Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:06:49] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for god og ryddig behandling av denne saken.

Departementet foreslår i proposisjonen å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap. Løsning fra annet statsborgerskap vil ikke lenger være et vilkår for å ha krav på norsk statsborgerskap, og norske borgere vil ikke lenger automatisk miste sitt statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap.

Det er et klart flertall av høringsuttalelsene som er positive til å avvikle dagens hovedregel om ett statsborgerskap. Det bemerkes av en rekke høringsinstanser at både det å beholde og det å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap vil ha fordeler og ulemper, men at det er flere positive enn negative sider ved å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap.

Departementet har redegjort for mulige negative konsekvenser for kriminalitetsbildet, og det er kun Politiets utlendingsenhet som uttaler at de på bakgrunn av kriminalitetsbildet ikke støtter forslaget. Kripos og Politidirektoratet uttaler at det er viktig å være bevisst på utfordringene en avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap kan medføre for kriminalitetsbekjempelsen.

Forslaget innebærer ikke endringer i de øvrige kravene til erverv av norsk statsborgerskap, som krav til klarlagt identitet og vandel. Som påpekt av Oslo politidistrikt vil forslaget også kunne bidra til større oversikt og kontroll, da mange i dag gjenerverver sitt opprinnelige statsborgerskap etter å ha fått innvilget det norske, uten å opplyse norske myndigheter om dette.

I likhet med UDI viser departementet til at ID-kriminalitet allerede i dag er et problem. Mye taler for at tiltak for å bekjempe denne typen kriminalitet bør utredes uavhengig av det foreliggende forslaget.

Som saksordfører har jeg merket meg innspillene om betydningen av statsborgerskap i barnebortføringssaker. Jeg er av den oppfatning at det ikke finnes klare tendenser som tilsier at en eventuell endring av prinsippet om ett statsborgerskap vil ha betydelige negative konsekvenser for slike saker. I enkelte saker kan det være en fordel at lovverket åpner for flere statsborgerskap, bl.a. ved at muligheten for at et barn taper det norske statsborgerskapet grunnet erverv av et annet, bortfaller. Det at barn eller andre også har et norsk statsborgerskap, vil i en del tilfeller gjøre det lettere for norske myndigheter å bistå dem. I andre saker kan flere statsborgerskap vanskeliggjøre norsk bistand.

Det er viktig å merke seg at unntaksbestemmelsen allerede i dag gjør at over 50 pst. av dem som får norsk statsborgerskap, beholder sitt gamle. Spesielt gjelder dette for land som er i risikogruppen for tvangsekteskap. Det er dermed grunn til å tro at lovendringen vil utgjøre liten forskjell fra dagens praksis for denne risikogruppen. Det er – uavhengig av denne saken – viktig å styrke det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap og sosial kontroll.

Forslaget om avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap må ses i sammenheng med endringene i statsborgerloven om tap av statsborgerskap ved straff, vedtatt i mars 2018. Det er en forutsetning for å frata personer statsborgerskapet at disse har flere statsborgerskap enn det norske, og tapsregelen vil ikke få full effekt dersom ikke hovedregelen om ett statsborgerskap endres.

Jeg mener at den nye hjemmelen for tap av statsborgerskap og den foreslåtte avviklingen av dagens hovedprinsipp om ett statsborgerskap kan bidra til å hindre terrorvirksomhet i Norge. Lovforslaget kan også lette arbeidet med retur av personer som har fått tildelt sitt statsborgerskap grunnet eksempelvis uriktige opplysninger. Det er ikke grunnlag for å hevde at en generell åpning i lovverket for å tillate flere enn ett statsborgerskap vil svekke den enkeltes lojalitet eller følelse av tilhørighet til Norge.

Formålet med den foreslåtte gjenervervelsesbestemmelsen er å kompensere for det tidligere tapet av norsk statsborgerskap. Adgangen til gjenerverv ved melding skal kun gjelde personer som faktisk har ervervet norsk statsborgerskap og senere tapt dette som følge av prinsippet om ett statsborgerskap.

Jeg har merket meg at enkelte høringsinstanser har uttalt at avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap også bør få følger for dem som har mistet statsborgerskapet etter statsborgerloven § 24. Flertallet er ikke enig i at det bør gjelde denne gruppen, da vi ikke anser det som et resultat av prinsippet om ett statsborgerskap.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:12:15]: Jeg vil også starte med å takke komiteen for samarbeidet. Arbeiderpartiet mener regjeringen både i høringsnotatet og i lovproposisjonen ikke godt nok svarer opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2016. Der ba vi regjeringen om å utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag. Arbeiderpartiet mener en grundig og god drøfting mangler vedrørende hvilke konsekvenser dobbelt statsborgerskap vil ha for integreringen i Norge, og særlig hvilke negative effekter det kan ha.

Proposisjonen drøfter konkrete situasjoner, men mangler en overordnet drøfting av hva forslaget vil innebære for barn og unge som utsettes for ulike former for sosial kontroll. Dette påpekes av flere instanser i høringen, uten at det følges opp i proposisjonen som er sendt Stortinget. En rekke høringsinstanser påpeker i sine høringssvar at når norske borgere befinner seg i sitt andre hjemland, vil det være meget vanskelig for Norge å yte konsulær bistand. Dobbelt statsborgerskap kan gjøre det vanskeligere å få utlevert borgere som har begått eller planlegger å begå alvorlig kriminalitet. Videre kan dobbelt statsborgerskap gjøre det lettere å drive ID-kriminalitet. Det åpner for at enkelte kan operere med én identitet i Norge og en annen i en annen stat. Vi er bekymret for følgene dobbelt statsborgerskap kan ha for barn og unge som utsettes for tvangsekteskap og konedumping.

Vi har politiet med oss. De skriver i sine høringsbrev at en avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap kan medføre utfordringer for kriminalitetsbekjempelse. Dette vil kunne føre til større omfang av ID-kriminalitet, og videre at forslaget kan legge til rette for at kriminelle med flere statsborgerskap smidig kan forflytte seg mellom land.

Flere høringsinstanser viser til at avvikling av prinsippet kan ha negative effekter i saker om tvangsekteskap, barnebortføring og tilbakeholdelse i utlandet samt vanskeliggjøre konsulær bistand. Kripos mener det er viktig å utrede de særskilte utfordringene som barnebortføringssakene vil kunne utløse. Det er ingen tvil om at noen i Norge vil nyte godt av endringer som tillater dobbelt statsborgerskap. Lovproposisjonen redegjør godt for det.

Samtidig vil endringene åpenbart kunne ha negative konsekvenser for sårbare og ressurssvake grupper. De negative konsekvensene for sårbare grupper i vårt samfunn er langt mer alvorlig og veier tyngst for Arbeiderpartiet. Å stå opp for de mest sårbare blant oss blir aldri umoderne, uansett hvordan det vris og vrenges på. I innstillingen skriver SV at disse problemstillingene ikke kan være avgjørende i denne saken. Jeg kan ikke forstå hvordan det å stå opp for de mest sårbare blant oss ikke er det mest framoverlente vi kan gjøre.

I forbindelse med komitébehandlingen av saken spurte Arbeiderpartiet departementet om følgende:

«Hvordan ser departementet for seg å gi konsulær bistand til personer med dobbelt statsborgerskap dersom en person trenger det i landet den har sitt andre statsborgerskap?»

Departementet svarer i samråd med Utenriksdepartementet:

«En slik innføring kan medføre utfordringer i vår mulighet til å bistå norske borgere som oppholder seg i et land de også er borgere av.»

Videre:

«Tilknytning til flere land innebærer erfaringsmessig økt kompleksitet og større utfordringer knyttet til den konsulære bistanden fra norske myndigheter.»

Og videre:

«Dette gjelder særlig i akutte eller mer kompliserte saker hvor enkeltpersoner har havnet i vanskelige og til tider livsomveltende situasjoner. Eventuell bistand fra norske myndigheter vil i flere tilfeller være avhengig av tillatelse fra vertslandets myndigheter.»

Arbeiderpartiet forstår at regelverket kan oppfattes som stivbeint i dag. Dagens hovedregel rammer særlig nordmenn som i kortere eller lengre tidsrom flytter utenlands og tar annet statsborgerskap. De vil automatisk miste sitt norske statsborgerskap uten unntak og uten rett til å klage. Vi må ha et regelverk som gjenspeiler virkeligheten mange lever i. I et globalisert samfunn har mange tilhørighet til flere land. Vi i Arbeiderpartiet ser at regelverket slik det praktiseres i dag, kan oppfattes vilkårlig. Derfor foreslår vi følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av regelverket knyttet til prinsippet om enkelt statsborgerskap og eventuelt foreslå endringer for å forhindre vilkårlighet i praktiseringen av dette.»

Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Ove Trellevik (H) [10:17:01]: Når me no opnar for dobbelt statsborgarskap, sørgjer me for at norsk lov følgjer utviklinga i samfunnet. Stadig fleire nordmenn har tilknyting til fleire land. Nordmenn reiser ut, jobbar, giftar seg og buset seg utanlands, men ønskjer framleis tilknyting til Noreg. Og alle land i Norden og dei fleste land i Europa har allereie opna opp for dobbelt statsborgarskap.

I dag mister nordmenn sitt norske statsborgarskap automatisk dersom dei er statsborgarar i eit anna land. Dette er uheldig, og me sørgjer no for at nordmenn som buset seg i utlandet, kan behalda sitt norske statsborgarskap. Dei som tidlegare har mista det, vil no på ein enklare måte òg kunna få det tilbake.

Vi får òg ein ny viktig heimel om tap av norsk statsborgarskap ved straffbare forhold. Mogelegheitene til å kunna ta frå nokon statsborgarskap etter ny § 26 a kan i enkelte tilfelle vera avgjerande for å vareta vår tryggleik, og ei avvikling av prinsippet om eitt statsborgarskap er eit vilkår for at denne føresegna skal få full effekt.

Vi deler engasjementet for å vareta barn og vaksne som vert utsette for tvang, bortføring og negativ sosial kontroll, slik Arbeidarpartiet peikar på. Vi har sett i verk mange tiltak for å førebyggja slike saker og for å gje betre bistand til dei som vert ramma. Det å seia nei til dobbelt statsborgarskap er lite eigna for å nå dette målet.

Etter dagens hovudregel tapar også barn det norske statsborgarskapet automatisk ved erverv av anna statsborgarskap. Dette er særleg problematisk i saker der ein av foreldra har bortført barnet utanlands. Forslaget vil sikra at barn som vert bortførte til utlandet, ikkje mister det norske statsborgarskapet sjølv om dei ervervar eit anna statsborgarskap.

Det er òg viktig at me styrkjer rettsvernet for dei som vert utsette for tvang og negativ sosial kontroll, f.eks. ved å vurdera å nekta utskriving av pass ved mistanke om at unge skal sendast ut av landet og risikera tvangsekteskap, fridomskrenking og vald. Det vert òg arbeidd med å etablera rutinar for informasjon og varsling mellom offentlege etatar, som Nav, skule, politi, barnevern og helseteneste, for å motverka negativ sosial kontroll og at unge vert sende ut av landet mot sin vilje.

Slike utfordringar må norske styresmakter handtera, uavhengig av om me har ein hovudregel om eitt statsborgarskap eller om me tillèt dobbelt statsborgarskap.

Det vert allereie gjort mange unntak frå prinsippet om eitt statsborgarskap. Noreg er internasjonalt plikta til å gjera slike unntak i svært mange tilfelle. Det har ført til at mange har fått dobbelt statsborgarskap, f.eks. folk frå Afghanistan, Somalia, Irak og Marokko, medan andre, deriblant norske borgarar som får statsborgarskap i eit anna land, ikkje har hatt denne mogelegheita. Når prinsippet om eitt statsborgarskap vert avvikla, vil det i større grad verta likebehandling mellom borgarane.

Eg forstår det slik at departementet fekk svært mange personlege høyringsinnspel i denne saka. Det vitnar om at det er eit stort engasjement for dette, og at det betyr svært mykje for dei denne saka gjeld.

Heidi Greni (Sp) [10:20:55]: Senterpartiet støtter ikke forslaget om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap.

Vi mener det er svært problematisk at dette vedtas i Stortinget uten at det er grundig nok utredet. Senterpartiet har tidligere løftet noen problemstillinger knyttet til at vi ikke vet nok om hvilke konsekvenser dobbelt statsborgerskap vil ha for borgernes rettigheter og plikter i Norge. I en stadig mer globalisert verden er det sentralt å avklare forholdet mellom enkeltindivider og nasjonalstaten. Prinsippet om ett statsborgerskap bidrar til en tydelig avgrensning av dette forholdet. Det mener vi tjener Norge godt.

Statsborgerskap innebærer en avklaring av plikter og ansvar den enkelte har overfor Norge, men også av de plikter og det ansvar staten har overfor sine statsborgere. Ordninger som verneplikt og trygdeytelser er sentrale aspekter som burde avklares grundig før Stortinget eventuelt åpner for å tillate dobbelt statsborgerskap. Aspekter som den enkeltes lojalitet samt påvirkning på integrering og tilhørighet til Norge er ikke belyst.

Jeg viser til at Kripos, Oslo politidistrikt og Politidirektoratet har pekt på utfordringer knyttet til kriminalitetsbekjempelse samt på muligheten norske myndigheter har til å forebygge straffbare handlinger mot norske statsborgere i utlandet.

En rekke høringsinstanser, deriblant Politidirektoratet, mener dobbelt statsborgerskap vil ha negativ effekt i saker om tvangsekteskap og barnebortføring, og at dobbelt statsborgerskap vanskeliggjør konsulær bistand i disse sakene.

Politiets utlendingsenhet støtter ikke forslaget og frykter at det kan føre til større omfang av ID-kriminalitet, og at det kan vanskeliggjøre kontroll og legge til rette for at kriminelle lettere kan forflytte seg mellom land, herunder reise inn og ut av Schengen.

Samtidig innser vi i Senterpartiet òg at dagens regelverk kan gi noen praktiske utfordringer for noen, f.eks. nordmenn i utlandet som må si fra seg sitt norske statsborgerskap for å arbeide i f.eks. et offentlig sykehus utenlands, og som da mister sine rettigheter i Norge. Det er ingen tvil om at for noen vil en mulighet for dobbelt statsborgerskap være nyttig. Derfor var Senterpartiet med på å støtte anmodningsvedtak nr. 525 av 15. mars 2016, der det står

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»

Dette har regjeringen dessverre ikke fulgt opp, selv om det er snart tre år siden. Senterpartiet mener derfor at dette må utredes grundig, og at det må ses på om det bør gjøres endringer som ivaretar de utfordringer som her løftes, uten at prinsippet om ett statsborgerskap fravikes.

Derfor fremmer vi, sammen med Arbeiderpartiet, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av regelverket knyttet til prinsippet om enkelt statsborgerskap og eventuelt foreslå endringer for å forhindre vilkårlighet i praktiseringen av dette.»

Karin Andersen (SV) [10:24:43] (komiteens leder): SV er veldig fornøyd i dag fordi vi har vært initiativtakerne, sammen med Venstre, til å få innført dobbelt statsborgerskap i Norge, og det er på tide. Det er slik det er i de fleste andre europeiske land, og det er slik det bør være i en verden der folk studerer, jobber, forelsker seg og flytter på tvers av landegrenser og kontinenter. Det er positivt, og jeg reagerer litt på at noen tror at det ikke går an å ha lojalitet til to land, og at hvis man har én del av seg i ett land og én del av seg i et annet land, er man liksom tilbøyelig til nesten å være kriminell i det ene landet. Sånn er ikke folk flest.

SV er også opptatt av å bekjempe internasjonal kriminalitet og ID-kriminalitet. Derfor etterlyser vi nå regjeringens arbeid med bl.a. biometrisk identifikasjon og ID-kort, som skulle vært på plass for flere år siden. Det er dette som kan hindre juksing med flere ID-er. Det er det som kommer til å bety noe, ikke om man tillater dobbelt statsborgerskap eller ikke.

Det kommer også innvendinger fra Senterpartiet knyttet til spørsmål som verneplikt. Da kan jeg opplyse at det er avklart i avtaler med andre land, så det er ikke noe problem eller noe som burde være et tema.

Det som derimot er en relevant problemstilling vi må diskutere, er bortføring av barn og tvangsekteskap, som dessverre er en realitet også i dag. Jeg vil vise til IMDis høringsuttalelse hvor de sier at dobbelt statsborgerskap vil kunne ha konsekvenser for norske myndigheters muligheter til å gi konsulær bistand, men at dette problemet allerede er der i dag fordi man i flere av landene hvor tvangsekteskap forekommer, uansett ikke kan løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap. Det er altså ikke noe av det vi gjør i dag, som vil forandre på det. IMDi påpeker også at endringen kan medføre at flere utenlandske statsborgere fra aktuelle land som tidligere ikke har søkt om norsk statsborgerskap fordi de da måtte si fra seg sitt opprinnelige, kanskje nå vil få det. Det betyr – i motsetning til det Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier – at det kan være barn som nå blir norske statsborgere, og som det kan være lettere å hjelpe. Dette er et problem, men det er ikke gjennom statsborgerloven vi kommer til å løse dette.

