Mudassar Kapur (H) [15:01:44] (komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg skal prøve å holde det kort. Det har etter hvert blitt en tradisjon at vi i finanskomiteen stadig kommer tilbake med lignende innstillinger.

Det som er viktig å trekke fram i dag, er at det viktigste vi gjør i dag, er å stemme for kontantstøtten til bedriftene. Ordningen vil gi hjelp til dem som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet, og bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Dette er viktig for å unngå unødvendige konkurser og å bevare jobber, slik at folk fortsatt har en jobb å gå til når vi en dag skal ta hverdagen tilbake.

Kompensasjonsordningen skal treffe bredt. Samtidig er det enkelte virksomheter som ikke treffes av denne ordningen. Vi har derfor forventning om at foretak som attføringsbedrifter, rehabiliteringssentre osv. også får den hjelpen de trenger etter hvert. Det som har vært viktig for oss i denne saken, har vært å få på plass utbetalingene så raskt som overhodet mulig. Det er tusenvis av bedrifter det er snakk om, titusenvis av ansatte. Mange ser inn i en framtid med usikkerhet og bekymring, og det å sørge for at de nå får en kontantutbetaling som gjør at de kan betale for sine uunngåelige faste utgifter, er helt avgjørende. Det er snakk om ting som avgjør om de overlever til neste måned eller ikke. Det handler om hvorvidt folk har en jobb å gå til tilbake til etter permitteringen eller ikke.

Det handler også om bedrifter som er bygd opp gjennom mange år av en liten familie eller av et lite team, som har stått på og jobbet hardt, og som ser at alt har forsvunnet på veldig kort tid. Det er det denne pakken handler om.

Denne pakken treffer også dem som er på vei til å gå inn i en personlig krise. Den økonomiske krisen, helsekrisen for andre – til sammen blir det en personlig krise for veldig mange av våre medborgere. De skal vite at vi er rede til å ta ansvar og få på plass slike ordninger.

Jeg er også veldig glad for at vi har fått på plass noen gode tiltak for private tjenestepensjonsordninger og kompetanseutvikling, og ikke minst at vi også har sett nærmere på de bedriftene som på grunn av sesongvariasjoner møter helt andre typer utfordringer enn andre bedrifter.

Det er en rekke ting som ligger i vedtakene, og jeg skal ikke gå gjennom alt. Men jeg vil igjen understreke at dette først og fremst er en redningspakke. Den handler om at bedrifter som har uunngåelige faste kostnader, som har regninger som står og venter, kan gå konkurs. Det handler om at tusenvis av arbeidstakere kanskje ikke har en jobb å gå tilbake til. Det er det dette handler om.

Vi vedtar dette sammen med stor grad av tillit til dem som skal få pengene. De har nå et samfunnsansvar for å forvalte disse midlene med kløkt, med ansvar, slik at når vi kommer ut på den andre siden av denne krisen, skal nettopp disse bedriftene være med på å bygge samfunnet på nytt igjen, gi oss de økonomiske musklene på nytt igjen. Så hvis noen andre enn oss som sitter i salen i dag, må løse en krise, ja da skal vi ha de økonomiske musklene og den riktige verktøykassa til å stå i det også.

Mitt budskap er det samme som jeg har sagt tidligere i dag: Kan du holde hjulene i gang, så hold dem i gang. Kan du holde folk i arbeid, så gjør det. Men hvis det er utfordringer, skal du vite at nasjonalforsamlingen er rede til å samle seg rundt det som kommer fra regjeringen, og levere forslag som både ivaretar det regjeringen har gjort, og at Stortinget lener seg ekstra fram ut fra den situasjonen vi er i.

Terje Aasland (A) [15:06:48]: Takk for at også andre enn finanskomiteens medlemmer får lov til å være med i disse viktige debattene.

Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for en veldig god evne til å prøve å samle seg om viktige temaer i en krevende tid for ikke minst næringslivet. Som saksordføreren sa, er det mange nå som opplever en krisetid, og som opplever at regningene ligger der, men at pengene til å betale dem ikke er der. Det er også mange ansatte med tilknytning til de bedriftene som nå er utrygge med tanke på framtiden. Så vi befinner oss i en krevende tid – for bedriftene, for de ansatte. Det er ingen tvil om at den tilskuddsordningen som vi nå etablerer, haster det med å få satt ut i live.

Fra Arbeiderpartiets side har vi vært veldig tydelige på at noe av det viktigste vi kan gjøre gjennom denne behandlingen, er nettopp å sørge for at vi klarer å understøtte bedriftene i denne krevende tiden, samtidig som vi rammer inn ordningen på en slik måte at det skapes troverdighet rundt den i ettertid, hvis vi blir etterprøvd, noe vi kan regne med at vi blir.

Det er betydelige tilskudd som skal ut til bedriftene. For enkeltbedriftene handler det om store verdier, og for fellesskapet er det titalls milliarder kroner som skal brukes i månedene framover nettopp for å holde hjulene i gang. I den forbindelse har jeg god tro på at store deler av norsk næringsliv, næringslivsledere, bedriftseiere og ansatte forvalter dette bidraget fra fellesskapet for å holde hjulene i gang på en ordentlig, god og tydelig måte. Det er det det handler om. Det handler om å redde arbeidsplasser, redde bedrifter og sørge for at vi raskt kan komme tilbake til normalen når denne krisen en gang avtar.

Men i det bildet er det viktig for Arbeiderpartiet å understreke at vi også inngår en samfunnskontrakt. Når fellesskapet stiller opp med såpass betydelige midler, er det viktig at vi sørger for at de blir brukt på en god måte, at det ikke blir utnyttet, at en ikke utnytter situasjonen til egen vinning, osv. Det er gjort gode innramminger på det utgangspunktet. Mye er uavklart fordi det er kommet raskt, og jeg stoler på at regjeringen jobber alt de kan med å få rammet inn dette ytterligere, nettopp fordi en ikke ønsker at noen skal misbruke ordningen.

