Stortinget - Møte tirsdag den 4. februar 2020

Dato: 04.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 120 S (2019–2020), jf. Dokument 8:4 S (2019–2020))

Innhald

Sak nr. 5 [12:50:18]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Geir Adelsten Iversen og Kari Anne Bøkestad Andreassen om å gi helseforetakene en lovfestet plikt til å tilby følgetjeneste for fødende med mer enn 60 minutters reisevei til fødestedet (Innst. 120 S (2019–2020), jf. Dokument 8:4 S (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Camilla Strandskog (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for godt samarbeid ved behandlingen av denne saken.

Debatter om fødetilbudet skaper stort engasjement i hele landet. Det er forståelig. Gravide kvinner er i en sårbar posisjon. Derfor mener Høyre det er viktig at de opplever at de er trygge og får den hjelpen de trenger. Norge er heldigvis et av verdens tryggeste land å føde i, og slik skal det fortsette å være. En god og velfungerende følgetjeneste er viktig for tryggheten til de fødende. Derfor har helseministeren allerede bestemt at følgetjenesten skal kartlegges, og fristen for rapportering er 1. mars i år.

Heldigvis er flertallet i komiteen enig i at det pågår mye bra arbeid fra regjeringens side på fødselsomsorg. For Høyre har det f.eks. vært viktig å ta tak i konsekvensene flere komplekse fødsler har for både bemanning og finansering, for dette henger nøye sammen. Andelen fødsler som skjer uplanlagt utenfor institusjon, har vært stabil siden 1999 og ligger på 0,6–0,7 pst. De aller fleste uplanlagte fødsler utenfor institusjon skjer i sentrale strøk. Men uansett hvor i landet man bor, er det viktig å sørge for god oppfølging av gravide lokalt og sikre at de kommer til fødeinstitusjonen i tide. Det er derfor bra at det nå er stilt krav til de regionale helseforetakene om tilbud om følgetjeneste i oppdragsdokumentet for 2020. Der er det også presisert at 90 minutter er en veiledende grense som må beregnes ut fra hvor folk faktisk bor, og ikke ut fra beliggenheten til kommunesenteret. Det har mye å si i et langstrakt land hvor folk bor spredt.

Selv om Høyre ikke støtter forslagene som fremmes i dag, betyr ikke det at vi ikke vil at fødselsomsorgen skal bli enda bedre. Vi vil ha en kartlegging av følgetjenesten. Det er allerede igangsatt. Og vi mener Helsedirektoratets oppdrag med å etablere en faggruppe som skal se på om arbeidssituasjonen for jordmødrene har endret seg over tid, er et godt tiltak som raskt kan gi resultater. Det er gode prosesser som allerede er i gang for å sikre at fødetilbudet blir enda bedre.

Jeg regner med at mindretallet vil redegjøre for sitt syn.

Tuva Moflag (A) []: Tilgang til likeverdige helsetjenester er bærebjelken i den norske offentlige helsetjenesten. Det betyr at den innsatsen og de ressursene vi legger inn i vår felles helsetjeneste, også skal bidra til å viske ut forskjellene som ligger i bunnen. Det kan eksempelvis dreie seg om økonomi, språk eller geografi. Økonomi kan være et hinder for kvinner som ønsker ultralyd i uke 12, men som blir overlatt til en helprivat helsetjeneste. Mangel på et offentlig tilbud skaper en todeling av helsetjenesten som Arbeiderpartiet ikke ønsker. Språk kan være et hinder for kvinner som er nye i Norge, og som føler seg usikre når de skal gjennom noe så stort og krevende som en fødsel. Derfor heier vi på tilbud som flerkulturell doula, som gir kvinner et trygt anker, som snakker deres språk, gjennom både svangerskap, fødsel og barseltid. Geografi kan skape utfordringer for kvinner som bor langt unna sykehus, og det er denne forskjellen og dette hinderet en god følgetjeneste skal bidra til å utjevne. En velfungerende følgetjeneste er avgjørende for å gi kvinner med lang reisevei en trygg og god fødselsopplevelse. I dag er ikke denne følgetjenesten god nok.

