Stortinget - Møte onsdag den 21. november 2018

Dato: 21.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 2 [11:22:12]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir én endring i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringen var som følger:

Spørsmål nr. 1, fra representanten Willfred Nordlund til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kari Anne Bøkestad Andreassen.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Willfred Nordlund til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kari Anne Bøkestad Andreassen.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Innbyggere flere steder i landet får beskjed om at Telenor på kort varsel kutter deres internettilgang via eksisterende kabel, begrunnet med at vedlikehold og eventuelle reparasjoner er for kostbart. Alternativet vil være mobilt bredbånd, som ofte gir dårlig og til dels manglende tilgang, i tillegg til at det ofte er dyrere.

Mener statsråden at manglende leveringsplikt for internett sikrer hele landet mulighet til å delta i digitaliseringen med gode og rimelige teletjenester?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Regjeringa prioriterer digitalisering høgt. Digitalisering er ei viktig drivkraft for modernisering av Noreg og av offentleg sektor. Vi må difor leggje til rette for å sikre robuste mobil- og breibandnett i heile landet. Utbygginga av breiband har vist god fart dei siste åra, m.a. er mobilnettet oppgradert med større breibandkapasitet som følgje av den storstilte 4G-uttbygginga. Norsk mobilnett er rangert som det raskaste i verda.

Også fiberutbygginga har skote fart. Det meste av utbygginga skjer på marknadsvilkår, men stat og kommunar bidreg med tilskot i område som manglar kommersielt grunnlag for utbygging.

Den statlege ordninga vert forvalta av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Nkom. Ifølgje den siste dekningsundersøkinga som er gjennomført på oppdrag frå Nkom, har dei aller fleste husstandane i Noreg i 2018 eit grunnleggjande tilbod om breiband. Ifølgje undersøkinga er det i 2018 berre nokre hundre husstandar i Noreg som ikkje kan få breiband med 4 Mbit/s nedlasting. Den hastigheita er nok til grunnleggjande surfing på internett, e-handel, e-post, nettbank, offentlege tenester og tilgang til læringsplattformer. Til samanlikning mangla rundt 9 000 husstandar tilbod om 4 Mbit/s nedlasting i 2013. Det er likevel slik at dei aller fleste har langt betre nett enn det. Sjølv om dekningstalet er delvis basert på teoretiske berekningar, viser dette at det har vore ei positiv utvikling dei siste åra.

Telenor sin prosess med å kople ned koparnettet skapar utfordringar mange plassar. Departementet er difor i dialog med Telenor om den prosessen. Vi har forståing for at delar av dette nettet må sanerast over tid fordi kostnadane er for høge. Samtidig er det viktig at innbyggjarane som vert påverka av dette, får eit tilfredsstillande alternativt tilbod. Telenor har leveringsplikt for telefontenester, så selskapet må sikre at dei husstandane som vert påverka av saneringa, framleis kan nytte telefontenester via mobilnettet. Dei aller fleste husstandane som vert påverka av saneringa, har også moglegheit for mobilt breiband. Mange stader har vi høgare hastigheit enn breiband over koparnettet.

I tillegg til det har regjeringa i budsjettet for 2019 lagt til rette for ei tidleg frigjering av 700 MHz-bandet, som vil gje betre mobilt breiband i heile landet gjennom 5G.

Enkelte land har vurdert å innføre leveringsplikt på breiband. Vi har også vurdert det i Noreg, seinast i samband med Meld. St. nr. 27 for 2015–2016, der også stortingsfleirtalet slutta seg til at det ikkje var rett tidspunkt å gjere den vurderinga på.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Til det statsråden tok opp sist: Ja, jeg er klar over at Digital agenda ble vedtatt av et enstemmig storting i forrige periode.

Det er positivt at vi har god dekning på mobilt bredbånd og god tilgang på høyhastighetsbredbånd i snitt. Sistnevnte ligger for øvrig på 49 pst. i spredtbygde strøk i Norge. Men spørsmålet her dreier seg om de få i Norge som blir fratatt tilgangen til internett via kobberkablene, som er nevnt. Selvfølgelig handler det også om hastighet, og det er snakk om grunnleggende hastighet. I dag er 4 Mbit/s ikke noe vi forventer at folk kan si seg fornøyd med, verken til privat bruk eller i næringssammenheng, men vi kommer langt med 30 mange steder.

