Stortinget - Møte mandag den 10. desember 2018

Dato: 10.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 14 S (2018–2019), jf. Prop. 1 S (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 1 [10:02:10]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2018–2019), jf. Prop. 1 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil debatten deles i to, slik at man først behandler budsjettkapitlene under Barne- og likestillingsdepartementet, rammeområde 2, og deretter budsjettkapitlene under Kulturdepartementet, rammeområde 3.

– Det anses vedtatt.

Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at hver del av debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

I tillegg får medlemmer av regjeringen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det i debattens del 1 og del 2 – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Først vil jeg få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid rundt budsjettet. Vi er kommet vel i havn.

Regjeringens langsiktige mål er et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Dette budsjettet styrker velferden i kommunene og det sosiale sikkerhetsnettet for dem som trenger det aller mest. Regjeringen fører en aktiv likestillingspolitikk og en god politikk for dem som trenger det. Grunnet en solid økonomisk vekst har vi råd til gode velferdsordninger.

Derfor har vi sammen med Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslått å øke barnetrygden med 1 000 kroner i året fra 1. mars 2019. I tillegg har vi foreslått å øke engangsstønaden med 20 000 kroner. Det betyr at dersom mor ikke har vært i arbeid i minst seks av de ti siste månedene før stønaden tar til, vil hun nå få utbetalt om lag 83 000 kroner.

Dette er ikke et angrep på arbeidslinjen, slik Arbeiderpartiet hevder. Kontantstøtte og engangsstønad er kortvarige ytelser. Justeringen av barnetrygden vil gi en liten, men god økning til alle familier, men den er ikke tilstrekkelig til at foreldrene er bedre tjent med å være hjemme og ikke gå ut i arbeidslivet.

Dog er det en bekymring at Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdom er økende, særlig i storbyer, og over 50 pst. av barn som lever i lavinntektsfamilier, er barn som har foreldre med innvandrerbakgrunn. Der må vi ta ytterligere grep.

Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom har som formål å motvirke og dempe konsekvenser av fattigdom blant barn og unge. Barn og unge skal få delta på viktige sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. I budsjettet har regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti tredoblet denne tilskuddsordningen – fra 100 mill. kr i 2014 til nå over 300 mill. kr.

Noen barn vokser dessverre opp i familier som ikke kan ta vare på dem. Barnevernet skal gi nødvendig hjelp og omsorg til barn som lever under forhold som kan skade dem både fysisk og psykisk. Kvalitet og effektivitet i barnevernet er viktig. Komiteen er tilfreds med at det er satt av midler i budsjettet til digitale løsninger. God styringsinformasjon er nødvendig for samhandling mellom de ulike etatene i barnevernet. Rapporter har også vist at det er et stort behov for kompetanseheving. Det er nødvendig med utdanning, kompetansekrav og autorisasjon for å heve kvaliteten på tjenestene. Det er fra departementets side satt i gang en kompetansestrategi frem mot 2024, og 80 mill. kr ble bevilget i 2018 til kompetansehevende tiltak som nå er iverksatt.

Det er viktig å understreke at det offentlige har ansvar for barnevernstjenesten. Kommunene er i dag avhengige av ulike private tilbydere innen tjenesten. Det er ikke dokumentert noen forskjell i kvalitet om tilbyderen er statlig eller privat. Departementet vurderer nå rammene for bruk av private aktører. Det er et mål at bruk av institusjonsplasser og akuttinnleggelser skal reduseres. Bruk av fosterhjem krever at foreldrene får veiledning og støtte, og budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti sikrer 22 mill. kr til veiledning av foreldre.

Under budsjetthøringen var ulike barne- og ungdomsorganisasjoner opptatt av at barn og unge må bli hørt i saker som gjelder dem. Nå har departementet varslet en ny barnelov, som er sendt på høring. Selv om barnas mulighet til å bli hørt er blitt styrket av departementet, er det fortsatt behov for at barna dras mer med inn i avgjørelser som gjøres om dem.

Vi har hatt en god del saker i barnevernet som har vært veldig uheldige, og jeg er veldig glad for at barne- og likestillingsministeren tar skikkelig tak i det og virkelig setter barn og barns velferd på dagsordenen.

Jeg tar opp forslag nr. 18.

Presidenten: Representanten Kristin Ørmen Johnsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) []: Representanten snakket ikke om en viktig del av dette budsjettet, og det er likestillingsbudsjettet. Det siste året har jo vært preget av metoo-kampanjen, som virkelig satte lyskasterne på samfunnsproblemet seksuell trakassering. Alle politikere, fra alle partier, har støttet kampanjen, holdt fine taler og vært sjokkert over de historiene man har hørt, også representantene fra Høyre.

Men det som virkelig betyr noe, er ikke hva man sier, men at man faktisk gjør noe. Det er den brede likestillingspolitikken som er det beste virkemidlet mot skjevheter i makt, som også gir muligheter for utnyttelse. Denne regjeringen har satt likestillingen i revers gjennom fem år ved å kutte i de tiltakene som har gjort Norge til det likestillingslandet vi er. Mange av oss trodde kanskje at metoo-kampanjen også kom til å åpne øynene til regjeringen, men den gang ei – ikke ett nytt likestillingspolitisk tiltak er på plass i budsjettet. Tvert imot fortsetter man politikken med at bevilgningen står på stedet hvil, noe som betyr reelle kutt.

Synes representanten det er riktig at likestilling er noe man bare skal være opptatt av i festtaler, og er det greit at regjeringen ikke leverer et eneste tiltak i budsjettet?

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Takk for spørsmålet – det er et viktig spørsmål.

Likestilling handler ikke bare om å bevilge penger, det handler også om hvordan staten innretter seg. Det som har skjedd nå, er at Likestillings- og diskrimineringsombudet har blitt et mye sterkere pådriverorgan. Vi har også styrket Diskrimineringsnemnda, som har fått flere oppgaver. De har nå myndighet til å håndheve forbud bl.a. mot seksuell trakassering. Det har vært ute til høring. Det er et helt konkret resultat av den metoo-kampanjen som har vært.

Så er det en rekke tiltak som regjeringen setter i gang bl.a. for å få en jevnere kjønnsbalanse i utdanningsløpene. Likestilling handler ikke kun om Familie- og likestillingsdepartementets politikk. Det er en politikk som må gjennomsyre alle departementer i regjeringen, og dermed også Næringsdepartementet, hvor man har satt i gang et tomillionersopplegg for å få flere kvinnelige toppledere.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Mitt spørsmål går til talspersonen for Høyre og gjelder forbrukslån. Gjeldsgraden blant nordmenn, særlig når det gjelder forbrukslån, har hatt en ekspansiv vekst de siste årene – en usunn og bekymringsfull utvikling. Mange tar opp lån som de sliter med å betjene. Et enstemmig storting ba regjeringen om å komme tilbake til Stortinget senest høsten 2018 med forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Dette har ikke regjeringen fulgt opp. Norge er et av verdens mest forgjeldede land, og Finanstilsynet, Norges Bank og Forbrukerrådet mener det er en urovekkende utvikling. Bekymrer ikke dette også Høyre? Hvis jo, hvilke tiltak og reguleringer bør på plass raskt, ifølge representanten?

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Takk for spørsmålet. Ja, det er bekymringsfullt med kredittlån. Nå skal det være et møte hvor likestillingsministeren vår møter flere av regjeringskollegaene sine nettopp for å diskutere hvordan man kan utforme og gjøre dette enda trangere for dem som ønsker å lokke folk ut i lånefellen, som man kaller det. Det er gjort en del grep fra Finansdepartementets side, bl.a. har de som skal inndrive kredittgjelden, nå blitt pålagt at ikke bare gjelden til det ene selskapet skal vises på fakturaen. Kredittgjelden på alle områder skal vises, slik at den som mottar det, får en fullstendig oversikt. Dessuten er det nye reguleringer ute på høring, som departementet vil få tilbake. Så der gjøres det en del.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er ingen tvil om at metoo-bevegelsen har vært en samfunnsrevolusjon som har satt ord på det mange av oss lenge har visst, nemlig at seksuell trakassering er et samfunnsproblem. Jeg er glad for at representanten fra Høyre nevner opposisjonens gjennomslag om endelig å få innført et lavterskel håndhevingsforbud mot seksuell trakassering og ikke minst å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets hjelpetilbud – to vedtak opposisjonen fikk igjennom i vår for å følge opp også politisk den samfunnsrevolusjonen metoo-bevegelsen har vært. Da er det paradoksalt at samtidig som representanten fra Høyre skryter av dette – opposisjonens gjennomslag – får både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda en realnedgang i dette statsbudsjettet. De må kutte. Hvordan henger egentlig det sammen? Hvordan skal de tusenvis av kvinnene som har fortalt sine historier, få rettferdighet når disse tilbudene svekkes?

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Jeg mener at tilbudene ikke svekkes. Jeg mener at vi nå faktisk har ryddet ganske godt strukturelt, og vi har, som nevnt, et likestillings- og diskrimineringsombud, som skal være pådriveren. Én ting er de metoo-sakene som har skjedd, en annen ting er å forebygge videre framover, det er viktig. Så har vi Diskrimineringsnemnda, som nå har fått en håndhevingsoppgave. Jeg tenker at det er det store strukturelle grep ved, og det er det viktig å ta. Som jeg nevnte, det er ikke bare penger, det er snakk om samfunnsstrukturer generelt, og det er bl.a. viktig at staten i sine oppdragsbrev til alle statlige etater, enten det gjelder universiteter eller KS i kommunene, krever at de jobber systematisk med både diskriminering og ikke minst seksuell trakassering. Der har også barne- og likestillingsministeren utfordret næringslivet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kari Henriksen (A) []: Forskjellene i Norge øker. Kuttene i formuesskatt gir mer penger i lommeboka til dem som har mest fra før, og 6,9 mrd. kr mindre til fellesskapet og utvikling av velferden. Høyrepolitikken vil det sånn.

Økende forskjeller rammer særlig barns hverdag og livskvalitet. Det rammer familiene, som er det første og viktigste fellesskapet barna blir en del av. Økte forskjeller bidrar til at tilliten i samfunnet svekkes, både mellom folk, mellom grupper i befolkningen og mellom folk og samfunn. Å la være å motvirke økende forskjeller strider mot den norske modellen, som bygger på innsats og fordeling, tillit og samarbeid. Det strider mot måten vi skaper sterkere fellesskap på.

Nå skal det visstnok lages en stortingsmelding om ulikhet – enda en utredning, enda et dokument som skal bidra til at regjeringa i den politiske debatten har noe å vise til når forskjellene i samfunnet blir for plagsomme å forsvare. Innen 2019 er omme, vil de tusen rikeste i Norge ha fått 1,3 mill. kr hver av Solberg-regjeringa gjennom kutt i formuesskatten. Halvparten av Norges befolkning har ikke fått et eneste øre. Dette skaper økende forskjeller og ulikhet, så spar oss for flere meldinger, gi oss håndfaste forslag til å fordele rettferdig og utvikle fellesskapet.

Det er ideen om jobb til alle og et rettferdig skattesystem som har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn, ikke skattekutt og underfinansiering av fellesskapets institusjoner. På område etter område viser høyrepolitikken sin manglende konsistens mellom ord og handling. De sier de vil ha flere i arbeid, men innfører virkemidler som gjør at utviklingen går i feil retning. Vi ser det innen likestillingspolitikken, som regjeringa reverserer, og manglende tiltak for å gi flere kvinner muligheten til å jobbe fulltid. Vi ser det gjennom den utstrakte troen på kontantytelser i familiepolitikken, med utvidelser i kontantstøtteordningen. Høyre går nå i bresjen for en fleksibel kontantstøtteordning, en ordning som NHO og LO advarer sterkt imot, fordi det virker motsatt av arbeidslinja og motsatt av inkluderingslinja. De taler for døve ører. Høyreregjeringa fortsetter sitt ideologiske korstog med en politikk som ikke har noen annen rød tråd enn disse tre: å sørge godt for sine rike venners formue, tappe offentlig virksomhet for oppgaver og penger og ivareta de sterkestes rett på bekostning av dem som trenger at fellesskapet stiller opp.

Gjennom Arbeiderpartiets budsjett viser vi hvordan vi kan skape verdier, omfordele mer rettferdig, inkludere alle, samarbeide om å redusere forskjellene, gi flere en bedre hverdag og gjennom dette styrke fellesskapet og troen på framtida:

  • et enkelt måltid til alle i grunnskolen

  • nei til økte priser i barnehagen

  • gratis og rimeligere tannhelsetilbud for ungdom

  • bedre kvalitet med flere kompetente voksne i barnehage og skole

  • flere idrettsanlegg og gratis eller rimelig arealleie for fritidsaktiviteter

  • krav til felles ansvar for at kontingenter og deltakelse ikke skal ekskludere barn i hverdagen

  • gratis utlånsordninger der BUA-satsingen er særlig viktig for å sikre profesjonell utleie og smart ressursbruk for oss alle

  • flere åpne møteplasser for ungdom, kulturkort for ungdom og bidrag som gir alle grunnlag for gode ferieopplevelser

  • romsligere og enklere arbeidsvilkår for ungdomsorganisasjonene

Dokumentasjonen som viser et påtrengende behov for endringer i barnevernet, er bunnsolid. Som et siste tilskudd er det verdt å vise til kontrollkomiteens behandling av Riksrevisjonens rapport om svikt i håndteringen av barn som trenger akuttplassering, behandlet her i Stortinget den 4. desember. I innstillinga uttrykkes det betydelig bekymring for myndighetenes håndtering av akuttplasseringer i barnevernet. En samlet komité uttaler:

«Komiteen er overrasket over og bekymret for at den manglende felles forståelsen har fått råde over så lang tid.»

Videre:

«Det er spesielt urovekkende at det ikke er enighet om når bistandsplikten er oppfylt.»

Og endelig:

«Komiteen vil påpeke departementets ansvar for å følge opp de lover og forskrifter som gjelder, og gripe fatt i mangler og utfordringer.»

Sett i lys av dette og sammen med Barneombudets påpeking av behovet for flere kompetente voksne til å bidra til barnevernet i kommunene, måtte og burde vi kunne forvente spor av en mer handlekraftig barneminister i regjeringas budsjettforslag. Men sånn er det altså ikke. For femte gang fremmer høyreregjeringa et budsjettforslag uten vekst i antall stillinger i det kommunale barnevernet. Som før er det vekst i de private kommersielle aktørene som skiller seg ut, når det kommer til budsjettet.

Vi gjentar vårt forslag om å øke antall stillinger i det kommunale barnevernet med 200 mill. kr til dem som er og skal være nærmest våre mest utsatte barn og familier. Vi foreslår å styrke den barnevernfaglige utdanningen, vi vil øke brukerorganisasjonenes delaktighet i utviklings- og opplysningsarbeidet, og i tillegg foreslår vi økt innsats i forsknings- og kompetanseutvikling. Vi vil stimulere til nye forsøk med tverrfaglige lavterskeltiltak for barnevern og oppveksttilbud i kommunene og foreslår forsøksmidler til det.

Da stortingsflertallet i vår stilte krav til regjeringa og vedtok å øke andelen ideelle aktører uten at det går på bekostning av det offentlige, var det et stort skritt i riktig retning av å få et bedre barnevern. Dette politiske vedtaket har også stor støtte ute i organisasjonene, i ideelle virksomheter og blant ansatte. Dette vil utvilsomt være et vesentlig bidrag til å sikre at ressursene vi setter inn, faktisk brukes på barna og til barns beste. Hvert enkelt barn og hver familie er unik, og barnevern er ikke egnet for anbud, konkurranse, stykkprising og fortjeneste.

Herved tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet har i saken.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: I budsjettet til Arbeiderpartiet hevdes det at antallet stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste fem årene. Sannheten er at antallet stillinger i det kommunale barnevernet har økt med over 1 100 stillinger, eller rundt 24 pst., siden 2013. Det betyr at det kommunale barnevernet er styrket, og jeg lurer derfor på: Hvordan klarer Arbeiderpartiet å tegne et virkelighetsbilde som rett og slett ikke er riktig?

Kari Henriksen (A) []: Da tror jeg vi skal starte med å lese budsjettet grundig. Det Arbeiderpartiet sier, er at denne regjeringen, som Høyre og Fremskrittspartiet nå har styrt i fem år, ikke har levert budsjettmidler til flere stillinger. Det er en vesentlig forskjell. Det at andre aktører ute i kommunene har styrket barnevernet med stillinger på egen kjøl, er resultatet. Det er også en videreføring av pakken som Arbeiderpartiet og Stoltenberg-regjeringa la opp til da vi styrte, der vi la inn øremerkede stillinger til det kommunale barnevernet. Den øremerkingen fjernet Høyre og Fremskrittspartiet så fort de kom i regjering. Siden har det nesten ikke kommet en krone til barnevernet fra regjeringa. Det er riktig at det har kommet noen stillinger i forhandlinger med partier på Stortinget, men altså ikke fra Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: I Norge har det vært lang tradisjon for at det offentlige har kjøpt barnevernstjenester fra det private. Bruk av private barnevernsinstitusjoner har det vært i over 50 år. Det er en praksis som regjeringen Brundtland, Jagland og Stoltenberg har hatt, og en praksis som også var grei med SV i regjering. Det er ikke dokumentert ulikheter i kvaliteten i tilbudet mellom de private og de statlige. Under Stoltenberg-regjeringen brukte man faktisk mye av det private. Nå har også en rapport fra Menon Economics vist at overskudd fra private kanaliseres tilbake til bedriften til utvikling.

Det som undrer meg, er: Hvorfor denne snuoperasjonen hos Arbeiderpartiet?

Kari Henriksen (A) []: En kan jo undre seg litt over det. Kanskje henger det sammen med at vi har fått en ny regjering, som har en ideologisk overbygning som sier at kommersialisering skal gå foran hensynet til barna og bruk av fellesskapets penger på barna. Det er den store politiske forskjellen mellom Stoltenberg-regjeringa og denne regjeringa. Stoltenberg-regjeringa ville ha kontroll over private kommersielle virksomheter og innførte lovverk for bl.a. å kontrollere overskudd sånn at det ble pløyd tilbake til bedriftene.

Høyre-regjeringa har en helt annen innfallsvinkel, der de heier på kommersialisering og sier at det er et like godt virkemiddel som all annen virksomhet i offentlig sektor. Der er det full uenighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Vi mener at det offentliges og fellesskapets penger skal pløyes tilbake til barna, ikke til bedriftene som tar ut overskuddet i utenlandske investeringsselskaper.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Silje Hjemdal (FrP) []: Dette budsjettet har et hovedfokus på arbeidet mot vold og overgrep, en økt innsats rettet mot barn i familier som lever med vedvarende lav inntekt, samt – og ikke minst – et bedre barnevern.

Trygghet handler også om gode velferdsordninger. Å få hjelp når man trenger det, og å få delta i et samfunn der mulighetene er mange og forskjellene små, er kanskje noe av det som kjennetegner Norge. Tidlig innsats og bedre forebygging er sentralt for oss når det gjelder å hjelpe barn som lever i familier med vold, familier med lav inntekt og de som trenger hjelp fra barnevernet. Dette er områder som vi ønsker å fortsette å styrke i 2019.

Økningen av tilskuddet til familievernets offentlige kontorer på 20 mill. kr viser hvor viktig familievernet er som satsingsområde for regjeringen, og hvor viktig det er i budsjettforliket vi har inngått med Kristelig Folkeparti. Det er fordi det er vanskelig i familier der barn, spesielt de som er utsatt for et samlivsbrudd, kan risikere å bli stående i svært utfordrende og krevende situasjoner, gjerne der det er mye konflikt. Alt arbeid som bidrar til et lavere konfliktnivå mellom foreldre og et bedre samarbeidsklima i familien, er viktig for både barn, voksne og samfunnet ellers.

Ellers registrerer jeg at vi får en del angrep fordi man har økt barnetrygden. Jeg synes det er med stolthet vi kan si at vi er de første partiene på over 20 år som har tatt dette grepet. Barnetrygden er et tiltak som skal virke utjevnende, og denne historiske økningen er et viktig grep som betyr mest for dem som har minst. En styrket barnetrygd er også en viktig investering i alle familier, ikke bare småbarnsfamiliene, men også de familiene som har eldre barn, for vi vet jo at man er barn helt til man er 18 år.

Jeg vil også peke på viktigheten av regjeringens nye strategi for integrering, som skal bidra til at flere kommer seg i arbeid. Et av de viktigste tiltakene for at færre barn skal vokse opp i barnefattigdom, er nettopp at foreldrene kommer seg i arbeid. Derfor er det et av de viktigste grepene vi som politikere kan gjøre og legge til rette for.

Vi, de fire partiene som har inngått et budsjettforlik, har i dag også lagt fram forslag om å øke tilskuddet til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom med 20 mill. kr, herunder Barnas Stasjon, Ferie for alle og FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Det er også et viktig bidrag til bekjempelsen av barnefattigdom, nettopp fordi barn bør få muligheten til å delta på ferier og aktiviteter i fritiden sin.

Ellers kan jeg melde om at vi er veldig spente på det som regjeringen nå har planer om å sende ut på høring når det gjelder ny barnevernslov. Det er varslet å komme i 2019. Det arbeidet vil Fremskrittspartiet følge svært nøye.

Så over til mitt siste lille hjertesukk: Vi er helt enige om at det er det offentlige som skal ha ansvaret for barnevernet i Norge. Både stat og kommune er imidlertid helt avhengige av at dette tilbudet suppleres av private, ideelle og kommersielle leverandører. Jeg synes derfor det er veldig trist når en del av debatten om hvorvidt vi skal ha et privat, ideelt eller offentlig drevet barnevern, ikke er forankret i vurderinger av barnets beste og kvaliteten i tjenesten, men framstår som begrunnet i ideologi. Det finnes ingen forskningsrapporter som konkluderer med at kvaliteten er bedre i det offentlige. Det er imidlertid forskjell i kvalitet fra institusjon til institusjon, både i det private og i det offentlige, og det er noe vi selvsagt skal ta på alvor.

Med de ordene takker jeg for meg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Barnevernet får mye kritikk, fra Helsetilsynet, NOU-er og analyseinstitutter, og nå sist fra Riksrevisjonen når det gjelder akuttplassering av barn. Flere peker på at en trenger flere ansatte som har bedre tid til det enkelte barn. Det er også barnevernsbarnas organisasjoner veldig opptatt av.

Fremskrittspartiet var før de kom i regjering, veldig opptatt av barnevern. De sto på barrikadene, og de var svært offensive for forbedringer i barnevernet. Nå har det gått fem år uten at Høyre og Fremskrittspartiet har levert midler til flere stillinger, og det er altså fremdeles ramsalt kritikk, bl.a. fra Riksrevisjonen. Hvor godt mener Fremskrittspartiet at de har fått gjennomslag i regjeringen for barnevernspolitikken?

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for et godt spørsmål fra representanten. Jeg kan garantere og med hånden på hjertet si at Fremskrittspartiet fremdeles er veldig opptatt av barnevernsbarna og ikke minst av å høre på dem som har stått i situasjonen selv. Det er også derfor vi i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti gir øremerkede midler til Landsforeningen for barnevernsbarn.

Jeg synes premissene for spørsmålet fra representanten er litt feil. Som jeg redegjorde for i en replikk til representanten tidligere, har det faktisk vært en økning på over 1 100 stillinger i det kommunale barnevernet etter at Fremskrittspartiet kom inn i regjering, dvs. vesentlig flere. Det er blitt ca. 24 pst. flere ansatte i det kommunale barnevernet etter at vi overtok makten fra Arbeiderpartiet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Barnevernet blir fryktelig viktig for komiteen framover, men nå må vi feire at det i budsjettforliket endelig kom en økning i barnetrygden. Vi mener det er et tiltak som særlig er bra for lavinntektsfamilier. Senterpartiet har også valgt å øke barnetrygden i sitt alternative budsjett nå og tidligere. I tillegg har vi i år innført et ekstra tilskudd til barnetrygden på 2 000 kr i måneden fra hvert tredje barn til de familiene som har mange barn. Ser Fremskrittspartiets representant at barnetrygden er et godt tiltak for lavinntektsfamilier, og vil representanten vurdere å være med på å se om ikke det å øke tilskuddet fra hvert tredje barn til familier med mange barn er en god løsning?

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for et godt spørsmål. Jeg er helt enig med representanten fra Senterpartiet i at barnetrygden er et godt supplement for barnefamiliene, slik det er i dag, og – som jeg sa fra talerstolen i mitt innlegg – ikke bare for småbarnsfamiliene, men også for familiene som har eldre barn, nettopp fordi man er barn til man er 18 år.

Representantens forslag om å utvide barnetrygden fra tredje barn har ikke Fremskrittspartiet tatt stilling til. Det er ikke til behandling i vårt forslag til budsjett som foreligger her i dag, men jeg er veldig åpen for å se på andre tiltak som kan hjelpe familier og stimulere til at det er lettere å få barn og få økonomien til å gå rundt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Fremskrittspartiet er jo et parti som ble stiftet på en idé om å stoppe sløseri av skattebetalernes penger. Lenge har de vært høye og mørke i sin kritikk av ufornuftig offentlig pengebruk. Men den pipa får sannelig en annen tone når Fremskrittspartiet er blant de varmeste forsvarerne av at skattebetalernes penger som er bevilget til velferd, forsvinner ut i profitt og ikke brukes til f.eks. barns omsorg og beskyttelse i barnevernet. I Østfold, som et eksempel, ble et barnevernsselskap bygget opp med skattebetalernes penger solgt for nesten 60 mill. kr, og pengene gikk rett til selskapets tidligere eier. Mener representanten Hjemdal fra Fremskrittspartiet at dette er en fornuftig og forsvarlig bruk av skattebetalernes penger?

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vil takke representanten for spørsmålet. Jeg kan garantere representanten fra SV at Fremskrittspartiet fremdeles er opptatt av skatter og avgifter. I budsjettdebatter som har gått i denne salen tidligere, har SV kritisert Fremskrittspartiet nettopp for det, nettopp fordi vi har prioritert skattelette til folk flest. Så dette går jo litt motsatt vei.

Selvfølgelig er vi opptatt av hvordan skattebetalernes penger brukes, men for meg og for Fremskrittspartiet er det aller viktigste at barnet får den hjelpen det trenger. Om man har en logo på drakten fra en privat, en ideell eller en offentlig aktør, spiller faktisk ingen rolle for oss. Her er det barnets beste som står i fokus, ikke en ideologi der man går til krig mot dem som ønsker å delta i helt lovlige anbudsprosesser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet ønsker en familiepolitikk som skal gi foreldrene tid og rom til å være foreldre. Vår barne- og familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, skape god livskvalitet og gi alle barn rett til en trygg og god oppvekst, uansett hvor de bor i landet.

Senterpartiet har, som alle vet, store ambisjoner om gode tjenester nær folk. Vi er veldig opptatt av å minske forskjellene mellom folk geografisk, men gjennom en rekke satsinger i vårt alternative budsjett ønsker Senterpartiet også å vise hvor opptatt vi er av å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, ikke minst når det kommer til barn og unge. Det gjør vi da også til gagns, ved å bidra til at kommunene får hele 2 mrd. kr mer å rutte med – også fylkeskommunene får 2 mrd. kr mer – enn det regjeringen synes de burde få.

