså jeg som sjåfør som var utrygg, og ikke passasjeren.

Poenget mitt her er selvfølgelig at det kan hende at denne ordningen som nå foreslås, kan bli god. Det kan godt hende. Jeg er veldig glad for at de holder på taksameteret inntil de har funnet noe, men det er jo slik, som representanten Myrli sier, at det går en skillelinje her. Det er klart at den diskusjonen vi har her nå, kan bære preg av omkamp, men det er altså et sterkt behov for oss som er i opposisjonen, å si hva vi mener om denne liberaliseringen av drosjenæringa. Det er en såpass stor sak, så det er ikke rart at vi sier hva vi mener om den, og vi har sagt så mange ganger nå at dette var siste mulighet til å få sagt noe om hvilken vei dette bærer. Så enkelt er det vel.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:11:29]: Det er vel da slik at vi i Senterpartiet ikke forstår vårt eget beste, vi forstår ikke andres beste, og vi stikker hodet i sanden. Vel, det dette egentlig dreier seg om – og det var jeg litt inne på også i mitt forrige innlegg – er at her har man laget et lovverk i startfasen som ikke dekker opp det som er de problemstillingene som nesten alle, både fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, varslet om.

Enerett, hvorfor har vi det? Jo, det er fordi den loven ikke er tilpasset det terrenget som er ute i Kongeriket Norge. Det er ikke slik lenger nå at det er taxier som står klar og venter fordi det kan være ett, to eller tre mennesker som trenger den i løpet av den natten. Det er ikke taxier som står og venter når noen skal ned på sykehjemmet eller ned til en legetime om morgenen. Det er altså selskaper som ikke ønsker å gå inn på dette med enerett, fordi det er så strenge krav at de er redd for den inntjeningen som kreves for at de skal kunne drive i bransjen.

Så spør man om hvorfor eneretten ikke blir brukt. Ja, hvorfor gjør den ikke det? Det er fordi folk ikke stoler på et lovverk som stiller så få krav til dem som er i bransjen, at man har problemer med å gå inn på enerettsmodellen. Hvorfor, når man snakker om enerett, er det noe som er tilpasset praiemarkedet? Hvorfor? Så sier man ikke at den eneretten skal gjelde for dem som skal kjøre ungene på skolen, eller for det som handler om helsekjøring, som også er ute på anbud. Det man gjør, er at man fjerner alle holdepunkter for den taxien som er ute i den lille kommunen, som gjør at den ikke tar sjansen på å gå inn på en sånn enerettsmodell – faktisk. Det er litt av grunnen.

Når man da kommer tilbake til det som skjer i byen, er det vel ikke noen tvil om at yrkesstoltheten hos den yrkessjåføren som taxisjåføren egentlig var, er borte. Man ser for seg at det skal være andre systemer som gjør at dette skal bli enklere for kunden, enklere for brukeren, enklere å betale. Det kan godt hende at det oppleves sånn inn i framtiden, men i dag er det er ikke noen tvil om at den som sitter og er taxisjåfør og har hatt sin stolthet rundt den jobben, er borte.

Kirsti Leirtrø (A) [12:14:43]: Dette ble litt av en debatt.

For to måneder siden var jeg i møte med drosjenæringen i Trondheim. Deres budskap til oss var at hvis kravet om taksameter forsvinner, da forsvinner den siste seriøsiteten i bransjen.

Når det blir snakket om at det blir billigere, at prisene har steget på drosjeturer: Dette er jo prøvd ut i andre land, og prisene er blitt dårligere – det er større utrygghet for både passasjer og sjåfør.

Så er vi enig i at man må gjøre det man kan med lovverket. Men når det gjelder dette med enerett for å få trygghet for drosje i distriktet, er utfordringen at den eneretten må lyses ut på anbud, og det er ingen garanti for at den som vinner det anbudet, er den samme som har skoleskyssen eller pasientskyssen, så det kan bli enda mindre å leve av for dem som er i distriktet. Derfor har fylkeskommunene ventet, fordi de er utrygge på hvordan dette vil slå ut.

Teknologien for å gjøre det enklere er klar, og det er ingen sammenheng mellom frislipp og det å utnytte en teknologi til å få bedre løsninger for både drosjesjåfører og de reisende.

Helge Orten (H) [12:16:38]: Jeg har bare et par kommentarer helt avslutningsvis i debatten. Det er klart at det blir her en debatt om hele drosjereguleringen, når vi diskuterer også den delen av kontrollmekanismen knyttet til eventuell ny teknologi i denne bransjen.

Til representanten Fasteraune: Enerettsmodellen er en del av den samlede drosjereguleringen som ble lagt fram og behandlet og vedtatt her i Stortinget tidligere, nettopp for å kompensere for at det ikke er alle steder i landet der konkurranse nødvendigvis fungerer og det er et grunnlag for konkurranse. Derfor har vi etablert vi en enerettsmodell, for å håndtere dette området. Det er ikke fordi vi ikke ser de utfordringene som er rundt omkring i det ganske land. Det er tvert imot: Det er fordi vi nettopp så at det ikke var grunnlag for konkurranse over hele landet, og at en trengte andre mekanismer i de delene av landet.

