Solveig Skaugvoll Foss (SV) [11:25:52]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Hun nevner bl.a. elbilpolitikken, som er vellykket nettopp fordi den er et resultat av valg tatt i finanspolitikken som ikke bare tar hensyn til penger, men også til klima. Noe annet som står i Klimarisikoutvalgets utredning, er:

«Utvalgets arbeid skal bidra til økt kunnskap og innsikt om klimarisiko, men bedre risikoforståelse har først verdi om det leder til bedre beslutninger.»

Da er det skuffende at beslutningene til regjeringen ikke blir bedre, i form av å ta mer høyde for klimaendringer og klimatilpasninger. Utvalget foreslo også å ha en egen stortingsmelding om klimarisiko, men heller ikke det ble fulgt opp.

Nå har vi fått et forslag til et statsbudsjett uten CCS-investeringer, som vil være både nødvendig for klimaet og på sikt økonomisk lønnsomt. Hvilke beslutninger kan vi da forvente at regjeringen tar for å beherske klimarisikoen?

Statsråd Siv Jensen [11:26:51]: Først til CCS og statsbudsjettet: Regjeringen er i rute, og vi følger opp det vedtaket Stortinget gjorde i revidert budsjett, slik at vi kan ta en investeringsbeslutning så fort som mulig, enten i 2020 eller i 2021. Og en av de tingene vi bevilger penger til i statsbudsjettet, er nettopp en undersøkelsesbrønn, som er et viktig premiss for hele beslutningsgrunnlaget.

Så er det slik at Klimarisikoutvalget følges opp fra regjeringens side. Jeg tror det aller viktigste er måten dette følges opp på hos beslutningstakere også i det norske samfunnet. For min del ser jeg veldig godt hvordan man jobber med dette ikke minst innenfor hele finansnæringen – forsikringsselskapene, ikke minst – som er opptatt av å forstå dette, ha god risikoforståelse også i måten de håndterer hele forsikringslandskapet på, som en følge av at vi er utsatt for større klimaendringer.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [11:27:59]: Det at finansnæringen begynner å ta høyde for klimarisikoen, gjør at jeg stusser enda mer over at staten ikke gjør det. Jeg mener det er åpenbart at regjeringen utsetter investeringer i CCS, fordi den økonomiske risikoen nok vil være mindre for hvert år som går. Dermed vektlegger man igjen den økonomiske risikoen mer enn klimarisikoen.

I noen saker er det som om de økonomiske argumentene er det eneste språket som høyresiden forstår. Det var i hvert fall penger og ikke klima som var hensynet bak et vedtak om å trekke oljefondet ut av kull, og i NBIMs nyeste kvartalsrapport for oljefondet ser vi at alle sektorer i fondet bidro positivt til avkastning i fondet, bortsett fra olje og gass. Det er klart at slike ting svinger, og at dette ene kvartalet ikke danner nok grunnlag for uttrekk i seg selv, men jeg synes i hvert fall det er med og peker på at vi kan ha en god avkastning og et oljefond i vekst, selv uten å bidra til at verden utvinner enda mer skadelig fossilt brensel.

Hvorfor vil ikke da regjeringen trekke oljefondet ut av all fossil energi?

Statsråd Siv Jensen [11:29:07]: Her blander representanten Skaugvoll Foss mange ting sammen i spørsmålene sine. Det er jo slik at investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland trekkes opp gjennom den årlige meldingen som behandles av Stortinget. Det har lenge vært en bred politisk enighet i Norge om at forvaltningen av dette fondet skal skje basert på økonomiske kriterier, og at det ikke skal være et virkemiddel verken i utenrikspolitikken eller i klimapolitikken. Det har tjent oss godt.

Så er det slik at vi tar mange beslutninger knyttet til forvaltningen av fondet hvert eneste år. De er fundert i gode, grundige analyser, men de handler først og fremst om å redusere sårbarhet og risiko for forvaltningen, slik at også kommende generasjoner kan nyte godt av de verdiene som skapes. Det er jo en vesentlig del av statsbudsjettene hvert eneste år også, vil jeg minne om.

Solfrid Lerbrekk (SV) [11:33:20]: Det er vanskeleg å sjå inn i framtida, spesielt når verda er i såpass stor endring som ho er. Det kan sikkert vera behageleg for regjeringa å tenkja at ein skal fortsetja som før med oljepolitikken, men 15 år fram i tid vil me vera i ei verd med langt meir tilgang på fornybar energi enn i dag og lågare etterspørsel etter olje og gass. Det vil ha enorme konsekvensar for arbeidsplassane i olje- og gassnæringa. Har regjeringa nokre konkrete tankar om i kva for næringar desse høgkompetente arbeidsfolka skal jobba når etterspørselen etter olje og gass går ned, og kvifor gjer ikkje regjeringa meir i dag for å forbereda for dette?

Statsråd Siv Jensen [11:34:11]: Jeg er uenig i at regjeringen ikke gjør sitt for å forberede for dette. Det er nettopp det vi har gjort helt systematisk gjennom de siste seks årene: styrke omstillingsevnen i næringslivet og i økonomien vår for å sikre at vi får flere ben å stå på. Da handler det om å legge til rette for at næringslivet vårt tar investeringsbeslutninger som er bredere anlagt. Det handler om at vi ligger langt fremme i teknologiutviklingen, som ikke minst er kommet ut fra olje- og gassnæringen selv, som nå avstedkommer at det vokser opp ny innovasjon, nye spennende produkter, selskaper osv., som kommer rett ut av teknologiutviklingen fra denne næringen.

Det er ikke sånn at vi bare fortsetter som før. Alle prognoser og fremskrivninger som har kommet i ulike budsjett gjennom flere år, har vist at vi forbereder oss på at inntektene fra denne næringen kommer til å avta. Nettopp derfor må vi også støtte opp under omstilling gjennom de virkemidlene vi tar i bruk i næringspolitikken og i finanspolitikken.

Solfrid Lerbrekk (SV) [11:35:14]: Regjeringa har mange gonger brukt ordet «næringsnøytralitet», men om ein verkeleg ønskjer omstilling i stor stil, kan det vera greitt å peika ut nokre område der landets valde leiarar meiner at nye arbeidsplassar skal oppstå, spesielt med tanke på privat kapital. Det vil for dei verta mykje meir attraktivt å investera i Noreg dersom vi har ein tydeleg politikk på kva for næringar ein skal satsa på. Er regjeringa villig til å forlata ordet «næringsnøytralitet» og f.eks. satsa meir på ny landbasert industri, eksempelvis innan hydrogen og metallproduksjon, og gje dei betre rammevilkår for å lykkast?

