Stortinget - Møte fredag den 21. juni 2019 *

Dato: 21.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [15:25:29]

Redegjørelse av næringsministeren om Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene

Talarar

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Kommunikasjonsutfordringene i nordområdene har vært på dagsordenen i flere år og er et prioritert tema for regjeringen. Mangelen på stabil kommunikasjon i nord skaper utfordringer for bl.a. sjøsikkerheten, for Forsvarets virksomhet og for mulighetene til næringsutvikling.

Regjeringen fremmet derfor i fjor forslag til Stortinget om å gi Space Norway AS et betinget tilsagn om egenkapital, begrenset oppad til 139 mill. amerikanske dollar. Formålet med dette tilsagnet var å sette Space Norway i stand til å fullføre forhandlinger for å etablere satellittbasert bredbåndskommunikasjon i nordområdene. Stortinget sluttet seg til forslaget 4. juni i fjor. Tilsagnet ble gitt med forbehold om at prosjektet ikke settes i gang før inntekter i hele prosjektperioden er sikret, alle kundene dekker sin andel av investerings- og driftskostnader, prosjektet genererer ønsket avkastning, tilstrekkelig likviditet er sikret og prosjektet ivaretar Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll.

Næringskomiteen skrev i sin innstilling at «regjeringen må komme tilbake til Stortinget hvis oppfyllelse av disse kriteriene skaper uforholdsmessig store forsinkelser i fremdriften i prosjektet, av hensyn til ivaretagelse av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver». Space Norway har siden juni i fjor forhandlet med kunder, leverandører og banker, med mål om et prosjekt som møter Stortingets betingelser. Det har vært krevende forhandlinger helt til de siste dagene, men Space Norway har nå presentert en forretningscase. Jeg ønsker derfor nå å kort orientere overordnet om regjeringens vurderinger av prosjektet.

Det er signert avtaler med kunder som sikrer inntektsstrøm i hele prosjektperioden, som er på 15 år. Dette inkluderer avtale med Forsvarsdepartementet, som sikrer Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll. Prosjektet fremstår i dag med en noe høyere risiko for egenkapitalen enn det som ble lagt til grunn i Prop. 55 S for 2017–2018. Enkelte risikoer som var forutsatt forsikret i underlagsmaterialet for proposisjonen. har vist seg umulig å forsikre. Det har heller ikke vært mulig å oppnå avtaler som sikrer pro rata-fordeling av alle eventuelle kostnadsøkninger. I noen scenarioer bærer derfor egenkapitalen en høyere risiko enn det som i en streng tolkning var forutsatt i Prop. 55 S. Det er også usikkerhet knyttet til når kundebetalinger skal beskattes, noe som kan påvirke likviditeten i prosjektet. Denne risikoen er imidlertid vurdert til å være lav. Regjeringen vurderer avkastningen i prosjektet til å være forretningsmessig, dog trolig med knapp margin. Regjeringen vurderer også at forventet avkastning til eier er akseptabel sett opp mot risiko.

Det finnes få forretningscaser der man har avtaleregulert så mye av inntekter, investeringer og kostnader som i dette prosjektet. Det er også lagt inn finansielle buffere. Hvis prosjektet forløper slik det antas å gjøre, vil det oppfylle alle betingelsene fra Stortinget. Det finnes imidlertid noen scenarioer der ikke alle betingelsene vil kunne oppfylles fullt ut. Videre vil et prosjekt som dette alltid ha en viss teknisk risiko, men ikke noe høyere enn i andre, lignende, prosjekter.

Det er viktig at en nå tar en beslutning. Ved utsettelse er det fare for at prosjektet blir vesentlig dyrere, slik at det ikke vil være mulig å oppnå forretningsmessig avkastning. I verste fall kan prosjektet bli terminert som følge av at en av hovedkundene trekker seg.

Vi har nå mulighet til å få på plass kommunikasjon i nordområdene på en måte som er rimeligere enn alternative løsninger. Regjeringen har derfor gjort en helhetlig vurdering av forretningscasen og veid risikoen knyttet til de gjenværende usikkerhetene om full oppfyllelse av samtlige betingelser opp mot risikoen for at prosjektet ikke skal kunne gjennomføres. Min forståelse er at dette er i tråd med Stortingets ønske om å få på plass et system som sikrer ivaretagelse av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver i nordområdene.

Presidenten: Presidenten vil nå, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45 andre ledd, foreslå at det åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og ett avsluttende innlegg fra statsråden.

– Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar statsråden for utgreiinga. Dette innlegget vert halde på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Saka om Space Norway vart behandla i Stortinget i juni 2018. Forslaga i proposisjonen vart samrøystes vedtekne. I etterkant av dette vart det ein ny debatt om saka som følgje av eit representantforslag frå representantane Lysbakken og Moxnes. Forslaget handla om den militære delen av prosjektet og vart ikkje vedteke.

Saka i dag handlar om kor vidt dei føresetnadene og kriteria som Stortinget sette for gjennomføringa av prosjektet, er oppfylte. I den samanheng viser eg til den utgreiinga som næringsministeren nettopp gav. Det er ingen innvendingar mot den. Dei endelege avgjerdene i prosjektet ligg til regjeringa, ikkje til Stortinget. Eg vil likevel understreka at det er eit engasjement for og eit ønske om at prosjektet kan verta gjennomført.

Bjørnar Moxnes (R) []: Den 4. juni i fjor stemte Stortinget for å gi et betinget tilsagn på litt over 1 mrd. kr til Space Norway for å sikre et satellittbasert bredband i nordområdene. Det stemte Rødt selvsagt for. Men så, to dager senere, avdekket NRK at USAs militære hadde andre planer for bruken av de norske satellittene. I en høring i Kongressen i fjor sa general John W. Raymond at det finnes et såkalt partnerskap mellom USA og Norges militære om satellittkommunikasjon til bruk i nordområdene. Det partnerskapet innebærer at USA skal kunne bruke de norske satellittene til sitt offensive atomvåpenprogram.

I dokumentene fra regjeringen om saken er det nevnt i en bisetning i proposisjonen at det åpnes for alliert bruk av satellittene, men det står ingenting om noen som helst befatning med USAs atomvåpenprogram. Det er litt oppsiktsvekkende og litt svakt, og heller ikke i dag nevner statsråden noe om USAs militære og deres involvering i dette prosjektet.

Konsekvensene av dette kan bli alvorlige. Amerikanske militære sier at hensikten med å få andre land til å bære kommunikasjonsutstyr for USAs atomvåpenprogram på deres satellitter er å skyve risikoen for motangrep over på disse landene. Ifølge åpne amerikanske kilder er det betydelig risiko for at land som føler seg truet av USAs offensive atomvåpensystemer, kan angripe satellittene som sørger for kommunikasjonen til disse atomvåpensystemene. I vårt tilfelle er det snakk om norske satellitter, og det kan gjøre den norske tilgangen til bredbånd i nordområdene langt mer sårbar enn nødvendig.

Dette var bakgrunnen for forslaget som Rødt fremmet sammen med SV i fjor, om å stanse prosjektet inntil regjeringen hadde redegjort for den militære bruken av satellittene, og at de ikke skulle kunne brukes av andre lands atomvåpensystemer. Forslaget ble avvist av stortingsflertallet, regjeringen og næringsministeren, med det som nærmest var et ultimatum fra sistnevnte: Enten godtar Stortinget prosjektet på disse premissene eller så får ikke befolkningen i nord, fiskeriene, skipstrafikken og forskningen tilgang på skikkelig kommunikasjon.

Vårt standpunkt står fast. Vi er imot det som er et sikkerhetspolitisk eksperiment, som består i å knytte Norge til USAs atomkrigsprogram, og vi ber om at vi får opplyst saken tilstrekkelig av regjeringen her i stortingssalen.

Jeg vil derfor runde av med et spørsmål til statsråden, og jeg vil gjerne ha et tydelig og klart svar, ettersom statsråden ikke nevnte USAs atomvåpenprogram i sin redegjørelse:

Kan vi få en garanti for at satellittene ikke skal kunne brukes av USAs atomvåpenprogram?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Først: Isolert sett synest eg det er ryddig av regjeringa å kome til Stortinget, og ettersom formuleringa i vedtaket var såpass tydeleg, er det på sin plass å kome hit når det er usikkerheit rundt prosjektet.

På den andre sida er det heller inga overrasking at ein ikkje klarer å få den økonomien i dette prosjektet som ein hadde tenkt seg. Vi må hugse historikken her – her var det i utgangspunktet ei konsekvensutgreiing frå Kongsberg som blei send til departementet. Sidan det var ei såpass stor utgift, blei det underlagd utgreiingsinstruksen. Ein sette i gang konseptvalutgreiing, KS1, KS2 osv. Og det dei konkluderte med, var at det ikkje var økonomi nok i prosjektet til å gi dei garantiane som ein skulle ha. Det var konklusjonen av utgreiinga, som ein er pålagd å følgje.

Men det som var eksepsjonelt i denne saka, var at ein likevel gjekk vidare med prosjektet, sjølv om utgreiinga viste at det ikkje var god nok økonomi og samfunnsrelevans i det. Så da gjekk ein tilbake til den opphavlege utgreiinga til Kongsberg og gjekk vidare med den. I etterkant har det så vist seg at det låg føre ein del føresetnader som ikkje var lagde inn i utgreiinga som ein er underlagd etter utgreiingsinstruksen, bl.a. den involveringa og den ekstraøkonomien som avtala med amerikansk forsvar ville medføre. Til og med utgreiarane var ikkje informerte om dette, men det var noko departementet – kva departement veit eg ikkje, men iallfall dei som var med på dette prosjektet – var klare over.

