Stortinget - Møte mandag den 7. desember 2020

Dato: 07.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget starter med å votere over sakene fra fredag 4. desember på dagsorden nr. 28.

Votering i sak nr. 1, debattert 4. desember 2020

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Rapport om evaluering av Stortingets byggeprosjekt Prinsens gate 26 mv. (Innst. 112 S (2020–2021), jf. Dokument 18 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1, fredag 4. desember

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I Reglement for Stortingets bygge- og leiesaker gjøres følgende endringer:

Andre og tredje avsnitt i punkt 4 skal lyde:

For prosjekter over 150 mill. kroner er Statsbygg som hovedregel byggherre. Unntak forutsetter at Stortinget bestemmer dette ved beslutning om oppstart av forprosjekt.

Etter en konkret vurdering kan Stortinget også anmode Statsbygg om å påta seg byggherreansvaret for prosjekter under 150 mill., hvor blant annet følgende forhold tillegges vekt:

  • a. Prosjektets størrelse

  • b. Prosjektets kompleksitet

  • c. Krav til kompetanse og kapasitet i byggherreorganisasjonen, herunder fordelen ved å kunne trekke på Statsbyggs faglige ressurser.

Punkt 2.4 skal lyde:

2.4 Statsbyggs rådgiverfunksjon

Rådgivningstjenester fra Statsbygg kan benyttes i utredningsfasen når Stortinget vurderer å anskaffe nye lokaler eller gjøre endringer i eksisterende lokaler. I prosjekter hvor Statsbygg skal være byggherre i gjennomføringsfasen, skal Statsbygg som hovedregel også benyttes i utredningsfasen. Statsbygg skal også vurderes involvert i utredningsfasen i andre prosjekter der hvor det er hensiktsmessig.

Rådgivningstjenester fra Statsbygg kan også benyttes når Stortinget selv er byggherre, og Statsbygg kan gi råd og bistå i kontraktsforhandlinger ved leie i markedet.

II

Endringene trer i kraft straks.

III

Dokument 18 (2020–2021) – Rapport om evaluering av Stortingets byggeprosjekt Prinsens gate 26 mv. – vedlegges protokollen.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 4. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om en bedre båt- og fergepolitikk (Innst. 111 S (2020–2021), jf. Dokument 8:27 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2, fredag 4. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kirsti Leirtrø på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter, hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned forskuddsbeløpet for innbetaling til AutoPASS for ferge til samme beløp som kostnad for depositum for AutoPASS-bombrikke.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 77 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:17 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om en bedre båt- og fergepolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen, kan utvikle gode tilbud basert på rimelige billettpriser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.53)

Votering i sak nr. 3, debattert 4. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åsunn Lyngedal, Kirsti Leirtrø, Ingalill Olsen, Fredric Holen Bjørdal, Ruth Grung, Øystein Langholm Hansen og Stein Erik Lauvås om nedsettelse av minste forskuddsbeløp for rabatt på ferge til 1 000 kroner (Innst. 110 S (2020–2021), jf. Dokument 8:17 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3, fredag 4. desember

Presidenten: Under debatten har Kirsti Leirtrø satt frem ett forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned forskuddsbeløpet for innbetaling til AutoPASS for ferge til 1 000 kroner.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge, og at dette blir vurdert for alle takstgrupper.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har nå varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 4. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingalill Olsen, Sverre Myrli, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om at forpliktelser knyttet til godstransport og lokal passasjertrafikk med kystruten omgående opprettholdes med minimum 50 prosent av kapasiteten (Innst. 95 S (2020–2021), jf. Dokument 8:26 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, fredag 4. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:26 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingalill Olsen, Sverre Myrli, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om at forpliktelser knyttet til godstransport og lokal passasjertrafikk med kystruten omgående opprettholdes med minimum 50 prosent av kapasiteten – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 4. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om å utarbeide en ny nasjonal sykkelstrategi (Innst. 96 S (2020–2021), jf. Dokument 8:24 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, fredag 4. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kirsti Leirtrø på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om en nasjonal sykkelstrategi.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en sykkelstrategi i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:24 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om å utarbeide en ny nasjonal sykkelstrategi – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 44 stemmer for og 44 stemmer mot komiteens innstilling.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.31)

