Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Stortinget
skal i dag ta stilling til om vi skal bestemme at pasienter med
sykdommen retinitis pigmentosa skal få tilgang til behandlingsmetoden
Luxturna for pasienter som kvalifiserer til det, enten innenlands
eller utenlands.
Forslaget blir
ganske kontant avvist av komiteen, og en samlet komité – alle partier
i komiteen – trekker fram følgende argumenter som taler mot representantforslaget,
som også er referert i statsrådens svarbrev:
-
«–
forslaget vil undergrave prinsippet om likeverdig helsetjenestetilbud
og likebehandling på tvers av pasientgrupper og føre til mindre
forutsigbare prioriteringsbeslutninger
-
forslaget
vil svekke de regionale helseforetakenes forhandlingsposisjon […]
-
forslaget
vil være i strid spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a om de regionale
helseforetakenes ansvar for å innrette sitt tjenestetilbud i tråd
med prioriteringskriteriene
-
forslaget
vil være i strid med pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a om
dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet»
Pasientforeningen
for den gruppen det gjelder, Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge,
mener det ville ha vært overraskende dersom dette forslaget hadde
fått flertall. Øyeavdelingen ved OUS mener de selv kan utføre kirurgi
og oppfølging av denne pasientgruppen i Norge, og det er ingen grunn
til å sende disse pasientene ut av Norge for behandling.
I april 2021 ble
Luxturna innført som metode i Norge, så komitéflertallet, alle utenom
Fremskrittspartiet, stiller seg bak en merknad som sier at intensjonen
i dette forslaget er oppfylt. Likevel legger jeg merke til at enkelte
politikere er ute og forteller at dette forslaget er grunnen til
at dette skjedde, og det er en merkelig kobling. Det er faktisk
et helt ordinært beslutningsarbeid som er gjort i det beslutningssystemet
som hele Stortinget har stilt seg bak.
Det er et flertall
i komiteen for et forslag om at en bør se i sammenheng både kommunen
og spesialisthelsetjenesten i beslutningsarbeidet og prioriteringsarbeidet
i Norge, og det har også regjeringen varslet skal komme. Det er
også noe som følger av det arbeidet som har skjedd, i tråd med prioriteringsmeldingen.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Tuva Moflag (A) []: Jeg kan egentlig slutte meg til
mye av det som representanten Stensland sa. Vi er jo glade for at
denne pasientgruppen nå får et behandlingstilbud, og at det har
skjedd gjennom de beslutningskanalene som vi står bak.
I denne saken
som vi behandler her, peker Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, på at det er problematisk at det er
manglende åpenhet og etterprøvbarhet i systemene for nye metoder.
Det er også en debatt som var oppe den gangen Beslutningsforum ble
lovfestet. I tillegg ser vi med bekymring på at det stadig vekk
er flere innsamlingsaksjoner til behandling i sosiale medier, gjennom
spleiser og så videre. Det er vanskelig å se at folk da blir avhengig av
å ha et stort nettverk og egen god økonomi for å få tilgang til
behandling.
Vi ser også at
en del av de beslutningene som tas, ikke nødvendigvis er gode for
samfunnet som helhet. Det at en beslutning er god for budsjettet
til det enkelte sykehus, kan likevel gjøre at en kommune får store
ekstrakostnader, det være seg knyttet til hjelpemidler, medisinsk
oppfølging eller personell, og det kan også knytte seg kostnader
til uførhet og trygdeutbetalinger som følge av det.
Derfor er jeg
veldig glad for at det er en enstemmig komité som stiller seg bak
forslaget – som da er innstillingen i saken:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan Beslutningsforum for nye metoder kan ta best mulige beslutninger
på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og
omsorgstjenesten, slik at man sikrer gode samfunnsøkonomiske beslutninger.»
Det er en del
av det paradokset vi har sett her i denne saken: at det er en pasientgruppe
som kanskje får store varige funksjonsnedsettelser som egentlig
ender med å koste samfunnet mer enn det behandlingen gjør. Men så
er det også en bekymring at stadig flere slike saker tas inn i Stortinget,
for det er også med på å undergrave det systemet som skal gi likeverdig
tilgang til pasientbehandling.
Morten Stordalen (FrP) []: Dette representantforslaget
handler altså om å legge til rette for at Luxturna skal bli gjort
tilgjengelig for norske pasienter som kvalifiserer til en slik behandling.
Mange har fått med seg historien til den 28 år gamle gutten som
bl.a. TV 2 har hatt reportasje om. Engasjementet i saken har vært
stort, da flere medier har hatt dette i fokus. Dersom han ikke skulle
få behandling, ville han bli blind. Denne gutten er en av under
ti personer som ville fått operasjon dersom Luxturna ble godkjent.
Felles for disse er at man har startet innsamlingsaksjoner for å
finansiere behandlingen, og ikke minst redde synet.
For Fremskrittspartiet
er det viktig å ta tak i slike saker. Jeg registrerer at andre partier
har mer i fokus å forsvare system istedenfor å løse hverdagsutfordringer
for folk i vårt land. Det er slike saker som engasjerer. Jeg tror det
er svært få av de som har lest dette i mediene, sett på tv og fått
med seg innslagene, som synes det er greit at vi fortsetter slik.