Problemet – om vi kan kalle det det – er at disse enkeltkundene er del av aktive lokalsamfunn og driver næring og verdiskaping som er viktig for mange. Ser statsråden utfordringer med å opprettholde bosetting i slike områder, basert på mangel på internett?

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det er eigentleg kort og godt nei, men eg innser at vi har ein jobb å gjere for å få breiband til fleire. Det har vi planar om å gjere.

Det er viktig å hugse på at den fremste utbyggjaren av breiband til folket er ikkje staten, det er kommersielle aktørar. Difor har vi gjort fleire grep for å frigjere kapasitet, som vi no har gjort med 700 MHz-bandet. Vi har laga ei ny graveforskrift, som det er viktig at kommunane tek i bruk, ganske enkelt fordi det bidreg til å ta ned kostnadene, som gjer at kommersiell utbygging er lønsamt i stadig nye område. Vi bidreg også gjennom dei midlane til utbygging som vi har frå staten si side i budsjettavtalen som vart vedteken dei fire partia imellom i går, og som forhåpentlegvis går igjennom i Stortinget. Så styrkjer ein budsjettet for breibandutbygging i 2019 med ytterlegare 100 mill. kr. Det er nok ein reell diskusjon vi bør ha, om vi i større grad skal målrette ho mot dei såkalla kvite flekkane i nettet i dag, dei som ikkje har breiband i det heile.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Kunder som har fått kuttvarsel, har også henvendt seg til departementet. I svaret vises det til – som her – støtteordningen for bredbånd. Som statsråden er inne på: Tilskuddet har nå økt fra 100 mill. kr til 200 mill. kr – dog et stykke unna en halv milliard. Men utfordringen er at selv kommuner som har fått tilskudd gjennom Nkom, får ikke inn tilbud fra kommersielle utbyggere etter offentlig utlysning. Det tar fryktelig lang tid å nå målet.

Samtidig heter det at regjeringen er opptatt av å bidra til at alle husstander og bedrifter i hele landet får et tilstrekkelig godt og framtidsrettet bredbåndstilbud. Det slutter vi alle opp om, men i disse tilfellene er det snakk om tusenlapper, ikke om titalls millioner. Hva vil statsråden konkret bidra med opp mot Telenor for disse enkeltkundene, mens vi venter på en akseptabel internettilgang for alle?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg trur det er naturleg at eg har den dialogen direkte med Telenor, og rapporterer til Stortinget om det den dialogen fører til.

Eg er oppteken av at vi skal lykkast med å gje breiband til stadig fleire. Difor gav eg no eigentleg eit signal til representanten. Vi må diskutere om vi i større grad skal bruke dei offentlege midlane som vi vil bruke på dette, til reelt å tette dei kvite flekkane på kartet.

Vi treng private leverandørar av dette. Det er heile essensen. Det viser at sjølv om ein av og til skulle tru at politikken styrte alt, finst det avhengigheit av privat sektor. Det skal vi prøve å løyse til beste for både privatpersonar og næringsliv – også i distrikta. Vi veit at det skjer mykje verdiskaping rundt om i Noreg. Vi veit at dette er heilt avgjerande viss vi skal få fleire over på digitale plattformer. Difor vil regjeringa prioritere det også i det vidare.

Spørsmål 2

Karin Andersen (SV) []: «Dette representerer en ny verden, noe nytt som bør ut i hele landet, sa helseminister Høie om Stangehjelpa etter besøket 2. september 2017. Nå går alarmen fordi Fylkesmannen i Hedmark mener Stangehjelpa ikke sikrer forsvarlig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, og ikke skriver vedtak etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 sjette ledd, men jobber etter fjerde ledd uten vedtak.

Vil statsråden foreslå endringer i lov så Stangehjelpen kan bestå og arbeidsmåten spres?»