Statsråd Siv Jensen [11:36:06]: Denne regjeringen har ikke brukt ordene «næringsnøytral politikk». Det er en påstand som kommer fra deler av opposisjonen. Snarere tvert imot, det regjeringen gjør, er å legge an et bredt sett med virkemidler for å stimulere til at vi får flere ben å stå på, at næringslivet tar investeringer. Jeg har lyst til å minne representanten om at det ikke er Stortinget eller regjeringen som skaper arbeidsplasser, det er det næringslivet som gjør. Det skjer fordi det legges godt til rette gjennom at vi har et konkurransedyktig skattesystem. Denne regjeringen reduserer skatter, i motsetning til SV og andre partier som ønsker å skjerpe skattetrykket og gjøre det vanskeligere for bedriftene å ta investeringer her hjemme. Vi vil at de skal ta investeringene her i stedet for å skyve investeringer og arbeidsplasser over til andre land. Det handler om å føre en systematisk, næringsvennlig politikk som anerkjenner behovet for omstilling i norsk økonomi.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:41:09]: Takk for svaret til statsråden.

Først til bakteppet: Klimakrisen skjer nå, og vi har ti år på oss til å gjennomføre ganske store, gjennomgripende endringer i hvordan vi organiserer hele samfunnet dersom vi skal klare å kutte nok utslipp for å hindre alvorlige konsekvenser av klimaendringene. SV mener at 60 pst. innen 2030 er vårt rettferdige ansvar for å nå verdens klimamål, og da trenger man en helhetlig samfunnsplan for å gå både konkret og detaljert til verks for å kutte utslipp overalt hvor de finnes. Denne omstillingen må selvfølgelig også gjelde de tingene vi lager, som dette spørsmålet handler om. Vi må bruke begrensede ressurser klokt og ikke lage ting om og om igjen. Det skaper utslipp.

Men likevel er det altså dokumentert at selskaper designer f.eks. elektronikk, som er eksempelet her, til å vare kun så lenge reklamasjonen i det enkelte land varer, og det ser vi forskjell på fra land til land. Vil statsråden ta initiativ til å endre lovgivningen for å hindre den formen for miljø- og forbrukervennlig produkttilpassing?

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:42:21]: Nå har Norge faktisk allerede tatt en kamp, for EU ville at disse varene som representanten viser til, egentlig bare skulle ha en reklamasjon på to år, nettopp fordi vi ser den store ressursbruken for hver enkelt pc og hver enkelt telefon, som var eksempelet i spørsmålet. Norge var tydelig på at vi mener at en skal være ansvarlig og produsere dette slik at det skal vare i en lengre periode. Det mener jeg vi som forbrukere skal stille krav om, og at vi som land skal stille krav om, og jeg mener at vi skal stille det kravet til dem som produserer, nettopp for å få et mindre forbruk av ressurser for å ha en miljøgevinst.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:43:17]: Det er viktig å si at det produseres ting, som elektronikk, som varer kortere tid enn det som er teknologisk nødvendig, som designes for å gå i stykker fordi det lønner seg å gjøre det på den måten i dag. Det lønner seg for mobilprodusenter fordi vi da stadig kjøper nye mobiltelefoner, i stedet for at de lager ting som varer. Det er ikke teknologien som er problemet her, men det er tvert imot heller markedet, eller politikken, i så fall.

Enda en synsvinkel er at tingene som blir designet for å gå i stykker, er det dyrt og vanskelig å få reparert. Der vi før fikk fikset en ødelagt pc eller mobil, kjøper vi i stedet veldig ofte en ny. Tidligere i år tapte Henrik Huseby, en mobilreparatør på Ski, mot Apple i Borgarting lagmannsrett etter at denne teknologigiganten saksøkte ham for å bruke reparerte originaldeler når han fikset ødelagte Apple-produkter. Så loven begrenser også muligheten vår til å reparere elektronikk i stedet for å kaste og kjøpe nytt.

Mener statsråden at lovgivningen bør endres, slik at vi enklere kan få reparert i stedet for å måtte kaste tingene våre?

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:44:18]: Regjeringen har et engasjement for at vi ikke skal ha en slik bruk-og-kast-mentalitet som en viser til her. Det skal være mulig å reparere, og vi har sagt at vi vil ha en levetid på disse produktene på fem år. Det var EU uenig i i starten, men de har faktisk gått inn for det samme.

Så har jeg lyst til å si at det som representanten peker på, om en også i lovverket skal stille det kravet til leverandører, om hvordan vi skal få ned det forbruket og den bruk-og-kast-mentaliteten og få en lengre levetid, er viktige prinsipper som vi må jobbe med både nasjonalt og internasjonalt. For dette er selskaper som har stor funding bak seg, som gjør at de kan stille disse reparatørene som ønsker å reparere deres produkter, for retten. Så her må vi jobbe både i eget land og internasjonalt hvis vi skal lykkes, og det tror jeg vi som samfunn må gjøre.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:48:58]: Jeg er helt enig i formålet, en endring i opplæringsloven var bra, og jeg er enig i at det har virket.

Jeg opplever at noe av den usikkerheten lærerne tar opp, handler både om håndteringen og om noe usikkerhet rundt begrepene som står i loven.

Først til dette med håndteringen, som også statsråden er noe inne på:

Etter lovendringen opplever stadig flere lærere å få mer eller mindre alvorlige påstander rettet mot seg. En ser dessverre en tendens til at disse sakene noen ganger eskalerer raskt uten at læreren har fått mulighet til å uttale seg eller få innsyn i sakens dokumenter, og at en ikke gjør grundige nok undersøkelser i saken. Statsråden understreker at det er viktig at læreren også får hjelp og støtte. Dette bør bli enklere.

