Stortinget - Møte fredag den 7. juni 2019 *

Dato: 07.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 332 L (2018–2019), jf. Prop. 66 L (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 5 [10:41:54]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i helse- og omsorgstenestelova (dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens) (Innst. 332 L (2018–2019), jf. Prop. 66 L (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): NHO har et prosjekt som heter Ringer i vannet. Det handler om noe helt annet enn demens. Prosjektet handler om å få folk inn igjen i arbeidslivet etter at man av ulike årsaker har falt utenfor. Det har enorm betydning for den ansatte som får jobb, men også for flere. Det handler om familien rundt, om bedriften og om samfunnet. Der er parallellen til demens god.

Om lag 80 000 mennesker er rammet av demens i Norge. De fleste av dem er gamle, men ganske mange er unge i arbeidsfør alder, noen har hjemmeboende barn, og mange har en partner som er i full jobb. Hvor godt vi bygger opp tilbudet rundt en person med demens, har store konsekvenser for de flere hundretusen pårørende til dem som er rammet. Et godt tilbud kan skape gode ringvirkninger – Ringer i vannet – men et dårlig tilbud kan bli en negativ spiral med utslitte pårørende som kanskje ikke klarer å stå i jobben lenger. Én pasient kan fort bli til to.

Det er ventet at antallet personer med demens kan doble seg de neste 20 årene. Mange av disse skal bo hjemme lenge etter at de har fått diagnosen. For å lykkes med dette må mye på plass: frihetsteknologi, godt egnede boliger og tilpassede helsetjenester. Dagaktivitetstilbud er et godt eksempel på det, selv om det egentlig kunne hett aktivitetstilbud, for det kan like gjerne skje på kvelden eller i helgen. Slike tilbud for mennesker med demens skal bidra til å skape en innholdsrik og verdig hverdag for mennesker, og det er helt nødvendig med den type avlastning for partner og pårørende. En samlet komité understreker at det er viktig at aktivitetstilbudet tar hensyn til at mennesker med demens er like forskjellige som alle andre, og at aldersspennet er stort blant mennesker med diagnosen. For det er like stor aldersforskjell på en 30-åring og en 60-åring som det er på en 60-åring og en 90-åring.

Det er enighet om at det innføres en kommunal plikt om dagaktivitetstilbud fra 2020, men Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener det ikke er riktig å avvikle tilskuddsordningen når man er langt fra å nå målet om antallet dagaktivitetsplasser i demensplanen. Da tilskuddet ble opprettet av den rød-grønne regjeringen, ble det regnet ut et behov for 9 200 plasser. Ved utgangen av 2018 er det bare 3 960 plasser som drives med tilskuddsordningen. Her skiller regjeringen og opposisjonspartiene lag. Det trengs et krafttak for demensomsorgen i årene som kommer, og da kan vi ikke avvikle de gode virkemidlene vi har. Opposisjonen foreslår derfor å videreføre tilskuddet til målet i demensplanen er nådd.

Med det anbefaler jeg innstillingen i saken, og jeg tar opp mindretallets forslag.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Erlend Larsen (H) []: I takt med at gjennomsnittlig levealder øker med mange gode år for de fleste av oss, blir det også stadig flere som får demens. Det blir flere mennesker med demens, rett og slett fordi det blir flere eldre. Folkehelseinstituttet har anslått at omtrent hver fjerde av dagens 60-åringer vil få demens om noen år.

Det er mange faktorer som er med på å bestemme om vi utvikler demens. Manglende skolegang i ungdommen, høyt blodtrykk, overvekt, røyking, depresjon, manglende fysisk aktivitet, sosial isolasjon og diabetes er blant de påvirkbare årsakene til demens. En god folkehelse og et aktivt liv kan virke forebyggende og redusere antallet mennesker som utvikler demens.

Norge er et av de landene i verden som var tidligst ute med å utvikle en nasjonal plan for demens. Målet med Demensplan 2020 er å utvikle et mer demensvennlig samfunn, hvor demente blir inkludert og kan delta i samfunnet. Demensplan 2020 annonserte at regjeringen skulle komme med en lovfestet plikt for kommunene om å tilby dagaktiviteter for hjemmeboende demente. Det er altså dette lovforslaget vi har til behandling i dag.

Kommunene kan gi demente mange ulike tilbud. Enkelte kommuner tilbyr aktivitetsvenn sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Ruslevenn er et annet tiltak, mens Inn på tunet og Ut på vidda, som landbruksnæringen og reindriftsnæringen står bak, kan være andre tilbud. Kommunene kan tilpasse og velge hvilke aktivitetstilbud demente skal få. Det er viktig at tilbudene tilpasses de demente og deres situasjon. Det er den enkeltes behov som skal styre tilbudet den demente får. Ikke minst innvandrere og samer har andre utfordringer enn etniske nordmenn. Men også yrkesbakgrunn og andre kulturforskjeller skal være med på å styre tilbudene den demente får. Kommunene får med andre ord stor handlefrihet, selv om dagaktivitetstilbudet blir lovpålagt.

