Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte
taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
Tore Hagebakken (A) [] (ordfører for saken): Denne
saken handler om forslag fra regjeringa om endringer i pasientskadeloven,
som gir Helse- og omsorgsdepartementet lovhjemmel til å fastsette
en egen forskrift om utmåling av menerstatning ved pasientskader.
Hjemmelen omfatter også forskrifter som på enkelte punkt fraviker
reglene om menerstatning i skadeerstatningsloven.
Videre omhandler
saken forslag om at Norsk pasientskadeerstatnings vedtak om tilskuddsplikt
for private helsetjenester blir tvangsgrunnlag for utlegg. Det siste stiller
en samlet komité seg bak.
Den første delen
av regjeringas forslag sier Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV
nei til. Vi hadde håpet å få flertall for å sende dette tilbake
til regjeringa, slik at vi først kunne fått en bred gjennomgang
av hele pasientskadeordningen, dens lovverk og praksis. I stedet
velger regjeringspartiene full kollisjonskurs med pasient- og brukerorganisasjonene.
Vi, de tre rød-grønne partiene, mener det er uheldig at det er slik
åpenbar uenighet mellom høringsinstansene og departementet om hvorvidt
en ny forskrift vil innskrenke rettighetene til menerstatning ved
pasientskade. Ja, komiteens høring viste unison motstand. For eksempel
mener Kreftforeningen at endringene representerer en betydelig svekkelse
av pasientenes rettigheter. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,
FFO, er klart imot. Personskadeforbundet mener det er uheldig og
uhensiktsmessig med en egen forskrift og en egen medisinsk invaliditetstabell
for menerstatning i pasientskadesaker. Det er også flere tunge argumenter
for at Stortinget ikke skal vedta dette.
Da vi ikke får
flertall for å sende saken tilbake, ber vi om at voteringen legges
opp slik at vi kan stemme mot denne delen av innstillingen. Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, FFO, kaller det flertallet i denne sal nå gjør
– altså regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet –
for et vesentlig tilbakeslag for pasientskadeordningen. Jeg frykter
at FFO har rett.
Mari Holm Lønseth (H) []: La meg først få takke saksordføreren
for godt arbeid i saken.
Hvis det er slik
at man får en skade i fordøyelsessystemet, om man får en skade på
kjønnsorganet, eller om man får en eller annen form for smertetilstand,
risikerer man i dag at hvor stor menerstatning man får, er avhengig
av hvem det er som behandler søknaden. Det er fordi det regelverket
vi har i dag, er utformet med tanke på typiske yrkesskader. I invaliditetstabellen
for yrkesskader er ikke alle disse lidelsene med, og dette er bare
noen av eksemplene. Utmålingene kan da også bli forskjellige til tross
for at skaden gir en tilsvarende funksjonsnedsettelse.
Høyre vil at
alle skal ha krav på lik vurdering av sine søknader om menerstatning,
helt uavhengig av hvor de bor, og hvem det er som behandler søknaden.
Derfor har også regjeringen tatt tak i dette, og i denne saken vil vi
antakelig gi regjeringen hjemmel til å lage en egen forskrift for
utbetaling av menerstatning for pasientskader. På den måten kan
vi også sikre at mennesker får lik behandling. For Høyre er det
nå heller ikke tid til å sitte og vente på nye utredninger og nye
utsettelser for dem som nå har krav på forutsigbarhet og likebehandling
i denne typen saker.
Jeg har også
lyst til kort å kommentere noe som kommer fra Arbeiderpartiet. Som
det framgår av proposisjonen, er regjeringen og Norsk pasientskadeerstatning
enige om at menerstatning ved personskadeoppgjør bør utmåles likt,
uavhengig av ansvarsgrunnlag, og at en felles forskrift og en revisjon
av invaliditetstabellen er mulig og kan bli brukt for hele pasientskadeområdet. Det
er ingenting som er til hinder for at dette senere blir samlet i
en felles forskrift eller i en felles tabell. Det skriver også regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet kan være hensiktsmessig å vurdere på sikt,
mens en helhetlig gjennomgang, som det også blir tatt til orde for,
vil forsinke arbeidet med likebehandling for personer som skal ha
utbetalt menerstatning.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Bent Høie []: Pasienter som blir påført
betydelig og varig skade som følge av svikt i helsetjenesten, har
rett på menerstatning. Beregningen av menerstatning er langt på
vei standardisert. Alle som har en bestemt sykdom eller skade, skal
få fastsatt den samme prosentvise invaliditetsgraden. Erstatningssummen
tar utgangspunkt i en fast prosentandel av folketrygdens grunnbeløp.
Fastsetting av invaliditetsgrad og beregning av menerstatning ved
pasientskade bygger på yrkesskadeforskriften med tilhørende invaliditetstabell.
Regelverket er
utformet primært med tanke på tilstander som oppstår ved yrkesskade.
Invaliditetstabellen er i liten grad blitt oppdatert i takt med
den medisinske utviklingen og er mangelfull for pasientskader. Jeg mener
det er viktig at det er lett å få oversikt over hvordan menerstatning
skal utmåles ved pasientskader.
Menerstatning
ved personskadeoppgjør bør utmåles mest mulig likt, uavhengig av
ansvarsgrunnlag. Det beste ville derfor ha vært en felles forskrift
og en felles revisjon av invaliditetstabellen. Jeg vurderer at det
ikke er realistisk å få til dette innen rimelig tid. Jeg mener at
behovet for å få på plass et oversiktlig regelverk for pasientskadesaker
gjør at det bør gis en lovhjemmel for en egen forskrift om menerstatning
for pasientskader. Dette er ikke til hinder for at reglene senere
kan samles i en felles forskrift, eller at det gis en felles invaliditetstabell.
