Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): NHO har
et prosjekt som heter Ringer i vannet. Det handler om noe helt annet
enn demens. Prosjektet handler om å få folk inn igjen i arbeidslivet
etter at man av ulike årsaker har falt utenfor. Det har enorm betydning
for den ansatte som får jobb, men også for flere. Det handler om
familien rundt, om bedriften og om samfunnet. Der er parallellen
til demens god.
Om lag 80 000
mennesker er rammet av demens i Norge. De fleste av dem er gamle,
men ganske mange er unge i arbeidsfør alder, noen har hjemmeboende
barn, og mange har en partner som er i full jobb. Hvor godt vi bygger
opp tilbudet rundt en person med demens, har store konsekvenser
for de flere hundretusen pårørende til dem som er rammet. Et godt
tilbud kan skape gode ringvirkninger – Ringer i vannet – men et
dårlig tilbud kan bli en negativ spiral med utslitte pårørende som kanskje
ikke klarer å stå i jobben lenger. Én pasient kan fort bli til to.
Det er ventet
at antallet personer med demens kan doble seg de neste 20 årene.
Mange av disse skal bo hjemme lenge etter at de har fått diagnosen.
For å lykkes med dette må mye på plass: frihetsteknologi, godt egnede
boliger og tilpassede helsetjenester. Dagaktivitetstilbud er et
godt eksempel på det, selv om det egentlig kunne hett aktivitetstilbud,
for det kan like gjerne skje på kvelden eller i helgen. Slike tilbud
for mennesker med demens skal bidra til å skape en innholdsrik og
verdig hverdag for mennesker, og det er helt nødvendig med den type
avlastning for partner og pårørende. En samlet komité understreker
at det er viktig at aktivitetstilbudet tar hensyn til at mennesker
med demens er like forskjellige som alle andre, og at aldersspennet
er stort blant mennesker med diagnosen. For det er like stor aldersforskjell
på en 30-åring og en 60-åring som det er på en 60-åring og en 90-åring.
Det er enighet
om at det innføres en kommunal plikt om dagaktivitetstilbud fra
2020, men Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener det ikke er
riktig å avvikle tilskuddsordningen når man er langt fra å nå målet om
antallet dagaktivitetsplasser i demensplanen. Da tilskuddet ble
opprettet av den rød-grønne regjeringen, ble det regnet ut et behov
for 9 200 plasser. Ved utgangen av 2018 er det bare 3 960 plasser
som drives med tilskuddsordningen. Her skiller regjeringen og opposisjonspartiene
lag. Det trengs et krafttak for demensomsorgen i årene som kommer,
og da kan vi ikke avvikle de gode virkemidlene vi har. Opposisjonen
foreslår derfor å videreføre tilskuddet til målet i demensplanen
er nådd.
Med det anbefaler
jeg innstillingen i saken, og jeg tar opp mindretallets forslag.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Erlend Larsen (H) []: I takt med at gjennomsnittlig
levealder øker med mange gode år for de fleste av oss, blir det
også stadig flere som får demens. Det blir flere mennesker med demens,
rett og slett fordi det blir flere eldre. Folkehelseinstituttet
har anslått at omtrent hver fjerde av dagens 60-åringer vil få demens om
noen år.
Det er mange faktorer
som er med på å bestemme om vi utvikler demens. Manglende skolegang
i ungdommen, høyt blodtrykk, overvekt, røyking, depresjon, manglende
fysisk aktivitet, sosial isolasjon og diabetes er blant de påvirkbare
årsakene til demens. En god folkehelse og et aktivt liv kan virke
forebyggende og redusere antallet mennesker som utvikler demens.
Norge er et av
de landene i verden som var tidligst ute med å utvikle en nasjonal
plan for demens. Målet med Demensplan 2020 er å utvikle et mer demensvennlig
samfunn, hvor demente blir inkludert og kan delta i samfunnet. Demensplan
2020 annonserte at regjeringen skulle komme med en lovfestet plikt
for kommunene om å tilby dagaktiviteter for hjemmeboende demente.
