Stortinget - Møte onsdag den 16. juni 2021

Dato: 16.06.2021
President: Morten Wold

Innhald

Sak nr. 1 [10:00:35]

Redegjørelse av landbruks- og matministeren om tiltak for å bedre dyrevelferden i norsk svineproduksjon (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

Talarar

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vil takke for anledningen til å snakke om dyrevelferdsutfordringene i svinenæringen. Dyrevelferd er et svært viktig tema for denne regjeringen og et tema jeg som landbruks- og matminister tar på stort alvor. Vi har jobbet intenst med å rydde opp, og arbeidet pågår fremdeles. Jeg vet at vi ikke er i mål, og at det er bønder som henger etter. Samtidig mener jeg at bildene vi har sett i media den senere tiden, ikke er dekkende for norsk svineproduksjon. Mattilsynet mener det samme. Jeg har bedt om å få redegjøre for saken her i Stortinget i dag.

Landbruks- og matdepartementet ble først kjent med velferdsutfordringene i svinenæringen gjennom Mattilsynets tilsynskampanje på slaktegris i Rogaland i perioden 2017–2018. Jeg hadde mitt første møte med næringen i juni 2019, og vi har hatt flere møter om hvordan vi skal løse disse utfordringene. Når problemer avdekkes, er det viktig at de ansvarlige møtes for sammen å finne de beste løsningene.

I januar 2018 vedtok en samlet kjøttbransje å etablere et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Fra 1. juli 2019 ble alle besetningstyper, også de som har purker, omfattet av programmet. I juni 2020 ble deltakelse i dette dyrevelferdsprogrammet tatt inn i forskriften om hold av svin, altså gjort obligatorisk. Programmet omfatter nå alle besetningstyper, og 99 pst. av all gris som slaktes, er inkludert i dette.

Dyrevelferdsprogrammer er forbedringsverktøy. Programmene er rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger. Velferdsutfordringene som ble avdekket av Mattilsynet, og forholdene som ble vist av NRK, viser ulike brudd på gjeldende regelverk. Dyrevelferdsprogrammer gjør det enklere å fange opp bønder som bryter et regelverk. Det betyr at når regelverket blir fulgt, vil det som en logisk konsekvens heve dyrevelferden vesentlig fra forholdene som ble funnet.

Regelmessige besøk av veterinær er et viktig virkemiddel i dyrevelferdsprogrammet. Antall besøk avhenger av hvor mange dyr som leveres til slakt per år, eller hvor mange smågris man selger. Minimum én til tre ganger i året skal veterinær og produsent ha en omfattende gjennomgang av besetningen, hvor viktige parametere for dyrevelferden gjennomgås.

Etter at dyrevelferdsprogrammet trådte i kraft, har det vært gjennomført ca. 7 000 rådgivingsbesøk av veterinær. Dette kommer altså i tillegg til vanlige sykebesøk av veterinær, de omfattende overvåkingsprogrammene myndighetene har mot smittsomme sykdommer i svinepopulasjonen, og ordinære tilsynsbesøk fra Mattilsynet.

Dyrevelferdsprogrammet er fortsatt relativt nytt, og det er ikke full effekt av programmet i alle besetninger ennå. Programmet må få tid til å virke før vi kan trekke konklusjoner. Likevel ser vi tegn på god effekt: For eksempel viser statistikk fra kjøttkontrollen en reduksjon i forekomsten av halesår fra 9 pst. i 2017 til 3 pst. i dag. Dette er en anerkjent dyrevelferdsindikator som viser at vi er på god vei, selv om noen fortsatt henger etter.

Vi vet alle at det ikke er mulig å hindre at hendelser skjer, verken gjennom offentlig tilsyn eller gjennom bransjens overvåking. Derfor må vi jobbe for å få færrest mulig hendelser som dette. Da må vi ha gode systemer og forebyggende tiltak. Det er der løsningen ligger. Dyrevelferdsprogrammet handler nettopp om systematisk forebygging, men også om oppfølging av hendelser når de oppstår.

Det som ligger fast, er at hver eneste gris har egenverdi. En gris som lider, skal få rett behandling til rett tid eller avlives på en skikkelig måte. Syke, hjelpeløse griser som ikke kan forsvare seg mot andre, skal ikke være i binge med andre griser.

På samme måte som det forebyggende arbeidet må oppfølgingsarbeidet også systematiseres. Dette gjør vi gjennom stadig forbedrede kontrollsystemer. Utvidet sykdomsregistrering i kjøttkontrollen, matkjedeinformasjon og helsegris er eksempler på dette. Systemene gjør at vi kan følge utviklingen tett. Mattilsynet vil kunne reagere med en gang registreringer beveger seg i feil retning. Samtidig er det et stort potensial for å dele mer data. Det kan bidra til økt kunnskap og økt regelverksetterlevelse i næringen og dermed resultere i bedre dyrevelferd.

Kontrollsystemene gir også næringen selv mulighet til å stramme inn. Næringen har varslet at de fra 1. januar 2022 vil bruke utvidet sykdomsregistrering på slakteri som grunnlag for økonomisk trekk der forekomsten av utvalgte diagnoser er for høy i en besetning.

Vi ser at systemet virker. Det er avviklet flere problematiske dyrehold, både via slakteriene selv og som følge av Mattilsynets oppfølging. Det viser at en systematisk tilnærming med felles engasjement, der alle drar i samme retning, er veien å gå.