SV har før tatt til orde for et internasjonalt barnevern. Det skjønner jeg er vanskelig, for barnevern er en myndighetsinngripen i familier. Men vi er nødt til å få til bedre systemer for dette, for det er et problem. Men først og fremst handler dette om alle de tiltakene vi må gjøre her i landet for å sikre at disse barna – som ernorske – blir passet på av samfunnet, skolen og alle oss andre, og at det er hjelpetiltak til stede hvis de er i faresonen.

Jeg er veldig glad for at dette nå blir vedtatt. Det SV er uenig med regjeringen i, er premisset om at dobbelt statsborgerskap skal gjøre det enklere å miste det norske. SV har også stemt for tap av statsborgerskap som straff, men det er som straff for en kriminell handling, og ikke for at man skal ha mulighet til å utvise flere.

Jeg tror også jeg må legge til at hvis man skal hindre terror, er nok ikke fratakelse av statsborgerskap det viktige virkemiddelet. Det er etterretning, godt politiarbeid internasjonalt og sikringstiltak, som vi diskuterte i flere timer her i salen i går, og der regjeringen har en smule igjen å levere på før vi kan føle oss trygge. Så det å – i ettertid – skulle risikere å miste et statsborgerskap for noen som er villig til å begå terror, tror jeg ikke er særlig avskrekkende, for å si det rett ut. Hvis man er terrorist og er villig til både å risikere livet og ta livet av andre, er neppe statsborgerskap noen særlig hindring for at det skulle skje.

Så jeg er veldig glad for dette. Dette er i all hovedsak en positiv sak.

Guri Melby (V) [10:30:04]: Dette er en stor dag for nordmenn som føler tilknytning til mer enn ett land – for nordmenn som ønsker å beholde sitt norske statsborgerskap selv om de bor i et annet land, fordi de føler seg like sterkt knyttet til begge land, og for nye nordmenn som ønsker å bli norske uten at de med det må oppgi sitt opprinnelige statsborgerskap.

Venstre fremmet forslag om dobbelt statsborgerskap allerede i 2015, sammen med SV. Det fikk bare Venstres og SVs stemmer den gangen, men flertallet kunne strekke seg til å bli med på å be om en utredning med en vurdering av konsekvenser av en eventuell åpning. I Jeløya-plattformen fikk Venstre gjennomslag for dobbelt statsborgerskap, og det var med Venstre i regjering at forslaget ble lagt fram for Stortinget. Det er jeg veldig stolt over.

Prinsippet om ett statsborgerskap ble innført omtrent på den tiden da Venstre ble stiftet, og det var mange kloke menn som tok kloke avgjørelser på den tiden. Men verden har forandret seg, og det er på høy tid at Norge følger etter våre nordiske naboland og andre europeiske land som det er naturlig å sammenligne seg med.

Hvorfor er disse endringene viktige? Vi oppfordrer jo til at nordmenn skal reise ut for å ta utdanning og for å få arbeidserfaring, men vi har vært for lite flinke til å tilrettelegge for at de også skal beholde tilknytningen til Norge for f.eks. enkelt å kunne komme hjem igjen. Nordmenn som utdanner seg, og som jobber i utlandet i perioder, kan fort ende opp med å stifte familie i et annet land, og da er det ikke unaturlig å ha en like sterk tilknytning til to land, selv om det er noen partier som synes at dette er ganske uforståelig.

For barn med foreldre med ulikt statsborgerskap, f.eks., har vi hatt en situasjon der søsken kan ende opp med ulike statsborgerskap, avhengig av hvor de faktisk ble født. Med de lovendringene vi gjør i dag, trenger ikke en familie lenger å være delt mellom to land ved at den ene halvdelen av familien har statsborgerskap i det ene landet og den andre halvdelen i det andre. Det er en viktig grunn til å gjøre disse endringene.

Til tross for prinsippet om ett statsborgerskap er det mange fram til nå som har fått beholde sitt opprinnelige statsborgerskap når de har fått det norske. Internasjonale forpliktelser har gjort at statsborgere fra land som Afghanistan, Somalia, Irak, Iran og Marokko har fått beholde sitt opprinnelige statsborgerskap fordi de av ulike grunner ikke kan løses fra det. Samtidig har vi statsborgere fra våre europeiske naboland og fra USA osv. som har måttet gi opp sitt opprinnelige statsborgerskap for å bli norske. Det mener vi er en urimelig forskjellsbehandling, som jeg er glad for at det nå blir slutt på.

Så vil jeg gjerne vise til representanten Karin Andersens innlegg, der hun imøtegår mange av de innvendingene som har kommet mot å gjøre disse endringene. Jeg ser derfor ikke noen grunn til å gjennomgå de argumentene på nytt. Men både når det gjelder bortføring av barn, og terrorisme, er vi helt enig i at akkurat det med fratakelse av statsborgerskap og det ikke å være norsk er et veldig lite effektivt tiltak for å forhindre de negative sakene på det området.

Det er flere som er opptatt av hva som er grunnene for å fremme dette forslaget. La det ikke være noen tvil om Venstres begrunnelse: Det handler rett og slett om at Norge må tilpasse seg den globale virkeligheten vi lever i. Vi må anerkjenne at mange i dag har tilknytning til mer enn ett land, og det er på høy tid at vi tilpasser vårt regelverk til det som er rettstilstanden i Norden for øvrig og de fleste andre land i Europa. Det er flere som definerer seg som verdensborgere, som jobber på kryss og tvers av landegrenser, og som lever sitt liv i forskjellige land i forskjellige deler av livet sitt. Det er fullt mulig å føle både tilknytning og lojalitet til mer enn ett land. Det er ikke noe problematisk – det mener jeg tvert imot er noe som kan bidra til å styrke internasjonalt samarbeid, det norske samfunnet og det norske demokratiet.

Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig glad for at vi i dag også åpner for at tidligere norske statsborgere som har mistet sitt statsborgerskap, kan få dette tilbake på en enklere måte. Mange nordmenn har motvillig mistet sitt norske statsborgerskap som følge av at de har blitt statsborgere i et annet land. Det er jeg veldig glad for at vi nå rydder opp i.

Torhild Bransdal (KrF) [10:34:39]: Vi har lett for å tenke at alt det som skjer i denne salen, er viktig, og det er det. Men det er noen saker som er viktigere enn andre, og i dag diskuterer vi en slik sak. Når vi i dag behandler endringer i statsborgerloven, er det et eksempel på en sak som er spesielt viktig. Dette er selve formaliseringen av samfunnskontrakten mellom staten og en borger, og det er ikke noe lite spørsmål i en tid da denne samfunnskontrakten er under et sterkt press og en vedvarende debatt.

Som representant for Kristelig Folkeparti gleder det meg derfor at Stortinget nå endelig er enige om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap. Det er helt i tråd med signalene vi har fått fra et klart flertall av høringsuttalelsene fra offentlige institusjoner, organisasjoner og privatpersoner. Vi har fått belyst fordelene og ulempene både ved å beholde prinsippet og ved å avvikle det. Det synes jeg er gjort godt fra denne talerstol av flere partier før i dag, så det går jeg ikke noe mer inn på, det stiller jeg meg bare bak. Når det gjelder å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap, er det likevel helt tydelig at dette vil gi langt flere positive signaler enn negative.

Fordelene med å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap er mange. Jeg skal bare nevne et par.

Er man norsk statsborger i Sverige, og dem er det mange av, kan man ikke bli svensk statsborger uten å gi slipp på sitt norske statsborgerskap.

Hvis man tar på seg integreringsbrillene, ser vi at muligheten til et dobbelt statsborgerskap vil gi flere mennesker sjansen til å se seg selv som norsk statsborger uten å måtte gi avkall på sitt statsborgerskap fra et annet land.

Som tidligere ordfører i Vennesla har jeg ved flere anledninger fått delta i statsborgerseremonier. Det har gjort et stort inntrykk på meg, fordi man på disse høytidelige og verdige markeringene har feiret enkeltmenneskets overgang til en samfunnskontrakt med Norge. Det er ikke slik, som noen har hevdet, at en generell åpning i lovverket for å tillate flere enn ett statsborgerskap vil svekke den enkeltes lojalitet eller følelse av tilhørighet til Norge. Tvert imot vil flere av landets innbyggere nå få muligheten til å knytte sterkere og mer formelle bånd til Norge.

