Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): Først
har jeg lyst til å takke for samarbeidet i komiteen. Vi behandler
nå et representantforslag fra flere representanter i Arbeiderpartiet
om at forpliktelser knyttet til godstransport og lokal passasjertrafikk
med kystruten omgående opprettholdes med minimum 50 pst. av kapasiteten.
Samferdselsdepartementet
ga 18. september 2020 Hurtigruten tillatelse til å redusere seilingene
til kun to skip med begrunnelse i covid-19-situasjonen, mot elleve skip
normalt. Siden begynnelsen av oktober har rederiet derfor seilt
med kun to skip på strekningen Bergen–Kirkenes–Bergen. Den 12. oktober
ba departementet Hurtigruten om å endre planlagt seilingsmønster
for de to skipene i drift på kystruta, sånn at de fra henholdsvis
24. oktober og 27. oktober bare betjener strekningen Bodø–Kirkenes–Bodø,
noe som betyr at 13 av 34 anløpssteder kuttes og de resterende anløpsstedene
kun anløpes hver tredje dag.
Senterpartiets
representantforslag for en fungerende situasjon for person- og varetransport
i distriktene var oppe til behandling i Stortinget 10. november.
Forslaget var:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kystruten opprettholdes med seks skip og anløp i alle havner
mellom Bergen og Kirkenes.»
Det forslaget
ble nedstemt, men et løst forslag fra Fremskrittspartiet fikk flertall.
Der ba man om at det skulle settes inn tre ekstra skip mellom Trondheim
og Kirkenes for å sikre anløp annenhver dag.
Under komitébehandlingen
ble representantforslaget fra Arbeiderpartiet endret, så det er
nå et forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, som sier:
«Stortinget ber regjeringen gå i
dialog med operatørene, havnene og skipsekspedisjonene for å sikre
anløp og gods- og passasjertilbud i alle kystrutens 34 havner.»
Jeg går nå over
til å presentere Senterpartiets syn.
I går skjedde
faktisk det som Senterpartiet håpet skulle skje. Hurtigruten skal
seile langs kysten med fem skip – hele strekket mellom Bergen og
Kirkenes. Det betyr at samtlige havner langs ruta vil få anløp nesten
annenhver dag. Jeg har lyst til å takke samferdselsminister Hareide
for å ha vært både klok og løsningsorientert, for det er faktisk
lett å tro at ministeren så mer på sakens opprinnelige forslag,
det som vi fremmet om at hele strekket skulle gås med seks skip.
Fremskrittspartiets forslag har jo en ganske unaturlig stoppdestinasjon
i Trondheim.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Da
har representanten Siv Mossleth tatt opp Senterpartiets forslag.
Ingalill Olsen (A) []: Arbeiderpartiet har vært svært
opptatt av at kystruten skal fungere, også i disse koronatider,
både for lokaltrafikken og – mest av alt – for den kritiske infrastrukturen
kystruten utgjør for godstrafikk langs kysten. Når dette knapt har
fungert siden mars i 2020, har vi sett hvor stor nedbygging det
har vært av godskapasiteten langs kysten vår. Mange av de små godsbåtene
som har trafikkert tidligere, er ikke der lenger. I høst har kystruten
kun gått med to skip fra Bodø til Kirkenes, noe som har satt hele
strekningen nokså sjakkmatt. Gods må omlastes flere steder, og det
fører til dyrere transport og tidstap. Ekspedisjonene har knapt
tjent penger, og mange holder på å gå konkurs.
Det er en varslet
katastrofe, som Stortinget har presset fram en løsning på. Det ble
flertall for forslaget om tre nye skip inn Trondheim til Kirkenes,
noe som tross alt er bedre enn bare to skip. I går kom beskjeden
om at løsningen er fem skip på hele strekningen Bergen–Kirkenes.
Det er svært positivt, og raskt og effektivt levert av departementet.
Arbeiderpartiet vil gi ros til statsråd Hareide for å lytte til
stortingsflertallet og i tillegg utvide tilbudet, slik at hele strekningen
er betjent. For min egen del vil jeg legge til at vi neppe hadde
fått til en slik løsning med de to tidligere statsrådene i Samferdselsdepartementet.