Sommeren 2019 kunne VG fortelle at så mange som 77 kommuner ikke har en følgetjeneste for kvinner med mer enn 90 minutters reisevei til sykehus. Det er uakseptabelt. Vi i Arbeiderpartiet mener det må være høyeste prioritet å sikre disse kvinnene den følgetjenesten de allerede har krav på. Det er også grunnen til at Arbeiderpartiet ikke vil støtte Senterpartiets forslag om 60 minutter. Vi mener det er uklokt å innskjerpe kravet når det allerede i dag er store mangler i tilbudet. Vi er bekymret for at Senterpartiets forslag paradoksalt nok kan føre til en sentralisering av tilbudet. Vi risikerer at et tilbud til kvinnene som bor nærmest, går på bekostning av kvinnene med aller lengst reisevei. På direkte spørsmål til Jordmorforeningen om 60 versus 90 minutter i høringen om fødetilbudet, Dokument 8:148 S for 2018–2019, understreket de at den viktigste prioriteringen må være å oppfylle dagens krav til følgetjeneste.

Arbeiderpartiet vil først og fremst følge opp og legge til rette for at alle kvinner er dekket av 90-minutterskravet. Arbeiderpartiets løsninger inkluderer følgende: Vi har et romsligere sykehusbudsjett som gjør det enklere for landets helseforetak å løse de oppgavene vi har tillagt dem. Vi holder vårt valgløfte om 12 mrd. kr mer til sykehusene i denne fireårsperioden. I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 foreslo vi en tilskuddsordning som ville sikre at alle eksisterende jordmorstillinger i kommunehelsetjenesten kan økes til heltidsstillinger. Sammen med de andre rød-grønne partiene og Kristelig Folkeparti, før de gikk inn i regjering, fikk vi flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette ytterligere en jordmorutdanning, i for eksempel Stavanger, for å møte framtidens behov for jordmødre, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.»

Vi er glade for at dette nå er i gang i Stavanger.

Jeg tar til slutt opp forslaget vi står sammen med Senterpartiet og SV om.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Følgjetenesta skal sikra at det finst jordmødrer i beredskap som kan følgja fødande med lang reiseveg til fødetilbodet. Hensikta er å skapa medisinsk-fagleg forsvarleg grunnlag og tryggleik for den gravide undervegs. Sidan 2010 har dette vore helseføretaka sitt ansvar. Dette ansvaret har helseføretaka ikkje tatt på alvor. Ei kartlegging som VG gjennomførte i fjor sommar, viste at 77 kommunar manglar tilbod om følgjeteneste trass i lang reiseveg til fødeinstitusjonen. Det er mange som har trudd at dette i dag er ei lovpålagd oppgåve for helseføretaka. Det er det ikkje. Det er heller ikkje slik at fødande med meir enn halvannan time reiseveg har rett på tenesta, for det finst ikkje noko lovkrav om at helseføretaka skal tilby dette. Grensa på halvannan times reiseveg er heller ikkje absolutt. Det er slått fast i Helsedirektoratet sine kvalitetskrav at grensa er rettleiande.

I samband med behandlinga av den siste stortingsmeldinga om fødetilbodet, Meld. St. 12 for 2008–2009 En gledelig begivenhet, vart det føreslått i merknad at helseføretaka skulle ha ansvaret for følgjetenesta. Det står vidare i merknad at det er «naturlig å foreslå én til halvannen times reisevei som veiledende grense, men dette vil avhenge av kommunikasjonsforhold, hvor langt fødselen er kommet etc.».

Men VG si kartlegging tyder på at helseføretaka no tolkar dette som 90 minutts grense, i beste fall som ei minimumsgrense, og i verste fall ei grense som ein kan sjå bort frå fordi ho er rettleiande. I tillegg kjem det fram at helseføretaka ikkje har rekna avstanden til bustad, men til kommunesenter. VG si kartlegging har òg vist at 18 pst. av alle kommunar har meir enn 2 timars reiseveg til nærmaste fødeavdeling. Det er ein auke på 5 prosentpoeng sidan 2012.

Mange plassar i landet opplever kommunane no at helseføretak prøver å skyva ansvaret for følgjeteneste og beredskap over på kommunen. Senterpartiet meiner at denne utviklinga må stoppast.

Ny forsking basert på norske forhold viser at det er auka risiko ved lang reiseveg til fødeinstitusjon. Forsking som Hilde Engjom ved Universitetet i Bergen har gjort, viser at risikoen for ikkje planlagd fødsel utanfor institusjon vert fem gongar så høg med reiseveg på over 1 time. Risikoen for at barn døyr under eller like etter fødsel, er tredobla ved ikkje-planlagd fødsel utanfor institusjon samanlikna med fødsel på institusjon. Forsking viser også at førstegongsfødande med over 1 times reiseveg til fødeinstitusjon har 50 pst. høgare risiko for å få potensielt livstruande komplikasjonar. Vi meiner difor at det er medisinsk-faglege grunnar til å setja retten til følgjeteneste til 1 times reiseveg. Vi føreslår òg at helseføretaka skal ha ei lovfesta plikt til å tilby det.

