Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Denne
saken begynte som et representantforslag fra Ingvild Kjerkol, Elise
Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Tellef Inge Mørland og Tuva
Moflag. De etterlyste tiltak for å redusere forekomsten og dødeligheten av
føflekkreft.
De senere årene
har det vært en markert økning i antall tilfeller av føflekkreft.
Denne kreftformen øker mest i Norge, og vi har den høyeste dødeligheten
av denne kreftformen i Europa. Norge er blant de landene i verden
hvor – relativt sett – flest innbyggere får føflekkreft. Det er
med andre ord gode grunner til å være særlig oppmerksom på denne
kreftformen.
Endrede solingsvaner
er kanskje den viktigste årsaken til økningen. Vi har fått mer fritid
og ferie. Det er moderne med solbrun hud. Stadig flere reiser på
ferieturer til steder med sterk sol, hvor målet er å få flest mulig timer
på solsengen, noe som absolutt kan friste på en gråværsdag som i
dag.
Samtidig er dette
en kreftform med lav dødelighet dersom kreften oppdages tidlig.
Dette er også en kreftform som vi kan forebygge ved å bruke solkrem
og ved å skjerme huden mot overdreven soling og overdreven bruk
av solarium. Solkrem hører til for å filtrere bort de farlige ultrafiolette
strålene. Opp mot 90 pst. av hudkrefttilfellene har sammenheng med
ultrafiolett stråling fra sol og solarium. Men det er heller ikke
sunt for kroppen å unngå soling, så her gjelder regelen: For mye og
for lite skjemmer alt.
Dersom hudkreft
påvises og behandles tidlig, er den enkel og billig å behandle.
Utsiktene til å bli frisk er svært gode, også for føflekkreft. Likevel
er dødeligheten når det gjelder føflekkreft, stigende, noe som i
hovedsak skyldes at personer med føflekkreft kommer for sent til lege.
De overordnede
målene for folkehelsepolitikken i Norge sier at vi skal være blant
de tre landene i verden som har høyest levealder, at befolkningen
skal oppleve flere leveår med god helse, trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller,
og at det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Komiteen deler
bekymringen over utviklingen av føflekkreft i Norge. Denne utviklingen
ønsker komiteen å snu. Det er fullt mulig å redusere antall krefttilfeller gjennom
god informasjon, styrket kunnskap om faresignalene for hudkreft
og andre tiltak. Når komiteen nå har delt seg og ikke står bak en
felles tilråding, er årsaken at Helse- og omsorgsdepartementet ved
statsråd Åse Michaelsen har varslet at en egen strategi for forebygging
av hudkreft skal ferdigstilles i løpet av 2018. Statens strålevern
leder arbeidet med strategien, og de samarbeider med bl.a. Helsedirektoratet,
Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret. I tillegg har de knyttet
til seg en bredt sammensatt referansegruppe med aktører fra berørte
fagetater og frivillige organisasjoner.
Mindretallet mener
at representantforslaget er godt, men at «Strategi for forebygging
av hudkreft», som skal ferdigstilles i løpet av 2018, tar i seg
intensjonen i forslaget og flertallets tilråding.
Tuva Moflag (A) []: I barnesangen heter det: «Sola
er god. Sola er toppen». Men sola kan faktisk også være farlig for
kroppen. Det er bakgrunnen for forslaget vi diskuterer her i dag.
For Arbeiderpartiet
er effektiv forebygging og god behandling viktige bærebjelker i
helsepolitikken. Norge er blant landene i verden som ligger dårligst
an når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft. Dette
er paradoksalt, fordi de fleste tilfeller av hudkreft er fullt mulig
å forebygge. Opp mot 90 pst. av hudkrefttilfellene har sammenheng
med UV-stråling fra sol og solarium. Når føflekkreft oppdages tidlig,
er prognosen god, mens føflekkreft med spredning gir betydelig dårligere
mulighet for overlevelse.
De siste årene
har antall tilfeller økt kraftig, og dette må vi gjøre noe med.
Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har fremmet forslaget som
ligger til behandling.
Ifølge Kreftforeningen
er det flere årsaker til at Norge ligger på verdenstoppen i føflekkreft.
Den økte forekomsten kommer av endrede solingsvaner. Vi er mer ute
i sola, både her hjemme og gjennom hyppige reiser til varmere strøk.