Denne kraftig
forbedrede løsningen til tross, det er behov for tiltak rettet mot
ekspedisjonene og dem som driver godshåndtering på land. De har
jo fått sine midler fra kystruten, og der har de stoppet opp i pandemien.
Regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet kommer med en sleivete bemerkning i merknadene
om at Arbeiderpartiet ikke har satt av midler i sitt budsjettforslag
til dette. Til det er det følgende å si at Arbeiderpartiet kun har
hatt tilgang til opplysninger om kostnadene per skip direkte fra
kystruten. Vi kan kun forholde oss til kostnadene dette utgjør,
fra Samferdselsdepartementet, og ikke fra en enkeltaktør. For Arbeiderpartiet
har det vært to hovedfokus: gods- og lokalpassasjertrafikken i gang langs
hele kysten og sjøfolkene i jobb. Slik flertallet har holdt på med
budsjettforhandlingene på overtid av overtiden, noe som har ført
til at Stortinget må fortsette litt lenger enn planlagt før jul,
var det ikke mulig å kunne si noe om kostnadene.
Jeg ser fram til
en orientering fra samferdselsministeren om de reelle kostnadene
for den nye ordningen, men mest av alt ser jeg fram til at kystruten
skal gå innom alle havner igjen.
Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Vi har for
så vidt allerede hatt en debatt om dette temaet. Jeg opplever at
alle partier har vært opptatt av å finne løsninger for å forbedre
tilbudet, og i debatten gikk det jo klart fram at flere skip vil
bety en merkostnad. Vårt utgangspunkt var at vi da måtte ta den
diskusjonen i arbeidet med budsjettet for 2021.
Jeg registrerer
med stor glede at statsråden nå har fått framforhandlet en avtale
om at det skal gå fem skip fra Bergen til Kirkenes – og tilbake
igjen, selvfølgelig – i første kvartal. Det er svært positivt. Økte
kostnader er angitt å være ca. 14,1 mill. kr per måned, og jeg regner med
at det finner en dekning for innenfor rammen av det budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som Stortinget vedtok
i går.
Totalt sett er
dette en god løsning, og bedre enn om skipene bare skulle gått en
del av strekningen. Nå vil det bli anløp i alle de 34 havnene og
en frekvens på tilnærmet annenhver dag.
Jeg tror alle
håper at en vaksine kan komme på plass snarest mulig, at situasjonen
normaliserer seg så raskt som overhodet mulig, og at passasjerene
kommer tilbake til kystruten. Det er mye som tyder på at første
halvår 2021 fortsatt blir veldig krevende, men at vi kan håpe på en
gradvis opptrapping av tilbudet utover året. I 2021 er det i tillegg
to aktører som skal betjene dette anbudet. Vi ønsker også Havila
Kystruten velkommen, men forstår at det vil skje på et senere tidspunkt,
grunnet forsinket leveranse av fartøy. Uansett, jo raskere vi kan
komme over i en normalsituasjon, jo bedre.
Så er det fremmet
et forslag i denne saken. Jeg anser vel det nærmest som oppfylt
med det som nå ligger på bordet fra regjeringas side, med fem skip
på alle de 34 havnene, og jeg ser da heller ikke noe poeng i å stemme for
det forslaget. Jeg anser at det nå er oppfylt gjennom den avtalen
som statsråden har fått med Hurtigruten i første kvartal.
Arne Nævra (SV) []: Jeg vet ikke om det er fordi
vi begynner å nærme oss jul, men det er nå sånn at vi har mange
godord å si om statsråden vår på dette området, og det er jo ikke
verst. Jeg slutter meg til det som også representanten Mossleth
sa: Jeg synes dette har blitt en veldig bra løsning, og det har
vært en bra prosess, det at regjeringa nå kommer ut med et forslag som
på mange måter samler oss om en god løsning. Det er veldig, veldig
bra. Men det er vel riktig å si at jeg ikke tror dette hadde skjedd
uten en ganske god og aktiv opposisjon, og det gjelder hele den
rød-grønne gjengen pluss Fremskrittspartiet. Det må det være riktig
å si. Så har statsråden stokket litt på dette og sett det i sammenheng
med budsjettet, og så har det kommet ut en god løsning.