For oss i Arbeiderpartiet har det vært viktig å si fra om at dette er en situasjon hvor alle må bidra. Vi har faktisk forventninger om at bedriftseiere også deltar i denne situasjonen. Hvis det blir overskudd, utbyttediskusjoner osv., så forventer vi at en også har i tankene at en har fått bidrag fra det offentlige, og at en er tilbakeholden med utbytte. Vi kunne sagt at vi primært egentlig ikke ønsker at de bedriftene skal ta utbytte i år, fordi det skal gå til å understøtte og forsterke bedriften, trygge de ansatte og bygge det videre.

Vi ville egentlig gått lenger enn det innstillingen legger opp til, men jeg synes likevel at vi har fått rammet det inn – i et bredt flertall – på en veldig god måte, når det gjelder både forholdet til bonus for ledere og lederlønnsutvikling og utbytte. Jeg synes også at vi – gjennom innstillingen og flertallet – har fått ivaretatt de ansattes perspektiv oppe i det hele, om at en i en situasjon som er ekstraordinær og krevende, og hvor vi i fellesskap stiller opp med midler til bedriftene, skal unngå unødvendige oppsigelser. Det er ganske tydelige beskjeder fra Stortinget, og jeg håper og forventer at regjeringen følger opp de beskjedene i sin kontakt med næringslivet.

I denne sammenhengen er det enkelte bedrifter som har falt litt utenfor, og som vi har prøvd å rette blikket mot i forbindelse med stortingsbehandlingen. Det er ikke minst reiselivsbedriftene som kanskje merket trykket først, i tillegg til dem som ble nedstengt av myndighetene.

Så har vi hatt en situasjon knyttet til pakkereiser og garantier – krevende situasjoner hvor likviditeten ikke er til stede, men hvor erstatningsbeløp skal utbetales. Det har vi tatt tak i i Stortinget, og jeg forventer at det blir fulgt opp på en god måte. Bedrifter som VTA-bedrifter, med varig tilrettelagt arbeid, var falt utenfor. Vi ønsker fra Stortinget å si veldig tydelig at de skal være med. Ideelle/frivillige, som gjør en innsats for velferden vår, ønsker vi også skal være med. Vi ønsker også at media skal gis oppmerksomhet i denne krevende tiden. De har en utrolig viktig samfunnsoppgave med å opplyse oss alle om situasjonen som er i samfunnet, men inntektene er blitt borte.

Dette er en god sak, men nå er det også viktig at vi får landet de siste tingene og sørger for at dette blir en god samfunnskontrakt, også når vi ser tilbake på dette om et par år.

Terje Aasland (A) [15:02:09]: Ja, jeg vil gjerne ta opp de forslagene, og så vil jeg varsle om at vi stemmer for forslagene nr. 4 og 9.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:12:24]: Jeg vil starte med å takke for et godt samarbeid i komiteen. Denne gangen fikk vi også til en bred enighet, og det er bra.

Nå er det mange bedrifter der ute som har ventet lenge på denne pakken, og som har regninger som ligger klare til å betales, men som mangler inntekter som har gjort at de har evnet å kunne gjøre det. Noen av dem vil være lettet i dag, andre vil være skuffet.

Det viktigste fra Fremskrittspartiets ståsted var å sikre at denne ordningen nå kommer i gang fra den 17. april. Derfor har vi vært helt tilbakeholdne med å være med på endringer som kan sette det i fare, rett og slett fordi vi vet at det nå står om tid for mange bedrifter, og at pengene må ut. Da er det viktig å understreke at man skal se på justeringer når man ser på hvordan denne ordningen slår ut. Man skal f.eks. se på de sesongbaserte virksomhetene, som vi ser ikke kommer godt nok ut av dette – de som tjener enormt med penger over en kort periode, og som vi er nødt til å se på for å greie å dekke opp bedre enn man gjør med denne ordningen. Det er også andre som ikke kommer godt nok ut av dette, noe regjeringen må jobbe videre med å løse.

De aller fleste bedrifter er seriøse, skikkelige og flinke, med folk som står på dag og natt nå for å redde sitt livsverk. Dem stiller vi opp for med glede, og jeg mener det er viktig at vi samler oss om denne ordningen. Men så vet vi at i kjølvannet av slike rause ordninger fra det offentlige dukker også de useriøse opp – de kriminelle, de som skal prøve å utnytte de ordningene som vi nå stiller til veie. Det er viktig at vi hindrer misbruk, det er viktig at vi avdekker svindel, og derfor har Fremskrittspartiet i dag fremmet et forslag som skal behandles senere i Stortinget, der vi bl.a. ser på det å oppheve taushetsplikten mellom ulike institusjoner, slik at vi kan få tatt noen av dem som nå er i gang med å svindle. Vi hører bl.a. om at permitteringsreglene utnyttes ved at folk er på jobb selv om de er permittert, eller at de blir innkalt til dugnad. Det er viktig for legitimiteten i disse ordningene at sånt slås ned på. Derfor blir innsatsen fra a-krimsentrene og fra skatteetaten som skal føre etterkontroll, utrolig viktig.

Så er det viktig med mest mulig åpenhet, og også der er jeg glad for at det er en bred enighet i Stortinget om at det norske folk skal få god tilgang til informasjon om hvem som skal få tildelt disse skattepengene. Det kan også være med på å disiplinere og sørge for at man er tilbakeholden med å prøve å lure til seg penger som man ikke har krav på, og det gir en mulighet også for offentligheten til å kunne ettergå dette.

Det har også vært en veldig viktig sak for Fremskrittspartiet i disse forhandlingene nok en gang å løfte fram oljenæringen, som er den viktigste næringen vi har, og den næringen som faktisk gjør at vi kan sitte i denne salen og nå bruke hundrevis av milliarder kroner uten at vi trenger å ta opp store lån for å dekke inn kostnadene. Vi vet at det er store utfordringer også der nå, vi vet at leverandørindustrien nå er avhengig av at vi raskt kan levere forslag og vedtak som bidrar til at investeringene stimuleres i stedet for at de utsettes, slik vi ser så langt. Verft kan gå over ende, og dette er viktig for f.eks. Kværner Stord, for Kværner Verdal og for tusenvis av arbeidsplasser rundt omkring i det ganske land, som er avhengige av at vi nå jobber raskt. Det er enklere å starte opp igjen en blomsterbutikk enn et verft – blir de stengt ned, er det liten grunn til å tro at de åpner igjen.