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: For det første står jeg fortsatt ved det jeg sa 2. september 2017. Jeg mener at lavterskeltjenester er et viktig bidrag, ikke minst for å skape pasientens helsetjeneste, der en nettopp tar utgangspunkt i hvordan man kan bidra til at mennesker får mulighet til å mestre sitt liv. Denne typen tjenester er ofte utformet og organisert slik at en ikke trenger henvisning. Det er kort eller ingen ventetid, tilbudet er ofte gratis, og det handler nettopp om det som er viktig for å mestre livet sitt. Det senker terskelen for å ta kontakt.

Når loven i noen tilfeller krever at det skal treffes vedtak, er det særlig for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og pasient- og brukerrettigheter. Fordelen med et skriftlig vedtak er at det gjør det klart for den enkelte hva slags tjeneste han eller hun har fått tilbud om, og hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Dette er selvfølgelig også vedtak som en har mulighet til å klage på.

Etter min oppfatning balanserer dagens regelverk friheten for den enkelte kommune til å organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov på den ene siden og kravet til forsvarlighet og ivaretakelse av pasient- og brukerrettigheter på den andre. Jeg er veldig glad for at mange kommuner har valgt å organisere deler av sine tjenester som lavterskeltilbud. Lav terskel for å oppsøke helse- og omsorgstjenester kan være avgjørende for at personer som av ulike grunner vegrer seg for å ta kontakt, likevel gjør det.

For å tydeliggjøre hvordan deler av helselovgivningen skal praktiseres ved lavterskeltilbud, sendte departementet i juni 2017 – også den gangen på bakgrunn av problemstillinger knyttet til Stangehjelpa – ut et rundskriv som særlig omhandlet reglene for diagnostisering og dokumentasjon: rundskriv I-4/2017. Representanten Andersens spørsmål illustrerer imidlertid at det også kan være uklarhet knyttet til når lavterskeltilbud skal treffe vedtak ved tildeling av tjenester. Jeg tror derfor det ville være klokt om kommunen sendte en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet for å få en avklaring rundt dette regelverket og kanskje få oppklart en del av de forholdene som har skapt uro i denne saken.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil takke for svaret og for at statsråden står på at dette er en måte å jobbe på som bør bres ut, og ikke begrenses. Jeg skal absolutt ta med meg det svaret som gis, om at kommunen bør ta kontakt med departementet, for det er veldig viktig at vi får til flere slike lavterskelhelsetilbud. Når vi går til legen, blir det jo ikke fattet et vedtak – vi får resept og behandling uten det. Det er den måten de jobber på.

Jeg tror også det er nødvendig å se på praksisen hos de ulike fylkesmennene, for her er det jo Fylkesmannen som har tolket et lovverk slik at man begrenser Stangehjelpas arbeidsmetode. Det kan jo ikke være slik at det skal tolkes forskjellig fra fylkesmann til fylkesmann, så jeg håper vi kan følge denne saken opp, slik at vi sikrer at slike tilbud kan bestå og ikke må endre karakter, slik at de mister de fordelene som statsråden sjøl pekte på.

Statsråd Bent Høie []: Representanten Andersen har rett i at bl.a. spørsmål knyttet til diagnostisering og dokumentasjon, som var problemstillingen sist, skapte en del uro i flere kommuner, som noen ganger også ble brukt som argumentasjon mot å etablere den typen tilbud. Det var også bakgrunnen for at vi valgte å lage det rundskrivet, for fra departementets side opplevde vi at det egentlig ikke var loven som var problemet, men hvis loven tolkes ulikt, er det å sende ut rundskriv et av virkemidlene vi kan bruke, slik at en får oppklart eventuelle misforståelser. Jeg synes det vil være veldig fint hvis Stange kommune nå løfter denne problemstillingen til oss, sett fra kommunens ståsted, og da må vi vurdere hvordan vi i etterkant skal følge det opp hvis dette oppstår som et problem også andre steder.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er veldig glad for den holdningen som helseministeren har i denne saken. Det er mange kommuner som har vært på besøk i Stange, og som ønsker å jobbe på samme lavterskelmåte som de gjør. Der er det ingen begrensninger i tjenesten – alle som tar kontakt, får hjelp. Det er en veldig positiv stemning rundt dette.

