Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2020

Dato: 03.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 321 L (2019–2020), jf. Prop. 42 L (2019–2020))

Innhald

Sak nr. 11 [14:11:50]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen) (Innst. 321 L (2019–2020), jf. Prop. 42 L (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Stefan Heggelund (H) [] (ordfører for saken): I forrige debatt ble Høyre kalt for embetsmennenes parti av Senterpartiet. Vi får se hvor riktig det egentlig er, i denne saken om Fylkesmannen.

Takk for et godt forslag fra regjeringen, og takk for et godt samarbeid i komiteen. Dette handler om å oppheve kravet i loven om at Fylkesmannen må stadfeste adferdsregler som kommunen utarbeider etter friluftsloven. I tillegg foreslår regjeringen å oppheve bestemmelsen om at departementet kan instruere fylkeskommunene på friluftsområdet gjennom retningslinjer. Slik oppgavetildeling vil i stedet fastsettes i form av forskrift.

Det har kommet 49 høringsuttalelser om dette. Synspunktene i høringsuttalelsene omhandler i hovedsak Fylkesmannens myndighet til å stadfeste kommunalt fastsatte adferdsregler.

Det er noen høringsinstanser som mener at allmennhetens interesser og allemannsretten er best ivaretatt med dagens system, og at det blir økt risiko for ulike ferdselsregler på tvers av kommunegrenser. Andre høringsinstanser, bl.a. Norges Bondelag, støtter forslaget. De som er positive til forslaget, framhever at endringen vil gi fylkeskommunene og kommunene større frihet til å finne egnede løsninger på lokale utfordringer. På grunn av økt turisme opplever grunneiere i dag fysiske hindringer for bruk av sin egen eiendom, og i tillegg blir disse områdene ofte forsøplet, men dette kan man finne løsninger på lokalt.

Vi som sitter i energi- og miljøkomiteen – uansett hvordan vi stemmer i denne saken – er opptatt av at allemannsretten skal bevares, for i Norge skal vi ha muligheten til å bruke og nyte av vår unike natur. Samtidig er lokal forvaltning viktig, og lokal forvaltning må respekteres. Når vi hører at landbrukseiendommer blir forsøplet slik at det er umulig for bonden å gjøre jobben sin uten først å rydde opp, mener vi man må kunne finne lokalt egnede løsninger. Derfor er dette forslaget fornuftig, og det er fornuftig avgrenset, slik at allemannsretten selvfølgelig bevares i Norge.

Else-May Norderhus (A) []: Saksordføreren redegjorde veldig godt for hva regjeringen har lagt inn som forslag her. Jeg vil også vise til at høringsinstansene har vist til at dagens regler ivaretar nettopp allmennhetens interesser og allemannsretten. Innspillene viste til at forslaget vil medføre økt risiko for ulike ferdselsregler på tvers av kommunegrenser eller ferdselsgrenser der det ikke er lovlig grunnlag for det.

Friluftslivet er en bærebjelke i det norske samfunnet. Det er viktig å legge til rette for at man kan utøve det på en best mulig måte og sikre allemannsretten. Friluftslivet har selvfølgelig en viktig rolle som helsefremmende faktor og er ikke minst trivselsskapende for mange, og det er viktig å ha orden på dette.

Når det gjelder lokale forskrifter som regulerer friluftslivet, må det være oversiktlige og enkle regler å forholde seg til, på tvers av kommunegrenser, og de skal ikke være til hinder for allemannsretten. Vi frykter at regjeringens forslag vil skape en oppstykket forvaltning av friluftslivet og ende opp som en uoversiktlig håndtering av de forskjellige reglene og ferdselsrestriksjonene.

Hensikten med forslaget er å bidra til forenklinger, slik regjeringen sier, og det er vi i utgangspunktet veldig positive til. Samtidig ser vi at forskning sier at det per i dag ikke er tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet i kommunene til å håndtere de nye oppgavene forbundet med dette, og vi ser heller ikke at det er lagt inn ekstra midler eller økninger relatert til hva man har mulighet til å gjennomføre i kommunene. Derfor står vi på at forvaltningen i dag og måten dette blir gjort på av Fylkesmannen, står seg godt også for framtiden, og derfor stemmer vi imot forslaget.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg er glad for at representanten Heggelund og det gamle embetsmannspartiet Høyre her står sammen med Senterpartiet om å flytte makt fra stat til lokalt styre. Det er vel snart det eneste som står igjen av kommune- og regionreformen av særlig oppgaveoverføring.

Allemannsretten er noe av det som gjør Norge til Norge og nordmenn til nordmenn. Retten til å ferdes i utmark er noe de fleste av oss benytter seg av med jevne og ujevne mellomrom. De siste månedene har antakelig flere enn vanlig benyttet muligheten til å føle i fjæra, gå en tur på stien og høre skogens ro, eller bare føle seg frisk og sval oppå fjellet.

