Stortinget - Møte tirsdag den 7. april 2020

Dato: 07.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 234 L (2019–2020), jf. Prop. 72 L (2019–2020))

Innhald

Sak nr. 2 [12:16:57]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak og andre endringer som følge av covid-19 mv.) (Innst. 234 L (2019–2020), jf. Prop. 72 L (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [] (ordfører for saken): Komiteen har vedtatt et begrenset debattopplegg, så jeg skal, som saksordfører og talsperson for Arbeiderpartiet, nevne de viktigste hovedpunktene i det samme innlegget.

Stortinget behandler i denne saken forslag til endringer i tre lover: sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven. Proposisjonen ble fremmet i statsråd fredag den 3. april 2020. Som saksordfører vil jeg rette en stor takk til komiteen, til komiteens og Stortingets sekretariat og til politisk ledelse og ansatte i departementet for iherdig innsats for å komme i mål med saken i tide. Samtidig retter hele komiteen en takk til alle dem som nå står på, både i offentlig og i privat sektor, for å sikre folk ytelser og nødvendige tjenester.

Kort fortalt gjelder forslagene en endring i sosialtjenesteloven § 51 a, som oppfølging av stortingsvedtak av 16. mars i år. Regjeringa sikres her fullmakt til å kunne fastsette midlertidig forskrift om unntak fra aktivitetsplikt for økonomisk stønad og bestemmelsene om kvalifiseringsprogram, herunder forlengelse, som for andre midlertidige ytelser. Det foreslås også en adgang til å kunne utsette refusjon i ytelser fra folketrygden til kommunene.

Det foreslås endringer i folketrygdloven som muliggjør en automatisert og ubyråkratisk saksbehandling i den pressede situasjonen Nav nå står i, som kan sikre folk nødvendig livsopphold så raskt som mulig. Den tredje lovendringen gjelder muligheten for digital saksforberedelse til trygderetten.

En enstemmig komité støtter regjeringas forslag. Vi har noen merknader der vi viser til at behovet for personvern må hensyntas, og til at kommunene må få refundert det de eventuelt forskutterer via sosialhjelpen, så raskt som mulig.

Vedlagt innstillingen ligger et brev fra Arbeiderpartiet til statsråden. Vi mener at det fortsatt er mange grupper som risikerer å falle utenfor de ekstraordinære stønadsordningene. Ett eksempel er personer som har mistet arbeidsavklaringspenger og nå er i karantene, altså AAP-karantene. Vi er bekymret for det statsråden viser til, at det for personer som står helt uten inntekt, vil kunne ta lang tid å få ordinære søknader og klager behandlet.

Statsråden har foreløpig ikke hatt kapasitet til å besvare de spørsmålene vi har stilt. Det har vi stor forståelse for og vil komme tilbake til disse spørsmålene på egnet måte når vi får svar.

Flertallet i komiteen fremmer forslag om å utvide sosialtjenesteloven til å omfatte også de gruppene som fortsatt risikerer å falle utenfor alt. I tillegg fremmer Arbeiderpartiet to mindretallsforslag sammen med SV. Når det gjelder det ene forslaget, er vi litt forundret over at en samlet komité ikke kan være med på å vurdere skjerpede sanksjoner mot dem som utnytter den situasjonen vi alle står i nå, til å berike seg gjennom å jukse med de nye reglene.

Jeg tar herved opp de mindretallsforslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

H eidi Nordby Lunde (H) []: Først vil jeg takke saksordføreren, Lise Christoffersen, som – som vanlig – leverer godt og grundig arbeid også på kort varsel. Jeg vil også bekrefte den takken hun retter til dem utenfor komiteen. Komiteen slutter seg i hovedsak til de forslagene som er fremmet av regjeringen i proposisjonen, inkludert oppfølgingen av vedtak fattet av dette storting.

