Stortinget - Møte fredag den 17. april 2020

Dato: 17.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 189 S (2019–2020), jf. Meld. St. 9 (2019–2020))

Innhald

Sak nr. 5 [09:51:11]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Kvalitet og pasientsikkerhet 2018 (Innst. 189 S (2019–2020), jf. Meld. St. 9 (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Stortingsmeldinga om kvalitet og pasientsikkerheit summerer opp status og utfordringar for kvalitet og pasientsikkerheit i den norske helsetenesta og er ei årleg melding til Stortinget om dette. Meldinga byggjer på årsmeldingar og rapportar frå pasient- og brukaromboda, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helseatlas og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorar.

I Noreg har vi i all hovudsak ei helse- og omsorgsteneste av god kvalitet. Norsk helseteneste har stor tillit i befolkninga. Likevel skjer det feil, og det er område med utfordringar. I stortingsmeldinga om kvalitet og pasientsikkerheit frå 2012 vart det sett mål om å redusera pasientskadane med 25 pst. frå 2012 til 2018. I 2013 var 13 pst. av pasientopphalda knytte til ein skade. I 2018 var talet 11,9 pst. Det er ein gledeleg nedgang frå året før. Samtidig må vi erkjenna at vi ikkje har nådd målet om ein reduksjon på 25 pst. frå 2012.

Eit mindretal i komiteen, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, fremjar forslag om ei ny overordna stortingsmelding med konkrete mål og tiltak som vert følgde opp med årlege statusmeldingar.

Det er mange viktige forhold komiteen tar opp i sine merknader, både om område der Noreg skårar bra, og om område med utfordringar. Det vert ikkje tid til å gå inn i alt her i debatten, men eg vil som saksordførar be helseministeren ta alle komitémerknadene i innstillinga på største alvor, sjølv om ikkje alle vert nemnde frå talarstolen. Eg vil likevel trekkja fram nokre.

Noreg er blant dei landa med flest pasientar som er mindre fornøgde med fastlegane. Det viser behovet for ein handlingsplan. Uønskt variasjon i kreftbehandling er òg urovekkjande. Talet på pasientar der pakkeforløp vert gjennomført innan vedtatt frist, er gått ned i alle helseføretak. Målet om 70 pst. vert berre nådd i éin helseregion. At pasient- og brukaromboda tar til orde for færre og meir forpliktande pasientrettar, er òg noko vi må ta innover oss.

Så vil eg fokusera på det landsomfattande tilsynet med tilbodet til pasientar med psykiske lidingar og moglege samtidige ruslidingar, som viser utilstrekkeleg kartlegging og utgreiing av pasientar. Fylkesmennene fann lovbrot i to tredjedelar av kommunane. Psykisk helse er eitt av dei områda som òg pasient- og brukaromboda får flest førespurnader om. Også KS tar opp systemsviket i tilbodet til menneske med rus og psykiske lidingar, og at samhandling mellom tenester er ei utfordring. Dette er tilbakemeldingar og funn som må takast på største alvor.

I innstillinga tar Framstegspartiet og SV til orde for bl.a. å utvida strafferamma for helsepersonell som vert dømde for grov og systematisk feilbehandling av pasientar, og at saker om alvorleg feilbehandling skal følgjast opp av påtalemyndigheitene. På dette området har Senterpartiet eit anna stanspunkt. Vi er svært kritiske til saka frå Sørlandet sjukehus og korleis ho vart handtert av leiinga, men det er inga løysing å gå meir i retning av individuell straff og mindre systemansvar i pasientsikkerheitsarbeidet eller å fjerna dagens reglar om føretaksstraff, slik Framstegspartiet føreslår.

Spørsmålet om endring i straffeansvaret for helsepersonell vart òg behandla av Arianson-utvalet. Dei meinte at administrative reaksjonar gjennomgåande ville vera betre eigna enn straff for å vareta omsynet til pasientsikkerheita. I grove tilfelle vil det kunna vera på sin plass med straff, men det bør reserverast til dei særleg markante avvika. Forslaga frå Framstegspartiet og SV i dag bryt òg med internasjonale anbefalingar for pasientsikkerheitsarbeid, nemleg fokus på system- og leiingsansvar framfor individansvar. Tilsynsmyndigheitene må fanga opp og korrigera når systemet sviktar, og det er tilsynsmyndigheitene betre på enn påtalemyndigheitene.

Til slutt: Helsetenesta står midt i ein pandemi, og i samband med det har Senterpartiet i dag fremja to lause forslag til saka. Det eine forslaget, på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, er om ein nasjonal smittevernplan utanfor institusjon. Dette har Stortinget vorte oppfordra til av smittevernlegane. Vi har fremja det tidlegare, men ikkje fått fleirtal, så vi håpar på fleirtal i dag. Det andre forslaget, på vegner av Senterpartiet, som vi òg håpar på fleirtal for, er om å sikra auka nasjonal produksjon og lagring av smittevernutstyr. Vi treng ikkje venta på ei evaluering av pandemien for å starta dette arbeidet.

Med det vil eg ta opp forslaga.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tore Hagebakken (A) []: Det vil sikkert – og det med rette – være flere av oss som i denne debatten vil si at vi i Norge har en god helsetjeneste med høy grad av tillit i befolkningen. Samtidig, i takt med at helsetjenesten er blitt mer åpen og vi som pasienter har fått rettigheter og mekanismer for innsyn i hva som går bra, og hva som ikke går bra, har vi gjennom de siste årene fått kunnskap om at mange feil skjer, og at kvaliteten ikke alltid er god.

Åpenhet, innsyn og dokumentasjon er grunnlaget for å kunne forebygge feil og bedre kvaliteten. Feilbehandling og dårlig kvalitet er forbundet med lidelse, forsinket heling og noen ganger død, noe som også ble beskrevet ganske sterkt under komiteens høring. Derfor er det et stort politisk ansvar, et stort lederansvar og et stort behandleransvar å sørge for at det blir bedre år for år. Heldigvis har arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet nå den statusen det fortjener, og dette understrekes av at Stortinget årlig behandler temaet – som i dag.

Helsetjenesten har en komplisert struktur, og vi vet det tar tid å endre rutiner og holdninger, men mange forbedringer mener vi kunne skje raskere. Meldingen er det jeg vil kalle fortjenstfull åpen, faktisk, om mange tema der kvaliteten er for dårlig, og det er jo slik at en best får resultater når en erkjenner utfordringene, setter seg mål og aktivt følger opp steg for steg. Vi mener derfor det er behov for å sette mer konkrete mål, og fremmer, sammen med SV og Senterpartiet, et eget forslag om dette, som saksordføreren nettopp la fram.

Saksordføreren presenterte også Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn når noe går galt. Vi vil ha hovedfokus på system- og ledelsesansvar framfor individansvar, i tråd med entydige internasjonale anbefalinger i pasientsikkerhetsarbeid, noe også saksordføreren understreket. Straff bør reserveres for de særlig markante avvikene fra forsvarlig praksis. Her er Arbeiderpartiet, som Senterpartiet, overrasket over at SV har slått følge med Fremskrittspartiet om større vektlegging enn i dag av individuell straff.

Det er svært viktig at det ellers blir meldt om avvik, og at disse blir registrert. Dessverre ble meldeordningen, med om lag 10 000 meldinger årlig, avviklet av regjeringspartiene i 2019. Det mener vi var et stort feilgrep. Vi mener det også er beklagelig at vårt forslag om at regjeringa skulle legge fram en nasjonal handlingsplan for smittevern utenfor helseinstitusjonene, ble nedstemt. Derfor fremmes det forslaget på nytt her i dag. Tida har med all tydelighet vist oss at vi trenger et slikt nasjonalt planverk.

Arbeiderpartiet støtter også sjølsagt løst forslag nr. 7, fra Senterpartiet, om å sikre økt sjølforsyning av smittevernutstyr.