Mitt spørsmål er om statsråden nå, når en skal evaluere, kan varsle at en vil ta grep for å bedre praktiseringen av regelverket – om en vil gjøre egne vurderinger for å gjøre endringer som sikrer enda tydeligere at lærerne har kontradiksjonsrett når det er saker som omhandler dem.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:50:00]: Evalueringen er gjennomført. Det vi nå vurderer, er hvordan vi skal følge det opp. Det er vi allerede godt i gang med, vi har dialog bl.a. med Utdanningsdirektoratet om det. Vi vet også at lærernes organisasjoner er veldig aktive i denne saken, og det er naturlig å ha dialog med dem.

Det er to spørsmål her. Det ene er hvordan vi kan bedre veiledningen om hvordan reglene kan forstås, eller skal forstås. Så er det spørsmål om det er behov for å presisere loven. Når det gjelder selve loven, vil det ta noe tid, og det må vi vurdere opp mot de forslagene som kom fra opplæringslovutvalget, så eventuelle lovpresiseringer vil først være aktuelt våren 2021. Men når det gjelder hvordan vi kan gi bedre veiledning, tar vi sikte på å kunne rydde opp i det forholdsvis raskt. Jeg mener at vi må kunne gi tydeligere og bedre veiledning gjennom klarere retningslinjer allerede våren 2020.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:51:04]: Det er bra at en får på plass noen raske endringer, og jeg vil utfordre statsråden på om han kan si enda tydeligere noe om lærerne vil ha en rett til kontradiksjon i tillegg – mer enn veiledning – sånn at de kanskje på et eller annet nivå får en rettighet.

Jeg er også enig med statsråden i at det vil være behov for å se tydeligere på loven. Det går en diskusjon, spesielt rundt begrepet «krenkelse». Det er bra at elevenes subjektive opplevelse tas på alvor, men lærerorganisasjonene peker også på eksempler der elever og foreldre klager på at læreren krenker eleven i tilfeller der læreren selv mener å ha satt grenser. Jeg synes det er positivt at statsråden nå sier at en skal se på dette. Men er det også mulig å gjøre endringer, eventuelt bedre drøftinger rundt loven, slik at en kan sikre at det blir endringer i dette før 2021, som statsråden har varslet?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:52:02]: La meg innledningsvis være tydelig på to punkt. Det ene er at jeg ikke vil gjøre noe som svekker elevenes rettigheter. Dette er en svært viktig lov i kampen for et bedre læringsmiljø og kampen mot mobbing, det antar jeg at vi er enige om.

Det andre er skoleeiers ansvar, det må vi heller ikke rokke ved, det må være helt sentralt. Læreren skal ikke stå alene i en krevende situasjon.

Når det gjelder hvilke endringer som kan være aktuelle, vil ikke jeg forskuttere det. Det mener jeg må vurderes grundig, og vi må se på de forslagene som kommer fra opplæringslovutvalget. Men mye av den diskusjonen som har foregått – jeg følger svært godt med på den og får også innspill fra lærernes organisasjoner – knytter seg til usikkerhet om hvordan regelverket skal forstås. Det mener jeg er det første vi må se på. Som jeg allerede har varslet, vil vi raskt gå i gang med det arbeidet og se på hvordan vi kan få klarere retningslinjer og bedre veiledning, slik at den usikkerheten kan ryddes av veien. Og så må vi ha en grundigere prosess om eventuelle lovpresiseringer.

Kjersti Toppe (Sp) [11:56:39]: Det har vore ein politisk diskusjon om dei rettleiande responstidsmåla skal lovfestast eller ikkje, men eg har aldri oppfatta verken regjeringa eller statsråden slik at det ikkje har vore ei målsetting at ein skal arbeida mot at dei responstidsmåla som har vore lenge, skal oppfyllast over heile landet. Så når no regjeringa melder at dei skal vurdera responstidsmåla, stiller nok mange fleire enn meg spørsmålet om regjeringa ikkje lenger ser det som eit mål å nå responstidene rundt omkring i landet, i alle helseføretak – både i byar og distrikt. Dette var jo det som det siste akuttutvalet føreslo: responstidsmåla skulle førast vidare.

Er det no slik at regjeringa vurderer å gå vekk frå responstidsmåla?

Statsråd Bent Høie [11:57:43]: Svaret på det er nei. Jeg er den helseministeren som nettopp fulgte opp forslaget fra det siste akuttutvalget, som ikke anbefalte Senterpartiets løsning i denne saken – nemlig en forskriftsfesting av responstidene – og var mot det. Så Senterpartiet lytter ikke til den fremste ekspertisen på dette området, men det gjør jeg, og det gjør regjeringen. Derfor har vi gjort det som akuttutvalget foreslo, nemlig å innføre responstidene som en nasjonal kvalitetsindikator. Det kommer det ikke til å skje noen endringer på.

Det som Helsedirektoratet jobber med, som jeg også svarte, er å sikre at responstiden måles på en god måte, slik at den faktisk reflekterer hva som skjer i den akuttmedisinske kjeden, og eventuelt også videreutvikle dette slik at vi måler andre viktige faktorer, som f.eks. når man starter hjerte- og lungeredning, for vi vet at det er avgjørende at det startes før ambulansen kommer.

Kjersti Toppe (Sp) [11:58:45]: Statsråden har nok ikkje lytta godt nok til akuttutvalet, for deira meining var nok at responstida faktisk skulle nåast. Det veit vi at ikkje skjer rundt omkring i landet.

For Senterpartiets del lurar vi på: Er det slik at regjeringa vil akseptera det dersom helseføretak legg planar som direkte går på tvers av dei målsettingane som akuttutvalet har, og som ein politisk har – f.eks. når ein føreslår å ha ein einmannsambulanse i Geiranger, trass i at det i akuttmedisinforskrifta står at ambulansar skal bemannast med to med slik utdanning? Eller når ein i Helse Førde no vurderer å fjerne ein ambulanse i Lavik, i eit distrikt som ikkje oppnår responstidsmåla i dag: Vil da statsråden gripa inn for å følgja opp intensjonen til akuttutvalet og det som går på ei betre prehospital teneste?

Statsråd Bent Høie [11:59:48]: Jeg har jo fulgt opp akuttutvalgets anbefalinger, og dette kommer det også en bredere sak om i den neste nasjonale helse- og sykehusplanen, som skal legges fram før jul.

