Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): I dag er
jeg stolt over at vi gir ansatte i politiet rett til full erstatning
for skader som pådras under pålagt trening. Dette har vært en sak
politiet har etterspurt, og som jeg er glad for at vi i dag leverer
på.
Målet er å sikre
polititjenestemenn og -kvinner en mer forutsigbar yrkesskadeordning
som er bedre tilpasset utfordringene som følger av politiets hjelpeplikt
og oppgaver som statens sivile maktapparat.
Omfattende opplæring,
øvelse og realistisk trening er nødvendig for å sette politiets
personell i stand til å håndtere risikofylte redningsoppdrag og
maktutøvelse i form av f.eks. pågripelse, ransaking, innbringelse
og framstilling. Utøvelsen av pålagt operativ trening kan være risikabel
og medføre skader. Derfor er det viktig å sikre en anstendig yrkesskadeordning.
Politifolk er
i likhet med andre arbeidstakere yrkesskadedekket under både tjeneste
og trening. Erstatningsordningen som foreslås, skal derfor også
være subsidiær i forhold til de ordinære yrkesskadereglene.
Erfaringsmessig
har det likevel vist seg vanskelig for politiansatte å oppfylle
det alminnelige vilkåret om arbeidsulykke når skader skyldes operativ
trening. I relasjon til skader som oppstår under politioperativ
trening, har problemstillingen typisk vært at skaden ikke anses oppstått
som følge av en plutselig eller uventet hendelse og heller ikke
anses å være usedvanlig i forhold til den politiansattes arbeid.
Politiet har framholdt at gjeldende yrkesskaderegler ikke er tilpasset
de utfordringer som følger av politiets spesielle arbeidsoppgaver
og treningsbehov.
I arbeidet med
å finne en løsning er regulering i særlov valgt for å unngå utilsiktede
konsekvenser av å endre de universelle reglene i folketrygdloven
og yrkesskadeforsikringsloven.
Behovet for å
styrke yrkesskadevernet for politifolk som skades under operativ
trening, har vært undersøkt og vurdert fra flere hold de senere
årene og er etter departementets syn tilstrekkelig utredet til at
det kan fremmes et lovforslag som løser et problem som er spesielt
uttalt fra politietaten.
I saken er det
pekt på andre yrkesgrupper som bør ha samme rett på erstatning som
den som nå gis til politiet. På side 11 i proposisjonen står det
at dette spørsmålet vurderes i departementet, og eventuelt er en
sak en må komme tilbake til.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er god grunn til
å være fornøyd med at politifolk nå endelig får denne ordningen
på plass. Likevel er det forstemmende at ikke andre relevante yrkesgrupper
får den samme muligheten. Arbeiderpartiet og undertegnede har ved flere
anledninger løftet fram dette behovet, bl.a. når det gjelder ansatte
i kriminalomsorgen. Vi var glad for at flere av Erna Solbergs justisministre
har sagt seg villig til å vurdere det. Ja, de har til og med gitt
uttrykk for å se urettferdigheten i denne forskjellsbehandlingen.
Men med Solbergs siste justisminister i rekken stoppet altså både
forståelsen og viljen til å behandle folk likt. Det er å håpe at
tidligere justisministre som muligens befinner seg i salen, nå kjenner
sin besøkelsestid.
Både LO og Advokatforeningen
har pekt på at forslaget om en egen ordning for politiansatte i
særlovgivningen synes å innebære en urimelig forskjellsbehandling av
andre yrkesgrupper som må trene på realistiske, risikable scenarioer,
som eksempelvis nærkamp, evakuering og frigjøring. En mer rettferdig
endring i de generelle yrkesskadebestemmelsene i folketrygdloven
og yrkedsskadeforsikringsloven hadde derfor vært en bedre vei å
gå. At dette ville være mer tidkrevende, slik departementet argumenterer
for i proposisjonen, virker som en ren ansvarsfraskrivelse. Erna
Solbergs justisdepartement burde i aller høyeste grad evnet å gjennomføre dette,
all den tid regjeringen har benyttet lang tid og opptil flere statsråder
på å fremme saken for Stortinget.
Uretten i denne
saken kommer tydelig fram i Kriminalomsorgsdirektoratets høringssvar,
der det vises til at det nettopp er en ansatt fra kriminalomsorgen
som nå har vært igjennom en sak i Eidsivating lagmannsrett tilknyttet
denne problematikken. Direktoratet viser til at kriminalomsorgens
ansatte også er i situasjoner hvor det av og til må utøves makt
for å opprettholde ro, orden og sikkerhet. De ansatte må være skikket
til å utøve makten på en forsvarlig måte og gjennomfører jevnlige
øvelser i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner.