I tillegg ønsker vi å bidra til å utjevne forskjeller, bl.a. gjennom å øke ytelsene til barnefamilier, forsterke det offentlige ansvaret for barnevernstiltak og satse på bedre psykisk helsevern i den sektoren, innføre gratis skolefrukt, bevilge mer penger til leirskoleopplæring og øke bevilgningene til ulike fritidsaktiviteter for barn med økonomiske utfordringer. På toppen av dette styrkes kulturfeltet og frivilligsektoren betraktelig i forhold til hva regjeringen gjør, for det er også viktig for barn og unges utvikling. I Senterpartiet er vi svært bekymret for den voksende fattigdommen i samfunnet vårt og mener det er helt nødvendig å jobbe tverrsektorielt for å løfte folk ut av fattigdom, slik vårt alternative budsjett legger opp til.

Barnetrygd er en universell ordning som har utjevnende effekt. Den har i årevis stått på stedet hvil, og Senterpartiet har de siste årene ment at det er nødvendig å iverksette en opptrappingsplan for barnetrygden, slik at den stiger mer i takt med den generelle prisutviklingen. I vårt alternative budsjett har vi derfor lagt inn en samlet økning på 190 mill. kr til barnetrygd. Vi innfører bl.a. et tillegg på 2 400 kr fra det tredje barnet og velger også å gjeninnføre Finnmarks- og Svalbard-tillegget.

Det er gledelig at Kristelig Folkeparti i budsjettforliket har klart å få regjeringen med på et enda større løft for barnetrygden enn det vi i Senterpartiet la opp til. Håpet mitt er at et samlet storting i årene framover fortsetter å øke barnetrygden og også blir med på ekstra ytelser til familier i Finnmark og på Svalbard og til familier med mange barn, som en god del av de fattigste familiene våre har.

Engangsstønaden for dem som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel, er en annen viktig ordning som vi i Senterpartiet støtter opp om. Det viser seg at mange av familiene som mottar engangsstønad ved fødsel i dag, har en vanskelig økonomisk situasjon. I sju av ti tilfeller der mor mottar engangsstønad, lever familiene under eller rundt lavinntektsgrensen. Engangsstønaden fungerer som en sikkerhetsventil, særlig i fasen som nybakte foreldre. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti gjennom budsjettforliket har sikret en økning i stønaden, og vil vise til at vi i Senterpartiet foreslo å øke engangsstønaden med 1 000 kr i vårt alternative budsjett.

Barnevernet er et svært og komplekst felt. Det er store utfordringer knyttet til denne sektoren. Vi i Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og jobbe for at ansvar og drift skal være mest mulig i det offentlige og i den ideelle sektoren. Vi ønsker ikke en utvikling der fellesskapets midler forsvinner i utbytte til store kommersielle aktører med bankkonto i skatteparadis. Vi finner det også uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud i barnevernet. I vårt alternative budsjett foreslår vi en omprioritering på 150 mill. kr av bevilgningen som skal gå til kjøp av private barnevernstiltak – heller da til oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak.

I tillegg ser vi det høyst nødvendig å styrke den psykiske helsehjelpen i barnevernet i budsjettet med 30 mill. kr mer enn regjeringen. I rapporten Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner, fra 2015, fant man at barn og unge i barnevernet ikke får den hjelpen de har krav på. Det må de få.

Jeg vil også benytte anledningen til å berømme de mange gode tiltak og aktiviteter frivilligheten står for, når det kommer til det å gi barn og unge best mulig oppvekstvilkår. Senterpartiet prioriterer den frivillige sektoren høyt og har en storsatsning på frivillige organisasjoner og lag i vårt alternative budsjett for 2019 på 236 mill. kr mer enn regjeringen, heri flere lag og foreninger som særlig har tilbud som vil bidra til å gjøre situasjonen enklere for barn og unge som har mye mindre penger enn alle andre. Vi legger ellers opp til en skatte- og avgiftspolitikk som gir dem med lav inntekt lavere skatt, og som gir mindre avgiftstrykk enn regjeringens.

Vårt alternative budsjett understreker godt hvorfor jeg er medlem i Senterpartiet. Vi jobber for utjevning geografisk, men ikke minst sosialt og økonomisk. Med det tar jeg opp forslagene Senterpartiet har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marianne Haukland (H) []: Vi vil at alle barn skal ha et tilbud der de bor. Det håper jeg også gjelder barnevernspolitikken til Senterpartiet. Jeg ønsker å ta opp konfliktlinjene omkring det private tilbudet og også fokusere på en distriktslinje, for jeg er redd for at institusjoner vil bli nedlagt, og at utsatte barn vil bli taperne.

Er ikke representanten Sem-Jacobsen engstelig for at barna i distriktene må reise lenger unna for å motta tilbud av den statlige institusjonen? Og er ikke representanten enig i at dette vil bli en dobbelt belastning for de barna som er under barnevernstjenesten i distriktene?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg er glad for spørsmålet. Jeg tror jeg og representanten Haukland ser veldig forskjellig på dette. For Senterpartiets del handler dette om å finne en måte å omprioritere på. Vi går ikke rundt og tenker: Oi, hvis vi ikke sikrer alle de private og kommersielle selskapene som er i drift akkurat nå, kommer de f.eks. til å gå konkurs. Det må jo en viss overlapping til her, men poenget er at vi må fase ut dem som tar med seg altfor mye av fellesskapets midler og putter det i egen lomme, og heller bygge opp ideell sektor.

Meg bekjent har veldig mange av de store konsernene støvsugd markedet for ideelle aktører. Disse er det vi vil skal hjelpe til med å bygge opp barnevernet. Jeg synes ikke at det med en konkurs eller det at man skal være redd for hvor langt man skal reise, er det som skal henge over oss. Det viktigste her er å få pengene tilbake til fellesskapet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Som representanten fra Senterpartiet sa fra talerstolen, ønsker man å flytte 150 mill. kr fra de private og kommersielle barnevernsaktørene til det offentlige barnevernet i løpet av ett år. Dette skal gjøres samtidig som tilbudet opprettholdes. Fremskrittspartiet mener dette er urealistisk, og er bekymret for hvordan man samtidig skal klare å beholde et faglig forsvarlig tilbud til barna. I tillegg vil de statlige erstatningene i så fall være betydelig dyrere enn de prisene vi ser for kjøp av private tjenester i dag.

Jeg lurer derfor på hvordan Senterpartiet vil erstatte de private tilbudene over natten, og om Senterpartiet deler Fremskrittspartiets bekymringer for hvilke tilbud barn vil sitte igjen med dersom alt skulle forsvinne over natten.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålene. Jeg tror ikke alt forsvinner over natten.

Det som er veldig viktig for Senterpartiet, er å signalisere i dette budsjettet at de ekstra midlene som regjeringen legger inn, 150 mill. kr ekstra til kjøp av private barnevernstiltak, vil vi heller at staten skal bruke. Kommunene skal få de pengene. Vi omprioriterer det til det statlige barnevernet. Det ser jeg ikke på som en veldig vanskelig oppgave å gjennomføre.

Grunde Almeland (V) []: Det er et engasjement som Senterpartiet og Venstre har delt. Det er engasjementet for å sørge for at fedre får mulighet til å ta ut foreldrepermisjonen sin. I dag er det fortsatt sånn at dersom far skal få lønnet permisjon, kreves det at mor var i lønnet arbeid under svangerskapet. Far har i dag en selvstendig opptjeningsrett, men ikke en selvstendig uttaksrett. Det er en pågående prosess i regjeringen for å se på dette, men vi har ikke funnet rom til å prioritere dette ennå. Det er noe som har blitt kritisert mye av både representanten og Senterpartiet generelt, men når jeg leser i budsjettet til Senterpartiet, ser jeg at det er satt av 30 mill. kr. Samtidig vet vi at det å få til dette er beregnet til 600 mill. kr–800 mill. kr.

Mitt spørsmål til representanten er: Hvor mange uker med foreldrepenger regner representanten at man skal klare å ta ut for 30 mill. kr?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Jeg tar ikke det regnestykket, men det jeg vet, er at da vi under revidert budsjettbehandling ba Finansdepartementet om tall på hva som ville være effekten hvis vi innførte uttaksrett for fedre, ville det være på rundt den summen det siste halvåret. Det er det vi har regnet inn i den summen. Vi skaffet ikke alle de pengene, vi heller, men vi ønsker virkelig å signalisere at vi vil ha på plass den ordningen. Vi har i hvert fall skaffet midler til delvis den summen.

Det er viktig å påpeke at for Senterpartiet har pri én vært å gi kommunene mange penger, for det trenger de. Derfor får vi ikke gjennomført alt vi ønsker oss på alle andre poster, men jeg deler Venstres syn i denne saken. Så må vi jobbe sammen for å få det til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Noe av det beste med Norge er små forskjeller og sterke fellesskap. Vi har bygget dette landet for de mange og ikke bare for de få. Vanlige folk har organisert seg for å sikre en rettferdig fordeling av verdiene vi skaper sammen, og vi har kjempet fram helse, kunnskap og trygghet for alle gjennom velferdssamfunnet.

De små forskjellene har gitt oss stor tillit mellom folk og gjort veien kort fra rørleggersønnens dør til advokatdatterens dør. Det er noe av det vakreste med Norge. Men dette sterke fellesskapet er truet. Forskjellene i makt og rikdom øker. Høyreregjeringen rigger den økonomiske politikken for de få på de manges bekostning. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre skreddersyr politikken for eliten i Norge. Samtidig som at forskjellene i makt og rikdom øker, rigger regjeringen viktige velferdstilbud som barnevernet for profitt for de få i stedet for omsorg for de små. De arrangerer skattefest, skattefest for den økonomiske eliten, med skattekutt der de som tjener over 10 mill. kr, har fått hundre ganger mer enn de lavtlønte – hundre ganger mer. Resultatet av denne omvendte Robin Hood-fordelingspolitikken er at vi under regjeringen Solberg har fått 108 nye milliardærer samtidig som vi har fått over 100 000 barn som vokser opp i fattige familier.

Den økende barnefattigdommen er kanskje den verste konsekvensen av de voksende forskjellene mellom folk. Det er over 100 000 barn som får dårligere muligheter i sin oppvekst enn andre barn, og mange av dem gruer seg kanskje til jul fordi de vet at familien må prioritere hardt. Det er så blodig urettferdig, for Norge anno 2018 er ikke noe fattigere enn tidligere, nei, tvert imot har vi rikdom nok til å sørge for at alle får en trygg og god oppvekst. Det handler bare om fordeling.

Det foregår nå en fordelingskamp på alle budsjettområder. SV har i motsetning til regjeringen valgt side med vanlige folk, ikke med den økonomiske eliten og velferdskonsernene. I budsjettet vi behandler nå, handler fordelingskampen spesielt om hvorvidt de store pengene skal gå til de små blant oss, eller om de skal gå til de allerede store lommebøkene og de store konsernene.

SV velger å prioritere de store summene til de minste blant oss. Vi foreslår i vårt alternative budsjett å bruke 1,8 mrd. kr mer på å trappe opp barnetrygden. SV har kjempet nært sagt alene for å øke barnetrygden, som har stått stille i over 20 år. Derfor er vi veldig glade for at Kristelig Folkeparti har forhandlet inn en økning i årets budsjettavtale. Men som Knut Arild Hareide sa selv, er det å forhandle budsjett med den blå-blå regjeringen, som har en usosial politikk, som å starte en fotballkamp 0–2 i regjeringens favør – resultatet blir ofte bare 1–2 i stedet.

Det er utvilsomt også tilfellet i år, bl.a. fordi nesten 50 000 barn ikke får den økte barnetrygden fordi de fleste kommuner trekker barnetrygden fra sosialhjelpen. Det er barn som kanskje trenger økt barnetrygd aller mest, som blir holdt utenfor. Den usosiale profilen er også tydelig når regjeringen altså gir fire ganger mer i skattekutt, hovedsakelig til de rikeste, enn de bruker på sin såkalte innsats mot barnefattigdom.

SVs budsjett viser at det finnes et alternativ – med økt barnetrygd og i tillegg en politikk mot barnefattigdom der barn kan få møtes på tvers av bakgrunn, med universelle tiltak i stedet for behovsprøving, stigmatisering og fattigdomsfeller, som preger regjeringens politikk. Vi foreslår bl.a. 10 mill. kr mer til barne- og ungdomstiltak i store bysamfunn, og vi foreslår en egen støtteordning for gratis eller rabattert tilgang til kultur- og aktivitetstilbud for alle barn og unge.

At regjeringen prioriterer lommebøkene til de få på bekostning av de mange – og de sårbare blant oss – er ekstra tydelig når det gjelder barnevernet. Der fortsetter regjeringen en politikk for å la kommersielle konserners eiere tjene seg rike på fellesskapets penger i stedet for å sørge for at velferdskronene går til barns omsorg og beskyttelse. Den rød-grønne regjeringen satte i gang et barnevernsløft med 1 000 nye øremerkede stillinger til den kommunale barnevernstjenesten. Det har blitt avlyst av regjeringen, og i årets budsjett er det altså null nye stillinger. Samtidig sier 80 pst. av de ansatte i det kommunale barnevernet at det er for mange saker og for liten tid til å gjøre en god nok jobb. Det er alvorlig. Derfor er en av SVs viktigste prioriteringer i dette budsjettet å bruke 230 mill. kr mer til nye øremerkede stillinger i barnevernet. Det handler om å skape et samfunn for de mange, ikke bare for de få.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: For Høyre og regjeringen har en rekke målrettede tiltak vært viktig når det gjelder barn som lever i vedvarende fattigdom. SVs tydeligste svar på dette i mange budsjetter har vært økt barnetrygd. Tiltakslisten deres har utover dette vært forholdsvis tom. Vi vet alle sammen at barnetrygden ikke har vært justert siden 1996, eller – sagt på en annen måte – på 22 år. Samtidig vet vi at SV har sittet i regjering i åtte av disse årene.

Jeg vil derfor gjerne spørre representanten Øvstegård om hva han synes om at Arbeiderpartiet nå, etter at Kristelig Folkeparti ikke valgte deres side, har skrotet målet om økt barnetrygd. Nå er det vel mer eller mindre en utopi også for representanten Øvstegård å tro at andre enn en ikke-sosialistisk regjering klarer å levere på dette området, eller for å bruke fotballterminologien, at det nå er 1–0 til oss.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for et morsomt spørsmål.

Det er interessant å se hvordan Høyres representanter, som i debatter bl.a. mot undertegnede, har gått fra å mene at økt barnetrygd er tidenes pengesløseri, til nå å være varme forsvarere. Jeg er stolt over at SV nå i mange år har satt økt barnetrygd på dagsordenen som en viktig løsning for å bekjempe barnefattigdom. Vi har også med stor glede sett at Kristelig Folkeparti har fått forhandlet inn en økt barnetrygd i årets budsjett, men dessverre når altså ikke pengene fram til alle barna som trenger dem. Det har lenge vært kjent at SV og Arbeiderpartiet er uenige når det gjelder å øke barnetrygden. Jeg synes det er skuffende å se den reaksjonen Arbeiderpartiet kom med på den økningen Kristelig Folkeparti fikk forhandlet fram. Derfor har også SV sagt at for at vi skal kunne signere på en avtale om et eventuelt nytt samarbeid på venstresiden, må økt barnetrygd være en del av avtalen. Hvis ikke signerer vi ikke. Tydeligere krav enn det får man ikke.

Silje Hjemdal (FrP) []: Som vi har snakket om tidligere i dag, fremmes det en rekke forslag for å bedre situasjonen for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Det er mange tiltak der som jeg oppfatter at representanten fra SV også støtter. Barn løftes ut av fattigdom i dag. Imidlertid, på grunn av en forfeilet og snillistisk innvandringspolitikk under de rød-grønne, kommer stadig nye barnefamilier inn i gruppen man definerer som fattige. Ifølge Nav-rapporten Lavinntekt og levekår i Norge for 2018 har antallet sosialhjelpsmottakere økt hvert år fra 2012. Brochmann II-utvalgets beskrivelse av denne sammenhengen er: Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt flyktninginnvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak.

Mitt spørsmål blir derfor: Er SV uenig i denne konklusjonen?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg synes det er ganske spesielt, for å si det veldig forsiktig, at vi i 2018 står med over 100 000 barn som vokser opp i fattige familier, og så velger altså representantene fra Fremskrittspartiet å bruke tiden sin på å skylde på økt innvandring fra den rød-grønne tiden. Jeg mener da virkelig at de partiene som sitter i regjering i dag, må ta ansvar for at de har hatt makten i nå 5 år. Det er også en veldig grov og forenklet framstilling av virkeligheten representanten Hjemdal nå viser til, for vi ser blant familier med såkalt norsk etnisk bakgrunn at også der øker barnefattigdommen. Og vi ser at økningen i antall og prosent fattige barn har fortsatt også etter flyktningkrisen i 2015. Derfor gir det spørsmålet representanten fra Fremskrittspartiet stiller, ingen mening. SV er tydelig på at dette også handler om omfordelingspolitikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Grunde Almeland (V) []: I dag skal vi vedta barnas budsjett – de mest sårbare barnas budsjett. Da Venstre gikk inn i regjering i januar, var det på en plattform som sa klart og tydelig at et hovedmål var å redusere fattigdom, barnefattigdom spesielt, eller rettere sagt å bedre situasjonen for barn som lever i lavinntektsfamilier.

Barnefattigdom er så uforskyldt og urettferdig, og det er en av de mørkeste sidene av Norge i dag. I min bydel, Gamle Oslo, har vi den høyeste andelen barn i familier med lav inntekt i landet. Over halvparten av ungene i nabogatene mine faller inn under denne kategorien.

Barn skal ikke begrenses av sine foreldres bakgrunn eller valg. Hvor man er født, skal ikke være avgjørende for hvordan man klarer seg i livet, eller hvilke muligheter man får. Disse barna trenger hjelp og oppfølging fra tidlig alder, slik at vi ikke mister dem på veien. Takket være Venstre får disse barna et solid løft i dette budsjettet, under flere rammeområder, for en samlet innsats mot fattigdom.

Vi har sørget for gratis kjernetid i barnehagen. De siste årene har vi gradvis utvidet tilbudet, og fra neste år gjelder det fra barnet fyller to år om familien har lav inntekt. Vi har tro på at den pakken barna får med seg ved å gå i barnehage – språk, sosiale ferdigheter, kulturelle koder, læring og lek – ruster dem bedre til skolen og til livet som kommer etterpå. Nå begynner også forskningsrapportene å komme, og de sier nettopp det samme. Barn som har fått gratis kjernetid i barnehage, har bedre skoleprestasjoner, mindre fritak fra nasjonale prøver og bedre språkkunnskaper enn dem som ikke har benyttet seg av dette tilbudet. Å gi barn muligheten til å gå i barnehage er å gi dem sjansen til å skape et bedre liv.

Gratis kjernetid er bare ett av de målrettede tiltakene regjeringen bruker for å hjelpe barn ut av fattigdom. Utfordringen er kompleks, og uansett løsning vil det ta tid. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å få flere av foreldrene ut i arbeid slik at familiene får varig økt inntekt. Regjeringens inkluderingsdugnad, med mål om å få flere med hull i cv-en inn i arbeidslivet, er i så måte også et verktøy for å bekjempe fattigdom.

Men for barna er det umiddelbare vel så viktig som det langsiktige – det som døyver opplevelsen av å leve på lite der og da. De har selv liten eller ingen mulighet til å endre sin situasjon. Samfunnet rundt dem må da ta ansvar. Vi må lette barnas byrde og bidra til å skape en bedre barndom. Derfor styrker vi den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Neste år er det satt av nesten 300 mill. kr til dette formålet – en tredobling fra ordningen ble opprettet i 2014. Disse pengene går i stor grad til å gi disse barna en meningsfull fritid og gode ferietilbud her og nå. Mye av dette kanaliseres også via frivillige organisasjoner, organisasjoner som vi også styrker økonomien til i dette budsjettet.

Jeg vil rette en stor takk til alle de menneskene som bryr seg om barn og barna i sine lokalsamfunn, og som bruker av sin tid for å gi disse ungene gode opplevelser. Budsjettet er verdt fint lite om vi ikke får folk med varme hjerter til også å bidra i sine lokalsamfunn.

I budsjettenigheten med Kristelig Folkeparti fikk vi også til et annet historisk løft for familiene som trenger det mest, nemlig en økning i barnetrygden. Personlig skulle jeg nok ønsket meg en enda tydeligere målretting av denne trygden, slik at de som har minst, får mest, men dette er uansett en veldig god start, og det takker vi Kristelig Folkeparti for.

Barnebudsjettet for 2019 har en profil som jeg mener er helt riktig. Fokus er nemlig på forebygging, ikke på reparasjon. Det handler om å ta de mest sårbare barna på alvor. Det er helt riktig å satse på foreldrestøttende arbeid, utvikling av støtteverktøy til skoler og barnehager og å styrke innsatsen mot mobbing. Jeg er også glad for at kompetansestrategien for det kommunale barnevernet blir videreført. Vi kan løse de fleste utfordringene med mer kunnskap, og med aktiv forebygging blir det færre utfordringer å løse. Dette er framtidens måte å tenke på og den beste måten å utnytte små handlingsrom på. Jeg er sikker på at budsjettet for 2019 vil bidra til at mange av samfunnets mest utsatte får et bedre liv. Samtidig er vi ikke i mål, men vi må gå inn i det nye året med oppbrettede ermer.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) []: Denne regjeringen har satt likestillingen i revers ved på mange områder å kutte i og svekke den politikken som har gjort Norge til et av verdens mest likestilte land. Dette var partiet Venstre helt enig i da vi for et par år siden behandlet likestillingsmeldingen. Arbeiderpartiet fremmet forslag til over 50 tiltak for en mer offensiv likestillingspolitikk i forbindelse med den meldingen, og Venstre var med på det. Sammen fikk vi flertall og instruerte regjeringen i en rekke saker. Før partiet Venstre gikk inn i regjering, var representanten sammen med andre kollegaer ute og anerkjente metoo-kampanjen og krevde «metoo-millioner» i årets statsbudsjett. Det har vi ikke sett noen ting til. Tvert imot er det ikke et eneste likestillingspolitisk tiltak verken mot seksuell trakassering eller andre ting i dette budsjettet. Er representanten fornøyd med regjeringens likestillingspolitikk?

Grunde Almeland (V) []: Takk for et godt spørsmål.

Det er ingen hemmelighet at Venstre er veldig opptatt av både likestilling og å sørge for å motarbeide diskriminering. Så må jeg jo oppfordre representanten til å se på hva som er skjedd de siste årene, spesielt etter at Venstre gikk inn i regjering.

I 2017 ble det vedtatt en felles diskrimineringslov. Dette var et stort og viktig arbeid som gir et grunnlag for kampen mot diskriminering, som vi skal stå i, og som vi skal kjempe videre. I tillegg har vi i denne perioden gått med på å sørge for å utrede et lavterskeltilbud og få det på plass, noe som Venstre faktisk foreslo først i 2017, og som ble repetert her i Stortinget i vår og igjen vedtatt. Ikke minst skal vi sørge for aktivitets- og redegjørelsesplikten, og så har vi, takket være Kristelig Folkeparti, økt tilskuddet til likestillingssentrene, og så er det en tredeling av foreldrepermisjonen og en historisk høy fedrekvote. Det synes jeg er ganske mye god politikk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Komiteen behandlet i vår et representantforslag fra SV om økt kroppspress og reklameindustrien. En samlet komité fremmet bl.a. et forslag der vi ba regjeringen «sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.» Departementet skriver at de vil komme tilbake til Stortinget. Mitt inntrykk er at Venstre er minst like opptatt av å sikre barn og unge trygge oppvekstkår, og jeg vet at representanten på lik linje med meg er veldig rastløs på vegne av alle barn og unge som opplever et enormt kropps- og utseendepress. Når kan vi derfor forvente av Venstre og representanten at de vil få fortgang i de vedtakene om forsterket tilsyn? Hvordan kan det bli gjort snarest?

Grunde Almeland (V) []: Takk for spørsmålet.

På dette området har jeg full tillit til barne- og likestillingsministeren. Hun har vist tydelig at dette er noe hun er opptatt av og har jobbet mye med i dette halvåret. Ikke minst er det arrangert flere samlinger for å få på plass de gode tiltakene vi trenger på dette området. Det er også fulgt opp med flere gode forslag bl.a. når det kommer til området for influencere, det å sørge for å ha en ny regelbok eller plakat for dem som driver på sosiale medier, og som faktisk er de største påvirkerne på den oppvoksende barne- og ungdomsgenerasjonen. Jeg har full tiltro til at ministeren følger dette opp på en god måte, og jeg ser ingen grunn til å si at dette arbeidet går sent, for her har i hvert fall ministeren vært på.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tenkte jeg skulle følge litt opp der representanten fra Arbeiderpartiet slapp. Representanten Almeland gikk ut i VG den 29. august i år og krevde såkalte metoo-millioner i statsbudsjettet. Almeland forklarte hva han mente:

«Vi foreslår at det opprettes en pott på statsbudsjettet, som ulike organisasjoner og andre som jobber mot seksuell trakassering kan søke om midler fra.»

God idé, og SV har faktisk foreslått 20 mill. kr til akkurat det i vårt budsjett. Men vi kunne også med skuffelse se at Venstre ikke fikk gjennomslag. Ett år etter at metoo-bevegelsen startet, leverte regjeringen et budsjett som med unntak av støtte til Balansekunst – all honnør for det – var uten nye midler til arbeid mot seksuell trakassering. Tvert imot, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda får realkutt i dette budsjettet. Jeg lurer på om representanten Almeland mistet metoo-midlene på veien, eller hva var det egentlig som skjedde?

Grunde Almeland (V) []: Først og fremst er det gledelig at representanten fra SV synes mine forslag er gode, og med den oppfordringen skal jeg sørge for å sende over flere av forslagene mine i framtiden, slik at de kan tas til vurdering.

Når det kommer til arbeidet med diskriminering og likestilling, var det, som jeg redegjorde for etter spørsmålet fra Arbeiderpartiet, flere pågående prosesser. Blant annet er det dette lavterskeltilbudet som vi i Stortinget samlet vedtok at skulle leveres på i 2020-budsjettet, i hvert fall kvitteres for der. Jeg mener at de samlede pågående prosessene er så pass gode, og det er levert mye på dette området. Det er levert konkrete midler både til likestillingssentrene og til Balansekunst, som det ble sagt, og så håper jeg selvfølgelig at mine ideer får gjennomslag i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Vi skal i dag debattere en del av det norske statsbudsjettet i skyggen av – eller rettere sagt: i lyset av – de to nobelprisvinnerne som i dag skal motta sine priser og hyllest fra et helt verdenssamfunn. Murad og Mukwege forteller om en virkelighet som er vanskelig å ta inn over seg her hvor vi tenner våre adventsstaker og kjøper inn julegaver til familie og venner. Av det som vi aller vanskeligst kan forestille oss, er beretningene om barn som voldtas og drepes foran øynene på sine foreldre.

Vi vet at vold og voldtekt av barn og kvinner brukes som våpen i krig, fordi det aller mest effektivt oppløser samfunn og driver mennesker på flukt – fordi familier er samfunnets byggestein, ikke bare her i Norge, men også i Kongo og i Irak. Derfor må vår kamp for barn og familiers trygghet strekke seg utover landegrensene. Som Kristelig Folkeparti har nedfelt i sitt program, vil vi fortsatt kjempe for at kvinner og barns sårbare situasjon i krig og konflikter må få en større oppmerksomhet.