Presidenten: Det er avgitt 44 stemmer for og 44 stemmer mot komiteens innstilling. Med presidentens dobbeltstemme er komiteens innstilling bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 4. desember 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2020 (Innst. 136 S (2020–2021), jf. Meld. St. 32 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6, fredag 4. desember

Presidenten: Under debatten har Trygve Slagsvold Vedum satt frem to forslag på vegne av Senterpartiet og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer som innebærer at en størst mulig del av Statens pensjonsfond utlands virksomhet skal utføres fra Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Statens pensjonsfond utlands aktiviteter i Norge i større grad kan spres slik at det kommer hele landet til del.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Rødt ble med 76 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 32 (2019–2020) – Statens pensjonsfond 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 4. desember 2020

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Heidi Greni om å stoppe utvidelse av ulvesona for å verne den såkalte Elgå-ulven (Dokument 8:64 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, fredag 4. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 3, fra Emilie Enger Mehl på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

Forslag nr. 2 ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen omgående og senest innen 15. desember 2020, følge opp en tydelig soneforvaltning av ulv ved ikke å tillate at områder utenfor ulvesonen unntas fra lisensfelling så lenge Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv er oppnådd.»

Rigmor Aasrud har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Rigmor Aasrud (A) []: Hvis Arbeiderpartiets forslag faller, vil jeg anbefale Arbeiderpartiets medlemmer å stemme subsidiært for Senterpartiets forslag.

Presidenten: Emilie Enger Mehl har bedt om ordet til en stemmeforklaring.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Forslag nr. 3 fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet er vårt primære standpunkt. Jeg vil likevel oppfordre Senterpartiets representanter å stemme subsidiært for Arbeiderpartiets forslag nr. 2. Det gjør vi for å komme fram til en løsning i saken for å bidra til å sikre flertall for enhver utvidelse av ulvesonen i strid med rovviltforliket.

Jeg vil understreke at støtten til Arbeiderpartiets forslag ikke skal tolkes som en støtte til en tydelig soneforvaltning, og vil vise til Senterpartiets merknader i Innst. 330 S for 2015–2016.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring, og vi går til votering.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp forvaltningsprinsippene vedtatt i Innst. 330 S (2015–2016) der det kun er Stortinget som har myndighet til å fatte vedtak om endringer i den nasjonalt fastsatte ulvesonen.»

Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Ola Elvestuen (V) (fra salen): Venstre skal også stemme for. Regjeringspartiene har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Da korrigerer jeg det.

Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble bifalt med 62 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen omgående og senest innen 15. desember 2020, følge opp en tydelig soneforvaltning av ulv ved ikke å tillate at områder utenfor ulvesonen unntas fra lisensfelling så lenge Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv er oppnådd.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet – med den foretatte rettelse – ble med 52 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. Eksisterende utvidelse av sonen oppheves fra og med 15. desember 2020.»

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble bifalt med 51 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.59)

Presidenten: Presidenten vil foreslå at representantforslaget fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Heidi Greni om å stoppe utvidelse av ulvesona for å verne den såkalte Elgå-ulven – vedlegges protokollen.

– Det anses vedtatt.

Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–8 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 7. desember 2020

Stortingets vedtak til lov om finansavtaler (finansavtaleloven)

(Lovvedtak 24 (2020–2021), jf. Innst. 104 L (2020–2021) og Prop. 92 LS (2019–2020))

Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 7. desember 2020

Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nobelkomiteen (Innst. 100 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Bjørnar Moxnes satt frem ett forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Medlemmene i Nobelkomiteen skal velges på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet. Kandidatene må vurderes med utgangspunkt i kunnskap om, og tilslutning til, fredsarbeid og nedrusting, slik det ble definert av Alfred Nobel.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 86 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Som medlemmer av Nobelkomiteen for tidsrommet 1. januar 2021–31. desember 2026 velges:

  • 1. Jørgen Watne Frydnes, Bærum

  • 2. Kristin Clemet, Oslo

  • 3. Anne Enger, Moss

Som varamedlemmer for tidsrommet 1. januar 2021–31. desember 2023 velges:

  • 1. Geir Flikke, Nesodden

  • 2. Inger Skjelsbæk, Oslo

  • 3. Laila Dåvøy, Øygarden

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.45)

Votering i sak nr. 3, debattert 7. desember 2020

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Siv Jensen, Terje Breivik og Hans Fredrik Grøvan om å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge (Dokument 8:71 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Masud Gharahkhani satt frem sju forslag på vegne av Arbeiderpartiet.

