Stortinget - Møte tirsdag den 27. november 2018

Dato: 27.11.2018
President: Nils T. Bjørke

Innhald

Sak nr. 8 [15:03:05]

Interpellasjon fra representanten Guri Melby til kunnskaps- og integreringsministeren: «Barnehagedebatten handler for mye om eierskap og for lite om kvalitet. For barna er det irrelevant om eieren er en kommune, Espira, Norlandia, Kanvas eller foreldrene i barnehagen. For barna i barnehagen er det leke- og læringsmiljøet som er viktigst – relasjonen til de voksne og til de andre barna. Vi har nå fått på plass en bemannings- og pedagognorm som gir et viktig bidrag til kvalitet, og jeg er glad for at vi skal evaluere tilsynsordningen for barnehagene. Flere barnehager har også systemer for å vurdere og forbedre kvaliteten i sine barnehager. Hvordan mener statsråden at vi kan sikre at alle barn har et barnehagetilbud med god kvalitet, uavhengig av om barnehagen er privat eller offentlig?»

Talarar

Guri Melby (V) []: Hovedformålet med Venstres utdanningspolitikk er å gi alle barn like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Da må vi sikre at alle barn har tilgang på barnehage og skole med god kvalitet, uavhengig av bosted og foreldres økonomi.

Den største utdanningsrevolusjonen vi har hatt i Norge de siste årene, handler om de minste barna. Fra å være et tilbud til noen få barn med to yrkesaktive foreldre i starten, har barnehage blitt et tilbud for alle, og utviklingen har gått fort. I 2000 gikk 62 pst. av alle barn mellom ett år og fem år i barnehage. I dag er det over 91 pst. Det er mange grunner til denne utviklingen, men uansett gir det oss en unik mulighet til å utjevne forskjeller fra en tidlig alder. Barnehagen har potensielt stor betydning for barnas utvikling, læring og framtid. Vi vet at barnehagen betyr mest for de ungene som får lite oppfølging hjemme – en god barnehage kan ha betydning for hvordan de lykkes på skolen og i arbeidslivet, og dermed ha stor utjevnende effekt.

Den allmenne oppfatningen er at norske barnehager er gode. De aller fleste foreldre er kjempefornøyd, viser foreldreundersøkelser. Sammenliknet med andre tilbud som det offentlige er med og finansierer, kommer faktisk barnehagene på topp i tilfredshet. Jeg tror de fleste foreldre deler den opplevelsen jeg har, både når jeg er rundt omkring i landet og besøker barnehager, eller når jeg leverer og henter mine egne barn i deres barnehage, nemlig at man møter engasjerte og trygge voksne og pedagoger, at de har gode rutiner og spennende opplegg, og at ungene trives, utvikler seg og har det godt. Likevel viser forskning oss at kvaliteten er sprikende, og at forskjellene er for store.

For et drøyt år siden ble resultatene fra forskningsprosjektet «Blikk for barn» lagt fram. Forskerne avdekket her foruroligende forhold i noen av de norske barnehagene. Mest alvorlig er det nok at forskerne finner at sikkerheten til barna er for dårlig. Det skorter også på hygienen. Mange barnehager har dårlige rutiner med hensyn til håndvask, og det fører til mye sykdom. Det står heller ikke bra til alle steder når det gjelder samspillet mellom de voksne og barna, selve kjernen i det som gir god kvalitet i barnehagen. Norske barnehager er heller ikke flinke nok til å pirre barns nysgjerrighet og utforskertrang, viser studien.

Generelt skårer barnehagene høyt på omsorg og barns medvirkning, men lavere på det som bidrar til å stimulere barns utvikling.

Én studie gir oss ikke fasiten på hvordan norske barnehager er, og flere forskere har stilt spørsmål ved om indikatorene som er brukt i denne undersøkelsen, er de riktige.

Men mangeårig barnehageforsker Berit Bae sier at denne forskningen bekrefter det enkelte undersøkelser har vist før, nemlig at kvaliteten i norske barnehager varierer. Hun mener det er en sterk sammenheng mellom rammebetingelser og kvalitet, og at det i mange barnehager har vært store barnegrupper og ikke nok kvalifisert personale til stede på en utviklende måte for ungene.