Det kan synes navlebeskuende å vende blikket mot hjemlige utfordringer når vi på en dag som denne gjøres spesielt oppmerksom på utfordringene verdenssamfunnet kollektivt må ta ansvar for når det gjelder å sikre barn og kvinners rettigheter i krig, men det er nettopp de mest utsatte barna i vårt samfunn Kristelig Folkeparti prioriterer i våre budsjetter og budsjettforhandlinger.

Vi vet at også barn i Norge utsettes for vold og overgrep. Kristelig Folkeparti har lenge kjempet for en bred og kraftfull satsing for å hjelpe disse barna. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep er viktig i så måte, og det må følges opp med økt forpliktelse framover. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrket vi bevilgningene til kamp mot vold og overgrep med over en halv milliard kroner. I tillegg til politisk vilje til å prioritere dette må vi også bidra til at problemstillingene løftes på agendaen, og at alle barn får vite at ikke alle hemmeligheter skal holdes på.

Det er også en annen gruppe sårbare barn vi dessverre ser er i ferd med å bli større, og det er andelen fattige barn her til lands. Nå lever hele ett av ti barn i familier med vedvarende lavinntekt. Når Kristelig Folkeparti i år har kjempet gjennom en historisk styrking av barnetrygden, er det først og fremst fordi økt barnetrygd er det mest effektive tiltaket for å bekjempe barnefattigdom.

Så skulle Kristelig Folkeparti ønske seg langt mer til barna enn den tusenlappen i året vi fikk til i denne omgangen. Men vi må huske på at barnetrygden har stått bom stille i 22 år, og derfor er den tusenlappen viktig av flere grunner: For det første betyr den tusenlappen for noen familier at de faktisk kan kjøpe nye ski eller fotballsko til barna neste år. For det andre bidrar styrket familieøkonomi generelt til økt valgfrihet for familier, og for det tredje har nå den fastlåste barnetrygden kommet ut av fengselet, og Kristelig Folkeparti vil fortsatt kjempe for at den skal få vokse seg større og sterkere i årene som kommer – for barnas skyld.

Til sist vil jeg peke på Kristelig Folkepartis gjennomslag for økt engangsstønad. Dette er nok en budsjettseier for barna – de barna som blir født av foreldre som studerer, eller av andre grunner ikke har jobbet seg opp permisjonsrettigheter. De barna fortjener og trenger akkurat like mye omsorg, og de har akkurat de samme materielle behovene som de barna med foreldre som mottar kanskje over 600 000 i foreldrepenger. Også barn av studenter trenger en vugge, en vogn, varmt tøy. En styrket engangsstønad handler om å sikre at alle nyfødte barn får dekket elementære behov.

Kristelig Folkeparti er barnas og familienes parti og stemme her på Stortinget. Det har vi vist nok en gang med årets budsjettseire for bl.a. økt barnetrygd og engangsstønad. Men jobben er langt fra ferdig, og Kristelig Folkeparti vil fortsette å tale familiens sak, uansett hvilket bord vi sitter rundt.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Gir vi barn en god oppvekst, får de også gode forutsetninger for å vokse opp til å bli selvstendige mennesker, få seg en utdannelse, få seg en jobb, skape seg et hjem for seg og sine og bidra til et bærekraftig velferdssamfunn.

Regjeringens forslag og budsjettavtalen vi i dag debatterer, innebærer en betydelig satsing på barn og unge. Det er jeg glad for. Vi arbeider for å øke den sosiale mobiliteten gjennom å inkludere flere i arbeidslivet og redusere risikoen for at levekårsutfordringer går i arv. I denne sammenhengen er en styrking av losordningen viktig. Losene følger nemlig opp ungdommene som har forhøyet risiko for å avbryte utdanningen og havne utenfor, og dette er et tiltak som virkelig kan hjelpe mange, mange flere tilbake i utdannelse og dermed over i arbeidslivet.

Innsatsen overfor familier med vedvarende lavinntekt er ytterligere styrket gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti. Det innebærer bl.a. at flere barn i lavinntektsfamilier skal ha muligheten til å leve et aktivt liv med aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter og til å være en del av våre små og store fellesskap rundt i hele landet. Den formidable opptrappingen på dette de siste årene taler for seg.

Vold er en av de mest alvorlige truslene mot en trygg og god barndom. Oppfølgingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep er dermed en av regjeringens høyeste prioriteringer. Den samlede satsingen for 2019, inkludert budsjettavtalen, blir på nær 1 mrd. kr. Det gir oss muligheten til å forsterke forebyggingen, det gir oss muligheten til i større grad å avdekke når det skjer, og det gir oss muligheten til å hjelpe flere barn, og ikke minst også til å bidra til et hjelpetilbud for overgriperne, sånn at de har en mulighet til å få hjelp med problemet sitt.

Satsingen omfatter også styrking av foreldrestøtten og det forebyggende arbeidet gjennom Alternativ til Vold og familieverntjenesten, sånn at flere familier som er berørt av vold rundt omkring i hele landet, kan få hjelp. Regjeringens mål er at ingen barn skal rammes av vold. Det er en veldig høy ambisjon, men vi har ingen barn å miste, og ingen barn skal leve utrygt hjemme hos familien sin, der de egentlig skal være som tryggest.

Innen barnevernet jobber vi for å øke kompetansen. Derfor har vi satt av 30 mill. kr til et digitalt løft. Her bruker barnevernsansatte altfor mye tid på rapporteringer, arkivering og journalføring, og de hemmes i å arbeide ute hos barna og familiene deres fordi de sitter med gamle datasystemer og fortsatt sender brev med personsensitive opplysninger. Det er helt avgjørende at denne digitale satsingen nå har kommet på plass, og det vil føre til at vi flytter tid fra kontorer og skrivebord og ut i felten, der innsatsen skal trappes opp. Gjennom budsjettavtalen har vi også fått en styrking av kommunenes veiledning og støtte til fosterhjem på 25 mill. kr. Det er kjærkomment.

Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsliv, og for å styrke bærekraften til velferdssamfunnet må flere kvinner og menn ta utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Regjeringen foreslår derfor midler til tiltak for en jevnere kjønnsbalanse i utdanninger og til å øke andelen kvinnelige ledere. Dette budsjettet er et veldig godt budsjett for barn og unge, for familier, for likestilling og ikke minst for bedre hjelp til de aller mest utsatte og sårbare rundt om i Norge, barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) []: Etter at statsministeren i høst åpnet døren for forhandlinger om, og da innskrenkninger i, abortloven, er det med rette blitt store protester i folket. Ja, hundretusener av mennesker tok til gatene lørdag 17. november. Politikere fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har diskutert med oss fra opposisjonen i alle kanaler i lang tid – ja, stort sett hele Norge har de siste månedene diskutert abort, med ett unntak: likestillingsministeren.

Abortloven og retten til å bestemme over egen kropp er en av de største likestillingspolitiske seierne. Når statsråden ikke vil uttale seg om saken eller stille til debatt, må vi bruke anledningen her i dag når vi diskuterer budsjettet. For statsråden har nemlig, som det også står i budsjettproposisjonen på side 119, et ansvar for å fremme likestilling i alle sektorer, og kvinnehelse er selvsagt nevnt. Synes statsråden at det ville ha vært riktig å gjøre innskrenkende endringer i dagens abortlov?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er ikke riktig, det representanten Trettebergstuen sier her. Jeg har svart Stortinget om abortloven, og jeg har også svart mediene en rekke ganger om abortloven, og jeg kan gjenta hva jeg har sagt. Jeg har sagt at retten for kvinner til å bestemme over egen kropp er en grunnleggende rettighet, og det er godt ivaretatt gjennom dagens lovgivning. Jeg er glad for at både statsministeren og helseministeren har vært tydelig på at kvinners rettigheter ikke skal svekkes. De skal ligge fast. Og som også flere representanter fra regjeringen har uttalt: Det foregår ikke nå et arbeid i regjeringen for å endre dagens abortlov. Det er heller ingen tvil om at jeg selvsagt er opptatt av å styrke kvinners rettigheter.

Anette Trettebergstuen (A) []: For å ta fakta først: I dag har man fri abort fram til 12. uke. Dersom man skal si nei til fosterreduksjon før 12. uke, er det en innskrenkning av loven. Om man skal fjerne alvorlig sykdom og skade som selvstendig abortkriterium, vil også det være en innskrenkning av loven. Det burde likestillingsministeren vite, og det burde hun anerkjenne. Og når hundretusener av mennesker har diskutert abort i flere måneder nå, er det fordi det åpenbart er noe på gang, selv om statsråden hevder at regjeringen ikke tenker på dette.

Men ok, jeg spør igjen, for statsråden er jo opptatt av abort globalt, hun er sågar champion for SheDecides-kampanjen, som er en kampanje som forsvarer kvinners rett til abort internasjonalt – så det er ikke slik at statsråden generelt ikke vil mene noe om abort, hun vil bare ikke mene noe om den aktuelle debatten her i Norge, og det er svakt av en likestillingsminister: Er statsråden for eller mot innskrenkninger i dagens abortlov?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg håper representanten har forståelse for at jeg ikke kommenterer eventuelle sonderinger eller forhandlinger for en fremtidig utvidet regjering. Jeg forholder meg til dagens abortlovgivning. Som representanten bør kjenne godt til, ligger abortloven heller ikke til mitt konstitusjonelle ansvar og min portefølje. Jeg kommenterer selvfølgelig gjerne likestillingsperspektivet innenfor alle sektorer, og der kan jeg gjenta det jeg sa i sted: Kvinners rett til å bestemme over egen kropp skal ligge fast. Kvinners rettigheter når det gjelder abort, skal overhodet ikke svekkes.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Likestillingspolitikken i Norge har på mange måter stått trygt og støtt, men plutselig gjør den ikke det, for nå har Høyre og Kristelig Folkeparti varslet at de vurderer å endre abortloven. Som Arbeiderpartiets representant var inne på, har det vært vanskelig å få tak på hva likestillingsministeren vår mener om denne problematikken. Hun har ikke uttalt seg så veldig mye om saken. For å spørre på en annen måte enn representanten fra Arbeiderpartiet gjorde, for dette er jeg veldig opptatt av å få vite:

Kan likestillingsministeren her og nå bekrefte at hun for budsjettåret 2019 tenker å innta en aktiv rolle for å opprettholde den abortloven vi har vedtatt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Selvsagt. Jeg står på dagens abortlovgivning. Jeg står opp for å beskytte og fremme kvinners rettigheter når det gjelder å bestemme over sin egen kropp. Vi foretar oss ikke noe arbeid nå for å endre denne lovgivningen. Selvsagt kan ikke jeg kommentere eventuelle framtidige forhandlinger og hvilke diskusjoner som man der vil foreta, når det gjelder et slikt eventuelt spørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Høyresiden har styrt landet i fem år nå, og på de fem årene har vi fått både 108 nye milliardærer i landet og rekordmange – over 100 000 – barn som vokser opp i fattige familier. Høyresiden har den siste tiden brukt en del tid på å unnskylde den rekordhøye barnefattigdommen med innvandring, selv om økningen også rammer såkalt etnisk norske barn og har fortsatt etter flyktningkrisen i 2015, og at barn med innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Norge, også regnes inn i statistikken.

Jeg vil spørre statsråden om hun kan si seg enig i at fordelingspolitikk i det hele tatt har noe med den økende barnefattigdommen å gjøre.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Vi har jo sett en økning fra 2006, da SV satt i regjering og Kristin Halvorsen uttalte at man skulle slette barnefattigdommen med et pennestrøk. Det viste seg for SV-lederen at det ikke var så lett. I 2006 var det 67 300 barn som var fattige, og ifølge tall fra 2016 er det 101 300 barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. For regjeringen er dette en av våre høyeste prioriteringer. Vi har sagt at dette er en av våre viktigste målsettinger å jobbe med. Derfor setter vi også av 181 mill. kr til å rette innsatsen mot barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Vi jobber veldig aktivt på flere områder, for vi ser at det er en økning. Men det viktigste vi kan gjøre, er å få foreldre i arbeid, og derfor er det viktig å senke skattene og skape flere arbeidsplasser over hele landet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er ganske interessant at man først bruker tid på å legge skylden for den økende barnefattigdommen som skjer på denne regjeringens vakt, på innvandring, og nå klarer også statsråden å skylde på Kristin Halvorsen og noe som skjedde for 8–9 år siden. Det vitner om at man ikke tar ansvar for at det er en rekordhøy barnefattigdom mens denne regjeringen styrer.

I regjeringens forslag til statsbudsjett bruker de blå fire ganger mer på skattekutt, i hovedsak til de rikeste, enn de gjør i sin såkalte innsats mot barnefattigdom.

Uansett årsak er det i alle fall klart at resultatet er at barnefattigdommen har økt fra omkring 8 pst. i 2013 til over 10 pst. nå. Det er over 100 000 barn. Når økningen er så tydelig, må jeg nesten spørre statsråden om hun ikke kan innrømme at regjeringens politikk mot barnefattigdom i hvert fall ikke har vært helt vellykket, og at det kanskje er på tide å gjøre noen justeringer.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Når jeg nevnte det velkjente sitatet fra SV-lederen om at det bare var å slette barnefattigdommen med et pennestrøk, var det for å vise kompleksiteten i dette. Dette handler ikke bare om ensidig å øke bevilgningene, slik SV har veldig lett for å tro, at bare man bevilger nok penger, vil man løse problemet. Nei, dette handler om det som Høyre og resten av regjeringen jobber med hver eneste dag, nemlig å skape flere arbeidsplasser. Derfor reduserer vi skattene, derfor legger vi til rette for at det skal skapes arbeidsplasser, noe som igjen skaper skatteinntekter, som vi også kan bruke på barn som lever i vedvarende lavinntektsfamilier.

Selv om vi øker prioriteringene på statsbudsjettet til disse familiene og barna aldri så mye, er det én ting vi vet hjelper for å få dem ut av fattigdom, og det er at mor og far får seg arbeid. Det er der regjeringens politikk virker.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Universelle velferdsordninger styrker fellesskapet og er helt avgjørende for å løfte folk ut av fattigdom. Regjeringens politikk skaper derimot økende forskjeller. Med borgerlig regjering øker antallet barn i fattigdom kraftig. De over 100 000 barna som nå lever i familier med vedvarende lav inntekt, barnevernsbarn, barn og ungdom som mangler fritidstilbud, og alle familiene som sliter med å få endene til å møtes, blir dessverre nok en gang budsjettaperne. Rødts alternative statsbudsjett viser at det er mulig å endre kurs, at det er mulig å styrke fellesskapet.

Skiftende regjeringer har latt være å øke barnetrygden. Den har heller ikke blitt økt for å følge prisstigningen de siste 22 årene. Derfor var det fint at det endelig ble en liten økning, men etterslepet blir ikke tatt igjen. Rødt øker barnetrygden med omtrent det dobbelte av hva budsjettforliket foreslår. Og kanskje viktigst: Økningen vår gjelder for alle, også de nesten 50 000 barna som ikke ser noe til økningen fra de borgerlige, siden familien de lever i, mottar sosialstøtte. Vi øker også den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, som bl.a. støtter ferieaktiviteter for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. En økning her vil gi et pusterom til de mange familiene som går sommeren i møte med en klump i magen.

Å bekjempe framveksten av Forskjells-Norge bør være den viktigste oppgaven i et statsbudsjett. Det handler i bunn og grunn om hva slags samfunn barna våre skal vokse opp i. Vil de vokse opp og få det bedre og tryggere enn foreldrene sine, som generasjon etter generasjon har blitt vant til i Norge, eller er det mer utrygghet og økte klasseskiller som venter dem? Regjeringens forslag har dessverre en stø kurs mot det siste.

Jeg tror mange også forventet at regjeringen skulle bevilge penger til å forebygge seksuell trakassering etter metoo, men det kom dessverre bare småpenger. I tillegg vet vi at omtrent én av ti kvinner har opplevd voldtekt, og at 8 pst. har blitt utsatt for alvorlig vold fra partner. Dette trengs det politiske tiltak mot, og midler til å forebygge både voldtekt og seksuell trakassering, tiltak mot vold mot kvinner og et trygt tilbud til dem som har blitt utsatt for vold og overgrep. Det gjør vi i vårt budsjett, og vi øker i tillegg støtten til Likestillings- og diskrimineringsombudet i budsjettet vårt.

Krisesentrene har huset over 100 000 kvinner og barn de siste 25 årene. De er bokstavelig talt livsviktige for mange. Derfor sikrer vi disse sentrene øremerkede tilskudd på budsjettet, hvor staten dekker 80 pst. av driften.

Barnevernet har ansvar for mange av de mest sårbare barna i samfunnet vårt. Vi går inn for å styrke bemanningen i kommunalt barnevern og også øke tilskuddet til langsiktig utviklingsarbeid for å heve kompetansen og kunnskapsnivået i barnevernet. Vi ønsker ikke å overlate omsorgen for de mest sårbare blant oss til profittmotiverte aktører. For når det er viktig å levere profitt til eierne, risikerer man at det ikke lenger er barna som står i sentrum, at de ikke kan få det tilbudet som de faktisk har krav på. Vårt syn er at fellesskapets penger som er bevilget til barnevern, bør gå uavkortet til disse barna og ungdommene, og ikke til fortjeneste for noen få som beriker seg.

I tillegg reverserer vi kuttene i den såkalte ABE-reformen, som i fem år har gitt planløse ostehøvelkutt som i sum svekker viktige tjenester i offentlig sektor. I vårt område tilsvarer det altså 40 mill. kr mer til bl.a. barnevern og familievern.

Det er mulig å øke barnetrygden. Det er mulig å sette inn tiltak for styrke likestilling, bekjempe vold, voldtekt og seksuell trakassering. Det er også mulig å styrke offentlig velferd hvis vi prioriterer å styrke fellesskapet framfor regjeringens effektløse kutt i skatten for de rikeste.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Rødts alternative budsjett viser at det er mulig å skifte kurs, sier Moxnes. Det er vel ingen i denne salen som er i tvil om at det vil medføre en radikalt endret kurs.

Menon la fram en rapport sist uke som sier noe om private tilbydere, og her følger noen tall: Driftsmarginene for virksomheter som leverer barnevernstjenester, er på 5 pst. i gjennomsnitt i 2017. Av resultatet er drøyt 18 mill. kr tatt ut i utbytte, mens 430 mill. kr er tilbakeført til selskapet og 130 mill. kr er betalt i skatt.

Hvordan tror Rødt at vi fortsatt vil klare å levere både gode og tilstrekkelige barnevernstjenester om en stor del av leverandørene skulle kastes ut nærmest over natten, som er noe av konsekvensen med Rødts politikk?

Bjørnar Moxnes (R) []: De kommersielle vet én ting: Utbytte er for amatører. Så den posten setter de gjerne i null. De får ut skattepengene våre, bevilget til barn og ungdom i barnevernet, på helt andre måter – ikke minst gjennom videresalg, oppkjøp og realisering av gevinster i hundremillionersklassen. Dette er penger som krone for krone kommer fra våre skattepenger, som skulle ha gått til å styrke tilbudet for sårbare barn i barnevernets omsorg, og som i stedet tas ut i profitt på hundretalls millioner av eierne av noen kommersielle selskaper. Det er meningsløst.

Vi ønsker et mangfold av offentlige og private ideelle aktører i velferden. De kommersielle truer mangfoldet, kjøper opp de ideelle og tar penger ut av barnevernet som skulle gått til barna. Isteden går det til private og rike. Det er vi imot.

Silje Hjemdal (FrP) []: Representanten fra Rødt sa i sitt innlegg at de økningene de ville gjøre, skulle gjelde for alle. Dette gjelder imidlertid også økningene på nærmere 40 mrd. kr i skatter som Rødt har lagt fram i sitt budsjett. Det er en spiker i kisten for både verdiskaping og jobbvekst, og ikke minst vil det faktisk kunne gjøre det mindre lønnsomt å jobbe. Er ikke representanten fra Rødt bekymret for hvilke konsekvenser en slik massiv skatteøkning vil kunne ha for enkeltmennesker, men ikke minst for barnefamiliene?

Bjørnar Moxnes (R) []: Først må jeg få korrigere: Vi går altså tilbake til det som var skattenivået i 2013, det vil si da Jens Stoltenberg styrte landet. Meg bekjent fantes det private bedrifter i 2013 i Norge, det fantes verdiskaping – selv med et skattenivå som det vi nå går tilbake til. Vi reverserer altså de borgerliges skattekutt og henter inn igjen 28 mrd. kr. Men tjener du under 600 000 kr, får du ikke én krone, eller ett øre, i skatteøkning med Rødts opplegg. Tjener du over en million, har du råd til å betale noe mer til fellesskapet. Og har du over 100 mill. kr i formue – og altså lever på andres verdiskaping, lever på andres arbeid – har du også råd til å betale mer til fellesskapet for å finansiere et kraftig løft i barnetrygden og en kraftig satsing på velferd i landets kommuner, som er nødvendig for å bekjempe de økende forskjellene som vi ser under et borgerlig styre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Anette Trettebergstuen (A) []: Likestilling kommer ikke av seg selv. Man er hver eneste dag nødt til å jobbe for å endre de strukturene som skaper ulikestillingen.

Arbeiderpartiet gjør det. Vi viste det da vi la fram vår alternative likestillingsmelding for et par år siden, og vi viser det i hvert eneste alternative statsbudsjett, der vi satser på Likestillings- og diskrimineringsombudet, der vi fikk gjeninnført pappakvoten. Vi har foreslått eget trepartssamarbeid på likestillingsfeltet, eget kommuneprogram og heltidsprosjekter i arbeidslivet. Vi har foreslått å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten. Vi foreslår endringer i strukturell likestillingspolitikk som kan skape de endringene i samfunnet som gjør likestilling og mer frihet i folks liv mulig. Vi bruker 750 mill. kr i dette budsjettet på strukturell likestilling. I tillegg har vi 1,2 mrd. kr i en pakke mot vold og overgrep.

Det siste året har vært preget av metoo-kampanjen. Nå vet alle damer at man kan og skal si fra hvis man opplever overgrep, for styrken i det å være mange og det å stå sammen er stor. Menn vet at lyskasterne er satt på dem. Ingen kan lenger tulle vekk det samfunnsproblemet seksuell trakassering er. Men skal vi skape varig endring, må politikken stille opp og ta dette på alvor. Den brede likestillingspolitikken er det beste og eneste virkemiddelet mot trakassering og overgrep, fordi det skjer på grunnlag av forskjeller i makt og myndighet. Alle politikere fra alle partier støttet kampanjen – kanskje med unntak av Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet var de fleste av oss sjokkerte over historiene vi hørte. Men vi som politikere har et ansvar for å gjøre mer enn å støtte kampanjer og vise vår støtte. Stortinget lager lover, regjeringen bevilger penger. Politikken alene kan selvsagt ikke løse problemet med seksuell trakassering, men vi kan iverksette tiltak som gjør det vanskeligere å drive med det.

Samtidig som metoo-kampanjen tok av, leverte regjeringen et budsjett der man kuttet i lavterskeltilbudene – som Fri rettshjelp, Gatejuristen, Likestillings- og diskrimineringsombudet, likestillingssentrene osv. Veldig mange av oss hadde trodd at det siste året skulle bli en øyeåpner også for høyreregjeringen – ja, Venstre gikk ut og krevde metoo-millioner. Men hva fikk vi? Ingen verdens ting – det er ingen nye likestillingspolitiske tiltak i budsjettet. Det er som om metoo aldri har funnet sted. Tvert imot fortsetter politikken med stillstand i budsjettet og reelle kutt til dem som driver med dette viktige arbeidet hver eneste dag. Likestillingsombudet ba regjeringen allerede i revidert budsjett i mai om å få en skarve million fordi de opplevde at påtrykket fra bedrifter og aktører som ønsket å bli kurset i hvordan motvirke seksuell trakassering, var så stort. Men LDO, Likestillings- og diskrimineringsombudet, fikk nei. I budsjettet i år igjen opplever de at de må ta ned aktiviteten.

Alle de likestillingspolitiske tiltakene som representanter for regjeringspartiene har nevnt hittil i debatten som et bevis på at de jobber for likestilling – enten det har vært lavterskeltilbud eller 2 mill. kr mer til likestillingssentrene i budsjettforliket – er i bunn og grunn forslag som regjeringspartiene har vært imot, men som opposisjonen i Stortinget har instruert regjeringen til å gjennomføre. Det er litt symptomatisk for forskjellen mellom opposisjonen i Stortinget og Høyre, Fremskrittspartiet og nå – dessverre – Venstre. Alle de likestillingspolitiske tiltakene som har vært viktige, og som fungerer, har høyresiden strittet imot. Vi har måttet dra dem baklengs og motvillig inn i framtiden.

Slik blir det tydeligvis framover også, men vi gir oss ikke. Vi har 750 mill. kr til likestilling i vårt budsjett og 1,2 mrd. kr til tiltak mot vold og overgrep og kvinnehelse. Det skulle bare mangle. Vi mener noe med det når vi sier at vi vil ha økt likestilling.

Tage Pettersen (H) []: Jeg begynner å bli lei SVs gjentatte, men feilaktige retorikk om en politikk for de rike og for eliten. Faktum er at Norge er blant landene med lavest ulikhet i verden, og en av grunnene til det er at regjeringen fører en politikk som legger til rette for at folk kan ha en jobb å gå til, samtidig som vi løfter innsatsen for de familiene som sliter med svak økonomi.

SV velger konsekvent ikke å omtale innvandring som en av hovedårsakene til økningen i familier med vedvarende lav inntekt. Det passer ikke inn i deres virkelighetsbilde, hvor skattelettelser skal være den eneste syndebukken. Blant flyktninger vet vi at kun 51,4 pst. har grunnskoleutdannelse. Da må vi ikke la oss overraske over at det tar tid før de kommer i arbeid, og at de følgelig har en anstrengt økonomisk situasjon.

Brochmann II-utvalget beskriver denne sammenhengen:

«Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt flyktninginnvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak.»

Vi ser at regjeringens politikk virker. Ledigheten har knapt vært lavere på ti år, og andelen arbeidsledige i innvandringsbefolkningen går også ned. Sysselsettingsandelen har snudd, andelen unge uten jobb, skole eller aktivitet går ned for første gang på ti år, og vi ser nå også at antall unge sosialhjelpsmottakere går ned for første gang på ti år.

Alle i Norge har fått skattelette siden 2013. Halvparten av personskattelettelsene har gått til folk med vanlige inntekter. Det er penger familiene kan bruke på velferd for seg og sin familie. Skatteletten for næringslivet er lavere skatt for norske arbeidsplasser.

Spør man familiene selv, vil trolig mange oppleve at de har fått en vesentlig bedre livssituasjon etter at de kom til Norge. Andelen som i SSBs levekårsundersøkelse oppgir at de har materielle mangler, er 4,9 pst. I 2004 var tallet 9 pst.

Denne regjeringen evner å ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden satser vi på utdanning og å få flest mulig inn i arbeidslivet. På den andre siden er vi opptatt av å hjelpe dem som har behov for det her og nå. Det gjør vi gjennom en rekke målrettede tiltak, i tillegg til økt barnetrygd for første gang siden 1996.

De ikke-sosialistiske partiene har økt bevilgningene til familievernet, til foreldrestøtten, til helsestasjonene og skolehelsetjenesten, til barnevernet, til rus- og psykiatriomsorgen og til arbeidet mot vold og overgrep. Vi har innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehager for alle barn i familier med lav inntekt. Vi har sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend og satt i gang prøveprosjekt med gratis deltidsplass i skolefritidsordningen.

