Stortinget - Møte tirsdag den 2. juni 2020

Dato: 02.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, utalte

presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–5 på dagens kart, deretter tas sak 12, Referat, før debatten fortsetter.

Votering i sak nr. 1, debattert 2. juni 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 (Innst. 337 L (2019–2020), jf. Prop. 116 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Heidi Nordby Lunde satt frem et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Midlertidig lov

om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19

§ 1 Virkeområde

Loven gir bestemmelser om rett til kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet personinntekt som følge av utbrudd av covid-19.

Inntektstap som utløser rett til andre ytelser til livsopphold, gir ikke rett til kompensasjonsytelse. Kompensasjonsytelsen kan gis til næringsdrivende og frilansere som har hatt en nærings- eller frilansvirksomhet i Norge som var startet opp og aktiv før 1. mars 2020.

Loven får også anvendelse for personer på Svalbard som er medlemmer av folketrygden i henhold til folketrygdloven § 2-3.

§ 2 Vilkår for ytelse

Selvstendig næringsdrivende og frilansere med personinntekt fra næring eller oppdrag på over 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), i aldersgruppen 18–67 år, som etter 12. mars 2020 har mistet hele eller deler av denne inntekten som følge av utbrudd av covid-19, kan søke om kompensasjonsytelse etter denne loven.

Kompensasjonsytelsen ytes ikke til selvstendig næringsdrivende og frilansere som i den måneden det søkes ytelse for, har arbeidsinntekt, inkludert rett til trygdeytelser som erstatter bortfalt arbeidsinntekt, på til sammen 6 G eller høyere.

§ 3 Grunnlag for beregning og ytelsens størrelse

Grunnlaget er den inntekten kompensasjonsytelsen regnes ut etter. Grunnlaget beregnes som et årlig beløp.

Grunnlaget for selvstendig næringsdrivende fastsettes med utgangspunkt i pensjonsgivende årsinntekt fra næring fra 2019. For selskaper som har startet opp etter 1. januar 2020 inngår inntekter fra næring fra januar og februar 2020 i grunnlaget.

Grunnlaget for frilansere fastsettes med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen de siste 12 månedene før mars 2020. For frilansere som startet virksomheten mellom 1. mars 2019 og 1. mars 2020, legges hele driftsperioden til grunn.

Maksimalt grunnlag er 6 G. Arbeidsinntekt, inkludert inntekt som ligger til grunn for trygdeytelser som erstatter bortfalt arbeidsinntekt, trekkes fra grensen på 6 G. Det samme gjelder for frilans- eller næringsinntekt det ikke er søkt kompensasjonsytelse for. Det gis ikke kompensasjon på et grunnlag større enn differansen mellom 6 G og summen av de nevnte inntektene.

Kompensasjonsytelsen gis med 80 prosent av grunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis for fem dager per uke, og dagsatsen er den årlige ytelsen delt på 260.

§ 4 Avkortning mot inntekt

Inntekter som selvstendig næringsdrivende og frilanser i stønadsperioden kommer til fradrag i ytelsen med 80 prosent.

§ 5 Utbetalingsterminer

Ytelsen gis per dag, og den utbetales etterskuddsvis for den kalendermåneden det er søkt for.

§ 6 Stønadsperiode

Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Ved innvilgning av nye perioder innvilges ytelsen fra første dag.

Ytelsen kan gis for den perioden loven gjelder.

§ 7 Fremsetting av krav

Krav om ytelse etter denne loven skal settes frem for Arbeids- og velferdsetaten på den måten Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan fastsette en frist for når krav om ytelse senest må være satt frem.

§ 8 Saksbehandling

Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.

Saksbehandlingsreglene i folketrygdloven §§ 21-3, 21-4, 21-4 a, 21-4 b, 21-4 c, 21-4 d, 21-6 og 21-7 gjelder så langt de passer for saker etter denne loven.

Ved krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser gjelder folketrygdloven § 22-15 tilsvarende.

§ 9 Klage

Vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Klage settes frem skriftlig eller muntlig for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Fristen for klage er seks uker.

§ 10 Behandling av personopplysninger og automatisert saksbehandling

Arbeids- og velferdsetaten kan behandle personopplysninger, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9, når dette er nødvendig for å behandle saker etter denne loven eller gi informasjon om kompensasjonsytelsen til aktuelle søkere.

Avgjørelser etter denne loven kan treffes automatisk. Etaten skal fastsette retningslinjer for automatiserte avgjørelser, inkludert krav til jevnlig kontroll for å begrense faren for feil. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.