Dette har Stortinget nylig gjort noe med gjennom å vedta en bemanningsnorm for alle norske barnehager. Den skal sikre at det er én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år. I tillegg er det en skjerpet pedagognorm. Det skal nå være én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per fjorten barn over tre år. Dette er viktige tiltak for å sikre en minstestandard med bemanning og kompetanse i alle barnehager. Likevel vil jeg understreke at det er viktig at vi følger med på utviklingen når denne normen nå blir innført, og ser på voksentettheten inn mot barna utover hele dagen, for å sikre at normen følges etter hensikten, og at vi oppnår det som er normens intensjon – at barna får mer tid sammen med voksne. Lange åpningstider, lite vikarbruk og mer planleggingstid er faktorer som kan gjøre at bemanningen fortsatt ikke oppleves som god nok, og det er viktig å understreke at normen kun er en minimumsnorm – barnehageeier må gjerne legge seg på et enda høyere bemanningsnivå.

Jeg mener det også er flere ting vi bør se på om vi kan løfte nasjonalt, for å sikre en jevnere og høyere kvalitet i alle norske barnehager.

Vi må legge til rette for at alle barn får et kvalitativt godt tilbud, uavhengig av hvor stor barnehagen er, hvor i landet den ligger, og hvilken eierform den har. Da må vi se nærmere på om vi har lagt de rette rammebetingelsene for barnehager i dag. Dette inviterte jeg ulike aktører innenfor barnehagesektoren til en høring om for noen uker siden, bl.a. noen av de største barnehagekjedene, som Espira, Læringsverkstedet og Norlandia, Oslo kommune – som jo er en stor barnehageeier – frittstående aktører, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene og barnehageforsker Berit Bae. Tilbakemeldingene på en slik høring var entydig positive: Endelig får vi muligheten til å diskutere kvaliteten i barnehagene!

Det kom fram på høringen at flere av de private barnehagekjedene har interessante systemer for vurdering og utvikling av kvalitet som andre kan lære av. Både barn og foreldre blir hørt, og pedagoger evaluerer jevnlig sine metoder, og de evaluerer hverandre. Oslo kommune skal nå etablere et system for å spørre barn om deres opplevelser av barnehagehverdagen. Det er veldig bra, men det er noe som noen av de private barnehagene har gjort i flere år allerede. En av dem som var invitert, Skistua barnehage, ble kåret til årets beste private barnehage. Pedagogene fra den barnehagen trakk fram betydningen av et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær. Videre mente de at utvikling av motoriske ferdigheter burde vært vektlagt mer, herunder naturopplevelser. Her på Stortinget har vi vært svært opptatt av fysisk aktivitet i skolen, men det er også viktig å legge til rette for at barn i barnehage får være i aktivitet og ute på tur.

Et interessant poeng i debatten er at Skistua, på grunn av sin lokalisering, først og fremst er et tilbud for barn i Holmenkollen. Det er et veldig godt tilbud, og de kunne gjerne tenkt seg å utvide til andre deler av byen, men med dagens politikk, der Oslo kommune i praksis sier nei til alle nye barnehager, er ikke det mulig.

Jeg opplever at mange barnehager jobber veldig godt med kvalitet, og jeg tror det er hver enkelt barnehage som må ha ansvar for kvalitetsutviklingen. Vi må bruke pedagogenes kompetanse, og det må være rom for å gjøre dette på ulikt vis, slik at vi ikke får en altfor stor grad av verken statlig eller kommunal detaljstyring av innholdet i barnehagen.

Men som politikere må vi ha en tydelig forventning om at dette kvalitetsarbeidet gjøres overalt. Et viktig innspill fra Jørgen Kjørven, som driver en anerkjent naturbarnehage, var imidlertid at vi har for lite forskning om hva som virker. Selv om han som barnehageeier, som er sammen med ungene hver eneste dag, føler seg ganske trygg på at det han gjør, er bra, vet han for lite om resultatene av det på lengre sikt. Vi vet noe om overgangen fra barnehage til skole, men vi trenger mer kunnskap om hvilken effekt de ulike satsingene i barnehagen har utover i skoleløpet.

På starten av 2000-tallet handlet barnehagedebatten først og fremst om pris og antall plasser, fordi det var viktig da. Altfor mange barn hadde ikke tilgang på barnehageplass, og prisene var mange steder så høy at en del barn ble utelatt fra barnehagefellesskapet. Men etter en omfattende dugnad der både kommunene og private aktører har trådt til, har de fleste som nå har rett på plass, fått plass. Nå har vi en gyllen anledning til å snakke om kvaliteten. Det handler både om at barna våre skal ha en god hverdag her og nå, og det handler om at de skal få de beste forutsetningene for resten av livet.

