Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for saken):
På vegne av helse- og omsorgskomiteen legger jeg fram innstillingen
i saken. Jeg tar samtidig opp de forslagene Arbeiderpartiet er en
del av.
I behandlingen
av representantforslaget står komiteen sammen om å understreke at
det er viktig å ta vare på og videreutvikle et godt rehabiliteringstilbud
i vår felles helsetjeneste. Komiteen er også tydelig på at store investeringer
i sykehussektoren ikke må gå ut over pasientbehandling som hører
inn under spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig at de økonomiske
rammene til sykehusene er store nok til at en kan ivareta driften samtidig
som det er rom for å gjøre nødvendige investeringer.
Helsedirektoratet
er i sin veileder tydelig på at personer med kroniske sykdommer
og tilstander som kols som hovedregel bør få behandlingstilbudet
sitt i kommunene. Jeg tror også mange setter pris på å kunne få oppfølging
og behandling nær der de bor, forutsatt at det er god og riktig
behandling de får.
Jeg er glad for
at en samlet komité slår fast at en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten
til kommunene ikke skal skje før kommunene er rigget økonomisk,
kompetansemessig og med tilstrekkelig kapasitet til å ta over de
aktuelle oppgavene på feltet. Det må også gjelde i spørsmålet om
nedleggelse av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund.
Jeg og Arbeiderpartiet
registrerer at kommunene i Rogaland, og særlig Eigersund kommune,
har en del bekymringer når det gjelder nedleggelsen av tilbudet
i Egersund. Særlig gjelder dette hvorvidt kommunene er blitt satt
godt nok i stand til å overta disse oppgavene. For Arbeiderpartiet
er det helt avgjørende at ikke disse pasientene nå faller mellom
to stoler og opplever at ingen lenger er i stand til å gi dem det
behandlingstilbudet de trenger.
Helsedirektoratet
har nylig utarbeidet et notat som viser at det er en reduksjon i
antall pasienter som har mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Samtidig sier de at det er vanskelig å spore en stor oppbygging av
det kommunale rehabiliteringstilbudet. Det skaper en bekymring for
at folk ikke får den rehabiliteringen de trenger, at nåløyet for
spesialisert rehabilitering blir trangere, og at mange ender opp
med å bli overlatt til seg selv.
Slik kan vi ikke
ha det. Vellykket rehabilitering er en god investering i livskvalitet
for den enkelte, men også god samfunnsøkonomi, om det betyr at folk
kan klare seg bedre selv og kanskje komme tilbake igjen i jobb.
Arbeiderpartiet er derfor bekymret for de rammene regjeringen i
sine budsjett nå gir spesialisthelsetjenesten og kommunene – at
de er så trange at arbeidet med rehabilitering blir skadelidende.
Vi står derfor
sammen med Senterpartiet og SV om to forslag, der vi ber regjeringen
styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter med kols og samtidig
rette opp i de geografiske forskjellene i pasienters tilgang på
spesialisert rehabilitering. I tillegg har Arbeiderpartiet fremmet et
forslag, som Kristelig Folkeparti står sammen med oss i, som jeg
håper kan få flertall i dag, der vi ber regjeringen sørge for at
kommunene i Rogaland får mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse
og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen
dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen 2 Øst
i Egersund opprettholdes. Verken pasientene selv eller vi som samfunn
har råd til at de skal falle mellom to stoler fordi tilbudet i kommunene
ikke er på plass.
Presidenten: Representanten
Tellef Inge Mørland har teke opp dei forslaga han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er nok ei sak som handlar
om sentralisering av helsetilbod. Vi er i denne saka med på eit
forslag om å be regjeringa styrkja rehabiliteringstilbodet til pasientar
med kols i både kommunar og helseføretak og sikra at helseføretaka ikkje
reduserer tilbodet sitt før tilsvarande er bygt opp i kommunane.
Vi er òg med på eit forslag om å be regjeringa retta opp i dei geografiske
og regionale forskjellane i pasientane sin tilgang til spesialisert
rehabilitering, og eit forslag om å be regjeringa sikra at dei 16
sengeplassane på rehabiliteringsavdeling 2 Øst i Egersund vert haldne
oppe. Dette er eit forslag som både omhandlar rehabiliteringstilbodet
generelt, tilbodet for kolspasientar spesielt, og som òg tar spesielt
stilling til nedlegginga av rehabiliteringsavdelinga i Egersund.