Kommunepolitikere har en konstant frykt for at nye pålegg ikke følges opp med offentlige tilskudd eller statlig betaling, om man vil. Tilskuddsordningene vi har i dag, legger til rette for 8 800 dagaktivitetsplasser. Det viser seg dessverre at kommunene ikke har benyttet ordningene i det omfanget som var ønskelig. Ved utgangen av fjoråret fikk færre enn 4 000 demente dagaktivitetsplasser fra tilskuddet. Denne regjeringen har utvidet tilskuddssatsen fra 30 pst. til 50 pst. for å bidra til en raskere økning i tilbudet. Når dagaktivitetstilbudet blir lovpålagt, vil tilskuddet til kommunene legges inn i de frie inntektene, noe som vil gi mindre administrasjon og forvaltning for både stat og kommune. Øremerkede tilskudd er ment brukt i en oppbyggingsfase og er ikke ment å være en permanent ordning for tjenester kommunene har plikt til å tilby innbyggerne sine.

I 2019 er bevilgningen fra staten til kommunene på 348 mill. kr. Dette tilskuddet er planlagt innlemmet i kommunerammen for 2020.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg er stolt av at vi i dag vedtar regjeringens forslag om å lovfeste aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Dette har lenge vært en viktig sak for Fremskrittspartiet, og det er rett og slett flott å kunne stå her i dag og si at det nå blir en realitet.

For det er et stort problem at personer med demens ikke har fått god nok mulighet til livsutfoldelse, livskvalitet, i alle landets kommuner. Ifølge Folkehelseinstituttet er det i dag mellom 80 000 og 104 000 demente i Norge. Kommunene har i dag ansvaret for å gi demente et meningsfylt aktivitetstilbud på dagtid. Dessverre ser vi at mange kommuner enten ikke har et sånt tilbud, eller at tilbudet er for dårlig. Også personer med demens har krav på aktivisering og et meningsfylt liv. Manglende aktivitetstilbud har også ført til at de pårørende har fått en uforholdsmessig stor belastning med å ta vare på sine nærmeste. Nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene for demente blir i dag utført av pårørende. Innføringen av et offentlig aktivitetstilbud vil derfor være til stor avlastning for pårørende som i dag sliter for å gi sine nærmeste mer verdighet og glede.

Over 25 pst. av dem som fyller 60 år fram mot 2021, vil bli demente i løpet av livet. Antallet personer med demens vil fordobles mot 2040. Det skal ikke lenger være nødvendig å flytte til en annen kommune for å få et godt tilbud. Fremskrittspartiet har i regjering kjempet for at alle demente skal aktiviseres og få en meningsfylt hverdag. Nå har vi fått gjennomslag for å lovfeste et aktivitetstilbud i alle kommuner over hele landet. Dette er en viktig seier for en stor gruppe mennesker som bare i begrenset grad klarer å kjempe for sine egne interesser. Postnummeret skal nå endelig ikke lenger avgjøre livskvaliteten din.

Kjersti Toppe (Sp) []: I Demensplan 2020 vart det rekna med at det var fleire enn 70 000 personar i Noreg som hadde demenssjukdom, men nye tal frå Folkehelseinstituttet vurderer at dette talet no er auka til mellom 80 000 og 104 000. Av demografiske årsaker reknar ein med at talet på personar med demens kjem til å dobla seg fram mot 2040. Spørsmålet er om vi er førebudde på dette. Svaret mitt på det er nei.

Pårørande i dag står for nesten halvparten av dei samla omsorgsoppgåvene i høve til brukarane, og pårørande til personar med demens opplever ofte å ha eit omfattande omsorgsansvar over lang tid. Eit dagaktivitetstilbod for eldre med demens er viktig for han eller ho det gjeld, men det er like viktig for dei pårørande. Vi veit i dag at det er eit stort behov for utbygging av fleire dagaktivitetsplassar.

Senterpartiet har i mange år vore ein pådrivar for ei sterkare utbygging. Det var på bakgrunn av eit representantforslag frå Senterpartiet vi fekk fleirtalsvedtaket om å gjera det til ei lovbestemd plikt for kommunane å tilby dette, og det var på bakgrunn av eit representantforslag frå Senterpartiet at tilskotssatsen vart heva frå 30 pst. til 50 pst. Så i dag er det ein merkedag – når Stortinget endeleg vedtar ei lovfesting, slik Senterpartiet har ivra for.

