Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Det er
eit hovudmål for transportpolitikken vår at det ikkje skal førekome
ulykker med drepne og hardt skadde i transportsektoren. I denne
saka føreslår regjeringa rettsmedisinsk obduksjon av alle drepne
for å få meir kunnskap og informasjon om årsaka til trafikkulykker med
dødeleg utfall. Forslaga vert fremja på bakgrunn av forslaga frå
ei arbeidsgruppe som vart nedsett av Samferdselsdepartementet, og
som leverte rapporten sin i april 2018.
Departementet
føreslår at politiet vert pålagt plikt til å sørgja for obduksjon
av alle omkomne i trafikken, likevel slik at pårørande har ein avgrensa
rett til å motsetja seg slik obduksjon. Det vert føreslått ein snever
unntaksregel for nærmaste pårørande til å nekta rettsmedisinsk obduksjon
knytt til religiøs eller livssynsmessig overtyding. Grunnen til
at unntaksordninga er gjord snever, er at det er viktig med auka
kunnskap om årsaksforhold, samtidig som unntak for religiøs overtyding
og livssyn sikrar ein praksis i tråd med Den europeiske menneskerettskommisjonen,
artikkel 9. Ein samla komité stiller seg bak denne vurderinga.
Departementet
føreslår også at dagens lovstruktur vert oppretthalden, supplert
med ein ny pliktregel for politiet i obduksjonslova til å sikra
at alle trafikkdrepne vert rettsmedisinsk obduserte. Ein samla komité
sluttar seg òg til denne vurderinga.
Departementet
føreslår at dagens praksis der politiet oversender obduksjonsrapporten
til ulykkesanalysegruppa, vert forankra i lov. Obduksjonsrapporten
inneheld teiepliktige helseopplysningar etter helsepersonellova.
Difor er det viktig med ein klar lovheimel. Departementet fremjar
ikkje forslaget frå arbeidsgruppa om å innføra ein heimel for at
ulykkesanalysegruppa får tilgang til helseopplysningar om den trafikkdrepne
utover obduksjonsrapporten. Det vert i staden føreslått ei ny føresegn
i obduksjonslova som fastslår at legen som utfører obduksjonen,
utan omsyn til om opplysningar er underlagde teieplikt, skal få
tilgang til nødvendige helseopplysningar om den trafikkdrepne. Komiteen støttar
dette.
For å få fram
ansvarsområdet vert det føreslått å regulera Statens vegvesens ulykkesanalyseverksemd
i vegtrafikklova, noko òg komiteen støttar.
I innstillinga
har Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet ein mindretalsmerknad om
at det må etablerast rutinar og retningslinjer slik at forslaget
om ny føresegn om rett til å innhenta helseopplysningar ikkje fører
til at fleire enn tidlegare får tilgang til desse.
Ein samla komité
viser til at innføringa av ei plikt til rettsmedisinsk obduksjon
må fullfinansierast, slik at det ikkje går ut over andre viktige
oppgåver i politi- og helsetenesta.
Komiteen peikar
òg på behovet for rekruttering og utdanning av obdusentar og rettsmedisinarar.
Det er ein samla
komité som står bak innstillinga i saka.
Tellef Inge Mørland (A) []: Det foreslås nå å gjennomføre
rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet
de siste tiårene har i stor grad vært vellykket, men samtidig er
vi fortsatt ikke i mål med nullvisjonen. Mer kunnskap om årsakene
til trafikkulykker med alvorlig utfall er bra for å kunne bidra
til ny kunnskap, læring og forebygging, men en rettsmedisinsk obduksjon
av alle trafikkdrepte er samtidig et inngripende tiltak overfor
både avdøde og de pårørende – pårørende som allerede er i bunnløs sorg.
Så kan det nok
være at det kan kjennes godt at det blir gjort det som er mulig
for å få alle svar på hva som egentlig skjedde, og at vedkommendes
død kan brukes til å lære, slik at en kanskje redder liv i framtiden.
Samtidig må vi ta høyde for at det kan oppleves som en betydelig
belastning dersom ungen eller ektefellen din skal obduseres på tross
av egne ønsker og ikke minst også avdødes.