OECD har mye godt å si om norsk helse- og omsorgstjeneste, men når OECD finner at Norge er blant de land som har størst andel pasienter som er misfornøyd med fastlegen sin, må vi snu på dette. Dette har vi tatt opp mange ganger. Det trengs en offensiv plan med tiltak og mål, slik at vi kan sørge for å gå i riktig retning.

Kvalitetsarbeidet i helsetjenesten assosieres ofte med avansert utstyr og medisinsk behandling, men all helse – og uhelse – begynner med de helt grunnleggende, basale behovene. Da er det oppsiktsvekkende at landet Norge ikke klarer å kvalitetssikre ernæringen bedre for eldre i sykehjem. For eldre som spiser lite, er det avgjørende at maten er næringsrik. Det gir helse og velvære.

Siden komiteen avga sin innstilling 10. mars, er alt i Norge endret med koronaepidemien. Veldig mange gjør en fantastisk innsats dag og natt. Pandemien har mint oss om noe vi egentlig alltid har visst, men ikke så ofte snakket om – det store kvalitetsarbeidet som også alle ansatte i helsetjenesten som ikke behandler pasienter, står for: renholdere som vasker bort virus, ansatte ved teknisk avdeling som vedlikeholder ventilasjonsanlegg, ansatte på kjøkkenet som sørger for mat og god mathygiene. Alle jeg her har nevnt, er tidas helter.

Sveinung Stensland (H) []: Høyre vil at pasientene skal være trygge på at helsetjenesten vår virker, og at den henger godt sammen. For å få det til må vi hele veien jobbe med å forbedre den.

I disse dager ser vi daglig hvor god helsetjenesten vår er, og vi skal være stolte av at helsetjenesten vår er blant de aller beste i verden. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle innen helsetjenesten for den fantastiske ståpåviljen, evnen til omstilling og den faglige styrken som utvises. I den krevende situasjonen landet vårt nå står i, ser vi alle til helsetjenesten med takknemlighet og håp.

I tillegg vet vi at helsetilstanden i Norge er god. Den forventede levealderen er høy, og dødeligheten etter hjerteinfarkt og slag er lav. Ifølge OECD er Norge blant de beste landene når det gjelder omfanget av dødsfall som skjer grunnet feil under medisinsk behandling, og som kan unngås ved gode folkehelsetiltak.

Denne meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet er ikke skrevet for å trekke frem de positive delene av helsetjenesten. Den skal først og fremst gi et oversiktlig bilde av områder der vi har utfordringer og behov for forbedring. Det er viktig at vi dermed husker at meldingen ikke gir et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten.

Over halvparten av henvendelsene til pasient- og brukerombudene dreide seg om misnøye med utførelsen av tjenesten i form av lite omsorgsfull behandling, pasientskader, mangelfulle henvisninger, mangelfull informasjon og språkproblemer. Dette viser at det er rett å fortsette arbeidet med kompetanseheving og god ledelse i helsetjenesten. I Nasjonal helse- og sykehusplan er nettopp klarspråk og det å bruke rett kompetanse på rett sted temaer.

Et annet tema som trekkes frem i meldingen, er at vi har utfordringer innen fastlegetjenesten. Regjeringen har varslet at de vil legge frem en handlingsplan for allmennlegefeltet i kommunene denne våren. Både brukere og fagfolk har bidratt i arbeidet med denne planen, og det har vært drøftinger med både Legeforeningen og KS i trepartssamarbeidet. Høyre ser frem til resultatene av dette arbeidet og mener det er viktig å se på hvordan ordningen kan forbedres ved å øke rekrutteringen og sikre at fastleger blir værende i stillingene sine.

Helsetilsynet omtaler tilbudene til pasienter med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse i sin oppsummering for 2018. Det landsomfattende tilsynet i 2017/2018 avdekket utilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter i spesialisthelsetjenesten og mangelfull utredning av deres somatiske helseproblemer. Det er alvorlig. Mangelfull ledelse og for dårlige rapporterings- og kontrollrutiner ble også avdekket, og mye av det samme ble avdekket i tilsynet med de kommunale helsetjenestene til denne pasientgruppen. Her har særlig kommunene en jobb å gjøre med å sikre ansvaret for systematisk styring og ledelse.

Vi vil skape pasientens helsetjeneste, en helsetjeneste der ingen beslutninger om oss tas uten oss. For å sikre at vi også fremover har en helsetjeneste i verdensklasse, må vi derfor fortsette med årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet, slik at vi er bedre rustet til stadig å utvikle tjenesten videre.

Vi vet at dagens situasjon vil prege helsetjenesten i lang tid fremover. Nettopp derfor er det viktig å løfte blikket opp og frem. Når hele helsesystemet er under press, må de få den hjelpen vi kan gi, for å løse alle nye oppgaver som har dukket opp.

Så kommer det en tid for oppsummering, lærdom og nye tiltak. Høyre ønsker en grundig evaluering av alle deler av Norges pandemiberedskap og -håndtering. Vi vet ennå ikke hvordan utfallet av denne pandemien vil bli, men vi håper alle det beste. Hva som skal endres, og hvilke nye tiltak og planer som skal til, må vi komme tilbake til når vi har kommet videre fra den fasen vi nå er i. Nå er vi i handlingsfasen, det er nå vi er midt inne i kampen.

Det er uansett feil å pålegge våre fagfolk oppdrag om å utarbeide nye planer midt i den situasjonen vi nå er inne i. De må få løse den oppgaven de nå har med håndteringen av pandemien. Hvis vi nå skal pålegge Helsedirektoratet å lage en ny handlingsplan, må de bruke de samme menneskene som skal håndtere dagens situasjon, i oppdraget med å lage planer mens de faktisk jobber med pandemien. Vi vil heller ikke forskuttere hvilke enkelttiltak som skal treffes, og i hvilken rekkefølge, nå.

Jeg noterer meg at det arbeides intenst i alle deler av helsetjenesten, inkludert logistikk og innkjøp, for å sikre tilgangen på materiell i et svært krevende og uoversiktlig landskap. Jeg vil gi Sykehusinnkjøp honnør for den jobben de gjør med dette, og ikke minst takke alle logistikkarbeiderne og sjåførene for alle harde tak de tar.

Med dette som bakgrunn støtter vi ikke de løse forslagene til saken.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Hvert år legger regjeringen fram melding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Formålet er større åpenhet og økt oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale og lokale helsepolitikken. Meldingen beskriver status og utfordringer og inneholder rapporter fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.

Oppsummert kan man jo begynne å se på de meldingene som er gitt. Pasient- og brukerombudene fikk i 2018 rundt 15 000 henvendelser. De peker på at saksbehandlingstiden er svært lang hos de fleste fylkesmennene og i Statens helsetilsyn. Det reduserer tilliten til den endelige avgjørelsen og reduserer læringsutbyttet for tjenesten. De etterspør et større politisk engasjement for å sikre at tilsynsmyndigheten har tilstrekkelige ressurser til å gi forsvarlig oppfølging av klager og brudd på rettigheter i helse- og omsorgslovgivningen.

Fylkesmennene gjennomførte i 2018 20 tilsyn i 19 helseforetak. Hovedfunnene var at det var utilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter, og at behandlernes kompetanse mange steder ikke var godt nok vurdert eller sikret. De fant lovbrudd i to tredjedeler av de undersøkte kommunene.

I 2018 håndterte Statens helsetilsyn 639 saker på grunnlag av varsler om alvorlige og uventede hendelser. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å varsle om dødsfall eller svært alvorlige hendelser utenfor påregnelig risiko. Erfaringen er at virksomhetene er kommet ulikt langt i arbeidet med å lære av alvorlige hendelser.

Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav fra pasienter som de mener har fått en skade eller behandlingssvikt i helsetjenesten. I 2018 behandlet de 5 677 saker. Rundt en tredjedel fikk medhold i kravet sitt, og det ble utbetalt i overkant av 1 mrd. kr i erstatning. De fleste sakene er knyttet til ortopedi og kreft. Svikt i behandlingen er den hyppigste årsaken, og en tredjedel av medholdssakene i NPE var ikke meldt i de lokale avvikssystemene.

Dette gir grunn til bekymring og viser viktigheten av tiltak for å øke kvalitet og pasientsikkerhet i helsesektoren. Bare innenfor eldreomsorgen er det store avvik. Alle sykehjemsbeboere skal ha en legemiddelgjennomgang én gang i året hvis de bruker mer enn fire legemidler. 54 pst. av alle sykehjemsbeboere fikk det. Når det gjelder oppfølging av ernæring, har kun 46 pst. av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at kvalitetsarbeidet også i eldreomsorgen starter i kommunene, og at brukerne selv må få mulighet til å gi kommunen innspill til forbedringer. Derfor foreslår vi i denne saken at det nå skal etableres en nasjonal mal for bruker- og pårørendeundersøkelser som kommunen kan ta i bruk nettopp for å gi brukerne og pårørende mulighet til å melde fra om forbedringspotensial til kommunene.

Den siste tiden har NRK avslørt en lege ved Sørlandet sykehus som har skadet og lemlestet flere pasienter. Ledelsen her valgte likevel å la vedkommende fortsette å operere. Jeg har stilt helseminister Bent Høie spørsmål om han vil instruere helseforetakene til automatisk å ta helsepersonell ut av operativ tjeneste mens de er under etterforskning/granskning for alvorlige feilbehandlinger. Det vil ikke helseministeren. Derfor fremmer Fremskrittspartiet og SV forslag om det i denne saken.

Jeg kan for øvrig nevne at legen nå er tatt ut av operativ tjeneste. Helse Sør-Øst har satt i gang en ekstern revisjon av sykehuset, og denne legen er nå under etterforskning i minst syv tilsynssaker. Tre pasienter har dødd. Fremskrittspartiet mener det burde være en selvfølge at ledelsen ved så særlige tilfeller velger å ta leger ut av operativ tjeneste mens de er under etterforskning i slike saker.

Fremskrittspartiet fremmer en rekke tiltak og forslag i denne saken som vi mener vil være viktige for å forbedre kvalitetsarbeidet og pasientsikkerheten der ute. Vi påpeker bl.a. at i de saker hvor Helsetilsynet konkluderer med at helsepersonell har brutt loven og systematisk brutt den grovt og uaktsomt, må det følges opp. Vi ser at Helsetilsynet i svært liten grad sender disse alvorlige sakene videre til påtale for videre oppfølging. Det mener vi at det må bli slutt på.

Til slutt vil jeg også nevne foretaksbot, som er en av de hyppigst brukte reaksjoner overfor sykehus som systematisk ikke tar sitt ledelsesansvar. Å gi sykehusene en bot mener vi i Fremskrittspartiet virker mot sin hensikt. Den boten betales kun via sykehusets økonomi, og vil gå ut over uskyldige pasienter i andre enden.

Jeg vil med det ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet og de forslagene vi har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SSB har regnet seg fram til at vi kommer til å mangle 27 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere i 2035 om vi ikke drastisk legger om utdanningstakten. Riksrevisjonen finner i rapporten om bemanningsutfordringer i helseforetakene at sykehusene verken har oversikt over dagens kompetanse i forhold til oppgaver eller en plan for å løse utfordringene. Riksrevisjonen peker særlig på at sykehusene sliter med å rekruttere helsefagarbeidere og ikke har noen plan for hvordan. De sliter med å beholde helsearbeidere, og to tredjedeler av sykepleierne og jordmødrene jobber deltid.

Sykepleiere, helsefagarbeidere, leger og alle de andre, som renholdere og portører, jobber mye under koronapandemien, men vi vet at de jobbet mye også før pandemien traff Norge. Det er tydelig at bemanningen i sykehus og kommuner må gjennomgås og styrkes. Vi trenger flere faste, hele stillinger. Vi trenger flere folk på jobb i helsevesenet og ikke skattekutt for de rike.

Jeg er bekymret over at helsepersonell jobber så mye at noen av dem ikke vil jobbe etter at pandemien er over. Jeg har fått signaler fra Norsk Sykepleierforbund om at flere av dem som jobber mye, ikke vil jobbe i helsevesenet etter det. Da har vi et stort problem. Vi trenger et helsevesen som bygger opp personer, ikke bruker dem så mye at de faller fra. Det er vår jobb på Stortinget, og SVs jobb, å passe på at helsepersonell blir i stand til å gjøre jobben sin. Helsepersonell løper ikke sprint, de løper maraton. Vi må ikke bruke dem opp.

Vi trenger bedre bemanning i sykehusene og i kommunene. Vi trenger flere faste, hele stillinger. Vi trenger flere folk på jobb i helsevesenet.

Vi trenger å rigge helsevesenet bedre enn før. Vi hadde lite bemanningskapasitet før pandemien traff Norge. Vi hadde også problemer med å få tilgang til viktige medisiner før pandemien kom. Nå er det enda verre. Vi trenger trygg og sikker tilgang til medisiner. SV har foreslått og vil igjen foreslå StatMed. Det er viktig for pasienter, økonomien og næringen at vi lager flere medisiner i Norge.

Det er én medisin som er grunnmuren for hele helsevesenet, og det er antibiotika. Antibiotikaresistente bakterier kalles helsesektorens klimakrise. Dette er en av de største utfordringene i moderne medisin. Utfordringene vil stå i kø hvis vi ikke får antibiotika som virker. Norge trenger raskere og bedre diagnosesystemer og mikrobiologisk diagnostikk om hvilke bakterier antibiotika virker best på. Bruken av bredspektret antibiotika i sykehus er fortsatt høy i Norge. Det er flere forslag i helse- og sykehusplanen om å motvirke antibiotikaresistens, og jeg håper at alle partier vil stemme for SVs forslag når det kommer før sommeren.

Statsråd Bent Høie []: Den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet er et viktig bidrag i arbeidet med å gi pasienter og brukere trygge tjenester og god kvalitet.

Jeg er glad for at en samlet komité fortsatt støtter dette, og uttaler at det er både riktig og viktig at kvalitet og pasientsikkerhet settes på dagsordenen årlig. Det er sjette året på rad at regjeringen legger fram en stortingsmelding som viser status og utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. Meldingen er vårt svar på at åpenhet og deling av kunnskap og informasjon stimulerer til kvalitetsforbedring lokalt og oppmerksomhet på god ledelse på alle nivåer.

Mye har skjedd siden vi la fram meldingen som behandles i dag. Utfordringene som er beskrevet i meldingen, blir på ingen måte mindre i den pandemien vi befinner oss i, og krav til forsvarlighet gjelder også i denne situasjonen.

Jeg er stolt over den norske helse- og omsorgstjenesten. De ansatte er helsetjenestens aller viktigste ressurs. Det å ta vare på de ansatte er også god kvalitet og pasientsikkerhet. Det ser vi tydelig i disse tider, synliggjort gjennom behovet for både smittevernutstyr, kapasitet, opplæring og kompetansebygging, slik at vi kan håndtere covid-19 og de konsekvensene sykdommen får for ulike pasientgrupper.

Per i dag vet vi ikke hvilke konsekvenser koronaviruset får for kvalitet og pasientsikkerhet, men denne kunnskapen vil vi få fordi vi allerede har innarbeidede rutiner for å følge med på helsetjenestens kvalitet og konsekvenser for pasientsikkerheten. Vi har en god helsetjeneste, og det skal vi fortsatt ha. Derfor er det viktig å dokumentere det som fungerer bra, men også det som fungerer dårlig. Vi får stadig mer kunnskap, og kunnskapen skal brukes. Meldingen vi behandler i dag, er et viktig bidrag i arbeidet med å samle og systematisere, men også å spre kunnskap og opplyse om det som skjer i helsetjenesten.