I forbindelse med proposisjonen vi behandlet i forrige sak, skulle regjeringen komme tilbake i revidert. Nå må de komme så raskt som mulig og før revidert, og det er rett og slett fordi dette haster.

Jeg er også glad for at vi fikk på plass noe til reiselivsnæringen, for det første at de har fått et pusterom med å tilbakebetale penger, fra to uker til tre måneder. I mellomtiden forventer Stortinget veldig tydelig at vi må få på plass en løsning som kan bidra til å redde også denne bransjen, som nå har tøffe tider.

Så takk – det er et steg på veien, men vi har mye arbeid som gjenstår for å føre Norge gjennom denne krisen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:17:45]: Dette er den femte runden vi har i stortingssalen på ganske kort tid som alle har handlet om det samme: Hvordan sikre folk, hvordan sikre bedrifter, og hvordan sikre landet? Det er det vi har jobbet sammen om. Selvfølgelig er det veldig vanskelig, veldig krevende, men i bunnen kjenner man et så sterkt fellesskap at vi prøver å jobbe oss sammen på tvers av tidligere skillelinjer og finne felles løsninger. Det synes jeg er en styrke for vårt folkestyre at vi klarer nå, i runde etter runde, for å løfte dem vi er satt til å tjene, for å hjelpe folk.

Jeg har lyst til å komme med noen tanker først. Den kompensasjonsordningen vi vedtar i dag, koster ca. 20 mrd. kr i måneden. Og den skal vare i to og en halv måned: 50 mrd. kr. For å ta en direkte sammenligning: Når en ser på inntektsstrømmen til Norge i fjor, var den fra olje- og gassektoren på 20 mrd. kr i måneden. Det vi nå bruker i måneden, er nesten likt det vi hadde fra olje- og gassektoren i fjor. Når det gjelder kontantutbetalinger til en gruppe, tror jeg vi aldri før som parlament, som storting, har vedtatt en så stor økning. Selvfølgelig har vi folketrygden, som er på 440 mrd. kr, men det er rettigheter bygd opp gjennom generasjoner til pensjon, sykepenger og den typen inntektssikring for mange, men for å øke kontantutbetalingen til en gruppe i befolkningen, våre bedrifter, tror jeg Stortinget aldri noensinne har gjort et så omfattende enkeltvedtak som det vi gjør i dag. Det er det fort gjort å glemme når vi er midt i debatten, men jeg tror ikke det finnes noe slikt vedtak – med 50 mrd. kr.

Når jeg først er inne på de store tallene: Hvis man leser Innst. 233 S, vil man se at for det som kalles automatiske stabilisatorer – det er et forferdelig uttrykk, men det handler om økte trygdeutbetalinger, svikende skatteinntekter og alle de andre utslagene vi får på grunn av den krisen vi står oppe i – så er kostnadene høyere enn tilleggspakken. Ifølge Finansdepartementets beregninger er kostnadene for det 60 mrd. kr. Så det er veldig store tall vi nå snakker om. Men når vi kommer med den tilleggspakken, mener jeg og Senterpartiet at det som var helt utenkelig for tre uker siden, nå er helt nødvendig for at vi skal redde bedriftene og gjennom det redde flest mulig arbeidsplasser.

Så er jeg glad for, selv om vi er enige om hovedtenkningen og at regjeringen har gjort et veldig godt grunnarbeid og forankret hovedtenkningen godt i Stortinget i forkant, at vi får til en forbedring når det gjelder reiselivsbedrifter – eller ikke bare reiselivsbedrifter, men sesongbedrifter. Jeg mener det er svært viktig at vi får til en forbedring når det gjelder sesongbedrifter. Slik ordningen var, hadde den ikke tatt nok opp i seg de utfordringene sesongbedrifter får. Med den måten vi nå skal gjøre det på, ved at man kan periodisere kostnader i tråd med sammenstillingsprinsippet, vil bedrifter som har kostnader i løpet av hele året, men inntekter en liten del av året, f.eks. mars–april, få lov til å sammenstille en del av kostnadene i de månedene de har høye inntekter. Det er svært, svært viktig for å hjelpe de bedriftene som kanskje har nesten hele inntektsgrunnlaget i januar, februar, mars og april og mister de to viktigste månedene i løpet av året. Derfor er jeg glad for at vi har fått til det på tvers.

Det er også viktig å si at det er uavhengig av selskapsform. Det går igjen i hele innstillingen at vi prøver å gjøre disse kompensasjonsordningene uavhengige av om det er et AS eller et enkeltpersonforetak. Det skal være et foretak som sådant.

Jeg har lyst til å ta opp to ting mot slutten som jeg synes det er viktig at man ser på. Vi har jo i proposisjonen, og også i innstillingen, åpning for justeringer i ordningen. En av utfordringene med ordningen er at hvis man f.eks. leaser utstyr kontra å avskrive det, har det vært mer lønnsomt med leasing. Det er viktig når man framover ser på om man kan gjøre justeringer i ordningen, om man kan prøve å likestille hvordan man har skaffet seg driftsmidler. Jeg skjønner at det har vært svært vanskelig å få det til, og at det er en utilsiktet hensikt, men hvis det er mulig å gjøre den typen endringer framover at en ikke favoriserer én måte å skaffe seg utstyr på foran en annen, er det den samme tenkningen som vi har når det gjelder at en ikke skal favorisere én selskapsform foran en annen. Det mener jeg det er viktig at man går inn i.