Mattilsynet gjennomfører nå en nasjonal tilsynskampanje om dyrevelferd i alle typer grisebesetninger. Tilsynskampanjen omfatter uvarslede tilsyn i 600 besetninger. Det er faktisk et nødvendig antall for å kunne si noe representativt om dyrevelferd i en næring med utrolig stor bredde. Denne kartleggingen er den største som er blitt gjort av svinenæringen noen gang. Slik kan vi få et riktig bilde av tilstanden i næringen og effekten av tiltakene vi har satt inn.

Skal vi løfte velferden for svin, er vi avhengige av at alle tar sin del av ansvaret. Det er helt klart at hver enkelt bonde har ansvaret for dyrevelferden hos egne dyr. Næringen må ta sitt ansvar for oppfølgingen av sine bønder gjennom bl.a. dyrevelferdsprogrammet. Mattilsynet har ansvar for å håndheve regelverket og føre tilsyn med at det følges. Dyrevelferdsarbeid er en kontinuerlig prosess som alle ledd fortsatt må prioritere og forbedre.

Forskning viser at bonden er den viktigste enkeltfaktoren for velferden til dyrene, og det gjelder uavhengig av hvordan dyr er oppstallet. Så hvordan påvirker og endrer vi holdninger? Vi klarer det i alle fall ikke gjennom hyppigere tilsyn eller et økt antall paragrafer og sanksjoner. Det at alle svineprodusenter deltar i dyrevelferdsprogrammet og gjennomfører kurs om dyrevelferd, gir en systematisk mulighet til forbedring.

Næringen har også utviklet et e-læringskurs som gir basiskunnskap om dyrevelferd hos gris, for alle produsenter og røktere. Mer enn 5 000 kursavgifter er solgt siden 2019. Det neste som står på trappene, er en kursserie for veterinærene som skal følge opp dyrevelferdsprogrammet. Veterinærkurset har oppstart nå til høsten. Vi er altså i ferd med å heve kompetansen hos både bonden, revisjonsapparatet og veterinæren.

Besøk av utenforstående kan forebygge husblindhet ved at en ser på dyreholdet med friske og andre øyne. Samtidig vil det tilføre ny kompetanse og holdninger gjennom diskusjon mellom likemenn. Dette er kanskje den viktigste delen av arbeidet for den holdningsendringen som næringen nå går gjennom.

Så skal myndighetene selvfølgelig ta sitt ansvar. Noen vil alltid hevde at regelverket ikke er godt nok, og at velferden derfor ikke kan bli god nok. Men vi må huske at Mattilsynet forvalter et av verdens strengeste dyrevelferdsregelverk. Tilsynet er landsdekkende, og de har vide fullmakter. Gjennom kjøttkontrollen får Mattilsynet informasjon fra slaktingen av hvert eneste dyr. Mattilsynet har de senere årene jobbet for å få på plass systemer som skal fange opp de mest alvorlige sakene. Dette er for å sikre at ressursene brukes der det er størst behov. Mattilsynet har også økt bruken av uvarslede tilsyn. Ferske tall fra årets første tertial viser at om lag to tredjedeler av alle tilsynene på gris nå er uvarslede.

Siden 2019 har Mattilsynet jobbet for en mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, med mål om raskere å oppnå varig bedring eller avvikling. Men slike saker er krevende og understreker myndighetenes dilemma. Noen ganger kritiseres Mattilsynet for å være for strenge, andre ganger for ikke å være strenge nok. De kan sjelden med loven i hånd gå rett på de mest inngripende virkemidlene. Bonden må gis mulighet til å rette opp. Vi kan ikke bare stenge gårder uten videre. Noen ferske rettssaker, der Mattilsynet mente lovbruddene var svært alvorlige, har vist at avvikling av dyrehold og forbud mot å holde dyr ikke alltid er «forholdsmessig» i rettens øyne.

Mattilsynet jobber for å få mest mulig ut av de rammene Stortinget setter, og de fokuserer derfor på å rette innsatsen mot de mest alvorlige sakene. Noe av kritikken som er blitt rettet mot Mattilsynet, gjelder nedgangen i antall tilsyn de senere årene. I 2019 var det 574 tilsyn i svinebesetninger, mens det i 2020 var 393 tilsyn. Nedgangen skyldes hovedsakelig koronapandemien, men også en styrt utvikling fra Mattilsynets side hvor de har et system som skal sikre at de fanger opp de alvorligste sakene. Koronasituasjonen har samtidig ført til at utviklingen av nye digitale tilsynskonsepter går raskere enn det ellers ville gjort.

Mattilsynet møter stadig kritikk for kvaliteten på jobben de gjør. Så sent som i 2019 ble Mattilsynets tilsynsarbeid underlagt en uavhengig gransking. Det har siden da vært satt i gang et omfattende forbedringsarbeid på flere områder av tilsynsforvaltningen. Men vi må huske at forbedrings- og endringsarbeid tar tid. Jeg har tett kontakt med Mattilsynets administrerende direktør om oppfølging av funnene fra granskingen.

Jeg vet at noen har tatt til orde for å opprette et helt nytt tilsyn, et såkalt dyretilsyn. I denne sammenhengen vil jeg minne om at dyrevelferd er en viktig del av en mye større helhet. Det er sterk forbindelse mellom dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og folkehelse. Begrepet «One health, one medicine» er etter hvert blitt tatt i bruk for å vise hvordan de ulike fagområdene er vevd sammen i en biologisk enhet – én helse. Én helse-tilnærmingen har vist seg å være grunnleggende for å sikre dyr og menneskers helse, for mattrygghet og for å bekjempe den stadig mer globale trusselen med antimikrobiell resistens og zoonotiske pandemier. Det er en trussel mot oss alle.