Statsråden vet at jeg og SV er veldig opptatt av at det skal være rettssikkerhet og muligheter også for dem som trenger vedtak og den sikkerheten som følger med det. Så det er viktig at man får en riktig fortolkning av lovverket og en riktig balanse her, men det er ingen tvil om at denne måten å jobbe på gir flere hjelp på lavterskelnivå, og det er viktig. SV fremmer forslag om en større satsing på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, så det er viktig for oss at lovverket og regelverket ikke hindrer denne måten å jobbe på framover.

Statsråd Bent Høie []: Det er jeg helt enig i, og jeg er alltid åpen for å endre regelverket hvis det viser seg at det er lovverket som er problemet. Men i noen tilfeller viser det seg at lovverket ikke er problemet, men mer praktiseringen eller tolkningen av det. Det får vi forhåpentligvis muligheten til å gå inn i og få en konkret vurdering av i denne saken.

Jeg er også helt enig i at vi har behov for at det etableres flere tilbud av denne typen. Regjeringen jobber nå med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Ikke minst når det gjelder barn og unge, er det veldig viktig å ha tilbud som det er en lav terskel på, og der en kan få hjelp uten at en nødvendigvis må være i en situasjon der en f.eks. må ha en diagnose for å få hjelp.

Spørsmål 3

Kjersti Toppe (Sp) []: «I Helse Bergen må alvorleg psykisk sjuke ligge på gangen. I oktober hadde sjukehuset eit belegg på 108 pst. Talet på korridorpasientar har aldri vore høgare. Situasjonen er tung, både for pasientar og personale, jf. Bergens Tidende 15. november 2018. Klinikkdirektøren er bekymra for det auka presset i den tyngre delen av psykisk helsevern.

Kan statsråden gjere greie for kva regjeringa gjer for å styrke kapasiteten i allmennpsykiatrien, og kva regjeringa gjer for å oppnå den gylne regelen?»

Statsråd Bent Høie []: Det å være syk og ligge på korridor er en uverdig situasjon for pasienten, og det hindrer også god kvalitet på behandlingen. Jeg har derfor satt som krav at det ikke skal være korridorpasienter. Dette er et krevende mål, men av hensyn til pasienten er det nødvendig å stille et slikt krav.

I 2018 benytter psykiatrisk klinikk i Helse Bergen én til to korridorplasser hvert døgn for pasienter som er innlagt på korttidsavdelingen. Helse Vest har understreket overfor departementet at dette er en uønsket situasjon. Helseforetaket opplyser at Helse Bergen nå planlegger konkrete tiltak som skal få bort bruken av korridorplasser. Dette vil være tiltak både i divisjon psykisk helsevern og i private ideelle institusjoner innenfor psykisk helsevern, særlig Betanien DPS og Solli DPS i Bergen. Bedre samhandling mellom psykisk helsevern og russektoren og mellom sykehus og distriktspsykiatriske sentre samt bedre bruk av psykiatriske akuttmottak er blant innsatsområdene.

Den gylne regel vil også bli videreført i 2019. Den foreløpige rapporteringen om den gylne regel viser at Helse Vest ligger an til å oppfylle regelen innenfor psykisk helsevern for voksne når det gjelder kostnader og ventetider, men ikke når det gjelder polikliniske konsultasjoner. Helse Vest opplyser at de vil legge opp til en ekstra styrking av budsjettet for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2019.

Jeg har merket meg at det settes inn flere tiltak i tilknytning til både korridorpasienter og prioriteringsregelen, og forventer selvfølgelig at disse styringsmålene nås. Vi jobber nå med oppdragsdokumentet for 2019 og vil også der se på virkemidler som skal tas i bruk for å sikre at den gylne regel innfris. Jeg er overbevist om at ett av de virkemidlene som kan bidra til det, er innføringen av pakkeforløpene innenfor rus og psykisk helse, som vi starter innføringen av 1. januar 2019.