Det med enmannsambulanser er, som også representanten er inne på, ikke i tråd med forskriften. Jeg forutsetter selvfølgelig at foretakene forholder seg til lov og forskrift uten at jeg trenger å gripe inn. Men la oss se på Senterpartiets forslag: Hvis vi skal ta det på alvor, betyr det at f.eks. Helse Nord og Helse Midt-Norge måtte ha brukt nærmere 700 mill. kr til sammen – minst – for å oppnå dette hvis det hadde vært forskriftsfestet. Senterpartiet må også reflektere over om det er den bruken av pengene som faktisk ville ha bidratt til å redde flest mulig menneskers liv i Norge, for dette ville også ha ført til en kraftig kvalitetsreduksjon i tjenesten, og ikke minst ville det sannsynligvis ha ført til mange enmannsambulanser i Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:04:44]: Det store spørsmålet er ikkje om norsk industri gjer nok, men om regjeringa gjer nok. Svaret på det er nei. Tvert imot, det er berre to dagar sidan regjeringa la fram eit statsbudsjett der dei for første gong vedgår at ein faktisk ikkje kjem til å nå klimamåla i 2020. Det er heilt i det blå om ein vil nå dei i 2030. Statsråden kan jo summere opp så mykje han berre vil ulike typar tiltak, men når det kjem til stykket: Er effekten der? Kjem vi i mål med det vi har forplikta oss til å gjere? Nei, det gjer vi ikkje. Altså er det for lite.

Så har statsråden påstått at det er vekst i norsk landindustri. Men dersom ein ser bak tala som statsråden brukte, ser ein at det er faktisk ingen vekst i landindustrien. Faktisk månadsvekst i august blir trekt ned på grunn av låge industrital, den veksten vi ser no i norsk, brei industri, er altså utelukkande på grunn av petroleumsverksemda. Kan statsråden innrømme at han feiltolka dei tala?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:05:50]: Jeg feiltolket ikke at norsk industri går bra, og at det er optimisme. For å ta et eksempel: Om det blir rekordinvesteringer, vet vi ikke, men vi vet at det investeres tungt. Investeringene i norsk industri går opp. Hvorfor er det viktig? Jo, fordi de som investerer, ikke kommer for å være snille med Norge. Veldig mange av disse er utenlandske eiere. De kommer fordi de tror på vekst i Norge. De kommer fordi de tror på vekst samtidig som vi fører en offensiv klimapolitikk.

I 2022 får vi svaret på hva som skjer i 2020, og så er det riktig at 2030 er ukjent. Det er rett og slett fordi vi er på vei dit nå. Hvis man ser på projiseringen av utslippene i Norge, går de i riktig retning – og ikke bare det, brikkene som må være på plass for at vi skal klare utslippsmålet i 2030, og så i praksis nullutslippssamfunnet i 2050, er nå i ferd med å komme – ikke bare EUs kvotesystem, ikke bare satsing på klimateknologi, men også planer for hver eneste samfunnssektor og hvordan vi skal bidra.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:06:58]: Eg forstår ikkje kvar statsråden hentar tala sine. Kjelda til tal som vi brukar, som statsråden også i utgangspunktet viser til, SSB, viser det motsette av det statsråden påstår. Den veksten som skjer i industrien, kjem ikkje av landindustrien og investeringar der. Det kjem ikkje av kraftsektoren og investeringar der. Der er det uendra eller nedgang. Investeringsauken kjem utelukkande av petroleumsverksemda. Altså forsterkar vi avhengigheita til petroleum i ei tid da vi skal gjere eit skifte.

Så sa statsråden at det ligg an til auka investeringar i industrien i 2020 eller framover. Ifølgje SSB ligg det an til reduserte investeringar i industrien i 2020. Her gjer ein seg stadig meir avhengig av investeringar i petroleumsindustrien. Ein legg ikkje opptil auka investeringar i landindustrien. Ein styrer landet mot større oljeavhengigheit. Korleis kan statsråden da framstille dette som at vi er inne i eit grønt skifte?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:08:03]: For det første er det slik at de investeringstallene i norsk industri jeg snakket om, var for inneværende år. Inneværende år er ikke ferdig, så med andre ord vet vi ikke om det blir rekordinvesteringer eller ikke, men det er enkle tall å finne.

Det jeg har reagert på i flere omganger, er at særlig SV synes å tro at de eneste som er klimaengasjerte, er i denne sal – og ikke bare det – i det ene partiet og kanskje et par til. Da ser man ikke at norsk industri – lenge før dette ble noe man, beundringsverdig nok, demonstrerte for utenfor Stortinget – har jobbet med klima, miljø og ny teknologi og kuttet utslippene med 40 pst. siden 1990. Og de er på ingen måte ferdig. Så jeg vil si at hvis vi faktisk skal klare å nå utslippsmålene våre, som vi er nødt til å gjøre, er ikke norsk næringsliv bare en del av problemet – det er de også –de er i høyeste grad en del av løsningen. Hvis man ikke har en god næringspolitikk, får man heller ingen god grønn politikk.

Audun Lysbakken (SV) [12:12:52]: Hva slags sanksjoner som finnes i denne avtalen, er det umulig for opposisjonen å ettergå fordi Stortinget ennå ikke har fått innsyn i den avtalen som regjeringen har sluttet seg til.

Men det vi vet, er at inngåelsen av avtaler med EU og EFTA har styrket presidenten i Brasils legitimitet, og vi vet noe om hva som skjer under det nåværende styret i Brasil. Siden årsskiftet har skogpolitiets budsjett blitt redusert med 25 pst., og det er en økning i avskoging i Brasil på 278 pst. i juli 2019 sammenlignet med 2018.

Det vi også vet, er at om Norge nå snur og legger press på Brasil, vil vi ikke være alene, for det østerrikske parlamentet har sagt nei til EUs avtale med Mercosur, og i går kom den franske miljøvernministeren med en avklaring på vegne av Frankrike og sa at Frankrike ikke kan signere en handelsavtale som ikke respekterer regnskogen og Parisavtalen.

Vil Norge stille seg på Bolsonaros eller på Frankrike og Østerrikes side i denne saken?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:14:01]: Norge vil stille seg både på Norges side og på de internasjonale klimaavtalenes side og selvfølgelig støtte alle som bidrar til at vi får mindre avskoging, for å ta vare på helt avgjørende regnskogressurser.