Informasjon fra pasient- og brukerombudene, Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning viser hvor det er rom for forbedring. De fanger opp utfordringer som ikke kan leses i tall og statistikk, og trekker fram pasienter og grupper som trenger å bli sett og hørt. Derfor er årsmeldingene fra disse etatene så viktige å vise fram – i tillegg til de nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorene som gir et bredere og mer nyansert bilde av utfordringene.

Vårt mål er at denne meldingen skal være en kilde til ledernes planlegging på alle nivåer, samtidig som vi også er nødt til å gjøre et utvalg. Komiteen viser til flere temaer og kilder som kunne vært omtalt i meldingen, bl.a. omfang av pasientskader gjennom bruk av GTT-metoden, kartlegging av arbeidsmiljø- og pasientsikkerhetskultur, data fra kvalitetsregistre og meldinger om uønskede hendelser.

Det konkrete forbedringsarbeidet foregår i helse- og omsorgstjenesten – nær pasientene. Derfor har vi fastsatt mål om bl.a. åpenhet, læring og forbedring i denne meldingen. For å følge arbeidet tettere har vi bedt helseregionene om tilbakemelding på hvordan de følger opp forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring. Jeg forventer at ledere bruker denne stortingsmeldingen og andre datakilder til å avdekke områder der de har utfordringer, men også områder der de har gode resultater som andre kan lære av.

Innstillingen til årets melding viser at helse- og omsorgskomiteen står samlet om at det er riktig og viktig å sette kvalitet og pasientsikkerhet på dagsordenen, også her i stortingssalen. Innstillingen viser et bredt engasjement for systematisk kvalitetsarbeid i helsetjenesten. Jeg mener at dette er et godt grunnlag for videre arbeid og en viktig støtte til alle dem som gjør denne av og til ganske tunge jobben ute i tjenestene våre.

En årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke gå i dybden på enkeltområder. Min oppfordring og mitt ønske er at den skal brukes nettopp til planlegging, iverksetting, evaluering og korrigering av helse- og omsorgstjenesten, slik at vi sammen kan takle de utfordringene vi står i, og bidra til at alle pasienter har en likeverdig tilgang til god og trygg helsehjelp – nå, men også i framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Denne meldingen tar for seg noen problemstillinger innenfor eldreomsorg. Så er det en rekke utfordringer, både med tilfredshet blant brukerne og omkring det tilbudet man får, som ikke blir målt i denne typen statistikk. Vi i Fremskrittspartiet har ønske om at flere gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser, nettopp for å involvere dem som faktisk bruker tilbudet.

Hva er helseministerens synspunkt på å gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser i den kommunale eldreomsorgen? Og vil han ta noen initiativ for å gjøre det enklere for kommunene å gjennomføre slike undersøkelser?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig med representanten i at vi har behov for bedre og mer systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Derfor er det i statsbudsjettet for 2020 avsatt 3,8 mill. kr til videreutvikling av denne typen undersøkelser. Jeg vil også oppfordre kommunene til å finne egnede måter å innhente brukererfaringer på, slik at de på bakgrunn av dette også lettere kan evaluere og forbedre tjenestene som gis. Men jeg håper at den bevilgningen som er gjort nå i 2020, også skal bidra til at dette blir enda bedre enn det er i dag.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Takk for godt svar fra helseministeren – det blir spennende å følge opp det arbeidet videre.

Mitt oppfølgingsspørsmål går på et annet tema: foretaksbøter. Vet statsråden hvor mange sykehus i Norge som har fått en foretaksbot de siste tre årene? Og mener helseministeren selv at dette er et godt virkemiddel for å forbedre tilbudet? Det er i hvert fall sånn at den boten må betales av et budsjett, og det helsebudsjettet skulle jo egentlig gå til bedre pasientbehandling. Mener helseministeren at det er fornuftig at det går til å betale bøter tilbake til staten?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har ikke på stående fot oversikt over hvor mange som har fått foretaksbøter. Det er et veldig sterkt virkemiddel som brukes i de mest alvorlige sakene, og jeg mener at det er et fornuftig virkemiddel, som en har nettopp fordi foretaksboten er en veldig tydelig tilbakemelding. Dette handler om at det har vært en systematisk svikt i tjenesten som ledelsen har et ansvar for. Jeg oppfatter at får man en sånn bot, er det én ting at det innebærer en økonomisk utbetaling, men det er også noe med at dette er noe som virkelig svir, med tanke på at det er en veldig klar tilbakemelding man får, som tas på det største alvor.

Helsetjenestene våre driver med mye som har høy risiko, og da er det veldig viktig at en både har oppmerksomhet på det fra ledelsens side og gode systemer for å redusere den risikoen. Derfor mener jeg at foretaksbøter er ett av mange virkemidler som er fornuftige.

Kjersti Toppe (Sp) []: I den siste overordna stortingsmeldinga om kvalitet og pasientsikkerheit som vart fremja av den raud-grøne regjeringa, i 2012, vart det sett mål om ein reduksjon i pasientskadar med 25 pst. fram til 2018. Talet på pasientskadar i perioden vart redusert frå 13 pst. av pasientopphalda i 2013 til 11,9 pst. i 2018. Altså er målet som vart sett av eit samla storting, ikkje nådd.

No er vi i 2020, og den førre målsetjingsperioden, fram til 2018, er vi jo forbi. Så spørsmålet mitt er kva som er det nye målet til regjeringa når det gjeld pasientskadar, målt etter GTT-metoden, som òg er omtalt i denne meldinga.

Statsråd Bent Høie []: Det er fortsatt sånn at vi måler sykehusene på GTT, og derfor ligger dette inne i det oppdraget som helseforetakene får. Vi har tre overordnede mål for helseforetakene. Det er å redusere unødvendig venting og å utnytte kapasiteten, det er å prioritere rus og psykisk helse, og det er å styrke pasientsikkerhet og kvalitet, inkludert helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Et av underpunktene på det siste punktet handler nettopp om en reduksjon i pasientskader målt i GTT, og det er helt riktig som representanten er inne på, at en der ikke har nådd det målet som ble satt, selv om det er enkeltsykehus som har nådd målet. Det jobbes nå veldig mye med å lære mellom sykehusene, nettopp om hva som gjør at enkeltsykehus har fått dette til, mens andre sykehus ikke har gjort det.

Så må jeg understreke: GTT er ikke egnet til å sammenligne resultatene mellom sykehus, men det kan brukes til å se utviklingen i sykehus. Derfor kan en se at noen sykehus har lykkes med å få en god utvikling, mens andre ikke har lykkes like godt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsevesenet utløper i 2020. Bruken av bredspektret antibiotika i Norge er høy. SV foreslår i helse- og sykehusplanen å utvide planen og at planen vil vare lenger. Vil statsråden støtte SVs mål og utvide planen mot antibiotikaresistens?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror nesten vi må komme tilbake til det i forbindelse med arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan, som jeg oppfatter at komiteen jobber med, og som vi forhåpentligvis snart skal ha til behandling her i salen. Men det er ingen tvil om at jeg fullt ut deler SVs ønske om at en må fortsette den sterke innsatsen som vi har mot antibiotikaresistens, og det som representanten også tok opp i sitt innlegg, at dette er helsetjenestens klimautfordring. Men det at det er en klimautfordring, viser også kompleksiteten, for på samme måte som med klimautfordringene er dette et område der vi er nødt til å handle lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt, for å lykkes. Det er komplekst, og det er også tverrsektorielt – det handler ikke bare om helse, men også om dyrehelse, om mat – og derfor har det mange fellestrekk med klimautfordringen. Men betydningen av at Norge gjør vår del av den store innsatsen, er jeg helt enig med representanten i.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Denne meldingen viser, som flere har sagt, eller peker i hvert fall på at vi i Norge har et helsevesen av høy kvalitet, blant verdens beste. Men her har vi også en melding som sier at det er rom for forbedringer, og flere har vært inne på flere områder.