Men vi er ikkje nøgde med det slik det kjem fram i proposisjonen, for vi er bekymra for at lovfesting skjer utan at tilbodet er fullfinansiert. Vi er bekymra for at regjeringa ikkje vil føra vidare den øyremerkte tilskotsordninga til oppretting av dagaktivitetsplassar. Grunnen til det er enkel: Vi er i dag ikkje i nærleiken av å tilfredsstilla behovet for dagaktivitetsplassar. Ifølgje regjeringa sjølv var det skissert eit behov på over 9 000 dagaktivitetsplassar for heimebuande personar med demens da tilskotet vart oppretta i 2012, men sidan da har talet på personar med demens i Noreg auka frå 70 000 til opp mot 100 000. Behovet i dag er langt høgare, men det er berre oppretta i underkant av 4 000 plassar, altså langt under halvparten i forhold til behovet. Om tilskotsordninga forsvinn, vil det verta vanskeleg for kommunane å oppretta nye plassar i tråd med behovet.

Senterpartiet har tidlegare fremja eit forslag om ein forpliktande opptrappingsplan for dagaktivitetsplassar for heimebuande med demens som den neste store eldresatsinga, men vi vart røysta ned i Stortinget når det galdt det. Vi støttar proposisjonen, som går på at ein lovfestar tilbod til pasientar med ein bestemd diagnose. Det kan sjåast på som spesielt, men det er nødvendig – når vi veit om det store omfanget.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Tallet på personer med demenssykdom vil sannsynligvis doble seg fram mot 2040. Det betyr at helse- og omsorgstjenesten i større grad må innrettes for å ivareta behovene til personer med demens og deres pårørende, bl.a. muligheten for å leve et aktivt liv med gode opplevelser og mestring i hverdagen.

Et godt dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens bidrar til økt livskvalitet, og det kan utsette behovet for innleggelse i sykehjem. Det vil også avlaste pårørende, som ofte har en stor belastning med å ta vare på sine nærmeste. Regjeringen mener derfor det er nødvendig at kommunene pålegges en plikt til å ha et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. I Prop. 66 L for 2018–2019 følger vi opp Stortingets anmodning om å lovfeste en slik plikt – gjeldende fra januar 2020.

Dagaktivitetstilbudet til personer med demens er ikke en ensartet tjeneste. Kommunene vil få stor frihet når det gjelder organisering og utforming av tilbudet. Tilbudet kan derfor tilpasses lokale forhold, kultur og historie – gjerne i samarbeid med frivillige, interesseorganisasjoner eller lokale aktører. Inn på tunet, der en gård brukes som arena for dagaktivitetstilbud, er et veldig godt eksempel på dette.

Personer med demenssykdom er en sammensatt gruppe, med stort spenn i alder, livsstil og funksjonsnivå. For at dagaktivitetstilbudet skal oppleves meningsfullt, må kommunen ta utgangspunkt i den enkeltes behov og interesser.

Jeg har merket meg at komiteens mindretall mener at den øremerkede tilskuddsordningen bør videreføres inntil det er opprettet et forsvarlig tilbud av dagaktivitetsplasser, og at plikten til å tilby dagaktivitetstilbud skal fullfinansieres av staten.

Staten har bidratt til å bygge opp dagaktivitetstilbud siden 2012, og det er gledelig at 333 kommuner har fått innvilget midler gjennom tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen har hele veien vært et spleiselag mellom stat og kommune, og denne regjeringen økte i år tilskuddssatsen for nye plasser fra 30 pst. til 50 pst.

Men det har lenge vært kjent at kommunene skal gis en plikt til å ha dette tilbudet, og da er det ikke lenger naturlig at staten administrerer et tilskudd. Kommunene vil i stedet få tilskuddsmidlene gjennom sine frie inntekter. Dette innebærer mindre forvaltning for staten og at den enkelte kommune ikke må søke om midlene.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: En av statsråd Sylvi Listhaug og regjeringens store satsinger innenfor eldrefeltet, eller i hvert fall forsøkssatsinger, er statlig finansiert eldreomsorg. Jeg lurer på om statsråden kan forklare hvorfor man vil legge ned en statlig tilskuddsordning som kommer alle kommuner til gode.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er fordi de kommunene som prøver statlig finansiert eldreomsorg, har et opplegg der man finansierer hele sektoren fra statlige midler.

Dette tilbudet har man hatt siden 2012. Vi ser at mange kommuner har benyttet muligheten til å bygge opp tilbudet, men det er altså en del som ligger etter. Derfor mener vi det riktige nå er at kommunene får denne plikten fra januar, at midlene kommer inn i rammen, og at de deretter bruker pengene som kommer i rammen, til å opprette tilbud.

Det er mange kommuner som har gjort mye bra på dette. Jeg har tidligere vært landbruksminister og sett en del av disse Inn på tunet-tilbudene, som er helt fantastiske, som passer for mange som kanskje har vokst opp på en gård og har gode minner fra det, og kan ta del i det livet som de husker fra mange år tilbake.