Men det er klart:
Budsjettprosessen begynte mye tidligere. Koronasituasjonen har vært
der under hele prosessen med budsjettet, så dette kunne vært fikset mye
før, det kunne det. For jeg tror vi må ta inn over oss, og jeg har
sett mange tegn på det, at vi har ikke vært flinke nok – når jeg
sier «vi», er jeg også i julehumør; jeg kunne sagt at regjeringa
har ikke vært flinke nok – til å se nord og sør sammen. Vi må nesten
også se dette litt i sammenheng med forrige sak, med ferjetilbudet,
og vi må se det i samband med luftfarten, som har blitt innskrenket
nordover. Til sammen har dette ført til, sammen med kystrutetilbudet
som har blitt redusert, at Nord-Norge på mange måter har mistet
forbindelsen til sør. Det må vi være klar over. Og dette er tøft,
dette er signaler som kommer fra regjering og storting, og spesielt da
fra regjeringa, som er utøvende makt her, og det er ikke bra. Det
er ikke bra i det hele tatt. Så jeg håper inderlig at dette kommer
i gang.
Så har jeg noen
spørsmål til statsråden, som er litt interessante, og som jeg skal
ta i replikkordskiftet. Da synes jeg også det er riktig å spørre,
sånn som representanten Orten gjorde. Forslaget vårt regner jeg
med at representanten Myrli – han står på talerlista, ser jeg –
vil si noe om. Jeg synes det er litt meningsløst at det står der.
Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er sjølvsagt
hyggjeleg å få gode ord, men som representanten Nævra òg antydar:
Dei gode orda bør eg så absolutt dele med opposisjonen her. Det
var Framstegspartiets forslag som blei vedtatt 12. november, som
ligg til grunn for det arbeidet som departementet no har gjort. Den
avtalen som ligg mellom regjeringspartia og Framstegspartiet, har
òg gjort det mogleg å få dette til.
Men det eg har
lyst til å seie er viktig, er at når det blir gjort vedtak, så følgjer
departementa det fort og tydeleg opp, og det har så absolutt skjedd
i denne saka. No er det ei einighet mellom departementet og dei
to selskapa som skal betene kystruta, dvs. Hurtigruten og Havila Kystruten,
som får ansvar for desse båtane frå 2021. Det er einigheit om at
det skal gå fem båtar frå Bergen til Kirkenes. Det er i perioden
frå 1. januar til og med 31. mars i 2021. Det er den mellombels
avtalen som ligg til grunn. I den avtalen er det auka løyvingar
som blir gitt til Hurtigruten, og så er det eit noko redusert beløp
til Havila, som ikkje kjem til å gå med båtar i denne tida.
Representanten
Orten nemnde òg Havila, som har eit tilbod på gang. Dei har blitt
forseinka. Eg har lyst til å seie at veldig mykje av denne forseinkinga
kjem av korona, fordi arbeidet ved verfta stoppa opp, og det lagar
utfordringar.
Men eg deler den
gleda som både Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet
og SV frå opposisjonen her har over at vi no får eit betre tilbod.
Som òg representanten Nævra seier: Eg trur nok at når me ser nord
og sør, skal me vere bevisste. Det gjeld ikkje minst flytilbodet,
som òg er viktig. Som alle veit, skal me òg jobbe med flytilbodet
for 2021, som har stor betyding. Me hadde håpt at me etter sommaren
skulle kome tilbake til ein situasjon som skulle bli meir og meir
normal. Så blei hausten mørkare i vêret, men òg knytt til korona,
og eg trur at ein meir normal situasjon har me ikkje innanfor vår
sektor før me i realiteten har ein vaksine på plass og ei utbreiing
av den vaksinen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingalill Olsen (A) []: Statsråden og Stortinget vet
helt sikkert at Arbeiderpartiet har vært veldig bekymret for dette
med gods og situasjonen for dem som sender gods langs disse strekningene.
Mange av dem sier at de er nær konkurs. Noen av strekningene har
knapt hatt gods over kai i det hele tatt, fordi tilbudet har vært
så redusert. Mitt spørsmål til statsråden er:
Hva vil statsråden
gjøre for å sørge for at godsekspedisjonene på kystrutens anløpssteder
overlever økonomisk, og vil de få kompensasjonsmidler for den situasjonen
som har vært i 2020?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Me har hatt dialog
òg med ekspeditørstasjonane og hamnene om denne problemstillinga.
