Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering, og vi går først til votering over sakene nr. 25–37 på gårsdagens kart, dagsorden nr. 95.

Votering i sak nr. 25, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven (nemndløsning for gjengjeldelsessaker etter varsling mv.) (Innst. 521 L (2020–2021), jf. Prop. 154 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 25, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Solfrid Lerbrekk satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at varslingssaker skilles ut i en egen avdeling i Diskrimineringsnemnda, som opparbeider seg særskilt kompetanse på behandling av varslingssaker etter arbeidsmiljøloven.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak
A.Lov

om endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven (nemndløsning for gjengjeldelsessaker etter varsling mv.)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 1-5 andre ledd skal lyde:

(2) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for arbeidstaker som utfører arbeid i arbeidsgivers hjem eller husholdning.

Ny § 2 A-8 skal lyde:
§ 2 A-8 Diskrimineringsnemnda

Tvister om brudd på forbudet mot gjengjeldelse etter § 2 A-4 kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda. Dette gjelder likevel ikke saker om oppsigelse eller avskjed. De nærmere regler om Diskrimineringsnemndas myndighet og saksbehandling mv. følger av diskrimineringsombudsloven.

§ 14-2 fjerde ledd skal lyde:

(4) Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp, men fra oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp dersom arbeidsforholdet avvikles i perioden fra 1. juli 2021 til og med 31. desember 2021 på grunn av virkninger av covid-19-pandemien.

§ 17-4 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes hvis tvisten bringes inn for Diskrimineringsnemnda.

II

I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda gjøres følgende endringer:

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

Nemndas virksomhet omfatter også saker om gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4 og oppreisning og erstatning etter § 2 A-5, med unntak av saker om oppsigelse eller avskjed.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 2 annet ledd skal lyde:

Nemndas avgjørelser kan ikke påklages, med unntak av beslutninger om ileggelse av tvangsmulkt, jf. § 13 annet ledd annet punktum.

Ny § 2a skal lyde:
§ 2a Avgjørelsesformer

Nemnda kan fatte følgende vedtak:

  • a) Vedtak om brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 11

  • b) Vedtak om at enkeltvedtak truffet av forvaltningsorganer i deres utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner er diskriminerende, jf. § 14

  • c) Vedtak om avvisning, jf. § 10

  • d) Vedtak om pålegg, jf. § 11 annet ledd

  • e) Vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, jf. § 12

  • f) Vedtak om erstatning ved brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 12

  • g) Vedtak om tvangsmulkt, jf. § 13

Nemnda kan fatte følgende beslutninger:

  • a) Beslutning om henleggelse, jf. § 10

  • b) Beslutning om ileggelse av tvangsmulkt, jf. § 13

Nemnda kan gi følgende uttalelser:

  • a) Uttalelse om at forholdet som er påklaget ikke utgjør brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 11

  • b) Uttalelse om at andre forvaltningsorganers vedtak innebærer brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 14

  • c) Uttalelse om hvorvidt en tariffavtale eller en bestemmelse i tariffavtale som er brakt inn for nemnda, er i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 15.

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi ombudet og nemnda de opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 5 tredje ledd.

§ 7 første ledd skal lyde:

Nemnda skal håndheve bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, med unntak av følgende bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven:

  • a) § 18 om universell utforming av IKT

  • b) § 24 om offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt

  • c) § 25 om arbeidslivets organisasjoners plikt til å arbeide for likestilling

  • d) § 26 om arbeidsgivers aktivitetsplikt

  • e) § 26 b om arbeidsgivers opplysningsplikt om likestillingsarbeid

  • f) § 28 om kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv.

  • g) § 32 annet ledd om behandling av lønnsopplysninger

  • h) § 39 om straff for grov overtredelse av diskrimineringsforbudet som er begått av flere i fellesskap.

§ 11 første og annet ledd skal lyde:

Nemnda kan treffe vedtak dersom det foreligger et brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, med mindre annet er bestemt. Dersom nemnda kommer til at det ikke foreligger brudd på bestemmelsene i § 2 annet og fjerde ledd, skal den avgi en uttalelse om det.

Nemnda kan med unntak av i saker som nevnt i § 1 fjerde ledd og med de unntak som følger av §§ 14 og 15, pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører, og for å hindre gjentakelse. Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget.

§ 12 skal lyde:
§ 12 Oppreisning og erstatning

Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 38 annet ledd første punktum, arbeidsmiljøloven §§ 2 A-5 og 13-9 og skipsarbeidsloven § 10-9.

Nemnda kan enstemmig treffe vedtak om erstatning ved brudd på bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, dersom innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

§ 13 første ledd skal lyde:

Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg etter § 11 dersom fristen for å etterkomme pålegget oversittes. I saker der det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas behandling av saken, kan nemndleder treffe vedtak etter første punktum. Tvangsmulkt fastsettes som engangstvangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom frist for å etterkomme pålegget oversittes, og den skal løpe fram til pålegget er oppfylt.

§ 14 skal lyde:
§ 14 Nemndas myndighet overfor andre forvaltningsorganer

Nemnda kan ikke treffe vedtak om at andre forvaltningsorganers vedtak innebærer brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet eller fjerde ledd. Dette gjelder likevel ikke enkeltvedtak truffet av forvaltningsorganer i deres utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner. Nemnda kan ikke i noe tilfelle treffe vedtak rettet mot Kongen eller departementene.

