Presidenten: Etter
ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Norge
er en rik og viktig havnasjon, ikke minst når det gjelder fiskeriressursene
våre. Det gir mange og viktige arbeidsplasser langs hele kysten,
og det bidrar til å skape viktige verdier for landet vårt. I 2020
kom den samlede fangstverdien på hele 53 mrd. kr.
Dette er en sak
som vi årlig får til behandling i Stortinget, og som viser hvor
viktig det internasjonale samarbeidet er for sjømatnæringen. Meldingen
gir et godt overblikk over ressursene og forvaltningen under avtalene
vi har med andre land.
Vi deler opp mot
90 pst. av ressursene våre som vi høster, med andre land. Med vår
både lange og stolte tradisjon som fiskerinasjon er det viktig at
vi også bidrar til en bærekraftig forvaltning av havet, og ulovlig
fiske er fremdeles en stor trussel mot fiskeressursene. Så mye som
15 pst. av all fangst fiskes ulovlig, og kampen mot det ulovlige,
urapporterte og uregulerte fisket som man kaller UUU-fiske, som
tidligere fiskeriminister Helga Pedersen for alvor satte på dagsordenen,
er fremdeles viktig. Så det er viktig at Norge fremdeles er en pådriver
i det arbeidet.
Storbritannia
er nå blitt en selvstendig og viktig kyststat etter at landet har
gått ut av EU. Nytt av året er den trepartsavtalen som er inngått
med EU og Storbritannia om forvaltning av de felles fiskebestandene
som vi har i Nordsjøen. Norge og Storbritannia inngikk i fjor en
overordnet rammeavtale om fiskerisamarbeidet, men vi har ikke lyktes
i å oppnå en tosidig fiskeriavtale for 2021.
Det er en samlet
komité som slår fast at det er beklagelig at det ikke har vært mulig
å komme fram til en avtale med Storbritannia, men det er viktig
at norske interesser ivaretas, og at vi holder på sentrale prinsipper for
gjensidig fiskeriforvaltning.
Jeg vil også si
at den frihandelsavtalen med Storbritannia som forhåpentligvis kommer
snart, også har stor betydning for sjømatnæringen. Det er viktig
å få den på plass veldig raskt, og det er beklagelig at det ennå
ikke ligger en avtale på bordet til behandling i Stortinget. Så jeg
håper at vi får se den avtalen rimelig raskt, fordi det har betydning
for så mange næringer, og ikke minst for sjømatnæringen.
Med det anbefaler
jeg komiteens samlede innstilling.
Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil takke for det
gode samarbeidet i denne saken. I denne typen saker er det viktig
at vi står så samlet som mulig. Saken viser også hvor avhengige
vi er av et godt samarbeid mellom kyststatene om forvaltningen av
marine ressurser.
Skremmebildet
vi har sett det siste halve året av en armada av kinesiske fartøy
som samles f.eks. nær Galapagos, er med på å aktualisere behovet
for ressurskontroll på tvers av statene. Det samme gjelder vår nære
historie like før årtusenskiftet.
Brexit har ikke
gjort dette enklere. Vi er glad for at man har blitt enige om kjøreregler
for forhandling og kontroll, men er urolige over at man fra britisk
side ikke har stilt med realistiske forventninger til prosess og
resultat som har gjort det mulig å få i havn en avtale. Det er derfor
første gang på mange, mange år at vi ikke har en avtale som inkluderer
Storbritannia i fordelingen av kvoter og fiskerettigheter på tvers
av sonene.
Det er også med
uro vi ser på at det fortsatt ikke lykkes statene å komme til enighet
om alle bestander. Foreløpig ser det imidlertid ut som om alle viktige
bestander i området er i god forfatning.