Bare litt til prosessen: Det var for det første helt naturlig at da presidenten i Brasil – som jeg også for øvrig har mine meninger om – kunngjorde at man hadde nådd en avtale med EFTA-landene, kommenterte jeg som næringsminister også det. I alle handelsforhandlinger er det to ting som alltid skjer. Det ene er at det er et etterarbeid med bl.a. det juridiske i avtalene for å sikre at alt er helt på plass. Det andre er at disse skal ratifiseres i Stortinget. Det regjeringen har sagt, er at forhandlingene nå er avsluttet. Så skal de ratifiseres i Stortinget. Da er det selvfølgelig slik at Stortinget får full innsikt i hele avtalen – og vel så det.

Audun Lysbakken (SV) [12:15:02]: Næringsministeren var opptatt av at Norge ikke kunne gjøre ting ensidig, men måtte gjøre det i samarbeid med andre land. Nå er realiteten at vi har en situasjon der to land som står oss nær, sier at de ikke kan gjennomføre den avtalen som EU har inngått med Mercosur. Det setter jo saken i et helt annet lys, for da er det helt naturlig at vi har den debatten også på EFTA-siden.

Mitt spørsmål er da: Hva er det Frankrike og Østerrike ikke har skjønt som Torbjørn Røe Isaksen har skjønt, om denne avtalen? Hvorfor kan ikke Norge slutte seg til Frankrike og Østerrike i å legge press på Brasils president på den mest effektive måten vi kan akkurat nå, nemlig ved å si at hvis ikke regnskogpolitikken endres, kommer regjeringen til å anbefale Stortinget ikke å inngå denne avtalen, eller kreve at EFTA gjenopptar forhandlingene?

Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:16:04]: Man kunne snudd på det, for man kunne stilt spørsmålet: Hva er det alle de andre EU-landene har skjønt som ikke representanten Lysbakken har skjønt? Men jeg mener at det er altfor polemisk, for realiteten her er at vi alle er enige om målet. Norge har en klar ambisjon, et mål, en politikk, om at vi skal bidra til å bevare regnskogen. Så er vi uenige om hva som er et godt virkemiddel for å få det til i dette konkrete tilfellet. Jeg respekterer at deler av opposisjonen mener at det å si at vi ikke ønsker noen avtale, vil være et så kraftig virkemiddel at man tror at det vil få påvirkning. Vi – og jeg – har en annen vurdering. Vår vurdering er at for å påvirke et land langsiktig – og det er viktig å huske på at selv om det med Bolsonaros politikk har blitt vanskeligere for regnskogen, er det ikke noe nytt at det er avskoging i Brasil – trenger man gjensidige forpliktelser, og man trenger områder hvor man ikke bare møtes, men også blir lyttet til. Det er derfor jeg mener at denne handelsavtalen også bidrar til at Norge kan spille en viktig rolle i å hindre avskoging i Brasil.

Arne Nævra (SV) [12:21:12]: Jeg må si at nå er det vel nesten bare statsråden og regjeringa sjøl som ikke setter spørsmålstegn ved Ferjefri E39. Forskningsinstitusjonene og etatene under statsråden begynner nå å stille disse spørsmålene oftere og oftere. Til og med Nye Veier AS, av alle, har kommet med tøff og kraftig kritikk av utredninger Statens vegvesen har gjort omkring Møreaksen.

Så har vi regionvegsjef Kjetil Strand i Vegvesenet, som sier de er enige med Nye veier i at verden har endret seg på flere områder siden konseptvalgutredningen ble laget. Nye bestillinger fra Samferdselsdepartementet gjør at Statens vegvesen nå skal gjøre nye vurderinger av E39 Ålesund–Molde. Det må vel stemme siden denne regionsjefen sier det.

Betyr ikke dette at den holdningen statsråden og regjeringa nå har, for lengst er moden for ny vurdering med hensyn til å få hyppige nullutslippsferjer som et helt realistisk alternativ?

Statsråd Jon Georg Dale [12:22:15]: I transportsektoren skal vi redusere utsleppa betydeleg innan 2030, men SV har eg allereie gjennom mitt førre svar vist er på feil spor.

Viss ein faktisk reduserer klimagassutsleppa gjennom å byte ut dagens ferjeløysingar med ferjefrie alternativ, vil SV likevel skrote ferjefri-alternativa. Det er eit blindspor, og det blindsporet har eg ikkje tenkt å gå inn på.

Vi jobbar heile tida for å optimalisere prosjekt, få kostnadskontroll, finne nye teknologiske løysingar som gjer at vi reduserer både utsleppa og kostnadene på investeringane i infrastrukturprosjekt. Vi må heile tida gjere nye vurderingar, og det er difor eg har bestilt det frå alle underliggjande verksemder i forbindelse med ny nasjonal transportplan. SV startar dette med å konkludere, ganske enkelt fordi dei ikkje vil bruke pengar på å byggje veg på Vestlandet – dei skal bruke pengane på tog på Austlandet.

Arne Nævra (SV) [12:23:15]: Jeg må si at dette er enkel demagogi, og statsråden må vite at jeg vil bruke penger på vei på Vestlandet. Jeg vil utbedre, utrette, få midtdelere, ha gul midtstripe, og jeg vil satse på veien mellom fergene. Dette vet statsråden meget vel. Det vet han.

Møreforskning har kommet til at det er liten sannsynlighet for at Møreaksen vil bidra vesentlig til å skape dette felles bo- og arbeidsmarkedet mellom f.eks. Ålesund og Molde. Det argumentet holder altså ikke i det hele tatt.

Det er flere andre miljøer, bl.a. forskningsmiljøet ved SINTEF i Trondheim, som hele tida har ivret for at hyppige nullutslippsferger burde vært blant alternativene som skulle utredes da disse store fjordkryssingene skulle utredes. Men nei, det ble nedstemt her i Stortinget. Statens vegvesen har da sjøl tatt noen initiativ, og jeg venter veldig spent på rapporten som kommer om få dager. I lys av det blir det spennende å spørre statsråden på nytt om ganske kort tid.

Statsråd Jon Georg Dale [12:24:22]: Det er fantastisk å høyre at SV kritiserer avgjerder på KU-nivå som vart gjorde i 2011, då SV sat i regjering og hadde ansvar for dei avgjerdene som vart tekne. Det som skjedde då, var jo ikkje at ein ikkje greidde ut ferjealternativa, men at ferjealternativa av SV i regjering vart forkasta til fordel for ferjefri-alternativa. Det er jo ikkje verda som endrar seg; det er SV som vil springe frå forpliktingane sine frå tidlegare om å byggje Vestlandet tettare saman.