I tilfeller som nevnt i første ledd skal nemnda gi en uttalelse om hvorvidt det forholdet som er brakt inn for nemnda, innebærer brudd på bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd. Dette gjelder likevel ikke saker om utnevning av dommere i statsråd.

§ 15 annet ledd skal lyde:

Nemnda kan gi en uttalelse om hvorvidt en tariffavtale eller bestemmelse i tariffavtale som er brakt inn for nemnda, er i strid med bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd. Partene i tariffavtalen kan i slike tilfeller bringe spørsmålet om avtalens forhold til en bestemmelse nevnt i § 1 annet eller fjerde ledd inn for Arbeidsretten.

§ 16 første ledd skal lyde:

Vedtak og beslutninger om ileggelse av tvangsmulkt kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken. Søksmål om overprøving av et vedtak eller en beslutning om ileggelse av tvangsmulkt må reises innen tre måneder fra det tidspunktet partene ble underrettet om vedtaket eller beslutningenom tvangsmulkt. Reises ikke søksmål innen fristen, har vedtaket eller beslutningen virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene som gjelder dommer. Nemnda eller nemndleder kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen i annet punktum etter reglene i tvisteloven §§ 16-12–16-14. Vedtaket om oppfriskning kan bringes inn for tingretten.

§ 17 andre ledd skal lyde:

Er søksmål reist ved tingretten og en part ønsker saken avgjort av nemnda, kan retten stanse den videre behandlingen etter begjæring av parten. Tvisteloven § 16-15, § 16-18 tredje og fjerde ledd og § 16-19 gjelder tilsvarende. Ved rettens avgjørelse av om saken skal stanses, skal det legges vekt på om det er rimelig å stanse saken i påvente av nemndas avgjørelse når hensyn tas til tidsbruken og kostnadene som vil påløpe for partene ved stansing. Saken bringes i gang igjen i tingretten etter begjæring fra en av partene, men tidligst etter at avgjørelsen er fattet, og senest innen én måned etter at avgjørelsen ermeddelt partene.

§ 20 første ledd skal lyde:

Nemndas rettskraftige vedtak og beslutninger kan gjenåpnes etter begjæring fra en part. Saken kan gjenåpnes dersom

  • a) det foreligger brudd på habilitetskrav i forvaltningsloven § 6

  • b) det foreligger andre saksbehandlingsfeil og det ikke kan utelukkes at feilen var bestemmende for avgjørelsens innhold

  • c) opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen.

§ 21 første ledd skal lyde:

Nemnda kan rette avgjørelser som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med nemndas mening.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de ulike bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.

  • 2. Diskrimineringsnemnda kan bare behandle saker som nevnt i diskrimineringsombudsloven § 1 fjerde ledd som gjelder gjengjeldelse som skal ha skjedd etter at denne loven har trådt i kraft.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at det følger med nødvendige ressurser til Diskrimineringsnemnda for å forhindre økning i saksbehandlingstiden eller at forslaget går ut over oppfølging av likestillings- og diskrimineringssaker.

II

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av et eget varslerombud.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.33)

Votering i sak nr. 26, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger) (Innst. 522 L (2020–2021), jf. Prop. 170 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 26, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Solfrid Lerbrekk satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at også studenter som mottar lån eller stipend fra Lånekassen, kan motta dagpenger ved inntektsbortfall som følge av covid-19-pandemien.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak
A.Lov

om endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 4-6 første ledd skal lyde:

Det ytes ikke dagpenger til medlemmer som tar utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid, med mindre det er særskilt bestemt. Departementet gir forskrift om i hvilke tilfeller det kan gis dagpenger under utdanning eller opplæring og ved ulønnet arbeid.

§ 4-6 annet ledd skal lyde:

Departementet gir forskrift om at medlemmer som etter forskrift gitt i medhold av første ledd får dagpenger mens de tar opplæring eller utdanning, kan regnes som reelle arbeidssøkere, selv om de bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, og bare søker arbeid som lar seg forene med opplæringen eller utdanningen.

§ 4-6 fjerde ledd skal lyde:

Fram til 1. oktober 2021 kan departementet uten hinder av første ledd gi forskrift om at dagpenger kan kombineres med utdanning eller opplæring

II

  • 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringene i folketrygdloven § 4-6 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2021.

  • 2. Departementet kan gi forskrifter om overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen pålegge Nav en informasjonsplikt overfor mottakere av dagpenger om de mulighetene de har for å delta i utdanning eller opplæring.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at dagpengemottakere uten fullført utdannelse på grunnskole- eller videregående nivå følges opp tett og systematisk om de benytter muligheten til å delta i utdanning med dagpenger.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.50)

Votering i sak nr. 27, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (hjelpestønad til barn under sykehusopphold og virkningstidspunkt for uføretrygd) (Innst. 523 L (2020–2021), jf. Prop. 184 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 27, måndag 7. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (hjelpestønad til barn under sykehusopphold og virkningstidspunkt for uføretrygd)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 6-8 sjette ledd skal lyde:

Et medlem under 18 år beholder hjelpestønaden uend-ret under opphold i en institusjon etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.

§ 11-18 nytt andre ledd skal lyde:

Et medlem som er innvilget uføretrygd, gis arbeidsavklaringspenger fram til virkningstidspunktet for uføretrygden.

§ 22-12 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Til et medlem som har fått innvilget arbeidsavklaringspenger for samme måned som kravet om uføretrygd blir innvilget, utbetales uføretrygden fra og med måneden etter.

II

Loven trer i kraft straks. Endringene i folketrygdloven § 6-8 trer i kraft 1. juli 2021.