Blant annet tok representanten Åshild Bruun-Gundersen opp dette med legemidler når det gjelder eldre, og særlig eldre i institusjoner. Det er noe som bekymrer også meg, for vi vet at mange eldre dessverre har for mange legemidler og kombinasjoner av legemidler. Det er alvorlig. I 2017 ble det forskriftsfestet at sykehjemmene skal ha en legemiddelgjennomgang ved innkomst, samt en gjennomgang av dette minst én gang årlig. Fastleger er forpliktet til å utføre en legemiddelgjennomgang for pasienter som bruker fire legemidler eller mer. Det er klart at her er det en forventning om at sykehjemmene og fastlegene følger dette opp, for det handler også om en trygg alderdom.

Det er også pekt på de utfordringer som vi kan se at vi har på sikt, særlig når det gjelder dette med bemanning. Wilkinson var innom både helsearbeidermangel og sykepleiermangel, som vi kan se av de framskutte tallene vil komme en gang. Det er klart at hvis vi venter med å gjøre noe med det til problemet virkelig har oppstått, er vi for sent ute. Dette er noe vi må fokusere på nå, og ikke vente til det er for sent. Det er rom for forbedringer, som sagt.

Jeg hadde lyst til å ta ordet også for å kommentere de løse forslagene som er fremmet i salen nå, bl.a. dette med at opposisjonspartiene altså ønsker at regjeringen skal fremme en nasjonal handlingsplan for smittevern utenfor helseinstitusjonene. Jeg vil bare peke på at de som da eventuelt skal utarbeide denne nye handlingsplanen, er de samme som nå håndterer koronapandemien og situasjonen i Norge. Det er folk som nå, hver eneste dag, står i bresjen for at vi skal håndtere denne situasjonen på best mulig måte. Det gjelder direktorater, det gjelder departement, det gjelder underliggende aktører som da må inn i bildet og lage en handlingsplan.

Jeg mener at det er en tid for alt, men nå er det tiden for å håndtere situasjonen og ikke for å pålegge disse å skulle utarbeide en handlingsplan. Jeg mener det ikke er tiden for det nå. Det må eventuelt komme senere. Så jeg vil bare på vegne av regjeringspartiene si at vi ikke kommer til å støtte de løse forslagene i saken.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tellef Inge Mørland (A) []: I stortingsmeldingen vises det til at ventetiden i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2018 gikk ned. Det er selvsagt positivt, men samtidig vet vi at denne regjeringen har slitt hele sin periode med å innfri løftene sine om en satsing på psykisk helse gjennom det de har kalt for den gylne regel.

Det er verdt å merke seg at en samlet komité viser til KS’ høringsinnspill om systemsvikt i tilbudet til mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser, og at samhandling mellom tjenester er en stor utfordring. KS viser også til at nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern skjer for raskt. Legeforeningen peker på at nedbyggingen av sengeplasser i psykisk helsevern må stanses, og at den gylne regel heller må erstattes av en konkret opptrappingsplan for feltet. Dette er bekymringer som opposisjonen på venstresiden har tatt opp flere ganger.

Når en samlet komité peker på behovet for særskilt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet i både rusomsorg og psykisk helsevern, er det også en innrømmelse av tverrpolitisk forståelse, også fra regjeringspartiene, om at vi ikke har kommet langt nok på dette feltet. For mange får ikke den hjelpen de trenger, selv om de klarer å be om det på eget initiativ.

I 2018 tok 674 mennesker i Norge sitt eget liv. En stor overvekt av dem var menn. Det er en utvikling som har gått i feil retning. Hvis vi sammenligner med 2014, er det en økning på 123 personer. Hvis vi bruker trafikksikkerhetsarbeidet – som vi har lyktes svært godt med – som en mal, ser vi at i 2018 omkom 108 i trafikken. Vi har hatt en massiv oppmerksomhet rundt trafikksikkerhet og har lyktes. På feltet psykisk helse og selvmord har vi ikke lyktes på samme måte.

Koronasituasjonen som vi nå står overfor, utfordrer oss ytterligere på dette feltet. Mange som sliter med dårlig psykisk helse, opplever at tilbudene de har fått i kommunen, i spesialisthelsetjenesten, har blitt endret og svekket som følge av at det er ekstraordinære tider. Det er en belastning for de personene. Men det er også flere som opplever ensomheten i denne situasjonen som ekstra krevende, noe vi igjen må ta høyde for at vil kunne gå ut over psykisk helse og medføre at flere trenger hjelp, og at flere trenger mer hjelp.

Situasjonen vi står overfor nå, forsterker bare ytterligere de bekymringene som framkommer når det gjelder psykisk helse og psykisk helsevern i stortingsmeldingen som vi behandler nå, og som vi alle har et ansvar for å gripe tak i.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg tar ordet for å gjera greie for dei to lause forslaga som vi har fremja til denne saka.

Om å be regjeringa leggja fram ein nasjonal handlingsplan for smittevernet utanfor helseinstitusjonane: Eg høyrer at regjeringspartia argumenterer med at det er ei tid for alt, og no er det ikkje tid for å koma med eit slikt forslag, for no held departementet på med mykje viktigare ting. Men dette har vi tenkt på. Vi har heilt bevisst ikkje sett eit tidspunkt for når denne planen skal verta framlagd for Stortinget. Vi ventar sjølvsagt på at denne akutte krisa skal vera over, men det er jo ingen grunn til at Stortinget ikkje skal slå fast at vi må få dette på plass. Vi veit nok ut frå dei erfaringane som vi står oppe i – vi må styrkja det kommunale smittevernet. Det er jo i kommunane størstedelen av smittevernarbeidet skjer. Vi har vorte oppfordra gjentatte gonger frå fagmiljøa om at vi no må styrkja både kompetansen og fagmiljøa ute i kommunane. Det handlar ikkje berre om pandemiar og epidemiar, men det handlar om å sikra trygt drikkevatn, næringsmiddelkontroll osv. Vi fokuserer mykje på smittevern i sjukehus og på sjukeheimar, men vi treng ein nasjonal handlingsplan for smittevern utanfor helseinstitusjon.

Til dette med at det er ei tid for alt: Senterpartiet fremja dette forslaget i 2016. Da var fleirtalet imot det. Vi fremja det same forslaget i 2019 og fekk støtte frå Arbeidarpartiet og SV. Da var òg regjeringspartia imot det, men no er argumentet at det ikkje er tid for det. Så ein brukar iallfall ein svært vikarierande argumentasjon, og det meiner eg ikkje er klokt.

Til det andre forslaget, om auka sjølvforsyning av smittevernutstyr for helsetenesta gjennom nasjonal produksjon og beredskapslagring og å koma tilbake til Stortinget på eigna måte: Der vert det vist til frå regjeringspartia at det ikkje er tid for dette no – no er det tid for evaluering. Men eg tenkjer at er det éin ting vi faktisk ikkje treng eit stort evalueringsutval for å slå fast, er det at det var og har vore ei stor utfordring med tilgang på smittevernutstyr under denne pandemien. Vi er avhengige av import, vi har hatt for lite lager. Det er enormt viktig for å sikra kvalitet og pasientsikkerheit. Mange har brukt piratkopiar, som vi veit ikkje har halde mål, og som har ført til smitte. Norsk Industri har vist at det er mogleg. Dei har vilje, og no må vi få politisk kraft bak å starta dette arbeidet. Det er det faktisk tid for å gjera eit vedtak for no. Vi treng ikkje kome igjen om to–tre år etter ei evaluering og ei ny stortingsmelding for å finna ut av akkurat dette, og eg håpar på at vi kan få fleirtal for desse to prinsippforslaga i Stortinget i dag.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg tok også ordet for å kommentere de løse forslagene Senterpartiet har fremmet i salen her i dag.