Det er eit stort,
overordna problem at det vert kutta i rehabiliteringsfeltet, spesielt
på sjukehus, og det før tilsvarande tilbod er bygde opp i kommunane.
Ingen er ueinig i at meir rehabilitering kan skje i kommunane, men
det er ein systemfeil når det systematisk skjer at helseføretaka
kuttar tilbodet sitt før det er bygt opp i kommunane, og utan at
det følgjer pengar med.
I denne saka er
det òg kjent at det var ei medverkande årsak til nedlegginga – behovet
for å finansiera nytt sjukehus i Stavanger. Resultatet der skal
betrast med 200 mill. kr. Dei kan spara 12 mill. kr på å leggja
ned denne avdelinga. Igjen: Nedlegginga av dette tilbodet er ikkje
fagleg fundert. Fyrst og fremst er dette eit resultat av økonomi,
og det er ikkje drive fram for å sikra det faglege i pasienttilbodet.
Så vil eg koma
med ei stemmeforklaring. Vi vil stemma subsidiært for forslag nr. 3,
frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, da eg antar at forslaget
vårt, nr. 4, fell. Til slutt vil eg da fremja forslag nr. 4, frå
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
har fremja det forslaget ho viste til.
Sveinung Stensland (H) []: Rehabilitering omfatter
forskjellige tilbud på flere nivå. De fleste får behandling lokalt,
og det er et mål at kommunene skal ta et større ansvar for dette.
Enkelte trenger spesialisert rehabilitering, og det er helseforetakenes
ansvar. Det tar de, men de skal ikke ta ansvar for det som er en kommunal
oppgave.
Ikke alle kommuner
har tilstrekkelig faglig bredde, erfaring og kompetanse. Derfor
ser vi flere steder et godt samarbeid mellom kommuner og sykehus.
Vi vil sette – og vi har satt – kommunene bedre i stand til å ivareta
rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene. Vi har
bl.a. satt i gang en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering,
som legger vekt på at det er pasientenes behov for spesialisert
kompetanse som skal være avgjørende for om rehabiliteringen skal
foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen.
I fjor økte vi
kommunenes frie inntekter med 100 mill. kr ekstra begrunnet med
nettopp denne opptrappingsplanen. I tillegg ble det øremerket 100 mill. kr til
planen. I budsjettet for 2019 ligger det ytterligere 100 mill. kr
til samme formål. Rogaland har til nå mottatt mer enn 12 mill. kr
både i 2017 og i 2018 for å styrke rehabiliteringen i kommunene.
Med dette kan kommunene styrke rehabiliteringstilbudet til pasientene
som til nå har hatt et tilbud i Eigersund.
Kommunene må i
fremtiden ta et større ansvar for helsetjenestene. Den spesialiserte
behandlingen hører hjemme i sykehus, men ordinær behandling, pleie
og omsorg, som tilhører primærhelsen, bør ligge i kommunene. Det
gjelder også for de fleste med kronisk lungesykdom. Selvsagt skal
alvorlige tilfeller behandles i sykehus, men rehabiliteringen skal
som hovedregel skje i kommunenes regi. Derfor er det gledelig at
vi ser en økning i antall årsverk for fysioterapeuter og ergoterapeuter
i kommunene. Dette er sentrale faggrupper innen rehabilitering.
Vi har sågar lovfestet at alle kommuner skal ha ergoterapeut.
Et sentralt poeng
i denne saken er om kommunene har bygd opp lokale tilbud i forkant
av avvikling, og hvorvidt helseforetak og kommuner har samarbeidet godt
nok om dette. Det kan det stilles spørsmål ved, men det er sikkert
at kommunene er tilført midler gjennom opptrappingsplanen. Således
burde alt ligge til rette for en oppbygging av et tilbud i lokal
regi.
Helseregionene
har et sørge-for-ansvar for eksisterende pasienter samt for planlegging
av fremtidig tjenestetilbud innen rammene som er satt for virksomheten.
Jeg noterer at Helse Stavanger skal opprettholde en virksomhet i
Eigersund, men at rehabiliteringstilbudet i foretakets regi skal
endres. Blant annet skal det dannes et ambulant rehabiliteringsteam
i Helse Stavanger. Kolspasienter i Helse Stavanger skal få et bedre
tilbud, og det tilføres mer ressurser til spesialisert rehabilitering
i akuttfasen.