Men dessverre domineres barnehagedebatten av spørsmålet om eierskap. For barna er det irrelevant om eieren er en kommune, eller om det er Espira, Norlandia, Kanvas eller foreldrene i barnehagen. For barna i barnehagen er det leke- og læringsmiljøet som er viktigst, relasjonen til de voksne og til de andre barna. Vi har nå fått på plass en bemannings- og pedagognorm som gir et viktig bidrag til kvalitet, og jeg er glad for at vi skal evaluere tilsynsordningen for barnehagene. Flere barnehager har gode systemer for å vurdere og forbedre kvaliteten i sine barnehager, men jeg vil gjerne høre hva statsråden tenker om hvordan vi kan jobbe videre for å sikre god kvalitet i alle norske barnehager.

Hvordan mener statsråden vi kan sikre at alle barn har et barnehagetilbud med god kvalitet, uavhengig av om barnehagen er privat eller offentlig?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil takke for en viktig interpellasjon. Jeg er enig med representanten Guri Melby i at vårt ansvar er å fremme og sikre god kvalitet i barnehagetilbudet til barna, uansett hvilken barnehage de går i.

Om lag 280 000 barn går i barnehage, og om lag halvparten går i en barnehage som er eid av andre enn kommunen. Derfor er det viktig at våre tiltak for å utvikle kvaliteten treffer alle barnehager, små som store, private som kommunale. Kvaliteten har stor betydning for at barna skal trives, lære og utvikle seg videre. Dette gjelder ikke minst de mest sårbare barna.

Barnehagen er en av samfunnets viktigste felles arenaer. Her går de aller fleste barn, uansett sosial eller kulturell bakgrunn, og her er en arena hvor foreldre møtes, og hvor vi som samfunn har en arena for å møte foreldre, uavhengig av bakgrunn.

For minoritetsspråklige barn er barnehagen også en viktig integreringsarena, og barnehagen gir minoritetsspråklige barn muligheten til å lære norsk og bygge vennskap med andre barn. Det er vel dokumentert hvor viktig barnehagen er for denne gruppen. I regjeringens integreringsstrategi har vi lagt stor vekt på tidlig innsats og viktigheten av å bygge ned økonomiske og kulturelle barrierer for å få flere barn fra familier med innvandrerbakgrunn til barnehagen.

Regjeringen forbereder nå en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Der skal vi vurdere forslag og ny kunnskap fra bl.a. to viktige rapporter. Den ene kommer fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som ble ledet av Thomas Nordahl. Den andre kommer fra utvalget ledet av Camilla Stoltenberg, som ser på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Vi vet at gutter er overrepresentert når det gjelder spesialundervisning og frafall i skolen. Altfor mange får hjelp for sent. Barnehagen er viktig, også når det kommer til tidlig innsats, bl.a. for guttenes språkutvikling.

I meldingen skal vi tydeliggjøre barnehagens rolle i å skape inkluderende fellesskap der alle barn, uansett bakgrunn, skal få mulighet til å utvikle sitt potensial. Det er viktig med mangfold i barnehagetilbudet. Mangfold kan bidra til innovasjon og læring. Vi må sikre at våre virkemidler bidrar til å heve kvaliteten i alle barnehager, uavhengig av eierform.

Ny rammeplan kom i 2017. Den viser hvilke ambisjoner og forventninger vi har til barnehagen. Den har tydelige krav til kvaliteten og en klar beskrivelse av roller og ansvar. Implementeringen av rammeplanen er godt i gang og skal evalueres. Utdanningsdirektoratet lager gratis støttemateriell som skal bidra til å realisere ambisjonene i rammeplanen i alle barnehager rundt om i landet.

Vi har innført en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Dette er viktig. Nok trygge voksne og god kompetanse er viktig for kvaliteten på barnehagetilbudet. Gode overgangsordninger skal hindre at små, private barnehager blir skadelidende på grunn av økonomiske problemer med å oppfylle normene.

Mangfoldet i eierstruktur og pedagogiske profiler gir foreldrene valgfrihet, og det kan bidra til å styrke innovasjon og kvalitetsutvikling.

