Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
Den fordelte taletid
begrenses til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har merket
meg at en samlet næringskomité tilråder at Stortinget vedtar forslagene
til endringer i aksjelovgivningen. Det er bra. Forslagene gjennomfører
deler av et endringsdirektiv til aksjonærrettighetsdirektivet. Direktivets
overordnede mål er å øke aksjeeiernes langsiktige engasjement i
børsnoterte selskaper.
Institusjonelle
investorer og kapitalforvaltere er sentrale aksjeeiere i børsnoterte
selskaper. Direktivet pålegger disse åpenhet om eierskap og investeringer. Regjeringen
foreslår at aktørene skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer
for aktivt aksjeeierskap eller offentliggjøre en forklaring på hvorfor
de ikke har utformet retningslinjer.
Endringene skal
gi aksjeeierne økt innflytelse over selskapenes lønnspolitikk. Åpenhet
om lederlønnspolitikken står sentralt for å gi aksjeeiere reell
innflytelse. Åpenhet kan bidra til at lederlønninger settes til
et nivå som fremmer selskapenes langsiktige interesser og bidrar
til bærekraftig verdiskaping. Dagens krav til retningslinjer for
lederlønn i børsnoterte selskaper utvides. Det skal dessuten utarbeides
en årlig lønnsrapport.
Regjeringen foreslår
regler som gjennomfører direktivkravene om transaksjoner med nærstående
parter. Økt åpenhet kan forhindre misbruk av selskapets midler,
og endringene omfatter bl.a. at børsnoterte selskaper skal offentliggjøre
meldinger om slike avtaler.
For aksjeselskaper
og unoterte allmennaksjeselskaper innebærer endringsforslagene mindre
saksbehandling og reduserte kostnader. Blant annet foreslås minsteterskelen
økt til 100 000 kr og at godkjenningskompetansen flyttes til styret.
Samtidig foreslår regjeringen å tydeliggjøre styrets ansvar.
Regjeringen foreslår
endringer i aksjelovene om bruk av selskapets egne midler som en
del av finansieringen ved kjøp av aksjene i selskapet. Endringene
skjerper styrets ansvar for å ivareta selskapets interesser, men gir
samtidig større fleksibilitet. Blant annet foreslås et konsernunntak
i aksjeloven når kjøperen inngår i konsern med selskapet, eller
når kjøpet danner et konsern.
Adgangen til å
gi finansiell bistand til ansattes aksjeerverv endres ikke.
Regjeringen tar
sikte på å legge frem forslag for å gjennomføre resterende deler
av direktivet våren 2020.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) []: Dette er ei sak med stor
einigheit. Eg vil retta merksemda litt mot eit punkt i proposisjonen
som vanlegvis ikkje får så mykje merksemd, nemleg dei økonomiske
og administrative konsekvensane. Det står at for selskapa vil forslaga
føra til auka økonomiske og administrative byrder. Då er spørsmålet
til statsråden:
Ser statsråden
noka moglegheit for å setja i verk tiltak for at desse auka økonomiske
og administrative byrdene vert minst moglege for bedriftene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det trekker vel
litt begge veier, for som jeg sa i mitt innlegg, er det også slik
at for aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper innebærer
endringsforslagene mindre saksbehandling og reduserte kostnader.
Blant annet foreslås minsteterskelen økt til 100 000 kr og at godkjenningskompetansen
flyttes til styret. Det trekker i retning av mindre byråkrati. Men
når det kommer direktiver, er vi alltid opptatt av at vi skal gjøre
de administrative byrdene så enkle å forholde seg til som mulig.
Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for svaret. Når
det gjeld påstanden om at forslaga vil føra til auka økonomiske
og administrative byrder, er ikkje det noko eg har funne på. Det
er noko som står i proposisjonen som statsråden har lagt fram. For
å bruka eit uttrykk som statsråden sjølv er glad i å bruka: Eg reknar med
at statsråden har lese proposisjonen.
Når ein skal måla
dette – ein reiser jo rundt med ein såkalla forenklingsrekneskap
– vil ein risikera at statsråden tek inn dei forenklingstiltaka
som ligg i dette forslaget som forenklingar, mens ein lèt vera å
ta med dei forvanskingstiltaka som ligg i dette? For som det òg
går fram av proposisjonen, er ikkje forslaga prissette foreløpig.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg sa i det
forrige svaret mitt, er det ting i dette forslaget som trekker i
begge retninger. Når det gjelder forenkling, er det en metode –
jeg må innrømme at jeg ikke kan redegjøre for den i detalj – for
å beregne hva som er samfunnsmessige besparelser og besparelser
for næringslivet i forenklinger.
Regjeringen har
i Granavolden-erklæringen – fordi vi hele tiden er opptatt av å
forbedre oss og bli enda flinkere til å forenkle for næringslivet
– også sagt at vi skal se på nettoforenklingene. Det kan med andre
ord også komme ting som gjør at det blir noe økte kostnader for næringslivet.
Målet vårt er ikke bare at forenklingsregnskapet skal se bra ut
på den ene siden, men at det alt i alt – netto – skal være forenklinger.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel