Jonas Gahr Støre (A) [10:06:05]: Jeg mener fortsatt at vi kunne ha kommet i gang uten å måtte vente på EU på dette feltet. Men når det gjelder nedgangen i transportsektoren, skriver regjeringen i budsjettet at utslipp i veitrafikk hovedsakelig går ned på grunn av en økning i andelen innblanding av biodrivstoff. 46 pst. av det norske biodrivstoffet var palmeolje. Det betyr at utslippene går litt ned i Norge, og så går de litt opp i Indonesia. Stortinget har vedtatt at det offentlige ikke skal kjøpe palmeolje, enkelt fortalt fordi kollektivtrafikken ikke skal gå på dette drivstoffet, og det har regjeringen ikke fulgt opp. Så når Høyre og statsministeren nå kan skryte av at utslippene går ned, er det fordi regjeringen bryter med sin egen regjeringsplattform, for der står det:

«Nasjonale tiltak skal ikke bidra til flytting av utslipp eller til å øke globale utslipp.»

I fjor var altså 46 pst. av norsk biodrivstoff palmeolje. Kan statsministeren da rett og slett bekrefte at det har ført til flytting, ikke kutt, av utslipp?

Statsminister Erna Solberg [10:07:04]: Jeg kan bekrefte at det har ført til globale kutt. Alle regnestykkene her viser globale kutt. Jeg hørte flere innlegg i trontaledebatten hvor man hevdet at vi nå badet i palmeolje, og at det ikke var kutt globalt. Kuttene, også når man tar hensyn til landeffekter og annet, er altså estimert til 330 000 tonn CO₂-ekvivalenter som følge av økt bruk av biodrivstoff i Norge. Så den myten som forsøkes skapt om at det ikke er globale kutt som et resultat av dette, er ikke riktig – det er feil. Det er altså kutt, men de er mindre enn de kuttene vi får nasjonalt. Det er viktig for oss at det er derfor vi også øker andelen avansert biodrivstoff hver gang vi øker påbudet om innblanding, så vi får og mer av det som ikke er palmeoljebasert, slik at vi får til resultater.

Jeg har lyst til å minne representanten Jonas Gahr Støre om at Arbeiderpartiet har vært høyt på banen med at de har hatt planer om å kutte mer enn regjeringen. Mange av dem har vært basert på biodrivstoffet i dag. Da jobber vi for mer avansert biodrivstoff, men det er mye palmeolje, og det ville det ha vært selv med Arbeiderpartiets planer.

Jonas Gahr Støre (A) [10:08:17]: Takk for at statsministeren henviser til Arbeiderpartiets politikk. Vi la sammen med SV fram 37 konkrete forslag til å kutte utslipp av klimagasser i alle sektorer av samfunnet vårt: skipsfarten, byggenæringen, landbruket – alle sektorer. Ett av de forslagene handlet om å gå videre med karbonfangst og -lagring. Alle rapporter vi leser, sier at uten karbonfangst og -lagring vil vi ikke nå 2-gradersmålet, og iallfall ikke 1,5-gradersmålet. Her har Norge en spesiell forutsetning, en spesiell erfaring.

Budsjettet er allikevel uklart, og fra industrien, fra NHO, Norsk Industri og bedriftene, stilles det spørsmål. Vil karbonfangst på Klemetsrud og i Brevik få finansiering neste år, eller kun til prosjektfasen er over den 1. september 2019? Og siden statsministeren er her, kunne det være grunn til å få det avklart: Kan hun avklare om de får støtte ut neste år, eller kun fram til 1. september 2019?

Statsminister Erna Solberg [10:09:12]: Vi har lagt frem et budsjett som skal gjøre at vi skal gjennomføre den fasen vi nå er inne i. Den fasen er viktig for at vi skal kunne ta stilling til endelige investeringstiltak. Det er viktig å minne om at denne regjeringen faktisk forsøker både å ta vare på skattebetalernes penger og å sørge for at vi får til CCS-prosjekt – i motsetning til den rød-grønne regjeringen, som laget et rammeverk med så mye prestisje at de til slutt måtte sanere det CCS-prosjektet de hadde investert alt i, fordi de ikke hadde tenkt på hvordan modeller og strukturer ville være, og kostnadene ble lastet over på skattebetalerne. Det var et prosjekt som så ut til å kunne koste 25 mrd. kr.

Derfor går vi skrittvis frem. Jeg er helt sikker på at mange gjerne vil at vi skal skrive ut blankofullmakt på skattebetalernes regning. Vi mener at det her er en egeninteresse for næringslivet. Derfor finansierer vi hvert steg, og så tar vi stilling til stegene. Så jobber vi sammen med å få flere andre interessenter, for er det noe IPCC-rapporten viser, er det at dette er et godt tiltak for verden. Da burde også f.eks. EU-land og forskningsmiljøer være med på realiseringen fremover, og det jobber vi med.

Jonas Gahr Støre (A) [10:10:22]: Dette var et uklart svar på om det kommer bevilgning ut året eller til 1. september, neste år, men la nå det være.

Et annet område regjeringen har lagt fram mye skryt for her nå, er økningen i investeringene til fornybar energi over bistandsbudsjettet. Bevilgningene da vår regjering gikk av i 2013, var på 1,4 mrd. kr til dette formålet. Så har Høyre og Fremskrittspartiet etter dette i flere omganger kuttet i denne støtten, slik at den i år var redusert med 1 mrd. kr. En stor sak i dette budsjettet var at man nå økte den igjen, med 430 mill. kr. Det er bra, men det er jo etter år etter år med kutt. Og etter regjeringens snuoperasjon er det grunn til å spørre: Kan statsministeren avklare om Høyre og Fremskrittspartiet i kommende budsjetter vil satse eller kutte på dette området? Også her er det behov for forutsigbarhet for at de aktørene der ute som skal svare på en norsk budsjettbevilgning, gjør det og vet hva som kommer. Kutt i mange år, nå opp igjen – hva kan vi vente i årene som kommer?

Statsminister Erna Solberg [10:11:22]: Vi legger frem våre budsjetter hvert år for Stortinget. Hvis vi fortsetter med den gode økonomiske utviklingen Norge er inne i, vil jo også énprosenten som ligger i Jeløya-plattformen, være et godt grunnlag for at det vil være mer penger på utviklingsbudsjettet. Da vil det også være rom til å gjøre mer av dette. Men det er riktig at denne regjeringen gjorde noen omprioriteringer i utviklingspolitikken. Vi prioriterte opp det området den rød-grønne regjeringen systematisk hadde prioritert ned, nemlig utdanning i verden. Vi har doblet bevilgningene. Andelen til utdanning i vår bistand er nå like stor som den var da Bondevik II-regjeringen gikk av, for det var et klart og tydelig ønske fra alle fire partier som var i opposisjon til den rød-grønne regjeringen, at måten man kuttet budsjettene rettet mot utdanning på, ikke var riktig. Vi syntes vi skulle satse på at jenter fikk utdanning, vi skulle ta en lederrolle i verden, og det har vi gjort. Vi har brukt pengene til å investere i mennesker – en utrolig viktig langsiktig investering. Da går det av og til på bekostning av andre områder, men jeg synes faktisk at den utdanningsinvesteringen vi har gjort, har det absolutt vært et godt grunnlag for at vi skulle gjøre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:12:28]: Og den har vi i god norsk tradisjon støttet, slik også den tidligere regjeringen støttet vår vaksinesatsing. Vi pleier å stå sammen om slike satsinger og ikke polemisere om dem.

Men et siste spørsmål dreier seg om et av de viktige tiltakene for å engasjere folk i innsatsen for klima og miljø er knyttet til avfall, resirkulering, gjenbruk – det som på litt fint kalles for sirkulær økonomi. Vi hadde debatt om en stortingsmelding om det tidligere i år her i salen. Det var ikke mye innhold i den meldingen, men det kom en del vedtak fra Stortinget for å skjerpe inn dette.

I EU gjøres det mye spennende på sirkulær økonomi. I landene rundt oss gjøres det samme. Men vi har ikke råd til å bruke naturressurser på en måte som fører til at de kastes. I den debatten ble regjeringen pålagt å komme med en strategi for hvordan Norge skal gjennomføre sirkulær økonomi – en plan, noen mål og noen satsinger som gjør at folk får oppmuntring til å gjenbruke og bruke naturressursene på en bedre måte. Det sto ikke noe om dette i statsbudsjettet. Kan statsministeren oppklare når det kommer en slik strategi?

Statsminister Erna Solberg [10:13:27]: Vi la frem en stortingsmelding fordi vi mente at det er viktig å stimulere til sirkulær økonomi. I Norge er det en høy andel som sørger for at vi samler inn og resirkulerer det bosset vi har i vårt land. Mye av det går til oppvarming, men det er også mye som går til resirkulering. Vi har gode og lange tradisjoner og et godt system for det. Så jobber vi også med teknologier for bedre gjenvinning. Et av de områdene som katapulten i Kristiansand jobber med, det nye tiltaket som regjeringen har innført for å skape ny industri, er nettopp resirkulering av tungmetaller og også farlige metaller. Blant annet gjør de mye med tanke på hvordan en kan bryte opp batterier og ta vare på dette. Vi jobber også mye med forskning og utvikling.

Jeg kan ikke på stående fot si akkurat når en strategi kommer, men vi følger opp vedtaket i Stortinget og vil komme tilbake igjen til en strategi. Men vi jobber masse på veien. Vi jobber bl.a. mye nettopp med å kunne ta for oss de nye områdene hvor vi må resirkulere, og et av målene våre er bl.a. at farlig avfall skal vi ha mye mindre av i fremtiden, for vi skal klare å dekomponere og resirkulere.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:14:43]: Da jeg leste statsbudsjettet, trodde jeg ikke det var sant, noe av det som står der. Det står rett ut at regjeringen mener at hvis man skal redde klimaet, må man kutte voldsomt i norsk matproduksjon – at norske kyr er en stor utfordring i forbindelse med verdens klimautfordringer og at man må kutte i antall dyr, og man beregner det til 60 000 norske kyr.

Så kan man si: Er det så farlig, da? Hvis man leser rapporten til FNs klimapanel, sier den at det kommer til å bli mer ustabilitet i verdens matproduksjon framover, og at det er viktig at det enkelte land klarer å øke matproduksjonen, og man ser av de kommende klimaberegningene at det er i Norden at muligheten for økt matproduksjon ligger. Den svenske offentlige utredningen sier at man skal øke produksjonen, nettopp ut fra klimahensyn. Hvorfor mener statsminister Erna Solberg det er klokt å redusere norsk mulighet til å produsere mat i klimaets navn?

Statsminister Erna Solberg [10:15:41]: Jeg synes en av de viktige tingene vi i norsk politisk debatt må klare å være ryddig i, er hva som er politiske forslag, hva som er regjeringens forslag, og hva som er gjennomgang av rapporter som regjeringen har liggende, f.eks. om klima. Det representanten nå viser til, er ikke regjeringens strategi, men et referat fra Miljødirektoratets rapport om hva som kan måtte gjøres for å få til resultater med store reduksjoner i landbruket. Som representanten vet, er ikke en rapport fra Miljødirektoratet nødvendigvis et regjeringsstrategidokument. Jeg mener også det vil være vanskelig å få til mange av de tingene som står der. Men noe av det som står der, tror jeg vi alle bør være enige om, f.eks. å redusere matsvinn. Jeg opplever at det også er vedtatt i Stortinget at vi skal jobbe for å redusere matsvinn. Redusert matsvinn vil ha betydning også for landbruket, fordi mindre av det som blir produsert, blir kastet, og da blir det mindre etterspørsel etter det. Så noen forhold må vi ta med.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:16:46]: Nå kjører regjeringen en forhandling med norsk landbruk om norsk matproduksjon og dermed også norsk næringsmiddelindustri. Til grunn for den forhandlingen legger regjeringen den rapporten som Erna Solberg nå tar avstand fra. Når man leser formuleringene i statsbudsjettet, står det rett ut at man skal redusere storfekjøttforbruket og øke forbruket av gulrøtter og grønnsaker. Man går altså fra storfekjøtt til gulrøtter. Hvis man legger til grunn det som står der, skal den norske forbrukeren spise ca. 30 pst. mindre storfekjøtt framover, og heller spise gulrøtter og fisk. Jeg trodde nesten det var programmet til Miljøpartiet De Grønne jeg leste. Kan jeg forstå det sånn nå at Erna Solberg mener det er feil at man skal redusere norsk storfekjøttproduksjon tilsvarende det tallet som ligger til grunn i statsbudsjettet?

Statsminister Erna Solberg [10:17:38]: Jeg mener at folk skal få lov til å spise det de vil. De skal få lov til å spise ut fra sine egne preferanser. De må selvfølgelig ta hensyn til sin egen helse og hva de selv føler er deres bidrag til påvirkningen.

Så vil jeg si at både gulrøtter og fisk er sunt. Det er lurt å spise mer av det. Jeg forsøker, og svikter ofte, for å si det sånn. (Munterhet i salen.) Det får vi alle ta på vår egen kappe.

Vi har forhandlinger med landbruksorganisasjonene fordi vi skal få ned utslippene. Det dreier seg bl.a. om hvordan man kan drive en gård på en bedre måte, hvordan man kan få mindre CO2-utslipp. Det jobbes med forskning knyttet til kyr og mindre metanutslipp fremover – genetisk forskning er noe Norge er god på, og har vært god på i veldig mange år – for å se på om man faktisk kan optimalisere, at produksjonen av vårt røde kjøtt slipper ut mindre metan og derfor fører til mindre klimabelastning. Landbruket er også en del av utfordringene våre knyttet til utslipp. Endringer i landbruket må vi også gjøre for å få ned utslippene.

Audun Lysbakken (SV) [10:18:55]: Rapporten som kom fra FNs klimapanel natt til mandag, er utrolig dramatisk og må sette en enda mer alvorlig tone for vår debatt om klimapolitikken. Det klimaforskningen forteller oss, er at hvis vi skal ha noen som helst slags mulighet til å nå de målene som Norge har sluttet seg til, og som det i utgangspunktet er full enighet i denne salen om at vi skal oppfylle, må klimapolitikken bli mye mer radikal.

Rett etter at rapporten var lagt fram, kom det et statsbudsjett der regjeringen er helt åpen på at en ikke ligger an til å nå målene for 2020, at en ikke ligger an til å nå målene for 2030 – og heller ikke enda lenger inn i framtiden, når det allerede vil være for sent.

Ingen norsk regjering har gjort det som trengs for å skifte kurs, og det tyder på at vi bare kan få til dette sammen. Derfor har jeg vært forundret over at denne regjeringen til nå har sagt nei til et bredt klimaforlik (presidenten klubber). Vil det som har skjedd denne uken, få statsministeren til å tenke nytt om et klimaforlik i Stortinget?

Statsminister Erna Solberg [10:20:04]: For det første har jeg lyst til å takke representanten for selverkjennelsen når det gjelder den regjeringen han selv har sittet i tidligere, for av og til høres det ut som om den regjeringen gjorde mye. Den gjorde veldig lite, det var veldig få konkrete tiltak. Under den regjeringen jeg har ledet, har det i både forlikene i Stortinget og oppfølgingen i statsbudsjettene vært gjort betydelig mer, og vi ser altså resultater, med lavere utslipp.

Når det gjelder spørsmålet om å ha et nytt klimaforlik, mener jeg at vi først må få på plass avtalen med EU før vi går inn og diskuterer konkrete tiltak ut over dem vi allerede er i gang med, de tiltakene vi har, bl.a. fordi måten vi beregner jordbruk på, har veldig stor betydning for hvor mye forpliktelser Norge vil ha.

Så er det viktig å huske at de forpliktelsene vi får med EU, er mye tøffere enn dem vi har i vår egen klimalov. Det vil bety at hvis vi ikke klarer å nå de årlige reduksjonene gjennom det, vil vi eventuelt måtte øke reduksjonene mer i neste omgang. Det betyr at vi legger en ganske sterk (presidenten klubber) formaning på oss om å få til resultater som blir enda større fremover.

Audun Lysbakken (SV) [10:21:15]: Nå prøvde jeg å være konstruktiv, og så fikk jeg bare en liste med selvskryt fra regjeringen, som altså denne uken har innrømmet at ikke når en målene i 2020, ikke når en målene i 2030, ikke når en noen mål som helst. Hvis statsministerens holdning i møte med denne rapporten virkelig er bare å skryte av seg selv, er det et veldig nedslående utgangspunkt.

La oss ta palmeolje: Statsministeren underslo jo med sin tallbruk i sted at Norges bruk av sertifisert palmeolje driver opp etterspørselen etter palmeolje generelt, og det er ingen uenighet blant partiene i denne salen om at det er den viktigste driveren for avskoging i Indonesia. Det betyr at de utslippskuttene Erna Solberg skryter av, i realiteten bidrar til avskoging og utslippsøkning andre steder i verden.

Nå kan vi altså lese i budsjettet at regjeringen ikke vil gå videre med forslaget om et forbud mot palmeoljediesel på norske biltanker. Ifølge det som blir sagt i avisene i dag, er det ikke fordi det ikke vil virke, men fordi man er i tvil om det kan være i strid med EØS eller WTO. Er virkelig ikke dette viktig nok til at regjeringen i det minste kan prøve ut (presidenten klubber) om det er mulig å gjennomføre et sånt forbud?

Statsminister Erna Solberg [10:22:30]: Noe av det aller viktigste vi gjør nå, er å skape stabilitet rundt et system for biodrivstoff og innblandingskravene fremover for å sørge for at vi får levert mer avansert biodrivstoff til markedet. Det største tilbakeslaget for biodrivstoff i Norge skjedde da den rød-grønne regjeringen begynte å avgiftsbelegge og tok vekk grunnlaget for allerede etablerte bedrifter. Jeg vet at SV var imot det, men det var altså en konsekvens av det den gangen. Det satte norsk avansert biodrivstoffproduksjon betydelig tilbake.

Vi har nå mange interessante prosjekter i Norge f.eks. innenfor skogbruket, der man kombinerer det å benytte avfallet i skogen med å lage nye bedrifter. Da er det viktig at vi har gode rammebetingelser. Det er viktig at vi hele tiden jobber med å stramme til når det gjelder innblandingsforholdene.

Så er jeg imot et generelt forbud mot palmeolje fordi jeg mener at vi også må jobbe med hvordan man kan drive palmeolje bærekraftig, ut fra bærekraftsmålene våre. Det trengs jobber i denne verden også (presidenten klubber). Det er litt av utfordringen. Vi når ikke klimamålene hvis vi ikke når jobbmålene samtidig. Det er (presidenten klubber igjen) det de 17 målene verden har satt seg, sier.

Tore Storehaug (KrF) [10:23:58]: Det budsjettframlegget som vi har fått no, bør vere ein milepåle i norsk klimahistorie, fordi det er fyrste gongen vi ser effekten av klimalova, og det er òg fyrste gongen vi får tal som viser kva det ville bety å nå 1,5-gradersmålet.

Eg merkar meg at statsministeren seier at ho opplever at Stortinget har sagt vi skal ha mindre matsvinn. Ja, det har vi – vi vil til og med ha ei matlov som forpliktar regjeringa til det. I Stortinget har vi òg sagt at vi vil ha på plass eit CO₂-fond, og vi vil ha framdrift i dei forhandlingane som er mellom regjeringa og NHO.

Men eg vil utfordre statsministeren på ein annan del av klimadebatten, som no druknar i palmeoljen. Det er at forbruket vårt òg handlar om dei klimagassutsleppa som vi har. NTNU seier i ein forskingsrapport at 60 pst. av utsleppa handlar om privat forbruk. Det er på same tid som vi kjøper dobbelt så mykje klede som i 1999. Og vi skal kjøpe nesten to millionar telefonar, endå sju av ti ville ha reparert dei om dei kunne. I Sverige kuttar dei momsen på reparasjon, i Noreg koplar vi ikkje klima til forbruk. Er statsministeren einig i at det er eit problem? Kva vil regjeringa i så fall gjere?

Statsminister Erna Solberg [10:25:10]: Jeg er enig i at vi bør se på måter å stimulere til klimavennlig atferd på. Det er bl.a. det vi gjør når vi har de store avgiftslettelsene på elbil. Det har vi også på andre tiltak. Men hvor detaljert, og hvor mye man skal gjøre det, får vi ha en diskusjon om. Det er vanskelig å lage et målrettet avgiftssystem der man hele tiden passer på klimaeffekten av det man gjør, og hva man reparerer. I store delelager, f.eks., kan man også ha utslipp fra de delene som brukes. Derfor lager vi et mer komplisert system.

Det er grunnlag for å tenke at momssystemet vårt skal være enkelt, håndterbart, uten tilpasninger. Det er også en viktig målsetting i dette – også fordi det er en viktig og stor inntektskilde for å finansiere velferdsgodene vi har. Veldig mange av de klimatiltakene vi har, er finansiert over statsbudsjettet, og momsinntektene er store.

Une Bastholm (MDG) [10:26:25]: Nå ble det veldig fristende å begynne med å understreke at det er ingenting galt med gulrøtter – og også gulrøtter er allrighte dyr.

Som ansvarlige politikere skal vi verne om velferdsstaten og sikre inntektene til staten i framtiden. I løpet av de neste tiårene må Norge og verden omstille seg til å bli fornybar og bærekraftig. Alternativet er naturkatastrofer, stigende havnivåer og flere mennesker på flukt på grunn av sult og flere konflikter.

Omstillingen er også lønnsom. Den anerkjente rapporten New Climate Economy anslår at verden vil tjene 26 000 mrd. dollar innen 2030 ved å nå Parisavtalens mål. Fornybare og bærekraftige energiløsninger vil skape 65 millioner nye arbeidsplasser og spare 700 000 menneskeliv årlig. Norge har teknologien, naturressursene og kapitalen til å kunne ta en lederrolle i denne dugnaden – en trenger ikke å vente på globale avtaler. Men for hvert år vi somler, blir denne jobben vanskeligere. Så mitt spørsmål er: Når kan vi vente at regjeringen kommer seg på rett kurs, og med hvilke tiltak?

Statsminister Erna Solberg [10:27:33]: Jeg mener at vi jobber mye med å få til det grønne skiftet – nye arbeidsplasser og endringer i norsk økonomi. Det gjør vi bl.a. ved at vi er et av de landene som mest systematisk har en CO₂-avgift som gjør at vi stimulerer til at man skal ha færre utslipp, og derfor får frem bedre teknologi, som gjør at man innenfor de ulike bransjene har færre utslipp gjennom den produksjonsmetoden man har – og som gjør det lønnsomt å finne frem til helt nye. En av grunnene til at Equinor nå lanserer spørsmålet om å bruke havvind i mye større grad for å elektrifisere en del av deres allerede installerte oljeplattformer, er at man har jobbet frem en teknologi, med støtte fra Enova, men også at CO₂-avgiften bidrar til at man leter etter nye teknologiske veier å gå.

Det gjør vi f.eks. innenfor det området der Norge virkelig må ta et krafttak, i samferdselssektoren, hvor det er betydelig teknologiutvikling, ikke minst der hvor vi er sterke allerede, innen grønn skipsfart, og det stimulerer regjeringen mye til gjennom de tiltakene vi har.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:32:49]: Et av de rare utslagene av denne tilfeldige og uforsvarlige avgiftspolitikken, som NHO kaller det, er at lettøl har lavere særavgift enn ikke-alkoholholdige drikkevarer. Hadde man tilsatt mineralvannet en liten dråpe lettøl, hadde det blitt lavere særavgift. Det viser hvor tilfeldig og uforsvarlig den avgiftspolitikken som regjeringen har ført, har vært.

Min utfordring er: Det står rett ut i regjeringens eget budsjettdokument at man har innført en 350-kronersgrense som er en ulempe for norsk handelsnæring. Norsk handelsnæring er den næringen som sysselsetter flest folk, som gir flest folk arbeid, og så skriver regjeringen at den politikken de selv gjennomfører, er en ulempe for den næringen. I tillegg har man hatt slike enorme avgiftsøkninger som man hadde i fjor, og man har hatt ett år på å utrede og gjøre endringer, og så har man ikke gjort det.

Kan Erna Solberg forsvare at dette er en god politikk, eller er hun uenig i det som står i statsbudsjettet?

Statsminister Erna Solberg [10:33:50]: For det første har jeg lyst å understreke at NHOs kommentarer til statsbudsjettet er at dette er et godt statsbudsjett – det er godt for norske bedrifter og norske arbeidsplasser, og det følger opp og er tilpasset den økonomiske situasjonen. De har gitt en positiv tilbakemelding om dette statsbudsjettet. Det inntrykket som representanten Slagsvold Vedum nå forsøker å gi av at dette er et negativt budsjett for bedriftene og arbeidsplassene, er ikke riktig, og det er heller ikke det NHO har gitt uttalelser om.

350-kronersgrensen er ikke en ny grense. Grensen var 250 kr, den ble økt litt for tre år siden, men den har vært der. Dette er en forenkling av tollbehandlingen for folk som skal kjøpe småting fra utlandet. Det som står, er at vi nå ser hvordan man kan lage en forenklet tollbehandling på andre måter. Men dette var et forenklingstiltak som har gjort det enklere for småforbrukere raskt å kunne få kjøpt noe fra utlandet og andre steder, og dette er en gammel del av avgiftssystemet vårt, og som vi ser på. Frem mot 2020 vil EU komme med et nytt system, og da vil vi se på det.

Geir Pollestad (Sp) [10:35:11]: Når statsministeren skal grunngje kvifor regjeringa ønskjer å gje Color Line lov til å byta ut 700 norske sjøfolk med billig utanlandsk arbeidskraft, vert det peikt på eit snart fem år gamalt dokument. På den tida var det meir gunstig for Color Line å vera registrert i Danmark enn i Noreg. Det har opposisjonen bestridt, og i statsbudsjettet står det rett ut at vilkåra for å vera registrert i Noreg er betre enn vilkåra for å vera registrert i Danmark.

Trass i at faktum har endra seg, har ikkje regjeringa endra politikk. Det ser ut som om det er eit sjølvstendig mål å verta kvitt desse 700 norske sjøfolka.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Kvifor er det så viktig for regjeringa å gje Color Line lov til å flytta 700 norske sjøfolk frå hav og over til Nav?

Statsminister Erna Solberg [10:36:10]: For det første er det viktig å huske at besetningen her består av langt flere enn dem som er sjøfolk. Hovedtyngden er restaurantarbeidere og folk som jobber innen hotell og service på disse båtene, bare slik at vi er klar over hvilke arbeidsgrupper dette i hovedsak er snakk om. Den bemanningen man må ha i NIS for å få støtte i dag, er fortsatt en sjøfartsbemanning og sjømannsbemanning. Det er mulig at representanten Pollestad ønsker å gamble med en full utflytting av Color Line. Det ønsker ikke jeg å gjøre. I tillegg mener jeg at vi som politikere bør være forutsigbare når det gjelder dette. Det har blitt vedtatt rammebetingelser, men fordi man måtte gjøre endringer og få ESA-godkjent ordningen med de endringene som ble gjort, tok det litt lengre tid å få den på plass.

Jeg synes at norske politikere bør være forutsigbare når det gjelder de rammebetingelsene vi har laget, for bedriftene gjør sine disposisjoner med tanke på disse, og det har Color Line gjort.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:37:29]: I Sogndal har familien Lerum bygd opp ei livskraftig bedrift som gir arbeid til mange i bygda, og som bidreg til verdiskaping i distriktet. Lerum vidareforedlar norske råvarer, som bær og frukt. Eg besøkte dei på måndag, og dei ber ikkje om subsidiar og fordelar, men om å sleppa fleire og stadig meir tyngande avgifter, for livskraftige bygder treng lønsame arbeidsplassar. Dette kunne ha vore mine ord, men det er orda til nestleiaren i Høgre, Jan Tore Sanner, som var ein av dei som valfarta til Sogndal og Lerum. Her har eg nokre flotte bilete av Erna Solberg på ferja, der ho utfordrar Bondelaget til å leggje trykk på den raud-grøne regjeringa og verte kvitt produktavgifta. Ingen var i tvil om at dersom Erna Solberg fekk makta, skulle den avgifta vere ein saga blott. Kva skjer? Ingenting fram til 2018 – då auka ein avgifta med 16 mill. kr for Lerum. Det er 1 mill. kr meir enn dei har hatt av overskot i gjennomsnitt dei siste åra.

Er det slik denne regjeringa vil byggje livskraftige arbeidsplassar? Kva seier Erna Solberg til direktør Trine Lerum Hjellhaug i dag? Vil ho innfri sine lovnader, som ho og Høgre-leiinga har gitt så mange gonger?

Statsminister Erna Solberg [10:38:36]: Representanten Navarsete tar feil når hun sier at ingenting er gjort. Denne regjeringen gjorde endringer i avgiftssystemet og senket avgiften for syltetøy og drikke som besto av mer enn 50 pst. bær, og som var uten tilsatt sukker, altså det som var den sunne delen av dette. Det ble gjort med en betydelig senkning, som var positivt for det. Vi har altså sørget for at den sunne delen av Lerums produksjon, knyttet til syltetøy og annet, har blitt mindre avgiftsbelagt under denne regjeringen. Så det er feil når representanten Navarsete sier at ingenting er blitt gjort etter dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:39:17]: Statsministeren sier at folk handler småtteri fra utlandet. Nei, folk handler tonnevis med godteri fra utlandet – og ikke bare godteri. Tidligere var det ansett som, og forbundet med, lykke å motta flaskepost. Alle flaskene og boksene som i dag kommer med post fra utlandet, er en stor ulykke for norske arbeidsplasser. Store internasjonale bedrifter, som Coca Cola i Lørenskog, har kuttet ut investeringer og vurderer framtiden i Norge. Tradisjonsrike bedrifter som Oskar Sylte og Roma står i fare for å måtte legge ned. Hvorfor er det fornuftig å opprettholde subsidiering av utenlandsk netthandel samtidig som avgiftsnivået i Norge blir beholdt?

Statsminister Erna Solberg [10:40:09]: Det er helt riktig at det har vært en økning i kjøp av godteri etter det vedtaket om økning av sukkeravgiften som ble fattet under budsjettbehandlingen i fjor. Nå har vi foreslått å reversere sukkeravgiften til det nivået den var på før, altså det gamle rød-grønne nivået, og da er den altså på det samme nivået som den var tidligere.

Så er det altså en forenkling på 350-kronersgrensen, hvor porto er innberegnet i dette. Det er langt under det som bare prisstigningen ville vært siden den gangen man innførte å ha denne forenklingen. Og så har jeg sagt at vi ser at det også står på forenkling på andre måter i systemet, som forenklete tollklareringssystemer som også EU gjennomfører fra 2020, sånn som det ligger an nå. Da vil vi se videre på dette spørsmålet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:41:09]: Det har vært en viktig debatt om norske arbeidsplasser, og det er også en stor gruppe i privat sektor som vi trenger å se. Gruppen med lavest inntekt i privat sektor har hatt kontinuerlig nedgang de siste fire årene, og siden 2008 har de ti prosentene med lavest lønn i Norge gått ned i reallønn med 1,6 pst. Det er en gruppe som Arbeiderpartiet vil se. Da er jeg urovekket over at statsministeren i sitt svar bare avfeier Color Line-saken med å si at dette er personer som jobber innen hotell, restaurant og servering. Ja, det er det, og de gjør en veldig viktig jobb for at vi andre skal ha gode liv. Så spørsmålet mitt er klart og tydelig: Vil Erna Solberg sørge for at vi kan løfte denne typen grupper og deres familier, som gjør en viktig innsats for alle oss andre?

Statsminister Erna Solberg [10:42:11]: Jeg har lyst til å minne om at Norge er på vei inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft igjen. Konkurransen om arbeidskraft kommer til å bli større. Jeg er helt sikker på at de som er godt kvalifisert til å jobbe i andre bransjer, kommer til å få jobb hvis de ikke lenger kan jobbe på Color Line, nettopp fordi vi har mangel på arbeidskraft fremover.

Når det gjelder spørsmål om lønnsforhandlinger, er jeg sterkt tilhenger av trepartssamarbeidet. Og er det én ting jeg ikke gjør, er det å kommentere hvordan lønnsforhandlingene skal gjøres mellom partene. Jeg ville fått betydelig med kjeft fra partene, særlig LO, hvis jeg hadde begynt å legge føringer for hva de forskjellige yrkesgruppene skulle oppnå i de forskjellige lønnsforhandlingene. Det trodde jeg også at man hadde respekt for på Stortinget, ikke minst i Arbeiderpartiet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:43:02]: Her tror jeg statsministeren misforsto spørsmålet. Lønnsforhandlinger var ikke nevnt. Det er mange ting vi gjør i denne salen som påvirker hvordan lønningene utvikler seg, bl.a. ble det et flertall i Stortinget i vår for å sørge for at vi jobber for faste jobber og kutter ut kortsiktig, gammeldags innleie av dårlig betalt arbeidskraft. Det vil opplagt være med på å løfte den gruppen som jeg snakker om her, og det vil kunne ha betydning for folk som jobber i hoteller, restauranter og byggenæringen.

Det er helt klart at her trenger vi en langt bedre styring av Norge. Vi kan ikke se på at det er noen som fyker ifra. Den høyest betalte gruppen har i samme periode gått opp 10,4 pst. i lønn, mens de dårligst betalte har gått ned i reallønn.

Vi må prøve igjen: Vil statsministeren sørge for å bli med Arbeiderpartiet i kampen for faste jobber, eller vil statsministeren fortsatt stå på en linje med ideologisk, kortsiktig innleie av arbeidskraft?

Statsminister Erna Solberg [10:44:08]: Jeg synes ikke representantens uttalelser beskriver det standpunktet regjeringen har til dette. Jeg har lyst til å understreke hva regjeringen faktisk foreslo til Stortinget i denne saken. For det første har vi fått styrket det at fast arbeid er hovedregelen i norsk arbeidsliv, gjennom arbeidsmiljølovendringene vi har gjort. For det andre foreslo vi at vi skulle gå inn på sterkere regulering mot innleie der hvor det var dokumentert at innleie skapte utfordringer i arbeidslivet, nemlig i bygg og anlegg i Oslo og Akershus-regionen, hvor man kunne måle det. Derfor var regjeringen ikke ideologisk opphengt i noe som helst. Vi var opptatt av reelt å se på terrenget: Hvor er det problemer, hvor skal vi finne løsninger, hvor skal det offentlige gå inn og regulere? Da regulerer vi der vi ser at problemene er. Det stortingsflertallet har gjort nå, er å regulere for alle. Man regulerer der man må leie inn til sesongarbeidskraft, man regulerer der det kan bli vanskeligere å skaffe arbeidskraft i en mangelfull situasjon – det kan kanskje til og med bli kontraproduktivt, at man får mer innleie fra utleie fordi man kan leie inn til en lavere pris.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:45:26]: Det er mange ulike momenter når det gjelder hvordan man kan skape eller sikre arbeidsplasser i Norge, og jeg vil tilbake til 350-kronersgrensa. For meg er det ganske absurd at man kan bestille på en norsk nettside og må betale 25 pst. moms, men hvis man bestiller varer på internett fra en utenlandsk nettside, slipper man unna momsen. Det er diskriminering av norske bedrifter. Det er krevende for veldig mange at man enkelt kan bestille små ting fra utlandet, og spesielt fra Kina. Det som er enda mer absurd, er at hvis man bestiller fra Kina, blir portoen subsidiert fordi det regnes som et u-land i den sammenhengen.

Én ting er norske arbeidsplasser, men tenk på miljøkonsekvensene når små pakker – og det er ikke bare én pakke, det er millioner av pakker – sendes med fly istedenfor at det pakkes på konteiner og selges på lovlig måte. I tillegg er dette varer som ofte ikke er like godt kontrollert. En vet at det er strenge kontroller for hvilke typer varer som kommer inn i norske butikker, det er det ikke gjennom denne ordningen. Så når flertallet i Stortinget sa at her bør regjeringa fremme forslag om hvordan det kan fjernes, hvorfor velger regjeringa likevel å tviholde på den grensa?

Statsminister Erna Solberg [10:46:33]: Det som står, og som vi klart og tydelig gjør, er at vi følger med på hvordan vi kan ha andre forenklingstiltak som gjør det enklere med tollklarering og tollbehandling hvis man skal kjøpe ting fra utlandet. Som jeg har understreket før: Dette er et tiltak som ble gjort som en forenkling, og har ligget i avgiftssystemet i mange tiår. Reguleringen opp, som ble gjort for noen år siden, er mye mindre enn det bare prisstigningen har vært i den perioden. Da burde det vært et betydelig høyere nivå. Så det har vært av hensyn til forbrukerne og til å kunne kjøpe.

