Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning
til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Martin Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Jeg
var mildt overrasket over at kulturministeren ikke brukte opp hele
taletiden sin, men jeg er takknemlig.
Under behandlingen
av ny våpenlov i Stortinget, Innst. 146 L for 2017–2018, ble det
flertall for følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske
rifler, kan kompenseres.»
Da vi behandlet
dette forslaget i forbindelse med ny våpenlov, påpekte komiteen
at jegere som rammes av forbudet, og som må avhende lovlig ervervet
våpen, i praksis uten muligheter til å få solgt disse våpnene, har forventet
at det vil komme en kompensasjonsordning. Regjeringa viser i saken
til at de har vurdert det og konkludert med at man ikke vil innføre
en slik ordning. Jeg overlater til regjeringspartiene selv å redegjøre
for det.
La meg bare understreke
at Arbeiderpartiet mener forbudet Stortinget vedtok i forbindelse
med behandlingen av ny våpenlov, var riktig. Tematikken rundt forbudet
mot halvautomatiske våpen med stort skadepotensial har vært aktuell
i mange år, og det er tunge samfunnsmessige hensyn som ligger bak
forbudet Stortinget vedtok. Arbeiderpartiet mener også det var fornuftig av
regjeringa å legge forslaget om en overgangsperiode på ett år i
skuffen, og at den for kort tid siden sørget for at overgangsperioden
ble beholdt slik den var tenkt, til tre år.
Likevel mener
Arbeiderpartiet at det er noe stivt og unødvendig å si nei til en
kompensasjon for dem som rammes av forbudet. Selv om våpenet med
rette forbys i ny våpenlov, ble det kjøpt da det var lovlig. Dette
er for det meste er snakk om jegere som har hatt lovlig våpen til
jakt, og som vil ha store vansker med å få solgt våpenet.
Jeg må også si
at det framstår som noe umusikalsk å skulle mene at jegere bør selge
våpen som vi har vedtatt et forbud mot i vårt eget land, til utlandet.
Slik andre partier peker på, har også vi fått innspill om at det
i realiteten kun er snakk om destruksjon av våpenet som eneste alternativ
– et våpen man i sin tid, helt i tråd med loven, har brukt mye penger
på å kjøpe. Arbeiderpartiet støtter derfor forslaget om at det utarbeides
et forslag til en kompensasjonsordning, og at regjeringa kommer
tilbake til Stortinget med det.
Presidenten: Presidenten
kan berolige representanten Henriksen med at statsråd Raja brukte
omtrent hele sin taletid, men mesteparten var før voteringen.
Peter Frølich (H) []: Jeg har full forståelse for
at et forbud mot semiautomatiske våpen medfører store ulemper for
de eierne som blir rammet. Men dette temaet har altså vært aktuelt
siden terrorangrepet i 2011. Det er tunge samfunnsmessige hensyn
som ligger bak forbudet, og som begrunner det.
Så er det viktig
å huske at det er gitt helt ekstremt romslige frister for å kvitte
seg med eller avhende våpen som blir rammet. Tidligere i år vedtok
vi ekstra frister for å kunne avhende våpen. De aller, aller fleste
jurister som kan denne tematikken, vil være helt klar på at det
ikke er noe behov for å gi en erstatning i tilfeller som dette.
Men så er likevel det å politisk love erstatninger og kompensasjoner
i øst og vest sikkert både behagelig og komfortabelt, særlig når
man sitter i opposisjon. Det er spesielt enkelt å gjøre det når
man også er fritatt for alle økonomiske tyngdekrefter og budsjettprosesser
som vanligvis følger med slik pengebruk.
Som regjeringsparti
kunne vi sikkert blitt med på denne runddansen og lovet kompensasjon,
men noen ganger påhviler det oss som stortingsrepresentanter en plikt
til å også innta standpunkt som er prinsipielt riktig selv om det
er upopulært. Vi har et ansvaret for også å vekte andre hensyn enn
kun det som er politisk opportunt og kortsiktig. Én ting er de økonomiske
hensynene, det er ikke sånn at en kompensasjon her ville knekt statens
økonomiske ryggrad på noen måte, men det er noe med at vi også må
vurdere hensynet til rettferdighet og likebehandling. Det vi foretar
oss i dag, skaper presedens, og det gjør kanskje framtidige forbud
vanskeligere og dyrere hvis man hver gang skal gå inn og kompensere.
Det er altså en presedens som har uoversiktlige konsekvenser. Det
er ofte tendensen med disse representantforslagene, de virker ofte
ubegrunnede, litt forhastede og i alle fall under enhver omstendighet
ikke finansiert.
