Stortinget - Møte tirsdag den 4. februar 2020

Dato: 04.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 130 L (2019–2020), jf. Prop. 124 L (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 6 [13:21:38]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i obduksjonsloven mv. (rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og regulering av Statens vegvesens arbeid med ulykkesanalyser) (Innst. 130 L (2019–2020), jf. Prop. 124 L (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Det er eit hovudmål for transportpolitikken vår at det ikkje skal førekome ulykker med drepne og hardt skadde i transportsektoren. I denne saka føreslår regjeringa rettsmedisinsk obduksjon av alle drepne for å få meir kunnskap og informasjon om årsaka til trafikkulykker med dødeleg utfall. Forslaga vert fremja på bakgrunn av forslaga frå ei arbeidsgruppe som vart nedsett av Samferdselsdepartementet, og som leverte rapporten sin i april 2018.

Departementet føreslår at politiet vert pålagt plikt til å sørgja for obduksjon av alle omkomne i trafikken, likevel slik at pårørande har ein avgrensa rett til å motsetja seg slik obduksjon. Det vert føreslått ein snever unntaksregel for nærmaste pårørande til å nekta rettsmedisinsk obduksjon knytt til religiøs eller livssynsmessig overtyding. Grunnen til at unntaksordninga er gjord snever, er at det er viktig med auka kunnskap om årsaksforhold, samtidig som unntak for religiøs overtyding og livssyn sikrar ein praksis i tråd med Den europeiske menneskerettskommisjonen, artikkel 9. Ein samla komité stiller seg bak denne vurderinga.

Departementet føreslår også at dagens lovstruktur vert oppretthalden, supplert med ein ny pliktregel for politiet i obduksjonslova til å sikra at alle trafikkdrepne vert rettsmedisinsk obduserte. Ein samla komité sluttar seg òg til denne vurderinga.

Departementet føreslår at dagens praksis der politiet oversender obduksjonsrapporten til ulykkesanalysegruppa, vert forankra i lov. Obduksjonsrapporten inneheld teiepliktige helseopplysningar etter helsepersonellova. Difor er det viktig med ein klar lovheimel. Departementet fremjar ikkje forslaget frå arbeidsgruppa om å innføra ein heimel for at ulykkesanalysegruppa får tilgang til helseopplysningar om den trafikkdrepne utover obduksjonsrapporten. Det vert i staden føreslått ei ny føresegn i obduksjonslova som fastslår at legen som utfører obduksjonen, utan omsyn til om opplysningar er underlagde teieplikt, skal få tilgang til nødvendige helseopplysningar om den trafikkdrepne. Komiteen støttar dette.

For å få fram ansvarsområdet vert det føreslått å regulera Statens vegvesens ulykkesanalyseverksemd i vegtrafikklova, noko òg komiteen støttar.

I innstillinga har Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet ein mindretalsmerknad om at det må etablerast rutinar og retningslinjer slik at forslaget om ny føresegn om rett til å innhenta helseopplysningar ikkje fører til at fleire enn tidlegare får tilgang til desse.

Ein samla komité viser til at innføringa av ei plikt til rettsmedisinsk obduksjon må fullfinansierast, slik at det ikkje går ut over andre viktige oppgåver i politi- og helsetenesta.

Komiteen peikar òg på behovet for rekruttering og utdanning av obdusentar og rettsmedisinarar.

Det er ein samla komité som står bak innstillinga i saka.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det foreslås nå å gjennomføre rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet de siste tiårene har i stor grad vært vellykket, men samtidig er vi fortsatt ikke i mål med nullvisjonen. Mer kunnskap om årsakene til trafikkulykker med alvorlig utfall er bra for å kunne bidra til ny kunnskap, læring og forebygging, men en rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte er samtidig et inngripende tiltak overfor både avdøde og de pårørende – pårørende som allerede er i bunnløs sorg.

Så kan det nok være at det kan kjennes godt at det blir gjort det som er mulig for å få alle svar på hva som egentlig skjedde, og at vedkommendes død kan brukes til å lære, slik at en kanskje redder liv i framtiden. Samtidig må vi ta høyde for at det kan oppleves som en betydelig belastning dersom ungen eller ektefellen din skal obduseres på tross av egne ønsker og ikke minst også avdødes.

