Forslag nr. 1
lyder:
«Vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven
mv.
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 9 første ledd annet og nytt tredje
punktum skal lyde:
En utlending som er på norsk grense
og som søker beskyttelse etter
reglene i kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som tyder
på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse, kan likevel gis
tillatelse til innreise. Avgjørelse om tillatelse til innreise treffes
av politiet og anses ikke som enkeltvedtak.
§ 9 sjuende ledd oppheves.
§ 9 femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i
forskrift, herunder
om asylsøkeres adgang til innreise uten visum, om hvem som
er unntatt fra visumplikt etter annet ledd og om tidsberegningen
i fjerde ledd.
§ 18 annet ledd bokstav a skal
lyde:
a) utlendingen oppgir å være flyktning,
jf. § 28, eller
å ha rett til beskyttelse etter § 28 a, eller for øvrig gir
opplysninger som tyder på at utlendingen er vernet mot utsendelse
etter § 73,
§ 28 første og andre ledd skal
lyde:
En utlending som er i riket eller
på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom
utlendingen har
en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning,
hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe
eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller
på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands
beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1
A og protokoll 31. januar 1967.
En utlending som anerkjennes som
flyktning etter første ledd, har rett til oppholdstillatelse som flyktning.
§ 28 sjette og sjuende ledd skal
lyde:
På de vilkår som er fastsatt i
loven her og med de unntakene som er fastsatt av Kongen i
forskrift, har også ektefelle eller samboer til en utlending som
gis oppholdstillatelse som flyktning etter annet ledd, og flyktningens
barn under 18 år uten ektefelle eller samboer, rett til oppholdstillatelse
som flyktning.
Dersom vilkårene for oppholdstillatelse
etter denne bestemmelsen ikke er oppfylt, skal vedtaksmyndigheten
av eget tiltak vurdere om bestemmelsene i § 28 a skal anvendes.
Ny § 28 a skal lyde:
§ 28 a Oppholdstillatelse for utlendinger
som har rett til subsidiær beskyttelse
En utlending som er i riket eller
på norsk grense, og som uten å falle inn under § 28 likevel står
i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til
hjemlandet, har rett til oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner.
Ved vurderingen etter første ledd
skal det tas hensyn til om søkeren er barn.
Bestemmelsene i § 28 fjerde og
femte ledd gjelder tilsvarende.
Når det er tvil om utlendingens
identitet, når behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner
tilsier det, kan det fastsettes at
a) tillatelsen ikke skal kunne
danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
b) tillatelsen ikke skal kunne
danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for
utlendingens familiemedlemmer,
c) tillatelsen ikke skal kunne
fornyes, eller
d) tillatelsens varighet skal være
kortere enn ett år.
Dersom vilkårene for oppholdstillatelse
etter denne bestemmelsen ikke er oppfylt, skal vedtaksmyndigheten
av eget tiltak vurdere om bestemmelsene i § 38 skal anvendes.
Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om anvendelsen av denne paragrafen.
Ny § 28 b skal lyde:
§ 28 b Midlertidig og begrenset oppholdstillatelse til
enslige mindreårige asylsøkere som har beskyttelsesbehov fordi de
mangler forsvarlig omsorg ved retur
Der det er avgjørende for vurderingen
av beskyttelsesbehovet til en enslig mindreårig asylsøker at vedkommende
vil være uten forsvarlig omsorg ved retur, har den enslige mindreårige
bare rett til midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter §§ 28
eller 28 a. Tillatelsen kan ikke fornyes etter fylte 18 år og danner
ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse
til familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.
Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om anvendelsen av denne paragrafen.