Så er det en forbedring jeg synes det er sørgelig at vi ikke fikk til, og det er at man har en så høy egenandel. For alle de minste bedriftene blir ikke ordningen så relevant. Vi har 100 000 bedrifter i Norge som har mellom én og fire ansatte, og når det er så høy egenandel, vil den typiske lastebileieren, drosjesjåføren, alle småforetakene rundt omkring i Norge, få lite eller ingen nytte av ordningen. Jeg håper at regjeringen kan tenke på om det er mulig å gjøre ordningen bedre for de minste foretakene. Jeg synes det er synd at Stortinget ikke kunne slutte seg til også det.

Jeg vil til slutt fremme forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:23:12]: Eg begynner med å ta opp forslaga våre, først som sist.

Dette er jo ei enorm ordning, og det er kanskje ei av dei mest omfattande kompensasjonsordningane i heile Europa, både når det gjeld golv og tak på tilskot, og når det gjeld låg eigendel. Samtidig treffer ho ikkje alle, og ho treffer også mange dårleg. Kva effekt dette i sum vil kunne ha på næringsstrukturen i landet når røyken går bort, er noko vi må tenkje nøye gjennom. Det betyr at vi etter kvart må vurdere endringar, etter kvart må gjere tillegg, for viss ikkje tar vi val på systemnivå som kan få store konsekvensar for korleis næringsstrukturen i dette landet ser ut. Difor er dette berre starten på eit reisverk som må byggjast opp undervegs.

For oss i SV har det ikkje vore eit alternativ å ikkje støtte denne kompensasjonsordninga, rett og slett fordi det er fleire tusen arbeidsplassar som står på spel, som no ser stupet framfor seg, som må reddast, og ikkje minst av respekt for alle dei mange hundre tusen arbeidsplassane som også står på spel. Dette er ei kompensasjonsordning som er heilt på sin plass, og som må utviklast.

Men – og det er eit stort men her: Det er mykje pengar, og det er veldig viktig at dei pengane går til det føremålet som dei er meint å gå til, altså å redde bedrifter og sikre arbeidsplassar. Dei skal ikkje gå til utbyte som er utover ordinær løn, som ikkje går til investeringar, osv. Det har vi føreslått. Det skal ikkje vere ei utgliding av føremålet her. Det skal vere å redde. Dette skal vere ei redningspakke, ei krisepakke – ikkje ei gåvepakke for dei som ikkje står i den situasjonen, som ikkje har ein svak økonomi.

Gjennom denne prosessen har vi kome med fleire forslag – og med det vi står framfor i dag. Vi har eit konkret forslag på bordet som det ikkje står noko teknisk i vegen for å gjennomføre. Det står ikkje noko i vegen når det gjeld statsstøttereglane, å gjennomføre det, og andre land har det. For eksempel har Sverige avgrensingar på utbyte, og vi har gjort det før, i tidlegare kriser. Under finanskrisa stilte ein krav gjennom lån – ikkje direkte støtte eingong, men gjennom lån. Men det er altså ikkje eit fleirtal i landet villig til å gjere: å ha avgrensingar. Dermed står vi i fare for at dette går til utbyte, til bonusar, til leiarløningar, til bedrifter som ikkje står i denne kritiske situasjonen. Det er for oss heilt uforståeleg at ein ikkje passar betre på fellesskapets midlar enn det.

Det er på same måten når det gjeld oppseiingar. Føremålet med denne lova, når ein i tillegg har gode permitteringsordningar som gjer at vi finansierer mesteparten av permitteringskostnadene for dei permitterte, er jo at i staden for at folk skal bli oppsagde, skal dei vere permitterte. For det kan hende at nokre nyttar seg av, misbrukar, koronakrisa til å nedbemanne – i ein situasjon som fører til at dei folka kjem tilbake når ting begynner å roe seg ned igjen – i form av mellombelse tilsetjingar, utleige osv. Dei som i dag ikkje støttar våre forslag, har tatt på seg eit veldig stort ansvar for ein situasjon som kan oppstå, der nokre få tener veldig store pengar til eiga lomme, og som skaper ein heilt ny situasjon i arbeidslivet. Dei har tatt på seg eit stort ansvar i den situasjonen vi står i no.

Så til dei forslaga vi elles støttar: Vi har stor forståing for at dette rammar spesielt dei verksemdene som har mindre omsetning. Vi har sett på fleire eksempel som er kritiske, spesielt for små aktørar, mangesysleri osv., og vi støttar dermed forslag nr. 3, frå Senterpartiet og Raudt. Vi støttar også forslaga nr. 12–16, 20, 21 og 23. Når det gjeld Framstegspartiets ønske om å, omtrent over natta, forandre på oljeskatteregimet, er vi djupt imot det, og vi ønskjer ikkje å rushe den ordninga, slik ein får inntrykk av i innstillinga – at ein skal gjere dette fort. Tiltak retta mot leverandørindustrien er noko som er ekstremt viktig, men det må vi også gjere ordentlege vurderingar av, før vi berre gjer noko plutseleg frå Stortinget i krisetid.

Ola Elvestuen (V) [15:28:32]: Jeg vil også denne gangen begynne med å understreke alvoret i den situasjonen vi står i. I går la regjeringen fram tall fra Folkehelseinstituttet som tyder på at de tiltakene staten har innført, foreløpig fungerer etter hensikten, og med det beskyttes liv og helse. Det viser at folk i Norge har tatt ansvar. For at vi ikke skal miste kontrollen framover, er det viktig at vi fortsetter å gjøre det vi kan for å unngå å bli smittet og å smitte andre med koronaviruset. Det betyr at store deler av næringslivet kommer til å oppleve ingen eller langt mindre aktivitet i en god stund framover.

Så er jeg veldig glad for at det er et bredt flertall som slutter seg til regjeringens kompensasjonsordning. Det er viktig at dette er blitt en enkel og effektiv ordning. Jeg tror det er all mulig grunn til å rette oppmerksomheten mot og også takke dem som har bidratt til å få på plass denne ordningen, både LO, NHO, Virke og SMB Norge, og for å få en enighet som har lagt et grunnlag, slik at regjeringen kunne legge fram en sak så raskt.