I 2018 skal vi bruke 400 mill. kr til økt kvalitet og kompetanse i barnehagen, og for 2019 foreslår vi å øke bevilgningen til 430 mill. kr. Personalets kompetanse er en nøkkelfaktor for å styrke kvaliteten i tilbudet. Kompetansestrategien for perioden 2018–2022 har målrettede tiltak for alle ansattgrupper. Det gir dem mulighet til å oppdatere sin kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Det er eiers ansvar å sikre at barnehagen har tilstrekkelig og relevant kompetanse, men regjeringen bidrar også med tilretteleggingsmidler til eiere som har ansatte på kompetansetiltak.

Barnehagebaserte kompetansetiltak som omfatter hele personalgruppen, har god effekt. Her vil vi øke innsatsen fremover. Økt kompetanse er særlig viktig i innsatsen mot mobbing og for et godt barnehagemiljø. Vi har satt i gang omfattende tiltak rettet mot barnehage og skole, som gjelder både regelverk, kompetanseheving og praktisk arbeid mot mobbing. Mange barnehager er med på kompetansetiltak for et godt omsorgs- og læringsmiljø.

Barnehagens plikter er tydeliggjort i rammeplanen, og departementet følger opp Stortingets anmodningsvedtak om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø.

En gruppe spesielt sårbare barn er de som er utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Her spiller barnehagen en svært viktig rolle i å avdekke og forebygge. En nasjonal kompetansestrategi på voldsfeltet er under arbeid, og det nye digitale verktøyet SNAKKE piloteres for tiden i barnehager.

Regjeringen har styrket tilsynet ved å gi Fylkesmannen mandat til uavhengig tilsyn med enkeltbarnehager, og Fylkesmannen har benyttet anledningen til dette i flere tilfeller. Ordningen har også ført til at saker kan bli løst gjennom ekstra veiledning og oppfølging av kommunen. Dette bidrar til både bedre rettssikkerhet for barn og foreldre og kompetanseheving for den aktuelle kommunen.

Systemet Kvalitet i barnehagen er etablert for å gi gode muligheter for barnehager, eiere og myndigheter til å følge med på kvalitetsutviklingen. I tillegg tilbyr Utdanningsdirektoratet en rekke ressurser og verktøy til hjelp i arbeidet med kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage, bl.a. en såkalt ståstedsanalyse.

En nasjonal foreldreundersøkelse inngår også i kvalitetssystemet. Den gir foreldre mulighet til å si sin mening om de ulike delene av barnehagetilbudet. Det er en styrke for både sektoren og debatten rundt kvalitet i barnehagene at det er en felles foreldreundersøkelse, uavhengig av eierskapet i barnehagen.

Laget rundt barnet må bli bedre. Samarbeidet er ikke godt nok i dag. Vi må finne måter som gjør at ulike yrkesgrupper og etater samarbeider bedre, slik at den tverrfaglige innsatsen kan brukes på best mulig måte til barnets beste. Barnehagen må stå sentralt i denne innsatsen.

La meg mot slutten si meg helt enig i representanten Melbys påpekning av behovet for både å ha et mangfold i tilbudet, og at vi kontinuerlig jobber med kunnskapsgrunnlaget. Det er helt avgjørende både at vi har forskning om hva som er en god barnehage, hva som kan fremme både omsorg og utvikling hos det enkelte barn, at vi sikrer en stadig forbedret barnehagelærerutdanning, og at vi satser på kvalitet i den enkelte barnehage. Vi vet nå hvor viktig en god barnehage er for barnets utvikling og videre muligheter i skole og utdanning, og da er det viktig at vi kontinuerlig jobber med kvaliteten, både i barnehagene og i selve kunnskapsgrunnlaget for hvordan vi kan utvikle barnehagene videre.

La meg til slutt også påpeke at barna bestemmer verken barnehage eller eierform. De er prisgitt foreldrenes valg, og at vi tar ansvar for at alle barn møter en god barnehagehverdag, uansett hvor de bor og hvilken barnehage de går i. Derfor er jeg glad for at denne interpellasjonen reises, slik at vi har mulighet – på tvers av partiskillelinjene på Stortinget – til å diskutere hvordan vi kan bygge kvalitet for fremtiden.

Guri Melby (V) []: Jeg takker statsråd Sanner for et grundig og godt svar. I sitt svar viser statsråden til en rekke tiltak som allerede er satt i gang, og som vil komme neste år, som vi ser f.eks. gjennom statsbudsjettet. Det er tydelig at det er veldig mange viktige prosesser som er i gang, og mange utredninger og meldinger som kommer, som gjør at vi får mange anledninger til både å diskutere barnehagekvalitet og å løfte fram helt konkrete forslag som vil bidra til å styrke kvaliteten.