I tillegg kommer bruken av solarium. En stor årsak til at Norge
har høy dødelighet, er at mange kommer for sent til legen.
Føflekkreft er
den mest alvorlige formen for hudkreft og er stadig en av de kreftformene
som øker mest. Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å bekjempe
føflekkreft også tidligere, gjennom representantforslag i 2014.
Selv om ikke alle forslagene får flertall i dag, er vi glad for
at vi har kommet et stykke lenger, og at vi får på plass en strategi.
En ny norsk solvaneundersøkelse
har avdekket at bare 17 pst. mener de er i stand til å vurdere om
en føflekk er farlig. Nettopp derfor må vi lære hva vi skal se etter.
I representantforslaget foreslår vi derfor å legge til rette for
en mer helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging
og oppdagelse av hudkreft.
Men det er to
ting en står overfor. Det er oppdagelse, og det er riktig behandling.
Derfor er det også viktig med økt kapasitet på patologifeltet for
å være rustet for den varslede økningen av både føflekkreft og annen
kreft i årene som kommer. Dette tar vi opp i vårt forslag nr. 1.
Til slutt vil
jeg komme med en stemmeforklaring. Jeg tar selvfølgelig opp de forslagene
som Arbeiderpartiet er en del av, og jeg vil også varsle at vi subsidiært
vil støtte forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
dersom vårt forslag nr. 2 faller.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har tatt opp de forslag hun refererte til.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Forbud mot solariumsreklame
– i dag har altså Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
bedt regjeringen utrede et reklameforbud mot solarium. Vi har med
det fått en forsmak på hva det hadde betydd hvis Kristelig Folkepartis
partileder hadde fått det som han ville, og samlet de sosialistiske
partiene i et verdifellesskap med en forbudslinje og generell mistro
til at folk kan tenke selv.
Fremskrittspartiet
støtter ikke denne forbudslinjen, vi støtter på ingen måte et forbud
mot solarium eller reklame for det. Denne saken handler egentlig
om hudkreft, og regjeringen skal om kort tid legge fram en strategi
for å forebygge hudkreft, for det er alvorlig. Men å skylde på solariumsreklame
for hudkreftproblematikken i Norge, blir altfor enkelt.
Solarium er ikke
bare uheldig. Det er også en kilde til D-vitaminer, og det er en
bra behandlingsmetode for en rekke pasienter med eksem. I moderate
mengder kan solarium faktisk være positivt. Det jeg ikke forstår,
er hvorfor Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
er så opptatt av å forby reklamen. Det løser faktisk ingen problemer.
Den eneste utfordringen
Fremskrittspartiet ser i den saken som er presentert, er at kompetansekravene som
gjelder i solarium, blir forstått ulikt rundt i landet. Vi har sykehjem
som tilbyr solarium, vi har treningsstudioer, vi har til og med
solarium her på Stortinget. Og det er ikke sånn at alle som er ansatt
i forbindelse med dette, er berørt av kompetansekravet. Fremskrittspartiet
har bedt om at vi rydder opp i det og sørger for at kompetansekravet
forstås likt over hele landet.
Kjersti Toppe (Sp) []: At Noreg er landet med høgast
dødelegheit av føflekkreft, og at føflekkreft er den kreftforma
som aukar mest, må vi ta på alvor. Andre land har klart å snu denne
utviklinga med bevisste strategiar, og i enkelte land er solarium
forbode. Solarium er klassifisert som mogleg kreftframkallande,
og at vi ikkje har gjort meir i Noreg for å hindra at barn og unge
utset seg for ein slik helserisiko, synest eg ikkje er noko å vera
stolt av.
Ei undersøking
i regi av Kreftforeningen viste at nesten åtte av ti var under 18 år
første gongen dei brukte solarium – åtte av ti – og nesten alle
var kundar i eit ubetent studio.
Det var i 2012
at den raud-grøne regjeringa innførte 18-årsgrense for solarium
og beteningskrav. Den blå-blå regjeringa tok dette vekk då dei kom
til makta i 2013. Aldersgrensa rørte dei ikkje, sjølv om dei i 2012
òg var kraftig imot ho. No ser vi at handhevinga av dei nye krava ikkje
er følgde opp. Det er denne regjeringas ansvar. Krav om kunnskapsprøve,
alderskontroll og åtvaringsplakatar vert ikkje handheva. Det viser
at det å ta bort kravet om betening var feil. Difor er Senterpartiet
no like opptatt av at dagens handhevingsregime, altså dagens regelverk,
må styrkjast og følgjast opp, og at vi ikkje berre set krav til
strengare reguleringar. Vi føreslår å revurdera og handheva dagens
reguleringar, og vi støttar at det vert vurdert eit reklameforbod.