Det er viktig at dette er blitt en ordning som er basert på tillit. Fra Venstres side vil jeg si at norsk næringsliv fortjener den tilliten. Dette er en bred ordning som skal treffe den store bredden av både små og mellomstore bedrifter. Det er folk som har skapt sin egen arbeidsplass og også ansatt andre, og som følger de lovene og det regelverket vi har. Så må vi selvfølgelig i tillegg ha kontrollmekanismer, en åpenhet omkring systemet, som gjør at vi kan følge med på og unngå at systemet kan utnyttes.

Ordningen er enkel. Den er effektiv, og det er viktig at den nå gjennomføres så raskt som mulig, noe hele komiteen har lagt vekt på. Samtidig er det noen områder som vi har sett spesielt på. Det er nevnt tidligere at vi har hatt spesiell oppmerksomhet på sesongavhengige bedrifter. Her har vi funnet gode løsninger spesielt for bedrifter som har sin høysesong nå, enten det er skisentre eller andre. Vi finner ordninger.

Jeg vil også legge vekt på at denne ordningen varer fram til 1. juni. Vi har også mange bedrifter som er avhengige av sommersesongen, og da må vi se på hvordan vi kan ivareta dem på best mulig måte. Vi må følge med på om ordningen skal videreføres, eller om vi må gjøre andre tiltak.

Jeg er glad for at vi også har et vedtak for reiselivet. Der mener jeg vi har ordninger, men de treffer ikke godt nok. Det er viktig at regjeringen følger opp de vedtakene for reiselivet og kommer tilbake med forslag, som kan være målrettet.

Selv om de fleste bedriftene som dette treffer, enten er pålagt å stenge ned eller de har store reduksjoner i omsetningen, er det noen bedrifter som fortsatt er i en situasjon der vi ønsker at de skal opprettholde aktiviteten. Da tenker jeg spesielt på mediebedriftene, som har store reduksjoner i annonseinntektene. Vi ønsker jo at journalistene fortsatt skal være journalister og ikke bli permittert. Jeg er glad for at vi nå, også her, har en enighet som støtter opp under at regjeringen skal komme tilbake med en sak som omfatter den situasjonen, og som kan støtte opp under mediebedriftene, slik at journalistene kan gjøre sin jobb.

Så kan jeg ikke unngå å nevne noe som ingen har nevnt, og det er at regjeringen også har sørget for at vi får et grunntilbud for tog med denne saken. Vi hadde flyselskapene oppe i forrige uke. Nå sikrer vi også et grunntilbud for tog.

Det er viktig at vi begynner å se framover. Vi har nå enda en krisepakke for å ta vare på næringslivet i disse nærmeste månedene, og så er det hvordan vi skal komme ut av dette, å bygge opp igjen næringslivet, men også å nå de andre målene for politikken, enten det er å redusere klimagassutslipp eller å gjøre næringslivet mer variert og mindre oljeavhengig.

Tore Storehaug (KrF) [15:33:52]: La meg begynne med å takke komiteen for veldig godt samarbeid og takke leiaren for komiteen og saksordføraren for eit godt arbeid med å dra dette i gang. Eg opplever at det her har vore veldig konstruktive rundar i ei tid der vi treng det meir enn nokon gong.

Då komiteen begynte sitt arbeid med denne proposisjonen, viste tala for arbeidsløyse at 12 pst. av arbeidstakarane i Noreg ikkje hadde ein jobb å gå til om morgonen. Når vi behandlar denne saka i stortingssalen no, er det talet blitt 15 pst. Det hastar med tiltak i den økonomiske situasjonen Noreg står i no. Aldri har det blitt sagt så mange gonger at det blir jobba på spreng i norsk politikk. Det trur eg er fordi det faktisk blir gjort eit arbeid som går i ei fart vi ikkje har sett før, og det er viktig at vi stiller opp med pengane, for alternativet er mykje dyrare på sikt. Det er bra, og det er bra at ein i så stor grad klarer å stå i lag om ei så viktig innstilling som det ein gjer i denne debatten. Folk skal ha ein jobb å stå opp til om morgonen, og då treng vi i denne fasen vi er i no, å hjelpe dei bedriftene som er levedyktige, til å kome seg gjennom denne fasen.

Vi har lagt fram ei ordning der det er eit overordna mål at ho skal vere lett å bruke og vanskeleg å misbruke. Komiteen har vore einig om at det viktigaste her er at ein sørgjer for at utbetalingane kan kome så raskt som råd, 17. april er målet, slik at ein får pengar til dei bedriftene som treng å få betalt rekningane sine.

I løpet av behandlinga har det vore mange ting som har blitt adressert, f.eks. korleis ein kan sørgje for ei meir rettferdig ordning for bedrifter som har større utgifter i nokre delar av sesongen, mens inntektene kjem veldig sesongvis, korleis mediebedriftene ikkje blir fanga opp i tilstrekkeleg grad, og at ein treng ei spesiell ordning der.

I tillegg til det har ein peika på ein del bedrifter som har eit ideelt formål, eller som er organiserte på ein måte som gjer at dei fell utanfor denne ordninga, men som openbert har ei stor omsetjing og folk som i dag blir permitterte, frå rehabiliteringssenter eller andre plassar. Ein er nøydd til å kome tilbake til desse, og det ligg no ei tydeleg bestilling i dei oppmodingsvedtaka som Stortinget har fatta. Det er eg glad for, og eg er veldig stolt av at vi har jobba godt og har klart å jobbe på tvers med dei forslaga som no ligg her.

Mot slutten skal eg ta ei korrigering av eit forslag. Det er ein ting som glapp litt, og som vi må få korrigert i den innstillinga som ligg føre. I Innst. 233 S for 2019 –2020 står det i dag under II:

«ikke-statlige lufthavner som er pålagt å holde åpent».

Det dekkjer ikkje det komiteen i realiteten diskuterte; det gjeld òg dei ikkje-statlege lufthamnene som ikkje fell inn under kravet om å halde opent. Difor skal forslaget lyde:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

Une Bastholm (MDG) [15:37:23]: Alle i denne salen kjemper nå for å hjelpe kriserammede mennesker og bedrifter, og vi står derfor samlet om veldig mye her i dag. At bedrifter som nå sliter, får hjelp til å betale de faste kostnadene sine, er helt avgjørende for å redde familieøkonomien til mange bedriftseiere og arbeidstakere. I kompensasjonsordningen legges det opp til en enkel søknadsprosess som i stor grad er basert på selvrapportering. Det er helt tvingende nødvendig, mener også vi, for å få utbetalt pengene raskt nok, men det åpner også for misbruk.

