Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa
til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Komiteen har ikke noen merknader til saken, men det
har SV, vi har to.
Det ene handler
om ressurskrevende tjenester, der proposisjonen nå viser at regjeringen
har hatt 330 mill. kr til overs i år. Da er det grunn til å påpeke
at det har vært behov for å gå gjennom retningslinjene for denne
ordningen. Det har vært strammet inn i den, og her har kommunene
store behov. Det kom et budsjett for 2019 der regjeringen videreførte
denne innstramningen, men Kristelig Folkeparti har fått på plass
disse midlene igjen.
Her er det behov
for å bedre ordningen, for dette er en av de mest treffsikre ordningene
for å møte ulike utgiftsbehov i kommunene. Dette er utgiftsbehov
som handler både om de aller mest hjelpetrengende blant oss, og
også om at man ikke må ta penger fra den øvrige omsorgen for å finansiere
mange av de store utgiftene som fremdeles ikke er dekket innenfor
denne ordningen. Det er behov for å utvide den også til folk som
er over 67 år. Man slutter på en måte ikke å være syk selv om man
runder 67, hvis man har vært det i mange år.
Det andre er
bostøtten. Der er nå inntektsgrensene så lave at det er veldig få
som kvalifiserer for denne ordningen. Utgiftene river over ende
familieøkonomien til dem som har dårlig råd. Regjeringen sier sjøl
i statsbudsjettet for 2019 at gjennomsnittlig årlig inntekt for
husholdningene som får bostøtte, er 134 000 kr. Det sier alt. Og
når regjeringen nå igjen sender penger tilbake til seg sjøl og ikke
foreslår større bedringer i ordningen enn det de har gjort, så er
det behov for å bemerke det og også trykke på alarmknappen, for
dette er veldig alvorlig for familiene.
Dette er en fattigdomsmaskin.
Boligmarkedet er det. Dette er en av grunnene til at det går veldig
galt med mange, og at mange nå er avhengig av økonomisk sosialhjelp
i kommunene. Reglene for økonomisk sosialhjelp i kommunene er slik
at disse familiene må begynne å omsette eiendeler, så man kan ende
opp med virkelig å miste alt det man har spart opp i løpet av livet.
Dette er veldig alvorlig, og derfor velger vi å påpeke det når det er
så tydelig at her kunne man ha bedret ordningene hvis man hadde
ønsket det fra regjeringen og flertallet, men vi registrerer at
det ønsker man ikke.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg skal ikke forlenge
debatten, men jeg har behov for å kommentere kort de forholdene
som SV tar opp.
Slik jeg forstår
representanten Andersen, påstår hun at det ikke er gjort noen endringer
i bostøtteregelverket som gjør at man får en bedre og målrettet
ordning. Det stemmer ikke. Regjeringen har styrket det boligsosiale
arbeidet. Det har vært og er fortsatt et hovedmål for regjeringen
at alle skal ha et godt sted å bo, og at også vanskeligstilte skal
kunne skaffe seg og beholde en god bolig. Vi har nå rekordfå bostedsløse
i Norge. Det er ikke en utvikling som har kommet av seg selv. Tvert
imot er det som følge av et målrettet arbeid gjort av regjeringspartiene
og også Kristelig Folkeparti.
Vi diskuterte
også dette da vi behandlet statsbudsjett sist. En av de tingene
jeg da nevnte, var at vi har rettet opp underreguleringer i bostøtten
som fulgte med fra de rød-grønne. Fra 2017 følger bostøtten prisstigningen.
Vi har sørget for at bostøtte nå utbetales på bakgrunn av oppdaterte
ligningstall – framfor to år gamle ligningstall, som man gjorde
tidligere. Det gjorde også at flere fikk vanskelige tilbakebetalingskrav
som man ikke klarte å håndtere.
I årets budsjett
har vi også styrket bostøtten for barnefamilier. Med den endringen
som vi har vedtatt, kan en barnefamilie få opp til 5 000 kr mer
i bostøtte.
Totalt sett er
det en stor styrking av det boligsosiale arbeidet, selv om SV prøver
å påstå noe annet. Jeg vil også gjerne bemerke at antallet mennesker
som mottar bostøtte, har falt helt fra 2011, da SV selv satt i regjering.
Det er også viktig
å understreke når det gjelder ressurskrevende tjenester, at alle
mennesker, uansett hvilken kommune de bor i, selvfølgelig har krav
på helse- og omsorgstjenester, og skal få det når de har behov for
det – uavhengig av om kommunene mottar tilskudd fra staten eller
ikke. Høyre har på sin side tillit til at kommunene selv klarer
å gi innbyggerne sine gode tjenester tilpasset behovet lokalt.
Når det er sagt,
er det viktig å understreke at det har vært en vekst i ordningen
for ressurskrevende tjenester siden den ble innført i 2004. Man
gikk altså fra 1,5 mrd. kr i 2004 til 10,2 mrd. kr i 2019. Bevilgningen
for 2019 er nesten 0,9 mrd. kr høyere enn utbetalingen i 2018.
Karin Andersen (SV) []: Først til ressurskrevende
tjenester. Det er slik at folk nå lever – der de før døde. Det betyr
at man nå har et ansvar i kommunene som for mange av disse pasientenes
vedkommende handler om å ha kompetanse nesten som en liten sykehusavdeling.
Mange av disse utgiftene blir ikke dekket innenfor dette systemet.
Det har vi tatt opp flere ganger, og det må regjeringen ta inn over
seg.
Det andre er
bostøtten. Ja, det er gjort noen endringer i bostøtten. Det har
ikke SV sagt ikke er gjort, og flere av dem er greie nok. Men det
å påstå at bostøtten og det boligsosiale arbeidet er styrket når
færre får hjelp i et boligmarked der prisene har eksplodert, og
der inntektene til lavinntektsgruppene har stått stille eller gått ned
og vi er blitt flere mennesker – for å si det sånn, det henger rett
og slett ikke på greip. Det er gjort noen endringer, men det har
ikke tettet det gapet som har oppstått fordi man ikke har justert
de ulike parameterne. Og da handler det ikke bare om prisveksten,
det handler om spesifikke boutgifter, og det handler om inntektsnivået
for lavinntektsgruppene.
Det andre som
har skjedd, er at ikke alle nye uføre kommer inn under bostøtteregelverket.
Da er det veldig mange med svært lav inntekt som ikke lenger får
bostøtte, og som blir avhengig av økonomisk sosialhjelp, som skulle
være en midlertidig ordning, og der man kan stille krav om at vedkommende
må omsette sine eiendeler – selge bilen, selge pc-en, selge fjernsynsapparatet,
selge det man har – til slutt kanskje selge huset. Jeg har vært borti
folk som har måttet det også. Det er ganske alvorlige krav som stilles
til mennesker. Vi må ha et bostøtteregelverk som gjør det mulig
for folk å beholde boligen sin – beholde et trygt hjem. Det har
vi råd til.
Vi bruker altså
mindre i kroner i år enn vi gjorde i 2009. Det skjønner alle ikke
henger på greip. Så her er vi rett og slett nødt til å gjøre noe.
Dette er en av de alvorligste forskjellsskaperne som denne regjeringen
har bidratt med. Dette er vi nødt til å få slutt på, for folk må kunne
bo trygt i hjemmene sine sjøl om de ikke har høy inntekt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.