Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken):
Vi skal behandle midlertidig lov om tilpasning i integreringsloven
for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 og lov om endringer
i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m.–
overgangsregler i barnehageloven.
Denne saken handler
om to tema. Det første dreier seg altså om integreringsloven. Den
midlertidige loven gir i all hovedsak de samme tilpasningene i integreringsloven
som den midlertidige loven om tilpasninger i introduksjonsloven.
Integreringsloven trer i kraft 1. januar 2021 og erstatter da introduksjonsloven.
Overgangsreglene gjør at de første årene vil det være en gruppe
deltakere som følger introduksjonsloven, og en annen gruppe som
følger integreringsloven. De midlertidige bestemmelsene som er gitt
for introduksjonsloven, vil derav ikke treffe de som omfattes av
den nye loven. Komiteen er derfor enig i at det er behov for en
tilsvarende tilpasning etter denne.
Komiteen har
også merket seg at hovedtrekkene i ordningene opplæring i norsk
i mottak, introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring
i norsk og samfunnsfag er de samme i introduksjonsloven og i integreringsloven,
og begrensningene i samfunnet av smittevernhensyn har samme betydning
for gjennomføringen og organiseringen av ordningene etter de to
lovene.
Det andre som
tas opp i proposisjonen, gjelder forslag i barnehageloven. Det er
en presisering av bestemmelser som gir departementet hjemmel for
å fastsette overgangsregler i forbindelse med at det skal opprettes et
nasjonalt økonomitilsyn for private barnehager.
I tillegg gjøres
det lovtekniske endringer i nåværende paragraf 16 a, som ved en
inkurie ikke ble opphevet i Prop. 96 L for 2019–2020. Departementet
har i brev av 27. november 2020 påpekt at barnehageloven § 14 a
av samme grunn bør oppheves, og at det vil sikre et lovteknisk ryddig
regelverk. Det har komiteen tatt hensyn til.
Det er en enstemmig
komité som står bak innstillingens tilråding når det gjelder A og
B. Så har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet et eget forslag til tilråding under C, og det regner jeg
med at de vil redegjøre for selv. Jeg vil på vegne av Høyre si at vi
har valgt ikke å støtte forslaget under C, men har tillit til at
regjeringa fortløpende vil vurdere tiltak for å sikre økonomisk
kompensasjon til de kommunene der det måtte være behov for det.
Med det vil jeg
anbefale komiteens innstilling.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Jeg vil
kommentere en del av forslaget til tilråding.
Det er enstemmighet
om den midlertidige loven, men det Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV er bekymret for, er at regjeringen antar at det ikke blir
noen kostnader knyttet til dette, men det gjør KS. Derfor har nok ikke
vi den samme roen som saksordføreren har når det gjelder at dette
kommer regjeringen til å kompensere uansett. Vi mener prinsippet
er at man skal kompensere de økte kostnadene som kommunesektoren
eller de enkelte kommuner har knyttet til covid-19 og smittehåndtering,
at det skal kompenseres fullt ut fra statens side. Derfor mener
vi at det må gjøres individuelle vurderinger fra enkeltkommuner
også, for dette er ikke nødvendigvis likt i alle kommuner. Derfor
mener vi at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag
om full kompensasjon til kommuner som har økte kostnader forbundet
med de midlertidige endringene i introduksjonsloven eller integreringsloven,
dersom hel eller delvis nedstenging av samfunnet oppstår på nytt
i løpet av den midlertidige lovens gyldighetsperiode.
Statsråd Guri Melby []: Vi har fremmet to lovforslag
i proposisjonen, ett forslag om en midlertidig lov om tilpasninger
i integreringsloven og ett forslag om endringer i barnehageloven.
Stortinget har
tidligere vedtatt en midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven,
for å sikre fleksibilitet og ivaretakelse av deltakernes rettigheter
i perioder med utbrudd av covid-19. På bakgrunn av den uforutsigbare
smittesituasjonen er loven forlenget til 1. juli 2021.
Den nye integreringsloven
trer i kraft 1. januar 2021 og regulerer de samme ordningene som
introduksjonsloven. I en periode vil det være deltakere i ordningene etter
både nytt og gammelt regelverk. Siden ordningene er like, mener
jeg at det er behov for tilpasninger i begge regelverk.
Jeg foreslår
derfor en midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven, som
skal vare fram til 1. juli 2021. For å gi stabile rammer for kommunene
og deltakerne foreslår jeg å gi de samme tilpasningene til integreringsloven
som til introduksjonsloven. Jeg foreslår noen justeringer for å
gjenspeile den nye loven, bl.a. nye plikter for fylkeskommunen.