For oss i Miljøpartiet De Grønne er det vanskelig å forstå hvorfor stortingsflertallet ikke støtter vårt krav om full åpenhet om hvem som mottar kompensasjon. Jeg ser at flertallet anerkjenner behovet for åpenhet og har latt seg inspirere av våre innspill. Åpenhet er lett å like, men det kan være upraktisk, og det er derfor også lett å nedprioritere.

Det springende punktet er om informasjonen offentliggjøres løpende i en søkbar database, eller om den blir liggende i et vanskelig tilgjengelig Excel-skjema hos skatteetaten, som en journalist aller nådigst kan be om lenge etter tildelingen. Det hadde vært fullt mulig for Stortinget å kreve – som vi foreslår – en søkbar database med informasjon om reelle eiere, som selskapene allerede er pålagt å rapportere etter hvitvaskingsloven, sammen med skattetall og nivå på kompensasjonen som bedriften er tildelt. Vi foreslår også å be regjeringen sikre at multinasjonale foretak som mottar støtte, offentliggjør rapporter som viser hele foretaksstrukturen. Det burde være en selvfølge i vår tid. La det være klart: Ingenting av dette krasjer med personvernet, det krasjer med den politiske viljen.

For en uke siden kjempet De Grønne for at studentene som mistet jobben, skulle tilbys mer enn økt studielån. Det endte med at studentene som har mottatt studiestøtte dette semesteret, får tilbud om et ekstralån på 26 000 kr, hvorav en tredel kan gjøres om til stipend. Problemet er at titusenvis av studenter ikke har rett på støtte lenger og derfor faller helt utenfor ordningen. Mange er voksne og har familie og barn. Disse står i dag fullstendig uten studiestøtte, dagpenger eller sosialstøtte hvis de blir permittert. Vi ber derfor regjeringen innstendig om å finne en løsning for denne gruppen.

Krisen – og egentlig alle kriser – rammer dem som er aller mest sårbare, aller hardest. Blant dem finner vi nå barn med særskilte omsorgsbehov, som av forskjellige grunner trenger å være i barnehage eller SFO. For eksempel har Bufdir advart om at familier som allerede har det vanskelig, kan oppleve smitteverntiltakene som ekstra belastende, og at risikoen for familievold øker. Sykehusene får nå inn uvanlig få barn med uforklarlige blåmerker. Statens barnehus er redd for underrapportering. Når lærere, medelever, kamerater eller barnehageansatte ikke ser de utsatte barna lenger, er det færre som melder fra. Det er også mange barn som ikke utsettes for vold, men som trenger en pedagogisk tilrettelegging og et tilbud som de ikke kan få hjemme.

Personer med lav inntekt og lav utdanning er overrepresentert blant de nye arbeidsledige i forbindelse med krisen. For disse kan det å nå måtte betale foreldrepenger for SFO og barnehage bli en belastning som gjør at ungene holdes hjemme. Derfor advarer vi mot å kreve foreldrebetaling fra 14. april for barn med særskilte omsorgsbehov, og vi foreslår å be regjeringen omgjøre beslutningen. Det får vi ikke flertall for, men vi er glade for at stortingsflertallet har lyttet til oss og i alle fall nå ber om flere tiltak for de sårbare barna. I all ydmykhet tror jeg dette hadde gått finanskomiteen hus forbi hvis vi ikke hadde tatt det opp. Og det viser hvorfor det er så viktig ikke bare å bry seg om hva som gir flertall i Stortinget, men å lytte til alle parter, alle partier, i behandlingen av krisepakken. Partiene fokuserer nemlig ulikt i hektiske krisepakkeforhandlinger.

Til slutt: Vi fremmer i dag også et løst forslag der vi ber regjeringen sikre at kommuner som vil, kan holde åpent på søndager og helligdager denne påsken. Slik situasjonen er nå, bør butikkene ha mulighet til å holde åpent i påsken for å unngå trengsel og smittespredning. Det gjelder ikke minst i byene, der det kommer til å være uvanlig mange folk denne påsken. Jeg håper på støtte for det forslaget.

Så vil jeg til slutt si takk for innsatsen, både til kollegaer i Stortinget og til regjeringsmedlemmene, og håper at alle sammen kan få en dag eller to fri i påsken, selv om den blir kort. Med det tar jeg opp forslagene jeg refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) [15:42:49]: Det er viktig at seriøse bedrifter som nå er i krise, får nødvendig støtte raskt. Rødt er for å dekke tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som har blitt tvunget til å stenge ned. Vi må unngå et ras av konkurser, men det er arbeidsplassene som trenger krisepakker – ikke eierne. Derfor kan vi ikke gi vekk 50 mrd. kr av fellesskapets midler til bedriftseiere uten samtidig å stille krav.

Da regjeringen la fram ordningen sist torsdag, sa LO-leder Gabrielsen:

Vi må huske at etterkontroll gjøres på bakgrunn av de betingelser vi setter. Derfor er det viktig at vi er så tydelige og klare som mulig i nettopp betingelsene som etterkontrollen skal utøves på.

I dag kunne Stortinget ha vedtatt vilkår for de 50 mrd. kr til bedriftene – vilkår som ville hindret privat berikelse, som ville hindret at det blir en gavepakke til eiendomsbaroner, og som ville hindret at honningkrukken åpnes for organiserte kriminelle i arbeidslivet vårt. Dessverre vil et bredt stortingsflertall nå ha kun uforpliktende forventninger framfor klare krav. Derfor går Rødt mot regjeringens forslag på viktige punkter og fremmer egne, alternative forslag.