KDI mener derfor at det åpenbart er behov for likebehandling av
politiansatte og kriminalomsorgsansatte på dette området. Dersom
lovendringen blir vedtatt og iverksatt for politiansatte uten at
kriminalomsorgens ansatte også gis den samme forutsigbare ordningen,
vil det etableres et regelverk der to ansatte i justissektoren har
ulike rettigheter ved like hendelser. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
har også tydelig understreket at det ikke er akseptabelt med en
slik forskjellsbehandling som regjeringen nå legger opp til. Det framstår
rett og slett ikke som rimelig og rettferdig at regjeringen legger
opp til en slik forskjellsbehandling.
Arbeiderpartiet
registrerer Rødts løse forslag i saken. Det er ikke vanskelig å
støtte intensjonen i det, men vi må sørge for at vi heller ikke
her utelater grupper som bør med. Arbeiderpartiet ønsker derfor
en mer helhetlig innretning.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter
denne lovendringen, la det ikke være noen tvil. Vi har lenge ment
at dette var en riktig endring. Politiet skal også få erstatning
for skader som skyldes pålagt trening. Det er noe som har vært etterspurt av
ansatte i politiet, og det er godt at Stortinget nå leverer på det.
Det er en endring i politiloven, altså en særlov.
Jeg tror det er
litt viktig å forstå at når vi ikke støtter forslaget fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, er det ikke fordi vi utelukker at vi på et
senere tidspunkt også vil være med på å utvide lignende ordninger
for andre yrkesgrupper. Men vi velger å lytte til departementet når
de sier at man har det til vurdering. Statsråden sier at dette er
til vurdering i departementet. Da mener jeg vi skal vente på de
vurderingene, og det er ikke naturlig å knytte et slikt vedtak opp
mot en endring i politiloven – særlig i og med at det er et relativt
bastant forslag, som ikke åpner for tilpasninger. Derfor forbeholder
vi oss retten til ikke å støtte det forslaget, men vi utelukker ikke
at vi på et senere tidspunkt, når denne vurderingen er gjennomført,
vil være med på å få utvidet tilsvarende ordninger for andre yrkesgrupper.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Jenny Klinge (Sp) []: Eg er glad for at Stortinget
gjev si tilslutning til ei sak som har vore viktig for politifolk
i fleire år. Det gjeld noko så elementært som at politifolk som
blir skadde i samband med trening, skal få yrkesskadeerstatning
viss det går gale.
Politiets Fellesforbund
har kjempa for denne saka i lang tid. Innsatsen deira har vore viktig
for at Stortinget i dag korrigerer det som har vore ei urettferdig
ordning for politifolk i altfor lang tid.
Det er godt at
dette no endeleg kjem på plass for politifolk, men vi har mange
andre grupper i liknande yrke som ikkje blir omfatta av dagens endringar.
Saman med Arbeidarpartiet og SV ønskjer Senterpartiet at også desse
yrkesgruppene skal omfattast av ei liknande ordning. Både kriminalomsorga,
ambulansetenesta og brannfolk øver på krevjande scenario og kan
bli skadde i samband med dette. Mellom anna driv både politiet,
brannvesenet og ambulansane med såkalla PLIVO-øvingar. LO, Advokatforeningen
og Norges Fengsels- og Friomsorgsforbund peikar alle på det paradoksale
med at berre politifolk skal få ei betre yrkesskadeerstatning, utan
at dei andre naudetatane eller kriminalomsorga er omfatta av same
regelverk.
Vi i Senterpartiet
meiner, saman med Arbeidarpartiet og SV, at desse òg skal få tilgang
til ei slik ordning som politifolk no får.
Når det gjeld
det lause forslaget frå Raudt, utelukkar vi ikkje å gjere noko med
dette seinare, men vi meiner dette temaet fortener ei grundig utgreiing
først.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Dette er en sak
jeg ble gjort oppmerksom på i et møte med politiet og Politiets
Fellesforbund, sammen med også andre representanter for regjeringspartiene.
