Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [] (ordfører for saken):
Saken omhandler, som det ble sagt, Prop. 100 L for 2017–2018, endringer
i aksjelovgivningen mv. – oppløsning og avvikling, mellombalanse
m.m., der Nærings- og fiskeridepartementet legger fram forslag om
endringer i aksjelovgivningen. Endringene er ment for å redusere
de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet.
Forslagene har
bakgrunn i utredningen NOU 2016: 22, Aksjelovgivning for økt verdiskaping.
Noen av forslagene i utredningen ble vurdert i Prop. 112 L for 2016–2017.
Endringsforslagene i denne proposisjonen ble gjennomført ved endringslov
16. juni 2017 nr. 71. Med noen få unntak trådte disse i kraft 1. juli
2017. I proposisjonen vi nå behandler, er andre forslag i utredningen vurdert.
Regjeringen gjennomgår
selskapsretten for å fremme økt verdiskaping. Et sentralt hensyn
er å tilpasse regelverket til den teknologiske utviklingen. Departementet
anbefaler også å fjerne krav om prosesser eller rapportering hvor
nytten ikke oppveier kostnaden, å endre reglene slik at forvaltningen
av selskap gjøres enklere, og å gjøre det lettere å forstå de kravene
aksjelovgivningen stiller til selskaper og aksjeeiere.
De temaene som
behandles i proposisjonen, gjelder stifternes og styrets redegjørelser,
revisorbekreftelser, oppløsning og avvikling, mellombalanser, krav
til forretningskommune i vedtektene og ivaretakelse av oppgaver
tillagt daglig leder i selskaper uten daglig leder. I tillegg foreslås
det retting av feil i seks lover som hører inn under Nærings- og
fiskeridepartementet.
Det er en samlet
komité som står bak tilrådingen, med unntak av opphevelsen av § 2-2
første ledd nr. 2 i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper og
endringen i § 3-1 første ledd nr. 3 i lov 21. juni 1985 nr. 78 om
registrering av foretak. Disse endringene fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti.
Mindretallet,
bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer eget forslag til endring i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper, § 8-2 a
tredje ledd, som gjelder mellombalanser og ekstraordinært utbytte.
Når det gjelder
endringene i proposisjonen som omhandler mellombalanse, mener flertallet,
i tråd med regjeringens forslag, at disse bidrar til forenklinger
som vil redusere de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet,
samtidig som de ivaretar formålet med å gi skattemyndigheter, kreditorer
og andre berørte aktører bedre tilgang til informasjon, slik at
de i større grad kan ivareta sine interesser, noe som også er et
av målene i proposisjonen.
Forslaget fra
mindretallet, derimot, innfrir ikke disse kriteriene. Slik flertallet
forstår forslaget, kan aksjeselskaper som ønsker å dele ut ekstraordinært
utbytte, kun gjøre dette dersom de har revisor. Dette forhindrer mange
småselskaper i å ta ut slikt utbytte. En hel rekke selskaper har
benyttet muligheten til å fravelge revisjon, noe som ble muliggjort
for mindre selskaper for å lette den økonomiske og administrative
byrden for disse selskapene. Disse selskapene har i dag mulighet
for å dele ut ekstraordinært utbytte med grunnlag i en revidert mellombalanse.
Forslaget fra mindretallet vil medføre at de selskapene som i dag
kan gjøre dette, fratas denne muligheten. Forslaget vil da i praksis
bety en innstramming i forhold til dagens regelverk.
Flertallet er
enige om at aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 skal oppheves, slik
at aksjeselskaper ikke lenger behøver å angi kommunen der selskapet
skal ha sitt forretningskontor, i vedtektene. Flertallet mener imidlertid
at denne endringen ikke skal omfatte allmennaksjeselskaper. Dette
medfører at allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3 ikke oppheves,
og at foretaksregisterloven § 3-1 a første ledd nr. 4 forblir uendret.