I 2017 fikk 21 000 barn innvilget gratis kjernetid i barnehagene, og i 2018 fikk også 35 700 barn innvilget reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er tredoblet, fra 100 mill. kr i 2014 til foreslåtte 312 mill. kr i 2019. Røde Kors, Blå Kors, Redd Barna og Kirkens Bymisjon er noen av de store tilskuddsmottagerne.

Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, skal ha de samme mulighetene og den samme friheten som alle andre til å skape sin egen framtid. Utvidelsen av ordningen med gratis kjernetid for toåringer vil bidra til økt barnehagebruk for familier med lav inntekt og bedre integreringen og språkopplæringen blant minoritetsspråklige barn.

I budsjettet for 2019 ligger det inne en rekke gode tiltak som enten er nye, eller som bygger på det vi har gjort de siste årene. Vi legger inn 20 mill. kr til oppfølgings- og losfunksjon for ungdom, 10 mill. kr til et pilotprosjekt for å dekke utgifter ved deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter, 46 mill. kr til gratis kjernetid i barnehage for toåringer, 60 mill. kr til å styrke bostøtteordningen for barnefamilier og andre store husstander. Det er foreslått 20 mill. kr til ulike tiltak på kulturområdet som skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom, og det er satt av 18 mill. kr til inkludering i idrettslag for 2019.

Denne regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti, har en politikk som leverer både på lang sikt, ved å ruste det enkelte barn og den enkelte ungdom til å bli en del av morgendagens arbeidsliv, og på kort sikt, med en politikk som gjør det enklere å komme seg gjennom de tøffe dagene her og nå.

Marianne Haukland (H) []: De siste fem årene har andelen deltidsansatte kvinner gått ned, fra 40 pst. i 2013 til 36 pst. i dag. I statlig sektor er 56 pst. av lederne kvinner. Forskjellene mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn har minket fra 2015 til 2017. Kvinner utgjør nå et flertall av de uteksaminerte kandidatene ved universiteter og høyskoler, og når det gjelder doktorgrad, er kvinnene nå i flertall. I utlandet vekker det oppsikt når man kan fortelle om kvinnelig statsminister, kvinnelig utenriksminister og kvinnelig finansminister – og ikke minst kvinnelige stortingsrepresentanter. I tillegg er en norsk kvinne leder for FNs operasjon i Midtøsten, som første kvinne, og flertallet av arbeidslivets hovedorganisasjoner ledes av kvinner. Men vi er ikke i mål. Vi har noen fastgrodde mønster som vi må jobbe med å løse opp i, og vi har noen nye utfordringer. Det handler om både strukturer, verdier og holdninger, og det tar tid å endre på dem.

Jeg vil nevne noen utfordringer. Metoo har vist at vi ikke har klart å bygge god nok kultur i bransjer, partier og organisasjoner mot seksuell trakassering. Derfor foreslår regjeringen 1,5 mill. kr til å arbeide for et mer likestilt og mangfoldig kunst- og kulturliv ved å utvikle kurs rettet mot kulturfeltet og en merkeordning for samfunnsbevisste kulturaktører. Vi må få en bedre kjønnsbalanse i alle næringer, ikke minst der man allerede vet at behovet for arbeidskraft er stort, som i helse- og omsorgssektoren. For å fremme likestilling i arbeidslivet foreslår regjeringen å styrke NHO-prosjekter som Jenter og teknologi med 1 mill. kr – til totalt 3,5 mill. kr. I tillegg foreslår regjeringen 2 mill. kr til andre tiltak som kan bidra til jevnere kjønnsbalanse i utdanningsløpene. Barne- og likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet vil prioritere rekruttering av menn til grunnskole- og barnehagelærerutdanning og til utdanning innenfor helse- og omsorgssektoren. Vi trenger kvinnelige ledere og rollemodeller i næringslivet, og regjeringen foreslår derfor 2 mill. kr til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet.

Også kvinner med minoritetsbakgrunn må i jobb. Regjeringens integreringsstrategi har som formål at innvandrere i større grad får delta i arbeids- og samfunnslivet. Det er viktig at de blir en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt. Et av tiltakene er å forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner og åpne opp for arbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb.

Vi må også arbeide mot tvang og negativ sosial kontroll. Unge med minoritetsbakgrunn skal kunne få leve et fritt liv. Barn og ungdom, kvinner og menn skal ikke oppleve at rettighetene deres begrenses av familien og miljøet rundt dem. Derfor er det behov for en tydelig innsats mot negativ kontroll. Særlig må offentlige tjenester som møter mennesker i sårbare situasjoner, sånn som barnevernet, ha særlig kompetanse på dette området. Problemstillingen er likevel like gyldig for alle gutter og jenter, kvinner og menn, uansett hvilken bakgrunn de har, gitt at de vokser opp og lever i miljø som begrenser deres muligheter. Negativ sosial kontroll innskrenker friheten til hver enkelt og motvirker inkludering. Jeg vil for øvrig vise til at Stortinget i vår vedtok en absolutt 18 års aldersgrense for å inngå ekteskap i Norge, da tvangsekteskap for mindreårige kanskje er det ultimate eksemplet på negativ sosial kontroll.

Endelig trenger vi tydelige retningslinjer for å unngå at barn og unge blir utsatt for usunt kroppspress gjennom sosiale medier. Derfor er jeg glad for at regjeringen foreslår å øke Forbrukertilsynets budsjett med 10 mill. kr, øremerket til bl.a. tilsyn med og oppfølging av merking av reklame hos bloggere og influencere.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Grunde Almeland (V) []: Det er viktig å fortsette innsatsen for et mer likestilt samfunn. Det gjør denne regjeringen, og det er Venstre en pådriver for, til tross for hva representantene fra bl.a. Arbeiderpartiet ser ut til å se. Men det er forståelig at når man følger politikken med de tykkeste skylappene, er det vanskelig å få det fullstendige overblikket.

Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt kjønnsdelt. Kvinner jobber fortsatt mer deltid, tjener mindre og sitter i færre beslutningstakende posisjoner enn menn. Og når vi også legger bak oss et metoo-år, og har fått øynene opp for hvordan mange kvinner er blitt behandlet på arbeidsplassen, er vi kanskje enda mer bevisst på at kampen virkelig ikke er over. Venstre var derfor en pådriver for å opprette et lavterskeltilbud for mennesker som har opplevd seksuell trakassering, og jeg er glad for at regjeringen jobber med oppfølgingen av det som ble et stortingsvedtak til slutt.

Vi har også vedtatt å bevare og styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere, et verktøy som jeg har tro på vil gjøre en stor forskjell, i tillegg til mange av de andre tiltakene som jeg har nevnt tidligere i denne debatten. Det gjelder spesielt økningen av fedrekvoten. Vi har i dette budsjettet, med Venstre som pådriver, fått til en historisk høy fedrekvote. Og når jeg og mine kolleger går ut og snakker om dette i mediene, er det plutselig representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vi møter som motstandere av denne fedrekvoten. Hvor ble det av engasjementet for fedrekvoten? Samtidig ser vi at fedrekvoten er truet av flere bedrifter som ønsker å kjøpe fedrene fri fra denne fedrekvoten. Jeg tror vi må sørge for å verne om de gode likestillingstiltakene vi tross alt har, og støtte opp om dem.

Representanten Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet nevnte at rettshjelpstiltakene er kuttet. Det stemmer heller ikke. De frivillige rettshjelpstiltakene har fått en reell økning i budsjettet for 2019 – i motsetning til budsjettet til byrådet i Oslo, bl.a. med Arbeiderpartiet, der bl.a. støtten til JURK ble foreslått kuttet. Så her tror jeg Arbeiderpartiet må lese budsjettet på nytt.

Så er det viktig å påpeke at diskriminering dessverre ikke begrenser seg til kjønn og arbeidsliv. Mange mennesker i Norge tilhører en eller flere minoriteter, og stadig nye reportasjer og rapporter viser at det kan være vanskelig, og at også her må vi legge inn et trykk. Det er viktig å få på plass den kunnskapen som vi har fått gjennom disse rapportene, og jeg er glad for at vi har en regjering og statsråder som ønsker å løfte dette fram og sette inn en tydelig innsats også framover.

Presidenten: Klokka har passert 12, og Stortinget avbryt no forhandlingane sine for at representantane skal kunne delta ved utdelinga av Nobels fredspris i Oslo rådhus. Møtet vert sett igjen kl. 15.30, og neste talar då er Sigbjørn Gjelsvik.

Møtet vart avbrote kl. 12.01.

-----

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 15.30.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sak nr. 1, rammeområde 2 i familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet vil legge til rette for at familier skal kunne bo, arbeide og leve gode liv i hele Norge. Vi vil styrke familiepolitikken, vi vil gi foreldre rom til å være foreldre, vi vil utjevne sosiale forskjeller, skape god livskvalitet og gi alle barn rett til en trygg og god oppvekst.

Det er bekymringsfullt at det stadig blir født færre barn i Norge. Antall barn hver kvinne i Norge får, har altså sunket hvert år de siste ti årene og har de siste årene ikke blitt målt lavere enn nå.

Det er noe annet som også er veldig bekymringsfullt. Det er at barnefattigdommen i Norge er høy – vedvarende høy. Over 100 000 barn lever i familier som har en vedvarende lav inntekt. Når jeg hører representanter fra regjeringspartiene stå og skryte av alle tiltakene de har gjennomført, tar de ikke på alvor den praktiske konsekvensen av politikken som er blitt ført – at en ikke har klart å gjøre noe med barnefattigdommen, og at det er historisk mange barn som lever i familier som er vedvarende fattige, som har vedvarende lav inntekt – ikke bare i én måned, ikke bare i to måneder, men vedvarende lav inntekt. Derfor er det utrolig viktig å styrke barnefamilienes økonomi, gjøre hverdagen for barnefamiliene enklere og styrke tiltakene for dem som er ekstra sårbare.

Noe av det aller viktigste man kan gjøre, er å styrke kommunenes økonomi, slik at kommunene har mulighet til å legge godt til rette. Det gjelder alt fra det å ha en god jordmortjeneste og solide helsestasjoner, øke dekningen av helsesøstre, styrke PPT og styrke frivillige organisasjoner til det å ha en god skole som ser alle, og som kan legge til rette bedre enn i dag.

Det har i debatten vært snakket litt om barnevern og at Senterpartiet omprioriterer. Det er helt riktig at vi omprioriterer noen midler fra det private til det offentlige – 150 mill. kr. Men det er et særdeles lite beløp i forhold til den store omprioriteringen som skjedde motsatt vei i fjor fra flertallets side. Da ble det tatt 500 mill. kr fra det offentlige barnevernet og gitt til de private. Det å ta noe tilbake igjen i år er fornuftig politikk.

Senterpartiet vil styrke barnefamiliene. Vi vil styrke barnefamilienes økonomi gjennom omfordeling i skattesystemet, gjennom målrettede tiltak for barnefamiliene og gjennom å styrke den offentlige velferden. Det gjør vi i vårt alternative budsjett.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet står for røtter og vinger, forandring og nyskaping i kulturpolitikken. Kjennetegn ved kulturaktiviteter er omfattende dugnadsinnsats, frivillig personlig innsats for felles glede.

Kort om enkelte institusjoner: Stiftelsen Vikersund Hoppsenter er eier av Vikersund skiflygningsbakke, som er et nasjonalanlegg og blant et fåtall anlegg på verdensbasis. Det utføres en enorm dugnadsinnsats, og Senterpartiet er glad for og støtter bevilgningen på 2,5 mill. kr over statsbudsjettet til stiftelsen. Begrunnelse: nasjonalanlegg med meget store krav til kvalitet og sikkerhet i hoppbakken. Jeg vil understreke behovet for at departementet evaluerer og sikrer at det blir åpenhet om de betydelige reklameinntektene, og at arrangørene i Vikersund får en større inntektsandel for sin innsats.

Buskerudmuseet er et konsolidert museum, dårlig drevet og økonomisk på felgen. Senterpartiet forstår Arbeiderpartiets forslag om å øke bevilgningen med 5 mill. kr, men hovedpoenget er at driftsmodellen er feil. Kostbar og byråkratisk administrasjon gir ikke nødvendig faglig støtte til drift av de ulike museene, og den økonomiske modellen innebærer at god drift og stor dugnadsinnsats ikke blir igjen i museet. Konsolidert museumsmodell må gjennomgås av departementet. Det enkelte museum innenfor konsolidert museumsmodell må få en langt friere rolle for å stimulere egenaktivitet. De må få et budsjett og faglig bistand fra konsolidert museum, og så må den enkelte institusjon drive godt. Bedre drift skal lønne seg økonomisk for dem som står for drifta lokalt.

Bergverksmuseet er en nasjonal kjempe med en enestående historie. Myntverket skal selge sine lokaler. Senterpartiet støtter at staten må kjøpe tilbake bygningene, slik at Bergverksmuseet kan bruke og videreutvikle dem til sitt påtrengende behov.

Nøstetangen norsk glassmuseum i Hokksund:

«Komiteen viser til at Nøstetangen Norsk Glassmuseum i Hokksund i Buskerud ønsker å utvikle seg videre forankret i den nasjonale kulturarven Nøstetangen Glasværk representerer. Komiteen ser positivt på dette initiativet.»

Senterpartiet støtter initiativet, men vil understreke at Nøstetangen norsk glassmuseum må utvikle seg videre til et nasjonalt spesialmuseum for glass – meget viktig å være presis. Nøstetangen norsk glassmuseum har bygget opp en presentasjon av norsk småglassproduksjon fra 1741 fram til i dag. Senterpartiet prioriterer 3 mill. kr i årets budsjett, slik at museet bedre kan få fram sitt nasjonalt verdifulle arbeid i kommende år.

Til slutt når det gjelder det som står om Vestfossen Kunstlaboratorium. Når Senterpartiet ikke er med på det, er det fordi merknaden ikke er dekkende for de faktiske forhold. Vestfossen Kunstlaboratorium har vært en berikelse for Vestfossen. Problemet er imidlertid at det som beskrives som en vital tungvekter, dessverre ikke har noen rot i besøkstallene. Andelen egne inntekter er nå på bare 5 pst., den statlige finansieringen er på 6 mill. kr., og den negative egenkapitalen er på 4 mill. kr. Stiftelsen er altså i en meget vanskelig situasjon, og hele driften må gjennomgås for å få oversikt over helheten. Senterpartiet støtter ikke en økt bevilgning på 1 mill. kr.

Presidenten: Representanten Lundteigen er som vanlig framoverlent – denne gangen litt i overkant, siden dette innlegget gjaldt rammeområde 3, som snart skal diskuteres. Vi går tilbake til rammeområde 2.

Mona Berger (SV) []: Det er et skrikende behov for en økning av antallet ansatte i det kommunale barnevernet. Det har blitt synliggjort i lang tid nå, bl.a. av Fellesorganisasjonen, som organiserer de fleste som jobber innenfor det kommunale barnevernet. Det blir svært tydelig når hele 80 pst. av de ansatte sier at de ikke har tid til å gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte. Enkelte saksbehandlere i barnevernet rapporterer at de har ansvaret for opptil 40 barn til enhver tid. Arbeidsforholdene er så tøffe at vi ser en betydelig turnover i mange kommuner. Forholdene blir ikke bedre av at de ansatte utsettes for vold, trusler og netthets.

I tillegg ser vi at økte forskjeller mellom folk gir et økt behov for et godt rustet barnevern. Familier med levekårsutfordringer er dessverre overrepresentert i barnevernet.

SV foreslår en øremerking av midler til kommunalt barnevern fordi vi er svært bekymret over tilstanden og tar de ansattes behov på alvor. Kompetanseheving og nye IT-løsninger er vel og bra, men hvordan skal de ansatte kunne jobbe med kompetanseheving når de er utslitt, overarbeidet og antallet saker er økende?

Førsteprioritet for en ansvarlig regjering bør være å sikre forsvarlige tjenester til de mest sårbare blant oss.

Marianne Haukland (H) []: Vi trenger flere varme hender i samfunnet vårt, ikke færre, og Høyre ønsker en politikk som bygger opp under nettopp det. Det er et ansvar jeg mener at alle politikere har.

Det er kritisk at opposisjonen tegner et bilde av private tjenesteytere i et fiendtlig motiv, der tjenester til de svake blir omtalt med ord som «profitt» og «utnyttelse». Dette synes jeg er urettferdig overfor dem som jobber i privat omsorg. De har ikke kalde hender eller kaldere hjerter enn andre. Et skifte i denne politikken endrer en praksis som har vært ført i over 50 år, også under den rød-grønne regjeringen. Derfor er det underlig at prinsippene skal være annerledes for denne regjeringen.

En nylig utgitt rapport fra Menon Economics om private velferdsbedrifter, bl.a. private velferdsinstitusjoner, viser at hoveddelen av overskuddet kanaliseres tilbake til bedriftene og til utvikling, samt at skattebidraget er høyere enn utbyttet. Dette er egentlig et ganske annet bilde enn det som opposisjonen forsøker å tegne. Opposisjonen i denne salen forteller en historie om at alle pengene forsvinner ut av bedriftene og ut av landet.

Som en distriktsrepresentant i denne salen ser jeg at kommunene i distriktene er avhengige av private institusjonsplasser, ofte fordi de ønsker å forhindre at barnet må flytte langt unna sine vante omgivelser. Det kan oppleves som en dobbel belastning for barn og unge. Det er samtidig også en økonomisk belastning for kommunen, som skal følge opp sine barn som er omplassert rundt omkring i hele landet. En slik ordning bidrar til omfattende reisekostnader og ikke til at pengene kommer barn og unge til gode.

Regjeringen styrker barnevernet, og det er igangsatt en kompetansestrategi fram mot 2024, som innebærer en styrking av både utdanningene og etterutdanningene i tjenesten, slik at flere ansatte i barnevernet kan starte i jobben med faglige forutsetninger.

Regjeringen har i budsjettet foreslått 30 mill. kr til prosjektet DigiBarnevern, som vil gi det kommunale barnevernet et sårt tiltrengt digitalt løft. De ansatte har i dag liten tilgang på digital støtte. Saksdokumenter sendes i posten, og mye rapportering skjer manuelt. Administrative oppgaver tar tid fra arbeidet med barna og familiene deres. Et digitalt løft i barnevernet vil gi et barnevern med mer tid til barna.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Feminisme handler om frigjøring og om at alle kjønn skal ha like gode muligheter – det er også SVs mål. Men på tross av viktige seire fra kvinnebevegelsen har vi ennå ikke et likestilt og frigjort samfunn. Kvinner har fortsatt systematisk mindre makt og muligheter enn menn. Ja, på enkelte områder går det til og med feil vei. I sommer kunne vi f.eks. lese at kvinner nå tar mer ansvar hjemme enn før, i forhold til menn.

Ikke minst har den samfunnsrevolusjonen som metoo-bevegelsen har vært, én gang for alle satt ord på det mange av oss har visst, nemlig at seksuell trakassering er et grunnleggende samfunnsproblem som begrenser kvinners frihet og muligheter helt grunnleggende. Når nesten halvparten av alle kvinner over 17 år sier de har blitt utsatt for uønsket eller ubehagelig seksuell oppmerksomhet, er seksuell trakassering et samfunnsproblem som må løses gjennom politiske tiltak nettopp på samfunnsnivå.

Seksuell trakassering handler om manglende likestilling, det handler om maktskjevhet mellom kvinner og menn og om usikkerhet i arbeidslivet. Derfor var det en viss forventning om at statsbudsjettet som ble lagt fram ganske nøyaktig ett år etter metoo-bevegelsens start, ville bære noe preg av det, og at regjeringen i statsbudsjettet ville sette av penger til det viktige arbeidet mot seksuell trakassering. Men tvert imot er det i dette budsjettet realkutt til Likestillings- og diskrimineringsombudet og til Diskrimineringsnemnda – to av de viktigste frontkjemperne mot seksuell trakassering. Det henger rett og slett ikke på greip.

Derfor foreslår SV i sitt alternative budsjett en kraftpakke med en økning øremerket kampen mot seksuell trakassering, på 44 mill. kr. I tillegg henger kampen mot seksuell trakassering sammen med hele den brede likestillingskampen, og SV prioriterer denne frihetskampen i sitt alternative statsbudsjett. Blant annet foreslår vi å gi fedre selvstendig uttaksrett for fedrekvoten, slik at det blir enklere for menn allerede fra dag én å ta en større del av ansvaret for omsorgen for barna. Det er bra for barna, som får knytte seg mer til begge omsorgspersonene i livet, det er bra for fedrene, som kan få ta større del i barnas liv, og ikke minst er det bra for kvinnene, som enklere kan delta i arbeidslivet når omsorgsfordelingen hjemme blir likere.

Uten likestilling i arbeidsliv og økonomi får vi aldri ekte likestilling, og ennå tjener kvinner kun 87 kr for hver hundrelapp en mann tjener. Derfor prioriterer SV likestillingskampen i sitt alternative statsbudsjett – fordi det handler om rettferdig fordeling og muligheter for alle, uavhengig av om man er kvinne eller mann, fordi vi ikke kan skape et samfunn for de mange, ikke bare for de få, uten å ha med den ene halvparten av befolkningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 del 1.

Vi går da videre til debatt om del 2, som gjelder rammeområde 3.

Presidenten viser til det tidligere vedtatte debattopplegget.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Jeg vil også få lov til å takke komiteen for samarbeidet om denne delen av budsjettet. Vi har kommet bra i havn og skrevet oss inn i mange gode merknader.

Kulturbudsjettet i 2019 er på over 15 mrd. kr, det er en anselig sum. Vi har en økning på kulturbudsjettet på 830 mill. kr – det er en økning på 5,8 pst.

Kulturbudsjettet legger til rette for mangfold og bredde, og det satses på gode støtteordninger for frivilligheten. Språk, litteratur og bibliotek prioriteres, og det settes i gang hele 18 nye prosjekter for kulturbygg og museer. Satsingene underbygger regjeringens tanke om kulturlivet og sivilsamfunnet som en grunnleggende forutsetning for et åpent, demokratisk samfunn. Kulturen skal være fri, med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag – et kulturliv som inkluderer alle, både i distrikter og i byer.

Vi må ha gode støtteordninger for frivilligheten, og regjeringen øker derfor også momskompensasjonen. Det er gledelig at det kom enda en pen påplussing i forhandlingene med Kristelig Folkeparti. Den er nå på 184 mill. kr. Det er et kraftig løft, og det er en anerkjennelse av at vi vil tilføre frivilligheten og idretten godt over 1,5 mrd. kr i 2019.

Det er veldig gledelig at det er satt av 20 mill. kr til tiltak og prosjekter på kulturområdet som skal øke inkluderingen i samfunnet, som skal stimulere til mangfold, og som skal bekjempe fattigdom og øke tilgjengeligheten til kultur for alle. Jeg synes det er ekstra hyggelig at Brageteatret i Buskerud er et av de teatrene som nyter godt av nettopp slike midler.

Språk er en viktig del av kulturarven og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. 2019 er et nasjonalt bokår, og Norge skal være hovedland under bokmessen i Frankfurt. De 30 mill. kr som er satt av til å gjennomføre det prosjektet, vil være utrolig viktig for oss for å styrke eksport, profilering og formidling av norsk kultur og litteratur. Vi er også glad for at vi har fått en satsing på litteratur for barn og unge på 10 mill. kr.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene rundt omkring i landet er et viktig fundament for det profesjonelle kulturlivet. De skal ha forutsigbare vilkår som fremmer kunstnerisk utvikling og kvalitet. I statsbudsjettet for 2019 er tilskuddet til scenene Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Black Box økt for at disse scenene skal skape og vise kunst for et større publikum. På musikkfeltet er tilskuddene til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Opera Rogaland og Edvard Grieg Kor økt med til sammen 6 mill. kr. Det er her vi snakker om en distriktsprofil på budsjettet.

Vi går et spennende kulturår i møte. Sommeren 2019 skal Nasjonalmuseet ta i bruk sitt nye bygg på Vestbanen i Oslo. Tilskuddet til Nasjonalmuseet er økt med 186 mill. kr for å dekke husleie og økte kostnader til museumsdriften i 2019. Jeg håper og tror det kan bli en skikkelig magnet for turister til Norge, og ikke minst at det også vil lokke oss nordmenn inn i museet.

Norge leverer film- og serieproduksjoner av høy kvalitet. Vi henter stadig hjem nye internasjonale priser. I statsbudsjettet for 2019 økes bevilgningen til film med 50 mill. kr. Vi styrker incentivordningen for internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge og øker bevilgningen til Filmfondet. Vi øker også, med en øremerking, til dataspill, som både er et økende interessefelt for mange, og som ikke minst har et potensial for eksport.

Regjeringspartiene har intensjon om å løfte kultur som næring, og det er et ledd i å gi norsk økonomi flere ben å stå på. Flere kunstnere og kulturarbeidere bør kunne skape sin egen arbeidsplass. Og vi må jobbe for å utnytte potensialet i kulturturismen.

Til sist: I et år da det har vært fokus på seksuell trakassering og metoo, noe som startet i kulturbransjen i Hollywood, er det veldig bra at departementet har satt av midler til Balansekunst.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A) []: Budsjettet er en anledning til å gå i detalj om hvordan det neste året skal se ut, men også til en fot i bakken for å se hvordan de langsiktige utviklingstrekkene blir. På veldig mange områder har vi langtidsplaner som ganske detaljert beskriver hvor vi ønsker å gå som samfunn. Vi har det i forsvarsplanen. Vi har det i psykiatriplanen. Vi har det for sykehjemsutbygging. Vi har det for bistand. Vi har det i NTP, ikke minst, hvor det beskrives i detalj hvor mange meter asfalt, jernbane, brygge og flyplass vi skal bygge.

Innen kultur hadde vi dette før. Vi sa at vi skulle nå 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Vi fulgte rundetidene, og i 2014 var vi på plass. Det målet er nå forlatt, og i stedet snakkes det om en kultursektor som skal være en magnet, som skal være spennende, internasjonal, attraktiv osv. Jeg lurer på: Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Ingen annen sektor, verken vei, psykiatri, forsvar eller noe annet, ville funnet seg i bare å bli omtalt med gode ord – i stedet for konkrete, langsiktige målsettinger som kan måles i hvert enkelt budsjett.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg vet ikke om jeg helt fikk tak i det, men det jeg iallfall har lyst til å si, er at vi nå har fått lagt fram en kulturmelding, og den kulturmeldingen vil vise vei på mange områder innen kulturen. Meldingen har også varslet at vi bl.a. skal se spesielt på museene, og vi får også en melding om museene.

Så vil jeg minne om at vi har faktisk økt budsjettene til kultur. Vi har vært inne i en periode da vi har hatt en oljekrise, og da måtte alle sektorene i samfunnet skjære ned, nettopp for å vri aktiviteten inn mot Vestlandet. Så jeg er for så vidt ikke enig i det litt dystre bildet som representanten tegner. Jeg mener vi har kommet opp på det nivået vi skal være, og dette er ett budsjett. Det kommer flere budsjetter etter dette.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Regjeringens forslag til budsjett viser et kutt i Utenriksdepartementets post til internasjonal kulturfremme på 15 mill. kr. Det har vi i Senterpartiet reversert, fordi vi mener at norsk kultur akkurat nå opplever et momentum internasjonalt, og vi vet at ambassader rundt omkring i verden står klare til å bidra til å løfte norsk kultur ytterligere, noe både representanten fra Høyre og resten av komiteen lærte mye om da vi var på studiereise i USA. Der hørte vi om utfordringer ambassaden har med kutt. Vi hørte om hvordan man ikke får muligheten til å frakte store verk, enda det er stor interesse for det, til USA, og vi hørte om hvordan Music Norway kan gjøre en kjempegod innsats hvis de bare får gode nok rammer. På bakgrunn av dette: Synes representanten fra Høyre at kuttet i UDs post på 15 mill. kr var riktig?