Presidenten: Det voteres først over I § 6-8 sjette ledd og II siste punktum.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres så over I § 11-18 nytt andre ledd og § 22-12 tredje ledd nytt andre punktum og II første punktum.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.39)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 28, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sivert Bjørnstad og Jon Georg Dale om mer uavhengighet i domstolene ved behandlingen av stillingsvernsaker (Innst. 586 L (2020–2021), jf. Dokument 8:228 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 28, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kristian Tonning Riise på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Bjørnar Laabak på vegne av Fremskrittspartiet

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:228 L (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sivert Bjørnstad og Jon Georg Dale om mer uavhengighet i domstolene ved behandlingen av stillingsvernsaker – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (mer uavhengig behandling av stillingsvernsakene i domstolene)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 17-7 andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle de registrerte i hvert av de særskilte arbeidslivskyndige utvalg oppnevnt etter § 17-6. I lagmannsrettssaker tas meddommerne fra de utvalg som er oppnevnt innen lagsognets grenser.

(3) Retten settes med halvparten av meddommerne fra hvert av de arbeidslivskyndige utvalgene for henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Kongen kan gi nærmere overgangsregler.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer i arbeidsmiljøloven der dagens ordning med utnevning av særskilt arbeidslivskyndige meddommere i den enkelte sak etter forslag fra partene, erstattes med et tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 44 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.25)

Votering i sak nr. 29, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge (Innst. 622 S (2020–2021), jf. Meld. St. 18 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 29, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 14 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Anette Trettebergstuen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4–14, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Ved en inkurie i innstillingen står Arbeiderpartiet oppført som medforslagsstiller til forslag nr. 1.

Det voteres over forslagene nr. 4–14, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå en opprydning i kulturens andel av tippemidlene, og fremme forslag om å lovfeste at kulturdelens andel av tippemidlene skal benyttes til den brede kulturfrivilligheten.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for å bygge ut kulturarenaer for å sikre hensiktsmessige og universelt utformede lokaler til det lokale kulturlivet og kulturfrivilligheten, gjennom å foreslå lovfesting av krav om å inkludere kulturanleggene og driften av dem i kommuneplanen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomsorganisasjoner får tilgang på lokaler, gjennom å gjøre kommunene pliktige til å gi barne- og ungdomsorganisasjonene fri tilgang til egnede offentlige bygg.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å lovfeste tilbud om en åpen og gratis møteplass som fritidsklubber for barn og unge i alle kommuner, som en del av den kulturelle grunnmuren, eksempelvis i revideringen av kulturloven.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå å gjøre plass i kulturskole gratis, gjennom tilskudd fra staten.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå en opptrappingsplan med øremerkede midler til flere elevplasser i kulturskolen.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kompetansen i kulturskolen, gjennom å tilby tilrettelagt PPU-utdanning for kulturskolelærere.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå oppstart av et fireårig nasjonalt løft for bibliotekene gjennom opptrapping av øremerkede bevilgninger til kommunal bibliotekdrift og satsing på biblioteklokaler, meråpne bibliotek og mobile bibliotek.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om skolebibliotek, inkludert innføring av kvalitetskrav.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå å opprette et norsk dataspillinstitutt som skal forvalte de eksisterende støtteordningene til spill med vesentlig økte rammer og oppbygging av fondsmidler, bygge kompetanse og bli et kraftsenter for spillkultur, e-sport og spillnæring.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonalt arbeidsgiveransvar og styrke oppdragstakernes rettigheter i Den kulturelle skolesekken.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Kulturtanken, og at det settes i gang en prosess med sikte på å erstatte Kulturtanken med for eksempel en mindre DKS-avdeling i Kulturrådet, fylkenes DKS-organisasjoner og/eller en utvidelse av Scenekunstbruket og tilsvarende virksomheter for andre kunstuttrykk. Feltet og de ansatte i Kulturtanken må involveres og ivaretas. Stortinget ber regjeringen orientere Stortinget om prosessen på egnet vis og at nødvendige endringer senest foreslås i forslag til statsbudsjett for 2023.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av alternativ organisering av den kulturelle skolesekken, inkludert (styrking av) fylkenes DKS-organisasjoner, utvidelse av Scenekunstbruket og tilsvarende virksomheter, og evaluering av Kulturtanken. Stortinget ber regjeringen orientere Stortinget om prosessen på egnet vis og at eventuelle endringer senest foreslås i forslag til statsbudsjett for 2023, hvor Stortinget gjør endelig beslutning. Nivået på overføringene til Den kulturelle skolesekken skal ikke endres med dette.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et forpliktende samarbeid mellom stat, kommune og idretten om å redusere kostnadene for å delta i barne- og ungdomsidretten og styre mot et gratisprinsipp. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger for å følge opp arbeidet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen videreføre dagens DKS-ordning, samt tydeliggjøre at målet med DKS (Den kulturelle skolesekken) fortsatt skal være å medvirke til at elever får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.