Det viktigste vi gjør i vårt arbeid, er inntektssikring for dem som trenger det mest. I en tid der så mange opplever usikkerhet knyttet til jobb, permitteringer og familiens ve og vel, må ressursene konsentreres om å sikre disse. Det betyr også dem med en midlertidig inntektssikring knyttet til aktivitetskrav – de vil ikke få det tilbudet om aktivitet de har rett og plikt til å gjennomføre. Derfor har regjeringen sørget for forlengelse av vedtak for stønadsmottaket og unntak fra aktivitetskravene. Vi sier jo at vi skal stille krav, men også stille opp. Nå viser vi at vi selvsagt også stiller opp når kravene til aktivitet ikke kan gjennomføres. Dette skyldes selvsagt at det nå gjøres ekstraordinær innsats i omsorgs- og velferdsetater lokalt og nasjonalt og i helsevesenet i forbindelse med den situasjonen vi er i.

Selv om det er stor enighet i komiteen om nødvendigheten av inntektssikring for dem som trenger det mest, og også prioritering av ressurser, er vi ikke enige om alt. Jeg mener vi ikke skal benytte en ekstraordinær situasjon der vi gjør ekstraordinære tiltak i det som forhåpentligvis blir en begrenset periode, til å forsøke å inkludere alt og alle inn i ordninger som var ment for noen særskilte grupper. Vi vet f.eks. at for mange mottakere av overgangsstønader har ikke inntektssituasjonen eller utsiktene til arbeid eller aktivitet forandret seg av covid-19-pandemien. Da er det ikke selvsagt at vi skal utvide stønadsperioden for alle, men kan se på det når vi går framover.

Det samme gjelder Stortingets vedtak om å innføre et unntak for behovsprøving av økonomisk stønad for frilansere og selvstendig næringsdrivende i sosialtjenesteloven fordi mange over natten tilnærmet fikk et yrkesforbud og selvsagt skal kompenseres for dette. De ble gitt et særskilt unntak fra behovsprøvingen i loven for mottak av økonomisk stønad, men det var ikke meningen å fjerne krav om behovsprøving for alle grupper. Vi mener også at tiden ikke er inne for det nå.

Når det gjelder mottakere av sykepenger, anerkjenner vi også det dilemmaet det er at mange ikke får den oppfølgingen som de har krav på. Men det var heller ikke uvanlig at mottakere som ventet på helsehjelp, gikk ut maksimal periode for sykepenger allerede før pandemien. Det vil være vanskelig å differensiere mellom hvilke mottakere som kunne fått helsehjelp og vært tilbake i arbeid grunnet pandemien, og hvilke som ikke ville vært det.

Inkludert i forslaget er det også et forslag om at EØS-borgere som ikke oppholder seg i Norge, burde få søke dagpenger. Arbeiderpartiet og SV foreslår også at flere næringer enn landbruk burde få tilgang til utenlandsk arbeidskraft, noe vi synes er litt underlig når over 400 000 nordmenn har søkt om dagpenger.

Derfor gjentar jeg det jeg sa: Det viktigste vi gjør, er inntektssikring for dem som trenger det mest. I en tid der mange opplever usikkerhet knyttet til jobb, permitteringer og familiens ve og vel, må ressursene konsentreres om disse.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke saksordfører Lise Christoffersen for en meget solid jobb, nok en gang. Nav – Arbeids- og velferdsetaten – i kommunene er utrolig viktig. Det er utrolig viktig at det fungerer godt, at det er raske utbetalinger, og det er Stortingets ansvar å legge til rette for dette i ei tid hvor de blir utsatt for et utrolig sterkt press. Vi må derfor ha raskere behandling, men det må ikke samtidig føre til at noen taper rettigheter som de ville hatt under en ordinær behandling.

Sosialtjenesteloven § 51 a er foreslått endret, slik at aktivitetskrav tas vekk i forbindelse med sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet, og en forlenger de tidsavgrensede ytelsene, f.eks. når det gjelder arbeidsavklaringspenger, med seks måneder.

Sosialhjelp kan unntaksvis få en forenklet behandling, og det er vesentlig. Vi har fått meldinger om at det bør kunne forenkles i enkelte tilfeller, slik at sosialetaten sikrer folk penger til å kjøpe mat og medisiner som en ekstrem unntaksordning.