Forslaget vi behandler i dag, svekker ikke allemannsretten, men styrker det lokale selvstyret, reduserer statlig byråkrati og innblanding og gir grunneierne noe mer råderett over egen eiendom.

Senterpartiet er overbevist om at kommunale og lokale myndigheter er fullt ut i stand til å balansere hensynet mellom allemannsrett og privat eiendomsrett. Det er også gledelig at regjeringen faktisk gjennomfører noe av den oppgaveoverføringen fra stat til kommune som på en måte har vært selve kronargumentet bak region- og kommunereformen.

Enkelte har påpekt at man risikerer å få en mer oppstykket allemannsrett med ulike regler fra kommune til kommune. Det tror Senterpartiet i liten grad vil skje. Tradisjonelt er kommunene godt koordinert når det gjelder tiltak som går på tvers av kommunegrensene, og kommunene vil i liten grad være tjent med svært ulikt regelverk i områder som må kunne sies å være en del av samme friluftslivsområde, og i områder som benyttes på tvers av kommunegrenser.

Selv om regjeringspartiene som begrunnelse for kommunereformen uttalte at vi trenger færre kommuner fordi norske kommuner samarbeider for mye, har Senterpartiet klokkertro på at kommunene skal klare å finne et klokt og godt samarbeid i denne saken. Så vil også skje når det kommer til håndtering av allemannsretten, den private eiendomsretten og ivaretakelse av friluftslivet, til beste for oss alle.

Lars Haltbrekken (SV) []: Friluftslivet er en bærebjelke i det norske samfunnet. Friluftsloven ble i sin tid etablert for å beskytte områdene hvor det utøves friluftsliv, og sikre allmennhetens rett til ferdsel.

Mulighetene til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet må bevares og fremmes. Eventuelle lokale forskrifter som regulerer friluftslivet, må være oversiktlige og enkle å forholde seg til, på tvers av kommunegrenser, og de kan ikke være til hinder for allemannsretten.

Forslaget vi diskuterer i dag, kan skape en oppstykket forvaltning av friluftslivet som kan skape et uoversiktlig lappeteppe av forskjellige regler og ferdselsrestriksjoner. Det kan fungere som en barriere for allmennhetens mulighet til å drive det enkle friluftslivet, og det kan på sikt svekke allemannsretten.

Noe av hensikten med lovendringen er å forenkle systemet. Ulike regler i ulike kommuner er ikke en forenkling for enkeltmennesket i friluftsammenheng, det er en forvanskning.

I Meld. St. 18 for 2015–2016, Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet, skrev regjeringen følgende:

«Økt bruk av forskrifter kan ensidig ramme enkelte allemannsretter. Forbud i enkelte områder eller etter visse traseer, kompenseres ikke med tilsvarende nye muligheter andre steder. Over tid kan dette redusere muligheten til utøvelse av et mangfoldig friluftsliv.»

I sitt svar til komiteen i denne saken forutsetter statsråden at kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til de oppgavene kommunene allerede har.

Forskning viser dessverre at mangel på miljøkompetanse og kapasitet svekker muligheten for å ivareta kommunenes ansvar som miljømyndighet på en tilfredsstillende måte. Da har vi Fylkesmannens kontrollfunksjon, som sikrer god oversikt over alle adferdsregler og ferdselsrestriksjoner. Fylkesmannen kan derfor vurdere behovet for tiltak ut fra helhetlige konsekvenser og samlet virkning, sånn at allmennhetens interesser og allemannsretten ivaretas på tvers av kommunegrensene.

Statsråden svarer også komiteen at med lovforslaget vil Fylkesmannen kunne klage over de lokalt fastsatte forskriftene: «Fylkesmannen har difor framleis ein kontrollfunksjon dersom fylkesmannen ser grunn til det.» Det er riktig, men denne regjeringen har jo også varslet at de ønsker færre innsigelser fra Fylkesmannen, så hvordan skal fylkesmennene tolke dette?

Jeg frykter dessverre at regjeringens uttalte mål om færre innsigelser fører til at fylkesmennenes mulighet blir svekket i denne saken, og at friluftslivet går en uoversiktlig framtid i møte. Derfor går SV imot denne lovendringen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Kommunane har i dag fire heimlar i friluftslova til å fastsetje lokale reglar om ferdsel og åtferd. Felles for forskriftene er at Fylkesmannen må stadfeste dei for at dei skal gjelde. Bakgrunnen for det er at Fylkesmannen skal undersøkje om friluftslova er brukt rett, og samtidig vareta friluftslivet og allemannsretten.

Regjeringa ønskjer å styrkje det lokale sjølvstyret og effektivisere forvaltinga. Regjeringa fremjar difor eit forslag om at kommunalt fastsette reglar om ferdsel og åtferd etter friluftslova ikkje lenger må stadfestast av Fylkesmannen. Departementet føreslår også endringar i friluftslova § 22 om kven som skal tildele oppgåver til fylkeskommunane, og korleis dette skal skje.