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at mattrygghet er et resultat av de samlede påvirkningene på reisen fra fjord og jord til bord. Mattilsynets oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Å bryte denne kjeden ved å flytte et viktig ledd kan få store konsekvenser for myndighetenes evne til å løse dette oppdraget. Jeg mener også at det kan være svært ressurskrevende og dermed et vesentlig samfunnsøkonomisk tilbakesteg å skille ut et eget dyretilsyn.

Dyrevelferd er et svært viktig tema for meg som landbruks- og matminister, og dette er et tema jeg tar på største alvor. Jeg er glad for at hele næringen står samlet og deltar aktivt i dette viktige arbeidet med å ta tak i velferdsordningene i svinenæringen. Jeg føler meg trygg på at vi sammen skal greie å rydde opp. Vi har mange flinke bønder som virkelig er glad i dyrene sine og jobber hardt for at dyrene skal være friske og trives.

Jeg vil avrunde med å si at utviklingen av dyrevelferd i Norge har pågått i lang tid. Vi snakker om årtier med forskning og utvikling som har gitt oss et kunnskapsbasert regelverk. Kunnskap har vært helt avgjørende, og underveis har vi gjort forbedringer, som bl.a. forbud mot halekupering, krav om kastrering utført av veterinær, og miljøberikelser. Ytterligere kunnskap har kommet til, og regelverk er under utvikling. Slik vil det alltid være.

Jeg mener at tiden nå er moden for å starte et arbeid med en ny, stor dyrevelferdsmelding. Forrige dyrevelferdsmelding ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen, for snart 20 år siden. Det har vært innført flere endringer i regelverket siden forrige melding, og jeg mener det er riktig at vi tar en ny grundig gjennomgang av alt dyrehold og dyrevelferden i Norge.

Presidenten: Presidenten vil nå, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45, åpne for en kort kommentarrunde begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende innlegg fra statsråden.

Første taler er Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Det er ingen tvil om at det er bondens plikt å sørge for at dyra har det bra, og at dyrevelferden er god. Men det er samtidig viktig å understreke at det er regjeringens ansvar å sørge for at bonden oppfyller plikten sin, at lover og regler følges, og at det faktisk er god dyrevelferd.

Et spørsmål som er relevant å stille, er: Har landbruksministeren en oversikt over at alle griseprodusenter rundt om i landet faktisk kan følge opp den dyrevelferden og de reglene som er satt? Det er et vesentlig spørsmål i dette.

Den viktigste institusjonen for å følge opp akkurat dette regelverket er Mattilsynet. Det er landbruksministerens viktigste verktøy for å sørge for og påse at dyrevelferden er til stede, og at lover og regler følges.

Det er nå to år siden den første grove avsløringen og den dokumentaren som var i tilknytning til den, kom gjennom NRK. Det var grusomheter og totalt uakseptable forhold den gang i norske grisefjøs, og så kommer det igjen: en ny avdekking av grusomheter og dyretragedier som er totalt uakseptable. Det er dyr som lever på betong, i sin egen avføring, med store åpne sår og med avbitte haler. Det er ikke norsk matproduksjon verdig, og det er landbruksministerens ansvar å sørge for at rammene er slik at den tragedien ikke finner sted. Det er bilder som gjør vondt, og som er ille.

Jeg hører gjennom redegjørelsen landbruksministeren fortelle om hva som foreligger av intensjoner, men ingen konkrete, tydelige tiltak for hvordan vi skal få bukt med problemstillingen – ingen! Jeg synes det er ganske urovekkende avklaringer som kommer gjennom dokumentaren og den gjennomgangen NRK har gjort av systemet som svikter grisene, der det er gransket over 200 regelbrudd i norske fjøs. Det er det beste bildet vi har som kritisk går inn og analyserer situasjonen.

Det er somling uten konsekvenser, det er lite krav til dokumentasjon, det er ingen samlet oversikt over egne vedtak i Mattilsynet, og det er mange uløste saker. Så det er egentlig ganske ille, det som ligger der, meget ille.

Vi kan lese at Mattilsynet f.eks. så at grisene på en gård ikke fikk nok vann å drikke. Det burde være et enkelt problem å løse, og Mattilsynet ga dem én måned på å utbedre denne situasjonen. NRK har gått igjennom og sett 617 dager etter. Da NRK fikk innsyn i saken igjen, var den fortsatt ikke løst. Hvorfor? Hvorfor skal griser gå uten vann, uten at Mattilsynet følger opp pålegg som allerede er gitt? Det er helt uforståelig, og jeg hører heller ikke at landbruksministeren har en tydelighet på hvordan hun skal få Mattilsynet til å fungere i sin faktiske rolle. Det er urovekkende.

En annen ting er at Mattilsynet sjelden kommer uanmeldt. Jeg hører hva statsråden sier, at to av tre tilsyn skjer uanmeldt, men i NRK-avdekkingen står det at de i sju av ti tilfeller varsler bonden før de kommer på besøk. Så kan det være bedre etterpå, men det er samtidig for få tilsyn.

Vi er helt nødt til å ha høy tillit til norsk matproduksjon, og i utgangspunktet har vi det. Derfor må slike tilfeller unngås. Derfor må landbruksministeren ta ansvaret sitt, slik at hun faktisk sørger for at situasjonen straks kontrolleres og følges opp av Mattilsynet – at en uten opphold sørger for at de påleggene som blir gitt, faktisk blir gjennomført, og at landbruket og griseprodusentene faktisk har rammer som gjør at de kan etterleve de kravene som blir stilt. Det er to vesentlige oppgaver som ligger på landbruksministeren.

