Stortinget - Møte fredag den 7. juni 2019 *

Dato: 07.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 331 L (2018–2019), jf. Prop. 64 L (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [09:33:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven (styrking av pasient- og brukerombudsordningen mv.) (Innst. 331 L (2018–2019), jf. Prop. 64 L (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter innstilling fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, også får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Her gjør vi noen endringer i et par lover. Det viktigste vi gjør, er å lovfeste et koordinerende pasientombud. Flertallet ønsker ikke å ha et eget nasjonalt pasientombud, men at et av de eksisterende pasientombudene skal ha en koordinerende rolle. Det mener vi er viktig for å få bedre samordning og en mer ensartet virksomhet hos pasientombudene, selv om de fortsatt skal få jobbe fritt i de forskjellige fylkene.

I tillegg utvider vi pasientombudenes rolle til også å gjelde den fylkeskommunale tannhelsen. Der er det en viss uenighet i komiteen. Et mindretall ønsker at også den private delen av tannhelsetjenesten skal inkluderes, mens flertallet mener at det er den fylkeskommunale delen som skal inn.

Det blir også lovfestet en informasjonsplikt for fylkeskommunene, sånn at fylkeskommunen har plikt til å opplyse sine pasienter og innbyggere om denne ordningen. I tillegg har tidligere endringer i pasient- og brukerrettighetsloven medført oppheving av andre, tidligere vedtatte endringer. Det må vi kalle en inkurie, og det retter vi også opp, sånn at den opprinnelige intensjonen i loven blir oppfylt.

Jeg vil takke for et godt samarbeid i komiteen og ser frem til en stormende debatt om denne lovendringen.

Tellef Inge Mørland (A) []: Pasient- og brukerombudene spiller en veldig viktig rolle for dem som har hatt et møte med helsevesenet som ikke gikk helt slik man hadde planlagt. Når vi behandler en sak som denne, er det derfor viktig at intensjonen er at vi skal styrke den rollen ytterligere, og ikke minst understreke den uavhengigheten som pasient- og brukerombud skal ha.

Det er ikke de største uenighetene i denne saken, men noen betraktninger vil jeg likevel komme med. Den ene er at vi – litt i lys av regionreformen – ser en tendens til at pasient- og brukerombudene kan være i ferd med å sentraliseres. Derfor er Arbeiderpartiet bekymret for at vi kan ende opp med en situasjon der man får ulik tilgang til tjenestene pasient- og brukerombudene tilbyr, avhengig av hvor man bor. I min landsdel, Agder, ser vi allerede en sentralisering som er i ferd med å skje. Det må ikke bli slik at folk som får lang avstand til pasient- og brukerombudene, også får lavere tilgang til dem og dermed får svekket sine rettigheter når det gjelder uheldige opplevelser de har hatt i møte med helsevesenet.

Jeg tror også det er fornuftig med en koordinering mellom pasient- og brukerombudene. Men vi ser at det kan ligge en viss utfordring i at rollene som lokalt ombud og koordinerende ombud på vegne av alle ombudene skal kombineres. Det kan bli preget av hvor man holder til, når man skal balansere mellom to ulike roller. Derfor mener vi det på sikt kan være fornuftig med en evaluering for å se hvordan dette har fungert.

Vi er veldig glad for at regjeringspartiene nå endelig har forlatt tanken om å koordinere pasient- og brukerombudet med eldreombudsrollen. Det fikk vi i forbindelse med budsjettbehandlingen klar beskjed om at ikke var noen god idé, og man var bekymret for at det kunne føre til at andre ville få en høyere terskel for å ta kontakt med pasient- og brukerombudet. Jeg er derfor glad for at det nå løses på et annet vis.

Til slutt vil jeg også komme inn på tannhelsefeltet. Arbeiderpartiet er et av partiene som tidligere har pekt på at også tannhelse burde vært omfattet av pasient- og brukerombudenes rolle. Derfor er det bra at det nå inkluderes. Men når det gjelder tannhelse, er det en utfordring at veldig mye innenfor tannhelsefeltet i dag er løst privat.

Det betyr at med det forslaget som nå legges fram av regjeringen, vil alle som bruker privat tannlege, ikke bli omfattet av ordningen. Sånn sett er det et paradoks at voksne som betaler og går til fylkeskommunen, nå vil kunne få denne hjelpen og støtten, mens de som er henvist til et privat tilbud, ikke vil kunne få det. Vi har ikke noe eget forslag om dette i salen i dag, men mener at det kan være fornuftig å følge dette videre, og er åpne for å se på om man må behandle tannhelsefeltet noe annerledes, all den tid det er en helsetjeneste som er organisert på en annen måte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet har i fleire år vore opptatt av å styrkja pasient- og brukarombodsordninga. At ordninga i dag vert føreslått utvida til òg å gjelda offentleg tannhelseteneste, er ei oppfølging av eit forslag som Senterpartiet har arbeidd for lenge. Men ei anna av endringane i ordninga i dag, å lovfesta ei koordinerande rolle, er etter Senterpartiet sitt syn eit dårleg forslag. I dag er omboda administrerte av staten, ved Helsedirektoratet, som har det overordna ansvaret for både personal-, økonomi- og verksemdsstyring, men omboda har eit eige budsjett og er sjølve organiserte innanfor dei rammene som Helsedirektoratet har trekt opp. Ansvaret for å koordinera den delen er lagt til ombodskollegiet, og dei har etablert eit arbeidsutval som består av fire lokale ombod som vert valde for to år om gongen, og det er dei sjølve som vel ein leiar. Dei utarbeider ein felles strategi og eit strategidokument, og dei utformar òg ei felles årsmelding. Tilsette frå heile landet deltar i faggrupper for kompetanse, forvaltning, statistikk osv.