§ 29 overskriften og første ledd
skal lyde:
§ 29 Nærmere om forfølgelse etter § 28
For at handlinger skal anses å
utgjøre forfølgelse i henhold til § 28, må de enten
a) enkeltvis eller på grunn av
gjentakelse utgjøre en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter,
særlig slike rettigheter som ikke kan fravikes i medhold av artikkel
15 nr. 2 i den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november
1950, eller
b) utgjøre flere forskjellige tiltak,
herunder krenkelser av menneskerettigheter, som til sammen er så
alvorlige at de berører et menneske på en måte som kan sammenlignes
med situasjonen beskrevet i bokstav a.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Nærmere om grunnlaget for forfølgelse
etter § 28
Ved anvendelsen av § 28 skal følgende legges
til grunn ved vurderingen av grunnlaget for forfølgelsen:
a) Religion skal særlig anses å
omfatte
religiøse og andre typer livssyn,
deltakelse i eller tilsiktet fravær
fra formell gudsdyrkelse, enten det skjer privat eller offentlig, alene
eller sammen med andre,
andre handlinger eller meningsytringer
knyttet til vedkommendes religion eller livssyn,
individuelle eller kollektive handlemåter
som er diktert av religiøs eller livssynsmessig overbevisning,
frihet til å skifte religion eller
annet livssyn.
b) Nasjonalitet skal foruten statsborgerskap
eller mangel på statsborgerskap også omfatte medlemskap i en gruppe
som er definert ved sin kulturelle, etniske eller språklige identitet,
geografiske eller politiske opprinnelse eller forbindelse med befolkningen
i en annen stat.
c) En spesiell sosial gruppe skal
særlig anses å omfatte en gruppe mennesker som har et felles kjennetegn
ut over faren for å bli forfulgt, og som oppfattes som en gruppe
av samfunnet. Det felles kjennetegnet kan være iboende eller av
andre grunner uforanderlig, eller for øvrig utgjøres av en væremåte
eller en overbevisning som er så grunnleggende for identitet, samvittighet
eller utøvelse av menneskerettigheter at et menneske ikke kan forventes
å oppgi den. Tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer
av en spesiell sosial gruppe.
d) Politisk oppfatning skal særlig
anses å omfatte oppfatninger om de aktuelle forfølgerne eller deres
politikk eller metoder, uansett om søkeren har handlet i henhold
til denne oppfatningen.
Ved vurderingen av om det foreligger
en velbegrunnet frykt for forfølgelse er det uten betydning om søkeren
har de kjennetegn eller den oppfatning som fører til forfølgelsen,
jf. § 28,
såfremt forfølgeren mener at søkeren har kjennetegnet eller oppfatningen.
§ 31 overskriften og første til
fjerde ledd skal lyde:
§ 31 Utelukkelse fra rett til beskyttelse
Rett til beskyttelse etter §§ 28 eller
28 a foreligger ikke dersom utlendingen faller inn under flyktningkonvensjonen
28. juli 1951 artikkel 1D eller E, eller dersom det er alvorlig
grunn til å anta at utlendingen
a) har gjort seg skyldig i en forbrytelse
mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten,
slik disse forbrytelsene er definert i internasjonale avtaler som
tar sikte på å gi bestemmelser om slike forbrytelser,
b) har gjort seg skyldig i en alvorlig
ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser, før han fikk adgang
til Norge som flyktning, eller
c) har gjort seg skyldig i handlinger
som er i strid med FNs formål og prinsipper.
Rett til beskyttelse etter § 28 a foreligger
heller ikke dersom utlendingen har fått endelig dom for en særlig
alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske
samfunnet. Dersom det er grunnlag for utvisning av en utlending
av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser etter § 126 annet
ledd, gjelder § 126 femte ledd.
Rett til beskyttelse etter § 28 a foreligger
heller ikke dersom utlendingen forlot hjemlandet kun for å unngå
straffereaksjoner for én eller flere straffbare handlinger som kunne
ha blitt straffet med fengsel dersom handlingene var blitt begått
i Norge.
Dersom en utlending som faller
inn under første ledd bokstav a eller c eller annet ledd, allerede har
fått oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 28 a,
kan oppholdstillatelsen kalles tilbake.
§ 32 første ledd skal lyde:
En søknad om beskyttelse, jf. §§ 28 og 28 a,
kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren
a) har fått asyl eller annen form
for beskyttelse i et annet land,
b) kan kreves mottatt av et annet
land som deltar i Dublin-samarbeidet, jf. fjerde ledd,
c) kan kreves mottatt av en annen
nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,
d) har reist til riket etter å
ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke
var forfulgt.