§ 11 Opplysninger til bruk ved utredning og produksjon av statistikk

Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene om kompensasjonsytelsen i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd.

§ 12 Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne loven.

§ 13 Ikrafttredelse og opphevelse

Loven trer i kraft straks.

Loven oppheves 1. november 2020.

§ 14 Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:

§ 8-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Likestilt med forutgående arbeid er også tidsrom da medlemmet har mottatt ytelse i medhold av midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.

§ 14-6 tredje ledd bokstav e) og ny bokstav f) skal lyde:

  • e) avtjening av militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste,

  • f) ytelse i medhold av midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

Ǥ 12 annet punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette en lavere kompensasjonsgrad enn det som følger av § 3 femte ledd.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 43 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.39)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

I

Stortinget ber regjeringen, i tråd med anmodningsvedtak nr. 395 (2019–2020), fremme forslag om tillegg til § 3 i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Tillegget til § 3 skal sikre at gjennomsnitt av siste tre års inntekt er grunnlag for beregning av kompensasjonsytelsen, for personer som har varierende inntekt, der inntektene fra 2017 og 2018 avviker mer enn 25 pst. fra inntekten i 2019. Ved bruk av gjennomsnitt av siste tre års inntekt som grunnlag for beregning av kompensasjonsytelsen settes det som vilkår at inntektstapet må sannsynliggjøres for perioden det søkes kompensasjon for.

II

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tillegg til § 2 i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Personinntekt fra næring eller oppdrag på over 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), eller minst 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i løpet av de 36 siste månedene, settes som krav til minsteinntekt i vilkår for ytelse.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke foretas dobbelt avkortning for personer som ved samtidig arbeid er innvilget to livsoppholdsytelser, for samme tidsperiode.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 43 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.11)

Votering i sak nr. 2, debattert 2. juni 2020

Innstiling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv.) (Innst. 294 L (2019–2020), jf. Prop. 61 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede hvordan en statlig bemanningspool for industrien kan opprettes og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 78 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre forbud mot generell utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper, slik at kun utleie ved reelt vikarbehov eller utleie mellom produksjonsbedrifter tillates.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:

§ 18-5 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Ved innleie av arbeidstaker etter § 14-12 (1) og § 14-12 (2) plikter innleier å utarbeide skriftlig dokumentasjon på virksomhetens vurdering av innleiens lovlighet og at likebehandlingsreglene etter § 14-12 a er oppfylt. Dokumentasjonen skal foreligge før innleien påbegynnes, og deretter oppbevares i tre år. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om kravet til dokumentasjon, tilgjengelighet og oppbevaring.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett mot ulovlig innleie av arbeidskraft.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 43 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv.)

I

I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. skal § 11 andre ledd andre punktum lyde:

Arbeidsmiljøloven § 18-6 første, andre, sjette, syvende og åttende ledd samt §§ 18-7, 18-8 og 18-10 får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter loven her, og ved gjennomføring av plikten til å gi opplysninger i tredje ledd første punktum.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 5-5 sjuende ledd bokstav b skal lyde:

  • b) godkjenning og plikt til å gi opplysninger i forbindelse med dette,

§ 14-12 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre ledd bokstav b.

§ 17-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf. § 14-12, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i § 17-3.

§ 18-6 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2, § 2 A-6, kapittel 3 til kapittel 11, samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre punktum og andre ledd siste punktum, § 14-12 første til tredje ledd, § 14-12 a første ledd, § 14-12 b første ledd, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2, 15-15, 18-5 og 18-8. Dette gjelder likevel ikke § 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd.

III

I lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. skal § 11 nytt sjuende ledd lyde:

(7) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i første og annet ledd blir overholdt. Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene. Arbeidsmiljøloven § 18-5, § 18-6 annet, sjette, syvende og åttende ledd og §§ 18-7, 18-8 og 18-10 får tilsvarende anvendelse.

IV

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over A II, § 14-12 første ledd første punktum og § 17-1 nytt femte ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 43 stemmer for og 42 stemmer mot innstillingen.

Presidenten: Er det noen som har stemt feil? Det nikkes. Vi voterer på nytt.

Det er fortsatt veldig mange som ikke har fått registrert stemmen sin. Da må vi restarte voteringsanlegget vi må ha en riktig votering.

Møtet tok pause kl.15.08.

Voteringen fortsatte kl. 15.17.

Presidenten: Da går vi videre og voterer manuelt.