For Fremskrittspartiet
er det meningsløst at staten ikke skal dekke en slik type behandling.
Det er bare oppsider, ingen nedsider, for dem det gjelder. Alternativt
vil disse personene, dersom man mister synet helt, ha et langt større
hjelpebehov fra det offentlige gjennom hele livet. Det vil bare
være et tap for alle, særlig de personene det gjelder, som vil få
sin livskvalitet kraftig forringet. Uten en behandling kan det bety
at de ikke kommer i arbeid, hvilket også betyr økte kostnader for
samfunnet, og de kostnadene vil i mange tilfeller langt overgå kostnadene
ved en operasjon.
Når det finnes
en slik behandling, mener Fremskrittspartiet det er urimelig at
staten ikke skal finansiere ved slike typer sykdommer. Vi kan ikke
ha det slik at enkeltpersoner må ty til innsamlingsaksjoner fordi
man er mer opptatt av å forsvare et system.
Jeg registrerer
at det politisk ikke er flertall for forslaget, og har heller ikke
vært det. Derfor var det gledelig at Beslutningsforum for nye metoder
har bestemt at Norge skal starte opp behandling med Luxturna. Mest gledelig
er det for de personene dette gjelder. Endelig kan de få den behandlingen
som Fremskrittspartiet også har ment de skulle få.
Fremskrittspartiet
kommer ikke til å slutte å komme med slike forslag dersom det kan
hjelpe folk til å få et bedre liv.
Med dette tar
jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Morten Stordalen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det er litt spesielt å verta
skulda for å vera eit parti som forsvarar systemet, av partiet som
var det som gav fleirtal for nettopp ei lovfesting av Beslutningsforum
og systemet Nye metodar. Eg vil gjerne minna Framstegspartiet om
akkurat det. I dag fremjar Framstegspartiet forslag om å gi Luxturna
til pasientar som har behov for det, mens Senterpartiet og SV fremjar
forslag om å be regjeringa «utrede en alternativ betalingsmodell
for behandlinger som tas i bruk i spesialisthelsetjenesten, der
betalingen beregnes ut fra den observerte helsegevinsten etter at behandlingen
er tatt i bruk». Vi støttar altså ikkje forslaget frå Framstegspartiet
i dag.
Det forslaget
som vi fremjar, er tatt opp frå Retinitis Pigmentosa Foreningen
og er ein alternativ betalingsmodell der betalinga er resultatbasert,
dvs. at helsetenesta forpliktar seg til å betala ein avtalt maksimalpris
i årlege ratar viss behandlinga har den forventa langtidseffekten,
men at betalinga i motsett fall vert avkorta. Dette er etter modell
frå Danmark, som har tatt i bruk ein liknande modell.
Både Arbeidarpartiet
og Framstegspartiet skriv i merknadene sine at dei ikkje kan støtta
Senterpartiet sitt forslag fordi dei meiner det grip inn i den pågåande evalueringa
av systemet Nye metodar. Slik eg les mandatet for den evalueringa,
står det ingenting om å sjå på finansiering og nye finansieringsmetodar,
slik vi føreslår her, så det er faktisk ikkje eit argument, men
det er noko som ein sjølvsagt kan få til ei utgreiing av parallelt
med det som no skjer. Når Arbeidarpartiet skriv i innstillinga at
dei ikkje kan støtta det fordi ei eventuell endring av prismodellen
bør vera gjenstand for ei grundig utgreiing, er det jo nettopp det
dei får. Vi føreslår ikkje å innføra dette, vi føreslår nettopp
ei utgreiing, og eg stussar over at dette forslaget ikkje kan få
fleirtal, at ein ikkje kan vera med på ei utgreiing av dette. For
det er ikkje berre denne pasientgruppa som kunne ha nytt godt av ein
slik alternativ prismodell, men òg andre pasientgrupper med sjeldne
sjukdomar der ein ikkje kan dokumentera langtidseffekten med ein
gong.
Med det tar eg
opp forslaget frå Senterpartiet og SV.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp forslaget hun refererte
til.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er bra at Luxturna
blir gjort tilgjengelig for personer med den øyesykdommen vi snakker
om. Det er litt vanskelig for meg å si dette navnet, så jeg håper
«denne sykdommen» er bra nok. Denne saken blir ferdig fordi Beslutningsforum
har vedtatt at de skal ha denne medisinen.
SV ser med bekymring
på at stadig flere beslutninger om innføring av legemidler, behandlingsmetoder
eller medisinsk utstyr synes å legge for stor vekt på pris, og at
andre legemiddelpolitiske målsettinger vektes ned. Dagens system
for legemiddelinnkjøp bygger på at spesialisthelsetjenesten kommer
fram til en fast enhetspris for legemidler gjennom anbudskonkurranser
eller prisforhandlinger.
