Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): I denne
saken foreslås det endringer i forvaltningsloven. Forslagene skal
legge til rette for større grad av informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer
for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, og
om behandling av slike opplysninger.
Den foreslåtte
forskriftshjemmelen vil åpne for å gi regler om informasjonsdeling
på områder der dagens regelverk ikke dekker delingsbehovet. Det
foreslås også en ny bestemmelse som åpner for deling av taushetsbelagte
opplysninger for å unngå fare for liv og helse og enkelte endringer
i adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger etter spesialisthelsetjenesteloven,
helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og Nav-loven.
Forslagene vil bringe reglene i disse lovene mer på linje med de
alminnelige reglene i forvaltningsloven og innebære en noe større
adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer.
Formålet med forslaget
til utvidet delingsadgang er bl.a. å tilpasse regelverket til organiseringen
av forvaltningen i dag. Forvaltningslovutvalget viser til at de
gjeldende taushetspliktreglene er vanskelig tilgjengelige, samtidig
som spesialisering og rendyrking av funksjoner har ført til at oppgaver
som tidligere ble løst av ett forvaltningsorgan, nå kan være delt
mellom to eller flere organer. Dette gjør reglene og informasjonsutveksling
i forvaltningen enda viktigere enn tidligere.
Uten en relativt
vid adgang til å utveksle taushetsbelagte opplysninger på tvers
av organgrensene vil reglene kunne vanskeliggjøre en hensiktsmessig
organisering. Forslaget skal bidra til at forvaltningsorganet får
et bedre avgjørelsesgrunnlag enn de ellers ville hatt.
Det ble opprinnelig
sendt på høring et forslag til ny § 13 b første ledd om en bestemmelse
som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger så langt det
er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet.
Til dette er det kommet mange høringsinnspill, og det er til dels
stor uenighet mellom høringsinstansene. Mange og til dels omfattende
innspill må derfor følges opp, og ut fra dette konkluderes det med
at dette forslaget ikke følges opp på det nåværende tidspunkt.
Martin Henriksen (A) []: Arbeidslivskriminalitet
er en stor utfordring, og Arbeiderpartiet mener det trengs en opprydning
i arbeidslivet. Derfor fremmer vi flere forslag i denne saken for
å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. For det er mye som
gjenstår i kampen mot arbeidslivskriminalitet i Norge.
For det første
er det sånn at en rapport fra Økokrim om det juridiske grunnlaget
politiet har hatt til å ta del i det tverretatlige samarbeidet ved
a-krimsentrene, viser at politiet trolig har hatt en praksis for
deltakelse som ikke har vært hjemlet i loven. Vi mener det er kritikkverdig
at regjeringa etter sju og et halvt år ikke har sørget for at hjemmelsgrunnlaget
for det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene er avklart.
Det hjelper ikke
å opprette a-krimsentre dersom etatene ikke har nødvendige forutsetninger
for effektivt samarbeid. Det er også sånn at Solberg-regjeringa
har blitt kritisert av Riksrevisjonen for å ha hatt en svak og lite
avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Regjeringa har
pålagt Arbeidstilsynet stadig flere oppgaver, samtidig som de kutter
i budsjettene år etter år. Det har ført til at etaten har måttet
kutte i antallet ansatte, og at det utføres stadig færre kontroller.
Når alvorlige
arbeidslivskriminalitetssaker henlegges på grunn av manglende ressurser
og prioritering, mener vi det sender et signal om at risikoen knyttet
til å utføre alvorlig arbeidslivskriminalitet er svært lav.
Et tett samarbeid
mellom ulike offentlige organer er helt nødvendig for å lykkes i
kampen mot arbeidslivskriminalitet. Derfor er det positivt at regjeringa
nå endelig legger fram et forslag om økt adgang til informasjonsdeling
mellom etatene.