Det voteres over A II, § 14-12 første ledd første punktum og § 17-1 nytt femte ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 43 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.59)

Presidenten: Det voteres over resten av II, samt I, III og IV under A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 18-5 om at det ved innleie av arbeidstakere skal forefinnes skriftlig dokumentasjon på arbeidsstedet på at regelverket om innleie og likebehandling er oppfylt.

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide en rapport om etablering av enkeltpersonforetak blant arbeidsinnvandrere.

III

Stortinget ber regjeringen innføre et register over utenlandske tjenesteytere i Norge etter modell av det danske RUT-registeret.

IV

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en samlet evaluering og kartlegging av utviklingen av dereguleringen av innleie i Norge. En slik evaluering bør ta for seg utviklingen og omfanget innen ulike bransjer, ansettelsesforhold, arbeidsmiljøforhold, andel egne ansatte kontra innleie, kompetanseutvikling, rekruttering/lærlingeinntak, organisasjonsgrad, produktivitetsutvikling, medbestemmelse, Navs rolle som arbeidsformidler m.m.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 43 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.54)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en offentlig utredning for å kartlegge den tilgjengelige arbeidsstyrken i Norge, det langsiktige arbeidskraftsbehovet, hvilke kompetanseutviklende tiltak som er nødvendig og hvordan arbeidsformidlingen skal bygges opp med tanke på full sysselsetting, i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.22)

Votering i sak nr. 3, debattert 2. juni 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628 (Innst. 303 S (2019–2020), jf. Prop. 61 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 av 20. mars 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 2. juni 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidstvistloven (om mekling og Arbeidsretten) (Innst. 314 L (20192020), jf. Prop. 87 L (20192020))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arbeidstvistloven (om mekling og Arbeidsretten)

I

I lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd ny bokstav k skal lyde:

  • k) virkedag: alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte hellig- eller høytidsdager.

§ 18 skal lyde:
§ 18 Tidspunkt for iverksettelse av streik eller lockout

(1) Streik eller lockout må ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. §§ 16 og 17.

(2) Fristen i første ledd starter å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt meldingen.

§ 19 fjerde ledd skal lyde:

(4) For å være bindende må forbudet være sendt fra riksmekleren innen utløpet av to virkedager etter at riksmekleren mottok melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet. Fristen i første punktum starter å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt meldingen.

§ 23 andre ledd skal lyde:

(2) Enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet under meklingen, hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring. Taushetsplikten omfatter også en parts egne krav og tilbud.

§ 33 skal lyde:
§ 33 Arbeidsrettens sete

Arbeidsretten har sete i Oslo. Ved behov kan retten settes andre steder.

§ 34 skal lyde:
§ 34 Arbeidsrettens domsmyndighet

(1) Arbeidsretten skal behandle rettstvister som nevnt i § 1 bokstav i, tvister om det foreligger brudd på § 8 om fredsplikt og tvister om erstatningsansvar etter § 9.

(2) Arbeidsretten skal likevel ikke behandle tvister om erstatningsansvar etter § 9 når saken kun er anlagt mot arbeidstakere som nevnt i § 9 andre ledd.

(3) Tvister som knytter seg til tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger, behandles etter lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. Arbeidsretten skal heller ikke behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i medhold av SE-loven § 3 eller SCE-loven § 3.

(4) Partene kan vedta privat voldgift om de tvistene som er nevnt i § 8 første ledd og § 9.

(5) I en sak om en tariffavtale kan det også inndras krav som utspringer av en arbeidsavtale, hvis kravet etter arbeidsavtalen vil få sin umiddelbare avgjørelse ved dommen i hovedsaken.

(6) Domstolloven og tvisteloven får tilsvarende anvendelse for Arbeidsretten så langt de passer og ikke strider mot bestemmelsene i denne loven.

§ 35 overskriften skal lyde:
Søksmål
§ 35 tredje ledd skal lyde:

(3) Før en sak kan bringes inn for Arbeidsretten, skal partene ha gjennomført eller forsøkt gjennomført forhandlinger om tvisten.

§ 38 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Varadommer som er oppnevnt etter innstilling fra en forening hvis innstilling ikke er fulgt ved oppnevningen av de faste dommerne, skal i saker som gjelder denne foreningen eller dens medlemmer likevel tilkalles i stedet for den dommer vedkommende er varadommer for.

§ 38 andre ledd skal lyde:

(2) Hvis en dommer under forhandlingene får forfall som må antas å ville vare lenger enn en uke, oppnevnes stedfortreder etter § 41. Dersom stedfortreder oppnevnes, skal hovedforhandlingen starte på nytt.