Det er altså dette lovforslaget vi har til behandling i dag.
Kommunene kan
gi demente mange ulike tilbud. Enkelte kommuner tilbyr aktivitetsvenn
sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Ruslevenn er et annet
tiltak, mens Inn på tunet og Ut på vidda, som landbruksnæringen
og reindriftsnæringen står bak, kan være andre tilbud. Kommunene
kan tilpasse og velge hvilke aktivitetstilbud demente skal få. Det
er viktig at tilbudene tilpasses de demente og deres situasjon.
Det er den enkeltes behov som skal styre tilbudet den demente får.
Ikke minst innvandrere og samer har andre utfordringer enn etniske
nordmenn. Men også yrkesbakgrunn og andre kulturforskjeller skal
være med på å styre tilbudene den demente får. Kommunene får med andre
ord stor handlefrihet, selv om dagaktivitetstilbudet blir lovpålagt.
Kommunepolitikere
har en konstant frykt for at nye pålegg ikke følges opp med offentlige
tilskudd eller statlig betaling, om man vil. Tilskuddsordningene
vi har i dag, legger til rette for 8 800 dagaktivitetsplasser. Det
viser seg dessverre at kommunene ikke har benyttet ordningene i
det omfanget som var ønskelig. Ved utgangen av fjoråret fikk færre
enn 4 000 demente dagaktivitetsplasser fra tilskuddet. Denne regjeringen
har utvidet tilskuddssatsen fra 30 pst. til 50 pst. for å bidra
til en raskere økning i tilbudet. Når dagaktivitetstilbudet blir
lovpålagt, vil tilskuddet til kommunene legges inn i de frie inntektene,
noe som vil gi mindre administrasjon og forvaltning for både stat
og kommune. Øremerkede tilskudd er ment brukt i en oppbyggingsfase
og er ikke ment å være en permanent ordning for tjenester kommunene
har plikt til å tilby innbyggerne sine.
I 2019 er bevilgningen
fra staten til kommunene på 348 mill. kr. Dette tilskuddet er planlagt
innlemmet i kommunerammen for 2020.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg er stolt av
at vi i dag vedtar regjeringens forslag om å lovfeste aktivitetstilbud
til hjemmeboende personer med demens. Dette har lenge vært en viktig
sak for Fremskrittspartiet, og det er rett og slett flott å kunne
stå her i dag og si at det nå blir en realitet.
For det er et
stort problem at personer med demens ikke har fått god nok mulighet
til livsutfoldelse, livskvalitet, i alle landets kommuner. Ifølge
Folkehelseinstituttet er det i dag mellom 80 000 og 104 000 demente
i Norge. Kommunene har i dag ansvaret for å gi demente et meningsfylt
aktivitetstilbud på dagtid. Dessverre ser vi at mange kommuner enten
ikke har et sånt tilbud, eller at tilbudet er for dårlig. Også personer
med demens har krav på aktivisering og et meningsfylt liv. Manglende
aktivitetstilbud har også ført til at de pårørende har fått en uforholdsmessig
stor belastning med å ta vare på sine nærmeste. Nesten halvparten
av de samlede omsorgsoppgavene for demente blir i dag utført av
pårørende. Innføringen av et offentlig aktivitetstilbud vil derfor være
til stor avlastning for pårørende som i dag sliter for å gi sine
nærmeste mer verdighet og glede.
Over 25 pst. av
dem som fyller 60 år fram mot 2021, vil bli demente i løpet av livet.
Antallet personer med demens vil fordobles mot 2040. Det skal ikke
lenger være nødvendig å flytte til en annen kommune for å få et godt
tilbud. Fremskrittspartiet har i regjering kjempet for at alle demente
skal aktiviseres og få en meningsfylt hverdag. Nå har vi fått gjennomslag
for å lovfeste et aktivitetstilbud i alle kommuner over hele landet.