Men vi mener regjeringa
går for kort. I LOs høringssvar påpeker de bl.a. at forslaget om
informasjonsdeling kun innebærer en adgang og ikke en plikt til
å dele opplysningene. LO mener det er nødvendig å utrede en opplysningsplikt
som er basert på den svenske modellen om opplysningsplikt.
Flertallet i komiteen,
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener at det nå kreves en
solid og helhetlig satsing på a-krimsentrene og de samarbeidende
etatene ved å gi dem økte ressurser, økt myndighet samt å rydde unna
all tvil om hjemler i samarbeid rundt a-krimsaker og deltakelse
på felles aksjoner.
Derfor fremmer
vi forslag om bl.a. en tydelig hjemmel til å delta på tilsyn i regi
av a-krimsentrene. Vi fremmer forslag om en økonomisk opptrappingsplan
for å sikre at hele landet skal dekkes av arbeidslivskriminalitetssentre,
og om en stimuleringsordning for å støtte lokale initiativer. Videre
ber vi regjeringa komme tilbake med forslag som gir utøvende etater
økt myndighet til å stanse ulovlige virksomheter. Det er på tide.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dette er nok et lovendringsforslag
som kommer fra regjeringen og som har bred støtte i komiteen og
selvfølgelig også støtte fra Fremskrittspartiet. Det er viktig at
man legger til rette for informasjonsdeling mellom etatene for å
kunne bekjempe kriminalitet.
Jeg er for så
vidt også enig i mye av det som er sagt fra ulike hold. Vi leser
også høringsuttalelsen fra LO. Det kan godt være at man bør gå noe
lenger, men igjen tror jeg kanskje det kan være klokt for det første
å se hvordan disse lovendringene virker. Dernest er de forslagene som
er oppstilt fra de andre opposisjonspartiene, veldig absolutte i
sin tilnærming. Man slår fast; man «ber regjeringen». Dette er noe
jeg for det første mener må baseres på erfaring dersom vi skal gå
lenger, og videre bør det også utredes, ikke bare slås fast at det
skal gjøres.
Jeg er også enig
i stort at kampen mot økonomisk kriminalitet på ingen måte er tilfredsstillende
sånn situasjonen er i dag. Vi har gjort en del grep som jeg håper
vil gi gode resultater. Vi har tidligere denne uken diskutert inndragning
osv., som også er problemstillinger. Men dette er et skritt i riktig
retning. Fremskrittspartiet støtter lovendringen. Vi støtter ikke
de forslagene de andre opposisjonspartiene fremsetter i forbindelse
med behandlingen av denne saken.
Jenny Klinge (Sp) []: Den jobben som blir gjort for
å førebyggje og nedkjempe kriminalitet, inneber samarbeid mellom
offentlege etatar. Senterpartiet er glad for at lovverket no forhåpentlegvis
blir klargjort når det gjeld informasjonsdeling i forvaltninga.
Samtidig er det merkeleg at det har teke regjeringa fleire år å leggje
fram slike endringar. Både politiet, helsetenesta og kommunane er
ofte involverte når det gjeld personar med rus- og psykiatriproblem.
Dette er døme på eit felt der dagens lovverk har vore for uklart,
og aktørane har etterlyst betre regelverk.
Regjeringa har
lagt fram haugevis med handlingsplanar, strategiar o.l. som alle
krev ein felles innsats på tvers av etatane. Når ein samtidig har
visst at lovverket i mange tilfelle hindrar ei slik samhandling,
verkar det holt. Tilbake sit kommunar, politiet, helsetenesta, tollvesenet,
kriminalomsorga, Nav, Arbeidstilsynet, skatteetaten og fleire som
skal forsøkje å navigere mellom alle desse fagre orda og planane
på den eine sida, og eit lovverk som til dels har hindra dei i å
gjera jobben skikkeleg, på den andre sida.