Vi mener, i likhet
med et bredt flertall, at det vil være galt å overstyre beslutningene
i helseforetakene i denne saken. De har ansvar for å ivareta et
helhetlig tilbud i hele sitt ansvarsområde. Rehabilitering er, slik
vi ser det, i hovedsak og i mange tilfeller et kommunalt ansvar. Derfor
har vi igangsatt en opptrappingsplan nettopp med dette for øye.
Statsråd Bent Høie []: Fagområdet rehabilitering
omfatter en rekke behandlingstilbud i kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Mange pasienter får nesten utelukkende behandling lokalt. Noen få
trenger spesialisert rehabilitering. Mange kommuner har begrenset
faglig bredde, erfaring og kompetanse. Samarbeid, veiledning og
ambulante tilbud fra sykehusene er nødvendig for å gi et godt og
helhetlig tilbud.
Regjeringen vil
styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet. Det har vi vært
tydelige på i den politiske plattformen. Vi vil bl.a. sette kommunene
bedre i stand til å ta ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste
pasientgruppene. Videre har vi utvidet fritt behandlingsvalg til
også å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten
og vil gradvis inkludere rehabilitering i godkjenningsordning for fritt
behandlingsvalg.
Opptrappingsplanen
for rehabilitering og habilitering legger vekt på at det er pasientens
behov for spesialisert kompetanse som skal være avgjørende for om
rehabilitering skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen.
Som hovedregel bør tilbudet til store pasientgrupper utvikles i
kommunene. Det gjelder også for de fleste med kronisk lungesykdom,
men i akuttfaser og ved alvorlig forverring vil noen pasienter ha
behov for tjenester på begge nivåer.
Det har de siste
årene vært en økning i antall årsverk i kommunene for fysioterapeuter,
ergoterapeuter og psykologer, som er viktige faggrupper nettopp
innenfor lungerehabilitering. Om lag 60 pst. av kommunene har etablert
frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, mange med tilbud til brukere
med lungesykdom.
Kommunene skal
utvikle rehabiliteringstilbudet til pasienter, men vårt klare styringssignal
er at nedbygging i spesialisthelsetjenesten ikke skal skje før kommunene
har bygget opp tilbud lokalt. Mitt klare krav til helseregionene
er at overføring av oppgaver skal skje i nært samarbeid med kommunene,
og at endringsprosesser lokalt skal skje i dialog med de ansatte.
Helseregionene har ansvaret for planlegging av framtidige tjenestetilbud
innenfor rammen som er satt for virksomheten.
Ifølge Helse Vest
går poliklinisk virksomhet i Egersund som planlagt, og de vil få
en avtalehjemmel i hudsykdommer. Videre får rehabiliteringsavdelingen
i Stavanger ressurser til å etablere et rehabiliteringsteam og øke
ambulant virksomhet. Kolspasienter skal få et bedre tilbud, og det
tilføres mer ressurser til rehabilitering i akuttfasen.
I statsbudsjettet
for 2017 fikk kommunene 100 mill. kr i frie inntekter, begrunnet
i opptrappingsplanen, og det ble i tillegg øremerket 100 mill. kr
til planen. I 2019 har regjeringen foreslått en økning på ytterligere
100 mill. kr i frie inntekter til samme formål. Fylkesmannen i Rogaland
har til nå mottatt i overkant av 12 mill. kr både i 2017 og i 2018
til styrking av habilitering og rehabilitering i kommunene. Med
dette kan kommunene styrke rehabiliteringstilbudet til pasientene
som til nå har hatt et tilbud i Egersund.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) []: Ifølge Helsedirektoratet
mottar stadig færre rehabilitering gjennom spesialisthelsetjenesten,
mens det er vanskelig å spore en tilsvarende oppbygging av det kommunale
rehabiliteringstilbudet. Til Dagens Medisin 6. september påpeker
Helsedirektoratet at denne utviklingen ikke er i tråd med føringene
i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Deler statsråden
noe av den bekymringen til Helsedirektoratet om at mens færre får
behandling i spesialisthelsetjenesten, har man ikke sett noen større
opptrapping i kommunene?