De løftet troverdig fram en problemstilling som vekket politisk
interesse. Jeg, som er sønn av en tidligere polititjenestemann, reagerte
med undring. Vi vil da ha et politi som trener skarpt – og som i
slike situasjoner med høy risiko kan pådra seg varige skader.
Jeg var da medlem
i arbeids- og sosialkomiteen og kunne drøfte saken med daværende
statsråd Anniken Hauglie. Saken har vært krevende å avgrense, og
valg av rett departement ble en del av forhistorien – justis eller arbeids-
og sosial? Nå er saken bearbeidet og klar for gjennomføring. Takk
til kollegaene i Høyre og Venstre og komiteen, og en ekstra takk
til nåværende justisminister, som har loset dette fram til realisering.
Dermed blir det
en bedring av arbeidsvilkårene for vårt flotte politikorps, selv
om dette forhåpentligvis vil gjelde færrest mulig. Politiet blir
nå, i likhet med andre arbeidstakere, yrkesskadedekket, både i tjeneste
og i trening. Erstatningsordningen som foreslås, blir subsidiær i
forhold til de ordinære yrkesskadereglene, men erfaringsmessig har
det i noen situasjoner vist seg vanskelig for politiansatte å oppfylle
de alminnelige vilkårene om arbeidsulykke når skader skyldes pålagt
operativ trening.
Politiet skal
gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et
ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes
rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Under
politiets myndighetsutøvelse kan maktanvendelse være påkrevd. Politiet
utøver makt ved f.eks. pågripelse, ransaking, beslag, innbringelse
og framstilling. For å håndtere slike situasjoner kreves opplæring,
øvelse og trening. Enkelte politiansatte har under trening opplevd
å få skader som ikke har blitt godkjent som yrkesskade etter tidligere
regelverk.
Vi har og skal
ha et av verdens beste politikorps. De påtar seg risikofylte oppdrag
på vegne av storsamfunnet, og da må vi sørge for gode rammebetingelser.
Men Kristelig Folkeparti vil for framtiden selvfølgelig være med
og vurdere om andre yrkesgrupper kan ha et liknende behov.
Personlig er jeg
svært tilfreds med at dette blir en av de siste sakene jeg har vært
tett på, og som kommer til avgjørelse i Stortinget rett før jeg
avslutter mitt stortingsarbeid. Jeg har skygget justis, og det har
vært krevende ved siden av annet arbeid, men jeg vil takke regjeringspartiene
for et godt samarbeid.
Med det vil jeg
si at Kristelig Folkeparti støtter forslagene om endring i politiloven
som her foreligger.
Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig glad for
at Stortinget behandler dette lovforslaget i dag, og at en samlet
justiskomité slutter seg til forslaget om en ny erstatningsordning
for politifolk som skades under pålagt trening.
Yrkesskadedekningen
har lenge skapt utrygghet for politiansatte og for gjennomføringen
av politiets nødvendige og risikoutsatte treningsopplegg. Den nye
erstatningsordningen vil redusere usikkerhet og oppfølgingsbehov
for dem som skader seg under politiets trening, typisk innsatspersonell.
Det vil dermed også legge forholdene bedre til rette for realistisk
trening på scenarioer som terror, alvorlig kriminalitet, væpnede
operasjoner, livvakttjeneste og andre kritiske hendelser.
Lovforslaget sikrer
full erstatning for skader som skyldes operativ trening, og som
ikke dekkes etter de vanlige reglene i yrkesskadeforsikringsloven.
Alle som pålegges å medvirke i politioperativ trening og kan komme
til skade, enten som instruktør, utfører eller markør, vil være
omfattet. Ordningen skal være effektiv og er begrenset til sakene
der usikkerheten om dekningen og behovet for særskilt vern er størst.
Med regulering i særlov unngår vi utilsiktede konsekvenser av å
endre de universelle erstatningsreglene.
Med denne lovendringen
sikrer vi politiet en mer forutsigbar erstatningsordning, bedre
tilpasset de spesielle utfordringene som følger av politiets hjelpeplikt
og oppgaver som statens sivile maktapparat.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Mener statsråden at
det er store forskjeller mellom eksempelvis politiets og kriminalomsorgens
øvelser i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg mener at det kan være
andre grupper som har behov for andre regler enn det vi har i dag.