Det fremmes en
samlet komitéinnstilling, og samtidig – like årvisst som denne saken
kommer – kommer SVs forslag rundt såkalt kvotebytte. Her vil jeg
bare kort bemerke at dette dreier seg om historiske rettigheter. Det
er ikke bytter vi gjør helt på egen hånd. Det var kjent og med i
vurderingen den gangen kvotefordelingen mellom kyst og hav ble gjort,
og er dermed ikke på bekostning av noen spesielle flåtegrupper fordi
det ble hensyntatt da hovedfordelingen ble foretatt. Det er ikke rett
å gjøre denne justeringen dobbelt opp, og uansett vil jeg i denne
sammenhengen vise til at kystgruppen har fått overført 4 000 tonn
fra hav i forbindelse med kvotemeldingen og årets justeringer.
Samtidig vil jeg
også benytte anledningen til å påpeke at de tilbyttede kvotene,
som f.eks. på kolmule, inngår i en verdikjede der det aller meste
landes for bearbeiding i Norge, sannsynligvis opp mot 80 pst. bearbeiding, skaper
arbeidsplasser på sjø og land og inngår i en fôrverdikjede for havbruk,
som skaper ytterligere sysselsetting og verdiskaping og legger grunnlaget
for en havbruksnæring basert på norske fôrressurser, norsk sysselsetting
og norsk verdiskaping.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Denne gangen tok jeg
med meg brillene og ikke munnbindet.
Norge er en havnasjon
med rike fiskeressurser. De store mengdene fisk i norske farvann
har gitt mat, arbeid og inntekt til det norske kystfolket til alle
tider. I 2020 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukter for
31,6 mrd. kr, noe som var ny rekord. Vi deler opp mot 90 pst. av
fiskeressursene vi høster, med andre kyststater, og det er forvaltningen
av disse ressursene som er tema for de årlige fiskeriavtalene.
Avtalene skal
sikre at høsting av fiskebestandene er bærekraftig. De er derfor
basert på uavhengige vitenskapelige råd om kvoter og forvaltningstiltak
og inneholder forpliktende bestemmelser om kvotefordeling, forvaltningstiltak
og kontrollsamarbeid.
Det er tre overordnede
mål som ligger til grunn for Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene for
ressursforvaltningen:
-
å
fremme en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene
basert på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen og en
økosystembasert tilnærming
-
å
sikre Norge en rettferdig del av kvotefordelingen av felles regulerte
bestander
-
å
sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innen de forvaltningsregimene
Norge er en del av
Den framlagte
meldingen gir en nyttig orientering omkring status for de viktigste
fiskebestandene vi deler med andre land, og vi imøteser en avtale
også for Storbritannia.
SV hevder i innstillingen
at det er problematisk at bytteforholdet mellom Norge og EU medfører
at Norge gir bort fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på
og bytte mot fiskeslag som er utilgjengelige for disse gruppene.
De hevder at det har vært et mønster der man har tatt torsk fra
kyst- og fjordfiskere i nord og fått i bytte fiskeslag som bare
havgående fartøy på Vestlandet kan dra nytte av. Bytteforholdet
blir med det urettferdig, hvor man tar fra den enes lommebok og
gir til den andre. Det er med respekt å melde både historieløst
og en feilaktig framstilling.
Tredjelandskvoter
og bytteforholdet er i hovedsak basert på historiske rettigheter
fra tiden før opprettelsen av den 200 mils økonomiske sonen og dreier
seg om rettigheter i farvann som den gangen var internasjonale og
utenfor noen enkeltstaters fiskerijurisdiksjon. Den enigheten medførte
at EU-flåtens fiske i Norges økonomiske sone ble redusert med en
tredjedel, og at kyststater som hadde ensidig fastsatte kvoter,
ble utelukket.