Først til forslag nr. 7, hvor Senterpartiet foreslår å sikre økt selvforsyning av smittevernutstyr gjennom nasjonal produksjon og beredskapslagring. La meg først si at jeg har stor sympati for at dette forslaget kommer opp. Det er langt på vei et forslag Fremskrittspartiet også diskuterer nå. Vi er i imidlertid mye mer opptatt av å slippe de private helseaktørene til i markedet for å produsere flere legemidler her i Norge. Det handler om å redusere risiko, sikre beredskap og selvfølgelig nasjonal sikkerhet. I forslaget er det såpass diffust skrevet knyttet til hvordan man skal ta i bruk private aktører, at vi ønsker at dette skal gjøres om til et oversendelsesforslag og samtidig være med i noen av de vurderingene regjeringen gjør.

Når det gjelder forslag nr. 8, er vi innforstått med at Senterpartiet har fremmet det tidligere – de fremmet forslaget også i fjor. Jeg synes rett og slett det er altfor enkelt å peke på at denne pandemien ville vært håndtert bedre dersom Stortinget hadde fått flertall for å starte et arbeid med en nasjonal handlingsplan i fjor. Den ville ikke vært ferdig utarbeidet før denne koronapandemien brøt ut. Det er heller ikke sånn at nasjonale handlingsplaner løser alt.

Når det gjelder samordnet smittevern utenfor sykehussektoren, mener jeg fortsatt det viktigste grepet i smittevernarbeidet er god ledelse i kommunene. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrer ca. 80 pst. av kommunene i Norge, så de har hatt rikelig med anledninger til å ta tak i dette i sine respektive kommuner.

Når dette forslaget blir kastet over bordet i dag, har Fremskrittspartiets stortingsgruppe naturlig nok ikke hatt tid til å gjøre en grundig vurdering av det. Vurderingen er likevel at den tid vil komme. Om vi skal kunne møte en ny pandemi på en bedre måte, kan det være ulike tiltak som skal styrke det. Det kan enten være forbedringer i dagens smittevernplan eller andre tiltak som vil måtte vurderes. Men Fremskrittspartiet mener det må vurderes i en sammenheng. Vi vil i Norge få mer erfaring med tanke på denne pandemien, og ulike tiltak vil bli diskutert og vurdert for å kunne møte nye pandemier bedre forberedt. Den diskusjonen vil vi måtte ta.

Forslag nr. 8, sånn som det ligger nå, vil vi stemme imot. Så vil vi ta det med i evalueringsvurderingene senere. Forslag nr. 7 ønsker vi som et oversendelsesforslag, og jeg håper helseindustrien ute i Norge nå lytter nøye til denne debatten. Det vil være behov for mer produksjon av legemidler her i Norge, nettopp for å redusere risiko og sikre beredskap. Det er det de private aktørene som i hovedsak må ta seg av.

Tore Hagebakken (A) []: Det er krevende tider, og jeg har også behov for å si at statsråden gjør en stor innsats. Men jeg er litt skuffet over representanten Stensland – selv om jeg skjønner at det er en tid for alt – og at det ikke går an å vedta noe sånt som representanten Toppe var innom, det at vi skal ha en slik plan. Jeg vil si det sånn: Erfaring er jo noe en har etter at en hadde hatt bruk for det. Også i travle tider går det an å ha i bakhodet at en dag skal en lage en slik plan – og ta med seg en liten notisblokk hvor en skriver opp noen ting, slik at en er sikker på at en får med seg det som løper så fort som det nå gjør. Jeg henstiller igjen om å bli med på dette forslaget, slik at Stortinget har gjort den jobben. Og så får en håndtere det slik det er mulig i departementet. Dette er løpende erfaring som det er kjekt å ha i bakhodet.

I 2016 behandlet Stortinget et representantforslag fra Arbeiderpartiet. Representanten Kjersti Toppe nevnte også 2016 og forslaget som ble fremmet allerede da. Det forslaget fra Arbeiderpartiet i 2016 handlet om bedre tilgang på spesialistsykepleiere. Vi ville ha en forpliktende opptrappingsplan for utdanning av spesialistsykepleiere basert på en nasjonal oversikt over situasjonen og framtidige behov. Det kan hende noen spør: Hvor mange planer skal man egentlig ha? Men det er ikke så dumt å planlegge av og til. Da er det ofte slik at en kommer litt i forkant av krevende situasjoner. Nå ser vi hvordan situasjonen er når det gjelder spesialistsykepleiere, ikke minst når det gjelder intensivsykepleiere. Jeg ser at statsråden har tegnet seg, og jeg vil gjerne høre hvordan han tenker å løse dette i overskuelig framtid.

Et moment til: Det er verdt å lytte til pasient- og brukerombudene. De gjorde i hvert fall sterkt inntrykk på oss i Arbeiderpartiet da de var på høring – fra departementets side viser en også til pasient- og brukerombudene. Dette gjaldt familier som har barn med nedsatt funksjonsevne, de opplever liten innflytelse over egen hverdag og manglende sammenheng i tjenestetilbudet. Dette er også en viktig del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet vårt. Så hvis statsråden har tid, må han gjerne si tre ord om hvordan dette skal løses.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil først få takke for hyggelige ord! Og så vil jeg bare understreke at det vi nå står oppe i, kommer til å bli grundig evaluert. Regjeringen har tatt initiativ til å nedsette en undersøkelseskommisjon, som vi har en god dialog med koronakomiteen i Stortinget om både mandatet for og sammensetningen av.

Jeg er helt sikker på at den kommisjonen kommer til å komme fram til punkter som kommer til å si at vi kunne ha vært bedre forberedt, de kommer til å komme fram til punkter som kommer til å si at dette kan vi gjøre annerledes en annen gang, og de kommer sikkert også til å komme fram til punkter om hva som var bra. Slik vil det alltid være etter en slik situasjon. Jeg tror det er lurt at vi da faktisk tenker at en slik undersøkelseskommisjon nettopp vil kunne komme med en bred evaluering av disse tingene, men også komme med gode forslag til hvordan ting skal gjøres videre, og at vi tar den diskusjonen da og ikke mens vi står midt oppe i situasjonen.

Det bringer meg over til å kommentere noen av innleggene som har vært holdt nå, og forslagene. Når det gjelder smittevernsutstyr, er jeg helt sikker på at et av hovedtemaene kommer til å være en diskusjon om bedre beredskapslagre og bedre beredskapssystemer for det. Vi er nå i en situasjon der vi kjøper inn mye utstyr internasjonalt. Vi har nå også inngått kontrakter med Norsk Industri for oppbygging av produksjonskapasitet i Norge. Det gjøres kontinuerlig. Det vil være en del av diskusjonen etterpå med tanke på hvilken type av denne kapasiteten vi også skal ha i framtiden som en del av beredskapen. Det må ikke feste seg et inntrykk av at vi nå ikke har inngått avtaler og kontinuerlig inngår avtaler med Norsk Industri for også å produsere beskyttelsesutstyr i Norge.

Det samme gjelder på legemiddelområdet. Det var et område der vi allerede hadde startet et stort arbeid med tanke på beredskap. Tidlig i mars skulle Helsedirektoratet levere en stor rapport om oppbevaring eller forhåndslagring av virkestoffer og med en vurdering av produksjon av enkelte legemidler i Norge. Også på dette området har vi tett samarbeid med næringslivet nå om bl.a. produksjon i Norge. Det vil jo, uavhengig av hvilken situasjon vi er i, kunne være snakk om nisjeprodukter, men allikevel viktige produkter.