Senterpartiet
støttar alle dei endringsforslaga som ligg i proposisjonen, og håpar
at dei vil bidra til betre samarbeid og informasjonsflyt mellom
etatane når det gjeld liv, helse og kampen mot kriminalitet. Samtidig meiner
Senterpartiet at problema knytte til informasjonsdeling mellom etatar
ikkje blir rydda av vegen med dagens lovendringar. Derfor fremjar
vi saman med Arbeiderpartiet og SV fleire forslag om å forbetre
innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
Petter Eide (SV) []: SV støtter også lovforslaget,
så jeg skal ikke repetere de gode argumentene som er kommet fram
for det. Vi støtter også styrkingen av a-krimarbeidet, som representanten
Henriksen la fram. Jeg skal heller ikke repetere de argumentene,
for de ble fint lagt fram.
Men i vår behandling
av dette har vi også et lite tillegg, for dette handler ikke bare
om arbeidslivskriminalitet og å øke adgangen til informasjonsdeling
for å bekjempe det. Det er også slik at denne loven åpner for informasjonsdeling
mellom ulike forvaltningsorganer, også knyttet til svært sårbare
grupper – barn, unge, rusavhengige osv. – og vi støtter adgangen
til informasjonsdeling om dette, nettopp for å kunne styrke tilbudet
og tjenestene til disse gruppene. Men vi mener at hvis dette skal
gjøres på en god måte, er vi nødt til å sikre rettighetene til de
personene, og spesielt de barna som utsettes for denne informasjonsdelingen
mellom forvaltningsorganene.
Vi har merket
oss at Forandringsfabrikken og også Barneombudet kan fortelle at
barn nøler med å fortelle om sin egen situasjon, f.eks. et overgrep,
hvis de ikke vet hva den informasjonen skal brukes til, eller ikke
får vite hvem den informasjonen skal deles med. Det er definitivt
en utfordring, og jeg mener at dette lovforslaget vil styrkes hvis
vi greier å legge inn i teksten en type klarhet som sikrer de grunnleggende
rettighetene. Jeg har selv møtt barn som har vært utsatt for overgrep,
og som har holdt tilbake vesentlig informasjon fordi de i møte med et
eller annet forvaltningsorgan eller barnevernet, skole eller helse
ikke har fått vite ordentlig hva informasjonen de gir ut, skal brukes
til.
Så vi legger fram
et forslag her om en forskrift til forvaltningsloven om at barn
skal ha rett til å vite hvem som får informasjonen, og hvem den
skal deles med. Det er ikke til forkleinelse for helheten i lovforslaget,
men vi mener at dette vil styrke loven på en helt vesentlig måte.
Med det legger
jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Då
har representanten Petter Eide teke opp det forslaget han refererte
til.
Dersom Stortinget
no har høyrt Sivilforsvaret sine tyfonar med «Viktig melding, lytt
på radio», går no signalet «Faren over».
Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan ikke unnlate å
tenke at vi trenger et nytt system for Alarmen går, og det jobber
vi med.
Selv om norsk
arbeidsliv generelt er preget av ordnede forhold og gode vilkår
for arbeidstakere, er arbeidslivskriminalitet fortsatt et stort
problem i deler av arbeidslivet. Arbeidslivskriminalitet har alvorlige
konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet
for øvrig. Den kan føre til redusert verdiskaping og svekke grunnlaget
for velferden vår. For å opprettholde tilliten i norsk arbeidsliv
er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle
aktører får redusert sitt handlingsrom så mye som mulig.
Da er det viktig
at offentlige organer kan dele informasjon som kan avdekke arbeidslivskriminalitet.
Regjeringen har derfor lagt frem forslag til endringer i forvaltningsloven
og enkelte tilknyttede endringer i andre lover.
Det sentrale forslaget
er en ny hjemmel i forvaltningsloven til å gi forskrift om adgang
til deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer for
å løse oppgaver som er lagt til organene, og den videre behandlingen
av slike opplysninger. Forskriftshjemmelen vil åpne for å gi regler
om deling av opplysninger på områder hvor dagens regelverk ikke
dekker delingsbehovet, og legge til rette for en mer enhetlig tilnærming til
informasjonsdeling. En utvidet delingsadgang vil styrke og forenkle
det viktige samarbeidet om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet,
både innenfor de etablerte a-krimsentrene og i andre sammenhenger.