Dette bytteforholdet
er i hovedsak basert på historiske rettigheter og en enighet mellom
kyststatene, noe som har gitt stabilitet i om lag 40 år. Tredjelandskvotene går
derfor ikke på bekostning av kystflåten, hvor disse kvotene i hovedsak
aldri har vært med i grunnlaget for tildeling av kvoter til norske
fartøyer. Disse kvotene har historisk vært tildelt og fisket av
andre lands fartøyer og ikke norske fartøy.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi har hatt ei grei
handsaming i komiteen. Normalt i tidlegare tider har det vore omtrent
null debatt rundt Noreg sine fiskeriavtaler. Dei seinare år har
vi diskutert det stadig meir, og eg har også lagt merke til at dei
to siste innlegga har gitt SVs rolle i dette solid plass. Det set
eg pris på.
Dette kvotebytet
som vi gjer, der ein gjer ei avtale med EU mot at dei får tilgang
til kvotar i norsk sone – vi får tilbake at vi no kan fiske i dei
ulike EU-landa sine soner, spesielt nordpå – har heilt klare historiske
grunngivingar og årsaker. Dette er eit historisk fiske, som dei
har rett til å hevde gjennom havrett. Om det er det ingen tvil. Men
det er korleis gode og byrder blir fordelte deretter som er det
problematiske. Det verkar som om begge dei to siste talarane berre
hoppar bukk over det sentrale poenget. Kven skal dra nytte av det
vi byter til oss? Jo, kven kan dra nytte av det? Det er dei som
kan reise langt. Det er den store flåten. Men kven er det som tar
byrda av den fisken som vi drar inn til EU? Det er minst 70 pst.
kystflåten, på torsk, som er stigen. Det er altså ikkje noko samsvar
mellom gode og byrder. Det burde vere dei som blir tilgodesett,
som også burde ta byrda, men her er det i stor grad dei som ikkje
får ta del i goda, som tar heile byrda.
Det er ein logikk
som vi – i dag, i morgon – kan endre på, for det handlar berre om
korleis vi fordeler den nasjonale kvoten. Det handlar ingenting
om dei historiske rettane til å fiske. Det kan vi halde heilt for
seg sjølv. Det er korleis vi fordeler byrdene i Noreg.
Eg beklagar at
SV er det einaste partiet som står inne i denne merknaden. Eg synest
det er merkeleg, spesielt når fleire parti, iallfall augesynleg,
er opptekne av at ein skal tilgodesjå den tradisjonelle kystflåten
meir. Men det står altså SV aleine om, og vi får berre argumentere betre
overfor både opposisjonen, sett frå SV, og posisjonen elles, sett
frå SV.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Norge skal ha
en aktiv rolle i internasjonalt havsamarbeid. Vi blir lyttet til
i internasjonale fora fordi vi har funnet en god balanse i vår egen
utnyttelse av de levende marine ressursene.
Komiteen viser
til at vi ikke kom fram til en avtale med Storbritannia. Brexit
medførte betydelige endringer for det tradisjonelle samarbeidet
med EU og Storbritannia. Forhandlingene har vært krevende, og vi inngikk
16. mars en trepartsavtale om felles forvaltning i Nordsjøen for
2021.
Det viste seg
vanskelig å få på plass en avtale med Storbritannia for 2021. Dette
er selvsagt noe vi ønsket å få på plass, for Norge har tradisjonelt
fisket mye i britisk farvann. Vi har hatt en god dialog med næringen
og vil fortsette arbeidet med å etablere en balansert avtale som
ivaretar våre interesser.
Komiteens medlemmer
fra SV og Senterpartiet mener det er problematisk at Norge bytter
fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på, mot fiskeslag
som er utilgjengelige for disse gruppene. Komiteens medlem fra SV
mener at trålstigen bør regnes fra norsk torskekvote før vi trekker
fra kvoter til forhandlinger.
Det er ikke slik
at vi bytter bort noens kvoter. Vi har et kvotebytte for at våre
tradisjonelle fiskerier skal kunne opprettholdes. Det er også slik
at Norge og Russland blir enige om hvor mye som kan avsettes til
tredjeland, før det fordeles til nasjonale kvoter i Norge og Russland. Det
norsk-russiske samarbeidet er fortsatt sterkt og godt, og vi ser
at det har stor verdi at næringen og forskerne ivaretar og utvikler
et godt samarbeid.