I Senterpartiet er vi opptatt av ikkje å vedta ordningar som er byråkratiske, når ein kan få ting til å fungera like godt – for ikkje å seia betre – utan. Dette er ei slik sak. Når regjeringa føreslår å lovfesta at eitt av dagens pasient- og brukarombod skal ha ei koordinerande rolle for alle omboda, og at dette ombodet skal bistå dei andre omboda i utviklinga av ein felles arbeidsmetodikk, kompetanseutvikling, rettleiing osv., er det utan at dette er støtta av omboda sjølve. Dei skriv i høyringsfråsegna:

«Fra vårt ståsted er det vanskelig å se at den nasjonale ombudsfunksjonen kan kombineres med det å være lokalt ombud. Oppgavene som lokalt ombud fyller en hel stilling, og det er urealistisk å tro at de nasjonale oppgavene skal kunne utøves på en faglig god måte og med ønsket effekt ved å legge oppgavene til en allerede fullt belagt stilling. Arbeidet i den nasjonale funksjonen vil måtte foregå på alle nivåer i organisasjonen og på flere fagområder for å kunne oppfylle dette viktige oppdraget. (…) I tillegg vil det bli vanskelig for virksomheter, medier og publikum å forstå en slik rollefordeling.»

Også Legeforeningen stiller spørsmål ved om dobbeltrolla som lokalt og koordinerande ombod lar seg foreina, og Legeforeningen skriv i høyringsfråsegna at dei meiner at «både premisser og organisatorisk modell er mangelfullt utredet».

Vi synest det er rart at stortingsfleirtalet meiner dei veit betre enn pasient- og brukaromboda sjølve i denne saka, så ut ifrå det støttar vi ikkje den delen av proposisjonen, men vi stemmer for den delen som omhandlar dei fylkeskommunale tannhelsetenestene.

Statsråd Bent Høie []: Pasient- og brukerombudsordningen er et viktig tilbud til pasienter og brukere. Alle pasienter og brukere skal kunne få bistand fra pasient- og brukerombudet, uavhengig av hvor de bor i landet.

Regjeringen ønsker å styrke ombudsordningen når det gjelder både innhold og omfang. Vi foreslår å lovfeste at et av dagens pasient- og brukerombud skal ha en koordinerende rolle for alle ombudene. I tillegg foreslår vi at de fylkeskommunale tannhelsetjenestene blir en del av pasient- og brukerombudsordningen. Det betyr at pasienter som har fått slike tannhelsetjenester, også kan få hjelp av ombudet.

Et bredt flertall støtter forslaget om en koordinerende rolle for et av ombudene. Det er jeg glad for. Ordningen med lokale ombud videreføres, og disse skal fortsatt opptre faglig selvstendig og uavhengig overfor helse- og omsorgstjenesten. Ved å lovfeste den koordinerende rollen bygger vi videre på det etablerte samarbeidet mellom ombudene for å oppnå et enda bedre og likere tilbud til pasienter og brukere.

Regjeringen mener at etablering av et koordinerende ombud vil legge til rette for et mer forpliktende samarbeid mellom de lokale ombudene. Det koordinerende ombudet skal bl.a. bistå de lokale ombudene med kompetanseutvikling, og de skal bidra til felles løsning og forståelse av prinsipielle saker.

Regjeringen foreslår også å utvide pasient- og brukerombudenes arbeidsområde. I dag arbeider ombudene med saker fra den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen foreslår at ombudene i tillegg skal kunne behandle saker fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Forslaget er i tråd med tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget.

Utvidelsen vil særlig kunne styrke rettighetene til personer som ikke er i stand til å fremme sine egne behov når det gjelder tannhelsehjelp. Det kan f.eks. gjelde pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester som mottar tjenester i eget hjem eller i sykehjem.

Jeg er glad for at komiteens flertall støtter regjeringens forslag. Å lovfeste at et av ombudene skal ha en koordinerende rolle og å utvide ordningen til også å omfatte den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, er viktig i regjeringens arbeid med å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Et av de områdene på dette feltet som Arbeiderpartiet er opptatt av, er at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester, og at alle skal ha lik tilgang til de tjenestene som pasient- og brukerombudet tilbyr.