I dag åpner man
for en potensiell forskjellsbehandling i framtiden. Det er iallfall
Høyre, og jeg tror også de andre regjeringspartiene, veldig skeptisk
til. Når det er sagt: Når flertallet nå bestemmer seg for å ville
gi bort penger uten at det er noen saklig grunn til det fra statens side,
må man i det minste huske på dette ved budsjettbehandlingene: Putt
inn midler til dette i deres alternative budsjetter, det må være
oppfordringen, for nå skapes det forventninger, og de må innfris.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Våpenloven kan man ha
mange meninger om. Fremskrittspartiet satt i regjering da loven
ble fremmet. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en del av vår
primærpolitikk.
Men det som er
alminnelig anstendighet, er at når vi innfører lover som får tilbakevirkende
kraft og rammer mennesker økonomisk, er det et ansvar vi faktisk
også må følge opp. Så kan man drøfte frem og tilbake juridisk hvorvidt
det er inngripende nok, i dette tilfellet med tanke på de pengene
som dette koster dem som satt med de våpnene som blir ulovlige.
Faktum er at uskyldige blir rammet, og da er det en del av det at
staten skal være tilbakeholden med at lovendringer vi gjør med tilbakevirkende
kraft, skal få økonomiske virkninger for mennesker der ute.
Jeg registrerer
at representanten Frølich velger å være litt martyr for Finansdepartementet,
og det må man gjerne være. Det har en økonomisk kostnad ved seg når
man innfører lovforbud – det skal ha det – som har tilbakevirkende
kraft, og som rammer mennesker der ute.
Derfor er Fremskrittspartiet
med på å danne flertall for dette forslaget. Det er også sånn at
i den grad det danner presedens, danner det presedens for at man
i fremtiden er forsiktig når man innfører lovgivning som har tilbakevirkende
kraft, og som rammer uskyldige i så måte. Så Fremskrittspartiet
kan utmerket godt stå og forsvare det vi er med på å vedta i dag,
for det er et viktig prinsipp som jeg mener burde være en selvfølge.
Man kan mene hva man vil om våpenloven. Vi registrerer at det vedtaket
som er fattet, er fattet, men da må man i det minste gjøre opp for
seg overfor dem som helt uskyldig havner i en økonomisk vanskelig
situasjon på grunn av de vedtak Stortinget fatter.
Jenny Klinge (Sp) []: Eigedomsretten står sterkt
her til lands. Det er bra, for tryggleiken for det vi eig, er vesentleg
for å unngå urettferdigheit og konfliktar. Då våpenlova vart endra
i 2018, var det som om respekten for eigedomsretten brått hadde
vorte oppheva hos alle andre parti enn Senterpartiet.
Plutseleg skulle
visse våpen bli forbodne utan god grunngjeving. Det var snakk om
halvautomatiske jaktrifler som eignar seg til nettopp jakt, men
ikkje til sportsskyting. Dette forbodet skulle til alt overmål få
tilbakeverkande kraft utan nokon som helst form for kompensasjon.
Det inneber at folk som heilt lovlydig har kjøpt dyre våpen til
lovlege formål, skulle levere inn desse til staten for destruksjon
dersom dei ikkje fekk selt dei.
Innvendinga frå
oss i Senterpartiet var klar: Dette er urimeleg og respektlaust.
Dessutan, viss stortingsfleirtalet her til lands meiner at akkurat
dei jaktvåpena det var snakk om, var uforsvarlege å ha i norske
heimar, kvifor var det greitt for det same stortingsfleirtalet om
våpena vart selde til andre føremål enn jakt her til lands eller
til utlandet? Det var slik dei meinte situasjonen skulle bli løyst.
Høgre skryt av
at jegerane har fått god tid til å selje våpena sine, men det hjelper
ikkje å få god tid til å selje noko som i praksis er ekstremt vanskeleg
å få selt. Dette er til opplysning snakk om halvautomatiske jaktvåpen som
ingen sportsskyttar vil vere interessert i, og å selje til utlandet
er langt frå enkelt.
I praksis ville
flesteparten av våpeneigarane miste eigedom utan kompensasjon. Derfor
la Senterpartiet allereie under lovbehandlinga i Stortinget i 2018
fram eit forslag om å opprette ei kompensasjonsordning, men vi vart
ståande aleine om det.