Kjersti Toppe (Sp) []: SAMDATA-rapporten viser at frå 2013 til 2017 har kostnadsveksten i somatikken vore på 10 pst., men berre på 2 pst. i psykisk helsevern. Det viser at den gylne regelen ikkje har verka. Så ein er langt frå det målet som statsråden har uttalt.

Klinikkdirektøren ved Sandviken har uttalt at ein er bekymra over det auka presset i den tyngre delen av psykisk helsevern, og viser til at årsaka bl.a. kan vera endra rusvanar. Det kan også vera fleire flyktningar, sesongvariasjonar og dei nye reglane for tvang. Mindre tvang til medisinering kan føra til at ein vert medisinert seinare og dermed er dårlegare når ein vert innlagd, enn det ein elles ville ha vore. Dette er det ikkje eg som seier, men klinikkdirektøren. Det synest eg er eit signal som vi bør ta på alvor. Eg høyrer at tiltak er sette i verk på Haukeland, i Helse Bergen, og det synest bra, men det kan vera liknande situasjonar andre plassar innan psykisk helsevern. Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden ta på alvor og sjå på dei nye reglane for tvang og kva dei vil ha å seia, og vil statsråden få ein gjennomgang av heile det psykiske helsevernet med tanke på kapasitet og korridorpasientar?

Statsråd Bent Høie []: For det første deler jeg mange av de bekymringene som representanten tar opp, derfor er jeg også tydelig overfor helseregionene på at jeg forventer at de følger opp den gylne regel. Jeg er ikke fornøyd med oppfølgingen når det gjelder psykisk helse, men jeg ser at slik som tallene ser ut nå for 2018, ligger en bedre an enn i 2017, selv om jeg ikke tror at den vil bli fullt ut innfridd i 2018. Blant annet ligger Helse Vest an til å nå regelen når det gjelder det elementet som går på kostnader, i 2018, men det vil fortsatt være behov for sterk oppfølging på dette området. Derfor er dette et fast tema i mine møter med helseregionene og også med sykehusdirektørene, og det vil bli det faglige hovedtemaet i den neste nasjonale helse- og sykehusplanen for å få en helhetlig tilnærming til dette feltet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vil statsråden sørgja for ein full gjennomgang av alle akuttpostar og korttidspostar i psykisk helsevern for å sjå på dette med korridorpasientar? Det høyrde eg ikkje at statsråden svarte på, så eg vil gjerne få høyra om det.

Eg vil også visa til at leiaren for kontrollkommisjonen for Sandviken sjukehus, Paal-Henrich Berle, uttalte til Bergens Tidende at han meiner klinikken nærmar seg ei tolegrense. Her har vi uttalar både frå klinikkdirektøren og frå kontrollkommisjonen om at dette er ganske på grensa. Samtidig høyrer eg i debattar her i Stortinget at statsråden forsvarar ei vidare nedbygging av sengekapasitet i psykiatrien. Ut frå denne saka – vil statsråden revurdera det han tidlegare har sagt om at nedbygging av sengedøgnkapasiteten skal fortsetja?

Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder korridorpasienter, er det nå innført som et nasjonalt krav at en ikke skal ha korridorpasienter. Derfor blir korridorpasienter målt på alle avdelinger, så det får vi jevnlige rapporteringer om.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til de nye reglene for tvang, mener jeg – og jeg oppfatter ikke at representanten er uenig i det – at det var en riktig endring, men tjenestetilbudet må selvfølgelig tilpasses det. Svaret på den utfordringen er ikke å gå tilbake igjen og la mennesker som er samtykkekompetente, oppleve tvang.

Så er det, som representanten tar opp, klart at det er viktig at vi har et godt og trygt tilbud til de pasientene som har de største utfordringene, og at mange av dem vil ha behov for et langvarig tilbud innenfor den spesialiserte helsetjenesten, men det betyr ikke at det fortsatt er folk som kunne hatt et bedre tilbud i kommunen, som er innlagt innen spesialisthelsetjenesten.