II

Meld. St. 18 (2020–2021) – Opplevelse, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 30, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid (Innst. 573 S (2020–2021), jf. Meld. St. 23 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 30, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern og uavhengig evaluering av måloppnåelsen i museumsreformen hvor også utfordringer og forslag til hensiktsmessige justeringer i gjeldende konsolideringsstrategi kommer fram.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et høringsopplegg med frivillige knyttet til dagens museer og deretter på egnet måte fremme forslag i Stortinget om tiltak som kan stimulere til økt frivillig engasjement i alle deler av Museums-Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem forslag til konkrete mål og tiltak som kan styrke samarbeidet mellom aktuelle museer på den ene siden og Kulturvernforbundet og dets medlemsorganisasjoner på den andre.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 23 (2020–2021) – om Musea i samfunnet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 31, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Geir Pollestad og Siv Mossleth om å satse på norsk filmproduksjon, i Norge (Innst. 588 S (2020–2021), jf. Dokument 8:223 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 31, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Åslaug Sem-Jacobsen satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå de nasjonale tilskuddsordningene for produksjon og formidling av audiovisuelle verk med det siktemål å innføre spendkrav etter modell av andre land som har et slikt vilkår i sine tilskuddsordninger, slik at en bestemt andel av de statlige tilskuddsmidlene brukes på å produsere film og TV-drama i Norge.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:223 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Geir Pollestad og Siv Mossleth om å satse på norsk filmproduksjon, i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.15)

Votering i sak nr. 32, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om en sterk og uavhengig kulturforvaltning (Innst. 538 S (2020–2021), jf. Dokument 8:251 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 32, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt frem i alt fem forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en endring av kulturloven der det stilles krav til kulturpolitisk forvaltning i kommunene, inkludert krav om en kommunedelplan om kultur, og der prinsippet om armlengdes avstand lovfestes for alle forvaltningsnivåer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:251 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om en sterk og uavhengig kulturforvaltning – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1–4 fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om mulige endringer i kulturforvaltningen, inkludert å skille Kulturrådet i to funksjoner, slik at armlengdesoppgavene og direktoratsoppgavene ivaretas i hver sine separate organisasjoner. Målet for eventuell endring er å styrke selvstendigheten, åpenheten og prinsippet om armlengdes avstand for Kulturrådet, å styrke nødvendige direktoratsfunksjoner og å ivareta kunstinstitusjonenes selvstendighet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en kraftig styrking av Norsk kulturfond, både organisatorisk og økonomisk, og komme med forslag til områder som trenger mer midler og/eller kompetanse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om å opprette et forskningssenter for kultursektorforskning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede Kulturtankens rolle og videre drift i samsvar med en ny struktur for Kulturrådet og et direktorat, med vekt på å styrke Den kulturelle skolesekken. Utredningen må inkludere en vurdering av å legge nasjonale oppgaver knyttet til Den kulturelle skolesekken til Kulturrådet/direktoratet, om modeller som Scenekunstbruket kan utvides til flere kulturuttrykk i samarbeid med de aktuelle feltene, og hvordan fylkenes ansvar og ressurser kan økes for å styrke skolesekkens tilbud.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstilingen bifalt med 53 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.23)

Votering i sak nr. 33, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 577 S (2020–2021), jf. Dokument 3:6 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 33, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet forberede og legge frem sak om en særskilt prosess for sannhet og forsoning etter Alexander L. Kielland-ulykken, som er tilpasset den aktuelle saken etter blant annet følgende kriterier:

– En prosess for sannhet og forsoning som vurderer og omtaler de ubesvarte spørsmålene i saken, søker etter nye svar, søker en omforent forståelse også der hvor det ikke finnes svar, og bidrar til å klargjøre ansvar

– Innhenter ny og oppdatert undersøkelseskompetanse til å delta i prosessen

– Sikrer representasjon, gjennom at etterlatte og overlevende er direkte representert sammen med representanter for arbeidstakerne

– Sikrer deltakelse fra internasjonale miljøer med relevant kompetanse

– Sikrer åpenhet om prosessen»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget vil på det sterkeste beklage den mangelfulle oppfølgingen overlevende og etterlatte opplevde etter Alexander L. Kielland-ulykken.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken for å få kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter ulykken, og ulykken i seg selv, har for menneskers fysiske og psykiske helse. Studiene skal gjøres i samarbeid med Kielland-nettverket.

III

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Kielland-nettverket og bidra til et arbeid med å samle og gjøre tilgjengelig nettverkets arbeid, dokumentasjon og innsamlet materiell i en historisk dokumentasjon om Alexander L. Kielland-ulykken og arbeidet i etterkant, med den hensikt å dokumentere opplevelsene sett fra overlevende og etterlattes ståsted.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

IV

Dokument 3:6 (2020–2021) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 34, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos og Silje Hjemdal om å fjerne foreldelsesfristen for seksualforbrytelser mot barn (Innst. 634 S (2020–2021), jf. Dokument 8:273 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 34, måndag 7. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som fjerner foreldelsesfristen for alle typer seksualforbrytelser mot barn.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.01)

Votering i sak nr. 35, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om EUs ordning for sivil beredskap (2021–2027) (Innst. 631 S (2020–2021), jf. Prop. 180 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 35, måndag 7. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om EUs ordning for sivil beredskap (2021–2027).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 36, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.) (Innst. 633 L (2020–2021), jf. Prop. 167 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 36, måndag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3–5, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endre § 2-8 b slik at opplysninger uten hinder av taushetsplikt kan utleveres til politiet eller påtalemyndigheten når det er nødvendig for å etterforske en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 6 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 125, 168, 184, 201, 202, 204, 205, 251, 263, 266, 297, 298, 305, 306 eller 309, eller åndsverkloven § 104 jf. § 79.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innretning av en domstolskontroll av politimyndighetenes tilgang og bruk av lagrede IP-adresser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en evaluering, innen fem år, av effekten lagring av IP-adresser har hatt for bekjempelse av kriminalitet med strafferamme over 3 år, hvordan det eventuelt har påvirket ytringsfriheten ved en nedkjølingseffekt, og om formålsutglidning har funnet sted.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere konkrete angivelser for hva som skal inngå i en nødvendighetsvurdering for politi og påtalemyndighet ved krav om utlevering av IP-adresser».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om elektronisk kommunikasjon (lagring av IP-adresser mv.)