Det viktige er at kommunene nå får lov til å legge til rette lokalt for det som passer for dem.

Tuva Moflag (A) []: Det er jo ingenting som hindrer kommunene i å legge til rette lokalt for å ha et variert tilbud, selv om man får et tilskudd fra staten, så det svaret forsto jeg ikke helt. Poenget er at tilskuddet blir borte til tross for at man er 5 000 plasser unna å nå målet i demensplanen.

Som statsråden selv var inne på: Det er om lag 80 000 personer som har demens i dag. Vi kan forvente en dobling i løpet av de neste 20 årene. Regjeringen fjerner nå tilskuddsordningen for dagaktivitetsplasser. Regjeringen har ikke fått i gang en skikkelig satsing på GPS-sporing av mennesker med demens. Regjeringen har stemt imot etablering av trygghetsplasser. Så det jeg lurer på, er: Hva er det statsråd Sylvi Listhaug har å tilby de 80 000 menneskene med demens og deres pårørende i årene som kommer?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er gjort masse de siste årene for å bygge opp tilbudet til personer med demens. For eksempel har man hatt pårørendeskoler, man har gitt kunnskap til de som får sykdommen, i en tidlig fase, sånn at de kan lære seg å leve med det. Det med å ta i bruk teknologi har blitt mye mer utbredt nå enn det var tidligere. Man har trygghetsplasser i en del kommuner. Det har man hatt i Oslo i veldig mange år, det husker jeg fra min tid som byråd der, og det var en veldig populær ordning. Det er ingenting i veien for at kommunene kan etablere det. Og når vi først er inne på det: Arbeiderpartiet styrer nå ganske mange norske kommuner og har alle muligheter til å innfri disse tingene.

Så er det sånn at når man innlemmer dette tilskuddet i rammeoverføringene til kommunene, fjerner man ikke pengene, man legger dem inn i rammen. Derfor kommer disse pengene til kommunene med full anledning til å bruke dem på nettopp disse tilbudene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet er bekymra for finansieringa av dette, at det ikkje vert nok – at det vert ei plikt kommunane må tilby, utan at det følgjer pengar med frå staten. Det er òg difor vi har fremja forslag om nettopp det, for det er ein føresetnad for Senterpartiet når vi fremjar forslag om ei lovfesting av den plikta.

Eg høyrer at statsråden seier at pengane no skal inn i ramma, og det er jo klart, men vårt spørsmål er kva slags pengar som vert lagde inn i ramma. Er utgangspunktet at ein skal få på plass 9 000 plassar, eller skal ein høgna det, ut frå at det no er enda fleire eldre med demens? Og kva slags tilskotssats vert da lagd inn? Vert han på 50 pst. med dei nye plassane, eller er det berre dagens midlar ein har tenkt vert lagde inn i ramma? Det kunne det vore greitt om statsråden sa noko om, for det er jo ikkje detaljert i proposisjonen.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er sånn at alltid når man snakker om slike midler, er det noe som legges inn i de årlige budsjettene, og legges fram for Stortinget, men det er ingen tvil om at dette er et område regjeringen har satset mye penger på, og som vi også kommer til å satse videre på. Så jeg kan i hvert fall love representanten Toppe at jeg skal stå på alt jeg kan for at dette skal være en høyt prioritert oppgave.

Vi vet at det finnes mange der ute som har en enorm omsorgsoppgave overfor sine nærmeste, som er pårørende til personer med demens, og som trenger å ha et avlastningstilbud for sine kjære, slik at de får et pusterom i hverdagen. Det handler også om at de som har demens, får komme seg litt ut, være sammen med andre og ikke bare sitte hjemme.

Så dette er viktig for å forebygge ensomhet, det er viktig for å gi innhold og kvalitet i hverdagen, det er viktig for å avlaste pårørende, og derfor er denne saken viktig for regjeringen å satse videre på. Så får vi komme tilbake til budsjettene som vanlig i denne sal.

Presidenten: Replikkordskiftet er då avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tuva Moflag (A) []: Jeg tillater meg å arrestere representanten Larsen – og for så vidt også statsråd Sylvi Listhaug – fordi den økningen i tilskuddssatsen som regjeringen nå henviser til, ble faktisk vedtatt mot regjeringspartienes stemmer. Det var i fjor at opposisjonen, med støtte fra Kristelig Folkeparti før de gikk inn i regjering, fikk støtte for at tilskuddssatsen skulle økes fra 30 pst. til 50 pst. Realiteten er at den daværende regjeringen ikke ville øke tilskuddet, og den nåværende regjeringen legger ned tilskuddsordningen, til tross for at vi er 5 000 plasser unna å nå målet i demensplanen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.