Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merker meg at interessen
fra regjeringspartiene og flertallet på Stortinget sin side for
å være med å drøfte konsekvensene av innføring av nytt lovverk,
nye suverenitetsavståelser til EU, ikke er nevneverdig stor. I den
saken som vi nettopp avsluttet, var det altså ingen representanter
fra regjeringspartiene og ingen representanter fra Arbeiderpartiet
som valgte å ta ordet i det hele tatt. De stemmer igjennom forslag.
Velbegrunnede motforestillinger som går ut på at en må legge fram
vurderinger knyttet til hva dette betyr for nasjonal suverenitet,
hva det betyr i kost–nytte-sammenheng, hva det betyr for norske interesser,
blir ikke engang kommentert.
Den saken vi diskuterer
nå, omhandler verdipapirsentralforordningen. I Norge har vi hatt
et velfungerende system med en verdipapirsentral som ikke har hatt monopol,
men som er den eneste som har hatt konsesjon etter loven. Med det
nye regelverket som blir lagt inn her, og som Norge tilslutter seg
med dette vedtaket, hvis det blir gjort, skal en også på dette området
åpne for europeisk konkurranse mellom verdipapirsentraler. Da må
en spørre: Hva er det vi har å tjene på det? Vil det gjøre det enklere
for norske skattemyndigheter, for norske kontrollmyndigheter, at
en skal gå vekk fra det systemet en har hatt fram til i dag, der
Verdipapirsentralen – som er en del av Oslo Børs – skal være der
en faktisk har dette? På samme måten som en har Brønnøysundregistrene,
har en Verdipapirsentralen som en grunnbok når det gjelder aksjer
og andre verdipapir.
Jeg er overrasket
over at det ikke i større grad blir reflektert over det, når det
blir gjort såpass store og grunnleggende endringer i et system som
har fungert – basert på at vi har hatt nasjonale regler, basert
på at vi har hatt én nasjonal aktør, en nasjonal institusjon som
har ivaretatt dette gjennom å ha konsesjon. En skal så snu opp ned
på det uten at en er villig til å reflektere nærmere over hva det
vil ha å bety.
Det er viktig.
Når en snakker om andre saker her, har en fra flere partiers side
vært opptatt av at en skal ha bedre kontroll over hvem som er reelle
rettighetshavere, altså hvem som sitter med kontroll over aksjer,
hvem som sitter med reell kontroll over andre verdipapir. Et viktig
bidrag til det i dag er nettopp at en vet at en har hatt Verdipapirsentralen
i Norge, som har bidratt til å ha den oversikten. Dersom ambisjonen
og målsettingen med dette nye regelverket vil slå til – nemlig at
en vil få økt konkurranse og nye aktører inn, der en ikke lenger vil
registrere seg i den norske verdipapirsentralen, men i andre verdipapirsentraler
– ja, hva har det da å bety for tilsynsmyndighet, skattemyndighet
og oss som folkevalgte sin mulighet til å sørge for at de vedtakene
og de intensjonene som en har i andre saker, faktisk blir fulgt opp?
Jeg er overrasket,
må jeg si, over at det ikke er vilje fra denne salen til faktisk
å være med på å drøfte i større grad hva slike store endringer knyttet
til institusjoner som vi har hatt i det norske samfunnet over tid,
har å bety. Jeg vil med det vise til det som framkommer av saken, det
som ligger i Senterpartiets merknader, og at vi ikke står bak komiteens
tilrådning.