Marit Arnstad har bedt om ordet til en stemmeforklaring.

Marit Arnstad (Sp) []: I denne saken vil jeg anbefale Senterpartiets gruppe å stemme for forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet. Det gjelder en rekke spørsmål som Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med. Det gjelder også forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, som er i tråd med de budsjettprioriteringene som Senterpartiet har.

Når det gjelder lovforslaget i sak nr. 3, anser Senterpartiet det som vanskelig å stemme for den typen lovendring, særlig fordi dette er en lovendring som Stortinget er invitert til å gjennomføre uten en forutgående komitébehandling, uten den grundige overveielse som en slik sak bør ha. Senterpartiets medlemmer oppfordres herved til å stemme mot sjølve lovforslaget i representantforslag 71 L.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring.

Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for fastsetting av det totale antall flyktninger Norge skal integrere over tid. Planen skal være basert på prinsippet om at antall asylankomster, kvoteflyktninger og familiegjenforening med flyktninger skal ses i sammenheng, og familiegjenforening med kvoteflyktninger skal være avklart før de kommer til Norge. Antallet skal settes på bakgrunn av forhandlinger mellom kommunene og staten, der Stortinget fastsetter det totale antallet. Anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger skal vektlegges gjennom hele prosessen.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 62 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for gjennomføring av intensivkurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv samt igangsette en forsøksordning med norskopplæring for kvoteflyktninger før de ankommer Norge.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen solidaritetspott for flyktninger over utviklingsbudsjettet som skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 52 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovendringer som innenfor rammen av internasjonale forpliktelser gir et klarere skille mellom konvensjonstatus (asyl) og subsidiær beskyttelse, gjennom å begrense retten til familiegjenforening samt utvide bruken av midlertidige tillatelser ved subsidiær beskyttelse.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan Norge kan bidra til mer effektiv bekjempelse av irregulær migrasjon, herunder sørge for at dagens hjemmel for å henvise asylsøkere til trygge tredjeland utenfor EU brukes aktivt. Dette forutsetter samarbeidsavtaler med tredjeland som sikrer at asylsøkernes behov for beskyttelse blir godt ivaretatt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille de samme krav til klarlegging av identitet for permanent oppholdstillatelse og familieetablering som for statsborgerskap.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i forskrift som sikrer selvforsørgelse gjennom en skjerpning av underholdkravet samt vurdere mulig skjerping av bestemmelsen om tilknytningskravet i familieetableringssaker.»

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble bifalt med 50 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.52)

Representantforslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i utlendingsloven og statsborgerloven

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 34 annet ledd skal lyde:

En utlending som omfattes av massefluktsituasjonen som nevnt i første ledd, og som kommer til riket eller er her når denne paragrafen får anvendelse, kan etter søknad få en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering (kollektiv beskyttelse). Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen gjelder for ett år og kan fornyes eller forlenges i inntil tre år fra det tidspunktet utlendingen første gang fikk oppholdstillatelse. Deretter kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Etter fem år med slik tillatelse skal det gis permanent oppholdstillatelse såfremt vilkårene for å inneha tillatelsen fortsatt er til stede og vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. § 62.

§ 60 første ledd første punktum skal lyde:

Førstegangs oppholdstillatelse gis som midlertidig oppholdstillatelse for inntil fem år.

§ 62 nytt annet ledd skal lyde:

En utlending med midlertidig oppholdstillatelse i medhold av § 28 eller § 38 har likevel først rett til permanent oppholdstillatelse etter søknad dersom utlendingen de siste fem årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende gjelder utlending som får oppholdstillatelse som familiemedlem til utlending som nevnt i første punktum, jf. kapittel 6. Det er et vilkår at utlendingen de siste fem årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn ti måneder til sammen. Vilkårene i første ledd bokstav b til f gjelder tilsvarende.

§ 62 nåværende annet til syvende ledd blir tredje til åttende ledd.

II

I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd skal lyde:

For søker som er gift med en norsk statsborger og har felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha minst fem års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i femårsperioden. Oppholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk statsborger med felles bopel, må dessuten til sammen utgjøre minst syv år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig.