Så utgreiarane fekk ikkje vite om det, og da vi behandla dette i Stortinget, var det berre ei delsetning – det var ikkje eingong ei eiga setning, det var berre ein del av ei setning – der det kom fram at det kunne vere aktuelt med noko militært i dette prosjektet. Men heile headinga her var at dette var ei styrking av den sivile beredskapen i nordområda, og kven i all verda er ikkje einig i det – vi har jo i utgangspunktet ei utfordring med beredskapen i nordområda, så dette var fantastisk. Så viser det seg at veldig mykje av grunnlaget for å få dette finansiert faktisk var samarbeid med amerikansk forsvar, der dei skal bruke desse satellittane til sine eigne føremål, både som ein del av NATO-samarbeidet og heilt på eiga hand, altså leige plass på satellittane til kommunikasjonsutstyr til å drive på med ubåtar knytte til atomvåpenprogram osv. – dei delane av det amerikanske forsvaret.

Det fekk ikkje utgreiarane vite noko om, og Stortinget blei halde heilt unna denne informasjonen. Kongressen i USA visste alt om dette, kongressen i USA visste til og med kva avtaler ein hadde med Noreg lenge før dette kom til Noreg. Statsråd Bakke-Jensen har framleis til gode å informere Stortinget om dette. Så heile denne saka er ganske sørgjeleg, og ho blei teken opp, slik representanten Moxnes var inne på, i fjor. Til eit prinsipielt orientert Storting sa ein: Folkens, her har ein ikkje følgt opp utgreiarane, her har ein kome med ein føresetnad som Stortinget ikkje i det heile har vore informert om, og heller ikkje utgreiarane; her må vi sjølvsagt vente. Men det fekk vi ikkje medhald i, og det var eit ganske massivt fleirtal som opplevde dette som ei form for NATO-kritikk. Ein såg ikkje prinsipielt på det.

Dette har vore litt av ein prosess å følgje med på – det har ikkje vore Stortinget på sitt beste. Men eg vil også seie at når statsråd Røe Isaksen kjem og informerer om sin del av dette prosjektet, meiner eg det er bra – det er bra at utgreiingar av denne arten blir haldne i Stortinget, og at Stortinget blir informert. Men eg må seie at eg stussar litt over Forsvarsdepartementet i denne saka, og også som medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen kan eg seie at eg ikkje er den einaste som har stussa over Forsvarsdepartementet i mange saker. Kva er det med Forsvarsdepartementet og Stortinget? Kvifor er det så vanskeleg for Forsvarsdepartementet å informere Stortinget?

I Danmark informerer forsvarsdepartementet deira langt meir til sitt eige folkevalde nivå enn kva det norske Forsvarsdepartementet gjer. Her er det om å gjere å halde mest mogleg unna Stortinget. Det trur eg, i fleire saker som er på veg no, kjem til å bli eit stadig større problem for det departementet. Og da vil eg rette ein peikefinger mot forsvarsministeren og rett og slett seie at som statsråd er ein regjeringa sin mann i departementet, men ikkje departementet sin mann i regjeringa.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Den siste harangen fra representanten Fylkesnes var faktisk så meningsløs at den rollen han har i dette embetet, nærmer seg uverdig.

Forsvarsdepartementet er som kunde i dette prosjektet opptatt av at vi skal klare å skaffe en kommunikasjonskapasitet til Forsvaret. Det eneste som har vært avslørt med tanke på den saken som ble lagt fram for Stortinget, er at når Forsvarsdepartementet skriver «allierte», innbefatter det også USA. Det var det som overrasket SV da saken ble lagt fram tidligere. Det er et prosjekt som er løftet fram, det er bra, det er et samarbeid mellom sivil og militær sektor, det er et samarbeid mellom allierte for å framskaffe en viktig bredbåndskapasitet i nord.

Så har det vært forsøkt tilslørt med folkerettslige spørsmål. Det er sånn at ingen satellitter har noe særlig vern i folkeretten. Problemene med jamming av GPS på Finnmarkskysten er faktisk et glitrende eksempel på at hvis noen vil forstyrre den typen kommunikasjon, så kan de det uavhengig av om det er sivilt eller militært. Dette er et godt prosjekt, det er et komplisert prosjekt, og det har vært jobbet mye med det. Nå kommer næringsministeren hit med de siste rammene rundt det forretningsmessige. Det mener jeg er veldig bra. Fra Forsvarsdepartementets side ser vi på dette som et viktig prosjekt. Vi ser det også som et prosjekt vi har stor tiltro til, med de utredningene vi har gjort som kunde.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Redegjørelsen i dag dreier seg om de forretningsmessige sidene ved dette. Det er økonomi i det vi legger frem i dag, men grunnen til at jeg har bedt om å få redegjøre for Stortinget på kort varsel er at i noen scenarioer kan det – hvis man tolker forutsetningene til Stortinget strengt – være slik at forutsetningene ikke oppfylles. Jeg er veldig glad for den tydelige tilbakemeldingen fra flertallet i Stortinget. Så er det, som også understrekes, i siste instans regjeringens beslutning om kapital, og så er det styrets beslutning å inngå det endelige forretningsmessige samarbeidet.

Presidenten: Debatten om redegjørelsen er dermed avsluttet.

Presidenten vil foreslå at næringsministerens redegjørelse om Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.