Folketrygdloven § 25-16 gis en utvidet forskriftshjemmel til en automatisk saksbehandling, f.eks. i forbindelse med dagpenger, som er enormt krevende i disse tider. Der har Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommet med en egen merknad hvor en ber regjeringen snarest foreslå endringer, sånn at taushetsplikten for relevante registerdata både i og mellom etater oppheves, slik at eksempelvis misbruk av permitteringsordningene lettere kan avdekkes.

Jeg vil også understreke at de endringene vi nå gjør, kan føre til at kommunene får større utgifter. De skal refunderes etter de ordinære reglene, sånn at kommunene ikke blir sittende med en regning som følge av de endringene vi nå gjør.

Til slutt om virkelighetsforståelsen: Folkehelseinstituttet har sagt at vi må påregne tiltak i 18 måneder, dvs. langt ut på høsten i 2021. Det vil altså ta lang tid å få samfunnet til å fungere på en god måte videre. Vi må da sikre rettferdighet i våre ytelser, og vi må sikre omstilling, sånn at vi kommer i normalt gjenge igjen. Både arbeidsformidling, skolering og utdanning på kommunenivå vil være meget viktig, og jeg vil oppfordre alle ordførere til å sette i gang dette arbeidet umiddelbart.

Helt til slutt: Prinsippet om dagpenger er viktig å beholde. Det vil være feil å rokke ved prinsippet om dagpenger, slik at man altså kan både få dagpenger og ha inntektsbringende arbeid på samme tid. Det er et grunnleggende brudd på dagpengeprinsippet – et prinsipp vi må holde fast ved. Vi må sikre at dette kan kontrolleres, og vi må sikre at det ikke gis unntaksordninger som gjør at alle vil kreve de samme unntakene.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Vi står i en krevende tid, og jeg vil starte dette innlegget med å si tusen takk til alle de ansatte i Nav, som gjør en helt ekstraordinær innsats i disse dager, og en takk også til de ansatte i Arbeids- og sosialdepartementet, som gjennom helgen brukte tid og krefter på å komme med betryggende svar på det som komiteen hadde stilt spørsmål om.

Litt senere i dag skal vi bevilge en tiltakspakke på 50 mrd. kr til bedrifter, for å redde arbeidsplasser. Det er viktig og bra, og det vil SV stemme for. Vi må likevel huske på at en må komme med tiltak også for dem som er uten arbeid. Vi må være like innstilt på å gjøre livet lettere for enslige forsørgere og andre som mottar ytelser fra Nav. Det kan ikke være sånn at vi skal være veldig rause med bedrifter, men snu på hver krone når det gjelder enslige forsørgere.

Stortinget gjorde følgende vedtak 16. mars i år:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.»

– Det må forstås sånn at det også må gjelde overgangsstønaden.

Enslige forsørgere fortjener økonomisk trygghet i det som er en veldig utrygg tid for oss alle. Og vi fra SVs side forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak når det gjelder dette. Det er flere som ikke får fullført kurs, ikke får fullført de aktivitetene som er en forutsetning for stønaden, og som sånn sett må få forlenget perioden i det vi nå står i.

Det denne saken også sier noe om, er viktigheten av å fatte raske vedtak nettopp for å sørge for inntektssikring for dem som har behov for støtte gjennom Nav, gjennom både forenklet og automatisert behandling av sakene. Det er bra, men i denne sammenheng er det viktig å huske på at en skal ivareta alle som har krav på sosiale ytelser, at de får det, og at en også er nøye med å følge opp hvilke ytelser som egner seg, og hvilke ytelser man er nødt til å foreta en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon. Dette er en viktig sak. Det er viktig å sørge for inntektssikring for dem som ikke har jobb, og det må vi jobbe videre med. Dette er en begynnelse, og Stortinget må følge opp dette videre.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Takk til sakordføraren og resten av komiteen for eit grundig og, vil eg seia, hurtig arbeid.