Dette er en meget alvorlig situasjon. Jeg takker for redegjørelsen, men jeg setter et stort spørsmålstegn ved hva som kommer til å skje i fortsettelsen med den tilnærmingen landbruksministeren har.

Vi har sett åtte års nedprioritering av Mattilsynet. Vi vet nå at det får konsekvenser. På to år, siden siste avsløring, har regjeringen dessverre gjort for lite. Det er sterkt kritikkverdig.

Guro Angell Gimse (H) []: Takk til landbruks- og matministeren for en god redegjørelse.

Vi i Høyres landbruksnettverk var rystet etter NRK-programmet forrige lørdag. Hvis dokumentasjonen som vi ser i programmet, stemmer, er det snakk om 28 gårder hvor kritikkverdige forhold i dyrevelferden avdekkes. Dette kan ikke bortforklares med enkelthendelser.

Så vet vi også at de fleste svinebøndene er seriøse. Vi har 2 000 svinebønder her til lands. Men programmet vi så, viser at det er nødvendig å ta nye grep.

Regelverket for hold av gris er tydelig og gir ikke rom for den typen grisehold som vi så i programmet. Ansvaret ligger først og fremst til næringen selv. Enhver grisebonde, og ikke minst bondeorganisasjonene og næringsmiddelindustrien, må ta dette på aller høyeste alvor.

Vi ser også at det er nødvendig å få Mattilsynet enda tettere på næringen. Derfor er det bra at Mattilsynet allerede har økt de uvarslede tilsynene sine. Helt ferske tall fra første tertial viser at om lag to tredjedeler av tilsynene nå er uvarslet. Det er en riktig utvikling for å avdekke hvordan forholdene reelt sett er.

Med Høyre i regjering har vi også etablert et dyrepoliti. I alle landets fylker ønsker vi å skalere det utover, for dette setter fokus på at dyremishandling mot både produksjonsdyr og kjæledyr er svært alvorlig og helt uakseptabelt. Samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet bidrar nå til at færre dyrekrimsaker henlegges. Det er nå viktig at politiet også kobler seg på denne saken og undersøker hvorvidt det foreligger straffbare forhold rundt det griseholdet vi har sett her.

En journalist i Adresseavisen skrev forrige uke at hvis ikke deler av svinenæringen skjerper seg nå, vil det ramme alle som driver med gris. Det er jeg veldig enig i. Det er meget bra at landbruks- og matministeren tar saken svært seriøst. Jeg er veldig uenig i beskrivelsen som representanten Aasland legger til grunn fra talerstolen her i dag. Vi har en landbruks- og matminister som virkelig tar dette på alvor.

Forebygging er viktigst av alt, men jeg tror at det dessverre også er nødvendig å ta fram pisken i denne sammenhengen. Det som vi i Høyre tok til orde for på vårt landsmøte for noen uker siden, er at vi faktisk må øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven, og at de dyreeierne som ikke etterkommer pålegg fra myndighetene etter brudd på loven, lettere bør kunne fratas dyr og nektes å drive.

At dyr skal ha det godt, er en helt grunnleggende verdi. Samtidig er det et konkurransefortrinn for norsk jordbruk som vi virkelig må ta vare på. Som jeg sa innledningsvis, er dyrevelferden i Norge i utgangspunktet svært høy, og det er rettet stor oppmerksomhet mot det over mange, mange år, ikke minst under denne regjeringen. NRKs programinnslag forrige lørdag viser at det likevel er nødvendig å ta nye grep.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det var vondt å se bildene som ble vist på NRK for en drøy uke siden. Dyr skal behandles bra og ha det godt. Det handler tross alt om levende skapninger. Dyr kan ikke leve under sånne forhold som vi så på skjermen da.

Det er først og fremst bondens ansvar at regelverket etterleves. Det har det tydeligvis skortet på ved en del av gårdsbrukene som driver med svin. Det er først og fremst den personen som begår et lovbrudd, som må holdes ansvarlig, og det er bonden som står ansvarlig når regelverket rundt dyrevelferd ikke følges. Men det er heller ikke slik at man kan sverte en hel næring, slik som jeg nå ser at det er tilløp til i debatten i samfunnet.

Vi mener at det må vurderes en lavere terskel for å frata bønder retten til å drive. Det er ingen menneskerett å drive med dyr. Dersom du ikke tar vare på dyrene, og om du mishandler dem, bør du ikke ha dyr.

Dette er i tillegg en forbrukersak. Vi ser tydelige og sterke reaksjoner på NRKs program fra forbrukerne. Norske forbrukere er vant til å tenke at maten vi spiser, er i verdensklasse både når det gjelder kvalitet, bruk av kjemikalier og antibiotika og ikke minst når det gjelder dyrevelferd. Vi skal være trygge på at maten vår er produsert på en god måte, men tryggheten bør ikke være basert på god markedsføring alene. En må tåle møtet med realitetene. Det har ikke skjedd i dette tilfellet.

