Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Forslagsstillerne
ber i dette forslaget regjeringen om å utrede en miljøklagenemnd.
De hevder at miljøet mangler rettssikkerhet, og at dette utgjør
en trussel for natur og klima. Det vises også til naboland hvor
en sånn klagenemnd gir sivilsamfunnet mulighet til å prøve forvaltningsvedtak
miljømessig. Det blir også vist til Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen
artikkel 9 som bakgrunn for forslaget.
Flertallet i
komiteen merker seg at et tilsvarende forslag som det vi her behandler,
ble fremmet av SV og Miljøpartiet De Grønne i 2016. Den gangen fikk
ikke forslaget støtte fra andre enn partienes egne representanter.
Også den gangen viste forslagsstillerne til Norges forpliktelser
etter Århuskonvensjonen. Men stortingsflertallet mente at Århuskonvensjonen
allerede var gjennomført i norsk rett gjennom det alminnelige systemet
for forvaltningsklager og domstolsprøving, og understreket den gangen
at det finnes en rekke juridiske og økonomiske virkemidler som bidrar
til en god og økosystembasert forvaltning.
Statsråden pekte
også på dette i sitt svarbrev til justiskomiteen i foreliggende
sak. I sitt svarbrev viser statsråden også til at norsk natur og
miljø beskyttes av en rekke lover som regulerer aktivitet som kan
være med og påvirke miljøet. Eksempel her er Grunnloven § 112, der
det stilles krav om at miljøhensyn integreres i beslutningsprosessene.
Videre oppstiller
naturmangfoldloven krav om at lovens prinsipper om bærekraftig bruk
skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig
myndighet. Dette medfører at beslutningstaker allerede skal ha både
kunnskap om og se hen til virkninger for natur i plansaker og alle
andre offentlige beslutninger med konsekvenser for naturen.
Det er også verdt
å merke seg at forurensingsloven regulerer forurensinger til det
ytre miljøet. Reglene om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven
skal bidra til bl.a. å sikre at virkningene for miljøet utredes
før visse tiltak iverksettes, og reglene i miljøinformasjonsloven
skal sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon.
Komiteens flertall
har presisert at normalordningen i statsforvaltningen er en toinstansbehandling
der nærmeste overordnede forvaltningsorgan er klageinstans. Normalordningen
er altså ikke at det finnes en egen klagenemnd. Forvaltningslovutvalget
påpeker også i NOU 2019: 5 at dette bør fortsette å være normalordningen,
og at det vil være i tråd med regjeringens konstitusjonelle ansvar.
Lars Haltbrekken (SV) []: Da jeg var leder i Naturvernforbundet,
fikk vi ofte saker inn på vårt bord som nok kunne hatt godt av en
runde hos domstolene. Det kunne være utbyggingssaker der også mange
jurister mente at vedtakene var i strid med lover og regler som
vi har satt på miljøområdet. Men økonomien satte sine klare grenser.
I Norge er kostnadene ved et vanlig søksmål gjennom rettssystemet
så store at det kun er unntaksvis at miljøsakene når domstolene.
Sivilsamfunnet, de frivillige organisasjonene, har ikke ressurser
til å få prøvd forvaltningsvedtak gjennom rettssystemet. Og det
som kan være feilaktige vedtak som rammer natur og klima, blir stående.
Hvert år fattes
det tusenvis av forvaltningsvedtak med betydning for miljøet i dette
landet. Det er vedtak som fattes både av kommuner, fylkeskommuner
og statlige myndigheter. Vi har en ganske omfattende natur- og miljøvernlovgivning
i Norge som skal ivareta våre felles natur- og miljøverdier, men
det er ikke sånn at alle disse følges til enhver tid.
Hvis vi ser på
domstolskontrollen med miljøsaker, ser vi at den er nesten fraværende.
Undersøkelser viser at av alle sivile saker i norske domstoler i
perioden 1996 til 2005 var det bare 0,4 pst. som handlet om miljø.
Nå er det en større sak på gang her i Oslo hvor miljøorganisasjonene
Natur og Ungdom, Greenpeace, Besteforeldrenes klimaaksjon og også
andre tilsluttede organisasjoner, som Naturvernforbundet, har gått
til søksmål mot den norske regjeringen for tildelingen av oljefelt
i Barentshavet, og at det kan være et brudd på Grunnloven § 112,
grunnlovsbestemmelsen som skal sikre også framtidige generasjoner
retten til et friskt miljø.