Vi har nå en regionreform på gang som ser ut til også å kunne medføre, i hvert fall indirekte, at det blir en endring i organiseringen av pasient- og brukerombudene. Det må ikke skje på en sånn måte at enkelte føler de får dårligere tilgang til disse tjenestene. Mitt første spørsmål til statsråden er derfor: Hvordan vil han sørge for at dette ikke kommer til å slå geografisk skjevt ut?

Det andre spørsmålet mitt i dette minuttet går på balansering av den koordinerende rollen og lokale ombudsrollen. Ser statsråden at det kan være noen utfordringer ved det, og at man i så fall må sikre nok ressurser til å følge opp begge delene av jobben? Hvordan følger i så fall statsråden med på dette?

Statsråd Bent Høie []: En gjør en konkret vurdering av organiseringen av de lokale pasient- og brukerombudene i forbindelse med regionreformen. Det er klart at regionreformen også på dette området vil kunne bidra til en styrking av ordningen ved at en får større og mer omfattende kompetanse- og fagmiljø i ordningen.

Så er det viktig at de også organiserer seg på en sånn måte at de er tilgjengelig for pasienter og brukere i hele den nye regionen. Det vil være fullt mulig i dag med dagens muligheter for kommunikasjon og teknologi.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret, men jeg håper at statsråden er oppmerksom og følger opp denne problemstillingen. Det gjelder folk som er i en situasjon der de trenger hjelp, og da er det ikke alltid man klarer å mobilisere de største ressursene til å ta kontakt med noen som eventuelt sitter på et kontor som er blitt lenger borte.

Mitt oppfølgingsspørsmål handler om tannhelsetjenesten. Jeg er veldig glad for at man nå fra regjeringens side endelig inkluderer den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. En stor del av tannhelsetjenesten i Norge er privat, for den er noe annerledes organisert enn resten av helsetjenestene. Derfor har Arbeiderpartiet i denne saken, som er lagt fram fra helse- og omsorgskomiteen, pekt på at man kanskje også på sikt bør se på hva man gjør med dem som må velge en privat tannlege. Vil statsråden følge med på og se på om dette gir seg utslag i at de som har vært i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, får bedre muligheter for en oppfølging etter feilbehandling enn resten av pasientene i tannhelsetjenesten?

Statsråd Bent Høie []: Ja, dette må vi selvfølgelig følge med på. Jeg mener likevel at det vi gjør i dag, er veldig viktig. Det er ofte de pasientene som har rettigheter nettopp i den offentlige tannhelsetjenesten, som fylkeskommunen har ansvar for, som i dag har utfordringer med å få sine rettigheter oppfylt. Ikke minst gjelder det eldre pasienter på sykehjem og eldre pasienter som bor hjemme og har hjemmesykepleie, der vi ser at veldig mange har tydelige rettigheter til tannhelsetjenester fra det offentlige som de ikke får oppfylt. Dette henger ofte sammen med andre helsetjenester som er en del av pasient- og brukerombudsordningen. For at pasient- og brukerombudet skal kunne jobbe med det samlede tilbudet og kunne sikre at den enkelte får de rettighetene en har krav på, er det viktig at dette blir en del av ordningen.

De som får behandling hos private tannleger, har muligheten til å klage til de lokale klagenemndene til Tannlegeforeningen. 95 pst. av tannlegene er medlem av Tannlegeforeningen. Det er ofte mindre kompliserte saker.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ifølgje pasient- og brukaromboda sjølve er den ordninga som fleirtalet vedtar i dag, ei ordning som dei sjølve ikkje ønskjer. Dei uttalar at det er urealistisk å tru at dei nasjonale oppgåvene skal kunna utøvast på ein fagleg god måte og med ønskt effekt ved å leggja oppgåvene til ei allereie fullt dekt stilling, og dei er òg bekymra for at det vil verta vanskeleg for publikum å forstå ei slik rolledeling.

No vert dette vedtatt, men eg vil spørja helseministeren korleis han skal kunne overtyda pasient- og brukaromboda sjølve om at dette skal verta ei ordning som får til ein fagleg god måte å driva pasient- og brukarombod på nasjonalt, og ikkje minst også på det lokale planet i den delte funksjonen.

Statsråd Bent Høie []: Pasient- og brukerombudene har selv organisert seg på en slik måte at de har en som har en slags koordinerende rolle, men det er en frivillig ordning, og de har ingen myndighet overfor hverandre.

Jeg mener det er behov for å koordinere dette arbeidet bedre, rett og slett for å sikre en likere praksis mellom de ulike lokale ombudene. Skal vi få det til, må den rollen faktisk forankres i loven. At de som jobber i ordningen i dag, ikke ønsker en sånn ordning, tar jeg til etterretning, men jeg mener det er det som er riktig med utgangspunkt i hva som er viktig for pasientene og brukerne i denne ordningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er da omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.