Den vurderingen vi har gjort nå, er knyttet til politiet og den
treningsintensiteten som er økt de siste årene, de utfordringene
man har sett og også de historiene man har fått. Jeg lovet i fjor
å levere på dette i politimeldingen. Jeg er veldig glad for at jeg rekker
det mens Stortinget fremdeles er samlet. Og så vil det være en vurdering
som må gjøres når det gjelder andre grupper. Det må gjøres en grundig
vurdering; den hører strengt tatt hjemme i Arbeids- og sosialdepartementet.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Når vi vet at departementet
har tatt seg forholdsvis god tid i denne saken og signalene fra
mange faginstanser, bl.a. Nav, kriminalomsorgen, Advokatforeningen
og de ansattes forbund, har vært tydelige, gode og veiledende, hvorfor legger
statsråden nå opp til denne forskjellsbehandlingen? Ville det virkelig
ikke vært mulig nå å lage en rettferdig og god ordning tilpasset
alle de yrkesgruppene som har dette behovet?
Statsråd Monica Mæland []: Tre ting: Jeg kjenner
meg ikke igjen i beskyldningen om å ha brukt lang tid. Jeg leverte
politimeldingen på rekordtid i et koronahalvår, vi hadde lovreglene
på høring i høst, og nå presenterte vi dem og sendte dem til Stortinget
før påske. Jeg mener vi har jobbet veldig raskt nettopp for å rekke
å få behandlet dette forslaget.
Så oppfatter jeg
at representanten setter et absolutt likhetstegn mellom ulike ansatte
i justissektoren. Jeg mener det er mange likheter, men det er også
mange forskjeller. Vi har i hvert fall et grunnlag for å fremme denne
saken her i dag. Som jeg sier, hvis det er flere grupper som skal
vurderes, og opposisjonen ønsker jo at mange grupper skal medtas
– brann, helse, kriminalomsorg – hører det hjemme i Arbeids- og
sosialdepartementet, som er ansvarlig for det lovverket.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg skal korrigere meg.
Det er ikke riktig at statsråd Mæland har brukt veldig lang tid,
men Justisdepartementet som sådan, og med flere statsråder, har
brukt veldig lang tid, og denne saken har jo vært til diskusjon
med opptil flere av Erna Solbergs justisministre. Det var det jeg
viste til.
Arbeiderpartiet
mener som kjent at alle skal med og foreslår derfor i dag at alle
relevante yrkesgrupper må behandles likt som det nå legges opp til
for politiet. Mener statsråden at politifolks rettigheter er mer
verdt enn f.eks. rettighetene til betjenter i kriminalomsorgen?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig kjent med
at Arbeiderpartiets slagord er at alle skal med. Det er til forskjell
fra oss, som ønsker å invitere alle med.
Dette handler
om veldig mye mer enn politiske slagord. Alle er ikke like, og selv
om det er mange likhetstrekk, er det ikke slik at en jobb nødvendigvis
er helt den samme som en annen jobb. Det er f.eks. slik i yrkesskadeforsikringsloven
at brannfolk og forsvarsfolk har egne regler knyttet til når de
blir kalt ut til hendelser. Det er slik at man må gå inn i hver
enkeltgruppe, gjøre en vurdering av det. Vi presenterer her en sak
som jeg er veldig glad for å presentere, og så skjønner jeg at Arbeiderpartiet
ønsker fokus på andre grupper og andre saker. Men det hører konstitusjonelt
hjemme – i hvert fall i den bredden som det presenteres i opposisjonens
forslag – i Arbeids- og sosialdepartementet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingunn Foss (H) []: Til slutt i denne debatten finner
jeg grunn til å sitere fra politiloven § 1:
«Staten skal sørge for den polititjeneste
som samfunnet har behov for. (…)
Politiet skal gjennom forebyggende,
håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede
innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet
og alminnelige velferd for øvrig.»
Politiet utfører
oppgaver som beskrevet i politiloven § 1 hver eneste dag, hele året,
og er samfunnets maktorgan i fredstid. Ingen andre yrkesgrupper
er gitt tilsvarende oppdrag av staten. Samfunnsoppdraget innebærer
stor grad av risiko for politiet og gir også staten et stort ansvar.
I ytterste konsekvens er denne yrkesgruppen villig til å sette liv
og helse på spill for å løse samfunnsoppdraget. Proposisjonen peker
også på at behovet for særskilt vern synes størst i saker knyttet
til politioperativ trening.
Jeg er veldig
glad for at denne ordningen nå kommer på plass for politiet, og
så får man – som tidligere sagt – eventuelt komme tilbake til behovet
for endringer i annet lovverk.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel