Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2021

Dato: 09.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhald

Sak nr. 14 [20:09:51]

Interpellasjon fra representanten Christian Tybring-Gjedde til helse- og omsorgsministeren: «De nye sykehusplanene i Oslo er omstridte i fagmiljøene, blant Oslo-innbyggere og blant politiske partier både på Stortinget og i Oslo bystyre. I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 30 mrd. kroner i lånegaranti til Helse Sør-Øst for utbyggingsplanene på Gaustad og Aker. De nye sykehusbyggene vil utgjøre Norges største landbaserte byggeprosjekt. Som hovedregel er den øvre høyhusgrensen i Oslo 42 meter, mens Oslo universitetssykehus nå planlegger et 76 meter høyt sykehustårn i tilknytning til Rikshospitalet på Gaustad. Helse Sør-Østs forslag til reguleringsplan ble i fjor trukket, da dialog med Oslo kommune ikke førte frem. Oslos lokalpolitikere har tydelig markert sin motstand mot sykehusplanene på Gaustad. Oppfatter statsråden det som et paradoks at de som representerer Oslos borgere samlet, ikke ønsker regjeringens planlagte sykehusprosjekt velkommen, og vil regjeringen eventuelt gå enda en runde i saken?»

Talarar

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Her var det jo ikke mange i salen. Det er hyggelig å se at representanten Bøhler kom innom, ellers blir det statsråden og meg og stortingspresidenten. Jeg lover å ikke si det til noen.

Det er mange meninger om sykehusplanene i Oslo. Planene er omstridt i fagmiljøene, blant Oslos innbyggere og blant politiske partier, både i Stortinget og i Oslo bystyre.

I 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt, stort regionsykehus på Gaustad, samt lokalsykehus på Aker. Planene ble godkjent av helseminister Bent Høie, som sitter her i salen. Planene har møtt kraftig kritikk. Flere mener de planlagte sykehusene vil bli for små for en voksende befolkning, mens fagmiljøene har fryktet for pasientsikkerheten. De ansattes tillitsvalgte har ønsket at Ullevål skal bygges ut, fremfor den løsningen styret har pekt på. Det ble deretter et ønske og et press om å belyse Ullevål som et alternativ, og styret i Helse Sør-Øst la frem sin belysning i mai 2019. Den konkluderte med at det ville koste nær 13 mrd. kr mer og forsinke prosjektet med syv år om det nye sykehuset ble lagt til Ullevål fremfor til Gaustad. Belysningen har fått kritikk fra flere hold, og flere har ønsket en full utredning av Ullevål-alternativet.

I statsbudsjettet for 2020 ble det gitt en lånegaranti på 30 mrd. kr til Helse Sør-Øst for utbyggingsplanene på Gaustad og Aker. De nye sykehusbyggene vil altså utgjøre Norges største landbaserte byggeprosjekt.

Som hovedregel er den øvre høyhusgrensen i Oslo 42 meter, mens Oslo universitetssykehus nå planlegger et 76 meter høyt sykehustårn i tilknytning til Rikshospitalet på Gaustad.

Helse Sør-Østs forslag til reguleringsplan ble også i fjor trukket, da dialogen med Oslo kommune ikke førte frem. Oslos lokalpolitikere har tydelig markert sin motstand mot sykehusplanene på Gaustad.

Skal man lykkes med å ivareta Oslos innbyggeres behov for sykehustjenester, vil det være en fordel at et bredt politisk flertall støtter løsningen som blir valgt. Slik saken står nå, ser det ut som om en slik ambisjon ikke lar seg realisere. Motstanden mot etableringen av et nytt sykehus på Gaustad øker i styrke, og argumentene for heller å utvide kapasiteten på eksisterende Ullevål sykehus blir flere. Ikke minst har Oslos lokalpolitikere vært tydelige på dette.

Som første parti i Oslo bystyre fremmet Fremskrittspartiets bystyregruppe allerede i mai 2018 et privat forslag om å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus og samtidig prioritere Aker lokalsykehus. Etter hvert har også andre partier tatt tydelige standpunkt i saken. I januar i fjor ble det et nytt flertall i Oslo bystyre for å reversere Høyre og Arbeiderpartiets vedtak fra 2018 om å støtte planene om legge ned Ullevål. Flertallet ba da om en reell utredning av at Ullevål sykehus består, og ville prioritere utbygging av Aker sykehus. Bystyret venter nå på reguleringssaken, som er ventet å komme til behandling i bystyret denne våren. Det er kun Høyre i Oslo som er imot fortsatt drift av Ullevål. Det betyr at det er et flertall i Oslo bystyre, inkludert regjeringspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, som ønsker det motsatte av regjeringens forslag.

Hele utredningsforløpet er satt på hodet. Her har man tatt hensyn til hvilken tomt man valgte først, og da kom befolkningens behov sist. Rapporten «Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus», som er utarbeidet av kvalitetssikringsekspert Eilif Holte, professor i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen, sykehusarkitekt Tor I. Winsnes og siviløkonom og statsviter Per H. Christiansen, bringer opp flere interessante perspektiver. Rapporten gjennomgår de økonomiske forutsetningene for Nye OUS og viser at risikobildet er blitt betydelig forverret etter at Stortinget i fjor behandlet lånesøknaden. Dersom økonomien i Nye OUS sprekker, vil det ha konsekvenser for alle planlagte sykehusprosjekter i Sørøst-Norge. Det er helt klart at vi har behov for å få på plass en kapasitetsøkning for Oslos innbyggere. Og det gjelder ikke bare Oslos innbyggere, det gjelder pasienter som hører inn under Sørøst-Norge, altså mer enn halve Norges befolkning.

Dessverre er ikke utfordringene med sykehusplanleggingen og kapasitetsutfordringen for Oslo alene. Problemene på Kalnes ble denne våren beskrevet i en omfattende evalueringsrapport. Kritikerne som allerede i planleggingsfasen advarte om at sykehuset ville bli for lite, fikk rett. Tusenvis av pasienter lå i korridoren allerede det første året. Prestisjesykehuset som ble planlagt for null korridorpasienter, har hatt store problemer helt siden åpningen.

Kalnes-prosjektet er av mange blitt beskrevet som skandaløst. Det viste seg at sykehuset var underdimensjonert på de fleste funksjonsområder. Til tross for at Kalnes er et av Helse Sør-Østs mest moderne sykehus, er sykehuset trangt, noe som gjør at arbeidsflyten på sykehuset hindres og driften blir lite effektiv. Samtidig har sykehuset en krevende økonomi. Dersom Helse Sør-Øst skal ha økonomisk bærekraft til å håndtere de voksende behovene, særlig etter 2032, må dagens prosjekter planlegges for god og effektiv drift. Det er ikke det samme som å minimalisere funksjonsarealene.

Kritikken av planene for Nye OUS inneholder mye av det samme – for liten sengekapasitet og manglende og for små funksjonsarealer. Konsekvensene blir imidlertid mer alvorlige. OUS er Norges desidert største sykehus og er viktig for hele landet. To av tre pasienter som behandles på OUS, bor ikke i Oslo. For liten kapasitet i OUS vil få alvorlige følger både for pasientsikkerheten og for beredskapen i hele Østlands-området. Sykehusene rundt Oslo er i stor grad avhengige av OUS, både som bakvakt og til å håndtere de mest alvorlig skadde og syke pasientene fra hele regionen og i mange tilfeller fra hele landet. Utfordringen med å sikre at sykehusene bygges etter rette forventede kapasitetsbehov, er større enn kun for Oslo, men gjelder fortsatt også for Oslo.

Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for og foreslått å endre finansieringsmodellen for sykehus slik at investering og drift skilles. Men all den tid dette ikke er gjeldende, er det behov for å være oppmerksom og fremtidsrettet hva gjelder bygging av nye sykehus og/eller utvidelse av dagens sykehus.

Jeg innledet mitt innlegg med å poengtere at det er stor uenighet når det gjelder den fremtidige sykehusstrukturen i Oslo. Uenigheten inkluderer fagmiljøer, Oslos innbyggere og de politiske partiene både i Stortinget og i Oslo bystyre. Med andre ord har relativt få latt seg overbevise av regjeringens og helseministerens argumenter. Med dette som bakteppe ønsker jeg gjerne svar på om statsråden oppfatter det som et paradoks at de som representerer Oslos borgere samlet, ikke ønsker regjeringens planlagte sykehusprosjekt velkommen, og om regjeringen eventuelt vil ta disse signalene på alvor og dermed gå enda en runde i saken.

Statsråd Bent Høie []: Oslo har behov for nye sykehusbygg. Store deler av byggene ved Ullevål sykehus er utdatert. Det er behov for økt kapasitet for Oslos økende innbyggertall, og ikke minst er det behov for å samle de spesialiserte tjenestene.

Det var et omfattende planarbeid som lå til grunn for strukturen – det såkalte målbildet – som ble vedtatt i juni 2016. Planarbeidet som lå til grunn for vedtaket om sykehusstrukturen i Oslo, ble gjennomført i dialog med Oslo kommune. I høringsrunden til idéfasen i 2014 pekte Oslo kommune på Aker som et alternativ til Ullevål som lokalisering av lokalsykehuset. I januar 2016 var det byrådet i Oslo som anbefalte den utbyggingsmodellen som senere samme år ble vedtatt av meg i foretaksmøte. Også i 2018 støttet Oslo kommune den utbyggingsløsningen som nå foreligger, i sitt høringssvar til Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst.

Jeg forstår at mange har ønsker og forventninger til spesialisthelsetjenesten når nye sykehusbygg planlegges. Helse Sør-Øst har ansvar for å planlegge for et godt spesialisthelsetjenestetilbud med nok kapasitet. Samtidig har det regionale helseforetaket også ansvar for å sikre at samfunnets ressurser brukes på en best mulig måte. Det er særlig arbeidskraft som kan bli en knapp ressurs, og som setter begrensninger i framtiden. Bedre bruk av helsepersonell i hovedstadsområdet lå som et bakteppe da tidligere Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen til Helse Sør-Øst i 2007, og det var en klar føring for å sette i gang planleggingsarbeidet for Nye Oslo universitetssykehus.

Jeg vil legge til at Oslo universitetssykehus, i tillegg til å være lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, også er regionsykehus for innbyggerne i helseregion Sør-Øst. Sykehuset har også en rekke nasjonale behandlingsfunksjoner for innbyggere i hele Norge. Jeg vil understreke at Oslo som vertskommune har et ansvar for å legge til rette for tilbud også for innbyggere utover Oslo. Dette tilbudet må etableres med en struktur som ikke legger beslag på en uforholdsmessig stor andel av helsepersonellet i hovedstaden og dermed går ut over tilbudet til befolkningen i resten av Norge.

Det planlegges ikke å bygge et 76 meter høyt sykehustårn i tilknytning til Nye Rikshospitalet på Gaustad. Helse Sør-Øst har opplyst at høyden på de høyeste byggene på Gaustad varierer mellom 46 og 53 meter. Samtidig er det, som representanten viser til, en norm for høyhus i Oslo. I henhold til denne normen skal det utarbeides et alternativt planforslag dersom byggehøyden overstiger 42 meter. Helse Sør-Øst har derfor også utarbeidet et planforslag med en utbyggingsløsning innenfor 42 meters høyde på Gaustad. Aker sykehus, derimot, er planlagt med høyere bygg. I reguleringsplanen er det foreslått en byggehøyde på 71,2 meter. Også for Aker sykehus er det utarbeidet et alternativt planforslag som viser en utbyggingsløsning med byggehøyde innenfor 42 meter. På begge sykehusene planlegges det med helikopterplattform som vil overstige byggehøyden med 4–6 meter. Det er avklart av plan- og bygningsetaten at dette er i tråd med normen for høyhus.

Reguleringsplanene for Nye Aker og Nye Rikshospitalet er nå til vurdering i plan- og bygningsetaten i Oslo. Det er gjennomført en utvidet dialogfase med plan- og bygningsetaten for å vurdere mulige justeringer av planforslaget som ble trukket i juni 2020. Sentrale temaer i denne dialogen har vært utnyttelsen av de aktuelle tomtene, høyde, vernede bygg, grøntstruktur og samspillet mellom den nye og den eksisterende bygningsmassen.

Det er få prosjekter som er utredet i samme grad som Nye Oslo universitetssykehus. Planleggingen har pågått over en lang periode og vært omfattende og kostnadskrevende. Målbildet med ny struktur ble vedtatt for snart fem år siden, og det er foretatt tilleggsutredninger som underbygger den vedtatte sykehusstrukturen. Videre er det gjennomført konseptfaser for prosjektene som skal etableres på Aker og Gaustad, og Stortinget har vedtatt lånerammen til det samlede byggeprosjektet. Det er gjort en rekke justeringer i prosjektene basert på innspill fra tillitsvalgte og fagmiljøene ved Oslo universitetssykehus. Nå er forprosjekteringsarbeidet satt i gang. Det er etablert 40 medvirkningsgrupper som en vesentlig del av forprosjekteringsarbeidet. Hver gruppe består av åtte–ti ansatte, brukere, vernetjeneste og tillitsvalgte.

Over mange år har Oslo universitetssykehus brukt betydelige midler på vedlikehold og investeringer i bygg som ikke er egnet for framtidig sykehusdrift. Mange bygg drives med midlertidige tillatelser fra ulike tilsynsmyndigheter. Nå er det viktig med framdrift i prosjektplanene for å kunne gjennomføre mer målrettede investeringer i Oslo. Brukerne er helt tydelige på at de ikke kan godta en utsettelse av prosjektet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg tolker det som at helseministeren ikke er villig til å diskutere noe annet enn det han allerede har konkludert med, at han ikke vil ta hensyn til de mange protestene som er der ute. Fremskrittspartiet hadde en liten egen høring her for noen dager siden, med ulike grupper – faktisk åtte grupperinger – som hadde et helt annet syn enn det helseministeren har. Så det hjelper ikke å sette seg ned med mange av disse og fremheve at de er enige med ham, når de fleste av dem åpenbart ikke er det. Det er greit at han forholder seg til styret, som sikkert sier det de har sagt hele tiden, men det er andre grupper her som er uenig.

Det haster for dem det gjelder; jeg er litt usikker på hva ministeren mener med det. Snakker han om pasientene, eller det noen andre som ønsker det skal haste? Eller er det regjeringen selv? Pasientene ønsker å ha det best mulige tilbudet de kan få, det er helt åpenbart. Men her er det tydeligvis uenigheter i ulike miljø. Skal man ha fremdrift i et prosjekt, kan man ikke bare si at nå må det tas en beslutning og vi må få fremdrift. Man må faktisk få folk med seg. Det gjelder ikke bare sykehus, men generelt i samfunnet. Skal man lykkes med noe, må man ha støtte fra et bredt flertall.

Jeg vet ikke hvordan helseministeren har tenkt å overbevise, men han står på talerstolen og sier at det blir som det har blitt og så fortsetter vi med det. Det er ikke akkurat størrelsen på bygningene som er mest avgjørende her, selv om ministeren sikkert har rett i det han sier om høyden på huset, men det er ikke det viktige.

Når det gjelder reguleringsplanen, er det slik at helseministeren helt vil forholde seg til Oslo kommune? Eller hvis ikke kommunen gjør som han sier, så vil han ha en statlig reguleringsplan og overprøve kommunen? Jeg skulle gjerne hatt et syn på det.

Jeg gjentar spørsmålet fra innledningen: Er det slik at alt er gjort og sagt, og at det ikke vil bli gått en ny runde? Da er det jo liten vits i å stå her og diskutere, hvis det ikke er vilje til å se på det en gang til, ikke minst fordi de fleste partiene i Oslo er uenige med helseministeren. De få som er i salen her, er også uenige med helseministeren, men det hjelper lite. Uansett: Jeg hadde håpet på en litt mer offensiv holdning fra ministeren enn å si han har konkludert, og ferdig med det.

Statsråd Bent Høie []: Jeg diskuterer denne saken både titt og ofte, gjerne i Stortinget og også ofte andre steder. Det er jo en fordel, når en diskuterer denne typen saker, at en også er åpen for fakta. Jeg synes det er ganske illustrerende at interpellanten velger å bruke høyden på bygget på Gaustad som et hovedelement i en knapp interpellasjonstekst. Da må jo det være et veldig viktig moment for interpellanten. Jeg har i hvert fall skrevet en del interpellasjoner selv, og jeg har vært veldig nøye med at de viktigste argumentene kommer fram i teksten, som er knapp. Men nå virker det som om at når det faktum interpellanten hevdet i sin interpellasjon, ikke var riktig, var det plutselig ikke så viktig lenger.