Jeg er enig i påpekningen av at det er rart når Kina er et u-land i kategoriseringen. Det er det vanskelig å omgjøre, det er en internasjonal type kategorisering. Samtidig må vi passe oss for at ikke det som er en utviklingsstrategi for mange utviklingsland – at de faktisk kan eksportere og få inntekter – er noe vi nå skal begrense, og at vi f.eks. har noen portoavtaler som gjør at det er lettere å få sendt ting. For også folk i den tredje verden skal ha jobber. Det skal være bærekraftig, hvis man skal nå klimamålene, men også skape jobber for folk i fremtiden.

Audun Lysbakken (SV) [10:52:00]: Barnevernsløftet, økningen av bemanning, er stoppet under denne regjeringen. Det er en realitet at en stor del av det regjeringen sier er vekst i sykehusøkonomien, fjernes gjennom ABE-kutt i en annen del av budsjettet. Det ser man på felt etter felt i velferdsstaten, at denne regjeringen gir langt mindre til velferd enn den påstår, gjennom sine ostehøvelkutt. Privat forbruk skal øke mest på toppen – foran mer til fellesskapet.

Dette henger også sammen med de usosiale kuttene denne regjeringen gjennomfører, som rammer fattige og syke. Forrige uke stemte regjeringspartiene mot en rekke forslag fra SV om å kartlegge konsekvensene av disse kuttene for de menneskene som rammes. Nå, etter statsbudsjettet, kunne listen dessverre vært enda lengre, for nå har vi fått begrensninger på skattebegrensningsregelen – som er viktig for mange uføre – kommunale kutt som vil ramme multihandikappede, og lovendringen som skulle hjelpe familiene med alvorlig syke barn, kom ikke denne gangen heller.

Hvorfor er det sånn at Erna Solberg alltid sender regningen for overklassens skattefest til fattige og syke?

Statsminister Erna Solberg [10:53:10]: Representanten Lysbakken gjentar en påstand som jeg har hørt at han har gjentatt over flere år, knyttet til hvor usosialt det er at vi justerer på innslagspunktgrensen for tunge brukere i kommunesektoren. Det er ofte med en veldig moralsk indignasjon at han gjør det.

For det første berører dette ingen rettigheter for noen multifunksjonshemmede. Kanskje representanten Lysbakken burde slutte å spre at vi kutter i tilbudet til multifunksjonshemmede fordi vi gjør endringer i oppgjøret mellom stat og kommune, for det er altså ikke riktig. Rettighetene opprettholdes. Og hvis det var riktig, det som Lysbakken sa, hva er da vurderingen av de tre gangene den rød-grønne regjeringen gjorde akkurat det samme, gjorde endringer i kompensasjonsgraden – til og med på toppen, som vi ikke har foreslått, som i større grad kommer til å overbelaste tjenestene for de ressurskrevende brukerne? Hvilke ord ville representanten Lysbakken brukt om den rød-grønne regjeringens endring? Var ikke det et kutt for multifunksjonshemmede og en usosial måte å drive politikk på?

Audun Lysbakken (SV) [10:54:20]: Dette er ikke et spørsmål om moral. Det er et spørsmål om hva slags interesser du legger mest vekt på i samfunnet. Hvis du bruker milliarder av kroner på dem som har mest makt, og dem som har mest rikdom, blir det mindre til andre. Det er sånn denne regjeringen prioriterer, og det er jo derfor den listen som vi la fram i Stortinget forrige uke, er så altfor lang: over uføre forsørgere, over kuttene i bostøtten, over aleneforeldre som har fått kutt, over kronikere som har fått økte egenandeler – og jeg kunne fortsatt. Det er et spørsmål om prioritering.

Det ble sagt her på mandag at solen nå skinner på hele landet, men den gjør jo ikke det. Det er for mange solen ikke skinner på, fordi solen skal skinne så sterkt på de rikeste når høyresiden har makten.

Jeg vil gjerne komme tilbake igjen til det spørsmålet jeg ikke fikk svar på i forrige uke. Hvorfor sier statsministeren og regjeringspartiene igjen og igjen nei til det enkle forslaget om å kartlegge konsekvensene av disse kuttene for dem som er rammet av dem (presidenten klubber), f.eks. for de uføre forsørgerne som har fått kutt i barnetillegget?

Statsminister Erna Solberg [10:55:27]: Vi kan da konkludere med at representanten Lysbakken mener at det er greit med kutt i multifunksjonshemmedes rettigheter hvis man ikke samtidig gjør bedringer for norske bedrifter. Det er egentlig det som er konklusjonen på den replikken som kom nå. Jeg er imot begge deler, for jeg mener at retorikken til Lysbakken er feil, og at vi har grenseoppganger på hvem som kompenserer mellom stat og kommune, og rettighetene består. Rettighetene er jo blitt styrket gjennom BPA-ordningen. Vi har bevilget mer penger til multifunksjonshemmede inn i kommuneøkonomien, og vi går nå igjennom og ser på hvorfor kommunene kanskje ikke har brukt de pengene de har fått, nettopp til forbedringer i BPA-ordningen, fordi vi mener at multifunksjonshemmede skal ha bedre ordninger. Men det må være samme retorikk om en selv som den man bruker om andre, og det synes jeg Lysbakken burde vært mer ryddig på.

Så er det bostøtteordningen. Vi har ikke kuttet i bostøtteordningen. Bostøtteordningen forbedres i dette statsbudsjettet for barnefamilier. Det er gjort slik at de nye uføre ikke får bostøtte hvis de er over inntektsgrensen, og de likebehandles med barnefamilier som ikke er uføre. Det synes jeg er riktig. Men det som ligger i dette budsjettet, er jo at man beholder (presidenten klubber) overgangsordningen videre for alle som var innenfor bostøtteordningen da uførereformen var gjennomført.

Audun Lysbakken (SV) [10:56:48]: Alle kuttene jeg har nevnt, både i forrige uke og i dag, har regjeringen vært for, og SV har vært mot. Jeg foreslår at vi lar den diskusjonen ligge, og så kan statsministeren heller konsentrere seg om å forsvare sin politikk, som er det hun blir spurt om.

Under den rød-grønne regjeringen ble skattesystemet mer omfordelende, mer rettferdig. Under denne regjeringen blir det mer urettferdig. En av landets rikeste unge arvinger ble nylig spurt hva hun hadde gjort for å bli milliardær i så ung alder, og svaret var at hun ikke hadde gjort «en dritt». Nå kommer det altså nye skatteletter for folk med aksjeformuer i dette budsjettet, en slags kontantstøtte for de rike, mens det gis innstramminger, f.eks. for uføre, med den begrunnelse at de ulike kuttene skal bidra til at flere kommer i arbeid.

Da undrer jeg på filosofien i dette. Hvorfor er det sånn at rike mennesker arbeider mer hvis de får mer av staten, mens fattige og syke mennesker arbeider mer hvis de får mindre av staten?

Statsminister Erna Solberg [10:57:52]: Jeg tror veldig mange 22-åringer må innrømme at de ikke har gjort så veldig mye for de pengene de har fått. Uansett – sånn er det å være 22 år. Kanskje når man er 70 år, kan man se tilbake på et liv hvor man har bidratt mer til de pengene.

Men for det første har jeg lyst til å understreke at jeg synes Lysbakken bør være konsekvent. Hvis han kaller noe kutt når vi foreslår det overfor multifunksjonshemmede, må han innrømme at det var kutt da han foreslo det og satt i regjering. Det synes jeg faktisk er litt av den ryddigheten som bør være.

Når det gjelder forslagene, kan vi med et skriftlig spørsmål oppklare og svare på alle de punktene. Det tar for lang tid å gå gjennom alle disse nå. Veldig mange av dem er det ulike former for evaluering av. Noen av dem er det ikke så enkelt å evaluere fordi det vil gå langt inn på personvernet siden det er så små grupper, og så lite det kommer til å dreie seg om, og fordi en må bruke ganske mye penger på faktisk å gå inn for å finne hver enkelt person dette måtte gjelde.