Det er samtidig
viktig at hensynet bak taushetsplikten og hensynet til den enkeltes
personvern ivaretas i forbindelse med informasjonsdelingen. Den
foreslåtte hjemmelen åpner derfor kun for å gi forskrift om deling av
opplysninger mellom bestemte forvaltningsorganer og bare så langt
det ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene
gjelder.
Lovforslaget inneholder
videre en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for å dele
opplysninger for å kunne unngå fare for liv og helse. Forslaget
gjelder nødrettslignende tilfeller og innebærer et begrenset unntak
fra taushetsplikten.
Regjeringen foreslår
også enkelte endringer i reglene om informasjonsdeling i spesialisthelsetjenesteloven,
helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og Nav-loven.
Forslagene vil bringe disse reglene mer på linje med reglene i forvaltningsloven
og gi en noe større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer
enn i dag. Dette legger til rette for bedre og forenklet samarbeid
mellom offentlige organer. Det er bra at en samlet komité stiller
seg bak regjeringens forslag.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet er glad for
de endringene som kommer, men det er langt fra nok, slik Martin
Henriksen pekte på, og det sier også de som jobber ved a-krimsentrene.
De sier at noe av det som hindrer arbeidet deres mest, er det som
er til hinder for å dele informasjon. Selv om disse tingene er et skritt
i riktig retning, vil fortsatt usikkerheten være der. Hva er uforholdsmessig?
Hva er i henhold til nødrett? Spørsmålene vil fortsatt være der.
Da må vi peke på at svenskene har skjønt det. De har en lov som
opphever all taushetsplikt mellom aktørene som jobber ved a-krimsentre.
Hvorfor vil ikke
statsråden og Høyre være med på å vurdere den svenske loven, som
rydder unna all tvil om at man kan dele informasjon som er viktig
for å stoppe de kriminelle aktørene?
Statsråd Monica Mæland []: Det er mange hensyn vi
skal ta når vi lager en lovhjemmel som dette. Som representanten
sikkert er klar over, kom det mange og motstridende innspill i høringen.
Derfor har vi konsentrert oss om denne delen, fordi den haster,
og den har ligget for lenge uten å bli sendt til Stortinget. Jeg mener
dette er veldig viktig, og jeg mener det vil løse opp i mye.
Så vil noen av
de spørsmålene som representanten stiller, løses nettopp i forskriftsarbeidet.
Forskriftsarbeidet skal gjøres nå av en arbeidsgruppe som er trådt sammen,
som består av dem som faktisk jobber med dette, og som gjør at vi
skal kunne detaljere i forskriftene nettopp de spørsmålene som representanten
hadde, men da gjennom å ta hensyn til både behovet for å dele opplysninger
og behovet for personvern, for å ivareta den det gis opplysninger
om.
Arild Grande (A) []: Dette er jo ikke noe nytt forslag.
Dette har Arbeiderpartiet, sammen med fagbevegelsen, sammen med
dem som jobber ved a-krimsentrene, kjempet for i flere år. Med alle
de forbeholdene som statsråden tar i sitt innlegg, og som man også
har i grunnlagsarbeidet i saken, synes det som om regjeringen er
mer opptatt av de kriminelles personvern enn av å få stoppet disse
aktørene. Det synes jeg er uheldig. Derfor vil Arbeiderpartiet sørge
for at dette kommer på plass hvis vi kommer i regjering til høsten.
En annen sak som
er en utfordring for dem som jobber ved a-krimsentrene, er det som
ble avdekt like før jul, nemlig at regjeringen ikke engang har avklart
at politiet har hjemler til å delta i aksjoner i regi av a-krimsentrene.