Det høver seg kanskje å avslutte dette innlegget med å gjenta ordene i troskapsløftet som avlegges under disse seremoniene. Det lyder slik:

«Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.»

Det gleder meg at flere i framtiden vil få muligheten til å avlegge dette løftet.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:38:10]: De lovendringene som Stortinget vedtar i dag, innebærer at reglene om statsborgerskap tilpasses vår tid. Prinsippet om ett statsborgerskap ble innført i 1888. Siden den gang har verden endret seg betydelig.

I vår moderne, globaliserte verden har mange tilknytning til ulike land. Nordmenn reiser ut, gifter seg, jobber og bor i utlandet. Utenlandske borgere bosetter seg her og ønsker å bli borgere av det norske samfunnet. Det er vanlig og naturlig å ha tilknytning til flere land, og regelverket bør ikke forhindre dette. Prinsippet om ett statsborgerskap er allerede forlatt av alle våre nordiske naboland og av de fleste land i Europa.

Også i Norge er realiteten at mer enn halvparten av dem som har søkt, har fått beholde sitt opprinnelige statsborgerskap når de har blitt norske statsborgere. Det har vært nødvendig fordi mange ikke kan løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap, av ulike grunner. Det er særlig borgere fra Eritrea, Irak, Iran, Somalia, Afghanistan og Russland som har dobbelt statsborgerskap.

Dagens regelverk innebærer dermed at svært mange innvandrere til Norge har dobbelt statsborgerskap, mens nordmenn som har flyttet til utlandet, har mistet sitt norske statsborgerskap når de har fått et nytt. Det har vært en belastning for mange som har ønsket å beholde en tilknytning til Norge, der de er født og oppvokst.

På samme måte er det mange fra europeiske land, USA og andre steder som har ønsket å bli norske statsborgere uten å oppgi statsborgerskapet i sitt hjemland. Når vi nå avvikler prinsippet om ett statsborgerskap, vil vi få en større grad av likebehandling og rettferdighet. Det er også gledelig at Stortingets flertall slutter seg til vårt forslag om en enkel prosedyre for gjenerverv av statsborgerskap for nordmenn som har tapt dette tidligere.

Senterpartiet har hevdet at forslaget først og fremst tilgodeser diplomatbarn og privilegerte. Det er en grovt feilaktig og urimelig fremstilling av de mange tusen nordmenn som er rammet av dagens regelverk. Jeg vil anbefale Senterpartiet å lese de 257 høringsuttalelsene, fra helt vanlige nordmenn, som støtter forslaget. Mange forteller at de er gift og bosatt utenlands, men at kontakten med familie, venner og hjemlandet Norge fortsatt er svært viktig for dem. Med flertallets støtte vil de få beholde sitt norske statsborgerskap og tilknytningen til Norge.

Det er også fremsatt påstander om problemer med lojalitet og sikkerhet dersom lovforslaget blir vedtatt. Men det er ingen grunn til en generell mistenkeliggjøring av mennesker som har tilknytning til flere land. Dessuten har vi allerede i dag en rekke bestemmelser som gjør det mulig for oss å vurdere sikkerhetshensyn i tilfeller der det er behov for det.

Vi deler engasjementet fra mindretallet om å sikre god oppfølging og bistand til personer som rammes av tvang, negativ sosial kontroll og bortføring. Mindretallets nei til forslaget er imidlertid et lite treffsikkert tiltak mot tvang, samtidig som det vil ramme svært mange som vil ha betydelige fordeler av dobbelt statsborgerskap.

Mange som rammes av tvang, kommer fra land der vi tillater, og må tillate, dobbelt statsborgerskap. For flere av dem vil et norsk statsborgerskap i tillegg til det opprinnelige faktisk gi norske myndigheter bedre muligheter til å bistå.

Regjeringen har iverksatt en handlingsplan med 28 konkrete tiltak for å endre holdninger og praksis, gi bedre rettsvern til ofrene og sikre bedre oppfølging i hjelpeapparatet. Vi sørger dermed for en målrettet innsats mot tvang og åpner samtidig for doble statsborgerskap, noe som vil komme svært mange til gode.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:52:46]: Demokratiet er enestående. De som styrer, blir styrt av dem de styrer. Derfor er demokratiet helt avhengig av at de som blir styrt, blir opplyst ved at vi får utredet virkningene av hva de styrende vedtar. I denne saken har ikke det skjedd.

Proposisjonen er skrevet ut fra juristenes måte å forstå hva statsborgerskapsspørsmålet går ut på. Enkeltpersoner som er positive til oppheving av prinsippet om ett statsborgerskap, har vært svært aktive, og de har nådd fram i regjeringa.

Det er viktig å debattere interessene til den enkelte som ønsker dobbelt statsborgerskap, kontra konsekvensene for landet som samfunn. I EU er det et EU-borgerskap som gjelder for EU-medlemmer, Sverige, Finland og Danmark. Statsborgerskap gjøres i EU til et spørsmål om lettere å kunne flytte på seg og tilpasse seg arbeidsmarkedet.

Senterpartiet viser i innstillingen til NOU 2000: 32, Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap. I denne NOU-en har medlem Alf-Inge Jansen en dissens som er meget viktig, nemlig at dobbelt statsborgerskap betyr at det «eksklusive likhetsprinsippet brytes og erstattes av et forskjellsprinsipp», og at dette «angår alle medlemmer av fellesskapet – ikke bare dem som blir tildelt fordelene».

Senterpartiet påpeker også dette. Dette er ikke grundig utredet.

Er dette en stor sak? Ja. På mitt spørsmål svarer statsråd Sanner i brev av 4. mai 2018 at det i perioden 2007–2017 er innvilget dobbelt statsborgerskap for totalt 135 000 mennesker på ti år, altså mer enn 13 500 mennesker per år.

Det er dimensjonene. De tallene er ikke opplyst om i proposisjonen.

Vet vi videre hvem som har dobbelt statsborgerskap? Nei. Burde ikke det opplyses for offentligheten? Sjølsagt. Det går på tillit og respekt mellom folk.

Flere, bl.a. representanten Trellevik, snakker om at en får likebehandling mellom borgere. Som jeg refererte til: Det blir ikke likebehandling mellom borgere når man har to statsborgerskap kontra ett statsborgerskap. Det er jo det som er det fundamentale: De som har to statsborgerskap, har eksklusive retter og plikter i to land, mens de som har ett statsborgerskap, har sine knyttet til det norske statsborgerskapet. Det dobbelte statsborgerskapet bryter altså med det eksklusive likhetsprinsippet og erstattes med et forskjellsprinsipp, ved at noen av statsborgerne også kan tilhøre et annet politisk fellesskap og handle ut fra dettes interesser.

Saken er ikke opplyst på en god måte, derfor setter Senterpartiet og Arbeiderpartiet fram forslag om en gjennomgang av regelverk knyttet til statsborgerskap. Det er en meget viktig sak, og det er interessant at Høyre og Fremskrittspartiet nå støtter dobbelt statsborgerskap som prinsipp for alle som søker.

Jan Bøhler (A) [10:56:05]: Den saken vi behandler i dag, er meget alvorlig for landets framtid. Noe av alvoret i saken illustreres av at på Fremskrittspartiets landsmøte i mai 2017 var hele partiledelsen, altså Siv Jensen, de to nestlederne Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen og også Sylvi Listhaug, imot innføring av dobbelt statsborgerskap. Det var en jevn avstemning, der hele partiledelsen tapte. Dette framgår av referater.

På Høyres landsmøte var Erna Solberg aktivt imot dobbelt statsborgerskap, og statsministeren har fortsatt å argumentere aktivt mot det. Jeg er helt enig i hennes argumenter, så det blir en spesiell debatt, der jeg er enig med Siv Jensen, Per Sandberg osv. i Fremskrittsparti-ledelsen og også enig med Erna Solberg. Erna Solberg har ikke bare argumentert for dette da saken ble behandlet i Høyre, som Jan Tore Sanner sa, hun har fortsatt med det, bl.a. i VG 2. juli i sommer, der hun sier at hun er imot dobbelt statsborgerskap fordi «det er noen grunnleggende verdier i vårt samfunn som jeg tror det er veldig viktig å sørge for at alle blir eksponert for». Det vil si at alle må ta stilling til grunnleggende verdier, og at de i mindre grad blir nødt til det hvis de skal føle lojalitet mot to stater med helt motsatte grunnleggende prinsipper.