Jeg synes det er ganske illustrerende for denne debatten. Veldig mange som representanten lytter til, kommer nemlig med veldig krasse og tydelige argumenter mot dette prosjektet, og når fakta kommer på bordet, skifter en argumenter og prøver å finne andre områder der en argumenterer mot. Da er det, som representanten er inne på, viktig å lytte til dem som er brukerne. Det var det jeg refererte til avslutningsvis i mitt svar: Brukerne, altså brukerutvalget, er veldig tydelige i denne saken.

Jeg forventer selvfølgelig at Oslo kommune, som vertskommune, opptrer som en seriøs reguleringsmyndighet i denne saken. Oslo kommune har uttalt seg om denne saken i de fasene der Oslo kommune skal uttale seg som høringsinstans, og i de fasene har Oslo kommune og flertallet i Oslo støttet den løsningen som det nå jobbes videre med, og som nå er kommet inn i en veldig avgjørende fase etter at Stortinget rett før jul bevilget lånerammen for prosjektet.

Det viktige neste steget er jo reguleringen av prosjektet. Hvis en da er veldig motstander av høyde i Oslo, er utfordringen først og fremst knyttet til Aker sykehus, men jeg har ikke hørt at de samme argumentene om høyde blir knyttet til Aker sykehus. Mens en i denne debatten f.eks. har hørt en del motstandere bruke begrepet smittetårn om bygget på Gaustad, hører en ikke det samme om høyden på Aker, som er et sykehus som mange av dem som er imot utbyggingen på Gaustad, er for, selv om det da er et høyere bygg enn det som er planlagt på Gaustad.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg har hatt gleden av å diskutere dette med helseministeren siden han tiltrådte, tror jeg, vi startet tidlig i Stortinget. Jeg må si at i de første debattene hadde helseministeren en mer åpen holdning. Da overtok han arven etter forrige helseminister, i den rød-grønne regjeringen, og det var en utvikling i standpunkter etter hvert i den perioden når det gjelder bl.a. Aker sykehus – og jeg husker Radiumhospitalet også var i spill den gangen – hvor det ble avklaringer. Så jeg følte før, når ikke helseministeren hadde låst seg så mye til gjeldende planer, at det var mulig å nå fram i debatter i Stortinget.

Så blir jeg litt overrasket over at det er så hardt press på at nå er det framdrift som gjelder – jeg hørte det ble sagt av helseministeren at brukerne ikke kan godta utsettelse. Jeg vet ikke hva han definerer som brukere, jeg heller, men i Oslo har det vært meningsmålinger hvor 70 pst. er for å bevare Ullevål og mot de planene som helseministeren kaller målbildet. De store foreningene – altså Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet – og de bydelsutvalgene som er berørt, er imot disse planene. Og i bystyret har situasjonen endret seg etter valget i 2019. Jeg hørte at Oslo Arbeiderparti har snudd i bystyret, så nå er det jo bare ett parti, Høyre, som støtter planene i bystyret. Da holder det jo ikke bare å vise til vedtak i 2016 og 2018, som helseministeren gjorde. Jeg er klar over at man trenger å jobbe langsiktig, man kan ikke se bort fra tidligere vedtak, men man kan heller ikke se bort fra nye realiteter.

Det som jeg er spent på nå, er hva som skjer her i Stortinget med disse planene, for det er jo Stortinget som har ansvaret – ikke bystyret i Oslo – for bevilgningene og for Helse Sør-Øst, og som har helseministeren som den personen vi kan diskutere med. Vi har fremmet forslag her i Stortinget nå angående OUS’ planer og Ullevål sykehus, og det blir interessant å se både hva Fremskrittspartiet gjør her i stortingssalen med de forslagene som foreligger, som snart kommer til behandling, og hva Arbeiderpartiet gjør etter at lokalpartiet i Oslo har snudd. Det kommer vi tilbake til.