Det foreslås en
snever unntaksregel for nærmeste pårørende til å nekte rettsmedisinsk
obduksjon, men da må unntaket være knyttet til religiøs eller livssynsmessig overbevisning.
Arbeiderpartiet har stått sammen med både regjeringspartiene og
resten av komiteen når det gjelder den merknaden, men samtidig må
vi også ta inn over oss at folk ikke har mindre følelser selv om
de ikke har en slik religiøs eller livssynsmessig overbevisning. For
meg er dette kanskje det vanskeligste dilemmaet i denne saken: Er
det sånn at noen da får færre rettigheter når det gjelder spørsmålet
om obduksjon enn andre? Det er sannsynligvis slik når vi fatter
vedtak i denne saken, og jeg tenker at vi skal ta inn over oss og
ha respekt for at det er andre i en vanskelig situasjon som nå ikke får
noen mulighet til reservasjon.
En annen bekymring
i denne saken har vært spørsmålet om tilgang på helseopplysninger.
Folk som er i en vanskelig livssituasjon, må som pårørende kunne
være trygge på at sensitive opplysninger om deres kjære avdøde ikke
blir delt med flere enn det som er høyst nødvendig. Derfor er jeg
glad for at en samlet komité har vært tydelig på dette. Som representanten
Toppe også var inne på, har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV
i tillegg en egen merknad om den problematikken.
Dette er en sak
som inneholder enkelte etiske dilemmaer som vi skal ta på alvor.
Samtidig har vi en forpliktelse til å gjøre alt vi kan for å redusere
tallet på trafikkdrepte ytterligere. Om bare én person unngår å
bli en del av statistikken over antall trafikkdrepte på grunn av
de vedtak som vi fatter i dag, har denne saken sånn sett tjent sitt
formål.
Kirsti Leirtrø (A) []: Flere organisasjoner innenfor
transport er bekymret for om vi har nok kunnskap til å kunne sette
inn de rette tiltakene for å nå målene om null skadde og drepte
i trafikken. Hver drepte i trafikken har, i tillegg til tapet av
et menneskeliv, en høy samfunnsøkonomisk kostnad, og vi har ingen
å miste. Kunnskap og rett statistikk gjør oss bedre i stand til
riktig forebyggende arbeid og trafikale tiltak. Et godt steg på
veien er arbeidsgruppens forslag om en ny bestemmelse i vegtrafikkloven
som forankrer oppgaven til Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe,
og at regjeringen følger opp forslaget ved å foreslå at dette reguleres
i vegtrafikkloven.
I balansen mellom
riktig kunnskap og tilgang til sensitiv informasjon vil jeg vise
til merknaden fra mindretallet i komiteen om at intensjonen med
forslaget ikke kan være at flere får tilgang til taushetsbelagt
informasjon. En må alltid spørre om hensikten og ivareta personvernet.
Når det gjelder
reservasjonsretten, mener vi at kunnskapen er så viktig at den retten
må snevres inn.
Vi har en annen
problemstilling som ikke handler om obduksjon, og den gjelder en
gruppe trafikkskadde som ikke finnes i norsk statistikk, fordi de
ikke registreres. Trolig blir ti ganger så mange myke trafikanter alvorlig
skadet i trafikken som hva offisiell statistikk skal ha det til.
Hadde vi rapportert slik de gjør i Sverige, kunne vi ha avdekket
langt flere ulykker.
På St. Olavs hospital
i Trondheim hadde de et prøveprosjekt for noen år siden for å kartlegge
skadde syklister og fotgjengere. Dette ble avsluttet fordi det kostet
for mye. Flere forskere mener Norge kunne ha oppnådd store gevinster
ved å få mørketallene fram i lyset.
Jeg vil derfor
be om at helseministeren også ser på hva som blir registrert og
rapportert. Denne endringen koster helsevesenet en del kroner, men
vil spare samfunnet og trafikkskadde for store påkjenninger og store kostnader.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Dermed er dagens
kart ferdigdebattert. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med
den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.
Votering, sjå voteringskapittel
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 13.31.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.
President: Ingjerd Schou