Komiteen viser
til at ulovlig fiske utgjør en trussel mot fiskeressursene. Norge
tok initiativ til en erklæring mot organisert fiskerikriminalitet
i 2018. I dag er det 36 land som støtter erklæringen.
Vi vil fortsette
å arbeide målrettet med å finne gode løsninger som forebygger fiskerikriminalitet,
både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt styrker vi den fiskerikontrollen
vi har i dag gjennom bl.a. et bedre datagrunnlag om ressursuttaket
på flåtesiden og et tettere samarbeid med Økokrim. Vi ønsker en
smartere og bedre fiskeressurskontroll.
Det er sagt i
debatten at det er viktig at vi står samlet. Komiteen står også
samlet i sin innstilling. I de forhandlingsprosessene vi har vært
i, er det viktig å si at vi har også en nær dialog med næringen.
Og når det gjelder det å ikke inngå en avtale med Storbritannia,
står regjeringen og næringen unisont samlet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) []: Siden vi snakker om de internasjonale
fiskeriavtalene, er det også på sin plass å spørre litt om de avtalene
som omhandler Storbritannia, for selv om vi ikke behandler frihandelsavtalen
nå, er ønsket og målet at vi skal gjøre det i denne salen. Er det
mulig for statsråden å si litt om konsekvensene for sjømatnæringen
om vi ikke får behandlet denne avtalen i løpet av kort tid? Og det
andre jeg lurer på, er: Er det mulig å få noen signaler om vi får
den avtalen på bordet i løpet av de neste dagene?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg må bare be
om forståelse for at jeg ikke kan kommentere det. Det er næringsministerens
konstitusjonelle ansvar. Men det er ikke tvil om at både når det
gjelder frihandelsavtale og det vi diskuterer i dag, fiskeriavtalene,
har Norge alltid en pragmatisk og løsningsorientert innfallsvinkel
til forhandlingene. Jeg har lyst til å rose et dyktig embetsverk
i departementene som over år har bygd både kompetanse og nettverk,
bokstavelig talt, i andre embetsverk for å få til best mulig avtaler.
Koronatiden har skapt den utfordringen at digitale forhandlinger
er ikke helt det samme som de gode gamle fysiske. Man mister på
en måte en dimensjon, og det vanskeliggjør noen ganger forhandlingene.
Men der drar man nytte av at vi har et dyktig embetsverk som har
god erfaring over mange år med slike prosesser.
Cecilie Myrseth (A) []: Jeg har forståelse for at
det er krevende i innspurten av disse prosessene å gi veldig klare
svar, men da er i hvert fall signalet tatt om at Stortinget ser
det som viktig å få denne avtalen behandlet. Det hadde uansett vært
fint å få høre fiskeriministerens vurdering av viktigheten av for
sjømatnæringen å få på plass en avtale raskt med Storbritannia, som
er et særdeles viktig marked for særlig hvitfisknæringen.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det er jeg helt
enig i. Det er helt avgjørende og grunnleggende for fiskeri- og
sjømatnæringen. Bare i Nord-Norge er det 15 000 årsverk som jobber
direkte med fiskeri og sjømat. Uten konkurransedyktig markedsadgang
er det ikke grunnlag for virksomhet. Dette poenget er like relevant
for de to neste sakene også. Det er en grunnforutsetning for at
vi kan høste av de ressursene vi har, at vi klarer å få til markedsadgang
hos andre land, og Norge som et lite land må være dyktig, løsningsorientert
og pragmatisk for å få til best mulig avtaler med andre land på
generell basis. Det er helt grunnleggende for en viktig lønnsom
kyst- og distriktsnæring at vi har markedsadgang. Det er helt avgjørende.