Vi fremjar i dag to lause forslag, nr. 4 og 5, som skal erstatta forslag nr. 2 i innstillinga. Med det tar eg opp desse forslaga.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av to Dokument 8-forslag våren 2018:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Kristelig Folkeparti stemte for dette, og jeg deler forslagsstillernes engasjement i saken som nå er oppe til debatt, for kvinner skal kjenne seg trygge når de skal føde. I verste fall kan det handle om liv og død. Det at så mange som 77 kommuner ikke har følgetjeneste til kvinner med reisevei over 90 minutter, er helt uakseptabelt, og vi må prioritere arbeidet med å sikre disse kvinnene den følgetjenesten de allerede har krav på.

Ansvaret for følgetjenesten og nødvendig beredskap for fødende og gravide ble overført til helseforetakene 1. januar 2010, på lik linje med ansvaret for annen syketransport, inklusiv ambulansetjeneste. Tjenesten skal organiseres i et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men det hersker nå stor grad av usikkerhet om dette samarbeidet fungerer godt nok. Jeg er derfor glad for at helseministeren i 2019 ga helseregionene i oppdrag å kartlegge følgetjenesten, med frist for rapportering i mars 2020.

Andelen fødsler som skjer uplanlagt utenfor institusjon, har vært stabil siden 1999 og ligger på 0,6–0,7 pst. Det største antallet – det har blitt sagt tidligere – av slike fødsler finner sted i sentrale strøk. For eksempel ble det født 79 barn uplanlagt utenfor institusjon i Oslo og Akershus, mens de tilsvarende tallene for Finnmark og Sogn og Fjordane var 8 og 13.

Det har også vært uro rundt hvordan reiseavstanden faktisk beregnes. I oppdragsdokumentet for 2020 vil det bli presisert at 90 minutter er en veiledende grense, som må beregnes ut fra faktisk bosettingsmønster, ikke beliggenhet i kommunesenteret.

Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, men vi har ingen å miste. Derfor skal vi fortsette arbeidet med å redusere antallet uplanlagte fødsler utenfor institusjon og gjøre det trygt for kvinner med lang reisevei til fødetilbudet.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg fremmer vårt forslag.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har da tatt opp det forslaget han viste til.

Statsråd Bent Høie []: De regionale helseforetakene har ansvaret for følgetjenesten, og en velfungerende følgetjeneste er viktig for den fødendes trygghet. I likhet med forslagsstillerne er heller ikke jeg fornøyd med at helseregionene ikke har fått på plass en god nok følgetjeneste. I årets oppdragsdokument har jeg derfor gitt helseregionene en klar føring om at helseforetakene skal få på plass følgetjenesten. Jeg har også presisert at 90 minutter er en veiledende grense som må beregnes ut fra faktisk bosettingsmønster, ikke beliggenheten til kommunesenteret.

Kravet i oppdragsdokumentet om følgetjeneste må også ses i sammenheng med Helsedirektoratets oppdrag om å belyse hva endringer i kompleksitet i fødselsomsorgen betyr for bemanning og finansieringssystem.

I representantforslaget er det fremmet forslag om å gi helseforetakene en lovfestet plikt til å tilby følgetjeneste for fødende med mer enn 60 minutters reisevei til fødestedet. I likhet med flertallet i helse- og omsorgskomiteen og medlemmene fra Arbeiderpartiet stiller jeg meg undrende til at Senterpartiet fremmer forslag om et 60-minutterskrav før 90-minutterskravet er innfridd, og dermed legger et enda større press på jordmortjenesten i distriktene.

Når det gjelder deler av forslaget om å gi helseforetakene en lovfestet plikt til å tilby følgetjeneste, er min vurdering at de overordnende rammene for følgetjenesten er ivaretatt gjennom lovpålagte plikter og krav til faglig forsvarlighet i lovverket og gjennom kravene i Helsedirektoratets faglige veileder. Det mest hensiktsmessige virkemiddelet er derfor å stille krav i oppdragsdokumentet for 2020 til helseregionene.

Det er ingen tvil om at det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for følgetjenesten, men jeg vil understreke at følgetjenesten bygger på et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, med prehospitale tjenester som legevakt og ambulanse og kommunale jordmødre.

