Stortinget - Møte tirsdag den 28. april 2020

Dato: 28.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–4, debattert 28. april 2020

Presidenten: Sakene nr. 1–4 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 82 til og med 85.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Sak nr. 5 var en redegjørelse.

Votering i sak nr. 6, debattert 28. april 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en rettferdig boligpolitikk gjennom ikke-kommersielle boliger (Innst. 181 S (2019–2020), jf. Dokument 8:3 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for ikke-kommersielle boliger, både i eie- og leiesektoren, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer og bevilgninger for å etablere slike ordninger.»

Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:3 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en rettferdig boligpolitikk gjennom ikke-kommersielle boliger – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble det avgitt 77 stemmer for innstillingen og 9 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 17.06.41)

Aleksander Stokkebø (H) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert!

Presidenten: Da blir resultatet at 78 representanter stemte for innstillingen og 9 representanter stemte for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. – Dermed er innstillingen vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 28. april 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad om lønnsmoderasjon for høytlønte ledere i staten (Innst. 177 S (2019–2020), jf. Dokument 8:31 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Torill Eidsheim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Willfred Nordlund på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 7–9, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 10, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 10, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at godtgjørelser til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister reduseres med 20 prosent med virkning fra 1. mai 2020 til 31. desember 2020.»

Voteringstavlene viste at 85 hadde stemt for og 2 hadde stemt mot forslaget fra Rødt.

(Voteringsutskrift kl. 17.07.48)

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Mona Fagerås (SV) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Da blir resultatet at 87 representanter stemte mot forslaget og 1 representant stemte for forslaget. – Dermed er forslaget ikke vedtatt.

Det voteres over forslagene nr. 7–9, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at taket på samlet godtgjørelse for ansatte i staten, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Godtgjørelse til statsminister, statsråder og stortingsrepresentanter økes ikke inntil et nytt system med tak på lederlønninger i staten er på plass.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke øke lønn eller godtgjørelse til statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringsapparatet inntil et nytt system med tak på lederlønninger i staten er på plass.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.08.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et lønnstak for ledere i staten på 15 G, og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger, lederlønninger i statseide selskaper og selskaper der staten er majoritetseier, samt lønnen til politikere på nasjonalt og lokalt nivå. Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene, bonusordningene og godtgjørelsene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen på toppnivå har fått fotfeste, på tross av blant annet tidligere vedtatte retningslinjer. Kommisjonen skal videre foreta en grundig vurdering av hva som er reelle samfunnshensyn i lønnsfastsettelsen, og hva som ikke kan begrunnes med dette. Kommisjonen skal ha sterk representasjon fra partene. Lønnen til politiske og administrative ledere i staten med en lønn på 9,8 G eller mer stilles nominelt i bero til lederlønnskommisjonen har lagt fram sine konklusjoner høsten 2020.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 77 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.09.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger, lederlønninger i statseide selskaper og selskaper der staten er majoritetseier, samt lønnen til politikere på nasjonalt og lokalt nivå. Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene, bonusordningene og godtgjørelsene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen på toppnivå har fått fortsette, på tross av blant annet tidligere vedtatte retningslinjer. Kommisjonen skal videre foreta en grundig vurdering av hva som er reelle samfunnshensyn i lønnsfastsettelsen, og hva som ikke kan begrunnes med dette. Kommisjonen skal ha sterk representasjon fra partene. Lønnen til statsminister, statsråder og stortingsrepresentanter stilles nominelt i bero til lederlønnskommisjonen har lagt fram sine konklusjoner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.09.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en praksis der ledere i staten og i heleide statlige selskaper som fratrer sine stillinger, uavhengig av om det er frivillig eller ufrivillig, som hovedregel ikke beholder sin lederlønn hvis de omplasseres til lavere stillinger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.09.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ansvarlig statsråd rapporterer årlig til Stortinget om lederlønnsutviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Statsråder med ansvar for statlig deleide selskaper skal avgi rapport til Stortinget om hvordan de har fremmet statens prinsipper for lederlønnsmoderasjon. Det skal også rapporteres om hva som er gjort for å sikre en likestilt lederlønnsprofil.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.10.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å nedsette et utvalg som skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer. Utvalget skal også evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon. Utvalget gis en bred sammensetning der også KS er representert. Inntil saken fremlegges for Stortinget, fryses godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen på dagens nivå.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Ola Elvestuen (V) (fra salen): Jeg vil foreslå at Venstres representanter stemmer for forslaget.

