Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Det er grunn til å tro at den akkurat vedtatte taletidsfordeling
ikke blir benyttet fullt ut, men jeg syns det er riktig allikevel
som saksordfører å gi noen få kommentarer til et dokument der det er
stor grad av enighet. Jeg takker komiteen for godt samarbeid også
i denne saken.
For det første
ser vi og har ingen kommentar til at status når det gjelder statens
arbeid med CO2-håndtering,
først rapporteres i 2019. Vi har heller ingen kommentarer til at
sju av de ni omtalte rapporter ikke trenger å følges videre, selv
om vi påpeker at både når det gjelder utnyttelse av forskningsstrukturen
på Svalbard, og når det gjelder elektronisk meldingsutveksling i
helse- og omsorgssektoren, er det grunn til å følge de sakene videre.
Så er det to saker
som skal følges videre. Det ene er internkontrollen med anskaffelser
i Statens vegvesen, Dokument 3:4 for 2014–2015, som vi er enig i.
Men jeg vil spesielt nevne den saken som heter Dokument 3:11 for
2013–2014, om barnefattigdom. Det var også et tema i gårsdagens
budsjettdebatt her i Stortinget. Når vi ser at utviklingen fra 2013
til 2016 er en økning fra 8,6 pst. til 10,3 pst. av barn som lever
i familier med vedvarende lav inntekt, kan vi vel si at vi som velferdssamfunn
ikke har lyktes. Derfor er vi glad for at Riksrevisjonen vil følge
den saken videre. Det er det viktig at de gjør.
Jeg vil også understreke
at det ikke er denne komiteens oppgave først og fremst å peke på
tiltak framover, men at det blir viktig at både regjeringa – representert ved
flere departementer – og Stortingets fagkomiteer grundig følger
opp den utviklingen med at vi i et land som har bedre forutsetninger
enn de fleste, ser at flere og flere lever i vedvarende fattigdom.
Det har vi som samfunn ansvar for å ta vare på. Jeg er glad for
at Riksrevisjonen ønsker å følge det videre. Jeg oppfordrer selvfølgelig regjeringa,
men også fagkomiteene på Stortinget til å følge nøye med i den saken
framover.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Riksrevisjonen
la i 2014 frem sin undersøkelse om arbeidet mot barnefattigdom.
Den viser bl.a. at mange kommuner gjør for lite arbeid for at lavinntektsfamilier skal
kunne delta sosialt, og at den statlige innsatsen for å redusere
konsekvensene av fattigdom blant barn og unge ikke var god nok.
Arbeidet mot barnefattigdom
er en viktig sak for regjeringen. Vi arbeider for å øke den sosiale
mobiliteten gjennom å inkludere flere i arbeidslivet og redusere
risikoen for at levekårsutfordringer går i arv. Økningen av barn
som lever under vedvarende lavinntekt, ser vi at skjer i familier
med innvandrerbakgrunn.
Dette er en konsekvens
av den politikken Norge fører når det gjelder innvandring og integrering,
men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre en innsats for å sørge
for at de barna skal ha like muligheter for gode oppvekstvilkår,
til å være en del av fellesskapene våre – og sørge for at de barna
får gode muligheter. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier,
skal ha de samme mulighetene til å skape sin egen fremtid. Derfor
er regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom, rettet
mot å forebygge at barnefattigdom går i arv og dempe negative konsekvenser
av å vokse opp under vedvarende lavinntekt. Strategien har bidratt
til å nå målene om å dempe de negative konsekvensene av å vokse
opp i familier med lavinntekt og forebygge at barnefattigdom går
i arv.
Det er behov for
fortsatt sterk innsats på området. Regjeringen prioriterer dette
høyt, departementet vurderer nå hvordan arbeidet skal organiseres
videre. Tiltakene i strategien er imidlertid i store trekk videreført,
og regjeringen har i tillegg iverksatt en rekke tiltak for å styrke
innsatsen ytterligere.
Regjeringen har
over flere år styrket nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom.
Den skal bidra til at alle barn får mulighet til å delta i en fritidsaktivitet,
at alle barn kan være en del av fellesskapet vårt og ikke stå utenfor
og se på at vennene drar på fotballtrening eller på speideren.
Vi har økt bevilgningen
til familievernet, til foreldrestøtte. Vi har økt bevilgningene
til helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnevernet, rus- og psykiatriomsorgen
og arbeidet mot vold og overgrep. Denne regjeringen har innført
rimelige barnehageplasser for familier med lav inntekt og en nasjonal
ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier
med lav inntekt, fra barnet er tre år. Vi har sørget for at ungdommer i
lavinntektsfamilier får mer i skolestipend og har satt i gang et
prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO.
I vårt budsjettforslag
for 2019 la regjeringen opp til en vesentlig styrking av innsatsen
rettet mot barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, og dette er
nå ytterligere skjerpet gjennom budsjettforliket med Kristelig Folkeparti.
Denne avtalen sikrer bl.a. økning i barnetrygden og i engangsstønaden.
Men det viktigste
vi kan gjøre, er å sikre at foreldrene kommer i arbeid. Den eneste
måten å sørge for at barn i vedvarende lavinntektsfamilier faktisk
får en bedre hverdag på, er at mor og far kommer i jobb. Dessverre er
det sånn at vi ser at mange av innvandrermammaene ikke jobber. Der
er vi i gang med å se på hvilke tiltak vi skal gjøre for at innvandrermammaene
kommer ut i jobb. Hva er det som hindrer det? Er det vanskeligheter med
å komme inn på det norske arbeidsmarkedet og få seg en jobb, eller
skyldes dette andre utfordringer? Dette må vi vite mer om for å
sette inn riktige tiltak, for vi kan øke bevilgningene. Vi kan fortsette
med å øke bevilgningene for å løse disse problemene på kort sikt,
men det som virkelig vil hjelpe på lang sikt, er at foreldrene kommer
seg i jobb. Dette har veldig høy prioritet for regjeringen, for
det er bare på den måten vi kan redusere antallet barn som lever
i vedvarende lavinntektsfamilier.