III

  1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  2. Endringene gjelder fra 1. desember 2020. Endringene gjelder likevel ikke for utlending som per 1. desember 2020 oppfylte botidskravet på tre år for rett til permanent oppholdstillatelse (uavhengig av om det er fremsatt søknad eller ikke), forutsatt at vedkommende fremsetter søknad om permanent oppholdstillatelse innen 1. februar 2021.»

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Representantforslag 71 L for 2020–2021 fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Siv Jensen, Terje Breivik og Hans Fredrik Grøvan ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.01)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.26)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 7. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i yrkestransportlova og skatteforvaltningsloven (tilsyn med kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene i drosjenæringen) (Innst. 140 L (2020–2021), jf. Prop. 17 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Øystein Langholm Hansen satt frem ett forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om installert taksameter i drosjer.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i yrkestransportlova og skatteforvaltningsloven (tilsyn med kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene i drosjenæringen)

I

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 9 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan peike ut eit handhevingsorgan som skal føre tilsyn med at reglane for kontrollutrustningar mv. vert følgde.

§ 31 første ledd bokstav b og ny bokstav c skal lyde:
  • b) avvikling av løyveeksamen, førareksamen og utferding av kompetansebevis

  • c) gjennomføring av tilsyn av kontrollutrustningar mv.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 7-5 syvende ledd lyde:

(7) Formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for kontrollutrustning skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten eller kontrollutrustningen.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 87 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.08)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Miljøpartiet De Grønne og Rødt også her vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.30)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 7. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) (Innst. 131 L (2020–2021), jf. Prop. 22 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kirsti Leirtrø på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere antall mulige kabotasjeoppdrag fra tre til to».

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 75 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en hjemmel som gjør at bestemmelser i lov om allmenngjøring, som informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere, blir inntatt i vegtrafikkloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utestående gebyrer og annet mislighold, herunder blant annet brudd på allmenngjøringsbestemmelser, inntas som en del av systemet for risikoklassifisering i transportbransjen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

§ 36 nr. 3 første punktum skal lyde:
  • 3. Når bruken av en motorvogn, eller tilhenger til motorvogn, blir forbudt etter nr. 1, 2 eller 5, kan politiet, Statens vegvesen og Tolletaten inndra kjennemerker og vognkort dersom kjøretøyet er registrert.

§ 36 nr. 6 skal lyde:
  • 6. I tilfelle som nevnt i nr. 3 og 4 kan politiet ta kjøretøyet i forvaring når det finner det nødvendig. Blir det ikke hentet innen tre måneder etter utløpet av forbudstiden, kan det selges etter reglene i § 37 femte til åttende ledd.

§ 36 a andre ledd skal lyde:

Ved overtredelse som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller Statens vegvesen ta kjøretøyet i forvaring for den ansvarliges regning og risiko eller forby bruken av det inntil gebyret og eventuelle omkostninger knyttet til tilbakeholdet er betalt eller det er stilt slik sikkerhet for kravet som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4. Forvaring og bruksforbud kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning. Ilagt gebyr kan påklages til tingretten etter reglene i § 31 a fjerde ledd.

§ 36 a tredje ledd første punktum oppheves. Nåværende andre og tredje punktum blir første og andre punktum.
§ 36 b skal lyde:
§ 36 b Tilbakeholdsrett i motorvogn og kjøretøy som trekkes av motorvogn

Politiet, Statens vegvesen og Tolletaten kan holde tilbake motorvogn og kjøretøy som trekkes av motorvogn, dersom eieren er ilagt eller antas å ville bli ilagt bot eller overtredelsesgebyr for overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Likestilt med eier er den som har disposisjonsrett over motorvognen eller kjøretøyet som trekkes av motorvognen.

Tilbakehold kan bare besluttes når det er nødvendig for å sikre betaling av bot, overtredelsesgebyr og eventuelle omkostninger knyttet til gjennomføringen av tilbakeholdet og når slikt tilbakehold er forholdsmessig. Ved vurderingen skal det tas hensyn til botens eller overtredelsesgebyrets størrelse og forholdene for øvrig. Tilbakeholdet skal opphøre når betalingen er gjennomført eller det er stilt slik sikkerhet for kravet som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4.

Der tilbakeholdet skal sikre betaling av en bot, kan kjøretøyet holdes tilbake frem til påtalemyndigheten har besluttet om det skal ilegges bot. Påtalemyndigheten avgjør da om tilbakeholdet skal fortsette.

Tilbakeholdet kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.