§ 32 femte ledd skal lyde:
Kongen i statsråd kan beslutte
at søknader om beskyttelse, jf. §§ 28 og 28 a, skal kunne nektes
realitetsbehandlet dersom søkeren ankommer direkte fra en nordisk
stat. Kongen i statsråd kan beslutte at myndighet til å nekte realitetsbehandling,
og myndighet til å bortvise i medhold av § 17 første ledd, i slike
tilfeller legges til polititjenestemann. Kongen i statsråd kan beslutte
at nektelse av realitetsbehandling, og bortvisning i medhold av
§ 17 første ledd, i slike tilfeller ikke anses som enkeltvedtak.
Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder uten hensyn til
hva som ellers ville fulgt av fjerde ledd. Det gjelder ikke plikt
til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37 før Kongen i statsråd
fatter beslutninger som nevnt i første til tredje punktum.
§ 33 første punktum skal lyde:
Når det foreligger konkrete omstendigheter som
kan begrunne en forventning om snarlig bedring i situasjonen i det
området asylsøkere kommer
fra, kan departementet beslutte at behandlingen av søknadene fra
personer fra dette området skal stilles i bero i inntil seks måneder.
§ 34 tredje ledd første punktum
skal lyde:
En søknad om individuell beskyttelse, jf. §§ 28
og 28 a, fra en utlending som nevnt i annet ledd kan stilles
i bero i inntil tre år fra det tidspunktet utlendingen første gang
fikk tillatelse.
§ 35 tredje og fjerde ledd skal
lyde:
En utlending som har fått innreisetillatelse
etter første ledd, får oppholdstillatelse etter denne paragrafen
inntil Utlendingsdirektoratet har avgjort om utlendingen skal få
oppholdstillatelse etter
§§ 28, 28 a eller 38. Ved vurderingen av en sak etter §§ 28, 28 a og
38 etter innreise skal det legges tilbørlig vekt på om utlendingen
hadde grunn til å regne med å få beskyttelse etter §§ 28 eller
28 a.
Forvaltningsloven kapittel IV og
V om saksforberedelse og vedtak gjelder bare vedtak truffet etter innreise.
Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring gjelder der
det er truffet vedtak om oppholdstillatelse etter §§ 28, 28 a eller
38.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Opphør og tilbakekall av tillatelser
etter §§ 28, 28 a eller 34
Ved siden av tilbakekall etter
§ 63 kan status som flyktning og oppholdstillatelse etter §§ 28
og 34 eller oppholdstillatelse
etter § 28 a også tilbakekalles dersom utlendingen:
a) frivillig på nytt har søkt beskyttelse
fra det landet utlendingen er borger av,
b) etter å ha mistet sitt statsborgerskap,
frivillig har gjenervervet det,
c) har ervervet nytt statsborgerskap
og nyter beskyttelse av det landet utlendingen er blitt borger av,
d) frivillig på nytt har bosatt
seg i det landet utlendingen forlot eller oppholdt seg utenfor på grunn
av frykt for forfølgelse eller behandling som nevnt i § 28 a,
e) ikke lenger kan nekte å nyte
godt av beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av, fordi de
forholdene som førte til at utlendingen fikk beskyttelse etter §§ 28,
28 a eller 34, ikke lenger er til stede, eller
f) ikke er borger av noe land,
og på grunn av at de forholdene som førte til at utlendingen fikk beskyttelse
etter §§ 28, 28 a eller 34, ikke lenger er til stede, er i
stand til å vende tilbake til det landet hvor utlendingen tidligere
hadde sin bopel.
Oppholdstillatelse skal ikke tilbakekalles
etter første ledd bokstav e eller f dersom utlendingen kan påberope
seg tvingende grunner i forbindelse med tidligere forfølgelse eller behandling
som nevnt i § 28 a for å avvise beskyttelse fra det landet
utlendingen har statsborgerrett i, eller å nekte å vende tilbake
til det landet hvor utlendingen tidligere hadde sin vanlige bopel.