I

I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon gjøres følgende endringer:

§ 2-7 femte ledd skal lyde:

Trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendige for å identifisere abonnenten eller brukeren skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig:

  • 1. til kommunikasjons- eller faktureringsformål

  • 2. for å oppfylle plikten etter § 2-7 a og § 2-8 a eller

  • 3. for å oppfylle andre krav fastsatt i medhold av lov.

Annen behandling av slike data krever samtykke fra bruker.

Ny § 2-8 a skal lyde:
§ 2-8 a Plikt til lagring av IP-adresser

Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbyder av slik tjeneste skal til bruk for etterforsking av alvorlig kriminalitet, lagre de opplysninger som er nødvendige for å identifisere abonnenten med utgangspunkt i

  • a) offentlig IP-adresse og et tidspunkt for kommunikasjon, eller

  • b) offentlig IP-adresse, et tidspunkt for kommunikasjon og portnummer benyttet ved kommunikasjonen, dersom samme offentlige IP-adresse er tildelt flere abonnenter samtidig.

Det skal ikke lagres destinasjonsinformasjon.

Opplysningene skal lagres i seks måneder fra den dagen kommunikasjonen avsluttes.

Tilbyder skal dekke investerings- og driftskostnader som påløper for å oppfylle lagringsplikten. Staten dekker kostnadene for utlevering av informasjon etter § 2-8 b første ledd.

Myndigheten kan gi forskrift om lagringsplikten, om et nærmere system for kostnadsfordelingen og om bruk av revisor for kostnader som dekkes av staten. Myndigheten kan ved enkeltvedtak eller forskrift gi unntak fra lagringsplikten.

Ny § 2-8 b skal lyde:
§ 2-8 b Utlevering av opplysninger lagret etter § 2-8 a

Opplysninger lagret etter § 2-8 a skal uten hinder av taushetsplikt etter § 2-9 utleveres til politiet eller påtalemyndigheten når det er nødvendig for å etterforske en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 3 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 125, 168, 184, 201, 202, 204, 205, 251, 263, 266, 297, 298, 305, 306 eller 309, eller åndsverkloven § 104 jf. § 79.

Anmodninger om utlevering etter første ledd skal fremsettes skriftlig og skal så vidt mulig opplyse om hva saken gjelder, formålet med anmodningen og hva den omfatter. Det skal fremgå at kravet om nødvendighet etter første ledd er vurdert.

Politiet og påtalemyndigheten skal oversende en årlig rapport om uthentingen av IP-adresser til myndigheten.

Opplysninger som kun er lagret etter § 2-8 a kan ikke gis ut i medhold av tvisteloven § 22-3 andre og tredje ledd eller åndsverkloven § 87, eller andre lover eller i andre tilfeller enn angitt i første ledd.

Myndigheten kan gi forskrift om utlevering av data etter denne bestemmelsen og om politiet og påtalemyndighetens rapportering om innhenting av opplysninger.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres først over I § 2-8a annet ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1 fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Ny § 2-8 a annet ledd skal lyde:

Opplysningene skal lagres i tolv måneder fra den dagen kommunikasjonen avsluttes.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.36)

Presidenten: Det voteres så over resten av I samt II.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.19)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.39)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 37, debattert 7. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og straffeloven (kriminalisering av deltakelse i kriminelle sammenslutninger) (Innst. 629 L (2020–2021), jf. Prop. 190 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 37, måndag 7. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak
A.Lov

om endringer i straffeprosessloven og straffeloven (kriminalisering av deltakelse i kriminelle sammenslutninger)

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

Ny § 100 d skal lyde:

Når retten behandler en begjæring om forbud mot en kriminell sammenslutning, jf. § 222 e, skal det oppnevnes offentlig forsvarer for sammenslutningen. Retten kan unnlate å oppnevne forsvarer dersom den finner det ubetenkelig og sammenslutningen uttrykkelig gir avkall på forsvarer.

§ 216 i første ledd bokstav j og ny bokstav k skal lyde:

  • j) i saker om erstatning etter kapittel 31,

  • k) i sak om forbud mot en kriminell sammenslutning etter kapittel 17 c.

Nytt kapittel 17 c skal lyde:
Kap. 17 C. Forbud mot kriminelle sammenslutninger

§ 222 e

Etter begjæring fra statsadvokaten kan retten ved kjennelse forby en sammenslutning når

  • a) deltakere i sammenslutningen har begått gjentatte lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet,

  • b) overtredelsene er egnet til å fremkalle frykt i befolkningen eller nærmiljøet for nye lovbrudd av samme art fra sammenslutningens deltakere, og

  • c) e t forbud er nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet.

§ 222 f

Begjæring om forbud etter § 222 e skal meddeles sammenslutningen med oppfordring om å inngi tilsvar innen en frist som fastsettes av retten. Meddelelse kan skje gjennom oppslag ved sammenslutningens eventuelle lokaler. Varsel om rettsmøte gis på samme måte.

Kjennelse om forbud skal forkynnes for sammenslutningen. Kjennelsen anses som forkynt for sammenslutningen når den er lovlig forkynt for én av deltakerne. I tillegg skal kjennelsen gjøres kjent gjennom oppslag ved sammenslutningens eventuelle lokaler. Det skal fremgå at brudd på forbudet kan straffes etter straffeloven § 199.