Jeg håper og tror at disse midlertidige tilpasningene kan bidra
til at det gode arbeidet som er gjort til nå, kan fortsette også
i overgangen til ny integreringslov.
Når det gjelder
spørsmålet om kompensasjon for kommunene, har jeg bare lyst til
å kommentere det kort. Regjeringen har hele veien under denne pandemien vært
tydelig på at kommunenes utgifter knyttet til covid-19 skal kompenseres,
men vi har altså ikke gjort det ved å gå sektor for sektor eller
tjeneste for tjeneste og direkte beregne tilskudd for hver enkelt
kommune for alle de ulike tjenestene, og om de går i pluss eller
minus på ulike tjenester. Det ville ha vært utrolig byråkratisk,
det ville ha krevd veldig mye arbeid, og det overlater veldig lite
handlingsrom til kommunene. Derfor har man heller hatt en arbeidsgruppe
som har beregnet de totale kostnadene for kommunesektoren som en
del av pandemien, og sørget for bevilgninger i tråd med det. I tillegg
har også fylkesmannen skjønnsmidler som kan deles ut til kommuner
som har ekstraordinære utgifter. Vi mener at det vil være tilstrekkelig
for å sikre at man opprettholder et godt tilbud, også gjennom integreringsloven.
I proposisjonen
fremmes det også forslag om tydeliggjøring og tekniske endringer
i barnehageloven. Dette er kun mindre justeringer i endringene av
barnehageloven som Stortinget vedtok i juni i år.
Gjennom Prop.
96 L ble det bl.a. fastsatt endringer i barnehageloven, herunder
bestemmelser om et nytt nasjonalt økonomitilsyn for private barnehager.
Det er ikke besluttet når det nasjonale tilsynet overtar oppgaven,
og som det framgår av Prop. 96 L, vil dagens regler om tilsyn videreføres
inntil det nye nasjonale tilsynet er opprettet.
Barnehageloven
gir hjemmel til å fastsette slike overgangsregler. Jeg foreslår
å tydeliggjøre forskriftshjemmelen om overgangsbestemmelser. Det
gjør vi for at det skal bli enda tydeligere hvilke bestemmelser
om tilsyn som vil videreføres i forskrift, inntil det nye nasjonale
økonomitilsynet trer i kraft.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) []: Det er fremdeles ganske stor
uro i kommunesektoren knyttet til kompensasjon for koronarelaterte
utgifter. Statsråden sier jo veldig tydelig i sitt innlegg at her
har man ikke tenkt å regne på hva det er den enkelte kommune egentlig
taper, ikke på sektor, men ta det på overordnet nivå, og at det
liksom skal være en slags kommunal frihet. Det er litt vanskelig
å forstå. Jeg har vært i kontakt med både Fylkesmannen og veldig
mange kommuner i mitt eget fylke, som sier at det er svært mange
av de utgiftene som nå ikke blir dekt, nettopp fordi man bare konsentrerer
seg om de kommunene som har størst utgifter. Det betyr at alle de
kommunene som har mindre utgifter, men som allikevel er tyngende
i denne situasjonen, ikke blir tilgodesett.
Er det slik å
forstå nå at regjeringen har gått vekk fra prinsippet om at man
skal få dekt koronarelaterte utgifter i kommunene, at det bare skal
være på et slags overordnet, omtrentlig nivå, eller er det slik
at kommunene faktisk skal få dekt utgiftene sine?
Statsråd Guri Melby []: Jeg skal være litt forsiktig
med å svare på ting som beveger seg utenfor mitt konstitusjonelle
område, og som er kommunalministerens område, men prinsippet om
at utgifter skal bli dekt, har hele tiden vært et klart prinsipp
fra regjeringens side. Det er også det prinsippet vi har fulgt når vi
til sammen i løpet av 2020 har kompensert kommuner og fylkeskommuner
med godt over 30 mrd. kr. Det har hele tiden vært sånn at vi har
sett på kommuneøkonomien i stort. Arbeidsgruppen der f.eks. KS har
vært representert, har gjort det. Det ville være veldig utfordrende
å skulle gå gjennom kommune etter kommune, hver eneste sektor, hver
eneste tjeneste, og regne på hvor hen de har gått i pluss og minus.
Hvis man skulle gjort det, mener jeg også det ville vært sånn at
kommuner som ikke har hatt de utgiftene de pleier å ha, da måtte
tilbakebetale, fordi de har reduserte utgifter. Nå er det også sånn
at kommunene får integreringstilskudd. Dette tilskuddet dekker mer
enn de utgiftene kommunene har, så det bør være en tjeneste som
er godt kompensert i utgangspunktet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Så synes
ikke. – Møtet er hevet.
Votering, sjå tysdag 8. desember