Geir Pollestad (Sp) []: Ein av dei tinga ein må vera
førebudd på når ein fiskar, er å ikkje få fangst. Med ein viss fare
for at det vert resultatet her òg, spør eg: Kva tid får Stortinget
lagt fram for seg ein avtale med Storbritannia til behandling?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg må svare litt
prinsipielt først og si at i enhver forhandling er det to parter,
og min påstand er at Norge alltid er løsningsorientert og mulighetsorientert,
og det er et viktig utgangspunkt. Når det gjelder frihandelsavtalen,
er det ikke rett av meg å kommentere den. Målet er selvfølgelig
at vi skal få på plass en nødvendig og viktig avtale for norske
arbeidsplasser innenfor både fiskeri, sjømat, landbruk og annet
næringsliv.
Geir Pollestad (Sp) []: Det kan jo vera både to og
fleire partar i ei forhandling, og det er openbert at Storbritannia
er ein av partane, og Noreg er for så vidt òg ein av partane. Men
er det sånn at det berre er lykke og harmoni i desse spørsmåla mellom
Nærings- og fiskeridepartementet på den eine sida og Landbruksdepartementet
på den andre sida, eller er dette ei vanskeleg sak òg internt i
regjeringa?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Både fiskeri-
og sjømatnæringen og landbruket er viktige distriktsnæringer i Norge,
så det vi jobber for, er å få til en best mulig løsning for viktige
arbeidsplasser og viktig virksomhet for landet vårt, og det gjelder
selvfølgelig også annet næringsliv i Norge: industri, tjenester
osv. Så det er det de forhandlingene handler om. Målet er at norsk
næringsliv, enten det er landbruk, fiskeri og sjømat eller hva det
måtte være, skal ha konkurransedyktig markedsadgang for sine produkter
og sine tjenester.
Geir Pollestad (Sp) []: Berre for å vera konkret
og prøva ein gong til å få napp: Trur statsråden at Stortinget vil
få lagt fram for seg eit forslag til frihandelsavtale med Storbritannia
før sommaren?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg håper ikke
jeg skuffer representanten for mye når jeg på nytt igjen sier at
det blir feil av meg å kommentere den saken. Det er næringsministeren
som har ansvaret for akkurat den saken og må uttale seg om den.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden snakkar
om at Noreg alltid er løysingsorientert i forhandlingar. Spørsmålet
er kor løysingsorientert ein er, og kor viktige prinsippa er. Måten
vi har tenkt bytteforhold med EU på, har jo ikkje vore eit føredøme
for andre, meiner eg, der ein før fordeling gjer opp med EU, og så
blir den nasjonale kvoten fordelt etter kjende mønster. Det betyr
at av totalen er det den mindre flåten som ikkje har tilgang på
bytte, som taper.
Dette blir ekstra
pikant når vi no går inn i ei forhandling med EU. Ein ting er marknadstilgang,
noko anna er ulike typar konsesjonar ein elles gir. Så mitt spørsmål
er: Vil det vere fullstendig uakseptabelt for statsråden å gå med
på ei avtale der ein gir meir fisk frå norsk side enn det ein har
gitt til Storbritannia og EU til saman, i ei ny avtale med Storbritannia?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det blir et såkalt
hypotetisk spørsmål. Norge har alltid ikke gjort det. Men samtidig:
Skal man være pragmatisk, skal man heller ikke utelukke at det kan
være nødvendig en eller annen gang i en eller annen forhandling,
så det er egentlig det beste svaret jeg kan gi.
Jeg vil si at
når man diskuterer denne bytteproblematikken, tror jeg det er veldig
viktig at man ikke glemmer hvordan tilstandene var før vi fikk norsk
økonomisk sone, og før man fikk anarki og vill-vest-tilstander erstattet
med et godt regulert og brukbart kyststatssamarbeid, selv om det
heller ikke til enhver tid nødvendigvis er problemfritt. Men den
alternative virkeligheten ville ha vært et stort tap for kystflåten.