Arbeidarpartiet
og Framstegspartiet stemte altså mot den gongen, men la samtidig
fram ei uforpliktande formulering om ei mogleg kompensasjonsordning
som Framstegspartiet sjølv, med sine mange justisministrar, ikkje
har brydd seg med å følgje opp. No er dei i opposisjon, og som ved
eit mirakel er dei med på forslaget vårt om å sørgje for kompensasjon
til dei som blir ramma av forbodet med tilbakeverkande kraft. Også
Arbeidarpartiet har støtta dette i justiskomiteen denne gongen.
Det set vi pris på.
Mesta for seint
er sjølvsagt betre enn aldri, så vi set pris på at forslaget vårt
no endeleg får fleirtal i Stortinget. Men kvifor i all verda var
det nødvendig å skape så mykje usikkerheit, så lenge, for ei gruppe
med jegerar og våpeneigarar?
Forbodet trer
snart i kraft. Derfor forventar eg at regjeringa arbeider svært
raskt når marsjordren frå Stortinget endeleg kjem. Det må lagast
ei kompensasjonsordning som sikrar at folk får tilstrekkeleg betalt
for våpena dei må levere inn, og denne ordninga må vere ubyråkratisk
og enkel å bruke. Det fortener folk som blir fråtekne eigedom i
eit land der respekten for eigedomsretten må fortsetje å vere stor.
Statsråd Monica Mæland []: Med den nye våpenloven
innføres forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert
for helautomatisk funksjon eller for militæret eller politiet. Dette
er skytevåpen som har svært stort skadepotensial, og som ikke bør
være i omløp lenger enn det som er strengt nødvendig. Siden skytevåpen
har lang levetid, ville et forbud som bare skulle gjelde for framtidige
tillatelser, ha begrenset effekt. Forbudet gjelder derfor også for
allerede ervervede våpen.
I anmodningsvedtak
nr. 529 den 8. mars 2018 ble regjeringen bedt om å vurdere hvordan
eierne av slike våpen kan kompenseres. Regjeringen kom til at det
ikke bør innføres en kompensasjonsordning.
Jeg viser til
at forbudet er en type inngrep som ikke utløser erstatningsplikt
for staten. En kompensasjonsordning vil derfor kunne gi presedens
for å etablere lignende ordninger ved andre forbud, noe som er uheldig.
Det er også gitt
overgangsregler som reduserer ulempen ved forbudet. Forbudet har
vært kjent siden mars 2018 og vil først tre i kraft 1. juni 2024.
Det er også verdt å merke seg at våpnene som omfattes av forbudet, har
ulik verdi. En individuell vurdering av kompensasjon vil derfor
være svært ressurskrevende å administrere for politiet.
Jeg viser til
at spørsmålet om kompensasjon også ble behandlet av Stortinget så
sent som i desember 2020. Ved behandlingen av statsbudsjettet for
2021 opphevet Stortinget anmodningsvedtak nr. 529 fra 2018. Jeg
mener at ingenting har endret seg siden stortingsflertallet vedtok
det.
Jeg kan, i likhet
med justiskomiteens medlemmer fra Høyre, ha forståelse for at forbudet
kan medføre en ulempe for noen av dem som eier slike våpen i dag.
Siden forbudet mot halvautomatiske rifler ikke utløser erstatningsplikt,
mener jeg at vi skal være varsomme med å innføre en kompensasjonsordning.
Jeg tilrår derfor at representantforslaget ikke vedtas.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jenny Klinge (Sp) []: I denne saka er det forskjellige
meiningar om om det skulle ha vore eit forbod eller ikkje. Vi treng
ikkje å ta den diskusjonen. Men når vi i dag har framfor oss den
aktuelle problemstillinga, om det skal innførast kompensasjon for
dei som kjem til å måtte levere våpen dei kanskje har skaffa seg for
15 000 kr, pluss/minus, det er snakk om store summar, koker det
ned til kva som er rett og rimeleg. Og det er sjølvsagt rett og
rimeleg å kompensere for økonomisk tap som blir påført folk som
har skaffa seg noko lovleg, og som har brukt det til lovlege føremål,
slik det her er snakk om.
Det eg lurer
på – for det ligg jo an til at det blir fleirtal i denne saka på
Stortinget, og regjeringa strittar imot – er: Vil regjeringa følgje
opp stortingsvedtaket raskt og godt for rett og slett å sørgje for
at denne gruppa får den kompensasjonen dei har rett til?
Statsråd Monica Mæland []: Med referanse til en debatt
tidligere i dag om oppfølging av Gjørv-kommisjonen, er jeg veldig
overrasket over at noen i dag argumenterer for at disse våpnene
bør være i omløp og tillatt i Norge, men la nå det ligge.