Det skal føres en offentlig tilgjengelig liste over sammenslutninger som det er nedlagt forbud mot etter § 222 e.

II

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

I kapittel 20 skal ny § 199 lyde:
§ 199 Straff for deltakelse mv. i en forbudt kriminell sammenslutning

Med fengsel inntil 3 år straffes den som deltar i, rekrutterer medlemmer til eller på annen måte viderefører aktiviteten til en kriminell sammenslutning som er forbudt etter straffeprosessloven § 222 e.

Medvirkning straffes ikke.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med strengere regler dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer av internasjonale kriminelle gjenger og mafiaorganisasjoner.

II

Stortinget ber regjeringen utrede særskilt om politiet bør gis tilgang på straffeprosessuelle tvangsmidler ut over det den foreslåtte strafferammen på tre års fengsel for deltagelse, rekruttering eller videreføring av en kriminell sammenslutning, tilsier.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.35)

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene nr. 1–7 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenningsmodell for fritt brukervalg) (Innst. 616 L (2020–2021), jf. Prop. 116 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–7, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2–7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede og foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen. En bemanningsnorm må ta hensyn til alle relevante yrkesgrupper, der leger, sykepleiere, helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper er en del av vurderingen, og det må komme fram hvordan oppgaveglidning, utdanning og kompetanseheving kan bidra til å nå bemanningsnormen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utføre prøveprosjekter for kommuner som ønsker å etablere tiltak med økt innbygger- og ansattmedvirkning i omsorgssektoren, og sikre evaluering av disse sammen med fagorganisasjonene og brukerorganisasjonene, slik at erfaringene kan danne utgangspunkt for en tillitsreform i offentlig sektor.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt kompetansesenter som skal gi veiledning og støtte for gjennomføring av en tillitsreform i kommunesektoren i samarbeid med innbyggere som bruker tjenestene, og fagorganisasjonene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen identifisere utvalgte områder innenfor offentlig sektor der det særlig trengs en kvalitetsheving av tilbudet, og fremme forslag til hvordan en slik kvalitetsheving kan gjennomføres, innenfor en tillitsbasert modell.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre forsøk med mer selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre i offentlig regi.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for eldreomsorgen, slik at offentlige tilskudd og brukerbetaling kommer eldre til gode, og slik at disse pengene ikke går til profitt for kommersielle private eiere.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer for å pålegge alle kommuner med over 5 000 innbyggere å innføre godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenningsmodell for fritt brukervalg)

I

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal ny § 3-11 lyde:

§ 3-11 Godkjenningsmodell for fritt brukervalg

Kommunen kan etter § 3-1 siste ledd velge å innføre en godkjenningsmodell for flere leverandører med løpende annonsering, uten begrensning i antall leverandører eller søknadsfrist. Kommunen bestemmer hvilke tjenester som inngår i godkjenningsmodellen.

Kommuner som velger å innføre en godkjenningsmodell etter første ledd, skal sørge for:

  • a) løpende publisering av tjenester som inngår i godkjenningsmodellen, opplysninger om søknadsprosess, vilkår for godkjenning, kontraktsvilkår og fastsatt kompensasjon for leverandørene.

  • b) godkjenning av og inngåelse av kontrakt med samtlige søkere som oppfyller vilkårene for godkjenning.

  • c) informasjon og beslutningsstøtte til pasienter, brukere og pårørende om valg og bytte av leverandør.

  • d) tilbud i kommunal egenregi for personer som ikke kan eller vil velge.

Mottakere av tjenester som inngår i godkjenningsmodellen, kan velge mellom godkjente leverandører. Kommunen har ansvaret for å etablere kontakt mellom tjenestemottaker og leverandør.

Kommunen kan tilbakekalle en gitt godkjenning dersom leverandøren ikke oppfyller vilkårene for godkjenning. Uavhengig av om vilkårene for godkjenning er oppfylt, kan kommunen nekte å gi godkjenning eller tilbakekalle en gitt godkjenning dersom leverandøren ikke oppfyller krav i helselovgivningen, en tilsynsmyndighet har avgjort at leverandøren bryter med krav etter helselovgivningen, eller leverandøren har gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt opplysninger av betydning for vilkårene for godkjenning. Kommunen kan nekte godkjenning der det fremstår som sannsynlig at leverandøren vil gå konkurs. Kommunen kan tilbakekalle en gitt godkjenning ved konkurs.

Tjenestemottakers klageadgang følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 44 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.03)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 44 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.25)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen om å sikre at alle personer som utsettes for en ulykke, også får dekket sine kostnader til nødvendig behandling av tannskader (Innst. 370 S (2020–2021), jf. Dokument 8:110 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at alle personer som får tannskader som følge av ulykke, skal få dekket behandling av dette.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse av dekningen for tannhelseskader ved ulykker, i forbindelse med den kommende saken om styrking av norsk tannhelse.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette fortgang i arbeidet med å følge opp vedtak 20 (2018–2019) om styrking av norsk tannhelse, og legge frem denne saken senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om ansvarsforsikring for virksomheter som driver utleie av el-sparkesykler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:110 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen om å sikre at alle personer som utsettes for en ulykke, også får dekket sine kostnader til nødvendig behandling av tannskader – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en tannhelsereform for å behandle tennene som en del av kroppen, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om regionale odontologiske kompetansesentre, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre verdige og tilrettelagte tannhelsetjenester til mennesker som er blitt utsatt for tortur eller overgrep eller har odontofobi og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken og Eirik Faret Sakariassen om å gjennomføre en tannhelsereform for at alle kan smile bredt, ved å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester (Innst. 540 S (2020–2021), jf. Dokument 8:169 S (2020–2021), Dokument 8:198 S (2020–2021), Dokument 8:200 S (2020–2021) og Dokument 8:244 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 23 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 10–13, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 14 og 15, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 16–21, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 22 og 23, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 22 og 23, fra Rødt.