Dette er en viktig seier for en stor gruppe mennesker som bare i begrenset
grad klarer å kjempe for sine egne interesser. Postnummeret skal
nå endelig ikke lenger avgjøre livskvaliteten din.
Kjersti Toppe (Sp) []: I Demensplan 2020 vart det
rekna med at det var fleire enn 70 000 personar i Noreg som hadde
demenssjukdom, men nye tal frå Folkehelseinstituttet vurderer at
dette talet no er auka til mellom 80 000 og 104 000. Av demografiske
årsaker reknar ein med at talet på personar med demens kjem til
å dobla seg fram mot 2040. Spørsmålet er om vi er førebudde på dette.
Svaret mitt på det er nei.
Pårørande i dag
står for nesten halvparten av dei samla omsorgsoppgåvene i høve
til brukarane, og pårørande til personar med demens opplever ofte
å ha eit omfattande omsorgsansvar over lang tid. Eit dagaktivitetstilbod
for eldre med demens er viktig for han eller ho det gjeld, men det
er like viktig for dei pårørande. Vi veit i dag at det er eit stort
behov for utbygging av fleire dagaktivitetsplassar.
Senterpartiet
har i mange år vore ein pådrivar for ei sterkare utbygging. Det
var på bakgrunn av eit representantforslag frå Senterpartiet vi
fekk fleirtalsvedtaket om å gjera det til ei lovbestemd plikt for
kommunane å tilby dette, og det var på bakgrunn av eit representantforslag frå
Senterpartiet at tilskotssatsen vart heva frå 30 pst. til 50 pst.
Så i dag er det ein merkedag – når Stortinget endeleg vedtar ei
lovfesting, slik Senterpartiet har ivra for.
Men vi er ikkje
nøgde med det slik det kjem fram i proposisjonen, for vi er bekymra
for at lovfesting skjer utan at tilbodet er fullfinansiert. Vi er
bekymra for at regjeringa ikkje vil føra vidare den øyremerkte tilskotsordninga
til oppretting av dagaktivitetsplassar. Grunnen til det er enkel:
Vi er i dag ikkje i nærleiken av å tilfredsstilla behovet for dagaktivitetsplassar.
Ifølgje regjeringa sjølv var det skissert eit behov på over 9 000
dagaktivitetsplassar for heimebuande personar med demens da tilskotet
vart oppretta i 2012, men sidan da har talet på personar med demens
i Noreg auka frå 70 000 til opp mot 100 000. Behovet i dag er langt
høgare, men det er berre oppretta i underkant av 4 000 plassar,
altså langt under halvparten i forhold til behovet. Om tilskotsordninga
forsvinn, vil det verta vanskeleg for kommunane å oppretta nye plassar
i tråd med behovet.
Senterpartiet
har tidlegare fremja eit forslag om ein forpliktande opptrappingsplan
for dagaktivitetsplassar for heimebuande med demens som den neste
store eldresatsinga, men vi vart røysta ned i Stortinget når det galdt
det. Vi støttar proposisjonen, som går på at ein lovfestar tilbod
til pasientar med ein bestemd diagnose. Det kan sjåast på som spesielt,
men det er nødvendig – når vi veit om det store omfanget.
Statsråd Sylvi Listhaug []: Tallet på personer med
demenssykdom vil sannsynligvis doble seg fram mot 2040. Det betyr
at helse- og omsorgstjenesten i større grad må innrettes for å ivareta
behovene til personer med demens og deres pårørende, bl.a. muligheten
for å leve et aktivt liv med gode opplevelser og mestring i hverdagen.
Et godt dagaktivitetstilbud
til hjemmeboende personer med demens bidrar til økt livskvalitet,
og det kan utsette behovet for innleggelse i sykehjem. Det vil også avlaste
pårørende, som ofte har en stor belastning med å ta vare på sine
nærmeste. Regjeringen mener derfor det er nødvendig at kommunene
pålegges en plikt til å ha et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende
personer med demens. I Prop. 66 L for 2018–2019 følger vi opp Stortingets
anmodning om å lovfeste en slik plikt – gjeldende fra januar 2020.