Det må være pinlig for regjeringen, som bruker a-krimsentrene som
sitt halmstrå når de møter kritikk for manglende innsats mot arbeidslivskriminalitet,
at de ikke engang har sørget for det. Nå stemmer også høyrepartiene
imot et forslag fra Arbeiderpartiet som ville ryddet unna all tvil
om det.
Hvorfor er det
en slik motstand i Høyre og hos statsråden mot å sørge for at politiet
får avklart sine hjemler?
Statsråd Monica Mæland []: Det er etter min mening
slik at Arbeiderpartiet har snakket mye og høyt om viktigheten av
a-krimsamarbeid, men man gjorde altså ingenting. Dette prioriterte
man ikke da man satt i regjering. Det hadde man alle muligheter
til. Vi har prioritert det. Statsministeren har ledet arbeidet selv.
Det har foregått mellom flere departementer, flere underliggende
etater, med partene i arbeidslivet. Vi har faste, årlige møter.
Vi har laget strategier, vi har oppdatert strategiene, vi har endret
lovverket, vi har prioritert ressurser, og vi har opprettet a-krimsentre.
Det foregår et utstrakt arbeid.
Det er slik at
politiet har deltatt i aksjonene, men det oppsto et spørsmål om
lovgrunnlaget i forbindelse med en rapport laget av Økokrim. Det
er selvfølgelig mulig at regjeringen burde oppdaget det politiet
selv ikke var klar over. Det gjorde vi ikke. Den rapporten har vært
til vurdering av Politidirektoratet. Jeg venter en tilbakemelding
når som helst disse dagene. Den muntlige tilbakemeldingen er at
de ikke tror at det er noe problem med hjemmelsgrunnlaget.
Arild Grande (A) []: Mens statsråden og regjeringen
vurderer og utreder og skriver og haler ut tiden, vet ikke de som
jobber på a-krimsentrene, hvordan de skal forholde seg til dette.
Det har gått ut et brev som sier at politiet ikke skal delta i aksjoner
i regi av a-krimsentrene, og det må de bare forholde seg til. Dermed
er arbeidet betydelig svekket. Dette er ikke noe vanskelig. Det
er bare å få nedfelt i politiloven at politiet har hjemmel til å
delta i disse aksjonene, og så er den saken løst. Det virker som
om regjeringen ikke ønsker. Handler dette om manglende vilje, eller
handler det om manglende evne?
Statsråd Monica Mæland []: Det er altså slik at politiet
har deltatt i dette samarbeidet. Så kom det opp en rapport fra Økokrim.
Vi kunne selvfølgelig latt være å gjennomgå den rapporten. Vi kunne
sagt at det bryr vi oss ikke så mye om. Det gjorde vi ikke. Vi ba Politidirektoratet,
som har det faglige oppfølgingsansvaret, gjennomgå rapporten, og
det har de gjort. Representanten har sikkert litt forståelse for
at Politidirektoratet også har hatt veldig mye annet å gjøre, men de
har prioritert dette viktige arbeidet fordi vi prioriterer det.
Det er slik at
jeg hvilken dag som helst venter en rapport om dette. Den muntlige
tilbakemeldingen i dag – fordi jeg skulle i Stortinget og regnet
med at det ble et spørsmål – er at man ikke tror man trenger en
hjemmel. Da trenger man heller ikke å vedta en hjemmel. Da kan arbeidet
gå videre, fordi det er viktig, og vi prioriterer det.
Arild Grande (A) []: Det er i så fall veldig oppløftende
hvis man kan komme til den konklusjonen. Da er spørsmålet om statsråden
umiddelbart vil sørge for at det blir sendt ut et nytt brev til
a-krimsentrene, for det brevet som allerede er sendt ut til politidistriktene,
må de forholde seg til. Vil statsråden, når den tilbakemeldingen
kommer fra underliggende etat, sørge for at hun umiddelbart rydder
all tvil av veien, og sørge for at politiet har en helt klar og
tydelig hjemmel til å delta i slike aksjoner?