Dette gjelder stater som f.eks. står for ekstrem kvinneundertrykking, ingen religions- og ytringsfrihet, æresvold, sosial kontroll, flerkoneri, blasfemilover, dødsstraff for blasfemi, tvangsekteskap osv. Man skal føle lojalitet overfor den type stater og samtidig være lojal mot vårt likestilte, demokratiske Norge, som står for helt motsatte prinsipper. Man setter en stor del av befolkningen – en økende del – i skvis i mange generasjoner framover. Jeg ser dette veldig klart i mine nærområder Det er veldig skuffende at regjeringen bare omtaler spørsmålet om bindingene til kulturer som står for det helt motsatte av oss, i et veldig kort avsnitt om sosial kontroll, i forbindelse med at arbeidet med handlingsplanen skal styrkes.

Det er åpenbart at bindingene til opprinnelsesland som står for disse tingene – barneekteskap, jomfrukontroller, tildekking av jenter, etterlating av barn på koranskoler, osv. – vil feste seg og utvikle seg videre med dobbelt statsborgerskap.

Flere av de aktive jentene i Født Fri sier det samme, og lederen for organisasjonen NOK skriver i dag ironisk i et Facebook-innlegg, der hun kommenterer Stortingets behandling i dag:

«Lykke til alle jenter som blir giftet bort, mange av de under 18 år.»

Og:

«Lykke til alle barn som blir sendt til koranskoler og som nå blir nødt til å være statsborgere der.»

Det er et spørsmål om hvem man hører på, og hva man legger mest vekt på.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:59:25]: Det har kommet fram flere beskyldninger om at denne saken ikke er godt nok opplyst. Det som har vært bra med denne saken, er at en del tidligere argumenter imot dobbelt statsborgerskap har blitt tilbakevist gjennom denne saken.

Og med tanke på sosial kontroll og tvangsekteskap er det slik, som det har blitt påpekt flere ganger, at den risikogruppen i stor grad får dobbelt statsborgerskap i dag. Vi hadde UNICEF på høring, og de sier at de ikke tror det vil utgjøre noen forskjell fra dagens praksis for den risikogruppen. Så må man ta inn over seg at den gruppen som er i risikosonen, ikke får muligheten til å frasi seg sitt statsborgerskap i dag, og alternativet til dobbelt statsborgerskap vil for dem i risikogruppen være kun et utenlandsk statsborgerskap. Hvis man bare har et somalisk statsborgerskap, har norske myndigheter ingen mulighet til å komme med bistand, og det er faktisk alternativet til dette. Så bare med det argumentet bortfaller veldig mange av motargumentene.

Jeg er helt enig med SV – for en gangs skyld, det skal ikke bli noen vane – i at lojalitetsfølelsen ikke er knyttet til om man har ett eller to statsborgerskap. Det går fint an å ha lojalitet til og gode, varme følelser for to forskjellige stater, men dersom man kommer i en lojalitetskonflikt, er jo det knyttet til enten politisk eller religiøs overbevisning, ikke til statsborgerskapet.

Fra SV har også argumentet om terror blitt nevnt, og der er jeg ikke så enig med SV. For det vi har innført, og fortsatt står for, er knyttet til å forhindre terror. Hvis vi skal opprettholde muligheten til å forhindre terror, avverge terroranslag, ja, så må vi stå fast ved at man må fratas statsborgerskapet dersom man er i en risikogruppe og det anses som at man med stor sannsynlighet vil begå terror mot Norge. For Fremskrittspartiet er dette et viktig prinsipp, som vi selvsagt skal gjøre sammen med andre tiltak, slik som etterretning og andre ting, som ble påpekt.

Kristian Tonning Riise (H) [11:02:21]: I dag gjør vi et viktig vedtak som vil gjøre livet enklere for mange mennesker både i og utenfor Norge som på grunn av jobb, familie, kjærlighet eller av andre årsaker har en sterk tilknytning til to land.

Det er underlig å bevitne den sterke frykten som enkelte representanter gir uttrykk for her, bl.a. representantene Gåsemyr Staalesen og Greni, for hvordan dette vil slå ut i en mer globalisert verden, all den tid så å si hele verden rundt oss nettopp tillater dobbelt statsborgerskap i dag. Man skulle altså tro at de landene var en del av denne globaliserte verdenen som representantene snakker om. En av de mest hårreisende påstandene som er kommet i den offentlige debatten om dobbelt statsborgerskap, er fra representantene Slagsvold Vedum og Lundteigen, som synes å mene at dobbelt statsborgerskap fører til at ens lojalitet til Norge kan trekkes i tvil. I et innlegg i Dagbladet skriver de:

«Gjennom vårt statsborgerskap, medlemskapet i staten Norge, deler vi et avgjørende viktig skjebnefellesskap. I dette fellesskapet skal det ikke herske usikkerhet om norske borgeres lojalitet og forpliktelser.»

Som om det er hvorvidt man har ett eller to statsborgerskap som avgjør ens lojalitet til Norge! Vi har flere terrordømte nordmenn med kun norsk statsborgerskap, og vi har soldater med dobbelt statsborgerskap som risikerer livet sitt for Norge i utlandet. Så at dobbelt statsborgerskap skulle si noe om ens lojalitet til Norge, framstår som en mildt sagt grovt urimelig påstand. Det kan også nevnes at flere representanter i denne salen har flere statsborgerskap. Det kunne vært interessant å høre om representantene Slagsvold Vedum og Lundteigen mener at vi har en mindre lojalitet til Norge av den grunn. Det kan også nevnes at i de verste tilfellene, der lojaliteten til nordmenn med dobbelt statsborgerskap faktisk kan trekkes i tvil, f.eks. ved tilslutning til IS eller andre terrorgrupper i utlandet, vil det med dette vedtaket være lettere å frata dem deres norske statsborgerskap, ettersom de da ikke blir statsløse. Det er for ordens skyld ikke det viktigste argumentet etter mitt syn, men det er et relevant tilleggsargument. Når vi nå også vet at flertallet av dem som søker om dobbelt statsborgerskap, får dette innvilget i dag, viser jo det at unntaket er blitt hovedregelen. Det mener jeg i seg selv er et godt argument.

Først og fremst er dette en gledens dag for eksempelvis tusenvis av nordmenn i utlandet som ønsker fullt ut å kunne bidra i det samfunnet de bor og jobber i, uten å måtte frasi seg sitt norske statsborgerskap, eller for familier i Norge som alle har like sterk emosjonell tilknytning til det norske samfunnet, men som av ulike grunner ender opp med ulike statsborgerskap i familien.

Det er på tide at Norge slår følge med resten av verden rundt seg i dette prinsippet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:05:21]: Statsborgerskapet er en grunnstein i vårt folkestyre. Det moderne statsborgerskapet slik vi kjenner det, kom i 1789 etter den franske revolusjon. Det er derfra vi kjenner ordene frihet, likskap og brorskap. I Norge er Grunnloven vår motivert med bakgrunn i de verdiene som kom i 1789. I Norge er statsborgerskapet kjent fra 1814. Den første statsborgerloven fikk vi i 1888. Det er et system som har fungert veldig godt – med de rettighetene som følger med statsborgerskapet, med stemmerett og med alle de rettighetene vi har til å være aktive deltakere i det norske folkestyret.

Så har man også hatt plikter, som verneplikten. Når man leser høringsuttalelsene til f.eks. Nasjonal sikkerhetsmyndighet, viser det seg at det ikke bare er Per Olaf Lundteigen og Trygve Slagsvold Vedum som problematiserer de konfliktene som kan oppstå. Det gjør også våre sikkerhetsmyndigheter: Det kan bli utfordringer for enkeltpersoner, som f.eks. har avtjent verneplikt i et land, og som flytter hit og skal avtjene militærtjeneste her. Selvfølgelig kan de i en tenkt konfliktsituasjon stå overfor veldig vanskelige valg. Det er Stortingets jobb å ha en føre-var-tenkning når det gjelder dette: Hvordan skal vi sørge for at vi får minst mulig av den type lojalitetskonflikter, som blir vanskelig for den enkelte?

Fra Senterpartiets ståsted mener vi at det er en fordel at folk tar et valg, at man tar det valget at man blir fullverdig norsk statsborger, og at man har lojalitet til Norge og ikke kommer i de lojalitetskonfliktene i en eventuell – tenkt – krisesituasjon. Selvfølgelig er ikke dette en utfordring, stort sett, i hverdagen.

Så er det det med stemmeretten. Vi har nå en stor mulighet til å få en svensk statsråd som også er norsk statsborger. Hvor stort er det problemet? Det kan man sikkert diskutere. Jeg mener i utgangspunktet at det er en klok ting at norske statsborgere deltar i det norske demokratiet, og svenske statsborgere deltar i det svenske demokratiet, og at vi ikke kan ha en norsk statsborger som er svensk statsråd, og som kan ha ulike syn, og som også kan påvirke det norske valget gjennom aktiv deltakelse her.

