Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
ikkje gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Seher Aydar (R) []: I de første nesten 200 årene
etter at Norge ble selvstendig, var det å bruke militærmakt mot
andre stater annet enn i selvforsvar for det aller meste helt uaktuelt,
men etter den kalde krigens slutt og særlig etter 1989 har Norge
deltatt i kriger under USA og NATOs ledelse i Europa, i Afrika og
i Asia. Nå vil Rødt gjøre opp regnskap og ha en uavhengig evaluering
av hva norsk deltagelse i krigsoperasjoner i utlandet har betydd
for Norge og landene vi har kriget i.
Det er mye som
må undersøkes. Hva er konsekvensene for folkerettens stilling når
Norge deltar i kriger for regimeskifte, som i Libya, og der våre
allierte torturerer og dreper sivile, som i Afghanistan? Hvor mange
mennesker er drept? Hvor mange er drevet på flukt?
Mer krigføring
påvirker også landet vårt, hvor vi nå ser stadig flere av symptomene
som kjennetegner en krigsnasjon. Vi har en stor gruppe skadde og
traumatiserte krigsveteraner som staten ikke har fulgt opp. Mer krigføring
fører til at stadig flere beslutninger og bruk av fellesskapets
midler underlegges hemmelighold på bekostning av demokrati og åpenhet.
I 2015 fastslo
daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at krigføring i utlandet
har gått på bekostning av beredskapen hjemme. At kritiske røster knapt
ble hørt da Norge gikk til krig i Afghanistan, og at Rødt er det
eneste partiet på Stortinget i dag som sa nei til Libya-krigen,
er nok et symptom typisk for krigsnasjoner.
Selv om regjeringen
og den politiske eliten forsøker å gi inntrykk av at dette er normalt,
har ikke Norge alltid vært en krigsnasjon. Da Stortinget i 1917
vedtok dagens grunnlovsbestemmelse om bruk av militæret, fastslo konstitusjonskomiteen
at hensikten var å gjøre selvforsvar «til det eneste krigsbegrep,
vor grundlov overhodet kjender». Dagens politiske elite har forkastet
denne politikken uten en skikkelig demokratisk debatt. Det er konsekvensene
av dette Rødt nå vil undersøke.
Krig har konsekvenser,
brutale konsekvenser. Krig skaper og har skapt store lidelser. De
samme partiene som sier ja til krig, sier nå nei til en uavhengig
gransking av konsekvensene. Konsekvensene for krigens ofre blir ikke
borte, uansett hvor mye man lukker øynene og ørene.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Seher Aydar har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Michael Tetzschner (H) []: Dette er et initiativ
som rettes mot Stortingets presidentskap. Presidentskapet får da
også vurdere forslaget, men etter hva jeg forstår, er det ikke tilslutning
til det. Man kan også ved slike anledninger reflektere litt over
behovet for representantforslaget, for det er fullt mulig å diskutere Norges
internasjonale engasjement. Det er fullt mulig å diskutere norsk
forsvarspolitikk. Og Stortinget behandler jevnlig meldinger og strategiske
beslutningsdokumenter, og årvisst har vi statsbudsjett, hvor alle
sider ved norsk politikk drøftes.
Hvis vi hører
litt forbi denne anklagen mot norsk forsvarspolitikk i hele etterkrigstiden
og konsentrerer oss om initiativet, kan jeg i hvert fall for vår
del si, på vegne av Høyres gruppe, at det virker formålsløst å nedsette et
utvalg på de premissene som her er skissert.
For det første
er norsk deltakelse i internasjonale operasjoner gjenstand for fortløpende
debatt i samtiden. Stortingets behandlinger, redegjørelser og meldinger
fra regjeringen i offentlighet støtter opp under dette. Det er også
slik at Riksrevisjonen foretar en etterkontroll av om Stortingets
forutsetning og vedtak følges opp. Vi ser på denne bakgrunn ikke
at det er noe spesielt behov for å ha et særskilt utvalg som da
vil foreta en samlet repetisjon av de debattene vi allerede har
vært igjennom.