Tilbakeholdte kjøretøy kan selges etter reglene i § 37 femte til åttende ledd dersom beløpet ikke er betalt innen tre måneder etter rettskraftig avgjørelse eller endelig fastsatt overtredelsesgebyr. Bestemmelsene i § 38 får tilsvarende anvendelse på omkostningene knyttet til tilbakeholdet.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 40 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 40 Forbod mot å bruke køyretøy, inndraging av kjennemerke og forvaring
§ 40 tredje og fjerde ledd skal lyde:
  • (3) Eit forbod etter første ledd kan sikrast ved å inndra kjennemerke og vognkort eller ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.

  • (4) Eit køyretøy som det er forbode å bruke, kan kontrollmakta, når ho meiner det trengst, ta i forvaring. Vert køyretøyet ikkje henta innan tre månader etter at forbodstida har gått ut, kan køyretøyet verte selt etter reglane i vegtrafikkloven § 37 femte til åttande ledd.

Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a Tilbakehaldsrett i motorvogn og køyretøy som vert trekt av motorvogn

(1) Den som har fullmakt til å føre kontroll etter denne lova, kan halde tilbake motorvogn og køyretøy som vert trekt av motorvogn, dersom eigaren har fått eller truleg vil få bot eller lovbrotsgebyr for brot på føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova. Likestilt med eigaren er den som har disposisjonsrett over motorvogna eller køyretøyet som vert trekt av motorvogna.

(2) Det kan berre tas avgjerd om tilbakehald når det er naudsynt for å sikre betaling av bot, lovbrotsgebyr og eventuelle kostnadar knytte til gjennomføringa av tilbakehaldet og når slikt tilbakehald er forholdsmessig. Ved vurderinga skal det takast omsyn til storleiken på bota eller lovbrotsgebyret, typen brot og tilhøva elles.

(3) Tilbakehaldet skal ta slutt når betalinga er gjennomført eller kravet er sikra etter reglane i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4.

(4) Dersom tilbakehaldet skal sikre betaling av ei bot, kan køyretøyet haldast tilbake til påtalemakta har tatt avgjerd om det skal gis bot. Påtalemakta avgjer om det er grunn til å halde fram tilbakehaldet.

(5) Tilbakehaldet kan, om det er naudsynt, sikrast ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.

(6) Køyretøy som er haldne tilbake, kan seljast etter reglane i vegtrafikkloven § 37 femte til åttande ledd dersom beløpet ikkje er betalt innan tre månader etter rettskraftig avgjerd eller endeleg fastsett gebyr. Føresegnene i vegtrafikkloven § 38 gjeld tilsvarande for kostnadane knytte til gebyr.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen forberede og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport i Norge, i tråd med vedtak fra behandlingen av EUs mobilitetspakke.

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøyer som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.08)

Votering i sak nr. 6, debattert 7. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i midlertidig lov om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19 (Innst. 121 L (2020–2021), jf. Prop. 29 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 55 om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19 fastsettes følgende endringer:

§ 5 første og andre ledd skal lyde:

Behandlingsansvarlige etter § 6 kan behandle personopplysninger i forbindelse med billettering, etterfølgende oppgjør og fakturering i samsvar med denne loven.

Det kan behandles opplysninger om kjøretøyets kjennemerke, brikkenummer, bilde av kjøretøy, registrert eier i Motorvognregisteret, reist strekning, reisetidspunkt og takstgruppen kjøretøyet tilhører.

Nåværende andre og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Behandlingsansvarlig mv.

Statens vegvesen og fylkeskommunene kan behandle personopplysninger for formålene angitt i § 5 når dette er nødvendig for å utføre deres oppgaver på ferjeområdet.

Selskap eller andre juridiske personer som har løyve til å drive transport med fartøy og billettering av passasjerer etter yrkestransportlova, kan behandle personopplysninger for formålene angitt i § 5, når dette er nødvendig for å utføre deres oppgaver på disse områdene.

Selskap eller andre juridiske personer som etter avtale med behandlingsansvarlig i første og andre ledd utfører tjenester innen ferjeområdet, kan behandle personopplysninger som angitt i § 5, når dette er nødvendig for å gjennomføre billettering på ferjene.