Dagaktivitetstilbudet
til personer med demens er ikke en ensartet tjeneste. Kommunene
vil få stor frihet når det gjelder organisering og utforming av
tilbudet. Tilbudet kan derfor tilpasses lokale forhold, kultur og historie
– gjerne i samarbeid med frivillige, interesseorganisasjoner eller
lokale aktører. Inn på tunet, der en gård brukes som arena for dagaktivitetstilbud,
er et veldig godt eksempel på dette.
Personer med demenssykdom
er en sammensatt gruppe, med stort spenn i alder, livsstil og funksjonsnivå.
For at dagaktivitetstilbudet skal oppleves meningsfullt, må kommunen
ta utgangspunkt i den enkeltes behov og interesser.
Jeg har merket
meg at komiteens mindretall mener at den øremerkede tilskuddsordningen
bør videreføres inntil det er opprettet et forsvarlig tilbud av
dagaktivitetsplasser, og at plikten til å tilby dagaktivitetstilbud skal
fullfinansieres av staten.
Staten har bidratt
til å bygge opp dagaktivitetstilbud siden 2012, og det er gledelig
at 333 kommuner har fått innvilget midler gjennom tilskuddsordningen.
Tilskuddsordningen har hele veien vært et spleiselag mellom stat
og kommune, og denne regjeringen økte i år tilskuddssatsen for nye
plasser fra 30 pst. til 50 pst.
Men det har lenge
vært kjent at kommunene skal gis en plikt til å ha dette tilbudet,
og da er det ikke lenger naturlig at staten administrerer et tilskudd.
Kommunene vil i stedet få tilskuddsmidlene gjennom sine frie inntekter.
Dette innebærer mindre forvaltning for staten og at den enkelte
kommune ikke må søke om midlene.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) []: En av statsråd Sylvi Listhaug
og regjeringens store satsinger innenfor eldrefeltet, eller i hvert
fall forsøkssatsinger, er statlig finansiert eldreomsorg. Jeg lurer
på om statsråden kan forklare hvorfor man vil legge ned en statlig
tilskuddsordning som kommer alle kommuner til gode.
Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er fordi de kommunene
som prøver statlig finansiert eldreomsorg, har et opplegg der man
finansierer hele sektoren fra statlige midler.
Dette tilbudet
har man hatt siden 2012. Vi ser at mange kommuner har benyttet muligheten
til å bygge opp tilbudet, men det er altså en del som ligger etter. Derfor
mener vi det riktige nå er at kommunene får denne plikten fra januar,
at midlene kommer inn i rammen, og at de deretter bruker pengene
som kommer i rammen, til å opprette tilbud.
Det er mange kommuner
som har gjort mye bra på dette. Jeg har tidligere vært landbruksminister
og sett en del av disse Inn på tunet-tilbudene, som er helt fantastiske,
som passer for mange som kanskje har vokst opp på en gård og har
gode minner fra det, og kan ta del i det livet som de husker fra
mange år tilbake.
Det viktige er
at kommunene nå får lov til å legge til rette lokalt for det som
passer for dem.
Tuva Moflag (A) []: Det er jo ingenting som hindrer
kommunene i å legge til rette lokalt for å ha et variert tilbud,
selv om man får et tilskudd fra staten, så det svaret forsto jeg
ikke helt. Poenget er at tilskuddet blir borte til tross for at
man er 5 000 plasser unna å nå målet i demensplanen.
Som statsråden
selv var inne på: Det er om lag 80 000 personer som har demens i
dag. Vi kan forvente en dobling i løpet av de neste 20 årene. Regjeringen
fjerner nå tilskuddsordningen for dagaktivitetsplasser. Regjeringen
har ikke fått i gang en skikkelig satsing på GPS-sporing av mennesker
med demens. Regjeringen har stemt imot etablering av trygghetsplasser.