Statsråd Bent Høie []: Jeg tror vi ser at det er
en klar oppbygging i kommunene av kompetanse på dette området. Det
ser vi i årsverksutviklingen. Så er også jeg bekymret for om alle
kommunene er gode nok til å ivareta rehabiliteringstilbudet. Det
er jo en av grunnene til at vi har iverksatt en opptrappingsplan,
som vi nå fullfinansierer i forslag til statsbudsjett for 2019. Hadde
vi ment at tilbudet i kommunene var godt nok på dette området, hadde
vi jo ikke prioritert det så tydelig som vi gjør. Så jeg er helt
enig i at det er behov for en ytterligere styrking av tilbudet.
Men retningen
– det at flere av dem som har de vanlige og generelle behovene,
får rehabilitering i kommunen, mens det høyspesialiserte og akutte
gjøres i spesialisthelsetjenesten – det er en arbeidsdeling og en
retning som jeg mener er riktig.
Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet støtter
også at flest mulig skal kunne få god behandling nærmest mulig der
de bor, men det er likevel grunn til bekymring på dette feltet,
og det kan også være greit å vise til at Arbeiderpartiet har et
helt annet kommunebudsjett enn det regjeringen legger opp til, nettopp
for å sette kommunene bedre i stand til å ta de oppgavene de er
blitt pålagt.
Så til mitt neste
spørsmål, og da går det litt mer konkret på denne saken: Har statsråden
gjort noe konkret i denne saken for å forsikre seg om at disse rehabiliteringspasientene
i Rogaland ikke får et dårligere tilbud enn det de har hatt fram
til nå? Kan han garantere dem at det tilbudet de nå kommer til å
få, kommer til å bli minst like bra dersom beslutning om nedleggelse
blir opprettholdt?
Statsråd Bent Høie []: Det er jo innhentet mye informasjon
i denne saken, og det framkommer også i mitt brev til Stortinget
i forbindelse med komiteens behandling av Dokument 8-forslaget.
Der framkommer de planene som Helse Stavanger har for å utvikle
tilbudet til denne pasientgruppen, som jeg også sa i mitt innlegg.
Så er det også viktig at kommunene tar sin del av ansvaret, og at
en samarbeider godt med sykehusene på det området.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det ser ut som det ikkje er
fleirtal for forslaget frå Senterpartiet om å halde oppe dei 16
sengeplassane på rehabiliteringsavdelinga 2 Øst i Egersund. Men
det blir fleirtal for følgjande forslag viss vi stemmer subsidiært
for det:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommunene i regionen får mulighet til å bygge opp nødvendig
kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle
pasientgruppen dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen
2 Øst i Eigersund opprettholdes.»
Spørsmålet mitt
til statsråden er: Kva vil dette vedtaket ha å seia? Vil det føra
til nye tiltak utover det som statsråden allereie har beskrive i
svaret til komiteen som ligg ved innstillinga?
Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter at dette forslaget
slår inn åpne dører, for kommunene får i statsbudsjettet for 2019
mer penger til å etablere den type tilbud. Fylkesmannen i Rogaland
får penger til dette, og de har også fått penger de to foregående
årene. Det er kommunenes ansvar, og det er viktig at sykehusene
og kommunene samarbeider om dette. Her er det jo i veldig stor grad
snakk om at kommunene faktisk prioriterer de pengene de har fått
gjennom opptrappingsplanen for rehabilitering, til å utvikle og
forsterke egne tilbud. Det opplever jeg også at det er et ønske
om lokalt.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det har vore fleire rapportar,
både frå Riksrevisjonen om samhandlingsreforma og frå Helsedirektoratet,
som viser at det skjer ei nedbygging av rehabiliteringsfeltet utan
at kommunane får bygd opp eit tilbod før dette skjer. Og det skjer ikkje
berre i Rogaland, bl.a. i Innlandet har dei litt av den same problematikken.
Spørsmålet mitt er: Statsråden verkar så roleg – er ikkje statsråden
bekymra for rehabiliteringsfeltet når så mange nasjonale rapportar viser
at her er det ikkje samanheng?