Vi i SV mener
at vi bør vurdere en alternativ betalingsmodell der betalingen er
resultatbasert. Det vil si at helsetjenesten forplikter seg til
å betale en avtalt maksimalpris i årlige rater hvis behandlingen
har den forventede langtidseffekten, men at betalingen i motsatt
tilfelle avkortes. Spesialisthelsetjenesten bør i enkelte legemiddelkjøp
ha mulighet til å ta i bruk en slik betalingsmodell. Danmark har
allerede tatt i bruk en tilsvarende modell for å kunne tilby behandlingen
til sine pasienter. SV og Senterpartiet foreslår at regjeringen
skal utrede en alternativ betalingsmodell som dette. Jeg håper at
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ser på forslaget, for da kan
vi få flertall. En slik løsning ville ført til at staten kun betaler
for dokumentert effekt, samtidig som det gir pasientene rask tilgang
til nye behandlinger.
SV er utålmodig
på vegne av de gruppene som er i en sykdomsprogresjon med rask negativ
utvikling. Da har man ikke et hav av tid, som det ser ut til at
helseministeren har til rådighet.
Statsråd Bent Høie []: Det er gledelig at ny kunnskap
og ny teknologi skaper behandlingsmuligheter som var utenkelige
bare for noen titalls år siden. Samtidig ser vi, særlig med nye
genteknologier, at ressursene disse kan legge beslag på, utfordrer
en bærekraftig utvikling av helsetjenesten. Behovet for å bevare og
videreutvikle gode systemer for prioritering blir derfor ikke mindre
i framtiden.
Stortinget har
delegert ansvaret for å fatte beslutninger om innføring av nye behandlingsmetoder
i spesialisthelsetjenesten til helseregionene. Luxturna ble opprinnelig
behandlet i Beslutningsforum for nye metoder i 2020. Beslutningsforum
vurderte da at den tilbudte prisen ikke sto i forhold til den dokumenterte
effekten, og vedtok å ikke innføre Luxturna for behandling av synstap.
Etter prisforhandlinger ble legemidlet godkjent for bruk i spesialisthelsetjenesten
i april 2021. Dette er nødvendig for å oppnå kostnadseffektive priser og
dermed kunne frigjøre ressurser som kan brukes til mer pasientbehandling.
Jeg er enig i
at systemet alltid har et potensial for forbedring, og det jobbes
allerede med flere av momentene som drøftes i innstillingen. Samtidig
tror jeg ikke at veien ut av vanskelige prioriteringsspørsmål blir
å løfte disse sakene til politisk beslutning. Dette vil bryte med hensynet
til prioriteringskriterier som vi har vedtatt, hensynet til likebehandling
av pasientgrupper og også med tilliten og ansvaret som vi har gitt
helseregionene og systemet for nye metoder.
Flertallet har
vedtatt at regjeringen skal utrede hvordan Beslutningsforum for
nye metoder kan ta best mulige beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og
den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Jeg er enig i at prioriteringsbeslutninger
i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må
ses i sammenheng for å skape pasientens helsetjeneste. Det er ikke
sånn at prioriteringsbeslutningene som fattes i Nye metoder i dag,
ikke tar høyde for effekten av beslutningene i andre deler av helsetjenesten,
eller f.eks. bare legger sykehusøkonomi til grunn for beslutningene.
Allerede i dag inkluderes det effekter for ressursbruk på tvers
av helse- og omsorgstjenesten. Samtidig har Stortinget sluttet seg
til at effekter av helsehjelp på andre samfunnssektorer ikke skal
telle med hensyn til likeverdig tilgang til helsetjenester.
Regjeringen arbeider
med en melding til Stortinget om prinsippene for prioritering i
de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I meldingen vil vi foreslå
gjennomgående kriterier og prinsipper for hele helse- og omsorgstjenesten.
Jeg mener at dette vil bidra til helhetlig pasientforløp og en mer
effektiv ressursbruk samlet sett i helse- og omsorgstjenesten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg hadde innlegg, i
likhet med Senterpartiet, om at vi gjerne vil ha en alternativ betalingsmodell,
som Danmark har. Jeg er litt skuffet over at regjeringspartiene
ikke kunne gå inn i dette forslaget, eller merknadene, for å se
på en ordning som flere andre har. Hvorfor mener regjeringen og regjeringspartiene
at det er en veldig dårlig ordning når Danmark bruker denne ordningen?
Statsråd Bent Høie []: Det ligger ikke noen begrensninger
for sykehusinnkjøp når det gjelder hvilke typer kontraktsformer
vi inngår med legemiddelindustrien. Så hvis en mener at dette er
en kontraktsform som ivaretar gode hensyn, kan en bruke den. Men
utfordringen er at en må ikke se bort fra at noen av de kontraktsformene
som presenteres fra legemiddelindustriens side, også har det formålet
at de blir så komplekse at det ikke lenger er mulig å sammenligne
priser mellom ulike typer legemidler inn i en prioriteringssammenheng.
En må være såpass ærlig og åpen på at noen ganger presenteres det
kontraktsformer som har en hensikt utover det enkelte legemidlet
en diskuterer, bl.a. for å hindre muligheten for å sammenligne priser, og
en også til slutt rett og slett undergraver hele systemet, da det
ikke lenger er mulig å sammenligne priser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering, sjå voteringskapittel