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en tannhelsereform for Stortinget som inneholder en konkret plan for innfasing av en universelt tilgjengelig tannhelsetjeneste, hvor tennene behandles som en del av kroppen og tannhelse likestilles med andre helsetjenester, for eksempel gjennom egenandelsordningen.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en gradvis utvidelse av offentlig finansiert tannhelse, slik at sykdom i munnhulen ses på som en ordinær diagnose, og tannhelse likestilles med andre helsetjenester.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16–21, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme en tannhelsereform som sikrer lik sosial og geografisk fordeling av tannhelsetjenester, der ingen skal betale mer for nødvendige tannhelsetjenester enn for andre nødvendige helsetjenester. Reformen må sikre en kraftig utbygging av den offentlige tannhelsetjenesten, styrke det forebyggende arbeidet slik at alle jevnlig får en tannhelsesjekk, etablere regulerte priser i den private tannhelsetjenesten, utforme prinsipper for privat virksomhetsregulering og styrke tilsynsapparatet. En styrking av tannhelsetilbudet skal først og fremst skje gjennom styrking av den offentlige tannhelsetjenesten, og personer med størst behov for hjelp, de eldste og de yngste, skal prioriteres i innfasingen.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av en tannhelsereform, foreslå tiltak for å styrke det forebyggende tannhelsearbeidet, blant annet ved å utdanne og ansette flere tannpleiere, og innføre jevnlig gratis tannhelsesjekk for alle.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av en tannhelsereform, i statsbudsjettet for 2022 foreslå en styrking av de sosiale ordningene og etablere en egen tannhelseordning gjennom Nav som sikrer at utsatte grupper med behov for tannhelsehjelp skal få et tilbud om nødvendig tannhelsehjelp, med felles retningslinjer for hele landet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av en tannhelsereform, inkludere flere behandlinger og grupper i refusjonsordningen og innføre regulering av priser på tannhelsetjenester i samarbeid med bransjen, og foreslå dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en høykostnadsbeskyttelse frem til tannhelsereformen er fullt innført, dersom behandlingen er nødvendig og ikke prises over gitte referansepriser.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av en tannhelsereform der kjeveortopedi tilbys som en del av den offentlige tannhelsetjenesten, i statsbudsjettet for 2022 gjeninnføre refusjonsordningene for nødvendig kjeveortopedi (regulering), innføre faste priser på tjenester med refusjon, og starte arbeidet med å tilrettelegge for kjeveortopedi i offentlig regi.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14 og 15, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen flytte eierskapet til de regionale odontologiske kompetansesentrene fra fylkeskommunen til universitetene.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om fritt behandlingsvalg for mennesker som får tannlege dekket av det offentlige.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–13, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjennom folketrygden ytes stønad til pasienter med forhøyet tannbehandlingsbehov som følge av tidligere livstraumer som tortur eller overgrep og til pasienter med odontofobi.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med tidligere livstraumer som tortur eller overgrep og pasienter med odontofobi utredes, diagnostiseres og gis et tilbud om tilpasset tannbehandling.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med tannbehandlingsvegring får tilbud om behandling for dette, før tannbehandling iverksettes, med unntak av akutt behandling.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at behandling for tannbehandlingsvegring utføres av kvalifisert helsepersonell.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for en gradvis utvidelse av offentlig finansiert tannhelse, der man sikrer at økt bruk av offentlige midler i sin helhet går til å styrke tannhelsetilbudet, herunder at det vurderes innført makspris på tannhelsebehandling som helt eller delvis finansieres av det offentlige.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til hvordan man kan etablere en stønadsordning som sørger for at personer med svak økonomi likevel kan få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling. Stønadsordningen må utformes slik at den lett kan trappes opp og gradvis utvides.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4 og nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den offentlige tannhelsetjenesten forblir fylkeskommunal, og på den bakgrunn avvikle videre arbeid knyttet til forsøk med en kommunal tannhelsetjeneste.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for 2022 gjøre en vurdering av hvilke konsekvenser de gjennomførte kuttene i stønadsordningen til tannregulering for barn og unge har fått, og vurdere behovet for en målrettet styrking av stønadsordningen for personer med behov for kjeveortopedisk behandling.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan bidra til å forhindre sentralisering og nedlegging av offentlige tannhelseklinikker, herunder se på behov for tiltak som kan øke rekrutteringen innenfor faglige og/eller geografiske områder der det i dag er krevende å få tak i kvalifisert personell. Stortinget ber regjeringen i den forbindelse også se på om det bør innføres tiltak knyttet til større kjeders oppkjøp av tannbehandlingsklinikker.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte arbeidet med å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten og sikre økt kapasitet i de fylkeskommunale tjenestene, slik at alle pasienter med rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten kan få nødvendig oppfølging.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak med forslag til tiltak som sikrer at de regionale odontologiske kompetansesentrene blir reelle desentraliserte tilbud som gir folk i hele landet kortest mulig reisevei til spesialisert tannbehandling.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående evalueringen av ordningen med tannhelsetjenester for personer som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep og personer med odontofobi, igangsette et arbeid med opprettelse av et nytt innslagspunkt i trygdefinansieringen, for å sikre disse pasientene en forutsigbar rett til nødvendig tannbehandling.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen styrke det tilrettelagte tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) (TOO) og fremme forslag i budsjettet for 2022 for å sikre nødvendig finansiering.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.17)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:169 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en tannhelsereform for å behandle tennene som en del av kroppen – vedlegges protokollen.