Jeg minner også
om at regjeringen regelmessig orienterer Stortingets organer om
planlagte og pågående operasjoner, og vi har nettopp hatt en egen
redegjørelse om norsk deltakelse i operasjonene i Afghanistan og Irak.
Det er verdt å minne om at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner
dels inngår i våre allianseforpliktelser og dels har vært begrunnet
med humanitære behov der norske styrker har deltatt.
Jeg vil igjen
understreke at forsvaret av Norge skjer langs tre gjensidig forsterkende
hovedlinjer. Det er for det første hensynet til den nasjonale forsvarsevnen,
det er hensynet til det kollektive forsvaret i NATO-alliansen, og
det er selvfølgelig også å gi bilateral støtte og forsterkninger
i samarbeid med allierte.
Det er også,
etter vårt syn, et initiativ som ikke bør føre frem.
Seher Aydar (R) []: Jeg har nettopp gjort rede for
hvordan skiftende regjeringer de siste ti årene har brutt tvert
med Norges over 170 år lange fredstradisjon og intensjonen bak dagens
grunnlovsbestemmelse, dvs. § 26, om bruk av militærmakt mot fremmede stater.
Det vi ønsker,
er å få fakta på bordet om konsekvensene for de til sammen mange
millioner menneskene som er drept og drevet på flukt i de USA- og
NATO-ledede krigene som Norge har deltatt i, og om hvordan stadig
mer deltakelse i krigsoperasjoner i utlandet har påvirket det norske
samfunnet. Derfor opprettholder vi forslaget om at Stortinget setter
ned et uavhengig og bredt sammensatt utvalg for å utrede de helhetlige
konsekvensene av norsk krigsdeltakelse fra 1991 til i dag.
Så må jeg bare
konstatere at når de samme partiene som har sagt ja til krig i Afghanistan,
Libya og Syria nå sier nei til en uavhengig gransking av konsekvensene,
er det bare nok et symptom som viser tankegangen til den politiske
eliten som har forkastet Norges beste fredstradisjoner og gjort
landet vårt til en krigsnasjon.
Vi har også fremmet
noen nye forslag, og jeg skal kort forklare bakgrunnen for enkelte
av dem. Forslagene nr. 3, 4 og 6 handler om veteraner etter utenlandsoperasjoner.
Vårt grunnsyn er godt kjent. Vi er mot å delta i USAs og NATOs angrepskriger,
men vi er for at når staten sender kvinner og menn ut i krigssoner,
ja, så må staten ta ansvar for dem som kommer skadet tilbake.
Vi mener, i likhet
med Politiets Fellesforbund, at politifolk som har deltatt i utenlandsoperasjoner,
i dag får dårlig oppfølging. For over ett år siden ba Rødt regjeringen
opplyse om hvor mange norske veteraner som har blitt helt eller
delvis uføre i krig i utlandet. Forsvarsministeren lovte å komme
tilbake til Stortinget med dette. Det er åpenbart helt nødvendig
informasjon om vi skal ivareta veteranene, så derfor håper jeg Stortinget
trår til og ber regjeringen levere denne informasjonen.
Til forslag nr. 7:
Norge kan ikke samarbeide med fremmede makter som spionerer mot
det norske demokratiet. Derfor foreslår vi å fryse samarbeidet med
amerikansk etterretning inntil amerikansk spionasje mot Norge er
kartlagt og Stortinget er orientert.
Michael Tetzschner (H) []: Slik jeg oppfattet det,
var det siste innlegget en repetisjon av det første, sånn grunnleggende
sett. Til gjengjeld skal ikke jeg trette forsamlingen med å gjenta
mitt innlegg fra i sted. Jeg vil bare konstatere at hvis man vil
få til samfunnsendring, må det skje på et opplyst grunnlag og i
forbindelse med de dokumentene Stortinget har til formell behandling.
Et løst representantforslag som dette er heller ikke egnet til å
fremme demokratisk debatt – særlig ikke når utgangspunktet egentlig
bare er å sverte den politikken som Stortinget har stått for i hele
etterkrigstiden.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 19.
Votering, sjå onsdag 9. juni