Me skal vere så ærlege å seie at det ikkje er berre ei godsproblemstilling
knytt til hurtigruta. Det er òg situasjonen til hamnene som har lege
til grunn for dei vurderingane som er gjorde no. Eg er naturleg
nok opptatt av at me skal ha eit fullgodt nett der kystruta går.
Det er 34 hamner som har eit særs viktig tilbod, som me må følgje
opp, så eg er opptatt av ein dialog om det. Eg veit at det har vore
ein krevjande situasjon, men eg sit ikkje per dags dato med informasjon som
tilseier at nokon må leggje ned aktiviteten.
Ingalill Olsen (A) []: Når vi har jobbet med å få
flere skip i drift, har det vært en del diskusjon om kostnadene
ved det. Fra Arbeiderpartiets side har det vært vanskelig å vite
hva som har vært korrekt i dette. Vi vet hva Havila Kystruten har
sagt til komiteen og i det offentlige ordskiftet om hva hver båt
koster, men kan statsråden anslå kostnadene per skip per måned for
økningen til fem skip på strekningen Bergen–Kirkenes, slik at Stortinget
får klarhet i det? Kan vi få vite et cirka-beløp for det?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Det eg kan seie,
er at Hurtigruten får ein meirkompensasjon på 14,1 mill. kr fordi
dei no går med færre skip i denne spesielle situasjonen, og med
det dei forventar vil vere eit veldig lågt passasjertal i denne
perioden. Havila Kystruten har fått redusert sitt bidrag, men det
er behov for auka midlar. Det ligg i budsjettavtalen. Der ligg det
eit beløp på 15 mill. kr. Me veit ikkje heilt kvar det ber – me
har no kontroll på situasjonen frå 1. januar til og med 31. mars,
men kva som skjer etter det, er me usikre på. Men er det behov for
større midlar i etterkant av 1. april, må eg eventuelt kome tilbake
til Stortinget med det.
Siv Mossleth (Sp) []: Selv om Senterpartiet opprinnelig
ønsket seks skip på hele strekningen, tror vi virkelig at løsningen
med fem skip er til å leve med for kystsamfunnene. Jeg er veldig
glad for intensjonen om å følge opp videre hvis det må økes enda
mer. Jeg håper virkelig at godset finner veien tilbake til sjøen. Hva
vil statsråden gjøre for å bidra til å få mer gods over fra vei
til sjø når kystruten kommer i gang igjen?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Når det gjeld dei
målsetjingane me alle er einige om, at me ønskjer meir gods over
frå veg til kyst og frå veg til bane, har me gode ordningar som
me har prioritert i 2021-budsjettet. Eg trur det er viktig at me
følgjer dei opp.
Eg trur at når
me kjem tilbake til ein normalsituasjon, er kystruta oppe i elleve
skip – det er eg heilt sikker på – og da trur eg òg at godstrafikken
får ein meir naturleg konsekvens av det. Så eg trur me kjem til
å lykkes godt med det. Noko av grunnen til suksessen til Hurtigruten
er kombinasjonen av gods og mange som ønskjer å reise med dei. Det
har vore vanskeleg i koronasituasjonen. No får me ein betre situasjon
enn me har hatt.
Eg må leggje til
at eg fekk postkort frå saksordføraren i dag, direkte frå eit hurtigruteskip,
med eit ønske om at dette ikkje måtte vere den siste hurtigrutebåten som
gjekk. Der fekk me i alle fall rett, begge to.
Arne Nævra (SV) []: Jeg synes statsråden kom med
en grei forklaring på Havila Kystruten. Det var det jeg egentlig
skulle spørre om her i replikkordskiftet, så jeg skal la det ligge.
Det som det er
interessant å høre statsrådens vurdering av, som ikke er lett, er
hva som skjer etter koronaen, litt tilbakestilling til det normale,
for vi vet at på mange måter har bunnen gått ut av cruisetrafikken.