Spørsmål 4

Hadia Tajik (A) []: «Dersom ein offentleg etat er oppdragsgjevar og det er streik hjå underleverandøren, og leverandøren bruker personell som meldte seg ut av forbundet berre ein dag før konflikten starta, og i tillegg tilset nytt personell og leiger inn personell – meiner statsråden det er streikebryteri, kva vil statsråden forvente av ein offentleg etat som er oppdragsgjevar i ein slik situasjon, og kva er i så fall verkemidla fagstatsråden for den aktuelle etaten har overfor ein leverandør som ikkje har respektert streikeretten?»

Statsråd Anniken Hauglie []: Regjeringen ønsker et ryddig og seriøst norsk arbeidsliv. Jeg vil derfor innledningsvis si at offentlige virksomheter har et særlig ansvar for å bidra til dette. Oppfølging av offentlige anskaffelser er bl.a. en viktig del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det er også i 2018 for første gang presisert i etatenes tildelingsbrev at de har et særlig ansvar for å følge opp sine kontrakter.

Spørsmålet i dette tilfellet knytter seg til streik i en virksomhet som leverer til det offentlige, og ulike sider ved dette. Streik er et legitimt virkemiddel for partene i arbeidslivet for å fremme økonomiske og faglige rettigheter. Når det gjelder streikebryteri, er dette ikke definert i norsk rett og heller ikke forbudt etter norsk lov. Det er etablerte spilleregler mellom partene i arbeidslivet som trekker opp grensene for hva som er streikebryteri. Spørsmålet om det i et konkret tilfelle foreligger streikebryteri, er derfor i utgangspunktet et forhold mellom partene i den aktuelle konflikten.

En eventuell uenighet mellom partene om hvorvidt spillereglene rundt en streik er brutt, må om nødvendig løses gjennom de gjeldende mekanismene for tvisteløsning i slike saker. I ytterste konsekvens kan slike spørsmål komme opp for domstolene. Myndighetene bidrar her med institusjoner som legger til rette for godt partssamarbeid og løsninger, som f.eks. Arbeidsretten. Dette er en særdomstol som behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler, hvor spørsmål som dette kan komme opp.

Offentlige oppdragsgivere må i utgangspunktet kunne forutsette at kontraktspartene følger arbeidslivets spilleregler i forbindelse med en konflikt ved virksomheten, og at eventuelle uenigheter løses gjennom de institusjoner som er stilt til rådighet for dette.

Det offentlige skal samtidig gå foran med et godt eksempel i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv, bl.a. ved å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår i sine kontrakter. Det gjelder en egen forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som alle som leverer tjenester av et visst omfang til det offentlige, må etterleve. Dette er et viktig element i regjeringens arbeid for seriøse forhold i norsk arbeidsliv.

Hadia Tajik (A) []: Det er godt å høyra statsråden fortelja om det særlege ansvaret som offentlege etatar har for å bidra til eit ordna arbeidsliv, ikkje minst det særlege ansvaret for å følgja opp kontraktane sine, og statsrådens poeng om at det offentlege skal gå føre med eit godt eksempel. Mitt spørsmål er då kva ansvar statsråden meiner regjeringa har som kollegium dersom ein underliggjande etat bruker ein leverandør som ikkje respekterer streikeretten.

Statsråd Anniken Hauglie []: Mye kan tyde på at representanten Tajik viser til et konkret eksempel som jeg ikke kjenner til innholdet i eller omfanget av. Men som jeg sa i mitt forrige svar, er regjeringen opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet og av å fremme seriøse forhold i norsk arbeidsliv. Det er også bakgrunnen for at vi har utarbeidet en strategi mot arbeidslivkriminalitet sammen med partene i arbeidslivet. Vi la den fram i 2015, den ble revidert, en ny ble lagt fram i 2017, og vi sitter nå sammen med partene i arbeidslivet for å fremme en ny strategi i 2019. Det er første gang – nå, i 2018 – at vi helt tydelig skriver i statlige virksomheters tildelingsbrev at de har et særlig ansvar for å følge opp sine kontrakter for å bekjempe useriøse forhold i arbeidslivet. De må også påse at kontraktene blir fulgt. Men som jeg sier, må man også forutsette at kontraktene som inngås, blir fulgt, at kontraktørene følger spillereglene i norsk arbeidsliv. I den grad de ikke gjør det, kan man faktisk si opp kontraktene.