Det er fantastisk å høyre på SV, som meiner at intercityutbyggingane på Austlandet er viktige, og det er dei, fordi dei er regionforstørrande, fordi det gjev ein pendlaravstand på ein time mellom byane, mens ein pendlaravstand på ein time f.eks. inn til Bergen i Sunnhordaland, ikkje er regionforstørrande på same vis. Det er ein logikk som ikkje går opp. SV er avslørt og har vorte det gong etter gong. Difor står regjeringa fast på dei prioriteringane vi har gjort tidlegare.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:28:19]: Jeg takker for svaret.

Det er grenseløst naivt å se for seg at dette kun skal fungere som en koseklubb. Dette initiativet kommer opprinnelig fra Frankrike og Frankrikes president. Macron har uttalt et klart ønske om å bygge opp en europeisk hær – konkurrerende strukturer med NATO og andre eksisterende strukturer.

I går ble det lagt fram et fagmilitært råd som viste at vi i Norge ikke har et forsvar som per i dag er rustet for framtiden. Det er behov for å bruke titalls milliarder kroner i årene som står foran oss. Samtidig har vi behov for å styrke vårt samarbeid med viktige alliansepartnere i NATO. Hvorfor mener regjeringen det er fornuftig, uten at det har vært en bred behandling i Stortinget av saken, å tilslutte oss nye, konkurrerende initiativ?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:29:19]: Her må man nok be om et litt større presisjonsnivå i vurderingen. Dette er ikke et konkurrerende initiativ, det har jeg akkurat redegjort for. Det er et supplerende initiativ. Vi er veldig glad i NATO-samarbeidet, og debatten rundt NATO har også vært preget av at de europeiske landene må ta en større del av ansvaret. Dette er ikke en europeisk hær. Dette er et forum som skal prøve å være framsynt med hensyn til krisehåndtering, se hvordan europeiske land kan samarbeide bedre om kriser. Det er land innenfor NATO, utenfor NATO, innenfor EU-unionen og utenfor Den europeiske union. Det er ingenting i dette initiativet som går ut over den satsingen vi har på Forsvaret – tvert imot. De 12,7 milliardene vi har økt forsvarsbudsjettene med siden vi kom i regjering, vil også passe inn i dette initiativet. Den langtidsplanen vi er inne i nå, sier at vi skal søke bedre alliert samarbeid. Dette initiativet passer som hånd i hanske til det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:30:23]: Norges forpliktelser gjennom NATO, de europeiske landenes forpliktelser gjennom NATO, er for det første å ruste forsvaret for framtiden, styrke forsvaret, noe som regjeringen ikke har bidratt med i tilstrekkelig grad, bl.a. gjennom en nedprioritering av landmakten, noe som kommer tydelig fram av det fagmilitære rådet som ble lagt fram i går.

Det som NATO også er opptatt av, er ikke å lage nye og konkurrerende strukturer. Det som en tilslutter seg her, er et europeisk intervensjonsinitiativ, der man bl.a. på høyt militært nivå skal ha strategiske diskusjoner, faste møter. Man skal også sørge for, som det står, å styrke evnen til EI2-deltakerne til å svare sammen på framtidige trusler og kriser. Man sier at det kan skje innenfor rammen av NATO, at det kan skje innenfor rammen av EU, og at det kan skje gjennom andre koalisjoner.

Hvorfor sørger man ikke for å bygge på det som har vært norsk tradisjon, styrke det norske forsvaret og sørge for allianseforpliktelsene gjennom NATO? Og hvis det skal skje endringer, hvorfor har man ikke sørget for å legge det fram til bred debatt i Stortinget, landets lovgivende forsamling?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:31:37]: Representanten brukte i innledningsspørsmålet sitt begrepet «naivt». Jeg tenkte jeg skulle overhøre det, men det er på sin plass å ta det når jeg nå kommenterer det representanten kommer med.

Vi er med i mange konstellasjoner som går utenfor NATO-landene. Koalisjonen mot ISIS består av 70 land og fire internasjonale organisasjoner. Det nye krisebildet er faktisk sånn at det vil være kriser som ikke egner seg for bare NATO å løse. Vi bruker militærmakt der det kan trengs, men vi bruker humanitære organisasjoner, vi bruker justis, vi bruker Den europeiske union der det kan passe, og vi bruker samarbeidsmodeller mellom likestilte og allierte land for å løse oppgavene. Det er faktisk ikke sånn at NATO kan løse alt. NATO er en militær forsvarsallianse – vi er medlemmer – den er veldig vellykket, og den satsingen vi har gjort på Forsvaret og med langtidsplanen, har styrket både forsvaret av Norge og vår posisjon i NATO. Men vi må gjøre mer.

Bersvend Salbu (SV) [12:36:48]: Takk for svar. Kommunene har stramme budsjetter og skal være utviklingsaktør. De har tusen lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Men jeg opplever at de er veldig på offensiven. Det har blitt lagd klimaplaner, miljøplaner og klimabudsjett, men det er noen som henger etter. Nå er det alvor, det må skje fort. Hvordan skal man stimulere resten av kommunene, de som ikke har slike klimaplaner og klimabudsjett, til å få gjort det?

Statsråd Iselin Nybø [12:37:31]: Jeg takker for et godt oppfølgingsspørsmål. Jeg er helt enig i at det arbeidet som skjer ute i kommunene, er viktig. Det er viktig at kommunene tar sin del av ansvaret, akkurat som staten og regionene må ta sin del av ansvaret.

Jeg også opplever at klima og miljø i denne valgkampen har blitt satt på dagsordenen på en annen måte enn tidligere. Det er mange nye folkevalgte som i disse dager konstituerer kommunestyrer og bystyrer der ute i det ganske land. Jeg har både forhåpninger om og forventninger til at det gir en ny giv til det arbeidet som det er så viktig at kommunene bidrar med.

Bersvend Salbu (SV) [12:38:17]: Ja, det er bra, og det er et stort engasjement. Vi opplever nytenkning og vilje. Kommunene er ofte de største virksomhetene veldig mange steder, så det er veldig mye kompetanse og driv i dem. Det er slike som skal gå foran.