Statsråd Monica Mæland []: Bare for å være veldig
tydelig: Politiets hjemmelsgrunnlag når det gjelder det straffeprosessuelle,
har det aldri vært tvil om. En anmeldelse, en etterforskning, et
tips – alt – blir håndtert slik det skal, etter straffeloven. Det
er også slik at politiet deltok – og fortsatt deltar – i aksjoner
med andre offentlige etater. Det som har vært spørsmålet, er hvilke
operative hjemler politiet har i aksjonen. Det håper jeg vi har
avklart i løpet av veldig få dager. I så fall vil jeg selvsagt sørge
for at det går ut et nytt brev, slik at det ikke hefter noen tvil
ved dette.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Arild Grande (A) []: Det som ble avdekket før jul
om politiets manglende hjemler til å delta på aksjoner i regi av
a-krimsentrene, var svært alvorlig og veldig overraskende, og det
gjorde at hele a-krimsatsingen til regjeringen kollapset fullstendig.
A-krimsatsingen, som regjeringen har brukt som sitt halmstrå, nemlig
a-krimsentrene, har ikke vært godt nok hjemlet. Det har vi sett
på en rekke områder, og vi fremmer i dag forslag som ville ryddet
opp i veldig mye av det.
Det ene handler
om manglende ressurser. Hele Norge er fortsatt ikke dekket av a-krimsentre.
Det nordligste a-krimsenteret er i dag i Bodø. Det kommer signaler
fra regjeringen om at man skal opprette et nytt i Troms og Finnmark,
var det vel, men fortsatt mangler Innlandet a-krimsenter, og det
er betydelige hull. Det andre er at det er for lite ressurser ved
hvert enkelt a-krimsenter. Det har ikke vært godt nok prioritert,
og det har ikke vært godt nok avklart egne og dedikerte ressurser
til det arbeidet. Det har gjort at når man har avdekket saker eller
vært på aksjoner og sett at det er ting man må jobbe videre med,
har det heller ikke vært godt nok prioritert i linjene. Det har
særlig vært tydelig når det gjelder politiets ressurser, som har
vært svært mangelfulle.
Det handler også
om hjemlene til å delta på disse aksjonene, som vi tidligere har
omtalt. Vi vet hvor sterk lojaliteten er i politiet til de direktivene
og de beskjedene som blir gitt, og ikke minst hvor stor usikkerhet
det er knyttet til hva hjemmelsgrunnlaget er, og hvor redd man er
for å begå feil. Det er jo pekt på i denne rapporten at politiet
kanskje bryter loven ved enkelte anledninger ved å være med på aksjoner
i regi av a-krimsentrene. Da sier det seg selv at man blir sittende
og vente på hvordan dette skal forstås. Jeg er glad for det statsråden
sier, og vi må da forvente at det umiddelbart kommer en beskjed om
at det er full adgang til å delta på aksjoner. Hvis ikke må vi sørge
for å rydde opp i det ved å få inn en presisering i politiloven
når vi kommer i regjering til høsten – eller hvis vi kommer i regjering
til høsten. Jeg må ta det forbeholdet.
Så er det taushetsplikten,
som også sprer en betydelig usikkerhet, der folk ikke vet helt hva
de skal forholde seg til. Når man ikke har en plikt til å dele opplysninger, eller
ikke har fri adgang til det, men viser til nødrett, og til at det
ikke skal være uforholdsmessige grep, da vil folk fortsatt være
usikre på om de har adgang til å dele informasjonen. Så regjeringen
har egentlig ikke løst noen verdens ting med det som blir lagt fram.
Det siste er strengere
sanksjoner. Det er helt avgjørende at sanksjonene er avskrekkende,
og at man får tatt ut de verdiene som de kriminelle genererer i
arbeidslivet. Her er det en stor opprydningsjobb som må gjøres. Den
setter vi i gang med etter valget.