Hva skjer da? Vi har anløp nå, vi har hatt det med elleve skip over 34
havner, store skip, som kanskje ikke er laget for et lavere passasjerantall,
så det vil bli dårlig økonomi. Kan statsråden si lite grann om hvilke
utsikter han ser for seg for situasjonen etter koronaen, en vurdering
rundt passasjerantall, cruisemarkedet og Hurtigrutens eller Havila
Kystrutens plass i det bildet? Det er veldig interessant, og vil
han gjøre alt for å opprettholde det tilbudet?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur at når me
får vaksine og skal tilbake til normalsamfunnet, kan det godt vere
at me er nøydde til å ha nokre tiltak for å få det til. Det trur
eg me skal vere opne for. Me veit at det var ein diskusjon om hurtigruta
også på 1970-talet. Da ville departementet ha små båtar, som i realiteten
berre skulle ta gods. Kystbefolkninga ønskte større båtar, og fekk
det, og det har jo blitt ein suksess. Kystbefolkninga hadde altså
rett på 1970-talet; vi greidde nettopp kombinasjonen av at mange
kan reise med dette på kortare distanser, men òg lengre.
Suksessen til
kystruta og hurtigruta er kombinasjonen av gods, som betyr så mykje
for enkelte område, ikkje minst frå Tromsø og nordover, og persontrafikken og
cruisetrafikken. Og eg vil i alle fall – om det ikkje skjer naturleg
– vurdere tiltak, slik at me kjem tilbake til den gode normaltilstanden
me hadde før korona.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret.
Veldig mye vil
jo bli funderinger og spekulasjoner rundt hva som skjer etter koronaen,
men dette er veldig, veldig avgjørende. Det som er spørsmålet, er
jo om statsråden har en intensjon om å opprettholde frekvensen og
anløpshavnene, altså samme antall. Hvis det er intensjonen, vil
jo refleksjonene eventuelt gå på størrelsen på skipene – de er jo
laget, de er kjøpt inn, de er under bygging, osv. Er intensjonen
da å stille til rådighet midler slik at vi sikrer – også etter koronaen,
og selv om skipene da eventuelt er halvfulle – at de går til de
samme 34 havnene, med samme antall skip, dvs. med samme frekvens?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Min tanke er at me
skal tilbake til elleve skip som går til 34 hamner. Derfor er òg
den problemstillinga som kom opp her tidlegare i replikkordskiftet,
det at me sikrar at hamnene reelt sett fungerer, at vi har speditørar
som reelt sett kan levere gods, ei viktig problemstilling. Så det bør
vere tanken.
Så spørst det
jo kva tid opptrappinga skjer, og det trur eg kjem an på vaksinespørsmålet,
kva tid me reelt er tilbake til ein normalsituasjon. Eg trur me
òg skal vere bevisste at dei båtane som no kjem til å gå frå 1. januar, kjem
til å ha mykje gods med seg, medan passasjertalet kjem til å vere
ganske lågt, det er mi forventning, både i januar, februar og mars.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Sverre Myrli (A) []: Jeg vil også slutte meg til
rekken av dem som takker samferdselsministeren for en veldig konstruktiv
tilnærming i saken. Dette er Stortinget på sitt beste, og dette
er konstruktivt samarbeid på sitt beste mellom posisjon og opposisjon,
mellom næringsliv og aktører i bransjen, de ansattes organisasjoner
og andre langs kysten som har jobbet for å finne en løsning. Så
takk for det.
Jeg oppfatter
at det har vært en veldig god tone og et løsningsorientert arbeid
– i motsetning til den tonen Fremskrittspartiet hadde da vi diskuterte
hurtigruta for kort tid tilbake. Jeg vil si at i den raljerende
formen, som særlig Bård Hoksrud la opp til, var det jo ikke måte
på hvor håpløse forslagene fra opposisjonen var. Nå blir det i realiteten
– i hvert fall nesten – slik som opposisjonen fremmet forslag om.
Og det var ikke måte på hvor mye penger dette skulle koste, og som
Hoksrud sa at opposisjonen ikke hadde inndekning for. Nå ser vi
budsjettforliket, og det er bare 15 mill. kr som er lagt inn der. Jeg
er helt sikker på at både SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet også
kunne lagt inn det i sine alternative budsjetter hvis det hadde
vært et kjent tall.