I går fekk vi tala som viser at reproduksjonstalet no er nede på 0,7. Dette er veldig gode nyheiter, og det viser at tiltaka vi har sett i verk, har verka. Sjølv om det på ingen måte betyr at krisa er over, er det den viktigaste gladnyheita vi har fått dei siste vekene. I det høvet er det på sin plass å senda ein stor takk til alle som er flinke og følgjer råda frå styresmaktene og rettar seg etter dei pålegga som kjem. Tiltaka vi har sett i verk, kjem med ein kostnad både økonomisk og i livet til einskildmenneske. Dei er likevel heilt nødvendige i den situasjonen vi er i no. Difor: ein stor takk til alle dei som er med på dugnaden.

Liv og helse er prioritet nummer éin for oss alle. Difor er det viktig å hugsa den ekstraordinære innsatsen tilsette i helsevesenet, i andre omsorgs- og velferdsetatar, lokalt og nasjonalt, i barnehagar og skular, no gjer. Ein stor takk til alle dei både i offentleg og i privat sektor som no gjennom arbeidsinnsatsen sin bidreg til fellesskapet.

Saka vi behandlar, Prop. 72 L for 2019–2020, kjem som eit resultat av pandemien, og som følgje av stor arbeidsbelastning hos Nav. Det er difor behov for automatiske, raske og ubyråkratiske avgjerder når det gjeld unntak frå aktivitetskrav og forlenging av vedtak for stønadsmottakarar etter lov om sosiale tjenester, behovet for å sikra personar som treng inntekt etter folketrygdlova, og dessutan enklare prosedyrar for saksførebuing til Trygderetten. Dette er svært viktig for å sikra at menneske får det dei treng og har krav på i ei tid med stor pågang.

Ved auka bruk av automatiske løysingar er det viktig at personvernomsynet vert teke vare på på ein tilfredsstillande måte, slik at ikkje opplysningar kjem på avvegar. Det gjeld særskilt i den mellombelse tilgangen til vidarebehandling av personopplysningar til analyse og tilgangen til mellombels å kunna lasta ned kopiar av basen med a-ordningsinntekter frå skatteetaten. Vi har i denne samanhengen sterk tru på at regjeringa vil ta vare på personvernomsynet på ein god måte i dette arbeidet, og har fått svar frå statsråd Røe Isaksen om at så skal skje.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Pandemien rammer det norske samfunnet hardt. Derfor foreslår regjeringen nødvendige grep for inntektssikring for sårbare grupper og for å forenkle saksbehandlingen i arbeids- og velferdsetaten.

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. For sosialhjelpsmottakere under 30 år har kommunene en plikt til å stille vilkår om aktivitet med mindre tungtveiende grunner taler imot det. Endringene som regjeringen foreslår, gjelder imidlertid forskrift om unntak for aktivitetsplikt for økonomisk stønad. For kvalifiseringsprogrammet og stønad foreslås det å kunne gjøre unntak fra bestemmelsene i loven om vilkår om aktivitet, herunder også å forlenge perioden. Det er viktig å sørge for at mottakere av økonomisk stønad og deltakere i kvalifiseringsprogrammet sikres fortsatt inntekt i denne vanskelige tiden.

Regjeringen foreslår en adgang til å kunne gjøre unntak fra sosialtjenesteloven § 26 – dette for å kunne forenkle dagens prosedyrer når kommunen skal få refusjon fra staten der økonomisk stønad er brukt for å forskuttere en framtidig trygdeytelse. Dette kan bli nødvendig hvis det blir et stort antall slike saker. Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt en enorm økning i saksinngangen. Det betyr at det er et stort press på etatens saksbehandlere og digitale tjenester. Arbeids- og velferdsetaten oppbemannes, men uten andre nødvendige tiltak vil det kunne ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser. Vi ber derfor om en hjemmel for midlertidig rettslig grunnlag til bl.a. automatisk saksbehandling og adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller. Tiltakene er nødvendige for å sikre berørte personer ytelser til livsopphold.