Presidenten: Da er det klargjort at også Venstre skal stemme for forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 52 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.10.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskrider det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at bonusavtaler begrenses og benyttes kun i unntakstilfeller. Bonusavtaler skal begrunnes og må i statlig eide selskaper og i staten godkjennes av ansvarlig statsråd. Bonus er å betrakte som en del av en leders samlede lønnsavtale og skal underlegges de samme kriterier om moderasjon.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.11.51)

Videre var innstilt:

III

Dokument 8:31 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad om lønnsmoderasjon for høytlønte ledere i staten – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Karin Andersen (SV) (fra salen): Det skal SV også.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.12.31)

Votering i sak nr. 8, debattert 28. april 2020

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand om å omgjøre nasjonale prøver i grunnskolen til utvalgsprøver (Innst. 246 S (2019–2020), jf. Dokument 8:65 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Presidenten gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiet ikke er medforslagsstiller til forslag nr. 1, slik det står i innstillingen, og at dette ble korrigert av representanten Torstein Tvedt Solberg under debatten.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nasjonale prøver som utvalgsprøver.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.13.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at presentasjonen av resultatene fra de nasjonale prøvene gir mer presis og riktig informasjon enn tilfellet er i dag.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.13.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:65 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand om å omgjøre nasjonale prøver i grunnskolen til utvalgsprøver – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de samlede kravene til rapportering og dokumentasjon i skolen reduseres.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.14.28)

Votering i sak nr. 9, debattert 28. april 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Trygve Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Sandra Borch og Geir Adelsten Iversen om å forberede offentlig drift av luftambulanseflytjenesten slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Torleif Hamre og Mona Fagerås om rask etablering av statlig drift av luftambulansetjenesten og Redegjørelse fra helseministeren om situasjonen i luftambulansetjenesten (Innst. 242 S (2019–2020), jf. Dokument 8:28 S (2019–2020), Dokument 8:30 S (2019–2020) og Redegjørelse fra helseministeren om situasjonen i luftambulansetjenesten)

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt syv forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

I forslag nr. 6 er ordet «luftambulansetjenesten» erstattet med ordet «luftambulanseflytjenesten».

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forberede og komme tilbake til Stortinget med et forslag som sikrer statlig drift av luftambulansetjenesten, og at staten kan erverve selskap med tilhørende og relevant godkjenning, rettigheter og kompetanse til drift av ambulansefly i Norge og starte innfasing av tjenesten ved første anledning. Tjenestene i Nord-Norge prioriteres i innfasingen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest starte en styrt avvikling av kontrakten med Babcock og sikre en avtale der Babcock bidrar med nødvendig fly og personell fram til staten i sin helhet drifter luftambulansen, og der Babcock tar sin del av kostnaden som misligholdet av kontrakten har påført staten.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti – med den foretatte rettelse i forslag nr. 6 – ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.15.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig forberede offentlig drift av luftambulanseflytjenesten, slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap, og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.15.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:28 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Trygve Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Sandra Borch og Geir Adelsten Iversen om å forberede offentlig overtakelse av luftambulanseflytjenesten slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap – vedtas ikke.

II

Dokument 8:30 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Torleif Hamre og Mona Fagerås om rask etablering av statlig drift av luftambulansetjenesten – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere utgiftene for helseforetakenes ekstratiltak i ambulanseflysaken i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ekspertgruppens mandat utvides til også å utrede hvordan en offentlig overtagelse av flyambulansetjenesten kan gjennomføres.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem en oversikt over de økonomiske, beredskapsmessige og helsemessige konsekvensene og avvikene som følge av anbudsprosessen i luftambulanseflytjenesten og operatørbyttet i 2019.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det umiddelbart opprettes en bakvaktordning for piloter som kan hentes inn ved sykdom og fravær i luftambulanseflytjenesten.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.16.04)

Videre var innstilt:

III

Helse- og omsorgsministerens redegjørelse om situasjonen i luftambulansetjenesten holdt i Stortingets møte den 15. januar 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.16.25)

Førre kapittel