Det foreslås en snever unntaksregel for nærmeste pårørende til å nekte rettsmedisinsk obduksjon, men da må unntaket være knyttet til religiøs eller livssynsmessig overbevisning. Arbeiderpartiet har stått sammen med både regjeringspartiene og resten av komiteen når det gjelder den merknaden, men samtidig må vi også ta inn over oss at folk ikke har mindre følelser selv om de ikke har en slik religiøs eller livssynsmessig overbevisning. For meg er dette kanskje det vanskeligste dilemmaet i denne saken: Er det sånn at noen da får færre rettigheter når det gjelder spørsmålet om obduksjon enn andre? Det er sannsynligvis slik når vi fatter vedtak i denne saken, og jeg tenker at vi skal ta inn over oss og ha respekt for at det er andre i en vanskelig situasjon som nå ikke får noen mulighet til reservasjon.

En annen bekymring i denne saken har vært spørsmålet om tilgang på helseopplysninger. Folk som er i en vanskelig livssituasjon, må som pårørende kunne være trygge på at sensitive opplysninger om deres kjære avdøde ikke blir delt med flere enn det som er høyst nødvendig. Derfor er jeg glad for at en samlet komité har vært tydelig på dette. Som representanten Toppe også var inne på, har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV i tillegg en egen merknad om den problematikken.

Dette er en sak som inneholder enkelte etiske dilemmaer som vi skal ta på alvor. Samtidig har vi en forpliktelse til å gjøre alt vi kan for å redusere tallet på trafikkdrepte ytterligere. Om bare én person unngår å bli en del av statistikken over antall trafikkdrepte på grunn av de vedtak som vi fatter i dag, har denne saken sånn sett tjent sitt formål.

Kirsti Leirtrø (A) []: Flere organisasjoner innenfor transport er bekymret for om vi har nok kunnskap til å kunne sette inn de rette tiltakene for å nå målene om null skadde og drepte i trafikken. Hver drepte i trafikken har, i tillegg til tapet av et menneskeliv, en høy samfunnsøkonomisk kostnad, og vi har ingen å miste. Kunnskap og rett statistikk gjør oss bedre i stand til riktig forebyggende arbeid og trafikale tiltak. Et godt steg på veien er arbeidsgruppens forslag om en ny bestemmelse i vegtrafikkloven som forankrer oppgaven til Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe, og at regjeringen følger opp forslaget ved å foreslå at dette reguleres i vegtrafikkloven.

I balansen mellom riktig kunnskap og tilgang til sensitiv informasjon vil jeg vise til merknaden fra mindretallet i komiteen om at intensjonen med forslaget ikke kan være at flere får tilgang til taushetsbelagt informasjon. En må alltid spørre om hensikten og ivareta personvernet.

Når det gjelder reservasjonsretten, mener vi at kunnskapen er så viktig at den retten må snevres inn.

Vi har en annen problemstilling som ikke handler om obduksjon, og den gjelder en gruppe trafikkskadde som ikke finnes i norsk statistikk, fordi de ikke registreres. Trolig blir ti ganger så mange myke trafikanter alvorlig skadet i trafikken som hva offisiell statistikk skal ha det til. Hadde vi rapportert slik de gjør i Sverige, kunne vi ha avdekket langt flere ulykker.

På St. Olavs hospital i Trondheim hadde de et prøveprosjekt for noen år siden for å kartlegge skadde syklister og fotgjengere. Dette ble avsluttet fordi det kostet for mye. Flere forskere mener Norge kunne ha oppnådd store gevinster ved å få mørketallene fram i lyset.

Jeg vil derfor be om at helseministeren også ser på hva som blir registrert og rapportert. Denne endringen koster helsevesenet en del kroner, men vil spare samfunnet og trafikkskadde for store påkjenninger og store kostnader.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Dermed er dagens kart ferdigdebattert. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.

Votering, sjå voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 13.31.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Ingjerd Schou