Det er slik at
en regjering selvsagt må følge opp de vedtak Stortinget treffer,
så dette handler om å vurdere hvordan en ordning skal være, gitt
at ingen våpen er like. Det Senterpartiet legger opp til her, er
en byråkratisk ordning som tar fra politiet ressurser som burde
vært brukt på å bekjempe og forebygge kriminalitet. Man må gå gjennom
dette, finne en ordning og også finne penger på budsjettet. Vi har
litt tid, for ikrafttreden er i 2024.
Jenny Klinge (Sp) []: Med den store evna regjeringa
har hatt til å tilsetje byråkratar og bruke konsulentar under regjeringsperioden
deira, ser eg det ikkje som eit stort problem at politiet må bruke
nokre ressursar på å lage ei kompensasjonsordning til folk som fortener
å få økonomisk kompensasjon for eigedelar dei faktisk har skaffa
seg lovleg.
Når det gjeld
gjennomføringa, må det vere mogleg å finne rimeleg ubyråkratiske
måtar å gjere dette på. Når alternativet var at denne gruppa ikkje
fekk noko som helst, som det låg an til fram til i dag og før stortingsvedtaket,
er det utruleg viktig at regjeringa går inn i saka og ser på kva
slags moglegheiter som finst for faktisk å leggje til rette for
ei ubyråkratisk og enkel ordning som flest mogleg kan nytte seg
av.
Eg spør statsråden
igjen: Er det vilje hos regjeringa til å sørgje for ei slik ubyråkratisk
ordning?
Statsråd Monica Mæland []: I min verden handler politikk
om å prioritere og ikke minst om å prioritere det viktigste først
– dette er ikke det viktigste først. Her gir man god anledning til
dem som har anskaffet seg denne typen våpen lovlig, man har lenge varslet
at de blir forbudt, og det er veldig gode grunner til det.
Når Senterpartiet
og antageligvis et flertall i denne salen likevel velger å stemme
for dette forslaget, og representanten sier det sikkert finnes ubyråkratiske
og enkle måter å gjøre dette på, og kanskje til og med billigere måter
å gjøre det på, tar jeg gjerne imot forslag til det.
Vårt arbeid er
selvfølgelig å følge opp Stortingets vedtak. Hvordan dette skal
gjøres, har jeg ikke noen formening om.
Jenny Klinge (Sp) []: Eg reknar med at m.a. Norges
Jeger- og Fiskerforbund kan kome med innspel til korleis dette kan
gjerast på ein fornuftig måte. No er det utruleg mange forskjellige
meiningar om om dette forbodet var fornuftig, men når det først
vart vedteke, kan ikkje regjeringa etter mi meining skryte av at
det vart gjeve så god tid at alt skulle ordne seg på grunn av det.
Dette handlar
jo om ein type jaktrifler som ikkje eignar seg til sportsskyting.
Eg har sjølv drive med sportsskyting, og eg veit godt at det er
ei anna type rifle det er snakk om, så ein får ikkje seld dei til
den typen miljø, sjølv om dei kan kjøpe dei. Dei kan kjøpe dei lovleg.
Så det er greitt at den typen miljø har tilgang til desse våpena,
men lovlydige jegerar skal ikkje ha det. Det er jo der det skurrar
for oss i Senterpartiet, for vi veit at den aller, aller største
delen av norske våpeneigarar er lovlydige, dyktige folk som handterer
våpena sine på gode måtar. Men at ein kriminell galning går amok
med ei rifle som han har gjort ulovlege ting med, er ei sak for
seg sjølv. Det skal ikkje gå ut over alle lovlege våpeneigarar at
somme få er kriminelle.
Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig, veldig
glad for at et stort flertall i denne sal ikke er enig med Senterpartiet
i dette spørsmålet. Denne typen våpen er veldig skadelige, og kommer
de i hendene på uvedkommende, gjør de stor skade. Det vet vi alt
om. Så kan man velge å se bort fra det og de rådene man har fått
i den anledning – det har ikke stortingsflertallet gjort.
Jeg er helt sikker
på at Jeger- og Fiskerforbundet kan gi gode råd. Jeg er litt mer
usikker på hvor billige de rådene blir, men vi må jo innhente råd
fra dem som mener noe om det, når det skal lages en ordning. Som
sagt har vi litt tid, gitt at Stortinget har besluttet at det ikke
skal iverksettes før 2024.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, sjå torsdag 6. mai