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Takk for spørsmålet.

Internasjonalisering av norsk kunst er kjempeviktig. Vi er veldig enige om det. Så vil jeg påpeke at i år er det tre prioriteter som er lagt inn i budsjettet. Det er den store bokmessen i Frankfurt, hvor Norge er hovedland. Vi har filmfestivalen i Berlin, og vi har også jazzmessen i Bremen. Her er det snakk om å profilere oss på de store messene. Nå er det Europa. Vi var på tur i USA, og da må det jo bli en prioritet. Vi ser nå bl.a. at USA kommer til Europa, nettopp for å se. Da er det anledning til å vise fram norsk kunst, og så får vi se hva regjeringen gjør neste år.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Et av høyresidens ideologiske prestisjeprosjekter i kulturpolitikken er gaveforsterkningsordningen. Den har vart i fem år nå, og vi kan se at av alle midlene som har kommet over den ordningen de siste fem årene, har kun 5 pst. gått til våre tre nordligste fylker, og de største institusjonene preger toppen av listen over dem som får mest. Derfor har SV i denne budsjettbehandlingen foreslått at ordningen i hvert fall burde evalueres, men det velger Høyre å stemme ned, man skal ikke ha kunnskap om sånt. Mener Høyre at det at kun 5 pst. går til de nordligste fylkene, og at brorparten av pengene går til de største institusjonene, er rettferdig og ikke noe man burde evaluere, se på og få litt kunnskap om?

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Vi mener gaveforsterkningsordningen er viktig, nettopp fordi den mobiliserer private til også å gi til kunst og kultur, at det ikke bare er idretten som tradisjonelt sett får det man kan kalle «sponsing» fra private. Jeg synes den er viktig.

Jeg mener representanten reiser et spørsmål – jeg synes det er bekymringsfullt at det er få i de nordligste fylkene. Der må vi gjøre en jobb, rett og slett for å få mer aktivitet inn. Men det er ikke bare de store institusjonene som får midler. Jeg kan glede med at Vestfossen Kunstlaboratorium, som en annen representant ikke hadde stort til overs for, var iallfall veldig glad for å få gaveforsterkningsmidler, og flere andre institusjoner, bl.a. Jødisk museum i Trondheim, fikk dette. Det er små institusjoner, som er veldig glad for å få disse midlene. Så det ønsker vi å opprettholde.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Anette Trettebergstuen (A) []: Arbeiderpartiet har ambisiøse mål for Kultur-Norge – fra det frivillige kulturlivet med små barn som knapt nok klarer å holde blokkfløytene sine riktig, til det profesjonelle som holder det ypperste innenfor kvalitet, og alt det vi finner imellom der.

Vi la fram et forslag til et nytt kulturløft i august i fjor – det fjerde i rekken fra vår side – med en konkret plan for hvordan våre mål for kulturlivet skal oppnås, der vi igjen fastslår at det for oss er naturlig å bruke 1 pst. av statsbudsjettet til kulturformål. Med det alternative statsbudsjettet vi diskuterer i dag, viser vi at vi står på de målene. Og vi er i rute. Vi bruker over 550 mill. kr mer enn regjeringen på kultur.

Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av og bekymret over at forskjellene i Norge øker. På område etter område øker forskjellene mellom folk, og det oppstår nye klasseskiller under denne regjeringen. Vi vet veldig mye om at også på kulturområdet er det store forskjeller mellom folk, hvem som har tilgang til, råd til og mulighet til å se og oppleve kunst og kultur. For oss er det viktig å redusere forskjellene i folks mulighet til kulturopplevelser. Vi vil bygge ned terskler for deltakelse. Derfor er ordninger som f.eks. Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle nistepakka, Kulturkort for ungdom, det at bibliotekene er åpne møteplasser, eller det at museene av og til har gratis inngang, ekstremt viktige for oss. Derfor er det også viktig for oss å fortsette å styrke den såkalte kulturelle grunnmuren og de universelle ordningene som nettopp gir flere tilgang til kunst og kultur, som gjør at alle i hvert fall får en smakebit, og at folk får oppleve det de kanskje ikke visste at de ville ha – opplevelser som kanskje åpner øynene for en ny verden, som skaper engasjement og gode minner: opplevelser som binder oss sammen som et folk.

En annen hovedstolpe i vår kulturpolitikk, også i budsjettet, er kunstnerøkonomien. For oss har det alltid vært sentralt å kjempe mot at folk skal stå med lua i handa i arbeidslivet. En lønn å leve av og trygge rammer å jobbe i er viktig for oss. Fortsatt er det for mange som opplever utrygghet i arbeidslivet, som har en ufrivillig løs tilknytning til arbeidslivet, som underbetales eller strekker strikken langt ut over det loven tillater. Mange kunstnere og kulturarbeidere jobber under kår som vi andre ikke ville ha godtatt. De har færre sosiale rettigheter enn oss andre, selv om de jobber mer. Kunstnerøkonomien er derfor viktig for Arbeiderpartiet. Vi vil styrke de etablerte ordningene og etablere nye, slik vi i opposisjonen, sammen med Venstre, i forrige periode fikk flertall for kunstnerassistentordningen.

I dette budsjettet bruker vi til sammen over 80 mill. kr mer enn regjeringen direkte til kunstnerøkonomien: på 100 nye stipendhjemler, på at ordningen med utstillingshonorarer – altså rett og slett bare betaling for den jobben man gjør med en utstilling – ikke lenger skal være en prøveordning, men en fast ordning, og at man faktisk skal få betalt for det arbeidet. Det skulle bare mangle. I tillegg er det slik at alle disse 550 mill. kr vi bruker på kultur i hele landet, er penger som skaper arbeidsplasser for kunstnere og kulturarbeidere. Satser man på kultur, skaper man også arbeid. Det er det som er kulturnæring.

Vi følger opp filmforliket fra 2015 i vårt budsjett. Det har ikke regjeringen gjort. Til tross for den økningen som ble lagt inn i budsjettet i år, er etterslepet på filmområdet svært stort. Filmregionene er ikke blitt styrket, slik Stortinget ba regjeringen gjøre i 2015. Vi gjør alt dette i vårt budsjett. Vi bruker 80 mill. kr mer på film og norsk tv-dramaproduksjon. I tillegg vil vi ha en regelstyrt incentivordning. Det er det næringen selv ber om, ikke at den skal øke. I tillegg mener vi at det haster med å innføre et medfinansieringsansvar for strømmeaktørene. Vi lytter til film- og tv-dramabransjen.

Vi følger også opp kulturlivets rop om flere likestillingstiltak. Det var på tide at Balansekunst kom inn på statsbudsjettet, men når de først gjorde det, kunne de godt ha fått mer penger å rutte med. 1,5 mill. kr er ikke mye. Vi foreslår 10 mill. kr, slik at Balansekunst virkelig kan få sving på tingene.

I år igjen ser vi at regjeringen gjør det finurlige trikset å ta penger og saker ut fra statsbudsjettet og velte dem over på tippemidlene. Den største satsingen denne regjeringen kan briske seg med på kulturområdet, er gaveforsterkningsordningen. Man bruker i år 143 mill. kr på en ordning som bare oppnår at de som allerede er gode til å tiltrekke seg sponsorer, får mer å rutte med. Det er en tvers igjennom udemokratisk ordning. Den går til de store institusjonene i sentrale strøk, mens f.eks. Finnmark får ingenting, og Hedmark, som jeg representerer, får en skarve million. Budsjettet har distriktsprofil, sa representanten Ørmen Johnsen, som talte før meg. Men det er helt feil, og gaveforsterkningsordningen er et godt bevis på det. Vi prioriterer kultur over hele landet, i by og i bygd, og vi foreslår også innføring av et nasjonalt kulturkort for ungdom.

Vi venter på en mediemelding. Det er nå mange år siden mediemangfoldsutvalget la fram sin NOU, og de tradisjonelle mediene og mediehusene opplever krise. Ikke bare lar regjeringen saken og oppfølgingen av mediemangfoldsutvalgets rapport vente på seg, man velger i denne tiden, med disse utfordringene, ikke å prisjustere pressestøtten. Det betyr reelle kutt også her. Og Kristelig Folkeparti måtte i år igjen, som de siste fem årene, legge sin politiske tyngde i å rette opp i dette i budsjettforhandlingene. Ære være Kristelig Folkeparti, men hele denne runddansen er et uverdig spill og et meget dårlig signal til mediebransjen.

Det ble lagt fram en frivillighetsmelding på fredag. Der står det veldig mye bra om viktigheten av frivilligheten og hvilken rolle den skal ha i det norske samfunnet. Men de fleste tiltak som frivilligheten lenge har bedt om, leveres ikke, eller de skyves fram i tid. Vi ser ingen grunn til å skyve på noe som helst, og har det siste året foreslått konkrete forenklinger for frivilligheten, bedre registerordninger, opptrappingsplan for momskompensasjonsordningen osv.

I dette budsjettet styrker vi også frivilligheten. Én stor satsing vi prioriterer, er penger til å opprette flere utstyrssentraler. Det bruker vi over 100 mill. kr på, og det er et helt genialt opplegg. Det er et slags kinderegg av en løsning. For det første betyr det at folk som ikke har råd til å kjøpe dyrt fritidsutstyr, kan låne det gratis. Dermed trenger ingen – spesielt barn, tenker jeg på da – å stå igjen alene og ikke få delta på grunn av mangel på utstyr. Dette er viktig i den tiden vi er i nå, for vi vet at forskjellene mellom dem som har mest, og dem som har minst, øker. Det betyr at barn blir stående igjen alene der andre kan finne på ting, og sånn kan vi ikke ha det. Men det betyr også at med flere utstyrssentraler kan også de som faktisk har råd, la være å kjøpe alt dette dyre utstyret som sjelden brukes, og som fyller opp skap og boder. Hvorfor skal alle eie et par ski når man kanskje bruker dem et par ganger hver vinter? Flere utstyrssentraler som BUA betyr inkludering, det betyr miljø, og det er forbruksreduserende. Man trenger ikke utrede om det er bra.

I frivillighetsmeldingen snakker regjeringen om behovet for denne typen ordninger. Ja, det er et behov for denne typen ordninger, og i dag har man altså muligheten til å støtte Arbeiderpartiets forslag om å bruke 100 mill. kr på å få flere av denne typen sentraler. Men regjeringspartiene stemmer imot. Det er bare nok et eksempel på at det ikke er fine ord i en melding eller i festtaler som betyr noe. Det er det man faktisk prioriterer og gjør i politikken, som skaper forandring og viser hva man står for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Jeg synes det er veldig bra at vi får en diskusjon rundt gaveforsterkningsordningen. Den har vært nevnt av både undertegnede og representanten Trettebergstuen. Gaveforsterkningsordningen finnes for å mobilisere alle gode krefter, slik at man kan gi et ekstra puff. Det er næringslivets midler vi er interessert i å få inn og kunne bruke på kultur. Det er ikke de store institusjonene, dem har vi lister for.

Jeg lurer på hvordan Arbeiderpartiet vil mobilisere de private til å vri midler eksempelvis fra idretten og over til kulturinstitusjoner. Er det en annen ordning enn gaveforsterkningsordningen Arbeiderpartiet vil ha, eller vil de overhodet ikke ha den ordningen?

Anette Trettebergstuen (A) []: Arbeiderpartiet er ikke for gaveforsterkningsordningen, av to enkle grunner:

Gjennom de årene den har eksistert, har den vist – og dette har også rapporter og undersøkelser slått fast – at den ikke stimulerer private donorer til å gi til kulturlivet, nettopp fordi det ikke ligger et incentiv der for den private giveren. Det er institusjonene som får pengene. Private givere i sponsormarkedet bekrefter også dette. De sier at det er en ordning som ikke er relevant.

For det andre er det, som jeg sa i innlegget mitt, institusjonene i de sentrale strøkene som får dette. Det viser også fordelingen av fjorårets penger. Hedmark og Finnmark får nesten ingenting, mens det er Oslo og Akershus som stikker av med pengene. Dette er udemokratisk bruk av skattebetalernes penger. I tillegg – som om ikke dette var nok – har regjeringen tatt det ut av statsbudsjettet og lagt det over på tippemidlene. Det er ikke riktig bruk av tippemidler, mener vi.

Morten Wold (FrP) []: I budsjettinnstillingen tar flertallspartiene – Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – til orde for en videre utjevning mellom festivaler som er sammenlignbare i størrelse og kvalitet, når det gjelder tilskudd. Det bør gjennomføres en evaluering og en vurdering av det. Jeg tenker spesielt på f.eks. Moldejazz, som får 10 mill. kr mer enn en sammenlignbar festival som Kongsberg Jazzfestival. De er ganske like i størrelse og aktivitet.

Arbeiderpartiet har valgt å stille seg utenfor dette ved å henvise til sitt eget budsjettforslag, men jeg vil gjerne ha svar på hvorfor Arbeiderpartiet, som har mange profilerte politikere som opp igjennom årene har vært veldig opptatt av festivaler og festivalliv, ikke ønsker å foreta en slik evaluering for å se om man kan utjevne disse forskjellene mellom sammenlignbare festivaler.

Anette Trettebergstuen (A) []: Takk for spørsmålet. Jeg anbefaler representanten Wold å lese den merknaden som står under den merknaden, altså Arbeiderpartiets merknad om vår festivalpolitikk.

Jeg skjønner godt at flertallspartiene ser behov for en evaluering av festivalstøtten, for denne regjeringen har jo på mange måter svekket festivalstøtten ved at de la ned knutepunktordningen og puttet alle festivalene inn i den samme ordningen. Det har gjort at det er flere festivaler om det magre beinet som festivalstøtten er nå. Jeg forstår godt at de ønsker å se på den ordningen, men dette er et resultat av deres egen politikk. Arbeiderpartiet har en annen, helhetlig linje. Vi bruker også mer penger på festivalstøtte, og vi ville ikke tatt det grepet å legge ned knutepunktordningen uten å lage et bedre og helhetlig opplegg som styrket og ikke svekket Festival-Norge.

Grunde Almeland (V) []: Jeg blir litt glad av å lese mye av det som Arbeiderpartiet velger å legge inn i sitt alternative budsjett, nettopp fordi det gir honnør til mye av den jobben som Venstre i regjering har gjort. Det er jo for det meste bare påplussinger på satsinger som Venstre allerede har.

Men noe som har kommet fram her, og som vi er litt uenige om, er gaveforsterkningsordningen, som også representanten Ørmen Johnsen snakket om. For meg og Venstre er det viktig å sørge for at norsk kunst- og kulturliv har flere bein å stå på, at vi sørger for at både unge og etablerte kunstnere skal klare å få inntekter, og at de har institusjoner som er store og gode, og med god økonomi. Derfor må vi ha ordninger som sørger for å motivere og stimulere til at private kan være med og bidra. Men Arbeiderpartiet velger altså å kutte i denne ordningen og ønsker heller ikke å lansere noen alternativer til å få inn privat kapital. Hvorfor ikke?

Anette Trettebergstuen (A) []: Det er ingen som er imot å få private penger inn i kulturlivet. Spørsmålet er hvordan man jobber for at det skal skje. Gaveforsterkningsordningen motiverer ikke én eneste giver til å gi noe som helst til kultursektoren, for det er institusjonene som får fordelen av det. Dette har flere av dem som driver med sponsing, slått fast, og rapport etter rapport har også vist at gaveforsterkningsordningen ikke oppnår de målene som representanten her sier at den skal oppnå.

Vi synes at regjeringen f.eks. burde opprettholdt støtten til Norsk Publikumsutvikling på statsbudsjettet. Det er en organisasjon som man har strøket, en organisasjon som nettopp er et sted der institusjonene lærer av hverandre for å øke publikumsgrunnlaget og publikumsantallet, men det fant altså ikke regjeringen plass til på statsbudsjettet – én skarve million kroner til en paraplyorganisasjon som bidrar med mer erfaring og mer utvikling når det gjelder hvordan man skal skaffe seg private midler, enn det gaveforsterkningsordningen noen gang har gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Morten Wold (FrP) []: For Fremskrittspartiet er kultur et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. For oss er det viktig å påpeke at det som er god kultur for én, ikke nødvendigvis trenger å være god kultur for en annen. Slik skal det være, og slik må det være, og det er dette som bidrar til mangfoldet i uttrykk og form innenfor kultursektoren.

Enda viktigere er det at kulturen skal være fri og svært uavhengig av politisk styring. Den dagen et politisk flertall skal bestemme eller eventuelt sette sin profil på hva man skal se, høre og ikke minst føle av ulike kulturuttrykk, har demokratiet tapt – og for så vidt også kulturen.

Det å ha et fritt og uavhengig kulturliv betyr ikke at all form for kultur skal være finansiert av staten, snarere tvert imot. Først når de ulike sektorer innenfor kulturlivet tør å se nye veier og tenke alternativ finansiering, og ikke minst greier å finne en annen form for økonomisk støtte enn det offentlige, vil jeg hevde at vi har et fritt kulturliv.

For Fremskrittspartiet har det alltid vært viktig at vi aldri må glemme at de pengene som kommer fra det offentlige, faktisk er det norske folks skattepenger. Selvsagt skal det fortsette å komme penger fra det offentlige til kulturen, selvsagt skal det det, men disse pengene tilhører altså folk flest. Og når pengene skal brukes på kultur, må vi sørge for at de også kommer folk flest til nytte og glede.

Det er ikke til å stikke under stol at for Fremskrittspartiet er noe av det aller viktigste i kulturpolitikken å ta vare på våre tradisjoner – og våre kulturskatter. Derfor er det svært viktig for oss at disse blir sikret på en forsvarlig måte, både når det gjelder bevaring, og når det gjelder det rent sikkerhetsmessige. Norges befolkning skal vite at våre kulturskatter blir vel ivaretatt for etterslekten. Det er en stor utfordring fordi det krever mye av oss, og fordi det krever mye penger.

Kulturfeltet er viktig for hele Norges befolkning, men det er også viktig for kulturlivet. Det å sikre et helhetlig løp for satsing og benytte seg av relevante krefter innenfor kulturfeltet, der frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, orkestre, kunstnerassistentordningen, korps, kor – ja, nær sagt hele kulturlivet – kan fortsette med å utvikle seg innenfor sine rammer, er viktig. Kulturlivet sitter jo selv på store ressurser og uvurderlig erfaring.

Så til de frivillige lagene og organisasjonene: Fremskrittspartiet har alltid løftet frem det arbeidet de frivillige lagene og organisasjonene gjør. De frivillige fanger opp breddeaktivitetene og ikke minst det arbeidet som blir gjort for barn og unge. Det er et utrolig antall mennesker som nyter godt av de tilbudene som frivillige lag og organisasjoner står for, både når det gjelder kulturfronten med korps, teater og musikkskoler, og – ikke minst – når det gjelder idrett.

Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for utvikling av levedyktige og skapende kulturnæringsvirksomheter. Vi er veldig glade for at incentivordningen for film nettopp gjør dette. For en som er fan av James Bond, skal det bli spennende å følge med på om den neste Bond-filmen blir filmet her til lands. Slike filminnspillinger gir økonomiske ringvirkninger, kompetanseheving for film- og tv-miljøene og potensielt god reklame for turistindustrien.

Vi står overfor flere store saker på kulturfeltet. Det er derfor naturlig at budsjettbehandlingen preges litt av det. Til neste år skal vi behandle både kulturmeldingen, mediemeldingen og frivillighetsmeldingen. Dette er store meldinger som vil tegne opp retningen for mange år fremover. Jeg er glad for at alle disse feltene nå får et godt Fremskrittsparti-preg over seg, ved at vi er med og påvirker utarbeidelsen av disse meldingene.

Avslutningsvis: Min gode kollega Lundteigen hilste litt hjem til Buskerud i sitt innlegg. Det faller det naturlig for meg å gjøre også. Støtten til Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, som mange politikere har forsøkt å få på plass i mange år, er det veldig gledelig å se nå kommer på plass, først gjennom regjeringens forslag og så gjennom en enstemmig tilslutning i komiteen. Det er verdens største skibakke i en liten bygd som har store utfordringer med å hanskes med store krav fra Det internasjonale skiforbundet og å få hjulene til å gå rundt, så det er en veldig positiv håndsrekning, som arrangøren setter pris på. Det samme gjelder støtten til bob- og akebanen på Lillehammer, som kommer i samme runde. Det er gledelige bevilgninger, som mange i dag kan være glade for å ha vært med på å få igjennom. Det skal vi være stolte av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: «[D]er det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode.»

Den tredje største kultursatsingen fra denne regjeringa er å styrke gaveforsterkningsordningen – en ordning for skjev fordeling og sentralisering. De fleste midlene går til de sentrale områdene. Blant annet får Aust-Agder nesten ingenting, og Finnmark får null – ikke én krone.

Fremskrittspartiets har det sitatet jeg leste i begynnelsen av innlegget, i sitt program. De mener egentlig at kultur stort sett ikke skal være en statlig ordning. Men når de likevel nå står bak et kulturbudsjett, hvordan kan de forsvare en slik skjevfordeling i gaveforsterkningsordningen? Går hensynet til høyreregjeringens rike onkler foran Fremskrittspartiets ønske om at kulturpengene skal gå til folk flest?

Morten Wold (FrP) []: En kan innrette støtte på mange forskjellige måter. Gaveforsterkningsordningen er en ordning som er veldig bra for store kulturinstitusjoner, f.eks. i Østlandsområdet og andre sentrale områder. Det treffer også folk flest, for mange av disse institusjonene har veldig store besøkstall, og det gjør at når de får private sponsorer til å støtte opp under driften, kan de utvikle driften sin enda mer og sånn sett også treffe enda flere av de gjestene og kundene som kommer. Det er nok å nevne f.eks. Blaafarveværket på Modum, som er en av landets mest besøkte kulturinstitusjoner, og som har nytt godt av gaveforsterkningsordningen ved flere tilfeller.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det har blitt snakket en del om metoo i salen i dag. Som kjent startet metoo-kampanjen i kultursektoren, i filmbransjen, og utløste en bevegelse som virkelig viste hvilke store strukturelle problemer vi har i samfunnet med seksuell trakassering. Etter at dette kom fram i kulturbransjen, fulgte andre bransjer etter, likevel står kulturbransjen igjen som kanskje en av de bransjene som har aller størst utfordringer når det gjelder seksuell trakassering.

Jeg lurer på om representanten Wold fra Fremskrittspartiet synes at det å støtte Balansekunst og tiltakene der er viktig og bra. Jeg lurer også på om representanten Wold mener at vi politisk bør gjøre enda mer for å få slutt på seksuell trakassering og støtte opp om metoo.

Morten Wold (FrP) []: Seksuell trakassering er et veldig stort samfunnsproblem, ikke bare i kultursektoren. Det viste metoo-kampanjen. Dette skjer på alle fronter i samfunnet. Det skjer i alle samfunnslag, det skjer i idretten, det skjer i kulturlivet, det skjer i næringslivet – dette er noe vi selvfølgelig er nødt til å ha oppmerksomheten rettet mot. Selv om den kraftigste metoo-bølgen kanskje har gitt seg, er dette problemet fortsatt der ute og blant oss alle.

Når det gjelder Balansekunst, er det ett av mange tiltak som får støtte, og som helt sikkert er et flott tiltak som vil kunne nyttiggjøre seg av de midlene de får. Det vil være en diskusjon om de får nok, eller om de burde fått mer – på lik linje med mange andre som gjennom offentlige midler selvfølgelig vil kunne bidra til å øke bevisstheten rundt metoo for å redusere den seksuelle trakasseringen så mye som mulig.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Fremskrittspartiet liker jo å framstille seg som forsvarer av den norske kulturarven, og representanten Wold nevnte også kulturskattene våre i innlegget sitt. Men en massiv skuffelse for kulturlivet i dette budsjettet er hvordan regjeringen lar noe av vår viktigste nasjonale kulturarv råtne på rot. Vikingskipene er kanskje noe av det vi er mest stolte av her i landet, og noe vi er internasjonalt kjent for. Derfor har det også vakt reaksjoner internasjonalt at regjeringen lar vikingskipene forfalle fordi de ikke vil bevilge en redningspakke på omkring 7 mill. kr for å få dem sikret.

Familie- og kulturkomiteens medlemmer har ansvaret for kulturarven. Mener representanten fra Fremskrittspartiet at å la vikingskipene råtne er en forsvarlig forvaltning av vår nasjonale kulturarv?

Morten Wold (FrP) []: Det er litt hvordan man angriper spørsmålet. Jeg skjønner spørsmålsstillingen, men jeg tror ikke disse skipene råtner på rot. De er helt sikkert under forsvarlig tilsyn, men som så veldig mye annet innenfor den norske kultursektoren har de et skrikende behov for mer kapital for å få enda bedre oppfølging og sikring for framtiden. Dette gjelder også på andre områder. Det gjelder kirkebygg, museer, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket – alt dette er områder som er kapitalkrevende, og som det er viktig at vi i fellesskap hegner om og klarer å finne midler til.

Så må jeg få lov til å si, siden SV ikke pleier å ha noen særlig store problemer med å finne midler til noe som helst i disse budsjettene, at jeg vil tro at de hadde klart å løse situasjonen med vikingskipene også i en dialog med oss.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Før vi går tilbake til den ordinære talerlisten, skal komiteens leder, Kristin Ørmen Johnsen, få ordet.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Ved en inkurie var det glemt et par ord i det forslaget som jeg tok opp i del 1 av debatten. For ordens skyld skal jeg lese det, slik at det blir korrekt. Det gjelder forslag nr. 18, og det fremmes av undertegnede på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon til kirkebygg tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg.»

De to ordene som var utelatt i den forrige utgaven av forslaget, var «til kirkebygg».

Herved har jeg fremmet den korrekte utgaven av forslaget.

Presidenten: Representanten Kristin Ørmen Johnsen har tatt opp det forslaget – i beriktiget form – som hun refererte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet vil jobbe for et variert og rikt kulturtilbud. Vårt alternative kulturbudsjett skal bidra til et reelt løft for kulturminner, for Kirken, for frivilligheten og kunst- og kulturorganisasjoner, og til å sikre mediemangfoldet.

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse, vår nasjonalarv, og de bidrar til kunnskap, fortellinger og opplevelse. I 2005 vedtok Stortinget ambisiøse nasjonale mål på vegne av kulturminnefeltet, bl.a. en kraftig opptrapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet innen 2020. De målene ble fulgt opp av den rød-grønne regjeringen. Men de siste fem årene har den sittende regjeringen heller valgt å bremse. Derfor er vi nå i en situasjon hvor man ikke kan klare å nå 2020-målsettingene. Dette har Senterpartiet påpekt gjentatte ganger i budsjettbehandlingene de siste årene, og også for 2019 leverer regjeringen et svakt budsjett for kulturminner.