Jeg har full tillit til at statsråden følger opp dette området godt. Men når jeg nå først har ordet, vil jeg gjerne benytte anledningen til å løfte noen problemstillinger som han ikke var innom i sitt innlegg, som jeg tenker er viktig som en del av rammevilkårene for barnehagesektoren, og som statsråden enten kan kommentere her og nå, eller i hvert fall ta med seg i sitt videre arbeid med utviklingen av kvalitet.

Vi har i dag en finansieringsordning for private barnehager som det er bred enighet om på Stortinget, men som mange aktører har pekt på kan ha en del uheldige utslag. For eksempel er det store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvor mye penger man er villig til å bruke på barnehager. Det gjør at vi kan risikere å få et ganske ujevnt tilbud. Spørsmålet er også om vi har ordninger som i god nok grad premierer dem som virkelig ønsker å satse på kvalitet. Jeg skulle ønske at vi også kunne ha diskutert om dagens finansieringsordning legger godt nok til rette for utvikling av kvalitet, eller om det kan tenkes at man burde vurdere endringer som gjør at vi i større grad fremmer det som vi ønsker oss.

Et annet tema som statsråden var inne på, var dette med kompetanse. Vi stiller nå krav til pedagogtetthet. Det er ganske mange av dem som jobber i barnehager, som nå er inne i ulike videreutdanningsløp, noe som er kjempebra og kjempeviktig for å heve kompetansen i sektoren.

Et tema som jeg mener vi også burde drøfte, er om barnehagelærerutdanningen er god nok, og om den er relevant nok. Vi har f.eks. i skoledebatten vært opptatt av å styrke lederrollen. Hva kan vi gjøre for å styrke lederrollen i barnehagene? Og kan vi legge til rette for flere karriereveier for barnehagelærere, slik som vi også har gjort for lærerne og skolen?

Kravene til fysisk aktivitet var jeg inne på i mitt innlegg. Kan vi være tydeligere på de forventningene vi stiller til barnehagene der? Og til slutt: Hvordan kan vi sikre god kvalitet uten at vi innfører systemer som er altfor byråkratiske, tidkrevende og detaljstyrende?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten Melby pekte i avslutningen av sitt innlegg på noen av de dilemmaene vi står overfor, nemlig at vi alle er svært opptatt av å fremme og utvikle kvaliteten i barnehagen, men så må vi avstemme det mot den detaljreguleringen og byråkratiseringen det kan føre med seg hvis vi går for langt i de kravene vi setter. Derfor er jeg opptatt av at vi skal ha noen normer i bunnen som gjør at vi sikrer en minimumsbemanning, at det er nok voksne til stede – gjennom både bemanningsnorm og pedagognorm – at vi har midler som bidrar til at barnehagene kan heve kvaliteten gjennom ulike kompetansetiltak, men også, som representanten var inne på, at vi jobber systematisk med kunnskapsgrunnlaget om hva som er en god barnehage, hva som bidrar til at barna får god omsorg, og hva som bidrar til utvikling hos det enkelte barn. Jeg tror vi må erkjenne at vi på det området vet for lite i dag. Det har tidligere vært påpekt for de minste barna i skolen – der har vi også behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget, og det er regjeringen nå i ferd med å følge opp – men jeg tror dette også gjelder for barnehagene.

Jeg er også enig med representanten i at vi hele tiden må se på hvordan selve utdanningen kan bli bedre, og hvilke krav vi stiller til lederne i barnehagene. Det er en sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget, den forskningen vi har, barnehagelærerutdanningen og kvalitetsutviklingen i den enkelte barnehage. Vi har allerede etablert det vi kaller for universitetsskoler og universitetsbarnehager, og min kollega Iselin Nybø skal nå også se på praksisfeltet, hvordan vi kan styrke det. Jeg tror vi må se på kontinuerlig kvalitetsheving, og så må vi fra politikkens side bidra med å heve ambisjonene, men også rette oppmerksomheten mot forskning og utdanning og bidra med kvalitetstiltak for den enkelte barnehage, slik at det fører til utvikling for alle barn, uavhengig av om de går i en offentlig, ideell eller privat barnehage.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg vil starte med å takke representanten Melby for en viktig interpellasjon. Jeg deltok selv på det barnehagefaglige seminaret som Venstre arrangerte, og ble inspirert av stemmene fra sektoren. Stemmene var ganske entydige på at ingen undersøkelser viser at kvalitet avhenger av eieform. Det eneste vi helt sikkert vet, er at god kvalitet i barnehagene, spesielt relasjonen mellom barna og de voksne og mellom barna, læringen og utviklingen og leken barna opplever i hverdagen, er det som har betydning.