§ 38 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

(4) Arbeidsrettens leder kan ved særlig langvarige saker eller ved andre særlige omstendigheter beslutte at det i tillegg til dommere tilkalt etter første ledd skal tilkalles en varadommer for fagdommerne og en varadommer fra hver side for dommere oppnevnt etter innstilling etter § 39. Første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende. Varadommerne skal følge forhandlingene og tre inn ved forfall.

(5) Dersom begge parter samtykker, og retten finner det ubetenkelig, kan retten settes med tre fagdommere eller en fagdommer og en dommer fra hver side oppnevnt etter innstilling etter § 39. Første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende.

§ 45 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Er det mangler ved stevningen, skal saksøkeren snarest mulig gjøres oppmerksom på dem og forklares hvordan de bør rettes. Retten skal sette en frist for å rette manglene i stevningen. Fristen skal normalt være to uker.

(4) Med stevningen skal sendes protokoll fra forhandlinger etter § 35 tredje ledd eller bevis for at saksøkeren har forsøkt å gjennomføre slike forhandlinger. Dersom det ikke er gjennomført eller forsøkt gjennomført forhandlinger, skal saksøkeren gjøres oppmerksom på at retten ikke kan ta saken under behandling, og det skal settes en frist for å gjennomføre slike forhandlinger. Blir det ikke gjennomført eller forsøkt gjennomført forhandlinger innen fristen, kan saksforberedende dommer ved kjennelse bestemme at saken avvises.

§ 46 andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Medlem eller underavdeling som ikke har søksmålsrett etter § 35 første ledd, kan ikke opptre som partshjelper med mindre den som har søksmålsrett gir sitt samtykke.

(3) Partshjelp må erklæres i prosesskriv senest fire uker før hovedforhandlingen. Retten kan i særlige tilfeller tillate partshjelp som erklæres på et senere tidspunkt. Erklæringen skal angi det som er grunnlaget for partshjelpen, og meddeles partene med en frist for å bestride partshjelpen. Bestrides den, avgjøres spørsmålet om retten til partshjelp ved kjennelse. Inntil det er avsagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som har erklært partshjelp, utøve prosessuelle rettigheter etter fjerde ledd.

Nåværende § 46 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 56 andre ledd skal lyde:

(2) Dom skal avsies snarest mulig etter at saksbehandlingen er avsluttet, og senest fire uker etter avslutning av hovedforhandling. Domsavsigelsen kan skje senere dersom særlige omstendigheter gjør at det ikke er mulig å overholde fristen. Hvis fristen ikke overholdes, skal årsaken oppgis i dommen.

§ 58 skal lyde:
§ 58 Sakskostnader

(1) Som hovedregel tilkjennes ikke sakskostnader for Arbeidsretten. Når særlige grunner taler for det, kan retten tilkjenne en part som har vunnet en sak, erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken anses også vunnet dersom motpartens sak blir avvist eller hevet.

(2) Heves en sak som forlikt uten at forliket omfatter sakskostnadene, avgjøres spørsmålet om sakskostnader etter rettens skjønn dersom en av partene krever det.

(3) Arbeidsretten kan i særlige tilfeller pålegge en av partene eller begge å dekke statens utgifter til en rettssak etter denne loven.

§ 59 skal lyde:
§ 59 Virkningen av rettens avgjørelser. Rettsmidler

(1) Arbeidsrettens dommer og kjennelser som ikke kan ankes etter tredje eller fjerde ledd, er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer.

(2) Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale, gjelder denne forståelsen også for enhver arbeidsavtale som bygger på tariffavtalen.

(3) En dom kan ankes til Høyesterett til oppheving på det grunnlaget at saken ikke hører under Arbeidsrettens domsmyndighet. En kjennelse som avviser en sak fra Arbeidsretten, kan ankes til Høyesterett. Ankefristen er en måned.

(4) Den som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger vedkommende plikter eller ilegger straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar etter §§ 60 og 62.

(5) Anke etter fjerde ledd må erklæres straks hvis vedkommende er til stede i retten, og ellers senest tre dager etter at vedkommende har fått meddelelse om avgjørelsen. Så fremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, bør vedkommende underrettes om anken. Anken har oppsettende virkning for den som anker.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 2. juni 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om Eldreombudet (Innst. 326 L (2019–2020), jf. Prop. 64 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Tuva Moflag satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Ǥ 2 annet ledd skal lyde:

Forvaltningsorganet ledes av et eldreombud. Eldreombudet som forvaltningsorgan skal ha samisk språklig og kulturell kompetanse. Eldreombudet utnevnes på åremål av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning.»