I vårt alternative budsjettforslag for 2019 foreslår Senterpartiet derfor en helt nødvendig styrking av innsatsen for å ta vare på kulturarven vår, med 138 mill. kr. Vi skaffer med det bl.a. midler til kulturminner det virkelig haster med, som vikingskipene, Tungtvannskjelleren, Telemarkskanalen og ikke minst alle de råte- og fuktutsatte kirkene våre, bl.a. fra middelalderen. Også innholdet i kirkebyggene våre må vi hegne om i Senterpartiet, siden regjeringens budsjettforslag la opp til et kutt på 46 mill. kr. Vi i Senterpartiet mener at folkekirken ikke trenger store kutt i den omstillingsfasen de nå er inne i, og vi reverserer det kuttet i vårt alternative budsjett.

Mediebransjen er også i en kritisk omstillingsfase om dagen. Det er krevende med omfattende digitaliserings- og automatiseringsprosesser, med utviklingen av nye forretningsmodeller og med store inntektstap særlig til internasjonale aktører som Facebook og Google. Nyhetsmedienes integritet og posisjon som demokratibærer er i tillegg under press etter framveksten av «fake news» og alternative medier. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at borgerne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i medielandskapet. Norske, seriøse nyhetsmedier må derfor sikres gode kår, slik at de fortsatt er i stand til å produsere journalistikk og fylle sin viktige samfunnsrolle, til beste for samfunnsdebatten og demokratiet.

Pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet, og mediemangfoldsutvalgets utredning fra 2017 påpekte at staten må ta et større ansvar i omstillingsprosessen. Regjeringen viser gjennom sitt budsjettforslag, ved i realiteten å kutte i pressestøtten, liten eller ingen vilje til å bistå mediene i den vanskelige situasjonen de står i. Senterpartiet ser sterkt behovet for det motsatte og foreslår å styrke pressestøtten med hele 27,5 mill. kr.

Kulturen er utrolig viktig for samfunnet. Kunsten, kulturinstitusjonene, den lokale, nasjonale og internasjonale kulturutfoldelsen og kulturopplevelsen – alt dette bidrar på ulikt vis til offentlig meningsutveksling og dannelse. Kultur definerer oss, skaper samhold, er bærebjelken i lokalsamfunnet vårt, og den viser vei for den framtiden vi ønsker.

Markedet alene kan ikke gi en variert flora av kulturinstitusjoner og et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk. Senterpartiet mener derfor at det offentlige må føre en aktiv kulturpolitikk som legger til rette for at hele befolkningen, over hele landet, skal kunne delta i og oppleve kunst og kultur. I vårt alternative budsjett for 2019 har vi hele 4 mrd. kr mer å rutte med til kommuner og fylkeskommuner, som vi vet vil styrke kulturlivet betraktelig, og vi bruker over 0,5 mrd. kr på å redusere lavsatsen på moms for bl.a. kulturelle opplevelser og reiselivet, fra 12 pst. til 10 pst.

I tillegg har vi en satsing på en rekke konkrete kulturposter i vårt alternative budsjett, som 18,5 mill. kr ekstra til Kulturfondet, 10 mill. kr ekstra til musikkutstyrsordningen, reverseringen av kuttet på UDs bevilgninger til kulturelt fremme og 20 mill. kr ekstra til ulike kulturbygg, og vi drar – som vanlig – på med solide bidrag til frivilligheten, med 236 mill. kr ut over regjeringens budsjett. Vi er stolte av å kalle oss frivillighetspartiet, og vi viser det i handling, ikke bare i ord, ved å øke summen avsatt til momskompensasjon for frivillige lag og foreninger med 144 mill. kr. Senterpartiet er klokkeklare: Staten skal ikke tjene på folks dugnad.

Vi ønsker endog mer for denne flotte ordningen som alle partier snakker varmt om. Senere i dag skal vi diskutere vårt forslag om rettighetsfesting av denne ordningen. Da får vi se hvordan det står til med varme ord versus handling. Jeg ser fram til det og til fortsettelsen av denne budsjettdebatten, og tar opp de forslagene Senterpartiet har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Senterpartiet er ofte svært kritisk til regjeringens politikk der vi pålegger offentlig sektor en effektivisering. De som leser Senterpartiets alternative budsjett for 2019, vil derimot raskt se at denne kritikken ikke bare treffer oss. På partiets nettsider leser vi at de vil ha en tillitsreform i offentlig sektor. Det står også å lese:

«Byråkratiet må temmes, og ressursene må ledes dit hvor det foregår faktisk tjenesteproduksjon.»

Det interessante er da å se hvordan denne temmingen finner sted i deres budsjettforslag. De kaller det å redusere byråkratiet. Kulturrådet kuttes med 18,3 mill. kr, prosjektet Kulturell og kreativ næring kuttes med 21 mill. kr, bidrag til EUs program for kultur kuttes med 20 mill. kr og Den norske kirke med 10,6 mill. kr – for å nevne noen linjer.

Hvordan mener representanten disse kuttene bidrar til økt kulturproduksjon?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg takker for spørsmålet. Vi har nå kjempet fram 4 mrd. kr til fylkeskommunene og kommunene. Det er der den beste utviklingen av kultur foregår. Når det gjelder f.eks. næringsbasert kultur, synes vi det er kjempebra, men ingenting er bedre enn å gi fylkeskommunene godt med midler til regional utvikling, som regjeringen har kuttet og kuttet i. Vi er imot at statlige organer stadig har en vanvittig konsulentbruk. Det viste Riksrevisjonen nylig i en rapport. Vi ser at det er et stort og godt behov for å effektivisere i ledelsen, og vi vil omprioritere til førstelinjen. Det har vi gjort i enkelte av de tilfellene representanten nå nevnte.

Morten Wold (FrP) []: Det er nå en stund siden DAB ble innført. Senterpartiet har alltid vært en ivrig forkjemper for DAB og utfasingen av FM. Det er i denne salen kun Fremskrittspartiet som har vært motstander av DAB og ønsket å hoppe over DAB-teknologien, i påvente av neste teknologiske fremskritt. Senterpartiet skal ha for at de nå forsøker å ta litt eierskap til dette, gjennom å ha fremmet et Dokument 8-forslag som vil komme til behandling om en tid. Spørsmålet dreier seg bl.a. om å åpne for at FM fortsatt skal få leve, slik at nærradioene kan ha et sted å bedrive sin virksomhet også utover 2021, som er den fristen som er satt.

Jeg beklager at Senterpartiet ikke har gitt støtte til Fremskrittspartiet i denne saken tidligere, men hvordan stiller Senterpartiet seg til dette fremover, på bakgrunn av forslaget representanten har fremmet?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Dette er en sak jeg har engasjert meg i, og som Senterpartiet har engasjert seg i de siste årene, særlig da det nærmet seg slukkedatoen. Da fremmet Senterpartiet et forslag om å utsette det, fordi det viste seg å komme mange signaler om at dette ikke var så lurt. Jeg må personlig si all ære til Fremskrittspartiet, som tydeligvis forsto det, til forskjell fra resten av Stortinget.

Nå er det en gang slik at vi har slukket FM-nettet. Vi har ønsket å åpne det igjen, men vi har også gått inn for å opprette DAB-nettet. Det optimale var situasjonen vi hadde før slukkingen, da vi hadde både DAB-kanaler og FM. Da hadde virkelig befolkningen mye godt stoff å lytte til, og bransjen vokste. Men lokalradioene som nå sender på FM, har endelig en mulighet til å vokse fordi folk heller vil bruke FM. Når det gjelder forslaget vi har fremmet, kommer vi til å stå på skikkelig, antakelig sammen med Fremskrittspartiet, for å gi lokalradioene mulighet til å kunne leve på FM fram til 2031, minst.

Grunde Almeland (V) []: Representanten fra Senterpartiet løfter fram mange tiltak som de vil bruke mye penger på. Pengene henter representanten mye fra reduksjon i byråkratiet, som også representanten fra Høyre viste til. Det er mye som kan sies om det, men det er spesielt to kutt jeg er overrasket over, bl.a. når det gjelder Kulturrådet. Det kuttet vil nettopp føre til at bl.a. Kulturrådets kontorer i distriktene vil kunne svekkes.

Så er det Arkivverket. Senterpartiet begrunner kuttet med at ressurser må kanaliseres til førstelinjen, men det må være en misforståelse, for Arkivverket er nettopp en førstelinjeorganisasjon. De skal ta imot, bevare og formidle arkiver. Samtidig har Senterpartiet foreslått at det skal gjennomføres en evaluering av Arkivverket – det vil også kreve midler, som Senterpartiet nå kutter i. Mener Senterpartiet dette er en fornuftig reduksjon av byråkrati?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. For Senterpartiet er det utrolig viktig å få til en omdisponering av midlene i dette budsjettet. Det er sektoroverskridende, skal vi lage et godt, balansert budsjett. Vi vil ha mer penger til kommunene og fylkeskommunene, og vi vil ha mindre avgiftstrykk, så vi sørger for at det er en milliard mindre i avgiftstrykk. Det betyr at vi har måttet prioritere en god del. Når det kommer til kuttet i Kulturrådet, mener vi det er forsvarlig, særlig siden vi har lagt inn den samme summen – kanskje litt mer også – til Kulturfondet. Når det gjelder Arkivverket, har vi forstått at det kuttet vil være forsvarlig.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Kunst og kultur er grunnleggende, viktige goder for alle mennesker og for samfunnet. Uten dette mister vi mening, uten den frie kunsten mister vi en viktig del av demokratiet vårt, fordi kunst er ytringer som bygger broer mellom oss, og som bygger samfunn, den utfordrer oss og formidler ideer. Det gir kunsten og kulturen en umistelig egenverdi. Derfor er det verdt å prioritere kultur, selv uten å regne med alle de positive konsekvensene som kommer i tillegg.

Derfor kan vi ikke sette en prislapp på kulturen. Vi må derimot sette pris på kulturen. Det handler bl.a. om å velge å prioritere kulturlivet politisk gjennom en sterk finansering fra fellesskapet for å legge til rette for det yrende kulturlivet vi har. Akkurat nå er det spesielt viktig fordi vi lever i en tid der demokratiet er under press, spesielt fra autoritære høyrepopulistiske krefter. Da er det avgjørende viktig å hegne om kunstens og kulturlivets frihet og selvstendighet. Uten god finansiering fra fellesskapet, formidlet gjennom en sterk faglig forvaltning, er den frie kunsten og kulturlivet sårbart. Det blir gjenstand for et markeds vilkårlighet, for private velgjøreres og meseners smak og for kommersiell makt.

Vi må prioritere kultur for å la alle ta del i kulturlivet, uavhengig av lommebok og adresse, så ikke bare en liten del av befolkningen får gleden av de gode kulturopplevelsene. Det har vært en viktig del av arbeiderbevegelsens kulturpolitikk gjennom hundre år å sørge for at både arbeidsfolk og et mangfold blir representert i kunsten gjennom den brede rekrutteringen med kulturskole og korps, f.eks., men også at alle skal få tilgang som publikum – på bibliotekene, som gjør både kunnskap og kultur tilgjengelig for alle, på gratiskonserten hjemme i Sarpsborg som gjorde at ungdommene fikk dra på en konsert de ellers ikke hadde fått penger til fra familien.

Vi må også prioritere kultur fordi det handler om å støtte opp under et rikt og variert kulturliv, med både de store kommersielle suksessene og de smalere uttrykkene. Begge deler er viktig, og uten en sterk støtte fra fellesskapet vil kulturlivet bli mer fattig og miste kvalitet.

Derfor er ikke SVs mål om å bruke 1 pst. av statsbudsjettet bare et fint tall. Det handler om kunstens frihet og selvstendighet, det handler om at kunsten og kulturen skal være tilgjengelig for alle, og det handler om kvalitet og mangfold i kulturlivet.

I vårt alternative budsjett foreslår vi 1 mrd. kr ekstra til kulturformål, i sin bredde i alle rammer, nesten 700 mill. kr ekstra bare i Kulturdepartementets budsjett. SV prioriterer faktisk kultur høyest av alle partiene på Stortinget i vårt budsjett, og det er jeg veldig stolt av. Det gjør det mulig å foreslå en massiv økning til Kulturrådet på 125 mill. kr ekstra – det ville vært tidenes løft for det frie feltet. Det gjør det mulig for oss å investere 85 mill. kr mer i dem som skaper og framfører kunsten, for vi får ikke et rikt og variert kulturliv i framtiden hvis ikke utøverne kan få satse på kunsten, 100 nye stipendier, utstillingshonorarer for de visuelle kunstnerne, opprettelse av musikerallianse etter modell fra skuespiller- og danseralliansen for å få flere faste og trygge ansettelser, for trygghet i arbeidslivet og selvstendighet for kunstnerne og kulturarbeiderne.

Det blir mulig å snu det femte året med realkutt for orkestrene og teatrene våre – bærebjelkene i det profesjonelle kulturlivet som de siste årene har fått totalt 70 mill. kr for lite for å dekke lønns- og prisveksten. Dette er bare noen av mulighetene vi får ved å sette pris på kulturen og prioritere kulturlivet så høyt som SV gjør. Dette er ikke noen overbudspolitikk, men tvert imot prinsipielt – ikke bare fordi SV mener kultur er viktig, men for å gjøre kunsten og kulturen mest mulig fri og selvstendig til det beste for demokratiet, for å ha et rikt og variert kulturliv med den ypperste kvaliteten, og for å skape et kulturliv som er for de mange og ikke bare for de få med penger i de store byene.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marianne Haukland (H) []: Representanten fra SV sier ofte at regjeringen har en politikk for de få og ikke for de mange, og strør om seg med midler til alle gode tiltak. Men hvordan vil SV legge til rette for at næringslivet kan skape verdier som fellesskapet kan bruke?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for et godt og stort spørsmål. Jeg tenkte jeg kanskje skulle prøve å svare innenfor den rammen vi diskuterer nå, og se på hvordan det virkelig yrer, og hvordan kronene vi gir fra fellesskapet til kulturlivet, fører til en hel strøm av arbeidsplasser og inntekter. Vi vet jo at én krone til kulturlivet gir i hvert fall to–tre kroner tilbake. Så når vi f.eks. velger å prioritere 125 mill. kr mer til Norsk kulturfond, vet vi at det vil føre til et yrende kulturliv i det frie feltet rundt omkring i hele landet. Det gjør at vi kan prioritere mer penger til f.eks. filmfestivalene, til spillproduksjon, som også er noe av det vi skal leve av i framtiden, de kreative næringene. Det handler om å få mye ut av de kronene vi bevilger, og det gjør vi i kultursektoren.

Marianne Haukland (H) []: I innlegget som representanten Øvstegård holdt, snakket han veldig bredt om kultur, og nå snakker han om kultur som næringsvirksomhet. Men handler kunstens frihet og selvstendighet om at staten skal finansiere all kultur, eller er det også viktig å legge opp til en selvstendig inntjening i kulturnæringen?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er et interessant prinsipielt spørsmål, for det er ingen som er imot å skaffe privat finansiering til kulturlivet. Det SV derimot er skeptisk til, er den utviklingen vi har sett i det siste, hvor det offentlige og fellesskapet skal ta mindre ansvar, som f.eks. er varslet i kulturmeldingen, og man åpner for mer kommersiell, privat makt. Da sitter vi igjen i en situasjon som f.eks. gaveforsterkningsordningen er et godt eksempel på, nemlig at den demokratiske kulturpolitikken, som har noen mål om at alle og enhver i hele landet skal få tilbud om gode kulturopplevelser, blir svekket.

Derfor mener SV at vi er nødt til å satse på institusjonene, bevilge 60 mill. kr mer, som vi gjør, satse på Kulturfondet, som vi gjør, med 125 mill. kr mer, fordi det vil gi den tryggheten i bunnen for kulturlivet til å kunne være fritt og selvstendig.

Silje Hjemdal (FrP) []: Med Fremskrittspartiet i regjering har vi gått bort fra de rød-grønnes lange tradisjon om å ville overstyre kultur- og frivillighetsorganisasjoner som mottar offentlig støtte. Fremskrittspartiet har tro på at frivillige lag og foreninger selv vet best hvordan man skal bruke pengene for foreningen, hvilken måte man ønsker å bruke pengene på. Det vil si at Fremskrittspartiet tror på frivilligheten. Spørsmålet mitt er da: Ønsker SV en tilstand der staten overstyrer frivillig sektor?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Svaret på det er ganske åpenbart nei. SV er tvert imot veldig opptatt av å øke midlene til frivilligheten som går over de frie midlene. For eksempel er momskompensasjonsordningen viktig i så måte. Det er riktignok mer en rettferdig kompensasjon for å betale tilbake noe det offentlige tar fra frivilligheten, men likevel er det et eksempel på å gi mer i frie midler til frivilligheten, sånn at frivilligheten selv nettopp kan identifisere hva de ønsker å jobbe med, og hva de vil bruke penger på. I dag er frivilligheten rammet av noe man kaller prosjekttyranniet, hvor man er nødt til å søke på prosjekter, man må dokumentere veldig mye, man er nødt til å innrette seg etter de ordningene som finnes, mens SV – i motsetning – er opptatt av å øke de frie midlene. Så det er helt i tråd med SVs politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Grunde Almeland (V) []: Det har vært en god kulturhøst. Venstre har levert sitt første budsjett i regjering, og som forvalter av Venstres kulturpolitikk på Stortinget må jeg si at jeg er stolt. Kulturbudsjettet er økt med 4,5 pst. fra i fjor, og vi får utrolig mye igjen for investeringene som gjøres. Kulturministeren har med budsjettet og kulturmeldingen spent den himmelen over sektoren som vi trengte. Hun har vist at kultur ikke er sminken som skal få et budsjett til å se litt bedre ut, men er en del av demokratiets stoff, en bærebjelke for demokratiet.

Dette budsjettet viser hva liberal kulturpolitikk er. I sentrum for alt står ytringen og ytringsfriheten, enkeltmenneskets rett til å kunne uttrykke seg på sin måte gjennom skuespill, drama, dikt, dans, foto, maling, skulptur eller hva som helst annet. Kunst og kultur er ikke pynt. Selv om det kan være både vakkert, rart og morsomt, er det alvor. Kunsten er motmakt og samfunnskritikk, den speiler oss og utfordrer oss som samfunn og enkeltmennesker. Kulturen er fellesskapet og historien vår, både den vi bærer med oss, og den vi skaper sammen – altså demokratistoff og samfunnslim.

For Venstre er det viktig at kunsten skal være fri, ikke politisk instruert og detaljstyrt. Vi er opptatt av å skape forutsigbare rammer rundt den og av å gi kunstnere gode vilkår for å drive med sin kunst. Framover skal det leveres mange meldinger som skal ta for seg ett og ett felt. Det skal ryddes i regelverk, forenkles og legges til rette for et levende og mangfoldig kulturliv i hele Norge, og vi er godt i gang. I budsjettet bevilges det penger til en ryggrad av kulturbygg som strekker seg gjennom hele landet, fra kunstsiloen i Kristiansand i sør til Vadsø museum helt i nord.

I 2019 starter byggingen av nesten 20 nye, ulike kulturbygg. Dette gjør vi fordi vi satser på bredde, vi satser på kvalitet, og vi satser på tilbud der folk bor. Kunst og kultur skal skapes og utøves på egne premisser, og den vil alltid ha lokal egenart. Likevel må vi kunne ha som mål å gi publikum et kvalitetstilbud. Man skal ikke måtte vokse opp i Oslo for å ha en god teater- eller konsertopplevelse.

Som kulturministeren ofte sier, handler kultur om dannelse. Jeg vil at alle barn og unge skal få oppleve å uttrykke seg gjennom ulike kunst- og kulturuttrykk, at de skal få oppdage alt som finnes utenfor boksen, og at de skal få utfolde seg og finne glede, mestring og utfordringer, utvide fantasien og horisonten og finne nye måter å si sin mening og være i verden på. Derfor må kulturens terskel være lav – ikke kvaliteten, men veien inn. Kulturaktørene må være bevisst på at framtidens publikum sitter i et klasserom med en mobil, eller i en barnehage nær dem. Både bransjen og politikerne må tenke på hvordan man kan trekke nye grupper til kulturarenaene, og hvordan man kan få kulturen ut til folket på nye måter. Disse perspektivene finner vi i 2019-budsjettet.

I min egen by, Oslo, gleder jeg meg til å se Oslo-Filharmonien busse rundt til parker i de delene av byen der det bor folk som vanligvis ikke tar på seg dressen og drar på en klassisk konsert for å høre på Debussy.

Jeg har store forhåpninger til Det Norske Teatrets Groruddals-prosjekt. Neste år skal de spille forestillingen basert på boksuksessen Tante Ulrikkes vei, i Oslo øst, omtrent der handlingen i boken utspiller seg. Nå snakker vi om relevant teater og et kjempeeksempel på hvordan kultur har rekkevidde og betydning langt utover de såkalte elitene.

Regjeringens kulturbudsjett løfter frivilligheten og de initiativene som kommer nedenfra. Nå blir det lettere å drive frivillige organisasjoner, det skal bli lettere å engasjere og hjelpe flere. Momskompensasjonsordningen er økt betraktelig, det er en kraftig historisk styrking. Det var det allerede i budsjettforslaget, men etter enigheten og ved hjelp av Kristelig Folkeparti har vi plusset på enda mer. Totalt er økningen på over 180 mill. kr. Disse pengene kommer folk over hele landet, i forskjellig alder og med forskjellig bakgrunn, til gode. Det beste med dette budsjettet er at det kommer så mange til gode, og det viser at kulturen er sterk, fri og for alle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) []: Den største ordningen regjeringen prioriterer, er ikke for alle, og det er gaveforsterkningsordningen. De som mottar penger fra gaveforsterkningsordningen, ville fått de private pengene uansett. Det som er mer problematisk, er at den ordningen flytter avgjørelsen om hva staten skal bruke penger på, vekk fra demokratisk kontroll og over til det private givere måtte finne det for godt å gjøre. Det er meget problematisk. I tillegg går den til sentrale strøk. Man bruker 134 mill. kr på ordningen i år, mens kulturbyggpotten av tippemidlene, som representanten er opptatt av, synker. Der er det til sammenligning bare rundt 50 mill. kr. Det sier litt. Pengene fordeles slik i 2017: Oslo 26 mill. kr, Akershus 16 mill. kr, Hordaland 20 mill. kr, Hedmark 600 000 kr, Sogn og Fjordane 500 000 kr, Nordland 800 000 kr, Finnmark 0 kr. Er det dette som er liberal kulturpolitikk?

Grunde Almeland (V) []: For meg er det viktig at vi sørger for at Kultur-Norge har flere ben å stå på. Det overrasker meg gang etter gang å høre at Arbeiderpartiet ikke ønsker å komme fram med gode ordninger som trekker inn private givere.

Det er helt klart at vi må gjøre noe med gaveforsterkningsordningen, bl.a. må vi sørge for at den markedsføres i alle fylker. Det er flere fylker som har valgt ikke å markedsføre den på en god måte, og jeg tror det er flere ting som kan gjøres for å gjøre en ordning enda bedre.

Så er det en myte, og den myten er at denne ordningen bare treffer noen få institusjoner. Men i 2017 var det 329 søknader inne, med et samlet søknadsbeløp på 91,5 mill. kr, så dette er en ordning som er sterkt ønsket ute, og jeg er helt sikker på at dersom Arbeiderpartiet, istedenfor bare å ønske å fjerne ordningen, hadde vært med på å finne ut hvordan vi kan gjøre ordningen enda bedre, hadde vi klart å få en enda bedre gaveforsterkningsordning.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg fikk plutselig litt lyst til å snakke om sminking av budsjetter – det var et litt gøy bilde. Jeg er lei, jeg også, av å bruke kulturen slik.

Men jeg skal holde meg til åndsverksloven og revideringen vi gjorde tidligere i år. I § 26 utvidet vi ordningen til å gjelde for visuelle og litterære verk også. Det betyr at flere rettighetshavere omfattes av ordningen og har rett på et rimelig vederlag for kopiering til privat bruk. I fjor ble det bevilget 48 mill. kr, i år foreslår regjeringen bare 1 mill. kr mer. Flere organisasjoner, som TONO, Norwaco, NOPA, musikkforleggerne, GramArt og Komponistforeningen, er alle bekymret og mener størrelsen på bevilgningen ikke er tilstrekkelig hva gjelder kompensasjon til alle som nå omfattes av denne ordningen. Mener Venstres representant at størrelsen på bevilgningen for 2019 er tilstrekkelig til å kompensere disse rettighetshaverne nå som ordningen er utvidet til å gjelde både visuelle og litterære verk?

Grunde Almeland (V) []: Som saksordfører for dette kapitlet har jeg prøvd å bruke litt tid på å sette meg inn i denne ordningen for å se hva som er realitetene. Det er riktig som representanten sier, at flere utenlandske rettighetshavere nå i praksis kan få individuell kompensasjon gjennom Norwaco, men hovedpoenget her er at det ikke finner sted mer kopiering enn tidligere, og at det derfor ikke er behov for å øke den totale kompensasjonen. Omfanget av mulige søkere til vederlag i den individuelle ordningen har altså økt, men omfanget av kopieringen har i prinsippet ikke økt. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at beløpet må økes, og vi har i Norge en høy kompensasjon sammenlignet med andre land i Norden. Samtidig har kulturministeren varslet at hun ønsker å se nærmere på ordningen og hva omfanget av kopiering kan ha av betydning for den individuelle ordningen.

Kari Kjønaas Kjos hadde her overtatt presidentplassen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: En viktig kulturinstitusjon som nå lever med kniven på strupen, er Forsvarets musikk. Over 40 pst. av alle profesjonelle stillinger innenfor slagverk og blåsere i Norge er i disse korpsene. De bidrar til kulturtilbud på steder hvor det ellers ikke ville vært det, og er viktige for bl.a. kulturskolen. Med årets budsjett ville korpsene vært underfinansiert med 25 mill. kr, og de har allerede måttet kutte tolv musikerstillinger, noe som gjør at de ikke lenger kan spille noe av sitt viktigste repertoar.

I valgkampen sa Venstre i media at de ville kjempe for forsvarsmusikken, og kulturminister Trine Skei Grande skrev på Facebook 26. april i år: «Vi har ikke gitt opp kampen for Forsvarets musikk.» Det går åpenbart ikke så bra med Venstres kamp i egen regjering, og det er synd for disse viktige korpsene. Mener representanten Almeland at Venstre har holdt sine løfter om å redde Forsvarets musikk, eller kan han innrømme nederlaget?

Grunde Almeland (V) []: For Venstre er Forsvarets musikk viktig. Vi har vært med og vært tydelige på å sørge for at Forsvarets musikk skal ha gode bevilgninger, slik at man kan opprettholde aktiviteten og antall stillinger.

Det ble gjort endringer for Forsvarets musikk i forsvarsforliket for en stund siden. Da kom det inn en ordning som sa at dette hovedsakelig skal styres av Forsvarsdepartementet og deres budsjettrammer. Det Venstre sørget for i Ramme 3, som vi nå diskuterer, var å opprettholde og følge opp den enigheten og at Forsvarets musikk får den andelen av budsjettet som Kulturdepartementet skal gi. Så der har vi levert.