For det første: Vi foreslår krav om at bedriftene ikke kan bruke statlige tilskudd til å betale utbytte til eierne. Tar man utbytte nå, trenger man åpenbart ikke krisehjelp fra staten.

For det andre foreslår Rødt at krisetilskudd skal komme det enkelte hotell, eller den enkelte frisørsalong, som sliter, til gode – ikke ende opp hos eierne lenger opp i konsernet og bli til profitt for dem.

For det tredje krever vi at bedrifter som får støtte, må kunne dokumentere at de følger norske og bransjevise lønns- og arbeidsvilkår. Vi må slutte å være så naive. Lenge før denne koronakrisen var situasjonen den at de organiserte kriminelle har vokst seg store innen bransjer som bygg og anlegg, transport, bilpleie, uteliv og eiendom. Disse kriminelle aktørene tar allerede milliarder av kroner ut av Norge, og nå åpnes altså honningkrukken for dem. Et minstemål burde være at Stortinget støtter kravet vårt om norske lønns- og arbeidsvilkår og kravet om at vi nekter automatisk utbetaling av penger til bedrifter som har et høyt antall betalingsanmerkninger, og som har skattegjeld, lønnsgjeld til ansatte, utlegg til kemneren eller vedtak om tvangsinndrivelse.

For det fjerde mener vi at gårdeierne må kutte i husleien for å motta betaling fra bedrifter som nå får statsstøtte. Regjeringen tror nå at når staten dekker opp mot 90 pst. av bedriftenes faste utgifter, vil det hindre at utleierne krever full husleie – men det er jo motsatt. Forrige uke ble det avslørt at Christian Ringnes trekker tilbake rabatter på husleien til bedriftene, for, som han sier, nå skal jo bedriftene få dekket husleien av staten – opp mot 80–90 pst. – så da tar de resten selv.

Vi vet også at mye næringseiendom i Norge er eid av internasjonale oppkjøpsfond. De bryr seg nok fint lite om oppfordringer fra Stortinget. De må få tilsendt faktura. Derfor må Stortinget kreve kutt i husleien.

De siste ukene har Stortinget vedtatt mange store og viktige krisepakker. Ved hver korsvei har forsøket på å stille krav blitt stemt ned. Det gjelder krav til velstående aksjonærer om ikke å ta utbytte, krav til bankene om raskt å sette ned rentene og krav til utleiere om å sette ned husleien. Samtidig ser vi at de massive permitteringene rammer lavtlønte hardest: butikkmedarbeidere, renholdere, selgere, servitører. Vi risikerer å gå ut av denne økonomiske krisen med at eliten får gevinsten, mens felleskapet nok en gang har tatt tapene. Det ønsker ikke Rødt. Vi går inn for krisepakker som sikrer arbeidsplasser – ikke privat berikelse på fellesskapets midler

Og ja, åpenhet og kontroll er viktig, men hjelper lite når det ikke settes klare krav for å få pengene – krav som kan kontrolleres og sanksjoneres. Stortinget må stille krav når vi nå skal dele ut 50 mrd. kr av fellesskapets midler. Derfor tar jeg opp Rødts forslag.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:48:00]: Korona-krisen påvirker oss alle. I løpet av én måned har Norge blitt snudd på hodet. Akkurat nå skulle påskefjellet vært fullt av glade nordmenn på ski, ordrebøkene skulle vært fulle og Nav-kontorene stille. I stedet kjemper mange nå sin tøffeste kamp noensinne for å redde livsverket sitt, for å redde arbeidsplassen sin og for å redde økonomien.

Jeg vil takke Stortinget og finanskomiteen for en rask og god behandling av kompensasjonsordningen. Dette er en ordning som skal hjelpe bedrifter som normalt er sunne og levedyktige, men som nå er hardt rammet av virusutbruddet og sliter med å få endene til å møtes. Mange av disse bedriftene har permittert ansatte og gått fra full drift til null drift nærmest over natten, men de har likevel noen utgifter som ikke forsvinner. Husleie, forsikring, strøm og regnskapsføring er eksempler på slike utgifter. Ved å kompensere for en del av inntektsbortfallet øker vi muligheten for at disse bedriftene klarer å betale regningene de ikke kan unngå. Da unngår vi unødvendige konkurser, og vi motvirker oppsigelser. Vi trygger arbeidsplasser. Det vil være enormt viktig den dagen samfunnet skal vende tilbake til en normal hverdag.

I arbeidet med denne ordningen har vi prioritert to ting. For det første har vi prioritert å få pengene ut raskt fremfor millimeterrettferdighet. Det haster for bedrifter å få hjelp. Ordningen er utformet i ekspressfart. Det er ikke sikkert vi treffer alle bedrifter og bransjer optimalt på første forsøk. Blant annet har finanskomiteen nå tatt opp en problemstilling knyttet til sesongbedrifter. Der har finanskomiteen gjort et godt arbeid, og vi skal få til gode ordninger der.

Vi har også varslet at vi setter en fot i bakken etter første utbetaling i april for å se om det er behov for å justere noe på noen grenser for å sikre ytterligere behov for kontroll. Gjennom et godt samarbeid med NHO, Virke, LO, Finans Norge og SMB Norge er vi likevel trygge på at med den innretningen vi nå har foreslått, vil ordningen være til stor hjelp for størsteparten av dem som trenger den.

For det andre skal ordningen være enkel å bruke og vanskelig å misbruke. For de bedriftene som trenger hjelp, skal hjelpen komme fort. Men de bedriftene som prøver på juks eller svindel, skal vite at de vil bli sjekket. Skatteetaten vil sjekke opplysningene mot eksisterende data. Søkeren vil måtte dokumentere tallene i ettertid. Opplysningene vil bli kontrollert, og juks eller svindel vil bli straffet. Og ja, vi vil legge til rette for åpenhet.

Stortinget skal også behandle andre viktige tiltak i dag – tiltak som bidrar til å tette hullene for enkeltmennesker, bedrifter og bransjer som av ulike årsaker har falt mellom de andre tiltakene vi har iverksatt – for at permitterte i privat sektor skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen, for at kommunene skal kunne opprettholde gode tjenester til innbyggerne gjennom krisen, og for at bl.a. industribedrifter og hestesportnæringen skal få bedre likviditet gjennom krisen.