Statsråd Bent Høie []: Hvis jeg hadde vært rolig,
hadde jeg ikke laget en egen opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet
og prioritert det med 100 mill. kr i budsjettet for 2019. Det er
svaret på det. Når det gjelder den konkrete problemstillingen som
dette representantforslaget omfatter, er jeg rolig på at dette er
et område der jeg opplever at det er et godt samarbeid mellom Helse
Stavanger og kommunene. Jeg tror også at det kommer til å bli enda
bedre når behandlingen i Stortinget i dag er ferdig, slik at alle
er klar over hva som er premissene videre. Og jeg er helt overbevist
om at en her finner gode løsninger lokalt.
Kjersti Toppe (Sp) []: Ein siste replikk: Når statsråden
seier at han opplever at det er godt samarbeid mellom kommunane
og helseføretaket, kan han kanskje lesa innstillinga og dei høyringsfråsegnene
som har kome i saka ikkje berre frå Eigersund, men frå fylkesordføraren
og frå KS, som fortel ei heilt anna historie. Det har ikkje vore
noko godt samarbeid mellom kommunar og helseføretak i denne saka.
Då vil eg spørja statsråden kven han har snakka med sidan han har
ei slik oppfatning av tilstanden.
Statsråd Bent Høie []: Jeg bor i dette området og
har hytte i dette området, og jeg snakker med folk hele veien, både
lokalpolitikere og andre, så jeg tror jeg har et relativt godt inntrykk
av hvordan status for situasjonen er. Det har vært mye uro og uenighet rundt
dette, og det er det selvfølgelig ingen som leser aviser lokalt
og deltar i den lokalpolitiske debatten, som ikke har fått med seg.
Men når beslutningen nå er fattet og en skal gå videre, er jeg helt
overbevist om at en kommer til å finne gode løsninger sammen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det har, som mange
har nevnt, vært et enormt engasjement for å bevare avdeling 2 Øst
i Egersund. Det har vært ordføreropprop, folkemøter og fakkeltog.
Jeg har vært blant dem som har kjempet for at det skulle bli et
annet vedtak i Helse Stavanger om dette. Dessverre lyttet en ikke til
det lokale engasjementet. Jeg vil også være en av dem som passer
på at Helse Stavanger holder det de lover og opprettholder aktivitet
i Egersund videre.
Dessverre ser
en allerede noe av konsekvensene nedleggelsen av 2 Øst og tilbudet
der vil få for Rogaland og regionen vår. Det vil bli et svekket
rehabiliteringstilbud i Rogaland. En halverer antall plasser, og
en svekker et godt fagmiljø som har fungert godt. Dette er et eksempel
på at en legger ned et tilbud før kommunene er klar til å ta over,
først og fremst for å spare penger. Det er et alvorlig eksempel,
som jeg skulle ønske at statsråden forholdt seg litt mer aktivt
til enn den passive tilnærmingen en har til det som jeg oppfatter
er en problemstilling utover akkurat denne konkrete enkeltsaken.
Behandlingen av
denne saken i Stortinget har for oss handlet om dette, det å sikre
et fagmiljø og et godt tilbud for pasientene. Jeg er slik sett derfor
glad for at Senterpartiet nå subsidiært støtter vårt vedtak, og
håper innstendig at SV også gjør det samme. Det ville bety en stor
seier for alle dem som har engasjert seg i denne saken om Stortinget
kunne ha samlet seg bak det vedtaket.
Samtidig synes
jeg det er urovekkende å se regjeringen og regjeringspartiene, som
frasier seg ansvaret de så klart har i denne saken. Nedleggelsen
av 2 Øst er en direkte konsekvens av de kuttene regjeringen har
påført helseforetakene gjennom den såkalte ABE-reformen, og det
kravet regjeringen setter til overskudd for å få bygge nytt sykehus
i Stavanger. Ledelsen i Helse Stavanger er ærlig på at det er bakteppet
for denne nedleggelsen. Jeg skulle ønske meg den samme ærligheten
fra statsråden og regjeringspartiene, som sitter på det helhetlige
ansvaret. Men jeg kan slik sett, uansett om statsråden ikke vil
være like ærlig her i salen som han kanskje burde vært, nesten garantere
at dette er en sak Høie vil se igjen i sin nye rolle som fylkesmann,
og ikke kun være en sak han har noe med når han er på vei til hytta.
Igjen: Jeg håper
at vi i dag ser at SV også stiller seg subsidiært bak vårt forslag,
slik at det får flertall. Det vil igjen, som sagt, være en stor
seier for alle dem som har engasjert seg i denne saken.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.