Jeg kommer selv fra et sted som sannsynligvis – det kan godt hende – ender opp med en enerettsmodell. Men foreløpig har fylkeskommunen i Møre og Romsdal foreslått å åpne opp i tråd med reguleringen, og så ser de an situasjonen og ser hvordan dette utvikler seg, og så vurderer de eventuelt å stramme inn igjen senere og bruke enerettsmodellen der det er nødvendig. Jeg synes det er en fornuftig tilnærming til en endret regulering.

Og når man blander skoleskyss og pasientskyss inn i dette: Pasientskyss er noe som helseforetakene tidligere også har håndtert gjennom egne anbud, og som de fortsetter å håndtere gjennom egne anbud. Om fylkeskommunene vil ta f.eks. et initiativ nå innenfor de rammene som er gitt her, til å prøve å samordne dette, ligger det også en mulighet i det. Men det er jo ikke noe ved den gamle reguleringen som tilsier at disse anbudene var samkjørt. Nei, det var ikke det. Men den muligheten vil kanskje være der til at det kan være et grunnlag for en større grad av samkjøring.

Så helt til slutt: Taksameteret har tjent næringen godt – det er ikke det det dreier seg om. Det er en teknologi som har vært god og nyttig helt fram til nå, og kanskje også enda lenger. Det er ikke snakk om å fjerne taksameterplikten. Det er snakk om eventuelt å åpne for ny teknologi, gitt at den nye teknologien gir et minst like godt kontroll- og tilsynsregime, skal vi kalle det det, som taksameteret gjør. Det er ikke snakk om å fjerne taksameterplikten før vi vet at det er en annen sikker teknologi på plass.

Og når det gjelder hva som utvikler seg i markedet: Jeg tenker at det kanskje er litt smart her, sett fra mitt perspektiv iallfall, å være litt teknologioptimist og se at jo, utviklingen skjer. Den skjer i full fart også i andre deler av samfunnet. Jeg synes det er fornuftig å kunne ta i bruk ny teknologi der ny teknologi gir oss bedre løsninger og sikkerhet og trygghet også for å kontrollere næringen, slik som det er behov for i dette tilfellet.

Jeg ønsker ny teknologi velkommen, men den må være minst like bra som den vi har i dag, før vi erstatter de gamle taksametrene.

Bård Hoksrud (FrP) [12:19:55]: Det var litt herlig da representanten Langholm Hansen kom på talerstolen og pratet om avgifter. Da tør jeg minne om at Arbeiderpartiet har et alternativt budsjettforslag nå, hvor det altså ligger økte avgifter på bil og på drivstoff, f.eks. Eller hvis det er mange som skal kjøre taxi med elbil, f.eks., er det kanskje de dyre bilene man må ha, og der har også Arbeiderpartiet foreslått å innføre økt moms, som også betyr noe, eller plug-in hybrid, hvor regjeringen hadde foreslått en økning som gjorde at det var veldig få modeller som kunne fortsette å ha avgiftsreduksjon, men jeg har ikke registrert at Arbeiderpartiet har foreslått å senke den. Det betyr altså at er det noen som er glad i å gi folk økte avgifter innenfor bil, er det Arbeiderpartiet. Det er greit å ha med seg det også.

Så har jeg lyst til å si, for det er jo litt morsomt å høre på de partiene som er så utrolig opptatt av at vi skal tilbake til der vi var før: De sitter og styrer de aller fleste fylkeskommuner rundt omkring i hele landet. Det er stor åpning og mulighet for å innføre enerett hvis man vil det. Men de aller fleste fylkeskommunene har valgt å ikke gjøre det. Senterpartiet har mange fylkesordførere, Arbeiderpartiet har flere fylkesordførere. De styrer butikken hele veien, så hvis man absolutt hadde villet det, kunne man jo gjort det. Men man valgte altså ikke å gjøre det, som også representanten Orten sa her fra talerstolen.

Vi er opptatt av – og jeg mener det er viktig – å ivareta og sikre og være positiv til dem som ønsker å se muligheter. Når jeg har hørt på representanter fra de rød-grønne partiene, er det nesten ingen som har vært positive, kan det høres ut som, som driver innenfor denne næringen. Der er ikke faktum. Det er aktører som er veldig positive. Den nest største aktøren har ønsket dette velkommen.

Det var ikke liberaliseringsdebatt vi skulle ha i dag, men det var det det ble. Som representanten Nævra sa: Dette var kanskje siste gangen han fikk muligheten til å gjøre dette, så derfor ville han også gjøre det.

Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre at det er kontroll, og at man har gode kontrollmuligheter, men vi er opptatt av å bruke ny teknologi og nye muligheter. Og når det høres ut som om det fungerer veldig bra, gå inn, som jeg sa, og google litt på både kontroller og andre ting og hvordan man skal få sjekket og kontrollert. Sånn som det har vært i dag, har det heller ikke vært den beste løsningen. Det er derfor vi tror at ny teknologi faktisk kan finne enda bedre løsninger for å sikre og ivareta samfunnets viktige ting i forhold til skatter og avgifter og kontroller osv. Jeg ser fram til at det kommer ny teknologi. Vi er optimister, vi er framoverlente, og vi ser positivt på nye, bra muligheter og henger ikke igjen i det gamle, som vi opplever at noen av de andre partiene er veldig opptatt av i denne saken.