Det som jeg gjerne vil fokusere litt på, er utviklingen i Oslo når det gjelder behovet for sykehuskapasitet og lokalsykehuskapasitet. Hvis en regner med at befolkningen i Oslo øker med 10 000 i året – den økte med 12 000 i fjor – pluss at de tre bydelene i Groruddalen skal overføres til Oslo universitetssykehus fra Ahus, etter planen fram til 2035, vil det være en økning i befolkningsgrunnlaget til Oslo universitetssykehus fram til 2035 på 260 000 flere mennesker. Det er et langt større befolkningsgrunnlag enn mange lokalsykehus har, og til å dekke den befolkningsøkningen har Oslo universitetssykehus i sine planer nå lagt opp til 67 flere senger innen psykisk helsevern og 350 flere senger innen somatikk. I forhold til de planene vi har sett tidligere når det gjelder kapasitet både for Ahus og for Kalnes, hvor det har blitt mye korridorpasienter, og hvor man har undervurdert behovet for kapasitet bl.a. når det gjelder eldre pleietrengende pasienter, tror jeg det er grunn til å gå gjennom tallene for hva man planlegger av økt kapasitet, mange flere ganger framover.

Jeg spurte sykehusdirektørene om dette i en kronikk, og jeg spurte også om vi med denne store befolkningsøkningen ikke trenger et nytt lokalsykehus i Oslo etter 2035. Det svarte de bekreftende på. Da er mitt store spørsmål, hvis vi kommer dit at vi må planlegge et nytt lokalsykehus i Oslo allerede etter 2035: Hvorfor beholder man ikke isteden Ullevål og bruker lokalsykehuskapasiteten vi har der, istedenfor å begynne helt på scratch med et nytt sykehus bare om 15 år? Da vil man jo være mye mer sikker på at vi har kapasitet i framtiden, man vil kunne løse mange vanskelige konflikter og avveininger, og det vil kanskje være kostnadsmessig lurt også.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Dette er et klokt initiativ fra Fremskrittspartiets representant Tybring-Gjedde. Jeg forventer at synspunktene hans er forankret i hans eget parti, slik at dette er Fremskrittspartiets syn, og at de derfor stemmer for Ullevål-saken som blir behandlet i helsekomiteen.

Flertallet i Oslo bystyre er krystallklart: De ønsker å sikre at Oslo-regionen har gode, moderne og nok plasser på sykehus. Planene for å rive Ullevål sykehus og bygge nye Gaustad sykehus som et sykehustårn, med lite grunnareal, er ikke en god plan.

I disse koronatider har vi fått noen erfaringer vi må ta med oss. Vår alles assisterende helsedirektør Espen Nakstad sa det godt i et NRK-intervju 28. mars i fjor:

«Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på.»

Det bør bety å skrote smittetårnplanene regjeringen, og helseforetaket, har. Planen ville gitt pasientene mindre plass, og det er tydelig at planen ikke har tatt høyde for den forventede befolkningsveksten i Oslo-regionen. I et miljø- og gjenbruksperspektiv er det en helt gal beslutning å kassere Ullevål sykehus. Staten har brukt mye ressurser til å ruste opp Ullevål. Det trengs mer opprustning på Ullevål, og det er god plass til å bygge mer når vi trenger det. Det er ikke store muligheter på Gaustad.

Kombinert med utbygging og opprustning av Aker sykehus vil Oslo få en god sykehusløsning, og mitt lokale sykehus, Ahus, vil også få mer plass siden pasientene i Groruddalen ikke trenger å ta plasser der.

Jeg forventer at Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet følger Oslo bystyres klare oppfatning og derfor stemmer for representantforslaget som SV, Senterpartiet, MDG og Rødt har fremmet om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggerne i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet.

Seher Aydar (R) []: Vi må få reddet sykehusene våre før det er for sent. Planene for ny sykehusstruktur i Oslo viser at regjeringen gjør som overbetalte direktører i Helse Sør-Øst vil – framfor ansatte, fagforeningene og folk flest i byen.

Vi har Nord-Europas største sykehustomt. Å selge sykehustomten når vi står overfor en pandemi som understreker behovet for god helseberedskap, er uforståelig for de aller fleste. Det er faktisk et svik mot befolkningen. Samtidig som det planlegges for å selge sykehustomten, får ikke hele Oslos befolkning sykehustilbud i byen sin. Det er planlagt at befolkningen på Grorud og Stovner fortsatt blir værende i Akershus, på et sykehus som har vært presset på kapasitet siden dag én.