I dei to siste
merknadene i innstillinga er det feil at Senterpartiet ikkje står
inne. Det handlar om at det må satsast på informasjon om, førebygging
av og tidleg oppdaging av hudkreft, å intensivera innsatsen for
å førebyggja hudkreft, og informasjonskampanje om faren ved solarium
og anna soling. Dette er vi sjølvsagt einige i.
Det er bra at
Arbeidarpartiet vil stemma subsidiært for Senterpartiet og Kristeleg
Folkeparti sitt forslag slik at det kanskje kan få fleirtal. Eg
synest det er uforståeleg at ikkje fleire støttar forslaget frå
Arbeidarpartiet og Senterpartiet i innstillinga om å styrkja patologitilbodet,
for meiner vi noko med tidleg diagnose, må vi òg fjerna flaskehalsane,
og det er patologitilbodet.
Ein annan ting
er at ein treng fleire hudlegar dersom ein skal lykkast med ein
strategi for å førebyggja føflekkreft og få så tidleg diagnose som
mogleg.
Eg vil ta opp
forslaget i innstillinga frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp forslaget hun refererte
til.
Statsråd Åse Michaelsen []: Norge er, som det også
har blitt sagt her, blant landene i verden med høyest forekomst
og ikke minst dødelighet av føflekkreft. Jeg deler komiteens bekymring
over utviklingen når det gjelder denne alvorlige formen for kreft.
Forebyggende tiltak er viktig, og jeg er i likhet med komiteen opptatt
av god informasjon og styrket kunnskap om faresignalene ved hudkreft.
Tidlig oppdagelse
og behandling er viktig for overlevelse av denne type kreft. Helsedirektoratets
diagnoseveileder for føflekkreft kan bidra til økt kunnskap om diagnostisering
hos fastlegene og dermed også til det som er viktig: tidlig oppdagelse
og at en sikrer gode henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
Pakkeforløp for
føflekkreft bidrar til et helhetlig og forutsigbart forløp for pasienter
og for pårørende. Men vi vet at hudkreft kan forebygges, og det
er langt mer kostnadseffektivt enn behandling. Samtidig krever vellykket
forebygging kunnskap, bevissthet om risikofaktorer, faresignaler
og mulige forebyggende tiltak. Det er godt dokumentert at UV-stråling
fra sol og solarier er den viktigste årsaken til utvikling av hudkreft.
Når folk får mer kunnskap og blir seg mer bevisst farene ved for mye
sol, blir det også lettere for den enkelte selv å ta gode valg om
solingsadferd.
Jeg har mottatt
utkast til UV- og hudkreftstrategi fra Statens strålevern. Det er
et mål at de ulike tiltakene som foreslås i strategien, skal bidra
til nettopp økt kompetanse, kunnskap og bevissthet om føflekkreft
og forebygging, både for den enkelte, i forvaltningen og ikke minst
i helsetjenesten. Tiltakene knytter seg til både forebyggingsbiten
og den tidlige oppdagelsen som vi påpeker, økt kunnskap og bevissthet
i befolkningen og ikke minst også til at vi må vurdere alle former
for sol. Vi legger opp til at Statems strålevern skal lede en tverrfaglig
gruppe som skal følge opp strategien. Et ledd i oppfølgingen er
å se på hvordan tiltakene i strategien kan gjennomføres på best
mulig måte.
Forebygging er
viktig, og god informasjon er avgjørende for at befolkningen skal
kunne ta veloverveide valg om soling og mulige beskyttelsestiltak.
Med Statems strålevern koordineringsrolle i oppfølgingen av UV-
og hudkreftstrategien mener jeg at vi legger til rette for en mer
helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging og
tidlig oppdagelse av hudkreft. Dette er jo nettopp i samsvar med
komiteens tilråding.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) []: Nå har folkehelseministeren kanskje
større tro på regulering enn sin kollega Bruun-Gundersen. Jeg refererer
da til tilbaketrekkingen av Vinmonopolets emballasjekalender tidligere
denne uken. Jeg lurer derfor på om statsråden kan si noe om hva
hun tenker om regulering av solariebransjen i Norge, all den tid
vi vet at både soling og solarium har innvirkning på tilfellene
av føflekkreft. Jeg vil understreke at jeg synes statsrådens beslutning
om Vinmonopolet var klok, så det var ikke ment som harselas fra
min side.