Til en diskusjon som har vært lite framme: Det vi har blitt kontaktet om av mange aktører, gjelder diskusjonen om sosial kontroll. Det er en fordel for oss at folk, når de bosetter seg i landet vårt, tar det fulle og hele steget. Det har man i den organisasjonen som Jan Bøhler refererte til i stad, NOK, vært av de tydeligste talskvinnene for, at det vil være en stor fordel, når man blir presset f.eks. til å gifte seg med en fra eget hjemland, at vedkommende da blir norsk statsborger fullt og helt, og at også barna blir norske statsborgere. I en konfliktsituasjon blir det lettere for vedkommende å kunne ta med seg barnet sitt til opprinnelig hjemland, og det blir vanskeligere for mor å få barnet tilbake igjen til eget land. Det kan man si er en teoretisk problemstilling, men det er en helt reell problemstilling for dem som står i det.

Så her er det mange prinsipper. Jeg er helt enig med Erna Solberg i hennes motstand mot dobbelt statsborgerskap.

Karin Andersen (SV) [11:08:43]: Barnebortføring er en svært alvorlig sak for dem det angår. Jeg har vært borti flere saker der også barn som har bare norsk statsborgerskap, har blitt bortført, og der norske myndigheter ikke har klart å få barnet hjem.

Jeg synes at de som nå er imot dobbelt statsborgerskap, overspiller dette argumentet ganske kraftig, for det er slik at flere av disse barna, hvis de da ikke erverver det norske statsborgerskapet i tillegg til sitt eget, vil være i en enda verre situasjon. Men hovedpoenget er at dette ikke løses gjennom statsborgerlovens bestemmelser.

Jeg hører denne undertonen hele tiden, særlig fra Senterpartiet, om at det å migrere, flytte på seg i en moderne, globalisert verden, er litt mistenkelig – det er litt skummelt. Folk som gjør dette, kan man liksom mistenke litt for hva som helst.

Jeg vil minne om det som representanten Tonning Riise sa: Det er begått terrorhandlinger på norsk jord. Vedkommende var norsk statsborger. Da jeg ble norsk statsborger, var det ingen som krevde noe troskapsløfte av meg. Det gjør vi av dem som skal erverve et norsk statsborgerskap.

Jeg synes dette med lojalitet til flere land omtales på en litt rar måte. Dette handler ikke om at man har lojalitet til et diktatur, kvinneundertrykking eller sharialover. Man har lojalitet til en familie, kanskje, til et sted man er glad i – altså noen røtter et sted. Mange av disse menneskene har til og med flyktet fra dette, men har noen røtter likevel. Man kan ikke lese ut fra statsborgerskapet en lojalitet til landet – akkurat som det beviselig er flere som ikke har hatt lojalitet til sitt norske statsborgerskap som de har ervervet ved fødsel. Det er ikke mulig å håndtere de problemene som representanten tar for seg gjennom denne loven.

Migrasjon har historisk sett vært frihet. Nordmenn har benyttet seg av det i svært stor grad. Og vi liker at de som har migrert, fortsatt kaller seg norske. Det er ikke verre for andre, heller.

Eirik Sivertsen (A) [11:12:03]: Jeg tror at jeg gjennom mine egne funderinger har kommet fram til at summen av ens identiteter kan være større enn hundre prosent. Jeg har nå snart bodd lenger i Nordland enn i mitt fødefylke – det eksisterer jo ikke lenger, men Trøndelag. Jeg oppfatter meg selv som nordlending, men også som trønder. Jeg tror det er mulig å oppfatte seg selv som både nordmann og pakistaner. Det er kanskje bakgrunnen for at det er så mange mennesker som har engasjert seg i denne saken, for jeg tror det er ganske mange mennesker som opplever konsekvensene av det regelverket vi har.

En av bekymringene vi har hatt i Arbeiderpartiet, har vært at det kanskje er en skjevhet med hensyn til hvem som har engasjert seg, og hvilke røster som har blitt hørt, for vi er ikke helt trygge på at de svakeste partene og de som har minst ressurser, som også blir rammet av det regelverket vi har på feltet, har klart å løfte dette og bli hørt. Det er en del av bakgrunnen for det vi har bekymret oss for.

Saken heter jo «avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap». Og det er en litt rar debatt vi har, for vi har i liten grad en prinsipiell tilnærming til dette. Det mener jeg også er en av svakhetene ved proposisjonen. Den drøfter i liten grad de prinsipielle sidene ved det, men vi er veldig opptatt av konsekvensene. Det er kanskje igjen et uttrykk for at konsekvensene rammer mange mennesker, og mange av dem har blitt berørt her i dag. Hva skjer med konsulær bistand for dem som trenger det, som har dobbelt statsborgerskap? Hvilke konsekvenser vil dette få for å forhindre negativ sosial kontroll? Vil det svekke kriminalitetsbekjempelsen? Sikkerhetsmyndighetene er bekymret, for selv om de kanskje støtter forslaget, har det konsekvenser. Verneplikten har vi også fått løftet fram i dag. Jeg tror vi skal anerkjenne at det har konsekvenser.

Jeg kan berolige statsråden med at i hvert fall Arbeiderpartiet vil stå sammen med dem som er villig til å bekjempe negativ sosial kontroll. Det er en helt essensiell sak å gripe fatt i. Hvis vi kan finne felles grunn på det området, er vi for det.

La meg avslutte med å si at selv om jeg hører til et mindretall, tror jeg ikke Dovre vil falle etter denne debatten eller dette vedtaket i Stortinget i dag, men jeg tror vi alle – og det vil jeg også anmode regjeringen om å gjøre – bør erkjenne at også med den nye lovgivningen vil det oppstå en rekke praktiske utfordringer som vi må følge opp, og som vi må forsøke å bøte på. Vi har fremmet et forslag om å gjøre det ut fra å fortsette med ett statsborgerskap. Det kunne like godt ha vært fremmet som en konsekvens av det som blir vedtatt nå i dag, der vi får en åpning for to, men det vil være konsekvenser som vi må bøte på.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:15:19]: Dette er en utrolig viktig prinsipiell sak, men det er også en stor sak ut fra antallet. Jeg refererte til svar fra statsråd Sanner i et brev til meg den 29. april i år, hvor det framgår at det i tiårsperioden 2007–2017 er gitt dobbelt statsborgerskap til 69 235. Det er ikke innvilget dobbelt statsborgerskap til 65 635. Det er altså en sum på om lag 135 000. I svaret fra statsråden står det at tallet antakelig er høyere. Det er interessant at ikke statsråden nå sier fra hvorfor ikke dette faktum er opplyst i debatten.

Representanten Tonning Riise sier at det i denne sal er flere med dobbelt statsborgerskap. Ja, det er kanskje det. Jeg vet ikke. Det hadde vært av offentlig interesse hvem som har dobbelt statsborgerskap her. Det er da en sak som allmennheten bør vite. Politidirektoratet har drøftet dette, og på side 20 i proposisjonen står det:

«Departementet er enig med Politidirektoratet i at det kan være hensiktsmessig å utrede om det bør være en plikt for den enkelte til å melde fra om erverv av nytt statsborgerskap i tillegg til det norske. En selvstendig plikt til å melde inn det nye statsborgerskapet kan være en hensiktsmessig måte å sikre at også det nye statsborgerskapet blir registrert.»

Men i samme avsnitt konkluderer departementet med at en ikke vil gå inn på det. Hvorfor er det ikke en slik meldeplikt? Det er i offentlighetens interesse at det er det.

Til slutt: Det blir framhevet at det å avskaffe prinsippet om ett borgerskap er i tråd med samfunnsutviklingen, ved at folk reiser mer og skaffer seg arbeid, egne interesser og tilknytninger i utlandet, og det er nok rett. Men det er også en nisse som følger med på lasset. Dette forslaget er i samsvar med en utvikling der fellesskapets interesser og fellesskapets myndigheter svekkes av at makten legges til regler som ligger utenfor de folkevalgtes kontroll.