Det er én ting som er klart: at befolkningen på Grorud og Stovner må vente i minst ti år til før de kanskje kan få komme tilbake til lokalsykehuset sitt på Aker, og det er bare kanskje, for etappe to er verken konkretisert eller finansiert. Alle som mener alvor med at Aker sykehus må være et fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen, har mulighet til å gå imot direktørenes prestisjeplaner og for et sykehustilbud til beste for befolkningen.

Rødt, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne har sammen levert forslag om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggerne gode sykehustilbud med nok kapasitet. Det er et forslag som også representantene fra Fremskrittspartiet kan støtte hvis de vil gjøre mer enn bare å prate om det her i dag.

Vi har en historisk mulighet til å få flertall hvis Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet gjør som sine egne Oslo-lag. Vi kan faktisk redde Ullevål sykehus. Vi kan faktisk få flertall for å stanse planene om å selge tomten. Vi kan sørge for at Aker sykehus blir lokalsykehus for hele Groruddalen.

Det er mange problematiske sider ved sykehusplanene i Oslo. De er blitt belyst flere ganger, og hver eneste gang blir problemlisten lengre. Risiko- og sårbarhetsanalyser for nye Oslo sykehus har ikke gjort vurderinger av hvilke bygningsmessige løsninger som er best egnet ved pandemier. Det finnes ikke en reguleringsplan. Den økonomiske bæreevnen er usikker. Planene innebærer å splitte opp det komplette akuttmedisinske miljøet på Ullevål. Folkeflertallet i Oslo er imot å legge ned Ullevål sykehus. Flertallet i bystyret vil også bevare sykehuset. Samtlige fagforeninger, som Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet, har gått imot å legge ned Ullevål sykehus. De vet hva de snakker om. De har stått i noen av de største krisene og har ingen andre interesser i denne saken enn hensynet til pasientene og sykehustilbudet.

Det er stor risiko for at ikke planene lar seg gjennomføre, og det er ikke planlagt med nok kapasitet som tar hensyn til befolkningsveksten i byen vår. Men likevel vil man altså selge tomten, et feilgrep som kan få store konsekvenser. Nå som Oslo Arbeiderparti har snudd i denne viktige saken, er det i Oslo bystyre bare Høyre som er for å legge ned Ullevål sykehus. Fremskrittspartiet sitter ikke i regjering lenger – de kan stemme for forslaget vårt hvis de er enig. Vi kan sette en stopper for denne galskapen før det er for sent.

Da er mitt spørsmål egentlig ikke til helseministeren i dag, det er til Fremskrittspartiet: Vil Fremskrittspartiet lytte til folk flest i Oslo? Kommer Fremskrittspartiet til å stemme for fellesforslaget fra Rødt, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, eller vil Fremskrittspartiet nøye seg med litt debatt her i dag?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg kan si det rett ut: Fremskrittspartiet har ikke bestemt seg.

Dette er en interpellasjon. Da skal man få frem ulike synspunkter og gi en oppfordring til statsråden. Det er det interpellasjonen dreier seg om. Dette er ikke et forslag som skal voteres over etter at vi er ferdig med å debattere. Å vise til et forslag som skal avgjøres om to uker, er lite relevant i denne debatten. Jeg skjønner at det er relevant om 14 dager, men nå skal vi forholde oss til denne debatten.

Jeg har ikke noe mandat til å stå her og si at Fremskrittspartiet skal støtte det ene eller det andre. Det jeg har mandat til, er å få ministeren til en gang til å gå gjennom det han har besluttet, og se om det finnes andre, alternative løsninger og vurdere det. Min tilbakemelding til min stortingsgruppe ville være at ministeren ikke har vilje – evne har han kanskje – til å gjøre det, og da må jeg rapportere det tilbake. Hadde ministeren vært litt mer åpen og sagt at vi vil gå noen runder til, ville jeg rapportert det tilbake. Det er min tilbakemelding til min gruppe. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn det.