Ny § 38 a skal lyde:
§ 38 a Midlertidig og begrenset oppholdstillatelse til
enslige mindreårige asylsøkere som mangler forsvarlig omsorg ved
retur
En enslig mindreårig asylsøker
som ikke har annet grunnlag for oppholdstillatelse enn at norske myndigheter
anser at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur, har
bare rett til midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter
lovens § 38 første ledd. Tillatelsen kan ikke fornyes etter fylte
18 år og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller
oppholdstillatelse til familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.
Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om anvendelsen av denne paragrafen.
§ 40 a oppheves.
§ 41 annet ledd siste punktum oppheves.
Ny § 41 b skal lyde:
§ 41 b Krav til visse referansepersoner
om fire års arbeid eller utdanning i Norge for familieetablering
Det er et vilkår for oppholdstillatelse
etter §§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at referansepersonen har
arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år, når referansepersonen
har
a) oppholdstillatelse som flyktning,
jf. § 28,
b) oppholdstillatelse for utlending
som har rett til subsidiær beskyttelse, jf. § 28 a,
c) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
d) kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon,
jf. § 34,
e) oppholdstillatelse på grunn
av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket,
jf. § 38,
f) oppholdstillatelse som familiemedlem,
jf. §§ 40 til 53, eller
g) permanent oppholdstillatelse
på grunnlag av tillatelsene nevnt i bokstav a til f, jf. § 62.
Vilkåret i første ledd gjelder
ikke når
a) ekteskapet var inngått eller
samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise
i Norge, eller
b) partene har inngått ekteskap
eller levd i et etablert samliv mens begge har hatt oppholdstillatelse
i Norge.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret
dersom særlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler
for det.
Kongen kan fastsette nærmere regler
i forskrift.
Ny § 41 c skal lyde:
§ 41 c Krav til visse referansepersoner
om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening
For søknader som omfattes av unntaket
i § 41 b annet ledd, er det et vilkår for oppholdstillatelse etter
§§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at referansepersonen har arbeidet
eller tatt utdanning i Norge i tre år, når referansepersonen har
a) oppholdstillatelse som flyktning,
jf. § 28,
b) oppholdstillatelse for utlending
som har rett til subsidiær beskyttelse, jf. § 28 a,
c) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
d) kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon,
jf. § 34,
e) oppholdstillatelse på grunn
av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket,
jf. § 38,
f) oppholdstillatelse som familiemedlem,
jf. §§ 40 til 53, eller
g) permanent oppholdstillatelse
på grunnlag av tillatelsene nevnt i bokstav a til f, jf. § 62.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret
dersom særlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler
for det.
Kongen kan fastsette nærmere regler
i forskrift.
§ 43 overskriften og første ledd
første punktum skal lyde:
§ 43 Familiegjenforening mellom barn
med opphold etter §§ 28, 28 a eller 34 og barnets foreldre og søsken
Søkere som er foreldre til barn
under 18 år med opphold i riket etter §§ 28, 28 a eller 34, har rett
til opphold.
§ 48 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse med inntil seks
måneders varighet kan gis til en søker som skal inngå ekteskap etter
innreisen med en referanseperson som nevnt i § 40 første ledd. Det
er et vilkår at begge parter er over 18 år. Bestemmelsene i § 40
tredje, femte og sjuende ledd og §§ 41 a, 41 b og 41 c gjelder
tilsvarende. Kongen kan fastsette nærmere vilkår i forskrift.
§ 56 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd innebærer
ingen begrensning i retten til å søke beskyttelse, jf. §§ 28 og 28 a,
eller til å påberope et vern mot utsendelse, jf. § 73.
§ 58 annet ledd skal lyde:
Kravet til underhold og bolig gjelder
ikke for den som har rett til oppholdstillatelse etter § 28 eller § 28
a, eller som fyller vilkårene for vern mot utsendelse etter
§ 73.
§ 59 annet ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 28 a kan
likevel ikke nektes med hjemmel i denne paragrafen.
§ 60 første ledd første punktum
skal lyde:
Førstegangs oppholdstillatelse
gis som midlertidig oppholdstillatelse for inntil fem år.
§ 61 annet ledd første punktum
skal lyde:
Med mindre det er grunnlag for
opphør eller tilbakekall etter §§ 37 eller 63, skal en oppholdstillatelse
etter §§ 28, 28
a og 34 fornyes.