Den første statsborgerloven av 1888 var motivert av behovet for å styrke fellesskapets evne, dvs. statens evne, til å styre eget land. I stortingsdebatten om lovforslaget sto Johan Sverdrups regjering og Venstres og Høyres stortingsrepresentanter enstemmig om dette. I dag, 140 år etter, står Venstres og Høyres stortingsrepresentanter sammen om å ville innføre en ordning som vil svekke jambyrdigheten og vilkåret for fellesskapet mellom norske statsborgere, og om å svekke den demokratiske norske styringsordningen og politiske kulturen. Regjeringa har ikke engang utredet mulighetene for slike virkninger av sitt forslag, og de to politiske partienes stortingsrepresentanter motsetter seg endatil opposisjonens forslag om at dette bør utredes, før regjeringas forslag eventuelt vedtas.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:18:32]: Dette er jo en veldig prinsipiell debatt, og det vi må tenke gjennom når vi driver med lovgivning, er jo konsekvensene på 10, 20, 30 og 40 års sikt. Det er selvfølgelig en utfordring for oss som land hvis en norsk statsborger deltar i et annet lands militære styrker. Hvis man ikke ser at det kan være en utfordring, er man blind. Hvis et annet lands militære styrker med norske statsborgere går til et militært angrep på et annet land, er det selvfølgelig en utfordring for den norske regjeringen.

Vi vet jo hvor mye ressurser vi bruker på å hjelpe hjem norske statsborgere hvis de kommer i en eller annen uheldig situasjon. Jeg synes den delen av debatten har blitt altfor lite løftet fram og diskutert, og så brukes følelsesargumentet imot – at jeg mener at den eller den personen er lojal eller illojal. Jeg har ikke grunn til å si at noen er illojale. Men det kan bli veldig utfordrende for oss som land når den typen situasjoner oppstår, og det kan bli utfordrende for enkeltpersoner hvis man er statsborger i to land, Norge og et annet, og de to landene ligger i en konflikt, fordi man da har rettigheter og plikter i to land.

Vi mener systemet vi har hatt, har vært ryddig og godt, at det er mulig – og det er i veldig mange land mulig – å ta et valg, og at man da velger å bli norsk statsborger og si fra seg det andre statsborgerskapet. Man kan ha like mye følelser og identitet knyttet til det andre landet selv om man ikke er statsborger i begge land. Jeg har jo en konservativ tilnærming til politikk. Hvorfor endre et system som fungerer godt? Det er det Høyre ofte har glemt de siste årene – den konservative tilnærmingen Høyre har stått for før, der man har hatt en gradvis og kunnskapsbasert endring. Nå virker det som om det er endringen for endringens skyld som er målet.

Jeg er veldig enig med Erna Solberg i hennes argumentasjon rundt denne saken. Da hun var kommunalminister i 2001–2005, var hun tydelig i diskusjonen om dobbelt statsborgerskap og hadde flere argumenter. På Høyres landsmøte var hun tydelig i sin argumentasjon og løftet fram lojalitetsutfordringen det kunne være for Norge hvis en norsk statsborger deltar i et annet lands militære styrker. Jeg synes det er rart at Høyre ikke velger å legge mer vekt på det statsministeren sier i denne diskusjonen, enn på denne litt følelsesdrevne debatten som har vært om dobbelt statsborgerskap den siste tiden.

Vi vet også at det langt inn i Fremskrittspartiet egentlig er sterk motstand, men så har det vært viktig å få presset dette gjennom for å gi en konsesjon til Venstre. I stedet for å gå inn i de prinsipielle sidene og lytte til de mest erfarne politikerne i både Fremskrittspartiet og Høyre, som deler Senterpartiets syn, har man vært mer opptatt av å tekkes Venstre i denne saken for å vise at også Venstre klarer å få til noe når de sitter i regjering.

Kristian Tonning Riise (H) [11:21:32]: Det er rørende å høre Senterpartiets og Arbeiderpartiets sterke behov for å være enig i alt Høyre mente fra 2001 til 2005. Det kan være spennende å se om det også vil gjøre seg gjeldende i andre saker vi får i denne salen etter hvert.

Er det utfordringer med folk som har dobbelt statsborgerskap? Ja, det er det jo. De utfordringene har vi også i dag, men de håndteres på en god måte i de ulike situasjonene hvor de gjør seg gjeldende. Det foretas en sikkerhetsvurdering av alle som skal inn i norske militære styrker, og det er også folk med bare norsk statsborgerskap som blir nektet, fordi de kanskje har andre familiære tilknytninger likevel som gjør at det kan være en sikkerhetsutfordring. Dette håndterer man i dag.

Representanten Lundteigen sier at dette forslaget vil svekke jevnbyrdigheten. Nei, det vil det ikke, snarere tvert imot. Den ujevnheten er jo der i dag ved at unntakstilfellene i stor grad har blitt hovedregelen. Det vi gjør her i dag, er jo snarere å innføre jevnbyrdighet. Folk som kvalifiserer for dobbelt statsborgerskap, får større likhet for loven.

Når jeg først står her, vil jeg også rette noen kommentarer til innlegget fra representanten Bøhler. Han uttrykker en sterk frykt for at dobbelt statsborgerskap vil kunne gjøre at man får lojalitetskonflikter mellom Norge og land som har verdier som æreskultur og tvangsekteskap og syn på demokrati, ytringsfrihet osv. som vi ikke deler. Den utfordringen er jo den vi i hovedsak har ved praktiseringen av dobbelt statsborgerskap i dag.

Som nevnt i innlegg tidligere her i dag, er det i hovedsak folk fra Irak, Afghanistan, Eritrea og Somalia som innvilges dobbelt statsborgerskap i dag, mens de som diskrimineres – hvis man skal bruke det begrepet – kanskje snarere er folk som har familiære tilknytninger, eller som jobber i USA eller andre deler av Europa, og som får avslag, eller som ikke kvalifiserer for dobbelt statsborgerskap i dag i det hele tatt. Hvis det er europeiske, liberale grunnverdier representanten Bøhler er mest bekymret for, burde det snarere tale for å stemme for denne saken her i dag enn å stemme imot.

Ove Trellevik (H) [11:23:58]: Det som får meg til å ta ordet igjen, er representanten frå Senterpartiet, Slagsvold Vedum, som problematiserer dette med forsvar og fleire statsborgarskap.

Eg har vore i det norske forsvaret i over 20 år, og eg har arbeidt med folk med pass og fleire statsborgarskap fleire gonger. Det er ingen utfordringar knytte til dette, dette er ei kjend problemstilling for samfunnet allereie i dag. Det er svært mange borgarar i dag som har utført verneplikta si, og som utfører verneplikta si, med dobbelt statsborgarskap. Forsvarsloven som me allereie har i dag, og som er gyldig i dag, handterer dette for det norske samfunnet. Det følgjer òg av forsvarsloven § 6 at norske statsborgarar som også er statsborgarar av eit anna land, har verneplikt i Noreg så lenge dei er busette her i landet.

Guri Melby (V) [11:25:07]: Jeg vil gjerne kommentere representanten Slagsvold Vedums innlegg, der han framstiller det som om dette nærmest er blitt tvunget igjennom – på tvers av viljen til andre i regjeringspartiene. Selv om jeg gjerne kunne tenkt meg at Venstre hadde den typen makt i enkelte saker, synes jeg også det er viktig å vektlegge at det har vært en grundig utredning. Mange av de argumentene som har blitt framsatt mot dobbelt statsborgerskap, har mistet sin gyldighet – i og med at utredningen har vist at de ikke er relevante. Representanten viser til debatter tidlig på 2000-tallet – jeg tror de fleste i denne salen vet at verden har endret seg ganske kraftig siden tidlig på 2000-tallet. Det er også det denne saken egentlig handler om: å oppdatere et regelverk ut fra dagens situasjon. Jeg tror at både Høyres og Fremskrittspartiets representanter greier å redegjøre veldig godt for hvorfor de støtter denne saken i dag.

Jeg synes også det er viktig å framheve at selv om Venstre er veldig glad for at vi får denne endringen, er ikke dette en sak som har ensidig positive eller ensidig negative sider. Det er veldig mange fordeler med å gjøre denne endringen. Det vil også kunne være noen ulemper, og dem er vi nødt til å se videre på hvordan vi greier å håndtere. Men for oss er det ganske tydelig at fordelene klart er i flertall her. Vi avbyråkratiserer, vi forenkler, vi gjør det enklere for nordmenn bosatt i utlandet, og vi gjør det enklere for folk med et annet statsborgerskap å bli norsk. Vi mener det er en styrke for demokratiet, det er en styrke for internasjonalt samarbeid – og det er positivt.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:26:56]: Det er interessant at andre partier, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har så stort behov for å klargjøre hva Fremskrittspartiet egentlig mener om denne saken. Vi vet meget godt hva vi mener om denne saken, og hvorfor vi mener det.

Som det har kommet fram i debatten, kommer det til å bli lettere å frata statsborgerskap ved straff for grove lovbrudd som terror. Det kommer til å bli lettere å forebygge terror. Det kommer til å bli lettere å frata statsborgerskap når man har fått det ved å gi uriktige opplysninger, og det kommer til å bli lettere å gi bistand i barnebortføringssaker dersom man har dobbelt statsborgerskap kontra bare et utenlandsk statsborgerskap. Det er fire meget viktige grunner til at vi er for, og det er ikke riktig som det ble nevnt, at personer som Sylvi Listhaug stemte imot dette på Fremskrittspartiets landsmøte.