Statsråd Åse Michaelsen []: For å ta det siste først:
Det var faktisk ikke statsråden som tok noen avgjørelse, det er
Vinmonopolet selv som tar enhver avgjørelse. Så den æren vil jeg
ikke ha.
Så er det slik
i dette spørsmålet at den enkelte faktisk kan ta valg selv. Det
betyr også at informasjonen må tydeligere ut, og det tror jeg også
komiteen er veldig enig i. Særlig vil jeg se til ungdom. Ungdom
står i krevende situasjoner, de har veldig mye ulik synsing, for
å bruke det ordet, og kanskje også informasjon som ikke alltid er god
nok til at man kan ta rett avgjørelse og forstå hvilken skade man
kan påføre seg selv med uvettig soling. I den forbindelse tenker
jeg at vi i den UV- og hudkreftstrategien som vi skal legge fram,
er veldig opptatt av, i tråd med det komiteen etterspør, dette med
kunnskapsbygging, slik at den enkelte kan ta en egen avgjørelse
når det gjelder hva som er rett og galt.
Tuva Moflag (A) []: Nå var det egentlig ikke informasjonskampanjen
jeg hadde spørsmål om, men om statsråden mener at det er behov for
å se på hvordan man følger opp og regulerer solariebransjen for
å unngå økt forekomst av føflekkreft. Det ønsker jeg at statsråden
svarer på.
Statsråd Åse Michaelsen []: Ja, og det ligger også
inne i den strategien som vi ser på og skal vurdere: Hvilke tiltak
må inn for å kunne klare å møte denne utfordringen som vi alle er
enig i at vi har?
Kjersti Toppe (Sp) []: I forslaget til hudkreftstrategi
som Statens strålevern har sendt ut, har dei som mål å kutta 25 pst.
av hudkrefttilfella innan 2040, og dei føreslår eit reklameforbod.
Dei samanliknar reklame for solarium med reklame for tobakk og alkohol.
Dei meiner at eit forbod vil ha god effekt og synest ikkje det skal
vera lov å reklamera for eit kreftframkallande produkt. Som for
tobakk og alkohol vil dei ikkje tillata reklame for noko som kan
skada oss. No høyrde vi at Framstegspartiets representant her i
dag var veldig tydeleg på at Framstegspartiet ikkje er for eit reklameforbod.
Vil folkehelseministeren vurdera eit reklameforbod for noko som
er kreftframkallande?
Statsråd Åse Michaelsen []: Nå har vi fått innspill
fra ulike hold, og det mandatet jeg har, er at jeg skal sitte og
vurdere ulike tiltak for å komme i mål med den reduksjonen vi ønsker
– og som jeg også er helt overbevist om at en enstemmig komité ønsker.
Jeg taler på vegne av regjeringens ønske om å komme i havn. Det
betyr at vi må se bredt. Vi må se på hvilke tiltak som virker best,
og vi må se dem i sammenheng. Vi må se hvordan det gjøres i andre
land, og vi må se hvordan vi selv kan gjøre det mulig å nå de målene
vi setter oss.
Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret, men eg vil
spørja igjen om reklameforbod. Sidan Framstegspartiets representant
var så tydeleg på at det ikkje kom på tale, vil eg berre høyra folkehelseministeren
seia: Ja, eg vil som folkehelseminister vurdera reklameforbod som
ein del av den strategien.
Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg vil vurdere alle
forslag som kommer, og det blir implisitt også bredt – det som er
nevnt her, men også andre. Jeg tenker at vi skal ikke lukke noen
dører. Vi skal se på alt. Men hva konklusjonen blir, er en helt
annen sak. Jeg skal vurdere hver sak og hvert forslag som kommer
inn. Jeg tenker faktisk at det mandatet jeg har fått, og det jeg skal
gjøre som folkehelseminister, er å se dette i sammenheng. Derfor
ser jeg på disse forslagene. De kan godt være konkrete, men vi skal
være veldig bevisst på at noen forslag kan slå ut andre. Derfor
er vi nødt til å se dem i sammenheng. Noe av det jeg påpekte i innlegget mitt
og som jeg er opptatt av, er at vi ser forslagene i sammenheng,
for vi vil nå det målet. Det er ønsket vårt. Det jeg også har oppfattet
at hele komiteen tverrpolitisk er opptatt av, er å nå målet om å
forhindre at så mange får føflekkreft – med den utgangen det ofte
har.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: La meg først
få si at forslagsstillerne har pekt på en stor utfordring vi må
ta på alvor. Det er kanskje et paradoks at noe som vi alle gjerne
vil ha mer av, nemlig solen, også er i stand til å påføre oss alvorlig
skade, som i verste fall kan ta liv.