Tiltakene Stortinget behandler i dag, er livsviktig hjelp til bedrifter i dag. Derfor må pengene komme raskt. Å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser nå handler om hva slags samfunn vi skal ha når vi tar hverdagen tilbake – at vi har en jobb å gå til, et mangfoldig og bærekraftig næringsliv, og at Norge er rustet til å møte fremtiden bedre, sterkere og mer omstillingsdyktig enn noen gang.

Statsråd Iselin Nybø [16:10:56]: For næringslivet handler det vanligvis om å tjene penger. Og godt er det, for det er jo pengene som er tjent opp over mange år, som vi nyter godt av nå som velferdssamfunnet må trå til litt utenom det vanlige. Men akkurat nå handler det for mange ikke først og fremst om å tjene penger; akkurat nå handler det om å overleve.

Den ordningen Stortinget nå slutter seg til, er nødhjelp for bedriftene våre. Det er hjelp for at levedyktige bedrifter skal kunne komme seg gjennom denne vanskelige tiden vi nå står i. Ordningen legger opp til å dekke deler av de faste og uunngåelige utgiftene, og fra før av har Stortinget vedtatt andre krisepakker som kommer mange til gode – også bedrifter som også får nytte av denne kompensasjonsordningen. Det betyr mye for mange bedrifter at de nå får hjelp til de faste kostnadene. Det betyr mye at staten tar store deler av permitteringskostnadene de har, og det betyr mye at de nå kan få hjelp til å dekke faste kostnader, som f.eks. husleie.

Stortinget har tidligere vedtatt andre krisepakker, bl.a. låneordninger og en egen krisepakke for gründere og vekstbedrifter. Når det gjelder denne kompensasjonsordningen, har det vært viktig for regjeringen å få en bred ordning – en ordning som omfatter mange og ulike bransjer. Vi har valgt den strategien foran det å gå fra bransje til bransje og lage ordninger tilpasset enkeltbransjer. Det har også vært et viktig mål for oss å lage en ordning som er utformet på en måte som gjør at pengene kan betales ut så fort som mulig.

Alle påvirkes av denne epidemien på en eller annen måte, men næringslivet påvirkes på ulike måter og har ulike framtidsutsikter. Representanten Aasland nevnte reiselivet. Reiselivet merket koronaepidemien tidlig og er sannsynlig en av bransjene som kommer til å preges av dette lengst. Selv om vi skulle oppheve strenge reiserestriksjoner i Norge, vil gjerne andre deler av verden fortsatt holde på sine. Jeg tror også at vi i alle fall for en viss tid framover har endret reisevanene våre, noe som gjør at dette er en bransje hvor det ikke bare er å skru på en bryter og så er de oppe og går igjen som tidligere.

Det viktigste tiltaket vi nå gjør, og som Stortinget slutter seg til, er å utsette tilbakebetalingsfristen. Nå er den på tre måneder i stedet for de fjorten dagene som opprinnelig gjaldt. Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å følge opp reiselivsbransjen videre, og det skal vi gjøre.

Det er ikke bare de nasjonale tiltakene som påvirker næringslivet vårt. Også de internasjonale tiltakene og måten dette viruset påvirker resten av verden på, påvirker vårt næringsliv. Industrien merker nedsatt etterspørsel verden over, og de merker den lave oljeprisen som er nå. Vi har også andre tiltak som kommer industrien til gode, som jeg snakket om: låneordninger, obligasjonsmarkedet. Her er det flere pakker som hjelper næringslivet vårt i denne situasjonen.

Noen bransjer er pålagt å stenge ned, f.eks. frisører. Det er mange som i disse dager merker på etterveksten at de skulle ønske de startet opp igjen. Det har vært et mål for regjeringen at de som er blitt pålagt av staten å stenge ned, skal få en større del av kostnadene sine dekket. De kan også få høyere dekning og en mindre egenandel. Det har vært viktig for regjeringen.

Denne kompensasjonsordningen er ingen perfekt ordning. Det er en grovmasket ordning. Den treffer ikke alle like godt. Det har vært viktig for oss å være åpne om det. Vi er for det første åpne for justeringer underveis, og for det andre er vi åpne om at grunnen til at det er sånn, er at det har vært viktig å få til noe det er enkelt å søke på, og hvor vi lett kan få ut penger raskt.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt. Vi har hatt et godt samarbeid med næringslivsorganisasjonene. Vi har hatt et godt samarbeid med LO og Finans Norge. Jeg vet det også har vært et godt samarbeid i Stortinget for å få på plass dette som virkelig er nødhjelp til bedriftene våre, sånn at de kan overleve påsken og litt lenger.

Sverre Myrli (A) [16:25:59]: Det gjelder sak nr. 4 og forslaget fra komiteen i C II, om ikke-statlige lufthavner, der Tore Storehaug i debatten har presisert at det er en feil i innstillingen, og at «som er pålagt å holde åpent», skal ut av forslaget. Det er bra, for det gjorde det litt mer presist.

Men i komiteens innstilling, i merknadene, bruker komiteen begrepet «flyplasser som er pålagt å holde åpent». Jeg er helt sikker på at Stortinget med sitt vedtak 16. mars var opptatt av å finne en ordning for de ikke-statlige lufthavnene som hadde rutetrafikk da virusutbruddet kom. Hvis jeg ikke tar feil, gjelder det fire flyplasser – altså fire flyplasser der ikke staten og Avinor står for driften. Det gjelder Haugesund Lufthavn, TORP Sandefjord lufthavn, Stord Lufthamn og Ørland Lufthavn. Med mindre noen av finanskomiteens medlemmer har en annen oppfatning enn det jeg nå har framført – i så fall er det grunn til å få noen videre oppklaringer – må det være forståelsen Stortinget nå legger til grunn som oppfølging av anmodningsvedtaket av 16. mars, og det er det regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en ordning for innen utgangen av april, altså alle de ikke-statlige flyplassene.