Jeg ønsker ikke at beregninger av menerstatning skal løsrives fra
den alminnelige erstatningsretten og skadeerstatningsloven. Forskriftshjemmelen
bør også omfatte regler som avviker fra skadeerstatningsloven. Forskriften
skal sikre likebehandling av pasientskader, at beregningene av menerstatning
blir forutsigbar for pasienten, og at erstatningen baserer seg på
oppdatert medisinsk kunnskap.
Flere høringsinstanser
mener at den nye forskriften vil innskrenke rettighetene til menerstatning
ved pasientskade. Jeg er ikke enig i den framstillingen. Forskriftsutkastet
innebærer i hovedsak en videreføring og en presisering av gjeldende
rett.
Jeg har dessuten
foreslått at det skal være en viss adgang til å fravike hovedreglene
der dette vil gi et urimelig resultat for pasienten. Når det er
sagt, vil jeg selvsagt vurdere innvendingene fra høringsinstansene
nøye i det videre arbeidet med forskriften.
Jeg er glad for
at komiteens flertall støtter regjeringens forslag om en lovhjemmel
for en egen forskrift om beregning av menerstatning ved pasientskader
som også kan utfylle og avvike fra reglene i skadeerstatningsloven.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) []: Kreftforeningen mener at
utmåling av menerstatning må skje etter de samme reglene som i erstatningsretten
for øvrig – jeg hørte også hva statsråden sa – og ser ikke at det
er hensyn som endrer på dette grunnleggende prinsippet. Kreftforeningen
hevder – og dette er mitt hovedpoeng – at de foreslåtte endringene
representerer en betydelig svekkelse av pasientenes rettigheter.
Mitt spørsmål til statsråden er:
Bekymrer det
statsråden at Kreftforeningen så til de grader ser annerledes på
dette, eller mener han at Kreftforeningen rett og slett tar skikkelig
feil?
Statsråd Bent Høie []: Jeg skulle gjerne ha sett
at Kreftforeningen var enig i mine vurderinger, nemlig at dette
ikke svekker pasientenes rettigheter, tvert imot. Jeg mener at dette
er viktig for å sikre pasientenes rettigheter og for å sikre at
pasientene raskere får avklart disse spørsmålene. Disse tingene
henger sammen. Dagens tabell tar utgangspunkt i yrkesskader. Det
betyr at det oppstår en rekke skader i helsetjenesten som tradisjonelt
sett ikke oppstår i yrkeslivet. Det betyr at det i de sammenhengene
må gjøres individuelle vurderinger, og det er ikke det samme standardiserte
grunnlaget som det er i forbindelse med de andre skadene. Det gir
rom for tilfeldigheter, men det gir også pasientene betydelig ventetid
for å få avgjort sine saker. Så jeg mener at det vi nå gjør, vil
styrke pasientenes rettigheter. De blir mer likebehandlet, og det
vil forhåpentligvis også bidra til raskere saksbehandling i disse viktige
sakene.
Tore Hagebakken (A) []: I innstillinga framgår det
at flertallet ber sin egen statsråd – rettere sagt «regjeringen»
– om å følge med på om forskriften har «utilsiktede konsekvenser».
Utilsiktede konsekvenser handler jo om rettferdighet, utbetalinger
og om folks liv. Er saken i utgangspunktet godt nok belyst og utredet?
Statsråd Bent Høie []: Ja, det mener jeg. Men, som
jeg også sier, de innvendingene og synspunktene som kom fram i høringen,
skal vi selvfølgelig være nøye med å ta med oss i det videre arbeidet
med forskriften. Jeg håper at arbeidet med forskriften også vil bidra
til å trygge mange av dem som har hatt innvendinger mot disse endringene,
gjennom den prosessen som nå pågår, for jeg mener at det ikke er
grunnlag for en del av de bekymringene som har kommet fram.
Tore Hagebakken (A) []: Dette er mitt siste spørsmål,
og det blir litt variasjon over samme tema.
Det gjorde inntrykk
i høringen å høre disse organisasjonene som var så veldig tydelig
imot. En organisasjon som heter Sammen for et bedre NPE – altså
pasientskadeerstatningen, som statsråden er godt kjent med – har
ca. 800 medlemmer med mangeårig erfaring fra pasientskadesystem
og helsevesen. De mener at lovprosessen burde bli satt på vent til
en grundig og objektiv konsekvensutredning er gjennomført.
For siste gang:
Hvorfor har statsråden det så veldig travelt og velger denne konfliktlinjen
med disse organisasjonene?
Statsråd Bent Høie []: Fordi jeg mener at dagens
ordning er veldig uheldig for pasientene. Det er for mange pasienter
i dag som risikerer ikke å få den erstatningen de skulle hatt, fordi
deres skade ikke er en del av personskadetabellen. Dermed er de
vurderingene som gjøres, etter min vurdering for tilfeldige, fordi det
er for stor risiko for for stor variasjon. Det bidrar også til at
det tar lang tid. For noen av disse pasientene – og det vet vi veldig
godt, at det dessverre i forbindelse med en del av saksbehandlingen,
og også av andre grunner, har tatt lengre tid – er det viktig å
få den erstatningen på et tidspunkt da en kan ha glede av erstatningen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, sjå torsdag 14. mai