Som forslagsstillerne
peker på, er Norge et av de landene i verden med flest forekomster
av føflekkreft, og vi ligger på topp i Europa når det gjelder dødelighet.
Derfor er det bra at det stilles spørsmål om hva vi kan gjøre for
å få ned antallet.
Det pekes på behovet
for informasjon, og der er det lite politisk uenighet. Jeg tror
riktignok de fleste av oss vet veldig godt hvilken fare vi utsetter
oss for når vi etter en lang, kald og mørk vinter endelig ser muligheten
for å få litt farge på kroppen, men selv med den gode kunnskapen
hver enkelt av oss allerede har om hvilke konsekvenser det kan få
å sole seg for mye, gjentar mange av oss den samme feilen år etter
år. Derfor kan selvsagt mer informasjon være viktig og ha en effekt.
Jeg merket meg
også at forslagsstillerne som tilnærming til problemet vil ha mer
regulering, en vurdering av reklameforbud, og de vil kanskje også
vurdere noen avgifter i tillegg – det vil ikke overraske meg. Statens oppgave
bør først og fremst være å informere om den risikoen vi har ved
overdreven soling, og drive holdningsskapende arbeid for å forebygge
at stadig flere får hudkreft som følge av for mye sol.
Å bli solbrent
er farlig, men vi må også ta med at det ikke er soling eller solarium
i seg selv som er farlig. Faktisk er vi helt avhengige av en viss
mengde sol. Jeg vil gjerne vise til hva kreftforsker og professor
emeritus ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, Johan Moan, har
sagt:
«Rådet om at du bør holde deg unna
solarium er upresis helseinformasjon.»
Og videre:
«Å bruke solarium i moderate doser
gir mye D-vitaminer. Det er gunstig om vinteren når solas UVB-stråler
ikke gir D-vitamin her i Norge. (…) De burde også vite at moderat,
jevn soling kan øke levealderen vår.»
Soling, også i
solarium, gir oss altså D-vitaminer, som er viktig for å styrke
benbygningen og for å forebygge en rekke sykdommer, som hjerte-
og karsykdom, diabetes, leddgikt m.m. Men for mye soling er farlig,
på samme måte som veldig mye annet, uansett om det foregår utendørs
eller i et solarium. Derfor er regjeringen i full gang med en egen
strategi for å forebygge nettopp hudkreft.
Jeg er også glad
for at et stort flertall presiserer at kompetansekravet og kravet
om bestått solariumprøve ikke skal gjelde alle ansatte i en virksomhet
som leier ut solsenger. Det skulle tatt seg ut om vi skulle pålegge samtlige
ansatte her på Stortinget og i partigruppene å ta solariumprøven
bare fordi de er i kontakt med dem som ønsker å benytte seg av solsengene
som står her på Stortinget.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg ble helt nødt
til å ta ordet for å kommentere noe av det Senterpartiets representant
Kjersti Toppe presterte å si: at solarium er kreftframkallende.
Det er altså ikke solariet som er kreftframkallende – det er overdreven
soling uten beskyttelse. Jeg vil spørre representanten Toppe om
hun erkjenner at noen faktisk har godt av å bruke solarium av medisinske
grunner. Flere hudleger henviser pasienter med eksem til bruk av
solarium. I store perioder av året er det ikke sol i deler av dette
landet, og mange av dem som bor der, vil ha nytte av å bruke solarium
i moderate mengder for å få tilgang på D-vitaminer.
Jeg synes det
er trist at Senterpartiet i Stortinget mener at solarium er kreftframkallende,
og hele debatten om solariumsreklame er jo en direkte avsporing
av det som er problemstillingen her. Problemstillingen i Norge i
dag er at hudkreft er et for omfattende problem. Reklame mot solarium
løser altså ikke det problemet.