Ingunn Foss (H) []: Jeg er glad for at en samlet
komité ser behovet for et tett samarbeid og en deling av informasjon
for å lykkes i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
Da jeg hørte innlegget
til Arild Grande, ble jeg litt forundret, i hvert fall med tanke
på de tilbakemeldingene jeg får om at dette med a-krimsentre og
samvirket der virker veldig bra. Det må ikke være noen tvil om at denne
regjeringen har et høyt fokus på et seriøst og anstendig arbeidsliv.
Siden 2015 er
det opprettet sju arbeidslivkriminalitetssentre, både i Bergen,
Stavanger, Oslo, Kristiansand, Trondheim og Bodø, og i tillegg er
det etablert samarbeid mellom etatene og andre myndigheter andre
steder i landet uten at etatene er fast samlokalisert. Som statsråden
var inne på, er det lagt fram en egen strategi med 43 tiltak for
å få bukt med denne utfordringen.
Politiet deltar
i alle sju a-krimsentrene og i kontroller sammen med øvrige myndigheter.
Politiet jobber også mot arbeidslivskriminalitet gjennom Økokrim. Politidirektoratet
er opptatt av at de skal delta i dette samarbeidet på lik linje
med andre etater, selvfølgelig innenfor de gjeldende reglene, men
å framstille dette som svart-hvitt, at det ikke skjer noen ting,
høres for meg veldig underlig ut.
Opposisjonen kritiserer
det som gjelder den svenske ordningen, og at dette ikke er utredet.
Tilbakemeldingen fra departementet der er at disse spørsmålene vil bli
vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av forslag til forskrift.
Så en kommentar
til representanten Petter Eide, som etterlyser barns grunnleggende
rettigheter, at det skal framgå av forskrift til forvaltningsloven.
Det er jo slik at forskriftshjemmelen vi behandler i dag, innebærer
at detaljene reguleres i den enkelte forskrift, og hvis det gis
en forskrift om informasjonsdeling som angår barn, vil den utformes
i tråd med hensynet til barnets beste. Det er en forpliktelse etter
barnekonvensjonen som gjennomsyrer alt lovarbeid og forskriftsarbeid som
norske myndigheter foretar seg til enhver tid. Det vedtas i dag
ny barnevernslov i Stortinget. Jeg har ikke ordlyden, men der er
det også merknader som omtaler nettopp det som representanten Petter
Eide tar opp.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg har ingen intensjoner
om å trekke ut denne debatten. Jeg hadde heller ingen intensjoner
om å delta i den debatten som representanten Grande legger opp til.
Jeg følte bare behov for å bidra med en korreksjon av feil, bidra til
et faktum, nemlig det at a-krimsenteret i Troms og Finnmark ikke
er et signal fra regjeringen, men noe Fremskrittspartiet er blitt
enig med regjeringen om i forbindelse med behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett. Så er det sagt. Det er litt viktig å understreke. Jeg
kommer selv fra Troms og Finnmark.
Jeg vil utfordre
representanten Grande til å bli sittende i salen etter at vi er
ferdige med å behandle denne saken, og lytte til neste sak. Når
han etterlyser mer straff, eller strengere reaksjoner, som han omtaler
det, mot arbeidslivkriminalitet, økonomisk kriminalitet, kan han godt
mene det. Nå skal jeg provosere litt, men Norge er det landet hvor
du kan få lavere straff for å gruppevoldta et barn enn du får for
å begå arbeidslivskriminalitet. Det er en realitet. Jeg utfordrer
representanten Grande til å bli sittende og delta i diskusjonen
om alvorlige straffesaker og det norske straffenivået, for der er
det litt andre forhold enn kun det temaet som blir diskutert her
og nå.
Presidenten: Presidenten
vil presisera at det er denne debatten, om arbeidslivskriminalitet,
me skal behandla no.
