Stortinget - Møte torsdag den 6. desember 2018

Dato: 06.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Siri Gåsemyr Staalesen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av regelverket knyttet til prinsippet om enkelt statsborgerskap og eventuelt foreslå endringer for å forhindre vilkårlighet i praktiseringen av dette.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.03.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

lov om endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap)

I

I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd bokstav f og g skal lyde:
  • f) fyller kravene om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap fastsatt i § 8, og

  • g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9.

§ 7 første ledd bokstav h oppheves.
§ 10 oppheves.
§ 16 første ledd første punktum skal lyde:

For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b og e.

§ 17 første ledd skal lyde:

Barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet her, har etter søknad rett til norsk statsborgerskap såfremt de fyller vilkårene i § 7 første ledd bokstav a, c og g, og det ikke foreligger forhold som nevnt i § 7 annet ledd. Det samme gjelder barn av foreldre som har ervervet norsk statsborgerskap i medhold av §§ 20, 21 eller 22 a. Søkerens alder på søknadstidspunktet er avgjørende for om søkeren kan erverve norsk statsborgerskap etter paragrafen her.

§ 20 første ledd annet punktum oppheves.
§ 21 skal lyde:
§ 21Gjenerverv ved melding

Den som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake såfremt melderen har bosatt seg i riket.

§ 22 første ledd skal lyde:

Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap etter bestemmelsene i §§ 20 eller 21 får automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt barnet er bosatt i riket.

Nytt kapittel 4 A med § 22 a skal lyde:
Kapittel 4 A Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding
§ 22 a Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding

Den som har tapt norsk statsborgerskap ved erverv av et annet statsborgerskap, eller ved manglende løsning fra et annet statsborgerskap, har ved melding rett til å bli norsk statsborger. Melderen må ha klarlagt sin identitet for å kunne gjenerverve norsk statsborgerskap.

Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er ilagt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder meldere som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som kan føre til ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon. En uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, skal følge en melding om gjenerverv av statsborgerskap.

Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er domfelt for overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer, med unntak av straffeloven § 127, jf. § 123, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder dersom melderen er domfelt for overtredelse av tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902.

Melderen må sannsynliggjøre å ha hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før fylte 22 år. Dette kravet gjelder ikke meldere som tidligere har ervervet norsk statsborgerskap ved søknad.

Melderen har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.

Kongen kan gi forskrift om kravet til klarlagt identitet og til politiattest.

§ 23 oppheves.
§ 26 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
§ 27 første ledd skal lyde:

Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter § 22 a kan også inngis til norsk utenriksstasjon. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.

§ 31 fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for erverv av norsk statsborgerskap etter §§ 21, 22 a og 37.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.03.58)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 62 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.04.18)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Olemic Thommessen satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Dokument 8:238 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Marit Arnstad, Jenny Klinge og Willfred Nordlund om endring av inndelingslovas bestemmelser om behandling av grensejustering mellom kommuner – vedtas ikke.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Presidenten antar at Venstre støtter forslaget.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at inndelingslova § 6 endres slik at det innføres en bestemmelse om at saker om grensejustering skal forelegges Stortinget til avgjørelse når det er uenighet mellom de berørte kommunene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble forslaget bifalt med 53 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.05.59)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt syv forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Norunn Tveiten Benestad på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 4–6, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

  • forslag nr. 7, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark fylker.

II

Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud fylker.

III

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkestingene i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold og Telemark gjør vedtak om hvorvidt de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves. I de tilfeller der ett eller begge fylkesting gjør vedtak om at de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves, bes regjeringen fremme sak til Stortinget om oppheving av disse fylkessammenslåingene.

IV

Dokument 8:29 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å stanse tvangssammenslåing av fylker – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens IV og forslagene nr. 4–6, fra Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av tvangssammenslåing av Telemark og Vestfold fylker.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av tvangssammenslåing av Oppland og Hedmark fylker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av tvangssammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane fylker.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Rødt ble innstillingen bifalt med 93 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 17.06.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å dele Akershus i to og danne to fylker på hver sin side av Oslofjorden, og å foreslå dette dersom fylkene Akershus, Østfold og Buskerud støtter opp om det.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 100 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.07.17)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens I–III og forslagene nr. 1–3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Dokument 8:3 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Geir Adelsten Iversen, Heidi Greni, Willfred Nordlund og Trygve Slagsvold Vedum om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner – vedtas ikke.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Dokument 8:4 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Ole André Myhrvold, Per Olaf Lundteigen, Heidi Greni, Willfred Nordlund og Trygve Slagsvold Vedum om oppheving av vedtak om sammenslåing av fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud – vedtas ikke.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Dokument 8:25 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Emilie Enger Mehl, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Willfred Nordlund, Trygve Slagsvold Vedum og Steinar Ness om mulighet for oppheving av vedtak om sammenslåing av fylkeskommunene Hedmark og Oppland, Sogn og Fjordane og Hordaland, Vestfold og Telemark – vedtas ikke.»

Presidenten antar at Venstre støtter forslagene.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble det avgitt 52 stemmer for forslagene og 51 stemmer for innstillingen.

(Voteringsutskrift kl. 17.07.53)

Olaug V. Bollestad (KrF) (fra salen): Jeg har stemt feil!

Presidenten: Det kan være flere som har stemt feil, så vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble forslagene bifalt med 53 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.08.46)

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 16 (2017–2018) – Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2017 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.