§ 62 første ledd innledningen og
bokstav a skal lyde:
En utlending som de siste fem årene
har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som
danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad
rett til permanent oppholdstillatelse dersom
a) utlendingen de siste fem årene
ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen,
§ 64 annet ledd første punktum
skal lyde:
En utlending som har eller gis
oppholdstillatelse i riket på grunnlag av søknad om beskyttelse, men uten å
ha fått innvilget oppholdstillatelse som flyktning, skal gis utlendingspass
for reise utenfor Norge dersom utlendingens forhold til hjemlandets myndigheter
tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det.
§ 66 første ledd bokstav e og bokstav
f skal lyde:
e) når utlendingen har overtrådt
straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til
noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd
f) når utlendingens søknad om beskyttelse
er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav
a eller d, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet, eller
§ 73 første til tredje ledd skal
lyde:
En utlending kan ikke sendes til
et område der vedkommende ville være i en situasjon som nevnt i § 28, med
mindre:
a) utlendingen er utelukket fra
beskyttelse etter § 31, eller
b) utlendingen med rimelig grunn
anses som en fare for rikets sikkerhet eller har fått endelig dom
for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare
for det norske samfunn.
En utlending kan ikke sendes til
et område der vedkommende ville være i en situasjon som nevnt i § 28 a. Vernet
etter denne bestemmelsen gjelder også ved situasjoner som nevnt
i første ledd bokstav a og b.
Vernet etter første og annet ledd
gjelder også utsendelse til et område der vedkommende ikke ville være
trygg mot å bli sendt videre til et slikt område som nevnt i § 28
første ledd eller
§ 28 a første ledd.
§ 76 annet ledd annet og tredje
punktum oppheves.
§ 81 første ledd første punktum
skal lyde:
I saker etter §§ 28, 28 a og 73, samt i saker
om bortvisning, utvisning, tilbakekall av gitt tillatelse eller
tilbakekall av oppholdsdokument, jf. § 120 annet ledd, skal utlendingsmyndighetene
sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine synspunkter
på et språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på.
§ 82 skal lyde:
I saker om bortvisning, utvisning,
tilbakekall av gitt tillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokumenter,
jf. § 120, og når en utlending påberoper seg rett til beskyttelse, skal
politiet gi veiledning om at utlendingen har rett til fullmektig,
jf. forvaltningsloven § 12, og rettshjelp, jf. § 92, samt rett til
å sette seg i kontakt med sitt lands representasjon, en representant
for FNs høykommissær for flyktninger og en norsk flyktningorganisasjon.
§ 88 første ledd første punktum
skal lyde:
Dersom det i en sak om beskyttelse eller
i en sak om oppholdstillatelse for et familiemedlem ikke er mulig
å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under
18 år, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre
alderen.
§ 90 femte ledd skal lyde:
Påberoper en utlending seg rett
til beskyttelse, jf. §§ 28 eller 28 a, eller for øvrig
gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73
vil komme til anvendelse, kan et vedtak bare iverksettes før det
er endelig dersom
a) søknaden om opphold er nektet
realitetsbehandlet i medhold av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag
på søknad om beskyttelse i annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter
§§ 28, 28 a eller
73 åpenbart ikke er oppfylt
§ 90 ellevte ledd skal lyde:
Dersom en utlending påberoper seg
omstendigheter som nevnt i §§ 28 eller 28 a på tidspunktet
for iverksetting av et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate
riket, og det ikke fremgår at det allerede er tatt standpunkt til
de forholdene som påberopes, skal politiet forelegge spørsmålet om
utsatt iverksetting for den myndigheten som har truffet vedtaket.
§ 92 annet ledd første punktum
skal lyde:
En utlending som søker beskyttelse
etter §§ 28 eller
28 a, eller påberoper seg vernet mot utsendelse etter § 73,
har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak
fattet av Utlendingsdirektoratet.
Kapittel 11 del II overskriften
skal lyde:
II Særskilte regler for søknader
om beskyttelse
§ 93 første og annet ledd skal
lyde:
En søknad om beskyttelse, jf. §§ 28 eller 28 a, skal
fremsettes for politiet uten ugrunnet opphold. Pass eller annet
reisedokument utlendingen er i besittelse av, skal innleveres sammen
med søknaden.