Vi skal gjerne være med og se på hvordan vi ytterligere kan sørge for en stabil ordning for Forsvarets musikk, og jeg hadde jo også håpet at bl.a. SV hadde vært med i fjor da vi prøvde å sørge for dette med fellesmerknader.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg skal gjøre noe så uhørt som å opptre som en opposisjonspolitiker som ikke er bare misfornøyd. Jeg mener at da kulturbudsjettet ble lagt fram, var det et kulturbudsjett som var langt mer offensivt enn det vi faktisk har opplevd de senere år, og vi har en kulturminister som har valgt å prioritere. Så kan man være enig eller uenig i de prioriteringene, men jeg synes det skal anerkjennes både at vi har kulturbudsjett som har fått en markant økning, og at det er gjort noen viktige prioriteringer.

Det har ligget inne omtrent 30 søknader på kulturbygg rundt om i hele landet. I 2019 innfris 18 av de søknadene, og det mener jeg fortjener en anerkjennelse. Jeg er utrolig stolt av og glad for at f.eks. Telemark Museum og nybygg i Telemark nå endelig blir realisert. Det er noe denne komiteen har jobbet med, ikke bare i denne perioden, men også i forrige periode, og nå blir det realisert, i likhet med mange andre viktige kulturbygg. Jeg synes det fortjener en anerkjennelse.

Så skal jeg ikke si at alt er bra med det som ble lagt fram, for det var også noen skuffelser. Mediepolitikken er nevnt. Jeg synes egentlig det var litt oppsiktsvekkende at det lå inne et kutt når det gjelder mediestøtten. Venstre og Kristelig Folkeparti har stått skulder ved skulder gjennom hele forrige periode, hvor vi år etter år opplevde at den forrige regjeringen kom til Stortinget med forslag om å kutte mediestøtten. Venstre og Kristelig Folkeparti fikk det reversert hvert eneste år. Vi fikk ikke lønns- og prisjustert den, men vi fikk reversert kuttet. Derfor var det litt oppsiktsvekkende at regjeringen med Venstre foreslo et kutt. Nå prøvde vi i budsjettforhandlingene å reversere hele kuttet. Vi klarte ikke å reversere alt, men vi fikk til noe, og det er jeg glad for.

Ellers mener jeg at det som regjeringen gjør på frivilligheten, og spesielt når det gjelder momskompensasjonen, har vært positivt. Jeg er glad for at vi gjennom budsjettenigheten klarte å øke momskompensasjonen med ytterligere 50 mill. kr. Men det er grunn til å minne om at i forrige periode ble det gjort et enstemmig vedtak i Stortinget om at vi skulle ha en opptrappingsplan opp mot full momskompensasjon, og selv med de 184 mill. kr som denne ordningen styrkes med nå, er vi overhodet ikke der. Så dette arbeidet – og jeg vil bare minne regjeringspartiene på det – må fortsette, og den enigheten som var i forrige periode, må oppfylles.

I forbindelse med budsjettenigheten er jeg altså glad for at vi fikk en ytterligere styrking når det gjelder museumsvirksomheten. Jeg har nevnt Telemark Museum og nybygg der, men jeg er også glad for den styrkingen som Vestfoldmuseene fikk. Jeg er også glad for at Porsgrund Porselen-museet fikk en styrking på 1 mill. kr – det betyr enormt mye. Det er ikke de store pengene, men det er ofte sånn at det er ikke de store pengene som velter det store lasset, men det betyr enormt mye selv med små summer.

Så er jeg også glad for at vi enda en gang klarte å styrke Skuespiller- og danseralliansen med 2 mill. kr. Det betyr at de kan ansette enda flere frilansere – skuespillere, dansere – som gir dem en trygg inntekt. Det handler om å ta kunstnerøkonomien på alvor.

Jeg er også glad for at OscarsborgOperaen fikk en styrking på 1,5 mill. kr, og jeg gleder meg til neste års Aida-oppsetning. Jeg synes det er flott.

Så er jeg glad for at regjeringspartiene var med på å rette opp kuttet innenfor kirke. Vi rettet ikke bare opp kuttet på 56 mill. kr som var foreslått, men vi styrket kirkebudsjettet med ytterligere 16 mill. kr. Og det må være lov fra denne talerstolen å komme med et lite ønske. Kirken er god på mange områder, spesielt innenfor diakoni. Det at vi har styrket budsjettet, betyr at vi slipper kutt i prestestillinger. Jeg håper Den norske kirke kan bruke noen av de friske midlene til å styrke den diakonale tjenesten, for det er det behov for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg blir jo begeistret jeg også for en del av det som blir gjennomført i budsjettet, men kanskje noe av det jeg er aller mest glad for, er at vi i hvert fall fikk til en merknad når det gjelder Tungtvannskjelleren til Norsk Industriarbeidermuseum, som trenger sikring. Jeg er veldig opptatt av at Kristelig Folkepartis representant har snakket godt og varmt om at dette må på plass, men det haster altså. Det må sikres før vinteren 2019, så jeg lurer på om representanten har tenkt å jobbe iherdig for at vi i revidert budsjett kan få komme med en god nyhet også på det feltet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det er ikke alt man får til når det gjelder å løfte ulike prosjekter. Men hele komiteen er godt kjent med de utfordringer som Tungtvannskjelleren har. Vi var på reise i Telemark, og vi var inne og så Tungtvannskjelleren. Vi vet at den hver eneste dag er utsatt. Det trengs rehabilitering, og det haster – det har representanten helt rett i. Så må vi se hva man kan få til. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komité stiller seg bak den merknaden. Det gir håp om at hele komiteen ser nødvendigheten av å komme med bevilgninger rimelig raskt. Det er altså en kjeller som forfaller hver eneste dag, og dette er en del av historien som jeg tror alle er opptatt av skal kunne fortelles også til kommende generasjoner. Derfor trengs det midler ganske raskt, og jeg håper at Kristelig Folkeparti også kan bli med og bidra til det.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Håpet fikk jeg også da representanten Wold fra Fremskrittspartiet hadde replikk mot meg angående vårt representantforslag om utvidelse av konsesjonene til lokalradio på FM-nettet. Jeg vet at Kristelig Folkeparti har vært en talsmann for lokalradioer og har vært veldig opptatt av lokalradioenes kår, og jeg må bare utfordre representanten fra Kristelig Folkeparti: Hvordan tror han Kristelig Folkeparti nå kommer til å jobbe for at faktisk lokalradioene skal få de kårene de ønsker seg når vi skal behandle den typen problemstillinger i forbindelse med både mediemeldingen og forslaget til Senterpartiet?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Aller først: Vi har ikke replikker mot hverandre, vi har dem til hverandre. Vi er venner i denne komiteen!

Når det gjelder spørsmålet representanten stiller, er jeg kjent med at Senterpartiet har fremmet et forslag som handler om å utsette eller å forlenge konsesjonen fram til 2031. Personlig mener jeg at det er et forslag vi bør stille oss positive til, i hvert fall en forlengelse, for det ser vi trengs. Lokalradioen har en økonomi som gjør at 2021 vil bli en uoverstigelig bøyg for dem å gå over rent økonomisk, og regjeringen har ikke stilt opp overfor lokalradioene økonomisk slik jeg mener at man burde ha gjort. Så vi kommer til å se nærmere på det. Det er ikke noe som vi har tatt stilling til i Kristelig Folkeparti ennå – det forslaget behandler vi sannsynligvis sammen med mediemeldingen, som vi også går og venter på. Men representanten har helt rett i at Kristelig Folkeparti er en varm tilhenger av et rikt lokalradiomiljø.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Trine Skei Grande []: Denne regjeringa har lagt fram et kulturbudsjett for 2019 som for første gang er på over 15 mrd. kr, en økning på 830 mill. kr, dvs. 5,8 pst. økning. Jeg begynner med det, sjøl om jeg mener at all kulturpolitikk faktisk ikke er penger. Jeg er glad for å være medlem av en regjering som prioriterer kulturfeltet, men jeg syns også det er viktig å ha med seg at kulturpolitikken styres på andre måter enn andre politikkfelt, f.eks. at kulturen kommer og vokser nedenfra. Motorveier vokser ikke nedenfra.

Vi vil ha mange ulike kulturuttrykk i Norge, men det er ikke sånn at vi vil ha mange forskjellige togtyper som kjører på forskjellige spor. Når vi bygger kulturhus, bygger vi det for at mennesker skal vokse. Når vi bygger sykehus, bygger vi det for at mennesker skal bli friske. Når vi legger til rette for kunst og kultur og ytringer, er det ikke med mål om at pengene skal brukes mest mulig effektivt for produksjonen, men vi mener at all kunst og kultur er ytringer som det skal legges til rette for, og vi tror at kulturen har en egen samfunnsbyggende kraft og en demokratisk kraft i det å legge til rette for vekst.

Kulturen er grunnlaget for demokratiet vårt, både ved at den har basis i ytringsfriheten og skal legge til rette for toleranse, og også ved at den er en av de viktigste fellesskapsbyggerne våre. Politikkens oppgave er ikke å finstyre den, sånn som vi gjør i samferdselspolitikken, helsepolitikken eller andre deler. Så ja, vi har prioritert kulturlivet, med både mer penger og store satsinger, men vi har også forståelse for at kulturen bygges nedenfra.

Vi styrker momskompensasjonen, som nå gjør at avkortningen til de frivillige organisasjonene går ned, og vi er oppe på 1,5 mrd. kr i 2019. Det er med på å legge grunnlaget for den frie kulturen og frivilligheten. Så er vi opptatt av at kulturen hele tida skal prøve å strekke seg etter nye grupper. Når vi har satt av en egen pott på 20 mill. kr til mangfold og kamp mot fattigdom, er det ikke fordi vi instruerer kulturen, men fordi dette er initiativ som har kommet fra kulturen sjøl. Dette er prosjekter de har søkt om, fordi de ønsker å nå nye grupper.

Vi styrker de programmerende scenene, nettopp fordi det ikke bare skal være de store institusjonene man skal støtte og løfte. Vi syns det skal være et mangfold av scener i Norge. På samme måte styrker vi også noen av de regionale operaene, for at de skal kunne være en motvekt mot de store operaene, f.eks. her. Vi ønsker brede musikkmiljø overalt, og vi ønsker også institusjoner overalt.

Over lang tid nå har vi jobbet for å øke stipendandelen, ikke bare å få på plass arbeidsstipendene, men nå sørger vi også for at de langvarige stipendene har lik utvikling. Vi har løftet de nasjonale kulturbyggene, både gjennom at vi nå får de siste bevilgningene for å få Nasjonalmuseet på plass, og at vi bygger 19 nye bygg. Som gammel trønder fra nordre del av Trøndelag må jeg innrømme at jeg er kjempeglad for at mange års kamp for å få Saemien Sijte på plass endelig er over.

2019 er også det store bokåret, der vi løfter bokaktiviteter rundt omkring i hele landet, og vi løfter barne- og ungdomslitteraturen spesielt. Når vi ser at lesingen går ned på noen felter, er det viktigste vi kan gjøre, å sørge for at barn og unge leser, for barn og unge som leser, blir voksne som leser. Vi løfter også språkpolitikken gjennom 10 mill. kr ekstra til ordbøkene og 10 mill. kr ekstra til Språkbanken, som gjør at vi skal ha muligheten til også i framtida å snakke hvilken som helst dialekt til hvilken som helst dings. Det er en viktig del for norsk språkutvikling, når vi ser at de nye teknologiene vokser rundt oss.

Vi øker filmstøtten med 50 mill. kr. Noen får det til å høres ut som om det er krise i Film-Norge. Det er det ikke. Det er lenge siden det har vært så stor medvind, og jeg tror at vi nå er i ferd med å bevege oss inn i et rekordår for norsk film.

De siste sekundene vil jeg gjerne bruke til å takke komiteen for samarbeidet. Det var første gang jeg opplevde en budsjettprosess fra denne vinkelen, og det var ikke så skummelt som jeg trodde. Jeg syns det har vært veldig konstruktivt og bra. Så vil jeg takke Kristelig Folkeparti for at de har vært med og styrket kulturbudsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Da kan jeg først replisere ved å takke for et godt samarbeid fra opposisjonens side også når det gjelder arbeidet i kulturkomiteen.

I budsjettinnstillingen kan vi lese:

«For å skape rom for høyt prioriterte tiltak i budsjettforslaget for 2019, har kulturdepartementet foreslått enkelte omprioriteringer, herunder avvikling av tilskuddet til KABB.»

Videre svarte ministeren på et spørsmål i Stortinget at hun hadde flyttet hele KABBs oppgaveportefølje til nasjonalbiblioteket for blinde, og at tilbudet ville bli bedre når KABB forsvant. Så har ministeren nå sagt at hun skal få det inn igjen.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av å sikre både KABB og Avistelefonen for blinde, som regjeringa ved forrige budsjett kuttet helt ut.

Spørsmålet til statsråden er: Når statsråden har sagt to ganger til Stortinget at det var så viktig, og nå har endret syn, betyr det at hun fremdeles mener Nasjonalbiblioteket ivaretar KABBs oppgaver bedre enn KABB selv?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg har merket meg at Kristelig Folkeparti fikk disse midlene inn igjen, og jeg håper at vi skal ha en bra dialog med Kristelig Folkeparti om hvordan vi skal bygge ut dette tilbudet videre.

Jeg er veldig opptatt av at vi har tunge, sterke språkformidlingsarenaer også for blinde og svaksynte. Om dette er den riktige organiseringen for all framtid, er jeg åpen for å se på. Det har vært mange budsjetter der dette har vært en post som har blitt diskutert. Så syns jeg det er viktig at vi ser de ulike tilbudene i en sammenheng, og det håper jeg vi skal ha en kjempegod dialog med Kristelig Folkeparti om, som har hatt et engasjement for denne posten – at vi sørger for at tilbudet til dem som trenger det, faktisk er der. Da syns jeg kanskje det skal være forbeholdt alle livssyn å få et godt tilbud.

Kari Henriksen (A) []: Det var jo et oppklarende svar at nå ligger det en tung bør på Kristelig Folkepartis skuldre for å sikre at kristne blinde faktisk får den muligheten de bør ha, etter Arbeiderpartiets mening, til å utøve sin tro og til å ha tilgang til litteratur på det språket de forstår, og det språket de kan. Det har ikke regjeringa, før forhandlingen med Kristelig Folkeparti, tenkt på – i hvert fall virker det slik i budsjettet når de sier at det skal overføres til nasjonalbiblioteket for blinde. For det lå ingen føringer i budsjettet på at det var den religiøse litteraturen som skulle styrkes, eller at en skulle ivareta den porteføljen av bøker og litteratur som KABB hadde. Tvert imot var det en styrking til barn og unge – og det er vel og bra at barn og unge skal få mer digitale virkemidler, men det var altså en økonomisk prioritering der statsråden sa at det var andre, viktigere tiltak enn at kristne blinde skulle få litteratur på sitt eget språk.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg syns det er viktig at folk har tilrettelagt litteratur på det språket de bruker, men jeg syns også at det skal være mulig for alle livssyn å ha det gode tilbudet. Det må vi kunne se på, og det tror jeg vi skal klare å finne gode løsninger på sammen med Kristelig Folkeparti.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: I mitt innlegg minnet jeg om kulturminnemeldingen fra 2005, med veldig ambisiøse mål for kulturminnefeltet, mål som skulle på plass innen 2020. Den ble fulgt opp av de rød-grønne, men absolutt ikke av de blå-blå. Derfor sto Senterpartiet og Venstre sammen under fjorårets budsjettbehandling for å få på plass en ny og sårt tiltrengt kulturminnemelding. Det fikk vi heldigvis flertall for. Nå har jeg fått signaler om at det ikke jobbes veldig iherdig med denne meldingen. Det håper jeg ikke stemmer, for meldingen er viktig. Og selv om det ikke er særlig synlig i budsjettet for 2019 at Venstre er et kulturminneparti, vet jeg at de ønsker å være det. Derfor lurer jeg på om kulturministeren kommer til, sammen med klima- og miljøministeren, å sørge for at vi snart får en skikkelig ambisiøs kulturminnemelding med – ikke minst – veldig klare mål.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg rakk ikke alt i hovedinnlegget mitt, og så håpet jeg at representanten fra Senterpartiet skulle stille dette spørsmålet, for det samlede engasjementet til Venstre og Senterpartiet på dette feltet har jo vært likt.

Jo, det kommer en ny kulturminnemelding. Det arbeidet har Ola Elvestuen satt i gang. I dette budsjettet styrker vi Kulturminnefondet noe, men det som var viktig for oss, var f.eks. å få på plass formidlingssenteret ved Clemenskirken i Trondheim, som har vært viktig for å formidle denne delen av historien vår.

I tillegg er det faktisk også på bistandsbudsjettet mye som går på å ta vare på verdensarven. For Venstre har Kulturminnefondet vært en viktig nøkkel for å ta vare på alle de privateide kulturminnene som vi har i Norge, og gjøre det lettere for alle de private som bruker mye tid, ressurser og engasjement for å ta vare på disse framover.

Vi kommer til å komme med en ny kulturminnemelding, og den kommer til å gå igjennom alle disse virkemidlene og hvordan vi skal ha en plan for å ta vare på de kulturminnene vi har, som er kjempeviktig.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Kulturlivet har vært rammet av en del kutt de siste borgerlige årene, i hvert fall fram til nå, så derfor var mange spent på den nye kulturministerens budsjett. Men på i hvert fall ett område må vi likevel slå fast skuffelsen. Teatrene og orkestrene våre, selve bærebjelken i det profesjonelle kulturlivet, får nemlig med Venstre i Kulturdepartementet et femte år med realnedgang, med kutt i forhold til pris- og lønnsvekst. Den samlede underfinansieringen er nå på over 70 mill. kr. Regjeringen kaller det hele effektivisering og avbyråkratisering, men resultatet er at f.eks. Harmonien i Bergen må holde fem–seks musikerstillinger ledige.

Hvordan mener statsråden at f.eks. landets orkestre skal effektiviseres? Skal de spille raskere, eller skal de droppe et par instrumenter?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg mener at alle sammen, både jeg og representanten Øvstegård og alle her, hele tida bør se på om vi kan gjøre ting smartere. Det å gjøre ting 0,5 pst. smartere hvert år tror jeg kanskje de fleste av oss klarer. Da er det ikke snakk om å ta musikerstillinger, da er det snakk om kanskje å annonsere på litt nye måter, kanskje formidle på litt andre måter, kanskje se om det fins andre typer administrative grep – kan man ha billettbestillinger sammen, kan man kanskje se på om det er andre typer ting man samarbeide med ulike institusjoner om og slippe å bruke så mye penger på byråkrati? Det er ikke sånn at 100 pst. av pengene vi bevilger, går til bare musikerstillinger. De går til mye annet også, pluss at vi går også inn når de ønsker nye prosjekter, sånn som innenfor mangfold og kampen mot fattigdom (presidenten klubber). Da har vi gitt mange av disse institusjonene mye mer.

Presidenten: Presidenten ber om at man holder taletiden.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg benytter anledningen, siden jeg fortsatt er opposisjonspolitiker, til å ta en liten replikk.

I forbindelse med kommunesammenslåingene er det nå uttrykt en bekymring for hva som skjer innenfor bibliotekfeltet. I bibliotekloven sies det at det skal være et bibliotek i hver kommune. Bekymringen dreier seg nå om at disse kommunesammenslåingene kan bety at folkebiblioteker blir lagt ned, hvis loven kun handler om at det skal være ett folkebibliotek i hver kommune.

Jeg bare lurer på om kulturministeren har gjort seg noen tanker om hvordan man kan sikre at man har en bibliotektjeneste også i nærheten av der man bor. Dette tror jeg blir en sak som vi er nødt til å jobbe med i tida framover, både når det gjelder revideringen av en ny kulturlov og eventuelt av bibliotekloven.

Statsråd Trine Skei Grande []: Dette følger vi ganske nøye. Det har blitt noen færre filialer, men det brukes ikke færre penger, det er ikke færre ansatte, og det er heller ikke sånn at vi har noe stup i bruken av bibliotekene. Jeg har en klokkertro, sammen med Bekkevold, på det kommunale sjølstyret – det å finne gode, kloke ordninger er bra framover. Jeg tror at vi også kanskje trenger å bryte ned litt av barrierene mellom de ulike bibliotektypene. Jeg kommer fra en kommune der man nå har slått sammen folkebiblioteket og skolebiblioteket og fått et utrolig mye flottere, større og bedre bemannet bibliotek. Det å se på ressursene på bedre måter tror jeg at kommunene klarer mye bedre sjøl, men dette er et område vi kommer til å overvåke ganske nøye.

Men jeg tror at vi kommer til å få andre bibliotekformer framover, at tilgangen på bøker kanskje også blir litt mer sammensatt. Jeg håper at de nye formene for bibliotek, om de begynner å ha filialer på kjøpesenter eller om de er andre steder der folk faktisk er, kan gi mange muligheter for mer bibliotekbesøk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Giske (A) []: Jeg var også spent på kulturministerens innlegg i kulturdebatten fra et annet ståsted, for jeg har hørt henne fra en annen vinkel i fire år som førende på opposisjonssiden. Det er nye ting i disse innleggene, bl.a. at dette var et godt budsjett. Det ble ikke sagt den gangen, det ble sagt nå.

Det er ikke noen krise på kulturfeltet, for ettervirkningene av det store Kulturløftet ligger der fortsatt. Det skal mye til for at det blir krise i Norge. Jeg syntes likevel det var interessant å høre kulturministerens begrunnelse for hvorfor man ikke skulle ha tilsvarende tydelige mål i kultursektoren som man har i alle andre sektorer. Hun sier at på kulturfeltet er det viktig med et mangfold av uttrykk, det skal legges til rette for at kunstnerne skal ha frihet osv. Det er helt riktig alt dette. Derfor skal ikke vi politikere gå inn i detaljene i det. Vi går da vitterlig ikke inn i detaljene i helsevesenet, i veisektoren eller i flytrafikken. Det er en masse diskusjoner og internasjonalt samarbeid om både veikurvatur, massebruk i betong og tunnelprosjekter. Det overlater vi til fagfolk. Vår oppgave er å sørge for at de får gjort jobben sin godt. Denne er tilsvarende på kulturområdet som den er på sykehusområdet, veiområdet eller forsvarsområdet – vår jobb er å drive kulturpolitikk. Utfordringen fra Arbeiderpartiet er hvorfor i all verden vi ikke skal ha de samme forpliktende ambisjonene for å legge til rette på dette feltet som på andre områder. Jeg tror at kulturministeren kjemper for kulturfeltet. Jeg tror at alle kulturministre gjør det, i hvert fall har vi ikke foreløpig hatt en kulturminister som ikke gjør det. En rokade innad i regjeringen kunne kanskje ført til det.

Når kulturministeren reiser på budsjettkonferanse, slåss alle statsråder for sine sektorer. Forsvarsministeren kan si at man har lovet 2 pst. av budsjettet til forsvar, helseministeren kan peke på forpliktende sykehusplaner, transportministeren kan peke på at man skal oppfylle transportplanen, og kulturministeren må sitte og si at det er viktig med et mangfold av uttrykk i kultursektoren. Det er viktig med et mangfold av uttrykk i kultursektoren, men det slår ikke gjennom portene i Finansdepartementet. Dermed blir det færre kunstnere som kan bidra til et mangfold av uttrykk på kulturområdet.

Kultur er viktig. Det var kjernen i Kulturløftet, som faktisk ble født som et resultat av de manglende forpliktelsene i en borgerlig regjerings forrige kulturmelding i 2003. Mange snakker om kultur som avkobling. Nei, kultur er tilkobling – tilkobling til folk rundt oss, til oss selv, til historien vår, til verden rundt oss. Det er fellesskap, det er identitet, det er refleksjon, det er utforsking, det er forståelse, det er lokalmiljø, det er oppvekst, det er god alderdom – det er en masse samfunnsnyttige ting i tillegg til verdien i seg selv. Da må vi også være forpliktende i det vi satser på.

Det er også næringsvirksomhet. Mange arbeidsplasser er knyttet til kulturlivet eller er i kulturlivet. En av de næringssektorene som har størst utfordringer akkurat nå, er mediesektoren, som vi også behandler budsjett for i dag. Det er en enorm omstilling, antall journalister i Norge går ned, og medieselskapene lever under utrygge rammebetingelser. Da er det veldig skuffende at vi nå igjen får beskjed om at mediemeldingen er utsatt, og at den ikke kommer før til neste år. Dette er en sektor som trenger trygge rammebetingelser, som ikke trenger regjeringens forslag om endringer og kutt – slik det opprinnelige budsjettet fra Trine Skei Grande innebar – og som trenger å vite hva framtidens mediepolitikk egentlig er.

Jeg hører at det sies fra departementet at grunnen til at man har utsatt det, er at det er naturlig at dette kommer som en del av regjeringsforhandlingene på nyåret. Det ser jeg som en veldig merkelig begrunnelse. Det ble nettopp lagt fram en frivillighetsmelding, og det er rart at den ikke skulle være en del av en viktig regjeringsforhandling. Mitt inntrykk er at Kristelig Folkeparti er minst like opptatt av frivillighetssektoren som de er av mediepolitikken. Så dette lukter mer av unnskyldninger enn av reell begrunnelse. Vi trenger en helt annen, offensiv mediepolitikk enn den som beskrives i budsjettet – vi trenger en melding, sånn at vi får diskutert de lange linjene, og den må komme raskt.

Tage Pettersen (H) []: Den viktigste nasjonalformuen vi har, er ikke oljen, men folk som går på jobb. Veldig mye går bra, med lav ledighet og en sterk økonomisk vekst, men norsk økonomi må fortsatt omstilles for å legge til rette for at flere bidrar til statsbudsjettet framfor å leve av statsbudsjettet.

Jeg velger denne inngangen for å sette kulturen og frivilligheten inn i en større kontekst. Skal vi satse på den humane kapitalen for å sikre en bærekraftig velferd også i framtiden, må vi lage arenaer for selvrealisering og ettertanke.

Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og vår politikk på dette området skal bygge på ytringsfrihet og toleranse. Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv, og det blir heller ikke videreført av seg selv. Vi trenger derfor fungerende fellesskap og felles verdier, som rettssikkerhet, ytringsfrihet, frie medier og frivillighet. Dette skal vi legge til rette for gjennom en god kulturpolitikk. Gjennom brede ordninger og gode økonomiske rammevilkår legger vi opp til vilkår for frivilligheten som sikrer et mangfold av frivillige.

I budsjettet skriver en samlet komité at frivillig sektor utgjør grunnmuren i samfunnet, og at bidraget fra frivilligheten er uvurderlig, eller at frivilligheten er «velferdsstatens mor», som vi skriver. Dette bør alle de frivillige der ute ta til seg. Flere viktige nasjonale frivillige aktører er løftet fram av en samlet komité, og en av disse er Norges Frivilligsentraler, som gjør en viktig jobb med kompetanseheving og kunnskapsdeling for alle de lokale frivilligsentralene.

Momskompensasjonsordningen er viktig for hele frivilligheten. Det er en enkel og ubyråkratisk modell. I 2013 bevilget Stortinget 950 mill. kr til ordningen. Neste år øker potten med 184 mill. kr til et historisk høyt nivå, på over 1,5 mrd. kr. Det er noe vi alle er stolte av.

Jeg ser at Senterpartiet og SV i budsjettet skriver en merknad om at regjeringen og Kristelig Folkeparti legger til grunn en avkorting av momskompensasjonsordningen på 22,5 pst. Da må jeg nesten spørre hvordan man kan påstå at vi legger dette til grunn. Avkortingen er et resultat av to tall: hvor mye som bevilges, og hvor stor søknadssummen er. Begge tallene er historisk høye, og klarer vi å komme ned på en avkorting på 22,5 pst., er det også et historisk godt tall. I tillegg til dette er det viktig å trekke fram momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg. I de siste årene, til og med i år, har kompensasjonen vært på 100 pst. og bevilgningsnivået videreføres neste år.