Å kunne teste ut ny teknologi og nye løsninger og virkelig være innovativ tror jeg er veldig viktig. Klimasats-midlene er blitt nevnt her, og de har vært bra. Men det er jo litt trist at de – nå når det virkelig er alvor – blir kuttet med nesten 20 mill. kr i år. I fjor ble det søkt om støtte til prosjekter for 500 mill. kr av en pott på 200 mill. kr. Det er mye penger, men det er alvor, så vi må gjøre det nå.

Hvorfor kuttes det i Klimasats-midlene i år?

Statsråd Iselin Nybø [12:39:14]: Klimasats, som ble nevnt her, har siden 2016 gitt tilsagn om 628 mill. kr til 951 prosjekter over hele landet. Det har kommet inn mange søknader. Over 1 580 søknader har det kommet inn i perioden 2016–2019, så dette er populære midler å søke på.

Det skjer også mye annet viktig i kommunene. Elbilsatsingen er et godt eksempel. Det er et viktig eksempel også lokalt. Når 45 pst. av nybilsalget så langt i år er elbiler, bidrar det til renere luft og bedre klima ute i kommunene.

Jeg er også opptatt av de støtteordningene som er gjennom Enova, og som kommunene også kan bruke. Det er ikke bare kommunene der ute som er viktige, det er også viktig å få næringslivet med på laget, for det er sammen vi kan klare å nå de klimamålene vi har satt oss.

Lars Haltbrekken (SV) [12:44:25]: Jeg takker for svaret, og jeg registrerer at regjeringen fortsatt er fornøyd med sin klimapolitikk til tross for at man ikke når klimamålene som Stortinget satte for 2020.

Statsråden nevner avtalen med EU, og jeg har lyst til å stille et spørsmål om den. For i klimaavtalen Norge skal inngå med EU, åpnes det for å ta i bruk CO2-kvoter tilsvarende 6 millioner tonn fra kvotepliktig sektor og overføre det til ikke-kvotepliktig sektor. Norge må før nyttår bestemme seg for om denne muligheten til å be andre land om å gjøre jobben for oss, skal benyttes eller ikke. Det står ingenting i det framlagte statsbudsjettet om hvorvidt regjeringen vil bruke denne muligheten, og mitt spørsmål er da: Vil regjeringen bruke denne muligheten, og når vil saken bli forelagt Stortinget?

Statsråd Iselin Nybø [12:45:29]: Det er et godt spørsmål, og jeg takker for det.

Jeg vil anta at statsråd Ola Elvestuen vil komme tilbake til Stortinget med et svar på det når regjeringen er klar for det. Jeg vil henstille til representanten å sende et skriftlig spørsmål for å få svar fra Ola på akkurat det konkrete spørsmålet.

Lars Haltbrekken (SV) [12:45:53]: Jeg skal på en eller annen måte benytte meg av oppfordringen fra statsråden om å spørre klima- og miljøministeren.

Men la meg gå tilbake til statsrådens første svar, hvor hun helt riktig peker på den suksessen som Norge har hatt i utvikling av og det å ta i bruk elektriske ferjer. Dette kom som et resultat av et vedtak i Stortinget for noen år tilbake, hvor SV og Venstre sammen fikk inn krav om at kommuner, fylkeskommuner og staten måtte kreve lav- eller nullutslippsteknologi når anbud for ferjesamband ble utlyst. Nå ser vi en voldsom utvikling i elektriske fly, hvor mye av produksjonen også kan komme i Norge. Vi ser at Rolls-Royce, som har batterifabrikk i Trondheim, satser på det. Vil statsråden og regjeringen være med på å sikre at vi stiller krav om bruk av nullutslippsfly framover også for å få i gang det markedet?

Statsråd Iselin Nybø [12:47:06]: Nok en gang takk for et godt spørsmål.

Utviklingen av ny teknologi er et spennende felt også på det som er mitt konstitusjonelle ansvarsområde, det som går på forskning og utvikling. Her jobber mange flinke folk med saken. Jeg er helt enig med representanten i at den suksessen vi har hatt med f.eks. elbil, har vært et resultat av den politikken som vi har vedtatt, som vi har pushet fram. Det mener jeg er viktig også å fortsette med når det gjelder elbilpolitikken, men også når det kommer til ny teknologi som gir oss nye muligheter f.eks. innenfor luftfart og fly.

Jeg hørte Ola Elvestuen si i går at dette var historiens grønneste budsjett, og det måtte det være, men det må også alle kommende budsjetter være hvis vi skal nå de målene vi har satt oss. Vi må holde på visjonene våre og fortsette å levere i årene som kommer.

Mona Fagerås (SV) [12:51:54]: Norge har en unik mulighet til å utvikle et samfunn uten CO₂-utslipp på hjemmebane og bidra vesentlig til en omfattende dekarbonisering globalt. For å få til dette er det selvsagt at forskningen burde ha vært en budsjettvinner. I stedet skjer det motsatte. Andelen av BNP til forskning og innovasjon går ned fra 1,06 pst. i 2019 til 1,03 pst. i 2020. Siden 2017 har andelen falt fra 1,09 pst.

Det er ikke noen tegn til et grønt skifte i den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor områdene miljø og energi. Tvert imot sier Indikatorrapporten, som utgis av Forskningsrådet, at forskningsmiljøene innenfor petroleumsrelatert forskning er tre til fire ganger større enn det som er rettet mot fornybar energi. Hvordan mener statsråden at vi skal få til et grønt skifte uten en storsatsing på fornybar forskning?

Statsråd Iselin Nybø [12:53:11]: Det er riktig som representanten sier, at det er en liten nedgang i andelen som går til forskning, men likevel vil jeg påstå at forskning kommer veldig godt ut i dette budsjettet. Det er femte året på rad at vi ligger over 1 pst. av BNP. Siden 2013 har vi gitt ut 12 mrd. kr mer til forskning og utvikling. Det er viktige midler, for forskningen er også med på den omstillingen og bidrar til at vi drar landet vårt framover. En av grunnene til at vi har en nedgang i forskningen i år, er bl.a. kutt i petroleumsforskningen.