Det har tidligere i denne interpellasjonsdebatten blitt etterspurt et kunnskapsgrunnlag, og det er jeg helt enig i at vi trenger mer av. I forrige uke avsluttet Universitetet i Stavanger «Stavangerprosjektet – Det lærende barnet», og jeg tenker det er litt fint å trekke noe inspirasjon fra det prosjektet, for det har blitt gjort et veldig godt arbeid over mange år. Med foten veldig godt forankret i den norske barnehagemodellen gir prosjektet et ganske godt innblikk i barnas utvikling og viser bl.a. at barn med sterke språklige ferdigheter har bedre sosial kompetanse og deltar mer aktivt i lek enn dem med svake språklige ferdigheter. Med andre ord: Det er ikke slik at det å ha systematisk språkarbeid går på bekostning av leken, snarere tvert imot, de er avhengig av hverandre.

Jeg synes også det var veldig interessant at prosjektet viste at kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter starter veldig tidlig. Man var ganske overrasket over at det virket som jentene hadde bedre utviklede motoriske ferdigheter, og at det hadde sammenheng med hvordan de ellers utviklet seg i barnehagen. Dette er slikt kunnskapsgrunnlag som vi trenger for å kunne utvikle ny politikk og for å styrke kvaliteten.

Jeg er veldig glad for at den nye rammeplanen, som trådte i kraft høsten 2017, bl.a. styrket føringene for språkarbeidet. Samtidig er det, som det er blitt påpekt i denne debatten, varierende kvalitet i sektoren. Det er også varierende kompetanse i barnehagene for å oppfylle rammeplanen. Derfor er jeg glad for at implementering av rammeplanen skal evalueres, og at vi kan få gode holdepunkter for å videreutvikle politikken.

Det er som sagt kvaliteten på relasjonene i barnehagen som har betydning for barna. Dersom vi skal unngå at barnas utvikling beror på et sjansespill, er nøkkelen kompetanse og ledelse i hver enkelt barnehage. Noe av det viktigste vi da kan peke på i statsbudsjettet, f.eks., er de 430 mill. kr som er foreslått for å fremme kompetanseheving hos dem som arbeider med barna. Den skjerpede pedagognormen er også et veldig godt grep for å bygge et lag med fagpersoner rundt de yngste, og ikke minst for å skape en kultur for kontinuerlig vurdering av pedagogisk praksis. Det er et komplisert ord, men det det egentlig peker på, er at gode barnehager vurderer sin egen praksis kontinuerlig, og de forbedrer den i tråd med hva barna trenger.

Samtidig mener jeg det er viktig at kommuner i større grad enn i dag tar ansvar som barnehageeiere. Jeg mistenker at det er litt forskjell på hvordan kommunene følger opp grunnskolen, hvordan de følger opp resultater, både de faglige og de sosiale, og hvordan de følger opp hver enkelt barnehage. Det å være barnehageeier handler ikke bare om å føre tilsyn og bevilge midler, det handler også om å ha et kvalitetssystem, bl.a. for å kunne lage rammene for dem som arbeider i barnehagene, at de har mulighet til å jobbe sammen i et profesjonsfellesskap. Da er det viktig at barnehageeierne – kommunene, veldig ofte, og de private – sikrer at det er tilstrekkelig stedsbasert ledelse i hver enkelt barnehage, og at barnehagestyrene tar ansvar for det faglige fellesskapet. Flere barnehager kan f.eks. gjennomføre en ståstedsanalyse for å se hvilke områder i sin pedagogiske praksis de må styrke. Jeg tror det er det som er kjennetegnet på gode barnehager, at de har et stadig kritisk blikk på egen praksis, og at de observerer hverandre og gir tilbakemeldinger.