Det viktigste for å sikre tryggheten for de fødende er en god jordmorberedskap lokalt og følgetjeneste for dem med lang reisevei. Med tettere oppfølging av gravide kan vi fange opp flere svangerskap med komplikasjoner og svangerskap der det er risiko for fødselskomplikasjoner, eller at fødselen vil skje fort og uventet. Det er en av grunnene til at vi nå satser målrettet for å øke antallet jordmødre i kommunene, en satsing som har gitt gode resultater. Slik sikrer vi at kvinner med lang reisevei til fødestedet følges av jordmor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Som vi har vært inne på i debatten, fikk vi en gjennomgang – utført av VG – sommeren 2019, som pekte på at hele 77 kommuner ikke hadde en god nok følgetjeneste per i dag. Antallet kommuner har vel kanskje gått ned fra nyttår, men det er vel andre årsaker til det enn at kvinnene har fått en bedre følgetjeneste. Vi uttrykte den gangen at vi ønsket at statsråden skulle redegjøre for situasjonen, og ikke minst at han skulle forklare hvilke tiltak man ville sette i gang for å bedre situasjonen i disse 77 kommunene. Så da får statsråden anledning nå:

Hvordan vil statsråden redegjøre for situasjonen, og hvilke strakstiltak kan vi forvente?

Statsråd Bent Høie []: Som vi har vært inne på, ga jeg allerede i forkant av VGs undersøkelse helseregionene i oppdrag å undersøke situasjonen. Så kom VG oss i forkjøpet. Da sa jeg veldig klart at når de kunne vise det resultatet, kom jeg til å følge dette direkte opp i oppdragsdokumentet for 2020. Det har jeg også gjort. Det betyr at helseregionene nå har et klart oppdrag – å etablere en følgetjeneste som er bedre, og som er i tråd med de faglige kravene som står bl.a. i veilederen fra Helsedirektoratet.

Det aller viktigste bidraget er å sørge for at det faktisk er jordmødre som kan gjøre denne jobben. Regjeringen har tatt et stort løft for nettopp å styrke jordmortjenestene i kommunene. Det er fortsatt slik at 40 mill. kr av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er øremerket jordmortjenesten. Hvis noen av disse kommunene mangler en jordmortjeneste, vil de ha mulighet til å få støtte.

Tuva Moflag (A) []: Vi er spente på å følge situasjonen nøyere i og med at oppdraget ble gitt for 2020. Jeg håper situasjonen bedrer seg snarlig.

Et av tiltakene som Arbeiderpartiet foreslo i årets budsjett, som vi er ganske fornøyde med selv, er en tilskuddsordning for å gi alle jordmødre i kommunehelsetjenesten full stilling. Mange peker på at det er en del av sårbarheten i jordmortjenesten. Det handler om at de må være på alerten døgnet rundt når en kvinne skal føde, selv om de kanskje bare har en liten stillingsprosent i utgangspunktet. Jeg lurte på om statsråden kunne gi en vurdering av Arbeiderpartiets gode forslag på dette området.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at vi bør tilstrebe mest mulig heltidsstillinger, fulle stillinger. Men på grunn av at regjeringen har et stykke igjen før vi har lyktes med kommunereformen, er det nok en del kommuner som er så små at de ikke nødvendigvis har et grunnlag for å tilby det.

Jeg tror at en kanskje enda bedre løsning enn å ha 100 pst.-stilling i en kommune, nettopp er å ha delte stillinger mellom kommunene og helseforetaket, slik vi f.eks. ser har fungert veldig bra i vest, i Helse Førde. Det er en veldig god ordning som sikrer både hele stillinger til jordmødrene, som sikrer et godt samarbeid mellom sykehusene og kommunene, og som bidrar til at den gravide blir fulgt av samme jordmor både under svangerskap og fødsel og i etterkant av fødselen. Det er en av de modellene vi ønsker at flere skal ta i bruk.

Tuva Moflag (A) []: Nå er det sånn at Arbeiderpartiets forslag knytter seg til den enkelte jordmor og at hver jordmor skal få full stilling, slik at det blir attraktivt – ikke nødvendigvis at hver kommune uavhengig av kommunestørrelse skal ha en full stilling. Delte stillinger kan absolutt være en løsning for å få opp både stillingsandelen og kvaliteten.

Spørsmålet er da: Hvordan ser statsråden for seg finansieringen her? Det har jo vært et av de springende punktene når diskusjonen om følgetjeneste har kommet opp, at det har blitt en konflikt om hvem som skal plukke opp regningen. Kan statsråden bekrefte at det er helseforetaket som har plikt til å finansiere dette, eller hvordan ser han for seg at dette skal foregå?