Et viktig element som ikke er blitt nevnt så mye, er at de samme strenge betingelsene fortsatt skal ligge til grunn for å erverve et norsk statsborgerskap. Da stilles det krav til at man har klarlagt ID, og dermed har man fjernet en god del av de sakene hvor det er problemer med ID, som er blitt nevnt. Det skal også fortsatt stilles krav om vandelsattest for å få norsk statsborgerskap.

Hvis man hadde begynt å røre ved disse tingene – ja, da hadde jeg vært enig i veldig mange av de argumentene som kommer. Men så lenge vi sørger for at det er høye krav og strenge kriterier for å få et norsk statsborgerskap, vil ikke dette være noe problem. Og hovedårsaken til det er at de som er i risikogruppen for sosial kontroll, for barnebortføringssaker, i veldig liten grad vil bli påvirket av den nye bestemmelsen – fordi dette i all hovedsak praktiseres på samme måte i dag.

Så da står vi igjen med at det vil bli lettere å avverge terror og andre ting vi ikke liker, og at nordmenn som har sterk lojalitet til to forskjellige land, noe som ikke er noe problem, vil få en lettere hverdag. Da har man ganske mange ting som er helt i tråd med Fremskrittspartiets ideologi, og derfor støtter vi denne saken.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:29:40]: Partileder Siv Jensen er ikke enig med representanten Engen-Helgheim. Hun og nestlederne stemte imot dette på Fremskrittspartiets landsmøte, og det viser at de hadde en klokere tilnærming.

Representanten Ove Trellevik prøvde å ugyldiggjøre det jeg sa om verneplikt, men det var sitater fra Erna Solberg. Jeg kan sitere igjen:

«Det er utfordrende for oss at en norsk statsborger deltar i et annet lands militære styrker.»

Det har Erna Solberg sagt, og det er veldig klokt sagt av statsminister Erna Solberg. Hun fikk dessverre ikke med seg Høyres landsmøte på dette, men det var et av hennes hovedargumenter for å være imot. Så ser også jeg at det selvfølgelig er fordeler og ulemper med alle saker, og det vil det også være her, men hvis vi ser på nær europeisk historie, f.eks. da president Erdogan prøvde å påvirke det tyrkiske valget ved å drive valgkamp i Tyskland, sa tyske myndigheter nei – de ville ikke at Erdogan skulle drive valgkamp i Tyskland. Da svarte Erdogan: Hvis jeg vil, kommer jeg i morgen. Jeg kommer, og hvis dere ikke slipper meg inn eller ikke lar meg tale, lager jeg et opprør.

Så dette kan skape uro hvis det blir for store befolkningsgrupper som har dobbelt statsborgerskap.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:31:01]: Representanten Tonning Riise prøver å si at en innfører jambyrdighet her. Ja, sjølsagt. Nå vil jo alle få dobbelt statsborgerskap, så i forhold til dem som ikke fikk det tidligere, blir det jo jambyrdighet. Men mitt poeng var at de som har bare ett statsborgerskap, og som har plikter og rettigheter i ett land, ikke er jambyrdige i forhold til dem som nå får plikter og rettigheter i flere land. Det er jo hele kjernen i saken.

Så til representanten Melby fra Venstre: Det er ikke relevante motargumenter, sier hun. Det er feil. Det er ikke utredet etter utredningsinstruksen.

Så har vi Engen-Helgheim som på en veldig god måte her sier at det som nå skjer, at en tar vekk prinsippet om ett statsborgerskap, er i tråd med Fremskrittspartiets ideologi. Jeg håper at representanten er veldig tydelig på det på gater og streder i diskusjonene framover, for der ligger kjernen i Fremskrittspartiets liberalistiske politikk.

Jan Bøhler (A) [11:32:22]: Til Engen-Helgheim: Han sa at det som ble sagt om hva partiledelsen i Fremskrittspartiet mente på landsmøtet, ikke var riktig. Jeg har bare slått opp i medias referater fra det landsmøtet, f.eks. fra ABC Nyheter den 6. mai 2017, som har vært referert flere steder. Der står det i overskriften:

«Fremskrittspartiets landsmøte trosset partileder Siv Jensen, Sylvi Listhaug og begge nestlederne» – altså Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen – «og stemte for å tillate dobbelt statsborgerskap.»

Jeg var ikke på det landsmøtet, jeg har bare lest referatene derfra i media. Det er grunnlaget for det jeg sa om det.

Når det gjelder det argumentet som blir brukt om at det er en del land som har denne ukulturen med tvangsekteskap, blasfemilover, osv., og som har bundet opp sine borgere til å være statsborgere der, skjønner jeg at det er et poeng, men det er samtidig en del land som har den ukulturen, som ikke har den praksisen. Noen av de landene, som Somalia, har ikke et statsvesen som fungerer, slik at de kan få reisepapir eller reisedokumenter og i praksis oppleve seg som somaliske statsborgere når de skal ut og reise, osv. Så det er ingen vits i å forsterke problemet, mener jeg, ved å innføre dette som et prinsipp for alle fordi man har det problemet med noen land, som heller ikke trenger å vare for all framtid.

Et eksempel på et problem vi får, handler om å etterlate barn i utlandet. Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning var det ca. 3 460 barn som var etterlatt i utlandet på det tidspunktet da de gjennomførte sine undersøkelser. Det var over 1 400 i Somalia. De er på forskjellige typer skoler, men noen av dem lever, som NRK har dokumentert, under svært ille forhold på koranskoler i Somalia. Et hovedvirkemiddel som regjeringen har snakket om i den forbindelse, er da å inndra deres norske pass, slik at de ikke kan reise videre til Somalia. Når jeg spør disse familiene, vet de ikke om at de egentlig kan være somaliske statsborgere, og de har i hvert fall ikke somaliske reisedokumenter og pass, slik at de kan reise til Somalia med barna sine. De reiser altså på norske pass.

Når regjeringen da sier at de vil inndra passene deres når de får faresignaler om at de kan komme til å reise med barn til koranskoler i Somalia, blir det virkemiddelet svekket når man innfører dobbelt statsborgerskap og får en større mulighet til å hente pass fra de landene man i alle tilfeller skal reise til.

Jeg er klar over at dette er sammensatt, for det er – som jeg sa – en del stater de vil kunne skaffe seg pass fra, osv., men det virkemiddelet som regjeringen snakker om, svekkes, og det nevner også Oslo politidistrikt i sin høringsuttalelse. Så jeg skulle ønsket man ville innse at denne saken er mer sammensatt enn det man gir inntrykk av i dag.

Karin Andersen (SV) [11:35:40]: Jeg vet ikke hvem det er som har sagt at saken ikke kan være sammensatt. Det opplever jeg at alle har sett.

Det eksemplet som representanten Bøhler nå nevnte, var nettopp Somalia – et av de landene som ikke frigjør sine medborgere fra statsborgerskap, altså anser dem som medborgere, selv om de kanskje ikke er det engang. Så det er et dårlig eksempel på at dette nå skulle bli verre.

Jeg hører at noen kaller det å være for dobbelt statsborgerskap liberalistisk. Jeg oppfatter at det er liberalt. SV lever veldig godt med det, for vi er et liberalt parti, et moderne parti. I en moderne verden har vi andre utfordringer.

Representanten Slagsvold Vedum nevnte f.eks. valget i Tyskland, der Erdogan kom og ville drive valgkamp. Men det kunne han jo gjort sjøl om de ikke var tyske statsborgere. De kunne jo vært tyrkiske statsborgere. Så dette er et fenomen som vi kommer til å se. Valgkamp kommer til å drives i sosiale medier, osv. Om vi har dobbelt statsborgerskap eller ikke, kommer ikke til å påvirke akkurat slike forhold.

Kristian Tonning Riise (H) [11:36:56]: Jeg har bare et behov for å bemerke at det har oppstått et underlig behov hos Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne debatten for å påpeke hva partilederne i Fremskrittspartiet og Høyre har ment i interne diskusjoner på landsmøtene for henholdsvis mange og få år siden. Jeg for min del lever veldig godt med å være med i et parti hvor partidemokratiet bestemmer, hvor partier også kan skifte syn av og til, og hvor det også av og til er slik at landsmøtet er uenig med partilederen. Men jeg skjønner at det kanskje er noe mindre vanlig i andre, nevnte partier.