§ 8 andre punktum skal lyde:

Loven oppheves 1. januar 2022.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 7. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i havne- og farvannsloven mv. (håndheving av fartsovertredelser mv.) (Innst. 120 L (2020–2021), jf. Prop. 30 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i havne- og farvannsloven mv. (håndheving av fartsovertredelser mv.)

I

I lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann gjøres følgende endringer:

§ 4 Overskriften skal lyde:
§ 4 Delegering av kommunens myndighet og klageinstans
§ 14 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Det samme gjelder tiltak som skal settes i verk innenfor kommunens sjøområde, men som kan påvirke sikkerheten eller ferdselen i hovedled eller biled.

§ 17 tredje, nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Tiltak som nevnt i andre ledd kan pålegges av kommunen i kommunens sjøområde og av departementet i farvannet for øvrig.

Som ansvarlig regnes den som har brukt eller etterlatt gjenstanden i strid med første ledd, den som var reder eller eier av gjenstanden da den ble brukt eller etterlatt i strid med første ledd, og den som er reder eller eier når det blir gitt pålegg etter tredje ledd.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om fjerning av vrak.

§ 32 Overskriften skal lyde:
§ 32 Forvaltning av kapital i kommunalt eide havner
§ 34 andre punktum skal lyde:

Det kan gis bestemmelser om differensiering av slike avgifter.

§ 35 andre ledd bokstav d skal lyde:
  • d) differensiering av avgiften

§ 36 første ledd andre punktum skal lyde:

I forskriften kan det fastsettes bestemmelser om differensiering av avgiften.

§ 36 fjerde ledd skal lyde:

Kommunen kan gi forskrift om at eiere eller operatører av havner eller havneterminaler som er organisert som eget rettssubjekt, skal kreve inn farvannsavgift på vegne av kommunen mot dekning av kostnadene ved innkrevingen.

§ 37 andre ledd skal lyde:

Departementet kan føre tilsyn med at kommunens plikter etter § 6, § 32 andre til fjerde ledd og § 36 andre ledd blir overholdt. Tilsynet skal utføres i samsvar med kommuneloven kapittel 30.

§ 39 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om etablering, drift og bruk av informasjons- eller kommunikasjonssystemer for gjennomføring av opplysnings- og meldeplikt. Forskriften kan blant annet inneholde bestemmelser om godkjenning, digitale format og digital signatur.

§ 46 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a) det viser seg at sikkerheten eller ferdselen blir vesentlig dårligere enn det som var ventet da tillatelsen ble gitt

§ 48 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a) det viser seg at sikkerheten eller ferdselen blir vesentlig dårligere enn det som var ventet da tillatelsen ble gitt

§ 51 skal lyde:
§ 51 Straff

Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer enkeltvedtak eller forskrift gitt i medhold av § 7 og § 8 første ledd. Bøteleggelsen kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. Kongen kan gi forskrift om bruk av forenklet forelegg, fastsettelse av bøtesatser og subsidiær fengselsstraff. Påtalemyndigheten kan oppheve vedtatte forenklede forelegg til gunst for siktede.

Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som overtrer bestemmelser som nevnt i § 50 første ledd på en slik måte at det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv eller helse, miljø eller materielle verdier. Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av forskrift straffes likevel bare når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelsen er straffbar.

Grovt uaktsom overtredelse av andre ledd straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

II

I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall skal § 5 andre ledd lyde:

For forurensning fra det enkelte transportmiddel gjelder det som er fastsatt i eller i medhold av produktkontrolloven, vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven, havne- og farvannsloven, luftfartsloven og jernbaneloven i stedet for bestemmelsene i denne loven.

III

Loven gjelder fra 1. januar 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 7. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av rv. 4 på strekningen Roa–Gran grense inkl. Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken i Innlandet (Innst. 132 S (2020–2021), jf. Prop. 23 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Tor André Johnsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre prosjektet rv. 4 Roa–Gran grense inkl. Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken i Innlandet innenfor en kostnadsramme på 2 180 mill. 2020-kroner. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen for faktisk prisstigning. Stortinget legger til grunn statlig fullfinansiering.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
  1. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre prosjektet rv. 4 Roa–Gran grense inkl. Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken i Innlandet innenfor en kostnadsramme på 2 180 mill. 2020-kroner. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen for faktisk prisstigning.

  2. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av utbyggingen rv. 4 Roa–Gran grense inkl. Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken i Innlandet. Vilkårene framgår av denne proposisjonen.

  3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.09)