Så er det sånn at når det gjelder skatteopplegget, er vårt opplegg et opplegg for at vi skal få mer investeringer i norske bedrifter, flere jobber. Flere jobber er et grunnleggende velferdsgode.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:03:15]: Jeg er glad for betraktningene, men jeg synes fremdeles det er veldig lite tiltak. Dette er – som statsministeren også sier – et område som er ekstremt viktig, uavhengig av fødselstallene, fordi det er viktig å skape gode kår for familiene.

Jeg tror alle partier må dele ansvaret for at barnetrygden har stått ujustert siden 1996. For å sitere tidligere statsminister Kåre Willoch:

«Barnefamilienes økonomi er alvorlig svekket siden århundreskiftet i forhold til andre grupper i samfunnet.»

Willoch har jo prisverdig hatt et engasjement for familiene og for økt barnetrygd. Han peker på viktigheten av gode kår for alle familier og spesielt for familier med lav inntekt. Er ikke statsministeren enig med Kristelig Folkeparti, og for så vidt Willoch, i at det er et paradoks at samtidig som barnefattigdommen øker og fødselstallene går ned, har altså barnetrygden vært ujustert?

Statsminister Erna Solberg [11:04:12]: Jeg har stor respekt for Kåre Willoch, og det har vært et gjennomgangstema for ham i alle år at barnefamiliene bør ha bedre økonomi. Men de analysene som finnes av systemer og hvem som har fått penger i løpet av de senere årene, viser at barnefamiliene har fått store overføringer – ikke i form av cash, men nettopp fordi vi har satset så veldig mye på barnehager, hatt så stor satsing innenfor tilbudene som gis til barn. Det har vært en ganske stor satsing overfor barnefamilier, men gjennom tilbud og tjenester og ikke gjennom økonomi. Det er godt mulig at barnetrygden er ett av tiltakene. Det kan være tiltak som f.eks. det å gi mer barnetrygd for tredje og fjerde barn. Det er også mulig å se på andre løsninger. Når vi ikke gjør konkret det, er det fordi at når vi går ut og spør, og når vi ber om forskningsrapporter, leter vi etter de rette svarene, de rette knappene å trykke på. Det er viktig at vi trykker på de riktige knappene og ikke bare gjør noe for å si at vi har gjort noe, men at det faktisk fungerer.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:05:21]: Det er jeg helt enig i, og jeg tror at skal en lykkes, trengs det mange tiltak. Helt grunnleggende er det klart at først må man finne noen, og så må man ha en bosituasjon som er grei nok. Veldig mange er opptatt av trygghet enten det gjelder studier eller arbeid, så det er mange grep som er viktige, men det er helt klart at hvis ikke vi som politikere legger til rette for trygge kår for alle familier og spesielt for lavinntektsfamiliene, er jeg sikker på fødselstallene i alle fall ikke kommer til å gå opp.

Jeg skal gi honnør for én ting i statsbudsjettet, og det er at regjeringen har en målrettet satsing på barnefamilier som lever med lav inntekt. Det er en målretting som peker på fritidsaktiviteter, ferieturer, utstyr osv. Det er viktig at disse barna kan vokse opp med bedre forutsetninger enn det de har i dag. Men vi er veldig opptatt av at dette, slik det ligger i budsjettet, er et spleiselag mellom familiene: Man kutter i ordninger for andre familier med trange kår for å hjelpe dem som har enda trangere kår. Er statsministeren enig i at det heller bør være et spleiselag mellom alle for å hjelpe de familiene som trenger det mest?

Statsminister Erna Solberg [11:06:29]: Det er vel bare én av disse ordningene som er et spleiselag, og det er gratis kjernetid for toåringene. Resten er finansiert i statsbudsjettet generelt. Nå er jo den økningen vi har i barnehageprisen, også brukt til kvalitetshevingstiltak i barnehagene, som gjelder alle som har barn i barnehage. Jeg tror at alle som har barn i barnehage, vil være opptatt av at vi løfter kvaliteten i barnehagene med hensyn til det tilbudet de får, at det er godt kvalifiserte ansatte, men også modeller og måter å jobbe på som stimulerer barna i tiden de er der. Hovedtiltakene når det gjelder fritid og annet, og å øke bostøtten for barnefamilier, f.eks., er finansiert generelt i statsbudsjettet, helt uavhengig av denne økningen.

Une Bastholm (MDG) [11:11:18]: Det er ikke bare Miljøpartiet De Grønne som ikke er fornøyd med klimatiltakene i dette budsjettet. I kunnskapsnasjonen Norge bruker nå forskerne all den tiden de får til, på å prøve å hjelpe regjeringen til å se alvoret, men regjeringen gjør det ikke. Vi er i en veldig alvorlig situasjon for landet.

Det var også Nederland inntil nylig, og i går kom nyheten om at en ankedomstol i Nederland nå har gjort det tydelig at regjeringen har en lovfestet forpliktelse til å gjennomføre tiltak for å beskytte borgerne mot farlige klimaendringer. Regjeringen er dømt i ikke å følge opp sine egne klimaforpliktelser. I uttalelsen fra retten står det:

«Tatt i betraktning de store farene som trolig vil inntreffe, må mer ambisiøse tiltak iverksettes i nær framtid for å redusere utslippene av klimagasser for å beskytte nederlandske borgeres liv og familier.»

Spørsmålet til statsministeren er om hun mener at en slik klimadom mot regjeringen i Nederland er bra, og om det kan gjøre at vi når 1,5-gradersmålet i verden.

Statsminister Erna Solberg [11:12:27]: Jeg kan ikke vurdere en klimadom i et annet land, hvor jeg verken kjenner det juridiske systemet, deres lovverk, eller hvor sterkt de er forpliktet og hvilken balanse de har i sin grunnlov mellom hva domstolene og politiske myndigheter skal gjøre. Det er veldig forskjellig. Jeg er helt sikker på at vi ikke kommer under 1,5-gradersmålet ved at vi får domstolsavgjørelser i de EU-landene og andre land som gjør mest allerede, sånn som Norge. Vi er blant dem som gjør mest allerede. Det som er viktig, er at vi også får de landene som forurenser mest, til å gjøre enda mer og bidra. Derfor er en av de viktige tingene at vi har lagt inn en mekanisme i Parisavtalen hvor man må justere opp sine egne mål i en femårssyklus for å sikre at man når det. Det kommer vi også til å jobbe med.

Vi har gjort mye i dette budsjettet. Jeg kan godt skjønne at mange mener at det ikke er gjort nok, men vi er på gang på mange store teknologiområder, f.eks. når vi har arbeidet med at IMO nå lager en historisk klimaavtale, som betyr at maritim sektor blir betydelig bedre i fremtiden.

Bjørnar Moxnes (R) [11:16:14]: Det var et befriende ærlig svar fra Erna Solberg. Vi fikk nå høre – svart på hvitt – at regjeringen har tatt selskapenes egne ord for gitt. Det kan man jo forstå når det er Høyre som leder regjeringen. Men samtidig, når samme parti, Høyre, får beregnet og utregnet at det de sier fra Color Line, ikke stemmer, at det ikke er mer lønnsomt å flytte til Danmark, men at det er mer lønnsomt å ha skipene registrert her i Norge, ja da er det merkelig at regjeringen bruker trusselen og påskuddet om utflytting til Danmark som argument for å la selskapet kunne flagge over til NIS, og dermed kunne gi 700 norske arbeidsfolk sparken. Så jeg vil spørre: Hva tror Erna Solberg mest på – sin egen regjerings egne beregninger eller påstander fra noen rike redere i Color Line?