Komiteen hadde innstilt å gjøre følgende vedtak til

lov

om Eldreombudet (eldreombudsloven)

§ 1 Formål

Formålet med loven er å bidra til å fremme eldres interesser i samfunnet gjennom etablering av Eldreombudet.

§ 2 Organisering

Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet.

Forvaltningsorganet ledes av et eldreombud. Eldreombudet åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning.

Kongen eller departementet kan ikke instruere Eldreombudet om dets faglige virksomhet.

§ 3 Oppgaver

Eldreombudet skal på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon.

Eldreombudet skal blant annet

  • a) arbeide for at eldres interesser blir ivaretatt i planlegging og utredninger på alle samfunnsområder

  • b) følge med på om eldres interesser er tilstrekkelige ivaretatt

  • c) foreslå tiltak som kan styrke eldres interesser og løse eller forebygge utfordringer for eldre i samfunnet

  • d) følge med på at offentlige organer og private aktører har tilstrekkelig informasjon om eldres interesser og kjenner til behov for tiltak

  • e) legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider for eldres interesser

  • f) i rimelig utstrekning gi informasjon, råd og veiledning om forhold som inngår i Eldreombudets arbeidsområde.

Eldreombudet skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig.

§ 4 Eldreombudets virke og oppfølging av henvendelser

Eldreombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. Enhver kan henvende seg til Eldreombudet.

Eldreombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til oppfølging. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Eldreombudet har ikke myndighet til å avgjøre enkeltsaker og er ikke klageorgan for vedtak fra forvaltningen.

§ 5 Uttalelser

Eldreombudet har rett til å uttale seg om forhold som inngår i Eldreombudets arbeidsområde. Eldreombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til.

Eldreombudet skal ikke uttale seg om lovligheten av et forhold når Sivilombudsmannen har avgitt uttalelse, forholdet er avgjort av eller brakt inn for domstolene til avgjørelse, eller det er under politietterforskning og noen er mistenkt eller siktet i saken. Eldreombudet kan likevel omtale den faktiske og rettslige tilstanden som Sivilombudsmannens uttalelse, politiets etterforskning eller domstolenes avgjørelse avdekker.

§ 6 Henvisning

Gjelder en henvendelse forhold som kan bringes inn for påtalemyndigheten, et tilsynsorgan eller et annet forvaltningsorgan, skal den som henvender seg til ombudet, henvises til selv å ta opp saken med det organet som vurderes som riktig instans.

Eldreombudet kan også selv oversende saken når forvaltningslovens regler om taushetsplikt ikke er til hinder for det.

§ 7 Tilgang til opplysninger og institusjoner mv.

Offentlige og private organer skal uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger som er nødvendige for at Eldreombudet skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Eldreombudet kan sette en frist for å få tilgang til opplysninger.

Eldreombudets rett til opplysninger etter første ledd gjelder ikke opplysninger som nevnt i tvisteloven §§ 22-1, 22-2, 22-4 til 22-11. Eldreombudet skal likevel gis tilgang til opplysninger fra pasientjournaler når det er gitt samtykke til det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven, eller dersom navn og fødselsnummer utelates.

Eldreombudet skal ha adgang til alle offentlige og private institusjoner hvor Eldreombudet vurderer det som nødvendig med slik adgang.

Eldreombudet skal informere den det gjelder om at opplysninger er innhentet, på hvilken måte opplysningene behandles og hvor lenge opplysningene skal lagres.

Eldreombudet har taushetsplikt i samsvar med forvaltningsloven. For opplysninger undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal den strengere taushetsplikten gjelde også for Eldreombudet.

§ 8 Instruks

Kongen i statsråd kan gi alminnelig instruks om Eldreombudets virksomhet.

§ 9 Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.

§ 10 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 56 a første ledd lyde:

    Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan treffe vedtak om tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt for å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir etterlevd.

  • 2. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer gjøres følgende endringer

    § 7-9 første ledd første punktum skal lyde:

    Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt.

Nåværende § 7-9 første ledd første og andre punktum blir første ledd andre og nytt tredje punktum.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen § 2 annet ledd og forslag 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 43 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.31)

Presidenten: Det voteres så over resten av § 2 samt øvrige paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Førre kapittel