All saksbehandling, inkludert automatisert saksbehandling, skal følge gjeldende lovkrav om forsvarlig saksbehandling. Tiltakene skal gjelde en begrenset periode, men er nødvendige for å håndtere den svært krevende situasjonen etaten står i.

Utkast til forskrifter med hjemmel i de foreslåtte lovendringene vil bli sendt på en kort høring før de trer i kraft.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Mange som nå brått står helt uten inntekt, tar kontakt med oss. Vi har gode svar til noen, men ikke til alle. Noen av henvendelsene gjelder mange hundre musikanter og artister som står helt uten inntekt. Fondet for utøvende kunstnere har 5 mill. kr til utdeling, mens det er søkt om 12,5 mill. kr. Næringsdrivende og frilansere er nå inne i dagpengeordningen med 16 karantenedager. Nav melder om etterskuddsvis betaling, slik at utbetaling for april skjer i mai. De det gjelder, er forespeilet utbetaling i juni.

Stortinget behandler i dag kontantstøtte for bedrifter. Noen har enkeltpersonforetak som kan omfattes av kontantstøtte fra og med mars. Henvendelsene nå gjelder først og fremst tidspunkt for utbetaling, siden det er et stort problem for mange å være helt uten inntekt fra mars til mai, eventuelt til juni. Kan statsråden svare på hvordan de som nå er i akutt krise, kan få akutt hjelp, eventuelt forskudd på forventet utbetaling?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har stor forståelse for at dette er usikre tider for mange, òg for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Dette er grupper som ikke ligger inne under de normale dagpengereglene, og som i denne situasjonen har spesielt stor utrygghet.

Regjeringen tar sikte på å etablere en ordning for inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere som skal dekke inntil 80 pst. av inntektstapet, opp til 6G. Dette gjøres for å oppfylle intensjonene bak Stortingets vedtak. Det tas sikte på at ordningen skal være etablert og de første utbetalingene for april måned skal kunne komme i første del av mai. Det er altså ikke noe som nå tilsier at disse skal måtte vente til juni med å få utbetaling.

Regjeringen har hatt god dialog med partene i arbeidslivet og kunstnerorganisasjonen Creo om ordningen og tidslinjen. Regjeringen la fram et forslag til proposisjon om bevilgningsvedtak fredag 3. april, og detaljene i ordningen vil vi komme tilbake til om kort tid.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg hadde for sikkerhets skyld sendt inn spørsmålet på forhånd.

Jeg har et spørsmål til, som ikke er sendt inn på forhånd, men jeg venter heller ikke et utfyllende svar her og nå, bare at statsråden på en måte tar det med seg. Det gjelder interkommunale Nav-kontor. Da vi behandlet Nav-meldingen i forrige periode, ønsket flertallet en sammenslåing, til større, mer robuste Nav-kontor. Et av virkemidlene for å få til det var å fjerne den statlige bemanningsgarantien. Noen kommuner har fulgt oppfordringen og lagd interkommunale Nav-kontor, bl.a. i Hallingdal. Men det byr, i disse tider med reiserestriksjoner, på en utfordring når det gjelder tilgjengeligheten til den statlige delen av Nav. Er det en problemstilling regjeringa har vurdert, eller kan statsråden si noe om det er en problemstilling man kan tenke seg å se nærmere på?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg setter veldig stor pris på at jeg ble utfordret på spørsmål på forhånd, slik at jeg fikk tid til å svare på en skikkelig måte – i en situasjon jeg ikke har vært i før.

Det spørsmålet representanten stilte nå, gjelder en sak som jeg ser utfordringene med, ikke minst fordi jeg har hatt erfaring som ordfører. Jeg vil ta dette med tilbake, både til departementet og til ham som er statsråd, og be dem se på den utfordringen, for den statlige delen blir også viktigere i Nav-kontorenes ytelse til befolkningen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke statsråden for den grunnholdningen om rettferdighet som hun legger til grunn– at vi nå er nødt til å ha samfunnets bevågenhet overfor de menneskene som sosialt sett lever ytterst i samfunnet, for å bruke det uttrykket. Personer som trenger ytelser fra Nav, er de mest sårbare for inntektssvikt – som vi nå er oppi – og regjeringa må vise en romslig holdning overfor disse menneskene.