Hadia Tajik (A) []: Spørsmålet mitt er formulert som eit prinsipielt spørsmål. Spørsmålet mitt er ikkje knytt til eit konkret eksempel. Det er dei prinsipielle sidene ved dette eg ønskjer å få klarlagt. Når statsråden sjølv understrekar det særlege ansvaret ein har for å følgja opp kontraktar, er eg nysgjerrig på å få klarlagt korleis dette særlege ansvaret skal praktiserast når ein underliggjande etat bruker ein leverandør som ikkje respekterer streikeretten.

Statsråd Anniken Hauglie []: Som jeg sa i mitt første svar, er for så vidt ikke dette lovregulert. Dette er noe som diskuteres mellom partene. Det er heller ikke alltid det er enighet mellom partene om hva som er å anse som streikebryteri, og det kan også variere litt fra sak til sak. Det må en avgjøre i den konkrete saken. Men når vi i tildelingsbrevene til våre underliggende etater nå skriver helt tydelig at de skal følge opp sine kontrakter og rapportere tilbake på det, er det fordi vi er opptatt av at det å inngå en kontrakt også innebærer en forpliktelse til å følge med og påse at kontrakten faktisk blir fulgt.

Så kan man si at hvis en kontrakt ikke blir fulgt – i en del av kontraktene vil det være at man skal følge lønns- og arbeidsvilkår for gjeldende bransje – har man enten muligheten til å si den opp, i ytterste konsekvens, eller man kan la være å inngå en ny kontrakt når kontrakten utløper. Men vi har, som jeg sier, bedt etatene om å rapportere tilbake på hvordan de følger opp sine kontrakter, og da har man muligheten til å ta konsekvensene av det hvis kontraktene ikke er fulgt.

Spørsmål 5

Emilie Enger Mehl (Sp) []: «Onsdag 14. november spurte jeg hvorfor bønder ikke får full erstatning etter ekstraordinære ulveangrep i Nord-Østerdal. Statsråd Nybø på vegne av statsråd Elvestuen la stor vekt på at utgiftene ikke var forhåndsgodkjent. Det fremstår som en logisk brist å skulle forutsi utgifter ved akutte ulveangrep i beiteprioriterte områder før man vet skadeomfanget.

Mener statsråden at beitebrukere burde latt være å iverksette tiltak som begrenser skadeomfang og ivaretar dyrevelferden, som bl.a. ekstraordinært tilsyn og nedtak av sau?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Det stemmer at ordningen med forebyggende tiltak innebærer at tilskudd til forebyggende tiltak må avklares med Fylkesmannen på forhånd. Dette sikrer viktige hensyn som kontroll med kostnadene, at kostnadene er innenfor gjeldende budsjettrammer, og at tiltaket har forebyggende effekt i tråd med kravene etter ordningen.

At tilskudd til forebyggende tiltak må avklares med Fylkesmannen på forhånd, betyr imidlertid ikke at dyreeiere må forutse sine utgifter ved akutte rovdyrangrep. Den ordinære søknadsfristen etter ordningen er 15. januar. Fylkesmannen følger imidlertid fortløpende opp akutte skadesituasjoner, og her gjelder det ingen frist.

Fylkesmannen har en vakttelefon og kan fortløpende ha kontakt med beitebrukere i akutte skadesituasjoner. Det betyr at man i løpet av en telefonsamtale kan gi muntlig tilsagn til tiltak som har forebyggende effekt og er innenfor gjeldende budsjettrammer.

Hvis det er behov for økte midler, kan Fylkesmannen ta kontakt med Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet. Direktoratet og departementet har etter henvendelser fra Fylkesmannen i Hedmark i flere omganger gitt økte bevilgninger til forebyggende tiltak i Nord-Østerdalen i løpet av årets beitesesong.

I praksis kan altså beitebrukere og beitelag enkelt ta kontakt med Fylkesmannen i akutte skadesituasjoner gjennom hele beitesesongen og raskt få tilsagn om tilskudd til forebyggende tiltak før disse gjennomføres. Jeg mener derfor at vi har en fleksibel og god ordning.