Jeg vil avslutte med å understreke betydningen av en god barnehagelærerutdanning som har økt læringstrykk, tydelige krav til studentene, men også en bedre praksis enn i dag. Det trengs bl.a. en bedre samhandling mellom barnehagelærerutdanningen og de ulike praksisbarnehagene. Tiltak ved universitetsbarnehager er et eksempel på dette. Jeg er veldig glad for at statsråd Nybø skal se videre på praksisfeltet. Styrker vi barnehageprofesjonen, styrker vi også kvaliteten på tilbudet til barna, og vi sikrer at det ikke blir så varierende kvalitet.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Martin Henriksen (A) []: Takk til interpellanten for å ta opp denne debatten. Hvis jeg skal sette det litt på spissen, handler denne interpellasjonsdebatten i hvert fall delvis om at regjeringa spør regjeringa om regjeringa synes regjeringa har gjort en god nok jobb.

Men det er et viktig tema. Jeg vil minne om at Stortinget også avholdt en debatt i forrige uke som omhandlet i hvert fall en del av det samme, og Arbeiderpartiet mener det samme nå som vi mente da. For oss er det åpenbart at det å investere i barnehager er noe av det lureste og viktigste vi som politikere kan gjøre. Det lønner seg for arbeidslinja, det lønner seg for likestillingen, det gir barna våre et bedre utgangspunkt for møtet med resten av livet.

I barnehagen skal barna våre ha et godt sted å være. De skal sosialiseres, integreres, lære språk og ferdigheter gjennom leken. Men vi vet at det er for store forskjeller og for ulikt tilbud mellom barnehager. Det viser bl.a. rapporten fra Blikk for barn. Det er ofte for store barnegrupper i barnehagene. Det får bl.a. den konsekvensen at personalet i større grad blir opptatt av logistikk, og de blir mindre nærværende og til stede for barna. Arbeiderpartiet har vært opptatt av å løse dette gjennom nok ansatte med riktig kompetanse, men vi har også vært opptatt av at alle barn skal ha rett til en fast barnegruppe for å sikre alle barn den tryggheten de trenger i barnehagen.

Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste faktoren for god kvalitet i barnehagen, og ansvaret for å bedre både kompetansen, antallet ansatte og måten man kan sikre profesjonsutvikling på, mener jeg ligger først og fremst til nasjonale myndigheter gjennom de rammene man er med på å sette. Arbeiderpartiet har i mange år jobbet for innføring av en bemanningsnorm i barnehagen som sikrer at barna møter nok trygge voksne hver dag, og en mer ambisiøs pedagognorm.

Jeg synes det er viktig at interpellanten nevner det med å utvikle rollen som barnehagelærer. Det er viktig både med tanke på utdanningen, karriereveier og profesjonsutvikling i barnehagene og i kommunene. Men jeg vil også i denne sammenhengen nevne fagarbeiderne, kompetanseheving for å få flere ansatte med fagarbeiderkompetanse – fra ufaglært til fagarbeider – og kompetanseheving også for fagarbeiderne, som gjør en viktig jobb, og er et viktig bidrag i barnehagen i dag.

For å få nok kvalifiserte voksne mener vi at vi trenger en mer ambisiøs pedagognorm, slik at halvparten av de ansatte i barnehagene er barnehagelærere. Regjeringas norm ligger under 50 pst. pedagoger i barnehagen. Jeg synes det er bra at Høyre har uttalt at 50 pst. er et mål på sikt. Det er likevel for diffust, og det nytter ikke så lenge regjeringa de er en del av, ikke har slått det fast. Venstre har også snakket varmt her i Stortinget om flere barnehagelærere og flere fagarbeidere.

I motsetning til lærermangelen i grunnskolen er det ikke en mangel på barnehagelærere. Jeg mener derfor det er god grunn til at man skal satse sterkere på kompetanse i barnehagen, med flere kvalifiserte voksne og en mer ambisiøs pedagognorm. Det er på tide å øke ambisjonen på det området.

Til slutt vil jeg bare nevne at når interpellanten trekker opp spørsmål om eierform i sin interpellasjon, er det for Arbeiderpartiet slik at god kvalitet er det suverent viktigste i barnehagepolitikken. Det gjelder uavhengig av om barnehagen er eid av kommunen eller av private. Jeg tror foreldre flest heller ikke har noe sterkt forhold til om barnehagen de har barna sine i, er privat eller kommunal, så lenge den er god. Men når man spør dem om de vil at de pengene de selv og fellesskapet bruker på barnehager, skal gå til et best mulig tilbud for barna, tror jeg de fleste vil svare et rungende ja på det. Det tror jeg det store flertallet av barnehageeiere også gjør.