For Fremskrittspartiet er god dyrevelferd en hjertesak. I vår regjeringstid, mens vi hadde ansvaret for landbrukspolitikken, ble ordningen med dyrepoliti innført. I 2015, da Sylvi Listhaug var landbruks- og matminister, ble det første pilotprosjektet lansert, i Sør-Trøndelag. Senere har ordningen blitt utvidet til flere regioner. Evalueringen som ble gjort av dyrepolitiet i 2018, viser at arbeidet med å bekjempe dyrevelferdskriminalitet var betydelig forbedret, med raskere anmeldelser av dyrekriminalitet, bedre dokumentasjon og strengere straffepåstander. Vi har likevel fortsatt en vei å gå, og disse sakene er eksempler på at ordningen bør styrkes, ikke svekkes, slik som enkelte hevder og mener. Fremskrittspartiet mener vi må ha et operativt dyrepoliti i hele landet for å sikre dyrevelferden. Vi ønsker også å skjerpe straffene for vold og overgrep mot dyr.

I tillegg er det viktig at vi har et mattilsyn som fungerer, og som har den kunnskapen som trengs for å utføre inspeksjoner, i tillegg til eventuell oppfølging og veiledning for de produsentene som trenger det. De siste årene har vi opplevd eksempler på det motsatte. Vi i Fremskrittspartiet ønsker en reform av Mattilsynet der det blir satt tydelige krav til ledelse, organisering og ansvarsfordeling. Inspektørene må i større grad ha faglig kompetanse og erfaring, slik at de kan gi gode råd og veiledning. Det viktigste er imidlertid at de fagre ordene vi alle uttrykker i denne salen i denne alvorlige saken, faktisk følges opp med handling.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er ikkje tvil om at dei bilda som ligg bak dagens utgreiing, er ubehagelege bilde å sjå og slik ein ikkje ønskjer å ha det. Eg har likevel lyst til å takka for utgreiinga frå statsråden og meiner at ho gjev eit bilde av at ein gjer veldig mykje i næringa, og at næringa jobbar aktivt med dette. Det er ein stor jobb, og ein er langt frå i mål. Eg trur at skal ein koma i mål med dette, må ein ha eit samarbeid der alle bidrar: bonden, slakteriet, veterinærar, tilsynsmyndigheiter, fagmyndigheiter osv., for me ønskjer jo å ha ei norsk svinenæring. Det er ikkje slik at me tener dyrevelferda ved å leggja ned ei norsk svinenæring. Me ønskjer å ha ei norsk svinenæring der dyrevelferda er god.

Så hender det ofte i forbindelse med denne typen saker at det kjem krav om at regelverket må skjerpast. Men når regelverket vert brote, er det først og fremst i oppfølginga av regelverket og handhevinga av regelverket at innsatsen må setjast inn.

Ei lita uro rundt heile ramma rundt denne saka: For Senterpartiet er det viktig at handhevinga av regelverket er eit offentleg ansvar. Då må me sørgja for at Mattilsynet er i stand til å utføra den oppgåva, og at dei kan utføra oppgåva på ein måte som gjev tillit både i befolkninga og i næringa. Med det me har sett i denne saka, der utgangspunktet for diskusjonen vår er aksjonistar som har eit syn på norsk dyrehald som i alle fall ikkje eg deler, vert det krevjande. Eg har ikkje lyst til å gjera dette til ein diskusjon om metodebruk, men eg meiner at det ikkje skal vera dei mest ekstreme dyrevernsaksjonistane som set standarden for debatten om dyrevelferd.

Eg vil òg seia at same kva rolle ein har i samfunnet, bør ein viss ein ser – anten lovleg eller ulovleg – brot på regelverket, både moralsk og etisk varsla Mattilsynet om det ein har vorte klar over. Eg håpar òg at det vil vera slik at det framover vert gjort journalistisk arbeid av journalistar som sjølve går inn og ser på ulike forhold i norsk landbruk. Eg trur at det bildet som me ser og har fått presentert, ikkje er representativt. Eg trur norsk landbruk har alt å tena på at folk rundt om i Noreg får sjå korleis det er på ein heilt vanleg gard, og korleis dyra har det der. Det krev at journalistar kjem seg opp frå kontorstolen sin og ikkje sit og ventar på at andre skal gjera jobben for dei.

Eg vil òg varsla at det er gode grunnar for å få ei stortingsmelding om dyrevelferd, og eg ser fram til det. At ho er kunnskapsbasert, faktabasert, tek utgangspunkt i at me ønskjer eit norsk landbruk òg i framtida, er veldig, veldig viktig.

Arne Nævra (SV) []: Først til siste taler, representanten Pollestad, som mener at det ikke er aksjonister som skal sette dagsordenen på noe vis, det er ikke de som skal kontrollere: Det kan vi være enig i. Men man må jo spørre seg om hva som hadde skjedd uten aksjonistene, uten avsløringene, uten NRK – nå to ganger. Det spørsmålet synes jeg representanten Pollestad skal reflektere over. Vi har fått den ene avsløringen etter den andre, og nå må vi rett og slett si at nok er nok, dette går ikke lenger. SV er venner av norsk jordbruk, det vet salen her, og det er vel venner man skal lytte til kritikk fra, er det ikke sånn?

Det er bra at statsråden nå varsler en stortingsmelding, det tror jeg på, og jeg tror også at statsråden inderlig ønsker å ta noen grep nå, men hun har lenge hatt informasjon for å kunne ta grep tidligere. Det er altså to år siden vi hadde NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Jeg husker et svar på et av mine spørsmål, som statsråden ga etter disse første avsløringene. Da sa hun:

«Jeg kommer til å følge nøye med på forholdene i norsk svinehold til vi ser at tiltakene gir varig effekt.»