Hovedformålet
med kravet om at forretningskommunen skal angis i vedtektene, er
å sørge for at aksjeeiere, offentlige myndigheter og andre skal
kunne komme i kontakt med selskapet. Dette hensynet ivaretas imidlertid
ved at adressen til selskapets forretningskontor skal registreres
i Foretaksregisteret. Der er den offentlig tilgjengelig.
Til slutt vil
jeg anbefale komiteens innstilling.
Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg ønskjer
å ta opp forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Eg viser til grunngjevinga for det i merknadene.
Elles viser eg
til saksordføraren sitt innlegg, som eg støttar fullt ut, utanom
dei punkta der han kritiserer mindretalet.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte til.
Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er positivt med
en sak om forenkling. Det vet vi at næringslivet etterspør, og det
var jo også viktig for den rød-grønne regjeringen.
Det er også viktig
at vi treffer en balanse mellom forenkling og kontroll. Det er grunnen
til at vi ikke stemmer for det konkrete forslaget knyttet til mellombalanser,
som referert av saksordføreren. Vi foreslår derfor at man ikke skal
kunne gjøre disposisjoner som utbetaling av ekstraordinært utbytte
på bakgrunn av en mellombalanse dersom man har fravalgt revisjon
av årsregnskapet. Vi mener også at angivelse av forretningskommune fortsatt
skal avgjøres av selskapets generalforsamling.
Med det har jeg
redegjort for Arbeiderpartiets ståsted.
Steinar Reiten (KrF) []: Det er bred tverrpolitisk
enighet blant partiene på Stortinget om at det er et mål å forenkle
og tilrettelegge lover, forskrifter og regelverk slik at de administrative
byrdene for næringslivet ikke blir mer ressurskrevende enn nødvendig.
I proposisjonen
som vi i dag har til behandling, ligger den målsettingen til grunn
for de foreslåtte endringene i aksjelovgivningen. Regjeringen foreslår
å endre reglene for oppløsning og avvikling av aksjeselskap, revisjon
av mellombalanser, krav om angivelse av forretningskommune i vedtektene
og drift av selskap uten daglig leder.
Det er verdt å
merke seg at en samlet komité anerkjenner at mange av de foreslåtte
endringene åpner opp for at selskap kan bruke mindre ressurser på
rapportering og kjøp av administrative tjenester.
Komiteen noterer
seg også at endringene kan medføre en årlig besparelse på om lag
50 mill. kr for aksjeselskap, og at forenklingene antas å være særlig
nyttige for nye virksomheter og små aksjeselskap.
På et par punkt
skiller likevel partiene lag når det gjelder støtte til forslagene
i proposisjonen.
Kristelig Folkeparti
har valgt å støtte regjeringens forslag etter å ha fått gjennomslag
for et viktig kompromiss. Jeg vil derfor kort gjøre greie for våre
vurderinger på de punktene der komiteen er delt og vi inngår i flertallet.
Når det gjelder
spørsmålet om mellombalanser som grunnlag for utbetaling av ekstraordinært
utbytte, mener Kristelig Folkeparti, i likhet med regjeringspartiene,
at det skal gjøres unntak fra kravet om revisjon av mellombalanser
for aksjeselskap som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter
aksjeloven § 7-6. Vi mener det er tilstrekkelig for å sikre kreditorenes
og andres interesser at det for denne gruppen aksjeselskap blir
innført plikt til å sende inn mellombalanser til Regnskapsregisteret.
Mellombalansen blir da gjort offentlig tilgjengelig, og vi er tilfreds
med at dette blir satt som en forutsetning for utdeling av ekstraordinært
utbytte.
Kristelig Folkeparti
har også valgt å støtte regjeringen når det gjelder forslaget om
at aksjeselskap ikke lenger trenger å angi kommunen der selskapet
skal ha sitt forretningskontor, i vedtektene. Det er tre grunner
til at vi mener at den endringen kan gjennomføres:
For det første
skal adressen til selskapets forretningskontor uansett registreres
i Foretaksregisteret og blir dermed offentlig tilgjengelig. For
det andre skal generalforsamlingen fremdeles ha mulighet til å overprøve
styrevedtak om å endre forretningskommune. For det tredje blir foretaksregisterloven
§ 3-1 første ledd nr. 3 endret, slik at det blir slått fast at den
adressen som selskapet registrerer, skal være i Norge.