Jeg vil for øvrig understreke at beitebrukere som har fått husdyr drept eller skadet av rovvilt, også vil få tap og følgekostnader erstattet etter erstatningsforskriften innen utgangen av året. Erstatningen kommer i tillegg til kompensasjon for de tapsforebyggende tiltakene Fylkesmannen allerede har gitt tilsagn om å dekke etter ordningen med forebyggende tiltak.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Statsråden legger, som sist, stor vekt på budsjettmessig kontroll og forutsigbarhet for utgifter. Det er statens behov for forutsigbarhet, men bøndene har også et stort behov for forutsigbarhet. Det som skjer nå, er at det er bøndene som bærer den ekstra økonomiske belastningen med et for høyt rovdyrtrykk etter ulveangrepene i sommer. Bøndene har på samme måte som staten, og kanskje enda mer, et behov for å kunne forutse sine utgifter og ikke bli pålagt store økonomiske belastninger på grunn av rovdyrangrep. Det gjelder både dem som har mistet dyr, og dem som ikke har mistet dyr, men som har vært på et beitelag hvor man ikke vet hvilke sauer som er tatt, og hvor alle bidrar til leting og skadebegrensning. Hvis det er helt uproblematisk, sånn som statsråden beskriver det, hvordan kan det da ha seg at det fortsatt er millionbeløp som ikke er erstattet for bøndene i Nord-Østerdalen etter angrepene i sommer?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi har to ordninger. Det er erstatning for tap og skade, som vil bli utbetalt i løpet av året, og så er det tilskudd til forebyggende tiltak. Vi har laget et så enkelt system som mulig, nemlig at man bare med en telefon til Fylkesmannen kan få avgjort saken i løpet av veldig kort tid. Dette kan gjøres i løpet av minutter. Det er også en beredskap hos Fylkesmannen i løpet av beitesesongen, sånn at de er forberedt på den situasjonen. Er det en akuttsituasjon med rovdyr, har vi laget et system som er så enkelt som det lar seg gjøre. Men det må være en forutsetning at man tar kontakt med Fylkesmannen og får saksbehandlingen der når man skal igangsette forebyggende tiltak.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er tydelig at statsråden ikke ønsker å høre på bondeorganisasjonene og beitebrukerne som gir klart og tydelig uttrykk for at de ikke har fått fullgod erstatning for de utgiftene de har hatt. Konsekvensen av at regjeringen ikke skyter mer ulv og følger opp rovdyrforliket og ikke yter full økonomisk erstatning, er at beitebrukere kommer til å gi seg. Det er ingen som kan leve med den belastningen økonomisk og psykisk som det er å ha rovdyrangrep på sine besetninger år etter år. Da vil utmarka legges brakk, og viktige matproduksjonsområder både for dyrevelferd og ikke minst for klima kommer til å gå ut av produksjon. Statsrådens parti og regjeringen mener selv at de er en klimavennlig regjering, men hvordan kan statsråden egentlig forsvare at regjeringens rovdyrpolitikk og manglende vilje til å følge opp rovdyrforliket og utbetale erstatning undergraver hele forutsetningen for vår mest miljøvennlige måte å produsere mat på, nemlig ved bruk av utmarksressursene?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi har en todelt ordning. Vi har beiteprioriterte områder, og vi har rovdyrprioriterte områder. Vi følger opp de to rovdyrforlikene fra Stortinget, vi følger opp flertallsvedtaket om ulv, og vi følger Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Og det er ikke sånn at vi ikke har tilrettelegging for en beitenæring i Norge. Det er flere dyr på beite i Norge nå enn det har vært tidligere. Men vi skal også ha en forvaltning som ivaretar de store rovdyrene. Ser vi på uttak av ulv, har det vel ikke vært tatt ut mer ulv i Norge siden fredningen i 1973 enn det som er gjort i år.

Vi skal følge opp stortingsvedtak, vi skal følge opp lovverket, vi skal ha en levende beitenæring, men vi skal også ha de store rovdyrene i Norge.

Presidenten: Då er den ordinære spørjetimen omme.