Statsminister Erna Solberg [11:17:17]: Jeg tror at bedriftsledere tar langsiktige strategiske beslutninger når de gjør endringer, og det betyr at de vil se på hvor det er best rammevilkår. Det tror jeg er den fornuftige måten veldig mange bedrifter ledes etter. Derfor tror jeg at det vil være grunnlaget. Jeg håper jo at de ikke flytter noen båter fra NOR og over til NIS som en konsekvens av dette. Samtidig er det risikoen for at man mister enda flere arbeidsplasser som har ligget i bunnen for vårt standpunkt – og forutsigbarheten. Dette vedtok vi at vi skulle gjøre i 2015–2016. Det var i en situasjon hvor de kortsiktige økonomiske kalkylene kanskje så annerledes ut, men dette vil være opp til selskapene.

Så er det slik at vi går inn i en situasjon i norsk arbeidsliv i dag med mangel på arbeidskraft. Det betyr at det i norsk arbeidsliv vil være behov for den typen arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line, fordi det vil være andre jobber i Norge man kan gå til.

Bjørnar Moxnes (R) [11:18:26]: Det er jo en interessant påstand når over 100 000 arbeidsvillige står uten jobb. Det er en mager trøst for dem som mister jobben i Color Line, at de kan konkurrere om jobbene med de andre 100 000 som nå står uten arbeid.

Det var Kristelig Folkeparti som i revidert budsjett fikk presset gjennom at man skulle se på saken på nytt og undersøke tallmaterialet grundigere. Det har nå regjeringen gjort, og konklusjonen er klar: Det er ikke mer lønnsomt for Color Line å flytte til Danmark enn å bli her i Norge. Likevel tviholder altså Erna Solberg på samme konklusjon, selv om terrenget åpenbart ikke stemmer overens med det kartet hun opererer ut fra.

Jeg lurer på hvordan Erna Solberg kan forsvare det, og om hun tror at Kristelig Folkeparti er fornøyd med en sånn konklusjon etter å ha brukt sin vippemakt nettopp til å presse gjennom en gjennomgang som nå viser at Color Lines trusler nettopp er tomme trusler.

Statsminister Erna Solberg [11:19:31]: Jeg kan ikke spekulere i følelseslivet til Kristelig Folkeparti i forbindelse med denne saken. Jeg mener at vi har en arbeidsmarkedssituasjon i dag som gjør at hvis det gjøres endringer, er det god mulighet for at folk kan få andre jobber i land. Det er en bra del ved dette.

Det er viktig å minne om at dette var i tråd med et kompromiss som flertallet i fartsområdeutvalget anbefalte. Vi varslet om dette i den maritime strategien i 2015. Det har blitt vedtatt gjentatte ganger i Stortinget, men på grunn av ESA-godkjennelse av reglene har det tatt lengre tid. Det er også en forutsigbarhet som er viktig å ha overfor ledere.

Vi bruker nå betydelige mengder penger på å sikre sysselsettingen for sjøfolk: 2 mrd. kr. Vi har lovfestet ordningen med nettolønn. Vi gjør mye for å sikre at vi skal ha norske sjøfolk fremover, men noen justeringer også for å sikre arbeidsplasser på land kan det være nødvendig å gjøre.

Lene Vågslid (A) [11:24:12]: Me blir nok ikkje einige her i dag om korleis me skal beskrive den verkelege situasjonen i politidistrikta, men la meg seie at det er ingen tvil om at det blir gjort mykje godt arbeid i norsk politi. I går kveld var eg saman med Oslo-politiet på kveldspatrulje. Eg køyrde saman med Viktor Furøy og Harald Fredrickson og observerte dyktige politifolk, som driv med politiarbeid på staden og har godt samarbeid med andre sektorar og etatar. Det er viktig å få sagt. Men det endrar ikkje det faktum at statsbudsjettet for neste år er underfinansiert for politidistrikta. Og denne bekymringa ser me over heile landet, også i Oslo; det er ikkje nok operative politifolk.

Førre veka sa statsministeren i trontaledebatten at den klare og tydelege beskjeden frå regjeringa til politiet var at dei må byggje ned restansane og sjå på det som er positivt. Eg lurer på korleis statsministeren kan gje denne beskjeden til norsk politi utan å vera villig til å betale for det.

Statsminister Erna Solberg [11:25:13]: Det er 2 600 flere lønnede årsverk i politiet i dag enn det var da denne regjeringen tiltrådte. Det er 1 500 årsverk som er tilført politidistriktene. Det er altså en betydelig satsing på politifolk i distriktene som har vært gjennomført. Det er ikke en nedbygging, men en oppbygging av tjenestene.

Det siste politidistriktet, Politidistrikt Øst, var ferdig med inndelingen og de organisatoriske endringene 1. juni i år. Det har vært turbulens rundt det at folk skal flytte, bytte jobb, være innplassert andre steder og jobbe med andre, men nå er det mer opp mot normaldriften på en helt annen måte. Det betyr at man også kan konsentrere seg mye mer om de kvalitetsmessige delene av politireformen.

Dette er en stor satsing. Det er riktig at deler av satsingen nå går på beredskapssiden. Vi bruker penger fordi vi har oppfattet at Stortinget mener at objektsikring er viktig. Da bruker vi mer penger på objektsikring i dette budsjettet, for å sikre at vi kommer i havn med sikringen av viktige politiinstitusjoner.

Lene Vågslid (A) [11:26:21]: Eg meiner, og Arbeidarpartiet meiner, at det må vere mogleg å gjere begge delar. No ligg det an til at politidistrikta i inneverande år dreg med seg eit meirforbruk på 200 mill. kr inn i neste år. Dersom ein reknar på det budsjettforslaget som regjeringa har lagt fram no, vil ein sjå at den underfinansieringa fortset. Desse pengane må ein hente ein stad, og Norges Politilederlag bl.a. seier at dei må hentast på drift. Så ein finansierer ikkje opp dei satsingane som ein beskriv i budsjettet.

Beredskap er me svært opptekne av i Stortinget – tverrpolitisk, har eg inntrykk av. Gjørv-kommisjonen var veldig tydeleg på at den viktigaste beredskapsressursen i landet er det ordinære politiet. Mitt siste spørsmål til statsministeren er om ho er einig i at det ordinære politiet utgjer den viktigaste beredskapsressursen i landet?

Statsminister Erna Solberg [11:27:15]: Det er jeg, og derfor er det så viktig at vi har prioritert nettopp å få flere politifolk – 1 500 flere ute i distriktene, 2 600 flere årsverk i politiet totalt sett – i løpet av de årene vi har styrt. Derfor er det så viktig at vi har trent mer, at vi har en betydelig økning i IP3-styrker som kan rykke ut i beredskapssituasjoner og være godt trent nettopp for dette. Men det er også viktig at vi sørger for å komme i havn med de store beredskapssakene våre, sørger for objektsikringen, som vi nå forserer, slik at vi vil være i havn i 2020 med det som etter ny sikkerhetslov gjelder behovet for skjerming av objekter, og med det nye beredskapssenteret, som vi bruker mye penger på. Vi kan ikke alltid ha like stor satsing på alle områder hvert år, men i sum har vi gjort mye etter Gjørv-kommisjonen nettopp for å ha et politi som er til stede, godt trent, og få et bedre og enklere samarbeid. Derfor skal vi være bedre rustet i fremtiden enn det vi var i 2011.