Jeg er glad for at en samlet komité ble med på merknaden der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan Toppidrettssenteret på Sognsvann kan realiseres, som et samarbeid mellom idretten og staten, etter at et forprosjekt foreligger.

Jeg var innledningsvis innom ytringsfrihet og den frie, uavhengige presse. La meg bruke noen flere ord på dette området som er avgjørende viktig for demokratiet vårt. Vi legger ikke opp til noen store endringer i budsjettet for 2019, som flere allerede har vært inne på, og årsaken til dette er at regjeringen har varslet en mediemelding, som forhåpentligvis kommer rett over jul. Her vil det være rom for å diskutere innretninger og hvilke overordnede mål vi vil sette for å sikre et godt mediemangfold i årene som kommer. Høyres ambisjon er at vi skal jobbe godt gjennom vinteren for å få til et bredt forlik på dette politikkområdet.

Debatten om DAB og FM har framstått med like stort engasjement de siste månedene som debatten om ulv og regionreform, og spesielt engasjerer det de mange driverne og tilhengerne av lokalradioene. Derfor er jeg glad for at vi også her fikk med oss en nesten samlet komité på å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der de vurderer å forlenge FM-konsesjonene for lokalradioene utenfor storbyene fram til 2031.

Frivillighetsmeldingen ble lagt fram på fredag, og der konkluderer Kulturdepartementet bl.a. slik:

«Frivillighet Norge har foreslått at det blir dedikert eit frivilligheitsår for å setje søkjelys på all den aktiviteten som finn stad i norske lokalsamfunn. Kulturdepartementet vil gå inn for at det blir skipa til eit slik år i 2022 i tett samarbeid mellom frivillig sektor og offentlege styresmakter.»

Dette fortjener frivilligheten, og jeg gleder meg til å jobbe for å få til dette sammen med det brede laget av frivilligheten.

Helt til slutt har jeg lyst til å gi uttrykk for at jeg konstaterer at Arbeiderpartiet og representanten Trettebergstuen ikke har noe svar på hvordan de ønsker å mobilisere private givere innenfor kultursektoren som et svar på deres motstand mot gaveforsterkningsordningen, og det synes jeg i grunnen på vegne av kulturen er litt trist.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg må si at jeg synes det er ganske fantastisk å bo i Norge, som er verdensledende på frivillig arbeid. Over halvparten av befolkningen i vårt land engasjerer seg i frivillig arbeid – unge som eldre. Fremskrittspartiet er veldig stolt over at frivilligheten har en så viktig plass og tradisjon i den norske kulturen. Frivilligheten er med på å definere hvem vi er, og Fremskrittspartiet vil i det videre, selvfølgelig også derfor, fortsette å kjempe for en fri og styrket frivillighet.

Med Fremskrittspartiet i regjering har vi gått bort fra de rød-grønnes lange tradisjon om å ville overstyre kultur- og frivillighetsorganisasjoner som mottar offentlig støtte. Det bør være en selvfølge at staten ikke griper inn og regulerer f.eks. hvilke teaterstykker som skal settes opp, eller hvem de frivillige organisasjonene skal samarbeide med. I våre øyne er det lite som hjelper hvis man øser ut penger og fine festtaler om frivillighet, dersom man forutsetter en statlig overstyring.

For Fremskrittspartiet er målet en enklere hverdag for de frivillige og frivilligheten. Jeg gleder meg derfor veldig til vi på nyåret skal ta fatt på frivillighetsmeldingen som regjeringen nå har lagt fram.

Momskompensasjonen er viktig for frivilligheten. Det tror jeg alle partier i denne salen er enige om, men jeg er veldig stolt av at Fremskrittspartiet er en del av en regjering som øker momskompensasjonen med 184 mill. kr i statsbudsjettet for 2019, i samarbeid med Kristelig Folkeparti. Det betyr at vi siden 2013 har økt ordningen med over 650 mill. kr. Til sammen vil de frivillige organisasjonene motta over 1,5 mrd. kr.

I tillegg er jeg svært stolt over at de fire samarbeidspartiene nå også øker fradragsbeløpet for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kr. Dette gjør vi samtidig som vi foreslår å øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift, til 80 000 kr.

Jeg synes det er på tide – på vegne av meg og i hvert fall Fremskrittspartiet, som jeg snakker for – å gi en takk til alle de frivillige som har bidratt i året 2018. Vi hadde faktisk ikke klart oss uten dere, og jeg er 100 pst. overbevist om at dere vil gjøre en fantastisk innsats også i det året som kommer.

Jeg synes også at det i adventstiden er svært hyggelig å kunne meddele at regjeringen i saldert budsjett går inn for at de lokale idrettslagene og foreningene får full momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg også i 2018. Siden Fremskrittspartiet kom i regjering i 2013, har samtlige søkere hvert år fått full innvilgelse av sine godkjente søknadsbeløp, og 2018 blir ikke noe unntak.

Avslutningsvis: I motsetning til Arbeiderpartiet og SV synes Fremskrittspartiet det er flott at privatpersoner, næringsliv og stiftelser i sivilsamfunnet ser hvilken verdi kunst og kultur har i samfunnet, og at de ser verdien av å engasjere seg finansielt. Gaveforsterkningsordningen anerkjenner og oppmuntrer sivilsamfunnets engasjement for kulturlivet, noe som sikrer et større mangfold. Det er trist at enkelte partier i denne salen ikke støtter opp under den ordningen. Takket være gaveforsterkningsordningen til kunst og kultur, som styrkes i 2018, får nå f.eks. kulturinstitusjoner i Hordaland 5,4 mill. kr i gaveforsterkning. Man kan nevne «Statsraad Lehmkuhl», Bergen Filharmoniske Orkester, Akvariet i Bergen, Litteraturhuset i Bergen, Hordaland Teater og en rekke andre. Dette er aktører jeg har hatt direkte kontakt med, og jeg vet at dette er penger som kommer svært godt med, og som er en kjærkommen forsterkning i disse førjulstider.

M arianne Haukland (H) []: Det skjer ufattelig mye på kulturfeltet under denne regjeringen. Vi har løst floker ved å vedta en ny åndsverklov, vi tenker langsiktig med en ny kulturmelding, og vi tar vare på de små fellesskapene ved å levere en frivillighetsmelding.

Senere i dag skal vi også ha debatt om folkebibliotekene, der denne regjeringen har tatt et stort løft for bibliotekene gjennom Nasjonal bibliotekstrategi. Strategien har gitt gode resultater for bibliotekene, som er en viktig kulturarena og møteplass for samfunnsdebatt og samtale. Strategien skal revideres i 2019, og sektoren er invitert til å levere sine innspill. Men 2019 skal ikke bli et tomt år for bibliotekene, og i statsbudsjettet bevilger man 50 mill. kr til tiltak og arrangementer som støtter opp under Bokåret 2019, i tillegg til at det bevilges 10 mill. kr til å støtte fattigdomsprosjektet som biblioteket skal være med på å løse.

Regjeringen har som formål å legge til rette for et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet. Film- og mediebransjen er i kontinuerlig utvikling, bl.a. som følge av den digitale utviklingen. Statens virkemiddel på området må innrettes sånn at det bidrar til en innovativ og konkurransedyktig film- og mediebransje i takt med de endrede utfordringene i bransjen.

Statsråden la i høst fram en filmpakke med 50 mill. kr mer til film, 30 mill. kr mer til Filmfondet, der vi legger større vekt på spill ved å sette av 5 mill. kr av økningen til internasjonal satsing på dataspill. Incentivordningen for internasjonal film- og serieproduksjon i Norge er økt med 10 mill. kr, og man ønsker å opprette en filmkommisjon. Dermed er det også satt av 3 mill. kr til dette formålet. De regionale filmfondene styrkes med 2 mill. kr, og bygdekinoen styrkes med 2,5 mill. kr. Internasjonalt samisk filminstitutt er styrket med 600 000 kr for å sikre god drift av senteret, sånn at de kan fortsette det viktige arbeidet.

Jeg er samtidig fornøyd med at budsjettsamarbeidet med Kristelig Folkeparti har gitt prioriteringer i statsbudsjettet som jeg mener er med på å styrke dette, bl.a. med støtte til Filmveksthuset Tvibit, som har fått totalt 2,5 mill. kr i støtte. Man har også økt mediestøtten til samiske aviser, som har et spesielt ansvar for å skrive om viktige samiske saker for samiske samfunn på både norsk og samisk. Jeg ønsker at noe av støtten også skal brukes til å styrke innovasjonen i disse avisene, sånn at de kan fortsette å være relevante også i framtiden.

Å sikre urfolks språk og kultur er viktig for denne regjeringen. Derfor har man bevilget 10 mill. kr til Vadsø kommune og til Varanger kommune, med lovnad om tilsagn til ytterligere 33 mill. kr, altså 43 mill. kr, for å sikre Varanger museum, som da skal være et nasjonalt senter for norsk-kvensk språk- og kulturhistorie.

Til slutt må jeg bare presse inn at jeg er veldig fornøyd med at sykkelrittet Arctic Race er blitt overført til kulturbudsjettet. Det medfører riktignok ingen endring av formålet med tilskuddet til sykkelrittet, som er av næringsinteresse, der promoteringen av norsk kultur og Nord-Norge er viktig for å tiltrekke seg turister, noe Arctic Race med sin promotering og sitt nettverk av internasjonale tv-kanaler gjør en utmerket innsats for.

Så må jeg bare si at jeg er glad for at jeg har fått komiteens tilslutning til å stille seg bak merknaden om Finnmarksløpet, som virkelig anerkjenner dette hundeløpet som blir 40 år i 2020. Undersøkelsen blant befolkningen viser at hele 42 pst. av innbyggerne kjenner til hundeløpet, som også har ført til at hundekjøring er et av de mest populære reiselivsproduktene og en eksotisk opplevelse som tiltrekker seg mange interesserte, og som følges av mange internasjonalt.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: En kort utdyping av situasjonen til Vestfossen Kunstlaboratorium: Alle partier unntatt Senterpartiet har en omfattende beskrivelse av Vestfossen Kunstlaboratorium på side 67 i innstillingen – svært store ord. For meg er det ikke mulig å sitte stille lenger, derfor dette innlegget.

Når Senterpartiet ikke er med på merknaden, er det fordi merknaden ikke er dekkende for de faktiske forhold. Vestfossen Kunstlaboratorium har vært en berikelse for Vestfossen. Problemet nå er imidlertid at det som beskrives som en vital tungvekter innenfor samtidskunst, dessverre ikke har noen rot i besøkstallene. Andelen egne inntekter, inklusive kafé, er nå bare om lag 5 pst., eller ca. 300 000 kr. Dette er ikke forsvarlig. Tilbudet må være mer attraktivt for folk når offentlig finansiering var om lag 6 mill. kr i 2017. Jeg vet dessverre ikke hva som er registrerte besøkstall, men de er beskjedne. Egenkapitalen var ved utløpet av 2017 negativ med om lag 4 mill. kr. Det kan ikke være rett å bruke offentlige penger til å betale dette. Stiftelsen er altså i en meget krevende økonomisk situasjon, og det er ikke økonomisk grunnlag for å satse på helårsdrift uten meget store, nye, økte offentlige bevilgninger.

Jeg forventer derfor at de som bevilger penger, går gjennom drifta og skaffer seg full, og jeg understreker full, oversikt over helheten. Det gjelder både Kulturdepartementet, Buskerud fylke og ikke minst Øvre Eiker kommune, og det gjelder også komiteens leder, Kristin Ørmen Johnsen, som har vært en drivkraft bak bevilgningsøkningene vi har sett. Senterpartiet ser derfor ikke at det er rett å øke statsbevilgningen for 2019.

Kari Henriksen (A) []: Jeg forstår at representanten Pettersen er opptatt av framtidas velferdsevne. Det er Arbeiderpartiet også, og derfor fører vi en politikk som minsker forskjellene og ikke øker ulikhetene.

Jeg må si jeg var mer bekymret da jeg lyttet til barne- og likestillingsministeren i forrige sak, der jeg opplevde at hun nærmest bagatelliserte at andelen fattige barn var økt fra 67 000 under Stoltenberg-regjeringa til 116 000 nå. Det er et tall å bry seg om. Det er ikke få.

I NOU 2013: 4, Kulturutredningen 2014, kom det fram at sosial ulikhet gjenspeiles i befolkningens deltakelse i kulturvirksomhet. Bruken av kulturtilbud i befolkningen samvarierer med bl.a. inntekt, utdanning, kjønn og geografisk bosted. For å bidra til større utjevning også hva gjelder kulturdeltakelse, er det nødvendig å bruke politiske virkemidler. Jeg vil vise til initiativer som frivillighetssentraler, Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle nistepakka og kulturkort for ungdom som eksempler. Disse treffer bredt, men best de som trenger fellesskapets løsninger mest. De økende forskjellene i samfunnet rammer særlig barns levestandard og livskvalitet, og det øker risikoen for at flere ikke inkluderes i fellesskap og ikke kan delta på alminnelige fritidsaktiviteter.

Gaveforsterkningsordningen er mye diskutert i salen i dag, og jeg har hørt fra regjeringspartiene at de syns den er veldig bra. Men tallenes tale kommer de ikke forbi. Det er en sentraliserende ordning, og den gir mest kultur der det er mest fra før.

Arbeiderpartiets «Alle skal med» krever en politikk som bygger opp og gjør det mulig for alle å kunne delta. I en tid der 116 000 barn lever i fattigdom, mener Arbeiderpartiet det er viktig å starte med å bygge opp under dette initiativet som noen kloke damer satte i gang, nemlig BUA-ordningen. Det var for å profesjonalisere og ha ordninger tilgjengelig som gjør lån av fritids- og idrettsutstyr gratis. Vi ønsker at det skal være like lett å låne idretts- og fritidsutstyr som det er å låne bøker på biblioteket, og derfor har vi lagt inn penger til dette.

Arbeiderpartiet har altså mer å bruke enn regjeringa på grunn av omfordelinger. Blant annet har vi midler til «Hestmanden». «Hestmanden» er en båt og et krigsseilermuseum som hele Sørlandets politiske lag står bak og ønsker å prioritere. Denne regjeringa sier nei. Den vil ikke sette «Hestmanden» i stand til å kunne delta på fredsmarkeringen i 2020. Det er rett og slett tragisk.

Grunde Almeland (V) []: I mitt første innlegg kunne jeg si at jeg var stolt over kulturbudsjettet. Men det er enda en side av dette budsjettet som gjør meg stolt, og det er nemlig den siden som viser hvor framtidsrettet også dette budsjettet er, fordi vi sørger for å gi tilskudd til nye idretter og nye ordninger og løfter fram tilbud som også oppvoksende generasjoner er opptatt av. Blant annet sørger vi, i tillegg til å gi solid støtte til den etablerte idretten, også for å gi støtte til den egenorganiserte idretten gjennom bl.a. Tverga, og ikke minst støtter vi opp om X Games, som sørger for å vise fram gode forbilder for oppvoksende generasjoner av snowboardinteresserte, friskiinteresserte, skateinteresserte og mange flere idretter.

Så er det framtidsrettet fordi vi i en tid der livet vårt i stor grad har blitt digitalisert også når det gjelder underholdnings- og kulturvanene våre, legger inn solide digitaliseringssatsinger og peker på hvordan teknologi kan være med og løfte norsk kultur. Ikke minst bevilger vi neste år 5 mill. øremerkede kroner til dataspill – en bransje med stort potensial, som endelig får positive signaler fra statlig hold. Endelig får altså dataspill den anerkjennelsen det behøver for å kunne være et medium for å formidle norsk kunst og kultur, både musikk, visuell kunst og gode historier – ikke minst på en motiverende måte.

Samtidig som svært mange av oss bare bruker dataspill som avkobling og fritidssyssel, er det også en sosial arena. Via spill kan man bli kjent med mennesker med samme interesser over hele verden, og internett har gjort fritiden vår grenseløs. Nettopp det sosiale aspektet bør være med og være en god grunn til å snakke dataspill opp, for mange av utfordringene vi står overfor i vårt samfunn, handler om utenforskap. Ikke å være en del av et fellesskap kan være farlig. Det skaper frustrasjon og psykisk uhelse.

Ensomhet er et voksende problem blant både unge og gamle, og da er det fantastisk å vite at 63 pst. av nordmenn gjorde en eller annen form for frivillig innsats i fjor. De fleste av oss bruker litt av tiden vår på andre, og det er virkelig en verdi som er verdt å ta vare på. Slik bygger vi tillit, forståelse og respekt, og slik løfter vi hverandre og skaper gode liv sammen. Derfor er jeg også utrolig glad for den solide frivillighetsøkningen og økningen til frie midler som vi gir i dette budsjettet, for frivilligheten er også en bærebjelke i samfunnet vårt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det å være raus er en verdi. Jeg tenkte jeg skulle starte dette innlegget med å være nettopp det. Er det én ting jeg har lyst til å gi Venstre og representanten Almeland skryt for, er det nettopp noe av det han var innom i sitt innlegg nå; det å se på spill som en del av kulturlivet, det å se på spill som kunst, men også som noe vi kan bruke for å få til verdiskaping i dette landet. Det er noe også jeg har savnet tidligere. Så der vil jeg starte med litt skryt.

Men grunnen til at jeg egentlig tegnet meg, var innlegget fra representanten Hjemdal. Representanten fra Fremskrittspartiet bruker et innlegg på å hamre løs mot de rød-grønne partiene for visstnok å ha en tradisjon for å overstyre kulturlivet. Representanten sier at vi har bestemt hva enkelte teatre skal sette opp og hvilke organisasjoner man kan samarbeide med. Noen av de samme påstandene var representanten innom også i replikkutvekslingen. Jeg sliter litt med å forstå hvor disse påstandene kommer fra. Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i det. For SV har det alltid vært helt selvsagt at kunstens frihet og selvstendighet er grunnleggende. Jeg brukte faktisk veldig mye tid i mitt innlegg på starten av denne debatten på dette. Men representanten Hjemdal gjentar likevel påstander om at vi skal overstyre kulturen, og jeg skjønner ikke hvor det kommer fra.

Det blir også ekstra spesielt med tanke på den nylige historien representanter fra Fremskrittspartiet har når det gjelder dette spørsmålet. I sommer hadde 22. juli-senteret en utstilling. Da reagerte partiets nestleder Sylvi Listhaug. Hun sa: Hvordan kan et statsstøttet senter holde på med dette? Og hun truet med statsstøtten. Det er å gripe grundig inn i kunsten og kulturens selvstendighet.

Til en sak vi har hatt i det siste. Det kan være grunner til å kritisere Black Box Teaters forestilling og bruk av metoder, men når representanter fra Fremskrittspartiet nok en gang truer med statsstøtten – Black Box Teater mottar offentlig støtte – fordi de ikke liker innholdet, er det et grundig overtramp mot et fritt teaters frie valg av program. Det er ganske alvorlig. Derfor finner ikke jeg meg i at representanten fra Fremskrittspartiet, av alle partier, kommer opp her med udokumenterte påstander om at det er de rød-grønne partiene som overstyrer kunst og kultur. Tvert imot, vi foreslår økte frie midler til frivilligheten. Vi foreslår frie midler til Kulturfondet, så de kan sette faglige vurderinger først og ikke bli overstyrt av politikere, slik som Fremskrittspartiet tydeligvis ønsker.

Anette Trettebergstuen (A) []: Det har blitt mye snakk om gaveforsterkningsordningen i dag, med rette egentlig, mener jeg, for det er en ordning som har fått relativt lite oppmerksomhet, til tross for at den er ganske drøyt udemokratisk. Regjeringspartiene fortsetter å hevde at dette er en ordning som bidrar til at det blir mer private penger inn i kulturlivet. Det er feil. De som jobber innenfor de store stiftelsene, og de som driver med sponsing, sier jo nettopp det. Det har vært flere rapporter som har sagt det: Gaveforsterkningsordningen gir ingen incentiver til den private donoren. Det er institusjonene som tiltrekker seg pengene, som får mer.

Vi må ikke innbille oss at kulturlivet noen gang kommer til å klare å konkurrere med idretten når det gjelder å tiltrekke seg private penger. Det handler om publikumsgrunnlag, sendeflate på tv, osv. Men ingen er imot at det skal gjøres mer for at kulturlivet skal få flere bein å stå på, som det blir sagt her. Alle er opptatt av det. Poenget er bare hvordan vi gjør det.

Vi er imot å bruke 134 mill. kr av skattebetalernes penger – eller snarere kronene til dem som spiller hos Norsk Tipping – på at de som allerede er gode til å få sponsing, skal få mer. Jeg listet i sted opp hvem som får. Oslo får over 20 mill. kr, Akershus får 16 mill. kr, Hordaland får 20 mill. kr, Hedmark får 800 000 kr, Sogn og Fjordane får 500 000 kr, Finnmark får ingenting.

Det er forskjell på institusjonenes mulighet til å kunne tiltrekke seg private penger, og denne ordningen gjør at de som allerede er gode, får mer. Det er udemokratisk. Hvis man virkelig var opptatt av å få dette til, skjønner jeg ikke hvorfor regjeringen ikke bare går inn for skattefradrag for private donorer. Det ville virkelig vært et incentiv for dem som driver med den slags.

Vi i Arbeiderpartiet opprettet noe som heter Norsk Publikumsutvikling da vi satt i regjering. Vi ønsket å ha et forum, en organisasjon, som hjalp institusjonene med å øke publikumsgrunnlaget, utvikle seg og bli mer attraktive. Det er en organisasjon der svært mange kulturinstitusjoner møtes, deler erfaringer, lærer av hverandre og får støtte og hjelp til å gjøre nettopp den jobben med å bli bedre på å tiltrekke seg mer private penger. Den organisasjonen fungerer, men den organisasjonen har regjeringen strøket fra statsbudsjettet.

I tillegg satset vi på kultur ved at vi doblet kulturbudsjettet gjennom Kulturløftet. En rapport fra Arts & Business Norway slo for noen år siden fast at hver tredje bedriftsleder mente at en kraftig økning av kulturbudsjettet, og at man hadde en regjering som satset, gjorde det mer interessant å sponse kulturlivet. Det fikk et oppsving og ble mer lukrativt. Den veien ønsker vi å gå.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det har vært snakket mye om gaveforsterkningsordningen. Selve ordningen har vært regjeringens – spesielt den forrige regjeringens – kulturbaby. Det er kanskje også korrekt å si at dette har vært Høyres kulturbaby. Den ble innført mens Thorhild Widvey var kulturminister. Den er også nåværende kulturministers baby, har jeg forstått.

Dette er en ordning som Kristelig Folkeparti verken har motarbeidet eller bejublet, men vi har heller ikke tatt krigen og kjempet imot den. Men vi har alltid vært veldig påpasselige med å minne regjeringen om at det ikke finnes en Sareptas krukke der ute med private midler som er utømmelig. Også i framtiden trengs det høye offentlige tilskudd for å sørge for at vi har et bredt kulturliv, med både det brede og det smale. Men det som kommer til å bli viktig framover, er å se på hvordan vi kan løfte kunstnerøkonomien. I vårt alternative budsjett gjorde vi nettopp det, og jeg hadde et håp om at vi i budsjettforhandlingene skulle få gjennomslag for flere av de tiltakene som vi foreslo, bl.a. å opprette 100 nye kunstnerstipend. Dette er viktig for å gi kunstnere innenfor flere kulturfelt en mulighet til å kunne leve av den kunsten man skaper.

Jeg ser veldig fram til at denne komiteen skal behandle kunstnermeldingen når den kommer, for dette blir det kjempeviktig å se på framover. Vi vet bl.a. at visuelle kunstnere er dem som kommer dårligst ut. Jeg kjenner visuelle kunstnere som gleder seg til å gå av med pensjon. Da går de av og blir minstepensjonister, men de får i hvert fall en forutsigbar inntekt. Så kunstnerøkonomien blir et viktig område i tiden framover.

Jeg vil fortsette med å si litt om kirkebudsjettet. Jeg har nevnt at jeg er fornøyd med at vi gjennom budsjettforhandlingene klarte å styrke kirkens budsjett, slik at de slipper å gå til oppsigelser eller fjerne prestestillinger. De har også fått mulighet til å kunne satse, i og med at de har fått styrket sitt budsjett. Jeg er også fornøyd med at vi gjennom forhandlingene har klart å få satt av penger til et rehabiliteringsprogram for steinkirker. Der vet vi alle at det er store utfordringer. Det har vært uttrykt fra denne salen – et flertall i dette Stortinget har også pekt på dette – at staten må ta mer ansvar for rehabiliteringen av steinkirkene. Det er ikke noe som kommunene selv kan bære.

Jeg er også glad for at vi har fått satt av penger til et klimafond, som ikke bare skal gå til steinkirker, men til kirker generelt, for vi vet at klimaendringene også har gitt kirkebyggene en stor utfordring. Jeg er glad for at vi fikk på plass en sum til det.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg hørte tonen til presidenten da jeg fikk ordet – det var en invitasjon til ikke å lage en stor debatt – men jeg må kommentere noen ting.

Det ene er at når man håper å få til en regjeringsutvidelse, er det slik at dem man eventuelt skal ta inn i regjering, også må ha mulighet til å si hvilke meldinger de vil være med i, før de blir lagt fram. Det er et valg som Kristelig Folkeparti har fått ta. Vi er veldig klare for å legge fram en mediemelding veldig snart når vi har fått avklart politikken til regjeringa bak dette, så Stortinget kommer til å få den veldig snart.

Så må jeg bare få kommentere dette med gaveforsterkningsordningen, som ble en stor debatt. Det er ingen store evalueringsrapporter som er gjort annet enn de oversiktene som foreligger i departementets egne dokumenter. Det jeg ikke helt skjønner logikken i, er at det gjennom at man får nesten 1 mrd. kr i private penger inn, skal bli mindre til noen andre. Det at noen museer er gode til å få inn penger, gjør at staten har rom for å gi penger til andre museer. Det er det vi gjør i årets budsjett når vi bevilger nesten 1 mrd. kr fra Vadsø til Kristiansand. Av pengene som ligger i årets statsbudsjett til bygg, går bare 10 mill. kr til Oslo. Dette er virkelig et tiltak for å løfte absolutt hele landet, og er en ordning som er regelstyrt, slik som med merverdiavgiftkompensasjonen. Det er vanligvis noe Stortinget liker godt. Det er ikke en politisk prioritering, dette er styrt ut fra et regelverk. Men det som jeg kanskje syns er rarest, er ønsket om å ha skattefradrag i stedet. Det kan godt tenkes det er en god ordning for framtida, men nå har vi en ordning der det er museet som får penger når de er flinke. Hvis man heller vil ha en skattefradragsordning, er det giveren som får penger når de er flinke. Jeg vil gjerne gi penger til museene, og det er det denne ordningen grunnleggende gjør.

Så har jeg merket meg kommentarene om Vestfossen, og det vil jeg komme tilbake til. Jeg har ikke mottatt de signalene, og budsjettforliket gir også mer penger til Vestfossen.

Resten skal jeg ikke kommentere, i håp om ikke å forlenge kvelden for presidenten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. – Det anses vedtatt.