Jeg mener at det vi har klart å få til over mange tiår med jobbing,
er til gunst for kysten og kystsamfunnene, og det er betryggende
at vi har det innenfor gode rammer. Det sikrer også at vi får mest
mulig bærekraft i forvaltningen av de marine ressursene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil bare gjenta noe
jeg sa i mitt innlegg, for å understreke forståelsen av dette med
kvotebytte. Hvis det hadde vært sånn at kvotebyttene, den relative
andelen av dem, ikke hadde vært kjent den gangen fordelingen mellom
den havgående flåten og kystflåten ble gjort, kunne det tenkes at
man hadde noen poeng. Men det er ikke tilfellet. Det at det var
historiske rettigheter for andre fiskere, var kjent da man bestemte
seg for to tredjedels- og en tredjedelsfordeling mellom hav og kyst.
Det betyr at det i utgangspunktet er hensyntatt i fordelingen. Det blir
derfor ikke riktig å gjøre det en gang til. Det blir i hvert fall
en ganske skjev framstilling, vil jeg hevde, hvis en framstiller
det slik at dette er noe en skal rette opp i fordi det ikke var
hensyntatt i den fordelingen som historisk er mellom flåtegruppene.
Det er gjort, det var kjent, det ble tatt hensyn til, og det er
derfor vi har den fordelingen vi har i dag. Hvis det ikke hadde
vært tilfellet, kunne fordelingen kanskje vært annerledes, det vet jeg
ikke, det får historikere og spekulanter spekulere i, men det er
ikke slik at det er noen som her blir dårlig behandlet. Dette ble
tatt hensyn til da fordelingen mellom gruppene ble gjort.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Viss det er det beste
argumentet, må eg gjere representanten merksam på at viss ein går
tilbake til tida da den historiske retten til dette fisket oppstod,
er omfanget i dag mykje større. Viss omfanget av dette bytteforholdet
har endra seg, er det openbert at det bør få fiskeripolitiske konsekvensar.
Viss det hadde vore akkurat det same som det var da, kunne eg kanskje
ha vore einig med representanten, men kanskje ueinig i fordelinga,
som vi i SV ofte er. Men når omfanget endrar seg, er det klart at det
treffer dei fiskeripolitiske prinsippa hardt.
Eg vil berre oppfordre
representanten til å ha forståing for at det finst ei anna verkelegheit,
der det er kystsamfunn som opplever at stadig meir av fiskeressursane og
verdiane og verdiskapinga frå dei hamnar på andre hender enn dei
historisk har gjort, og at det her finst eit historisk fiske som
har endra seg ganske markant dei siste 20 åra, og har akselerert
under dei blåe. Det er den verkelegheita dette stangar mot.
Når omfanget har
endra seg og representanten enno ikkje forstår kvifor ein skal endre
logikken i det, har vi vel støytt på ein klassisk politisk og ideologisk
ueinigheit, der Høgre ønskjer å tilgodesjå nokre få reiarlag som
tener godt på dette, og ikkje ønskjer å tilgodesjå kystsamfunna
og alle dei verdi- og næringskjedene vi finn der, som skaper verdiar
for heile landet.
Presidenten: Representanten
Tom-Christer Nilsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Tom-Christer Nilsen (H) []: Dette er heller ikke
en riktig framstilling. Faktum er at da disse historiske rettighetene
ble innført, kastet vi ut en lang rekke av dem som fisket i disse
farvannene tradisjonelt, i forbindelse med utvidelsen til en økonomisk
sone på 200 nautiske mil. Det er realiteten i det.
I tillegg vil
dette variere fra år til år med kvotegrunnlaget. Det vil si at det
vil gå opp, og det vil gå ned, i tråd med forhandlingene mellom
Russland og Norge.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, sjå voteringskapittel