Statsråd Bent Høie []: Det er helt klart at det er helseregionen som har ansvaret for følgetjenesten. Det var da Arbeiderpartiet satt i regjering man gjorde den endringen. Man sørget for at det var helseregionen som fikk dette ansvaret der denne tjenesten tidligere var finansiert over folketrygden. Så jeg mener det er veldig tydelig og klart. Men det er selvfølgelig en fordel at helseregionene flere steder inngår gode avtaler med kommunene om dette. Noe av det jeg har reagert på, er at det har kommet fram at det er kommuner som har ønsket avtaler med helseforetaket for å bedre følgetjenesten, som ikke har fått den type avtaler. Det mener jeg selvfølgelig ikke er akseptabelt, og det forventer jeg nå blir fulgt opp som et resultat av oppdragsdokumentet for 2020.

Kjersti Toppe (Sp) []: I høyringsinnspel til komiteen frå Norsk Sykepleierforbund og Jordmorforbundet skriv dei at dei er kjende med at ein fleire stader no baserer seg på ei ånd av frivillig innsats for å løysa situasjonen. Blant anna tenkjer eg vi kan sjå til Nord-Møre, der éi jordmor har stått for følgjetenesta sidan 2018, og det stipulerte behovet er iallfall seks jordmødrer i ein turnus. Når det er klart at dette er ansvaret til helseføretaka, korleis kan helseministeren forklara at eit helseføretak i så mange år ikkje har tatt ansvaret for å sørgja for følgjetenesta, og at ein må basera seg på frivillig innsats av jordmødrer som tar ansvar?

Statsråd Bent Høie []: Svaret på det er – punkt 1 – at jeg ikke har akseptert måten dette har vært håndtert på tidligere, og derfor har jeg gitt et helt nytt og tydelig oppdrag om dette i 2020.

Så er det sånn at lenge før dette ble en sak, har regjeringen vært veldig tydelig på at vi mener vi overtok en situasjon i norsk fødselsomsorg med en kraftig underdekning av jordmødre i kommunene. Det er det som har vært vår hovedprioritering å få rettet opp etter åtte år med rød-grønt styre. Det betyr at vi nå har økt antall jordmorårsverk innen utgangen av 2017 med 46,2 pst., fra 279 til 408 årsverk. Denne utviklingen fortsatte i 2019, og vi har fortsatt øremerkede midler i 2020, 40 mill. kr, som er øremerket jordmorårsverk. Vi forventer at den positive utviklingen fortsetter. Det er en forutsetning at det også er jordmødre ute i kommunene som kan gjøre den jobben.

Kjersti Toppe (Sp) []: Erfaringa med at det ikkje er lovfesta, som vi no føreslår, er at helseføretaka ikkje respekterer at det er ansvaret til helseføretaka, og ikkje minst er erfaringa at dei iallfall vegrar seg for å betala for det og skyver det over på kommunane. Det er det mange eksempel på. Er ikkje dette eit så viktig ansvar for spesialisthelsetenesta at det burde vore forankra i f.eks. spesialisthelsetenestelova? Vårt resonnement er at det ikkje nyttar igjen å ta dette opp i oppdragsdokumentet – det har vore gjort mange gonger før. Det må faktisk lovfestast som ei spesialisthelsetenesteoppgåve. Elles vil ein sjå at det som har vore utviklinga dei siste åra, berre fortset.

Statsråd Bent Høie []: Nei, det oppdraget som jeg har gitt nå i 2020, har ikke blitt gitt før, så det er ikke riktig at det har vært forsøkt før uten å virke.

Punkt 2: Vi mener at en forsvarlig følgetjeneste allerede er en del av lovkravet. Både i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven ligger det en plikt til å gi et forsvarlig tilbud til fødende. Dette inngår i dette, samtidig som det også er en veileder for Helsedirektoratet, som en selvfølgelig også skal følge.

Så er det sånn at Senterpartiet i festtalene snakker om en tillitsreform i helsetjenesten, men i stortingssalen er Senterpartiet den fremste eksponenten for å detaljregulere enhver ting som skal skje i helsetjenesten, med forskrifter og lover. Det er det motsatte av tillitsreformen, som partiet snakker fint om i festtaler.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ja, Senterpartiet vil gå langt for å sikra kvinners rettar og kvinners helsetilbod, og vi vil gå langt for å sikra kvinners krav til å få tryggleik for ei god følgjeteneste. Når vi veit at det med denne regjeringa har vorte enda fleire kommunar som har lenger enn 1,5 time til fødestaden, betyr faktisk følgjetenesta veldig mykje. Når vi ser at dette, som er eit anbefalt krav til føretaka, ikkje vert følgt opp, meiner vi at vi bør styra betre frå Stortinget si side.