Det er jo lite som tyder på at hun har fulgt veldig godt med. Skal jeg tro på henne denne gangen? Ja, jeg velger å gjøre det, men jeg synes hun nå må kunne ta noen umiddelbare grep og noen strukturelle grep. Til det første: Mattilsynet burde etter SVs mening vært delt opp i et dyretilsyn og et mattilsyn. Vi må ha et dedikert dyretilsyn, gi dem ekstra ressurser, de må styrkes sånn at de situasjonene vi har sett nå, kan unngås. Vi mener at et faglig miljø rundt et dyretilsyn ville vært mye bedre: bedre oppbygging av det faglige miljøet, bedre utveksling av faglige ideer og kontroller. Riksrevisjonens rapport høsten 2019 viste at saker ikke blir fulgt opp godt nok, og at dyr lider unødvendig lenge. Kravet om avvikling av kronisk dårlig dyrehold tar i gjennomsnitt sju år – sju år. Tar det så lang tid med andre overtredelser av norsk lovverk – sju år?

De aller færreste av de rundt 12 000 bekymringsmeldingene i året fører til inspeksjon av Mattilsynet. Det er ca. 10 pst. i året som følges opp, og fortsatt er altfor mange inspeksjoner varslet på forhånd. Jeg registrerer at statsråden opplyser at det i den nye aksjonen skal være uvarslede tilsyn. Det er jeg veldig glad for.

Nortura-sjefen sier også nå klart at Mattilsynet trenger mer ressurser for å kunne gjennomføre mange nok uanmeldte tilsyn. Det er også bra. Veldig mange saker blir dessuten fulgt opp og lukket etter at grisefarmeren sjøl rapporterer at alt er på stell. Vi kan tenke oss en parallell: Tenk om vi ikke hadde hatt fartskontroller, men at bilføreren sjøl skulle melde inn at han hadde kjørt i passe hastighet. Mennesket er et menneske, vi må passes litt på, vi må holdes litt i ørene, det må kontroller til.

Det er riktig at det er bonden sjøl som er ansvarlig for et godt dyrehold, og jeg håper at gode grisebønder nå sjøl tar tak i dette problemet og på et vis får vekk disse råtne eplene i korga. Bøndene er ikke tjent med et dårlig rykte, ikke minst i den situasjonen de nå befinner seg, med lønnsetterslep, dårlige arbeidsvilkår, sårt tiltrengt sympati for et rettferdig bondeopprør. Men vi kan hjelpe bonden ved å ta strukturelle grep, grep som vil tjene både dyrevelferden og bonden sjøl.

Vi må erkjenne hvor sterke krav det har blitt til effektivitet og lave priser. Vi må se hele dette spørsmålet i lys av økte konsesjonsgrenser, lave jordbrukspriser, de lave inntektene i jordbruket og innretningen på jordbruksoppgjøret. Derfor bringer SV også denne tematikken inn i behandlingen av jordbruksoppgjøret her i salen senere i dag.

Vi kommer heller ikke utenom en revisjon av forskriftene om dyrehold. God dyrevelferd der en voksen gris har under én kvadratmeter å bevege seg på, er nesten håpløst, da må man være tryllekunstner. Nå må hele kjeden ta grep, og hele kjeden fra bonde til bord må gjennomgås. Det skal ikke være svineri i norsk svinenæring.

André N. Skjelstad (V) []: Bildene som vi i forrige uke så på skjermen i NRK-reportasjen, var skremmende. Situasjonen var ikke god, og en rekke problemstillinger ble reist. Jeg kommer ikke til å gå inn på hvordan dette er avdekket, for det er uansett avdekket. Det er på mange måter ikke det som er problemstillingen. Det som er problemstillingen, er hvordan dyrevelferden er. Jeg takker statsråden for en god og fyldig redegjørelse. Det er ingen tvil om at dyr skal ha det bra. Dyr har en egenverdi.

Vi har en rekke kontrollsystem – alt fra veterinærene som er på gårdene i utgangspunktet, og som er inne og besøker besetningene, til Mattilsynet og slakteriene. Til sjuende og sist er det bonden som må følge opp dette. Det er gjort en kartlegging. Allikevel er ikke dette bra nok. Jeg er helt sikker på at god dyrevelferd er bra for dyret, men ikke minst er det bra for bonden. Samspillet mellom myndigheter og bonde, for jeg tror på samspill, er viktig i dette. Vi kan ha så mye tilsyn vi måtte ønske, men vi må ha det samspillet, med dyr i fokus. Det er å bemerke at Mattilsynet er nødt til å ha en enhetlig praktisering når de gjør kontroller og har tilsyn, for enhetlig praktisering, ikke minst med en god faglig standard, er særdeles viktig.

Ja, jeg tror det er forbedringspotensial når det gjelder både plass i binger, matter, strø og ikke minst miljøberikelse, og jeg tror at sånt er nødt til å komme. Jeg tror at vi er nødt til å bli enda flinkere og enda dyktigere, men nettopp gjennom det samspillet tror jeg det er muligheter til å nå i mål. For er det noen som virkelig må spille på lag med forbrukeren, er det svinenæringen. Det som er bra for forbrukeren, er at vi sikrer en god dyrevelferd. Derfor kan vi ikke ha det sånn som det ble vist i NRK-reportasjen. Det er nødt til å komme framover. Det vil være bra for dyrene, det vil være bra for forbrukeren, og ikke minst vil det være bra for bonden.