Allemannsretten er svært viktig for friluftslivet og må ikkje verte innskrenka. I høyringa var mange urolege for at forslaget til endringar i friluftslova vil svekkje allemannsretten. Etter mitt syn svekkjer ikkje forslaget allemannsretten. Det er mogleg å vareta allemannsretten på andre måtar enn ved at Fylkesmannen må kontrollere kommunane i alle saker.

For det første gjeld dette forskrifta til forvaltingslova. Det medfører krav til både forsvarleg utgreiing og høyring. For det andre gjev lova allereie fleire instansar ein særskild, lovfesta rett til å klage over vedtaka til kommunen. For det tredje: For at Fylkesmannen framleis skal kunne ha ein viss kontrollfunksjon og vareta friluftslivet, har departementet føreslått at også Fylkesmannen skal ha ein slik klagerett.

Etter det eg er kjend med, vedtek kommunane svært få lokale forskrifter om ferdsel og åtferd. Arealforvaltinga til kommunane etter plan- og bygningslova har mykje meir å seie for allemannsretten og utøving av friluftsliv enn lokalt fastsette ferdselsreglar etter friluftslova. Eg ser difor ikkje grunn til å vidareføre særreglane om at staten skal stadfeste dei i alle tilfelle.

Regjeringa har også presisert i friluftslova § 22 på kva måte staten kan tildele fylkeskommunane oppgåver etter friluftslova. Den gjeldande regelen om dette indikerer at departementet kan instruere fylkeskommunane gjennom retningslinjer. Dette er etter regjeringa sitt syn verken riktig eller heldig. Kommunane og fylkeskommunane er sjølvstendige forvaltingsnivå. Dei er ikkje hierarkisk underordna departementet. Difor bør heller ikkje departementet instruere fylkeskommunane eller gje dei oppgåver gjennom retningslinjer. Regjeringa har difor føreslått å oppheve regelen om at departementet kan gje slike retningslinjer. Regjeringa føreslår samtidig å vidareføre regelen om at departementet kan tildele fylkeskommunane oppgåver gjennom fastsetjing av forskrift.

Denne løysinga gjev fleksibilitet ved seinare organisatoriske endringar og endringar i oppgåvefordelinga mellom myndigheitene. Dette er i tråd med den alminneleg oppgåvefordeling mellom departementet og Stortinget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg tror jeg prøver meg på et enkelt spørsmål i denne runden også, jeg. Det er: Jeg lurer på om statsråden mener at det blir lettere eller vanskeligere å kunne utøve friluftsliv med denne endringen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg håpar i alle tilfelle at det vert enklare å utøve friluftsliv med alle endringar som eg har føreslått som gjeld friluftsliv.

Eg trur for å vere ærleg at denne endringa ikkje vil ha så mykje å seie for den praktiske retten og moglegheita til å utøve friluftsliv. Det ho vil ha noko å seie for, er at kommunane kan vedta ein del retningslinjer utan at dei må stadfestast av Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen eller andre, t.d. friluftslivorganisasjonar, meiner at dei vedtaka kommunen gjer, ikkje er i tråd med t.d. overordna journalføringar, kan dei klage.

Eg synest det er bra at ein kan gjere slike endringar som dette, men eg trur for å vere heilt ærleg at det ikkje vil ha så veldig mykje å seie for det praktiske friluftslivet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret.

Hva om organisasjonene klager fordi man ser at det blir ulikt regelverk i de ulike kommunene, mens fylkesmennene lar være å fremme innsigelser på grunn av at man har fått beskjed fra regjeringen om å redusere antallet innsigelser? Er statsråden enig i at det vil kunne føre til en uoversiktlig situasjon for den enkelte friluftslivsbruker?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dersom friluftsorganisasjonar er av den oppfatninga at Fylkesmannen ikkje fremjar nok motsegner til denne typen forskrifter, vil også friluftsorganisasjonane sjølve kunne klage over vedtak til departementet. Eg er, for å vere heilt ærleg, ikkje veldig bekymra for dette. Som eg nemnde i innlegget mitt, er det ganske få slike forskrifter i dag. Det det handlar om, er jo relativt kurante spørsmål som kommunane sjølve er godt i stand til å handtere, t.d. på kva stiar det skal vere tillate med hest og sykkel, eller kvar det berre skal vere lov å gå, reglar om bålbrenning, bading og slike ting. Det kan vere viktig nok for dei det gjeld, men eg trur nok kommunane er godt i stand til å ta vare på friluftsføremåla.

Det er stort sett også friluftsføremål som er det ein nettopp ønskjer å fremje gjennom slike forskrifter. Etter det eg veit, brukar friluftslivorganisasjonane å vere veldig positive til det kommunane gjer når det gjeld akkurat dette. Men dersom dei skulle vere veldig ueinige, vil det som sagt vere mogleg å klage også med dei nye endringane.

Votering, sjå torsdag 4. juni

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Førre kapittel
Neste kapittel