Til slutt vil
jeg på vegne av Kristelig Folkeparti takke regjeringspartiene for
at vi fikk på plass et viktig kompromiss når det gjelder lovendringen
som fritar aksjeselskap fra plikten til å angi forretningskommune.
Kristelig Folkeparti ønsker ikke at dette fritaket skal gjelde for
allmennaksjeselskap, fordi de store børsnoterte selskapene som er
hel- eller deleid av staten, da ville bli berørt av lovendringen.
Vi i Kristelig Folkeparti ønsker ikke at det skal oppstå unødvendig
usikkerhet rundt statens utøvelse av eierskap i generalforsamling
på dette punktet. Vi er glade for at vi fikk gehør for vårt syn.
Det var avgjørende for at vi i dag er en del av flertallet som står
bak komiteens tilråding.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Beklager at jeg
kommer til å bruke litt mer tid enn komiteens leder.
Forslagene til
endringer har bakgrunn i NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping.
Mandatet var å utrede mulige forenklinger i aksjelovgivningen og
evaluere endringer som trådte i kraft i 2013.
Noen av forslagene
i utredningen ble vurdert i Prop. 112 L, som regjeringen la fram
i april 2017. Endringsforslagene ble enstemmig vedtatt og trådte
i hovedsak i kraft 1. juli 2017. Nå kommer altså ytterligere endringer basert
på samme utredning.
Forslagene til
endringer gjelder i hovedsak reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven
om oppløsning og avvikling, mellombalanser, krav til forretningskommune
i vedtektene og ivaretakelse av daglig leders oppgaver i selskaper
uten daglig leder. Det er veldig bra at en samlet næringskomité
støtter hoveddelen av endringsforslagene.
Som nevnt er den
årlige besparelsen beregnet til om lag 50 mill. kr, men sannsynligvis
er potensialet enda større. Vi skal fortsette å redusere næringslivets
kostnader ytterligere, og det er bra at det uttrykkes enighet rundt
det målet.
Endringsforslagene
innebærer en forenkling av reglene for oppløsning og avvikling.
For aksjeselskaper hvor årsregnskaper ikke revideres, er det foreslått
å fjerne kravene om å revidere avviklingsbalansen og andre dokumenter
som selskapene plikter å utarbeide før avviklingen.
Regjeringen foreslår
også endringer for bruk av mellombalanser. En mellombalanse er en
balanse som er satt opp på et annet tidspunkt enn ved avleggelse
av årsregnskapet, men følger de samme kravene. Den kan benyttes
som grunnlag for utdeling av et ekstraordinært utbytte og andre
disposisjoner gjennom året. I dag kreves det at mellombalansen skal
revideres, også for aksjeselskaper som har besluttet at selskapets
årsregnskaper ikke skal revideres. Det har vi foreslått å endre,
slik at disse selskapene ikke har krav om å revidere mellombalansene
ved slike disposisjoner – med andre ord at de følger de samme reglene
som for årsregnskapet.
Et mindretall
i næringskomiteen ønsker å stille krav om at aksjeselskaper uten
revisor ikke kan utdele ekstraordinært utbytte. Det ville innebære
en innstramming for små aksjeselskaper sammenlignet med dagens regler,
og jeg er ikke enig i det.
Vi foreslår også
å oppheve kravet i aksjeloven og allmennaksjeloven om at selskapenes
forretningskommune må angis i vedtektene. En samlet næringskomité
ønsker å beholde dette kravet for allmennaksjeselskaper, mens et
flertall i næringskomiteen støtter forslaget om å oppheve kravet
for aksjeselskaper. Jeg understreker at hvis styret beslutter å
endre forretningskommune som følge av lovendringen, kan generalforsamlingen
overprøve styrets beslutning.
Med denne proposisjonen
har regjeringen foreslått de endringene som aksjelovutvalgets utredning
ga tilstrekkelig grunnlag for.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.