Vi har også et ettårig kutt i Forskningsrådet, men det er kutt i avsetningene, og det vil sånn sett ikke ha effekt på aktiviteten det kommende året. Men det vil kuttet i petroleumsforskningen ha.

Mona Fagerås (SV) [12:54:07]: I tillegg til det kuttet, som Iselin Nybø innrømmer kom, var overskriftene i forbindelse med mandagens framleggelse av statsbudsjettet at dette ville føre til en rasering av forskningen. Det var en samlet høyskole- og universitetssektor som meldte det. I tillegg blir altså universitetene og høyskolene for sjette år på rad offer for flate ostehøvelkutt. De samlede effektiviseringskuttene er nå oppe i nærmere 1,3 mrd. kr.

Universitets- og høyskolesektoren slår alarm fordi de ser at regjeringens stadige budsjettkutt går ut over både forskning og undervisning. Regjeringen bruker en stadig mindre andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene. Derfor reagerer jeg når statsråden i media beskriver dette som «effektiviseringskutt». Hvordan kan statsråden være sikker på at disse kuttene ikke går ut over kapasiteten til forskningen i Norge?

Statsråd Iselin Nybø [12:55:16]: Jeg er helt uenig i den fremstillingen representanten Fagerås her gir. For det første er jeg uenig i beskrivelsen av at det er «en rasering». For det andre mener jeg det er betydelig mer nyansert enn at det er en samlet sektor som står bak. Det var også flere som uttrykte at dette var et godt budsjett. Blant annet var NTNU, vårt største universitet, fornøyd med budsjettet. Det har vært en formidabel økning i forskningsinnsatsen under denne regjeringen. Det er det mange som merker, og det er det mange som er glade for.

Det effektiviseringskuttet som har vært, er på litt over 1 mrd. kr, men i den samme perioden har jo også disse universitetene og høyskolene fått overføringer på over 200 mrd. kr. Så det er noe med å se dette i et perspektiv. Jeg har forståelse for at kutt alltid er vanskelig, men på tross av denne ABE-reformen har universitetene og høyskolene våre en realoppgang også i dette budsjettet.

Jan Bøhler (A) [13:01:00]: Jeg takker for et interessant svar fra justisministeren. Jeg må si at jeg synes det er leit å høre at ennå kan ikke politiet si at de har oppklart og pådømt i noen av disse bilbrannsakene, for det er klart at det innebærer en fare for at det kan øke i omfang, særlig blant kriminelle som bruker det som metode for å hevne seg eller true folk som skylder dem penger eller andre ting. Det kan øke i omfang hvis det oppleves som risikofritt.

Jeg vil bare si at det som er felles ved veldig mange av de sakene – jeg har fulgt med dem i de senere år – er at noen er sett løpende fra stedet e.l. Det skjedde også i går kveld, på Grorud, hvor det var det noen som kastet noe mot bilene. Det er i bestemte områder av byen, og noen har sett flere bilbranner i en kort tidsperiode i utsatte områder. Så mitt spørsmål til statsråden er om han er fornøyd med resultatene, og om han mener dette prioriteres høyt nok.

Statsråd Jøran Kallmyr [13:02:11]: Først vil jeg understreke at når det gjelder at man ikke har kommet fram til noen konkrete saker, så handler det om at man må gå manuelt gjennom dommene, for det kan godt hende at her er det f.eks. personer som har blitt dømt i forbindelse med en annen sak, og så er dette med bilbrannen en del av en hovedsak. Så vi kan ikke utelukke at det er noen som har fått domfellelse for bilbrann, men vi må rett og slett gå manuelt gjennom det. Men jeg er enig i representanten Bøhlers beskrivelse, at det er viktig å gi et signal utad om at det er ikke fritt fram, for jeg deler den bekymringen som representanten Bøhler har om at hvis det blir fritt fram, kan det bli oppfattet på en måte som gjør at det blir mer av det. Samtidig må vi også ta inn over oss at antallet i Oslo faktisk er ganske lavt, og heldigvis lavt sammenlignet med en rekke andre skandinaviske byer. Som et eksempel ble det jo påsatt 90 biler i Göteborg bare på én kveld, mens tallet for hele 2017, som var året med det høyeste tallet, var 62 i løpet av et helt år i Oslo.

Jan Bøhler (A) [13:03:19]: Jeg takker også for det svaret. Det er selvsagt et mye større problem i andre byer, men jeg vil si at i de områdene der man har hatt flere bilbranner bare i år, oppleves dette som et nært problem, for det er jo ikke gjennomsnittet i byen som teller her, men det er hvor mange bilbranner det har vært på de og de stedene hvor vi har problemer med ungdomskriminelle miljøer, gjengmiljøer osv. Så det er det jeg mener man bør fokusere på, og ikke på gjennomsnittstall.

Jeg vet at politiet jobber med et etterforskningsløft som del av politireformen, og de metodene som politiet har når de virkelig prioriterer en sak, er imponerende, og de oppklarer veldig mye. De bruker informantbehandling hvor de kjenner miljøene som kan drive med dette, de bruker kameraer, ikke bare akkurat på stedet, men rundt trafikkbildet i området, og de driver oppsøkende virksomhet etter vitner. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Har han gått noe inn i og bedt politiet å redegjøre for hvilke etterforskningsmetoder man setter inn, hvis man nå skal prioritere dette området?

Statsråd Jøran Kallmyr [13:04:30]: Det som vi har gjort, er at vi har styrket politiets muligheter til å etterforske ungdoms- og gjengkriminalitet. Vi har styrket det med 50 mill. kr i forrige års budsjett, hvorav 24 mill. kr gikk til politiet. I år er dette videreført med 37 mill. kr til politiet. Dette går i hovedsak til Oslo-politiet. Det er klart at måten man må etterforske disse sakene på, vil nok være interessant. Særlig hvis dette viser seg å være knyttet til f.eks. ungdomskriminalitet, må man nok sette inn mer ressurser til det. Så er det grunn til å understreke at det er nettopp også derfor Oslo-politiet nå ønsker å ha en litt mer lokal etterforskning, fordi man kan sette det i forbindelse med andre lokale hendelser. Det er politietterforskerne som jobber i de distriktene – i den grad man har distrikt i Oslo, det har man jo i politiets sammenheng – som skal etterforske saken, for det er de som er antatt å ha mest lokal kunnskap, og dermed å ha størst mulighet for oppklaring.