Jeg vil også takke for svaret når det gjelder spørsmålet om at kommunene ikke skal komme dårlig ut av dette, hvis kommunene må forskuttere utgifter som staten ordinært skulle hatt.

Mitt spørsmål går på forholdet mellom dagpenger og inntektsbringende arbeid. I dag har vi en regel som sier at en får enten dagpenger eller inntektsbringende arbeid. Vi kan ikke bryte med det prinsippet. Det er vanskelig å kontrollere hvis noen bryter med det prinsippet, og det er vanskelig å lage særordninger for enkelte næringer. Hva er statsrådens kommentar til det?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg antar at dette er et spørsmål om det som ble gjort på landbrukssiden, spesielt. Det ble åpnet for denne sesongen, 2020, fordi våren har kommet, og fordi næringen trengte arbeidskraft fort. Da valgte departementet å bruke en eksisterende ordning for fosterforeldre. Hvis en skulle bruke nye ordninger, ville det kreve en svært stor arbeidskapasitet i Nav, så vi valgte å bruke den eksisterende ordningen.

Det var også et behov for å sikre arbeidskraft til spesielt landbruket innen kort tid. Det var begrunnelsen for den tjenesten og den endringen som ble gjort i forskrift, i konsultasjon med arbeidstakernes organisasjoner. Det betyr ikke at arbeidstakerorganisasjonene alltid er enige, men de ble konsultert.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Å være fosterforeldre er noe helt annet enn å ta seg lønnet arbeid. Fosterforeldre har en godtgjørelse for sin jobb, og det er en særordning, så det er ikke korrekt – etter min vurdering – å trekke inn det som grunnlag for dette.

Matproduksjon er en samfunnskritisk sektor. Alle må ha nok mat og sunn mat hver dag. Jordbruket er gjennomregulert. Det er regulert sånn at både forbrukernes og gårdbrukernes interesser er ivaretatt i et helhetlig samfunnsperspektiv. I den norske modellen har vi familiejordbruket. Vi har fått stadig flere selskapsjordbrukere med egne ansatte, hvor tariffen er sånn at en kan ansette folk lovlig til 123 kr per time, hvis en er over 18 år, til sesongarbeid. Alle vet at en ikke kan leve av en sånn betaling. De som produserer på den måten, får et konkurransefortrinn i forhold til familiejordbruket, som lever med det norske kostnadsnivået.

Ser ikke statsråden at det blir et problem hvis en ikke hever lønningene i jordbruket?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Når det gjelder lønningene i jordbruket, synes jeg det er noe annet enn det vi diskuterer akkurat her og nå, men jeg skal svare på spørsmålet. Det som gjelder tariffavtaler, angår partene i arbeidslivet, og jeg trodde at også Lundteigen hadde respekt for det. Det er heller ikke bare familiebedrifter som driver alene, eller store konserner som har sesongarbeidere. Store deler av landbruket har det, men det er nettopp fordi det er sesongarbeidere. De klarer ikke å ha en tjeneste året rundt, og de er avhengige av det i den perioden de skal dyrke: på våren og i forbindelse med innhøstingen.