Dersom ministeren trodde at det var høyde som var avgjørende, at det var derfor Fremskrittspartiet i bystyret gikk mot planene, er det altså ikke det. Men det er noe som heter «if it ain’t broke don’t fix it», og det er akkurat det som gjelder med Ullevål. Både ansatte og pasienter – alle – er fornøyd med Ullevål. Det er et stort areal der, det er stor plass, og muligheten til å utvide Ullevål er til stede, dersom man har et ønske om å utrede det på nytt og se hvordan man kan bruke Ullevål sykehus på en bedre måte.

Det er viktig at man ikke setter seg i skyttergraver. Hvis man setter seg i skyttergraver nå, blir det ingen løsning, eller det blir stor konflikt mellom partiene i Oslo på et veldig sentralt og viktig spørsmål. Vi som bor i Oslo, er opptatt av å prøve å få en enighet om noe og ikke prøve å lage verken valgkamp eller annet ut av dette spørsmålet.

Men la oss få den best mulige sykehusløsningen for Oslo. Det er i hvert fall Fremskrittspartiets mål, og så får vi se hva vi faller ned på. Men jeg hadde ønsket en litt mer åpen minister, som var litt mer klar for å diskutere – litt mer som representanten Bøhler, som faktisk var villig til å se på ting og diskutere sak, istedenfor å bare si nei. Det hadde jeg håpet på fra ministeren. Kanskje han gjør det i sitt siste innlegg.

Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg er definitivt åpen for å diskutere denne saken, og det var jeg også da jeg ble helseminister. Da overtok jeg en situasjon fra Arbeiderpartiet der planen var å bygge ett stort sykehus på Gaustad, som ville vært Nord-Europas største sykehus. Jeg stilte en del kritiske spørsmål til de planene, og det var det som utløste den prosessen som endte med den løsningen som vi har nå. Det var bl.a. basert på viktige innspill fra Oslo kommune – Oslo, som hadde et sterkt ønske om at det kom lokalsykehus på Aker igjen. Ikke minst var det et sterkt engasjement fra representanten Bøhler for det. Det var også et sterkt engasjement ikke minst fra Fremskrittspartiet, som da satt i regjering, om å beholde Radiumhospitalet som et kreftsykehus, som er et internasjonalt veldig anerkjent miljø som er lokalisert sammen med det som er et av de fremste forskningsmiljøene, også internasjonalt, på kreft. Det framstår som ganske meningsløst å flytte det kreftmiljøet opp til Gaustad, vekk fra det miljøet.

Det var to viktige premisser, og da sto en igjen med et siste spørsmål: Skulle det samlede regionsykehuset for Helse Sør-Øst bygges på Ullevål eller på Gaustad? For en som bor bare noen få kilometer fra universitetssykehuset i Stavanger, er ikke det egentlig et veldig viktig personlig spørsmål, men jeg hadde rett og slett en veldig åpen holdning til hva som var det mest fornuftige. Det er rett og slett sånn at bygningsmassen på Ullevål er ødelagt. Representanten Tybring-Gjedde sa at hvis det ikke er ødelagt, ikke fiks det. Men bygningsmassen på Ullevål er i veldig stor grad ødelagt. Det er allerede investert altfor mye penger i å kunne holde drift på Ullevål med midlertidige løsninger og omfattende dispensasjoner. Så det å flytte Rikshospitalet fra en relativt mye nyere bygningsmasse til Ullevål var et både økonomisk og risikomessig betydelig dårligere prosjekt, og dermed ender en med heller å ha det nye regionsykehuset på Gaustad. Det er et viktig prosjekt ikke bare for Oslos befolkning, ikke bare for Helse Sør-Østs befolkning, men for hele landets befolkning.

Hvorfor kan en ikke ha både Gaustad og Ullevål? Det er rett og slett fordi det krever dobbel bemanning av veldig høykompetent personell som det er mangel på i resten av Norge. Det er faktisk ikke akseptabelt sett fra resten av landets ståsted å videreføre delt regionsykehus i hovedstaden. Ikke minst nå når representanten Bøhler representerer Senterpartiet, burde han vært litt mer opptatt av hva som foregikk utenfor Groruddalen, og sett hvilke konsekvenser en sånn løsning ville hatt for befolkningen i Nord-Norge, på Vestlandet og i Midt-Norge.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 14 over.

Førre kapittel
Neste kapittel