Jeg leser videre
i komiteens merknadsarbeid at Arbeiderpartiet også har gjort rede
for at avgifter bør vurderes. Uten at det er gjort konkrete forslag
i saken, er det underforstått at når regjeringen legger fram denne
strategien for Stortinget på et senere tidspunkt, er det å forvente
at Arbeiderpartiet også ønsker å innføre nye avgifter.
Jeg vil avslutte
denne debatten med å si at dette er ren symbolpolitikk. Det er en
avsporing av sakens realiteter, og jeg ser fram til regjeringens
arbeid videre. Vedtar Stortinget her i dag at det skal utredes reklameforbud,
må regjeringen selvsagt gjøre det, og det synes jeg er trist.
Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Det
vi snakker om i dag, er et stort helseproblem for yngre og yngre
pasienter og for en større og større gruppe. Det er ikke snakk om
de enkeltpersonene som får henvisning fra lege fordi de trenger
å ta solarium. Vi snakker om en stor del av den norske befolkningen.
Yngre og yngre
mennesker får føflekkreft, yngre og yngre mennesker taper leveår,
og yngre og yngre mennesker blir utsatt for stor og krevende behandling.
At vi i denne sal ikke da tar inn over oss at unge folk blir påvirket
også av reklame, synes jeg nesten er trist. Skal vi nå dette målet,
må vi gå bredt ut. Det er jeg helt enig med statsråden i. Men vi
må heller ikke lukke øynene for at reklame faktisk er en av tingene
som spesielt påvirker unge.
Helsevesenet bruker
ulike typer lys til ulike typer hudsykdommer. Solarium er bare en
bitte liten bit av det som blir brukt innenfor helse. Det er misbruken
av solarium og misbruken av å være for lenge i sol vi her snakker
om. Jeg mener at Stortinget bør ta det alvoret inn over seg.
Tuva Moflag (A) []: Jeg vil takke for debatten om
saken, og jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for at folkehelseministeren
fra Fremskrittspartiet forsikrer om at hun vil utrede et reklameforbud
mot solarium, til tross for at hennes partifeller i salen sier det motsatte.
Kjersti Toppe (Sp) []: Representanten Bruun-Gundersen
ville ha svar på korleis eg kunne seia at solarium var kreftframkallande.
Verdas helseorganisasjon sitt kreftforskingsinstitutt klassifiserer
solarium som gir frå seg UV-stråling, som kreftframkallande for menneske,
og det er det øvste kreftfarenivået. Det kom fram i 2010. Eg veit
ikkje om Framstegspartiet veit meir enn desse. Eg held meg til det.
Dessutan har Statens strålevern òg sagt når dei anbefaler reklameforbod,
at dei meiner det er feil å reklamera for noko som kan vera kreftframkallande.
Til dette med
at hudlegar viser folk til solarium: Eg er tilfeldigvis gift med
ein hudlege, og eg trur ikkje han er heilt einig i det. Dei får
lysbehandling – det er andre strålar. Eg vert litt forskrekka når
eg høyrer sånt vert sagt frå denne talarstolen. Ein må vita kva
ein snakkar om i denne saka.
Presidenten: Representanten
Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to ganger og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det skulle kanskje
være unødvendig å måtte presisere dette, men det er klart at hvis
Stortinget vedtar at man skal be regjeringen utrede reklameforbud
mot solarium, må jo regjeringen gjøre det. Når regjeringen har satt
ned et utvalg som skal gi innspill på strategien for å forebygge hudkreft
og noen i dette utvalget presenterer utredningen om reklameforbud
mot solarium, må jo regjeringen gjøre det. Det er ikke det samme
som at regjeringen konkluderer på spørsmålet, men Fremskrittspartiets stortingsgruppe
kan definitivt konkludere i dette spørsmålet. Det er de parlamentariske
reglene.
Så vil jeg bare
følge opp representanten Kjersti Toppe fra Senterpartiet, som ennå
ikke har klart å ta inn over seg at det faktisk er mennesker som
har godt av å bruke solarium, og at solarium i moderate mengder
ikke er farlig. Det er overdreven soling uten beskyttelse som er
det største problemet. Å legge skylden på solarium for hudkreftstatistikken
i Norge synes jeg er søkt, men vi kommer ikke lenger i denne debatten.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.