Dette ble en veldig
god løsning, og fra Arbeiderpartiets side har det viktigste vært
at hurtigruteskipene går hele strekningen Bergen–Kirkenes og Kirkenes–Bergen. Det
har vært entydige tilbakemeldinger fra godsnæringen, fra speditører
og fra ekspeditører at det er om å gjøre at skipene går hele strekningen.
Så dette er veldig bra.
Videre vil jeg
presisere når det gjelder forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV, at meningen er at det ikke skal tas opp i det hele tatt.
Jeg oppfattet at saksordfører Siv Mossleth sa at det var forslaget
i innstillingen, altså tilrådingen fra komiteen, som vi nå også
støtter. Hva den passiaren mellom Arne Nævra og presidenten medførte,
er jeg litt usikker på – Nævra, som det tidligere i dag ble sagt
representerte Sosialistisk Senterparti, hørte jeg. Uansett var tanken
at mindretallsforslag nr. 1, ikke skulle tas opp – så er det presisert.
Til slutt vil
jeg ta opp en sak som samferdselsministeren gjerne må få si noe
litt nærmere om. Det gjelder Tillegg 1 til budsjettproposisjonen.
Der skriver nemlig samferdselsministeren at det nå blir endringer
i hvilke drivstoff hurtigruteskipene skal bruke i kystruten fra 1. januar.
Opprinnelig skulle seks av sju skip gå på flytende naturgass og
flytende biogass. De skal nå i stedet gå på diesel med innblanding
av biodiesel. Jeg vil gjerne at samferdselsministeren redegjør for
hva den endringen innebærer, hva som ligger i det, og hvorfor regjeringen
har valgt å informere Stortinget om det.
Presidenten: Da
skal vi få klarhet i om forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti skal stå eller ikke. Antakelig skal
det strykes.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har lyst til å takke statsråden
for at han har jobbet for å få på plass en god løsning nå. Det er
bra.
Jeg skjønner at
Sverre Myrli og Ingalill Olsen nå egentlig ikke vil prate om pengene
og helst ikke vil at vi skal ha den debatten som vi hadde forrige
gang. Men det er nå altså sånn at Arbeiderpartiet, på tross av at
vi hadde den debatten forrige gang, ikke har lagt inn en eneste krone.
Men så tenker
jeg litt som så: La oss heller glede oss over at vi nå får på plass
en god løsning, takket være Fremskrittspartiets forslag – som det
var stor motstand mot, men som fikk flertall, og som nå faktisk
ble enda bedre.
Jeg tenker også
at det som i hvert fall er viktig for Fremskrittspartiet, er å sørge
for at næringslivet og de som bor langs kysten, faktisk får et tilbud.
Det var det aller viktigste for Fremskrittspartiet, og vi mente
at det var aller viktigst i den delen av Norge hvor det var få andre muligheter.
Derfor gikk vi inn for det forslaget som vi gjorde.
Men det som kanskje
er det aller, aller beste i dag, er at nå er det mange, mange mennesker
som skal tilbake på jobb på kystruta. Det er det aller, aller beste
med det som skjer nå: Fra januar er det mange mennesker som nå har
vært permittert og ikke i jobb, som kommer tilbake igjen. Det er
noe av det jeg synes er veldig bra.
De menneskene
trenger å vite at det er noen som betaler det, og det er det vi
har klart å komme fram til sammen med regjeringen, i budsjettavtalen:
Da ligger pengene der. For vi må ha ryddige og ordnede arbeidsforhold
for de ansatte, og de må faktisk få lønn – de kan ikke jobbe for
luft og kjærlighet.
Statsråd Knut Arild Hareide []: Representanten Myrli
tar opp det som handlar om drivstoff knytt til kystruta, som me
har lagt inn i tillegget til statsbudsjettet. Eg skal gjere greie
for det når vi har den saka til behandling, men det er riktig at
når det gjeld dei endringane som er lagde inn der, opplever eg at
det er ganske minimale justeringar knytte til det som har vore intensjonen
frå Stortingets side. Så eg skal naturleg nok, i den budsjettdebatten,
gjere nærmare greie for det som representanten Myrli ønskjer.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå måndag 7. desember