Dersom omstendigheter som nevnt
i §§ 28 eller 28
a inntreffer først etter utlendingens innreise i riket, skal
søknad fremsettes uten ugrunnet opphold etter at utlendingen ble
klar over omstendighetene.
§ 94 a første punktum skal lyde:
Dersom Utlendingsdirektoratet ved
behandlingen av en søknad om beskyttelse anser det som åpenbart
at vilkårene i §§ 28, 28
a og 73 ikke er oppfylt, er fristen for å klage én uke fra
det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende
part.
§ 98 d første og annet ledd skal
lyde:
Representanten skal ivareta den
mindreåriges interesser i saken og ellers utføre de
oppgaver som tilkommer en verge i henhold til annen lovgivning.
I forbindelse med behandlingen
av søknaden om beskyttelse skal representanten blant annet
a) være til stede ved de samtaler
myndighetene har med den mindreårige,
b) bistå den mindreårige ved undersøkelser
om identitet, alder mv.,
c) bistå den mindreårige i forbindelse
med oppsporing av foreldre eller andre omsorgspersoner, og
d) ha kontakt med den mindreåriges
advokat og holde seg underrettet om fremdriften i saken.
§ 105 første ledd bokstav c skal
lyde:
c) utlendingen har søkt beskyttelse eller
har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold
eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold,
som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder,
§ 108 fjerde ledd bokstav b skal
lyde:
b) hjelper en utlending til ulovlig
å reise inn i riket eller til et annet land. Dette gjelder likevel
ikke dersom hensikten er å hjelpe en utlending som omfattes av lovens
§§ 28 eller 28
a til å reise inn i første trygge land.
§ 126 femte ledd tredje punktum
skal lyde:
Det gjelder ikke en rett til beskyttelse etter
§ 28 a dersom det er grunnlag for å utvise utlendingen av hensyn
til grunnleggende nasjonale interesser.
§ 129 sjette ledd skal lyde:
Påberoper en utlending seg rett til beskyttelse,
jf. §§ 28 eller 28 a, eller for øvrig gir opplysninger som tyder
på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse,
kan et vedtak bare iverksettes før det er endelig dersom
a) søknaden om opphold er nektet realitetsbehandlet i
medhold av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag
på søknad om beskyttelse i
annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter
§§ 28 eller 28
a eller for vern mot utsendelse etter § 73 åpenbart ikke er
oppfylt.
II
I lov 4.juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og
norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres
følgende endring:
§ 2 første ledd bokstav a skal
lyde:
a) beskyttelse etter utlendingsloven
§ 28 eller § 28 a.
III
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk
statsborgerskap (statsborgerloven) gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd skal lyde:
For søker som er gift med en norsk
statsborger og har felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret
i § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha minst fem års
opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser
av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder
medregnes i femårsperioden.
Oppholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk statsborger med
felles bopel, må dessuten til sammen utgjøre minst syv år. Oppholdstid
og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig.
§ 16 første og nytt andre ledd
skal lyde:
For søkere som er statsløse gjelder
ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b, e og h. Statsløs søker må likevel
ha oppholdt seg i riket de siste fem årene med oppholdstillatelser
av minst ett års varighet. Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder
medregnes i femårsperioden.
For statsløs søker under 18 år
som er født i Norge, gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd. Statsløs
søker under 18 år som er født i Norge, må likevel
a) være bosatt i riket på søknadstidspunktet
og ha oppholdt seg i riket de siste fem årene med oppholdstillatelser
av minst ett års varighet, eller
b) være bosatt i riket på søknadstidspunktet
og ha en forelder som senest på vedtakstidspunktet innvilges permanent
oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap.
Gjeldende § 16 andre ledd blir
nytt tredje ledd.
IV
Loven trer i kraft straks.»
Forslag nr. 2
lyder:
Forslag nr. 3
lyder:
Forslag nr. 4
lyder:
Det voteres alternativt
mellom disse forslagene og komiteens innstilling.