Vi ser at det også er et behov for sesongarbeidere i slakteribransjen, bl.a. gjelder det kjøttskjærere. Det er de delene av landbruket som spesielt har behov for sesongarbeidere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som er temaet i dag, er ordninger over Nav, hvor dagpenger er en av de viktigste. Dagpenger har blitt en utrolig viktig sikringsordning, og vi har en del bransjer hvor betalingen i Norge er så lav at det er en betydelig del gjestearbeidere. Kjøttskjærere er en del av dem. I Rogaland, det store husdyrfylket, er det ikke blitt utdannet en eneste slakter på mange år. Årsaken er lønns- og arbeidsvilkårene i denne bransjen. Det trengs altså en opprustning av betalingen. Det ligger til partene, men mitt spørsmål gikk på dette:

Er det ikke statsrådens vurdering at samfunnskritisk arbeid i jordbruket må, både tariffmessig og dermed også i familiebrukssammenheng, gis en lønnsomhet, gjennom priser og tiltak, som gjør at en kan produsere samtidig som en lever med det norske kostnadsnivået?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg fastholder at det vi gjorde med dagpengene for å sikre arbeidskraft for sesongen 2020 – våren er kommet – var et viktig grep for å sikre arbeidstakere til norsk landbruk nå. Jeg kan være med på å diskutere norsk landbruk generelt og priser og lønninger i en annen setting, men det vi behandler i dag, er en proposisjon hvor vi for en periode – i en spesiell situasjon – gjør endringer for å sikre både arbeidstakere og situasjonen for dem som trenger det aller mest. Det har vi gjort. Samtidig har vi endret dagpengemulighetene for å sikre arbeidskraft til så viktige næringer som landbruket og skogbruket.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Denne tiden viser at mange er nødt til å påta seg nye oppgaver, og det synes jeg statsråd Bollestad – jeg holdt nesten på å si Larkin – gjorde på en forbilledlig måte. Jeg vil også benytte anledningen til å ønske statsråd Røe Isaksen riktig god bedring, og si at vi ser fram til å ha ham tilbake i denne salen.

Jeg vil spørre litt om dette med overgangsstønad, for det er en viktig del av denne saken for SVs del. Det knytter seg til om man skal få forlenget denne perioden eller ikke. Det forstår jeg at regjeringen vil komme tilbake til, men jeg synes det er viktig – på vei inn i påsken – at noen får noen garantier. Da vil jeg rett og slett spørre statsråden: Vil regjeringen, og ikke minst familiepartiet Kristelig Folkeparti, sikre at de som mottar overgangsstønad, får forlenget den ytelsen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har stor forståelse for behovet for overgangsstønad. Det er en stønadsordning som sikrer inntekt for aleneforeldre i en periode på inntil tre år. Den skal gjelde for et gitt antall måneder. Det er en ordning som på generelt grunnlag er en viktig ordning, uavhengig av den situasjonen vi er i nå, med koronaviruset. Det er nødvendig for en tidsperiode. Men hvorvidt perioden for å motta overgangsstønad skal endres og utvides, mener jeg må utredes nærmere enn ved at jeg skal stå her i salen og si noe om det på kort varsel. Skal det være nødvendig, må det utredes mer enn dette. Da vil eventuelt regjeringen – hvis vi gjør det – komme tilbake igjen til dette i revidert.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Nå er det en lang rekke vedtak som blir fattet uten spesielt mye utredning, og man gjør en rekke krisevedtak nettopp fordi tidsaspektet er kort og behovet for avklaring er stort. Det vedtaket som Stortinget fattet 16. mars knyttet til tidsavgrensede ytelser, er SV tydelig på at også må tolkes til å gjelde overgangsstønaden, selv om det er en av ytelsene som ikke er spesifikt omtalt i vedtaket. For SVs del er det et viktig budskap å få formidlet overfor regjeringen i denne salen at vår forståelse er at det ikke avgrenser seg til kun å gjelde arbeidsavklaringspengene, men også denne typen ytelser. Har statsråden forståelse for en sånn tolkning av dette vedtaket?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har iallfall forståelse for de ytelsene som er nevnt i vedtaket av 16. mars, for ellers kan man legge ganske mange tolkninger inn i det vedtaket. Men når det gjelder den ordningen som representanten i utgangspunktet spør om, vil jeg tenke at vi trenger en større utredning av om den skal inkluderes eller ei. Det vil jeg ikke svare ja eller nei på nå, og hvis vi eventuelt skal gjøre det, må vi komme tilbake til det i revidert.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, sjå voteringskapittel