Når det gjelder anestesisykepleiere og andre spesialistsykepleiere, er jeg helt enig med representanten Hagebakken i at der har vi behov for å øke kapasiteten. Derfor iverksatte også regjeringen i fjor en opptrappingsplan for å øke kapasiteten på utdanningen. Det er også i tråd med det Arbeiderpartiet har tatt til orde for.

Så vil jeg bare understreke at vi har planer for pandemi både lokalt og nasjonalt. Når det gjelder spørsmålet om en egen handlingsplan, er jeg glad for at en ikke har tenkt at det er noe vi skal begynne å jobbe med nå. Uansett vil det være slik at evalueringen etterpå vil fortelle oss om en handlingsplan er den rette måten å bedre kapasiteten og kompetansen på knyttet til lokalt arbeid med dette, eller om vi må se på andre virkemidler. Jeg håper at det også er noe vi kan komme tilbake til når vi faktisk har en grundig evaluering i bunnen for den type beslutninger.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg er glad for at flere partier nå er opptatt av legemidler og den betydningen legemidler har for helsetjenesten og ikke minst for pasientsikkerheten. Noen har vært inne på utfordringene med for mye bruk av legemidler. Det er en veldig viktig utfordring, men så er det dessverre også en økende utfordring som handler om legemiddelmangel. Det vi har sett i en ordinær situasjon de siste årene, er at det nærmest har vært en eksplosiv økning i antall mangeltilfeller. Den situasjonen vi nå står overfor, utfordrer oss ytterligere når det gjelder legemiddelmangel.

Det var for så vidt Fremskrittspartiet som fikk meg til å ta ordet, og jeg er glad for at de nå også engasjerer seg i spørsmålet rundt legemidler og legemiddelmangel. Jeg kan jo da minne om at det var en mulighet i fjor, da Arbeiderpartiet fremmet representantforslaget om å redusere sårbarheten ved legemiddelmangel – en mulighet for å gjøre noen aktive grep, der Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ble stående alene om ti tiltak som ville kunne hatt veldig god og tidligere effekt sammenlignet med det løpet som regjeringen la opp til.

Når Fremskrittspartiet prater, høres det ut som om det er de private aktørene som selv skal ta seg av legemiddelproduksjonen og slik sett bøte på de sårbarhetene vi står overfor. Jeg er helt enig i at vi må spille på lag med de private aktørene innen bransjen som vi har her i Norge, men jeg er også overbevist om at vi trenger en overordnet nasjonal plan for hva slags typer legemidler det er mulig å produsere i Norge, og hvilke typer legemidler som først og fremst vil være med på å bidra til å redusere den sårbarheten vi står overfor i dag. Dette kan ikke være noe som bare overlates til markedet som sådan – vi må spille på lag med markedet, men det er nødt til å være en nasjonal plan for hvordan vi kan utnytte de mulighetene vi også har i Norge.

I tillegg mener jeg at vi dessverre er kommet for sent i gang med utvidet bruk av beredskapslager, men jeg håper at helseministeren har trykket på knappen for å få tak i det som er mulig å få av legemidler. For når det gjelder legemidler – i motsetning til smittevern – må vi kunne vente at det er en forsinkelseseffekt. Nå har kanskje produksjonen i fabrikkene stoppet opp. Lagrene har fortsatt legemidler, men om noen måneder vil det kunne være vansker med å få tak i de legemidlene. Med smittevern så vi det umiddelbart. Når det gjelder legemidler, frykter jeg at mangelsituasjonen vil kunne komme for alvor om litt tid.

Er det noe koronakrisen har vist oss, er det – etter mitt syn – at det faktisk er fellesskapet vi må støtte oss på i disse tidene. Vi kan dra god nytte av private aktører, men det er fellesskapet – det offentlige – som også markedet og de private i dag i stor grad peker på for at vi skal kunne komme oss ut av denne krisen vi nå står i.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det gjeld dei to lause forslaga igjen. Det er ikkje sånn at vi vil ta den store debatten om pandemien no, på ingen som helst måte. Vi har to heilt konkrete forslag. Det eine er eit forslag som vi har fremja før, og som vi heilt naturleg gjentar no, når det har vore ein stor debatt om akkurat behovet for eit betre kommunalt smittevern, og at ein treng eit større fokus på dette òg frå Stortinget si side.

Så er det sånn at den undersøkingskommisjonen som skal ta den store evalueringa, slik eg er vorten fortalt, skal levera sin rapport til neste vår, og så vil det gå enda lengre tid før Stortinget eventuelt vil få ei sak. Då vil det gå fleire år, og når det heilt tydeleg er ting som ein allereie no bør visa ei retning for frå Stortinget si side, meiner eg at det er eit ansvar vi må ta òg i den situasjonen som vi står i no.

Til Framstegspartiet, som ikkje føler at dei kan stemma for forslaget om nasjonal produksjon og beredskapslagring av smittevernutstyr: Eg kan ikkje forstå at forslaget til vedtak er utydeleg når det gjeld private, for ingenting i det forslaget viser til at dette berre skal vera ein offentleg produksjon, om det er det ein er redd for.

I innlegget mitt viste eg til Norsk Industri, og helseministeren viste til at det er gjort avtalar med private om levering av smittevernutstyr . Men poenget vårt er at det vart gjort først då koronaen kom til Noreg, og det held ikkje. Vi må få dette i system. I Bergen har Janus-fabrikken, i samarbeid med Ekornes, gjort eit imponerande arbeid med å få hurtig i gang produksjon av munnbind. Janus var jo beredskapsfabrikk for staten fram til 1980-talet, men så vart den ordninga lagd bort.

I alle fall: Vi meiner at forslaget ikkje er utydeleg når det gjeld private, at det vanskeleg kan tolkast som det. Dessutan vil eg seia til Framstegspartiet at det òg står at ein skal koma tilbake til Stortinget på eigna måte. Dersom Framstegspartiet er ueinig i vektinga her, eller i anna, har ein anledning til å koma tilbake og retta opp i det. Så eg vil oppmoda Framstegspartiet om å støtta forslaget om nasjonal produksjon. Vi ønskjer ikkje å gjera det om til eit oversendingsforslag.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg føler behov for å svare på et par ting som er blitt sagt i debatten.

Først: Kjersti Toppe mente at vi driver med vikarierende argumentasjon. Det mener jeg at vi ikke gjør. Regjeringen la på eget initiativ frem en revisjon av smittevernloven i fjor. Det ble da fremmet en rekke tiltak. I etterkant av det har regjeringen nedsatt egne beredskapsgrupper for biologiske trusler – man har nå kommet med flere handlingsplaner. Man har også strammet inn diverse ansvarsforhold i smittevernloven.

Så var det ett forslag vi valgte å stemme imot. Det var daværende statsråd Sylvi Listhaug som argumenterte mot å stemme for det forslaget. Hun begrunnet det i stortingssalen. Arbeidet etterpå i forbindelse med smittevern har vist at regjeringen har tatt dette på alvor i hele 2019.

Det er litt underlig når man sier at man har forståelse for at man ikke har tid til å lage planen nå, men man vil vedta den, så man kan begynne å lage planen når man har tid til det. Vel, det er da man er med på å bekrefte akkurat det jeg fremholder, nemlig at det er en tid for alt. Vi må komme videre der vi står nå, så får vi ta evalueringen og så finne ut hva som er de rette planene å arbeide med, som statsråden gjorde rede for.