III

Dokument 8:198 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om regionale odontologiske kompetansesentre – vedlegges protokollen.

IV

Dokument 8:244 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken og Eirik Faret Sakariassen om å gjennomføre en tannhelsereform for at alle kan smile bredt, ved å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Ole André Myhrvold om en styrket nasjonal og internasjonal satsing på arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier (Innst. 535 S (2020–2021), jf. Dokument 8:258 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 14 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–10, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 11 og 12, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 13, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 14, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revurdere fraværsreglene i videregående skole, med sikte på å redusere risikoen for antibiotikaforskrivning ved infeksjoner.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avgrense retten til reseptforskrivning av antibiotika etter kontakt per telefon/video, til pasientens fastlege og kommunal legevakt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nye legemiddelpolitiske tiltak som kan sikre norsk tilgang til barneformuleringer av penicillin, for å unngå at barn blir forskrevet bredspektret antibiotika når det ikke behøves.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 43 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:258 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Ole André Myhrvold om en styrket nasjonal og internasjonal satsing på arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1–10 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til utarbeidelse av en global antibiotikakonvensjon, eller et tilsvarende forpliktende juridisk instrument, for å sikre verdens befolkning tilgang til velfungerende antibiotika i fremtiden.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen legemiddelklasse for antibiotika, som må ha krav til særlige bruksrestriksjoner og oppfølging.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre opplysningskampanjer og læringsprogrammer for å øke kunnskapen om antibiotikaresistens i befolkningen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles retningslinjer for antibiotikabruk i kommunale øyeblikkelig-hjelp-døgnenheter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre diagnosekoder for antibiotikaresepter for bedre overvåking av antibiotikaforskrivning.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et forskningsprogram som støtter klinisk forskning på infeksjoner og antibiotikaforbruk, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som bidrar til at det utvikles og settes i produksjon penicillin-preparater for barn.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som bidrar til at det utvikles og settes i produksjon nye diagnostiske hurtigtester.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest sikre at HELFO innfører et system der pasienter som vurderer å benytte seg at utenlandske helsetjenestetilbydere utenom Norden, klart advares om risikoen for smitte med antibiotikaresistente bakterier.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre undervisning om faglig forsvarlig antibiotikabruk for norske studenter som tar helsefaglige utdanning i utlandet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av WHO. Stortinget ber regjeringen vurdere om antibiotikaresistens egner seg for behandling under denne traktaten, og alternativt komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av antibiotikaresistens i WHO.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om nødvendige endringer i ventelisteregistrering og fristbruddordning (Innst. 566 S (2020–2021), jf. Dokument 8:259 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1 og 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag til Stortinget om endring av pasient- og brukerrettighetsloven som avvikler dagens skille mellom avklarte og uavklarte tilstander, og samtidig foreslå nye forløpsmålinger og indikatorer som sikrer pasientenes rett til forsvarlige pasientforløp.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:259 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om nødvendige endringer i ventelisteregistrering og fristbruddordning – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av fristbruddordningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede videre modell C i Helsedirektoratets rapport IS-2742 om regulering av pasientforløp og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten, der fristbruddrettigheter erstattes av forløpsplan m.m.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 44 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.47)

Votering i sak nr. 6, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Rapport fra Norges Banks representantskap for 2020 (Innst. 590 S (2020–2021), jf. Dokument 9 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 9 (2020–2021) – Rapport fra Norges Banks representantskap for 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2021 (Innst. 556 S (2020–2021), jf. Meld. St. 24 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 11 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Svein Roald Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Rødt

  • forslagene nr. 5–8, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 9–11, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen for miljømandatet i Statens pensjonsfond utland slik at den tilsvarer rammen for investeringer i unotert eiendom, dvs. til 7 pst. av investeringsporteføljen.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til Parisavtalens målsettinger om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, samt et mål om utslippsfri investeringsportefølje senest innen 2050, i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke Statens pensjonsfond utland ut av investeringer i animalsk produksjon som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–8, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen for miljømandatet i Statens pensjonsfond utland.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som del av den årlige rapporteringen til Stortinget om Statens pensjonsfond utland systematisk rapportere på hvorvidt investeringsporteføljen og referanseindeksen er i tråd med målene i Parisavtalen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fondsmeldingen for 2022 innføre et produktbasert kriterium for autonome våpen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer som innebærer at en størst mulig del av Statens pensjonsfond utlands virksomhet skal utføres fra Norge.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Statens pensjonsfond utlands aktiviteter i Norge i større grad kan spres slik at det kommer hele landet til del.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Rødt ble med 75 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta ut alle oppstrømsselskaper i Statens pensjonsfond utland fra indeksen, slik som var intensjonen i Innst. 339 S (2018–2019).»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvorvidt nedsalget av oppstrøms olje- og gasselskaper i Statens pensjonsfond utland har påvirket Norges totale eksponering mot oljesektoren, og utrede et mulig produktkriterium på olje og gass.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 24 (2020–2021) – Statens pensjonsfond 2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Man fortsatte behandlingen av

Førre kapittel