Statsråden har vore uklar på om det faktisk er helseføretaka som skal finansiera dette. Statsråden seier at det er ansvaret til helseføretaket, men kan han bekrefta at følgjetenesta skal finansierast av helseføretaket?

Statsråd Bent Høie []: For det første er det sånn at Senterpartiet ikke bare vil gå langt for å styre i detalj når det gjelder fødende kvinner. Hadde de reservert den holdningen kun til tilbudet til fødende kvinner, hadde det vært en viss forståelse for argumentasjonen, men problemet er at Senterpartiet går inn for å gå langt i å styre i detalj på vegne av en hvilken som helst interesse knyttet til helse i dette samfunnet. Det betyr at Senterpartiet er en kontinuerlig forslagsstiller av en rekke representantforslag og lovforslag som er nettopp det motsatte av det som partiet snakker om når de snakker i overskrifter, nemlig en tillitsreform i helsetjenesten. Hadde det vært sånn at det var forbeholdt akkurat denne pasientgruppen, hadde dette holdt. Men det er jo noe som Senterpartiet mener konsekvent nesten i enhver sak, at Stortinget skal detaljregulere mer og mer av det som foregår ute i helsetjenesten. Det er de facto det motsatte av en tillitsreform.

Det er helseregionene som har ansvaret for følgetjenesten. Det innebærer også ansvaret for finansieringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: I denne saka har vi ikkje fått mykje støtte av dei andre partia i Stortinget, men vi har fått klar støtte frå Sykepleierforbundet og Jordmorforbundet, som tilrår at helseføretaka vert gitt ei plikt til å sikra jordmorberedskap og tilby følgjeteneste til alle fødande som har meir enn 60 minutts reiseveg frå bustad til fødestad. Dei viser til at dette er på bakgrunn av ny forskingsbasert kunnskap. Det har vi òg gjort greie for i vårt forslag.

I innstillinga til denne saka ligg forslag nr. 1, som Senterpartiet har saman med Arbeidarpartiet og SV, om å sikra at følgjetenesta vert ein del av dei lovpålagde samarbeidsavtalane. Det var noko som kom som innspel i høyringa, og eg er glad for at ein har fått støtte for det. Men det held jo ikkje at det skal vera ein del av dei lovpålagde samarbeidsavtalane. Eg meiner det er utruleg viktig at føretaka no innser alvoret, og at dei får ei lovpålagd plikt til å tilby følgjeteneste. Det er òg grunnen til at vi har splitta opp forslaget vårt frå innstillinga og heller tar det som to separate forslag, slik at kanskje fleire kan stemma med oss når det gjeld dette i dag. Det er altså eitt forslag, nr. 4, der vi ber regjeringa om å fremja forslag om å lovfesta helseføretakas plikt til å tilby følgjeteneste for fødande, og eitt forslag, nr. 5, om at Stortinget ber regjeringa sørgja for at dei regionale helseføretaka tilbyr følgjeteneste til alle fødande som har meir enn 60 minutts reiseveg frå bustad til fødestad. Så kjem Senterpartiet òg til å stemma for forslag nr. 3, frå SV i innstillinga.

Eg meiner det er feil at mange no omtalar det som om kravet i dag har ei grense på 90 minutt. Eg prøvde i det første innlegget mitt å gjera greie for at da Stortinget vedtok dette i 2010, kom det klart fram at det var tenkt frå 1–1,5 times grense, og ikkje som ei minimumsgrense på 1,5 time, slik det vert praktisert i helseføretaka i dag. Det er vel knapt nokon som kan finna eksempel på at kvinner med omkring ein times reiseveg får følgjeteneste. Difor meiner vi at 60-minuttsgrensa ikkje er noko nytt. Det er ei oppfølging av det som heile tida har vore Stortingets intensjon for følgjetenesta, og no er det dokumentert kunnskap som gjer at det er ekstra viktig å slå det fast.

Tuva Moflag (A) []: Jeg tar bare ordet til en kort stemmeforklaring.

Vi kommer til å støtte forslag nr. 4, men ikke forslag nr. 5.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, sjå voteringskapittel