Arild Grande (A) []: Jeg kan forsikre om at Arbeiderpartiet
er høyst til stede gjennom hele dagen og i de debattene som skal
være, så det trenger ikke Per-Willy Amundsen være særlig bekymret
for. Men han har helt rett i at det var Fremskrittspartiet som fikk presset
på plass et nytt a-krimsenter, og det kan vi gi Fremskrittspartiet
nødvendig anerkjennelse for.
Sånn har det vært
med dagens regjering. De a-krimsentrene som har kommet, har stort
sett kommet gjennom at det har blitt tvunget igjennom av budsjettpartnerne
til regjeringen, særlig da av Kristelig Folkeparti. Før Kristelig
Folkeparti gikk inn i regjering, var det de som tvang inn at det
ble penger til a-krimsentre. Det vitner om en regjering som egentlig
aldri helt har prioritert dette – ikke å opprette egne sentre selv,
ikke å øke ressursene til sentrene og heller ikke å komme med de
nødvendige avklaringene, som vi har brukt nok tid på i debatten,
så jeg skal ikke forlenge debatten mer med det.
Jeg kan bare avslutte
med at Ingunn Foss synes det høres rart ut, det vi sier om politiets
manglende muligheter for å delta på aksjoner i regi av a-krimsentrene. Det
er gått ut et brev til politidistriktene om at man ikke skal delta
på slike aksjoner før det nødvendige hjemmelsgrunnlaget er avklart.
De forslagene Arbeiderpartiet fremmer, ville Ingunn Foss ha fått
fra dem som jobber ved a-krimsenteret i Kristiansand, hvis hun hadde
møtt dem. For det er dem vi, Kari Henriksen, jeg, aktører fra fagbevegelsen
og Arbeiderpartiet, har møtt, bl.a. de som jobber ved a-krimsenteret
på Sørlandet, og som sier at det er dette de trenger for at denne
a-krimsentersatsingen skal bli vellykket. Så kan Ingunn Foss synes
at det høres rart ut. At hun ikke hører på Arbeiderpartiet, får være
hennes og Høyres sak, men man kan prøve å lytte til dem som jobber
ved a-krimsentrene, så kanskje det går opp noen lys.
Martin Henriksen (A) []: Når Fremskrittspartiet for
en gangs skyld velger å sette sin fot i en debatt om arbeidslivskriminalitet
og arbeidsliv, velger representanten Amundsen å ikke støtte – eller
snakke om – tiltak som kan styrke jobben mot arbeidslivskriminalitet.
Fremskrittspartiet velger å ikke svare på utfordringen om hvordan
man kan fjerne tvilen rundt taushetsplikt, og ikke snakke om på
hvilken måte man kan få strengere reaksjoner mot arbeidslivskriminalitet
eller sørge for a-krimsentre i hele landet. Det er kanskje ikke så
rart med tanke på historien. Etter sju år og sju justisministre
var ikke dette et prioritert felt, og det skjedde lite på Fremskrittspartiets
vakt, også på tidligere statsråd Per-Willy Amundsens vakt.
I dag stemmer
Fremskrittspartiet imot forslaget om å styrke jobben mot arbeidslivskriminalitet,
enten det gjelder en tydelig hjemmel til å delta på tilsyn i regi
av a-krimsentrene, en økonomisk opptrappingsplan for at hele landet
skal dekkes av a-krimsentre, eller å gi økt myndighet til å stanse
ulovlig virksomhet eller gi flere hjemler til aksjoner til utøvende
etater som Arbeidstilsynet, skatteetaten, Nav og tolletaten.
Da er det en vag
unnskyldning når representanten Amundsen velger å snakke om neste
sak, om integritetskrenkelser, i stedet for å diskutere det faktiske
innholdet i saken og hva man skal gjøre mot arbeidslivskriminalitet.
Det viser først og fremst Fremskrittspartiets manglende innsikt
og innsats for en opprydding i arbeidslivet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, sjå voteringskapittel