Derfor har vi fremmet flere forslag i Stortinget, for å være sikre på at pengene går til kvalitet for barna. Grunnen til at vi har gjort det, er at vi ser en utvikling som bekymrer, og det burde ringe noen alarmbjeller når barnehagemeglere nærmest tilbyr store investorer fra ut- og innland prospekter som forteller at norske barnehager kan gi god gevinst på investert kapital. Det er en utvikling som truer kvaliteten i barnehagesektoren.

Guri Melby (V) []: Jeg er veldig glad for bidragene fra både Høyre og Arbeiderpartiet i denne debatten. Det var veldig viktige perspektiv som ble løftet av både representanten Tybring-Gjedde og representanten Henriksen.

Når det gjelder dette med pedagognorm, mener jeg absolutt at vi bør diskutere om den normen vi har i dag, er riktig. Det jeg tror vi er helt enige om, er at vi trenger flere pedagoger i barnehagene, vi trenger flere med relevant utdanning, relevant kompetanse. Vi ser en ganske god kompetanseoppbygging i barnehagene i dag. Spørsmålet er om det er en ytterligere tilstramming i normen som er den riktige veien å gå, eller om det er andre ting vi må gjøre for å sikre at vi har god kompetanse. Jeg synes også det er verd å nevne at det er mange barnehageeiere som har en pedagogtetthet på over 50 pst. allerede, både kommunale og private.

Så må jeg si at det slår meg at denne debatten står i ganske grell kontrast til den debatten vi hadde i forrige uke, da vi debatterte et Dokument 8-forslag fra SV og Rødt, om «en mangfoldig barnehagesektor», men som egentlig handlet aller mest om eierskap. Det var kanskje litt av det som også var poenget mitt med å reise denne interpellasjonen, nettopp å prøve å løfte opp en debatt som handler om kvalitet, og som ikke handler om eierskap. Da synes jeg det er litt synd å se at de partiene som deltok friskt i forrige uke, ikke ønsker å delta i debatten i dag.

Venstresidens jakt på de såkalte velferdsprofitørene overskygger debatten om kvaliteten i tilbudet. I behandlingen av det nevnte Dokument 8-forslaget kunne ikke SV stille seg bak en merknad om at private barnehager utgjør en viktig del av barnehagetilbudet i Norge, og at de er en viktig del av det å tilby en mangfoldig barnehagesektor i framtiden. Dette gjør meg ganske bekymret. Tradisjonelt har Arbeiderpartiet vært en alliert – mener jeg – i å være åpen for at vi trenger ulike aktører for ha mangfold og kvalitet i denne sektoren, men jeg må si at jeg blir litt bekymret, både etter det vi ser Arbeiderpartiet gjør lokalt, bl.a. her i Oslo, og også at Arbeiderpartiet nasjonalt har besluttet at kampen mot de såkalte velferdsprofitørene skal være den viktigste saken i lokalvalget neste år.

Det er grunn til å forvente nye runder om eierforhold fram mot lokalvalget neste høst. Nok en gang vil jeg bare si at jeg skulle ønske vi kunne brukt mer tid på å snakke om kvalitet. Hva er det vi som politikere kan gjøre for å sikre at vi får god kvalitet? Det synes jeg venstresiden dessverre ikke har bidratt til i dag. Det er jeg lei meg for, men jeg håper at vi får nye sjanser senere.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil igjen takke for en god og viktig interpellasjon. Jeg vet ikke om representanten Martin Henriksen forsøkte å være morsom da han påpekte at her er det regjeringen som spør regjeringen. Jeg håper det, for dette er en interpellasjonsdebatt det er viktig å ha i Stortinget: Hvordan kan vi heve kvaliteten i alle barnehager, uavhengig av både eierform og om de ligger i en stor eller liten by, i et distrikt eller i et sentrum?

Jeg hadde også gjerne sett hvilke innspill andre partier på venstresiden hadde hatt i denne diskusjonen. Vi registrerer jo hva som virkelig får blodet til å bruse. Det handler om eierskap. Men når vi nå diskuterer kvalitet for barna, er det noen som glimrer med sitt fravær.

Vi skal fortsette å jobbe med å heve kvaliteten. Det handler om både kunnskap og forskning, det handler om lærerutdanning, det handler om samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de enkelte barnehager, og det handler om mangfold. Det handler om at ulike barnehager kan velge forskjellig profil, som kan bidra til både læring og innovasjon, og ikke minst at vi som foreldre har mulighet til å velge et tilbud som er i tråd med våre ønsker og behov.

Presidenten: Debatten i sak nr. 8 er dermed omme.