Steinar Reiten (KrF) []: En av ulempene med å representere et lite parti er at en ofte kommer langt ned på talerlisten, og at mange av de gode poengene allerede er tatt. Jeg skal derfor ikke gjenta ting som allerede er kommet fra talerstolen i dag, annet enn å understreke at også for oss i Kristelig Folkeparti var det sjokkerende bilder vi fikk se. Det er totalt uakseptabelt at norske bønder behandler dyr på den måten. Slike forhold må slås hardt ned på, og vi forventer at produsenter som bryter alle regler for god dyrevelferd på denne måten, ikke får mulighet til å levere slaktedyr til selskap i næringsmiddelindustrien. Det er også i tråd med de forpliktelsene som bl.a. Nortura har tatt på seg overfor forbrukerne.

Så er jeg også glad for at landbruks- og matministeren er framoverlent og tar tak i dette. Hun har allerede varslet at det vil komme en stortingsmelding om dyrevelferd. Det er på høy tid. Sist det skjedde, var under Bondevik II-regjeringen. Det er også viktig når en først setter dyrevelferd på dagsordenen, at en da utvider debatten til også å gjelde dyrevelferd i andre deler av landbruket, også for kjæledyr. Statsråden har også varslet en gjennomgang av lover og regelverk for om nødvendig å gi Mattilsynet utvidet mandat til å kunne gjennomføre kontroller.

Det er et forhold som ikke har blitt berørt i debatten i dag, og som vi i Kristelig Folkeparti faktisk mener er viktig, og som også bør bli et tema i den stortingsmeldingen. Vi må stille oss spørsmålet: Hva er årsaken når en ser at slike grove brudd på dyrevelferden skjer? Det er viktig med kontroll, det er viktig med et fungerende regelverk, men hva er årsaken som ligger bak? Dessverre viser det seg altfor ofte at når de store dyretragediene blir avslørt, ligger det også store personlige tragedier bak de forholdene. Det er mennesker som sliter på det personlige plan. Det kan være psykiatri involvert. Derfor er det også veldig viktig å reise spørsmål rundt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i norsk landbruk. Vi vet at Norsk Landbruksrådgiving har fått den oppgaven – og gjør en viktig jobb – men vi skal huske at det å være bonde er et ensomt yrke. Det er et yrkesfellesskap som etter hvert har blitt mindre, og der det er få å kunne konferere med, samtale med, om både gleder og utfordringer ved yrket. Så vårt håp er at helse, miljø og sikkerhet, det å kunne se bonden som sliter, på et så tidlig tidspunkt at den typen tragedier kan avverges, også må være en viktig del av det arbeidet som nå skal gjøres.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg vil takke for statsrådens redegjørelse.

NRKs nye bilder fra norske grisehus viser at det fremdeles foregår alvorlige lovbrudd og dyreplageri i norsk grisehold – som syke og skadde dyr som ikke får oppfølging, griser som vasser i sin egen avføring, og purker som står så trangt at de ikke har mulighet til å snu seg rundt. Det er dypt fortvilende.

Inntrykket til folk i landet nå er at det ikke står bra til med den norske grisebestanden. Vi går inn i en grillsesong, og forbrukerne lurer på om de faktisk kan spise grillmat med god samvittighet, for dette er jo totalt uakseptabelt. Er det ikke nå på tide å få gått gjennom alle fjøs? Det hadde vært bra både for dyrene og for tilliten til norsk landbruk og bøndene. Vi trenger en massiv tilsynskampanje med uvarslede tilsyn, og det må skje nå. Bøndene trenger også støtte.

Derfor vil Miljøpartiet De Grønne i debatten om jordbruksoppgjøret i dag foreslå en omfattende og ekstraordinær tilsynskampanje ved norske gårder med gris. Verken grisene eller norsk landbruk har tid til å vente mer nå, for tiltakene som ble gjennomført etter Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» av NRK i 2019, har åpenbart ikke stanset tragedien, som pågår fortsatt. Det er derfor underlig at statsråden i lys av dette mener at det ikke bør opprettes et eget dyretilsyn som er uavhengig av Mattilsynet og Landbruksdepartementet.

Disse forholdene finnes fortsatt i norske grisehus – i norsk landbruk, med et regelverk som ifølge statsråden er blant verdens strengeste. Det er en dyrevelferdstragedie. Som flere her har påpekt, er statsråden svært vag på hvilke nye tiltak hun vil gjennomføre for å stanse denne tragedien. Det har pågått siden 2019 og ikke blitt bedre i 2021, to år senere. Likevel er det fortsatt utydelighet om hvordan man faktisk skal få stanset dette.

Jeg merker meg at statsråden argumenterer mot å opprette et eget uavhengig dyretilsyn. I den forbindelsen har jeg lyst til å trekke fram et sitat fra Mattilsynets direktør, Ingunn Midttun Godal.

«På den ene siden skal vi bidra til at bonden tar bedre vare på dyra sine og sikre god dyrevelferd. På den andre siden, hvis vi bruker de strengeste virkemidlene, kan vi ta fra bonden livsgrunnlaget. Da er det viktig at vi er nøye og tålmodige ...»

Tenkt om Arbeidstilsynet skulle operert på denne måten. Tenk om Arbeidstilsynet skulle latt være å pålegge en bedrift å sette opp et rekkverk for å hindre at arbeidere falt ned, i frykt for at arbeidsgiveren skulle gå konkurs! Å sette dyrs lidelse opp mot økonomi er rett og slett uverdig. I denne saken er det ikke noe på den ene siden og på den andre siden. Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter, ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser. Mattilsynets mandat gjør det nesten umulig for dem å være det ombudet som dyrene trenger.