Så det jeg lurer på, er: Hva er det statsråd Sylvi Listhaug har
å tilby de 80 000 menneskene med demens og deres pårørende i årene
som kommer?
Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er gjort masse de
siste årene for å bygge opp tilbudet til personer med demens. For
eksempel har man hatt pårørendeskoler, man har gitt kunnskap til
de som får sykdommen, i en tidlig fase, sånn at de kan lære seg
å leve med det. Det med å ta i bruk teknologi har blitt mye mer
utbredt nå enn det var tidligere. Man har trygghetsplasser i en
del kommuner. Det har man hatt i Oslo i veldig mange år, det husker
jeg fra min tid som byråd der, og det var en veldig populær ordning.
Det er ingenting i veien for at kommunene kan etablere det. Og når
vi først er inne på det: Arbeiderpartiet styrer nå ganske mange
norske kommuner og har alle muligheter til å innfri disse tingene.
Så er det sånn
at når man innlemmer dette tilskuddet i rammeoverføringene til kommunene,
fjerner man ikke pengene, man legger dem inn i rammen. Derfor kommer
disse pengene til kommunene med full anledning til å bruke dem på
nettopp disse tilbudene.
Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet er bekymra for
finansieringa av dette, at det ikkje vert nok – at det vert ei plikt
kommunane må tilby, utan at det følgjer pengar med frå staten. Det
er òg difor vi har fremja forslag om nettopp det, for det er ein
føresetnad for Senterpartiet når vi fremjar forslag om ei lovfesting
av den plikta.
Eg høyrer at statsråden
seier at pengane no skal inn i ramma, og det er jo klart, men vårt
spørsmål er kva slags pengar som vert lagde inn i ramma. Er utgangspunktet
at ein skal få på plass 9 000 plassar, eller skal ein høgna det,
ut frå at det no er enda fleire eldre med demens? Og kva slags tilskotssats
vert da lagd inn? Vert han på 50 pst. med dei nye plassane, eller
er det berre dagens midlar ein har tenkt vert lagde inn i ramma?
Det kunne det vore greitt om statsråden sa noko om, for det er jo ikkje
detaljert i proposisjonen.
Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er sånn at alltid
når man snakker om slike midler, er det noe som legges inn i de
årlige budsjettene, og legges fram for Stortinget, men det er ingen
tvil om at dette er et område regjeringen har satset mye penger
på, og som vi også kommer til å satse videre på. Så jeg kan i hvert
fall love representanten Toppe at jeg skal stå på alt jeg kan for
at dette skal være en høyt prioritert oppgave.
Vi vet at det
finnes mange der ute som har en enorm omsorgsoppgave overfor sine
nærmeste, som er pårørende til personer med demens, og som trenger
å ha et avlastningstilbud for sine kjære, slik at de får et pusterom
i hverdagen. Det handler også om at de som har demens, får komme
seg litt ut, være sammen med andre og ikke bare sitte hjemme.
Så dette er viktig
for å forebygge ensomhet, det er viktig for å gi innhold og kvalitet
i hverdagen, det er viktig for å avlaste pårørende, og derfor er
denne saken viktig for regjeringen å satse videre på. Så får vi
komme tilbake til budsjettene som vanlig i denne sal.
Presidenten: Replikkordskiftet
er då avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tuva Moflag (A) []: Jeg tillater meg å arrestere
representanten Larsen – og for så vidt også statsråd Sylvi Listhaug
– fordi den økningen i tilskuddssatsen som regjeringen nå henviser
til, ble faktisk vedtatt mot regjeringspartienes stemmer. Det var
i fjor at opposisjonen, med støtte fra Kristelig Folkeparti før
de gikk inn i regjering, fikk støtte for at tilskuddssatsen skulle
økes fra 30 pst. til 50 pst. Realiteten er at den daværende regjeringen
ikke ville øke tilskuddet, og den nåværende regjeringen legger ned
tilskuddsordningen, til tross for at vi er 5 000 plasser unna å
nå målet i demensplanen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.