Representanten Hagebakken sa at han er skuffet over meg. Vel, det jeg sier, er at jeg vil ta hensyn til dem som faktisk nå jobber med pandemien hver dag – døgnet rundt – i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Jeg synes ikke det er rett å pålegge dem nye utredningsjobber akkurat nå. At man velger å være skuffet over det, får stå for representanten Hagebakkens regning, men jeg vil i likhet med Hagebakken alt det beste for våre innbyggere. Jeg tror det beste nå er at vi konsentrerer oss om å håndtere situasjonen vi står i – få en grundig evaluering og så gjøre de rette tiltakene for å sikre oss bedre i en ny situasjon.

Representanten Mørland har et godt engasjement for legemiddelfeltet, men det er ikke slik at arbeidet med mangler har vært statisk. Som statsråden gjorde rede for, skulle en rapport i en normalsituasjon vært lagt frem rett før påske. Når det gjelder beredskapslagrene, er det ikke riktig at de har stått stille. De har vært justert og økt i tråd med råd fra våre faglige myndigheter. Regjeringen la frem endringer i legemiddelloven som hjemler for rasjonering, noe som faktisk allerede er tatt i bruk. Det er ikke slik at man har stått stille. Det er heller ikke slik at Arbeiderpartiet har gått i front. Dette er et arbeid som begynte allerede i forrige periode, gjennom en legemiddelmelding som fikk bred tilslutning. Bent Høie tok sterkt og kraftig tak i legemiddelfeltet så fort han ble helseminister, og det bærer frukter, også nå.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Min frykt for at Senterpartiet ikke ønsker å bruke markedet, har jeg mange gode begrunnelser for, bl.a. da vi tidligere i dag diskuterte en forordning gjennom EØS-avtalen. Senterpartiets merknader viste tydelig at det de var bekymret for, var at sykehusene ikke kunne bruke egentilvirket medisin, at unntaket de i dag har for å kunne gjøre det, ikke ville være sterkt nok ivaretatt, og at sykehusene i Norge da skulle være tvunget til å bruke markedet mer. Det forslaget er ikke formulert med ordene «private aktører» i det hele tatt.

Jeg mener det er en forutsetning for å sikre bedre beredskap, bedre produksjon av legemidler, særlig kritiske legemidler i Norge, at man tar i bruk private aktører. Jeg registrerer at helseministeren har gått i dialog med legemiddelindustrien og private aktører for nå å starte produksjon av det i Norge. Det mener jeg er bra. Vi vil komme tilbake til denne saken. Jeg synes det er synd at Senterpartiet ikke ønsker å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag, sånn at vi sammen kan finne ut hvordan vi kan bruke private aktører mer, og ikke mindre.

Kjersti Toppe (Sp) []: Til siste representant vil eg først seia at dette forslaget ikkje omhandlar legemiddel. Dette forslaget omhandlar smittevernutstyr, og det er faktisk ein liten forskjell. Eg må innrømma at legemiddelproduksjon er meir komplisert. Det er mange komponentar. Det er ein komponent i eitt land og tilverking i eit anna. Smittevernutstyr er enklare. Å produsera munnbind i Noreg er faktisk noko som eg meiner vi kan gjera, og det er ikkje så hokuspokus. Kanskje andedråttsutstyr er meir komplisert, for den meir intense smittesituasjonen, men smittevernfrakkar og munnbind er noko som vi må kunna produsera i Noreg.

Det er faktisk ikkje så komplisert at vi må gjera dette til eit oversendingsforslag. Her kan Stortinget seia at vi har nok erfaring no til å vita at dette må vi ha betre beredskap på sjølve, og vi må kunna tilverka det i Noreg. Om eit helseføretak vil produsera det, er ikkje vi imot det. Mest sannsynleg vert dette Norsk Industri, som no i denne situasjonen med stor økonomisk krise står og trippar etter å setja i gang slik produksjon. Eg meiner at Framstegspartiet må nytta dette høvet og hjelpa oss med å få fleirtal for forslaget.

Til representanten Sveinung Stensland: Eg oppfattar i alle fall at det er vikarierande argumentasjon. Om representanten ikkje meiner det, oppfattar i alle fall eg det. Det er greitt nok å vera mot at ein treng ein slik handlingsplan for smittevern i kommunane, at det ikkje er tid no. Først får vi kritikk for at vi fremjar det no, og når vi seier at vi ikkje har tidfesta det, får vi kritikk for det også. Eg meiner at det er viktig med ein slik auke og styrking av det kommunale smittevernarbeidet. Det at det er sett ned beredskapsgrupper, og at det er fleire andre handlingsplanar, er jo sant, men desse planane omhandlar ikkje især det som forslaget vårt går ut på, nemleg smittevernet utanfor institusjon. Om alt var gjort veldig bra, kvifor står vi da og manglar munnbind ute i kommunane? Vi må alle erkjenna at der har vi ikkje vore godt nok budde, og det har nok òg opposisjonen sin del av ansvaret for. Da vi sat i regjering, var sikkert heller ikkje vi tydelege nok på det, men det er iallfall erfaringa no. Det ønskjer Senterpartiet å gjera noko med, og difor fremjar vi dei lause forslaga.

Statsråd Bent Høie []: Jeg beklager at jeg må ta ordet på ny – jeg er bare redd for at det skal feste seg et inntrykk av at vi ikke har inngått avtale med Norsk Industri om produksjon av smittevernutstyr i Norge. Det har vi gjort. Jeg innkalte Norsk Industri til et møte 3. mars i år der nettopp dette var tema, og det har resultert i flere kontrakter på en rekke ulike typer smittevernutstyr som vi nå har avtale om at produseres i Norge – sånn at en ikke etter denne debatten har et inntrykk av at når Senterpartiets forslag sannsynligvis kommer til å bli nedstemt på dette punktet, betyr det at regjeringen og regjeringspartiene er imot at det inngås den type avtaler. Nei, poenget er at det er inngått den type avtaler, og utstyret produseres i Norge nå.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: For ordens skyld: Toppe mener jeg har kritisert henne. Det har jeg ikke gjort, men jeg har forklart hvorfor jeg er uenig i forslaget, og hvorfor jeg mener det ikke er tid og sted for det nå. Men jeg er helt enig med representanten Toppe i én ting, og det er noe jeg jobber ganske hardt og målrettet for, nemlig at vi bør få mer legemiddelproduksjon. Hun har helt rett i at forslaget de kommer med, handler om smittevernutstyr. Vi har i dag et av verdens største anlegg for produksjon av to forskjellige virkestoffer. Norge har en stolt tradisjon når det gjelder produksjon av virkestoffer. Det kan vi fortsette med, og vi kan bli bedre. Vi har også flere bedrifter i verdensklasse som lager strålende legemidler – for å si det i en sånn Trump-tone. Det kan vi også bygge videre på. Det er virkelig noe å satse på, og det tror jeg alle er enig i. Men det er virkelig sånn, som Mørland var inne på, at vi har en krevende forsyningssituasjon globalt. Det er det vi må ha oppmerksomhet på nå, og så får vi jobbe videre med de mer langsiktige tiltakene underveis.

Kjersti Toppe (Sp) []: Berre ein kort replikk til slutt til det som statsråden sa: Det er heilt rett at regjeringa har gjort ein framstøyt for å inngå avtalar med private om produksjon av smittevernutstyr. Det synest vi er veldig bra. Dette forslaget handlar ikkje om det, at ein skal inngå avtalar med private under denne pandemien. Det har regjeringa varetatt, og det har det kome resultat av.

Forslaget vårt handlar om å auka sjølvforsyninga og ikkje at ein skal få private til å produsera i ein krisesituasjon, men at ein på sikt skal vera mykje meir sjølvforsynt med smittevernutstyr også i fredstid. Da må ein laga ein meir langsiktig plan for det og ikkje som eit strakstiltak i pandemien – berre for å få fram at vi ikkje er ueinige i det som regjeringa har gjort. Vi er veldig glade for dei private tiltaka og framstøytane som er gjorde. Men dette forslaget handlar om noko anna og ser meir framover.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, sjå voteringskapittel