Jeg merker meg at statsråden anerkjenner at dyr har egenverdi. Det er jeg veldig glad for å høre. Men en konsekvens av den anerkjennelsen er at et brudd på dyrevelferdsloven er ett brudd for mye. Vi kan ikke og skal ikke gå på akkord når det gjelder dyrs lidelse. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at vi trenger et dyretilsyn uavhengig av næringsinteressene. Vi mener også at regelverket må skjerpes, og når det gjelder gris, må kravene til grisehold i dyrevelferdsloven og tilsvarende forskrifter endres for å sikre at griser får mulighet til å leve et godt liv.

Derfor krever Miljøpartiet De Grønne for det første at det opprettes et separat dyretilsyn som får ansvar for tilsyn med husdyrhold. Tilsynet må plasseres under Klima- og miljødepartementet for å sørge for at det har en armlengdes avstand til landbruksinteressene. For det andre krever vi at statsråd Bollestad oppretter en havarikommisjon for å undersøke hva som har gått galt i grisenæringen og oppryddingsprosessen etter 2019. For det tredje krever vi at man endrer kravene til grisehold i dyrevelferdsloven og tilhørende forskrifter for å sikre at grisene får mulighet til å leve et godt liv. Det innebærer bl.a. krav om tilgang til uteareal, tilgang til mykt underlag, økt miljøberikelse, totalforbud mot fiksering av purker og regulering av griseavl, slik at en bedre ivaretar grisenes velferd og helse. Vi imøteser en rask respons på dette, ettersom dette er både akutt og systemisk. For å sitere Gudmund Hernes i Bollestads egen avis, Vårt Land:

«Hvis hverdagen for norske griser ikke kan vises i barnehagen, har grisebøndene tapt.»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det har vært oppe mange forskjellige temaer under denne redegjørelsen. Jeg skal forsøke å svare ut noe. Jeg vil også si at det arbeidet som blir i fortsettelsen, også tar utgangspunkt i ting som er sagt her.

Å drive tilsyn, å drive forbedring, å drive holdningsarbeid, det er et systematisk arbeid. Jeg har jobbet i helsevesenet mer enn jeg har vært politiker. Endringer tar tid, og det er systematisk arbeid. Det er alltid ferskvare. Det betyr at vi stadig må jobbe med dette.

Vi ser at det har vært forbedringer. Jeg hører noen si at det ikke har vært gjort noen forbedringer. Men det er flere veterinærbesøk, det er tilsyn som nå er i gang, med den største tilsynskampanjen som noen gang har vært på svin i Norge. 600 uanmeldte tilsyn kommer nå. Et obligatorisk dyrevelferdsprogram hvor 99 pst. er med, betyr at en har en mulighet til å komme inn i dette. Mattilsynet, som fikk KPMG-rapporten i 2019, jobber døgnet rundt både for å ene og forene tilsyn, gjøre forbedringer i måten de møter folk på, og også hvordan de dokumenterer og hvordan de i tillegg lukker tilsyn som de har hatt.

Så skal vi huske at når Mattilsynet kommer på besøk, eller tilsyn, møter de dyr – det skal de gjøre – men de møter også folk. Det er helt sant som representanten Reiten sa, at det også er et viktig aspekt oppi dette å kunne møte folk. Derfor har vi i det samarbeidet som har vært over tid nå, også hatt med Norsk Landbruksrådgiving i de møtene vi har hatt for å forbedre næringen, nettopp for at vi skal sikre at vi har god dyrevelferd. Men vi må ikke glemme at vi også skal ta vare på hele bildet og de folkene som er oppe i dette. Mattilsynet jobber altså med kvalitet, kompetanse i tilsyn, nettopp for å se hele dette bildet som jeg nå har beskrevet.

Så er jeg ganske tydelig på at jeg ikke ønsker å skille mattilsyn og et dyretilsyn. Det er fordi jeg mener faglig at det å ha god dyrehelse sikrer at vi har god plantehelse, og sikrer også god folkehelse. Hele det bildet må vi ha med – den helheten – for å få et godt tilsyn og sikre et trygt dyrevelferdsprogram i landet vårt. For dyr skal ha det godt.

Det er sånn at hele kjeden betyr noe. Det betyr at jeg som statsråd ikke hviler på laurbærene. Jeg tror heller ikke at etterfølgende statsråder når den tid kommer, kan hvile på laurbærene. For dette handler om folk hele veien, og det handler også om dyr. Vi må fokusere på dette absolutt hele veien.

Det at Mattilsynet nå varsler at de bruker mer tid på uanmeldte tilsyn, er en viktig bit av det store tilsynet som nå skal være. Men jeg har lyst til midt oppi dette å nevne noen opplevelser som jeg også har med bønder, kanskje de som er flinkest i klassen. Forrige uke møtte jeg en av dem. Skal jeg inn til ham, må jeg først dusje, så må jeg inn i sterile klær for å gå inn i grisefjøset. Så sier han: Hver eneste dag, Olaug, tre ganger i døgnet, er jeg inne og endrer og gir nytt rotematerial og nytt strø under. Hvis en kommer i slutten av de timene, roter de og roter de og roter de. Det er folk som nå går med skuldrene som ørepropper fordi de er så bekymret.

Så vi skal ta med begge disse sidene. Vi kan ikke la noen ødelegge for en hel næring. Derfor skal vi dette til livs, men vi må gjøre det på en måte som sikrer at vi får med flest mulig, og at vi sikrer tilsynet på en sånn måte at de som ikke skal drive med dyr, slutter, og de som trenger hjelp, skal få hjelp.

Presidenten: Kommentarrunden er dermed avsluttet.

Presidenten vil foreslå at landbruks- og matministerens redegjørelse om tiltak for å bedre dyrevelferden i norsk svineproduksjon vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.