Dette har vært
en omfattende sak som både har tatt tid og kostet svært mye penger.
Sverige og Danmark har egne miljødomstoler eller miljøklagenemnder
hvor forvaltningsvedtak blir prøvd hvert år. Dette er også med på
å styrke legitimiteten til de miljølovene som er. Vi ønsker derfor
å få en lignende utredning i Norge, og jeg tar med det opp forslaget
SV står bak.
Presidenten: Da
har representanten Lars Haltbrekken tatt opp det forslaget han refererte
til.
Statsråd Ola Elvestuen []: Norsk natur og miljø beskyttes
gjennom en rekke lover som regulerer aktivitet som kan påvirke miljøet.
For eksempel stiller Grunnloven § 112 krav om at miljøhensyn integreres
i beslutningsprosesser, og naturmangfoldloven medfører krav om at
de miljørettslige prinsippene om bærekraftig bruk i §§ 8–12 skal
legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.
Kontrollen med
forvaltningen skjer på ulike måter. Forvaltningsvedtak med betydning
for miljøet kan påklages på vanlig måte etter reglene om klage på
forvaltningsvedtak. Klageinstansen kan da overprøve alle sider av
saken. Klageretten har til formål å sikre riktige avgjørelser.
I tillegg til
systemet for forvaltningsklager og domstolsprøving kan kontroll
med forvaltningen i saker om miljø skje gjennom Sivilombudsmannen
eller Riksrevisjonen. Enhver som mener seg utsatt for urett eller
feil fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudsmannen.
Det gjelder også for enkeltpersoner eller miljøorganisasjoner som
har til formål å ivareta naturmiljøet.
Forslagsstillerne
viser bl.a. til Århuskonvensjonen artikkel 9 nr. 4, som de mener
pålegger Norge å ha et rimelig og effektivt overprøvingsorgan.
Århuskonvensjonens
bestemmelser om klage og domstolsprøving anses for implementert
i norsk rett gjennom det alminnelige systemet for forvaltningsklager
og domstolsprøving. Forholdet mellom denne delen av konvensjonen
og norsk rett ble vurdert av Justisdepartementets lovavdeling forut
for norsk ratifikasjon av konvensjonen.
Det er viktig
med kontroll for å sikre at forvaltningen løser de oppgavene den
er pålagt av folkevalgte organer og overordnede i forvaltningen.
Denne kontrollmuligheten er også viktig for å sikre samfunnets tillit
til at forvaltningen fatter riktige avgjørelser.
Jeg mener kontrollen
med forvaltningsvedtak som har betydning for miljøet, ivaretas gjennom
det eksisterende forvaltningsapparatet for klagesaksbehandling, muligheten
for domstolsprøving og andre kontrollorganer, som Sivilombudsmannen
og Riksrevisjonen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) []: Det at det er så få saker
i rettssystemet som omhandler miljø, forvaltningsvedtak som berører
miljø, har ikke statsråden adressert i sitt svarbrev til komiteen.
Men mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker han om denne skjevheten?
Er ikke det et uttrykk for at man kan ha behov for nettopp en slik
klagenemnd? Jeg viser til mitt innlegg, hvor jeg fortalte hvor dyrt
det kan være for organisasjoner å gå til et sivilt søksmål.
Statsråd Ola Elvestuen []: Det er ikke tvil om at
det kan være dyrt, men jeg mener at vi har et bra system ved at
vi har toinstansbehandling, som gjør at man kan klage på avgjørelser,
og at man også kan klage til overordnet instans, som gir muligheten
til å se på hele saken. Så har man i tillegg, som jeg nevnte, muligheten
til å gå til Sivilombudsmannen, som alle, både enkeltpersoner og
naturvernorganisasjoner, også kan gå og klage til.
Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har lyst til å trekke
inn en konkret, pågående sak. I Flatanger kommune, i nordre del
av det nye Trøndelag, pågår det nå en vindkraftutbygging. I forbindelse
med den utbyggingen ble det stilt krav fra energimyndighetene om
at det skulle gjøres forundersøkelser og etterundersøkelser av fuglelivet,
for at man skulle kunne tilpasse anleggsarbeidet til fuglelivet
for å unngå unødig skade på fuglelivet. Anleggsarbeidet startet
opp før denne rapporten var ferdig, og da sier det seg selv at det
blir ganske vanskelig å ta hensyn til de anbefalingene som kommer
i rapporten. Hadde vi hatt en miljøklagenemnd, ville miljøorganisasjoner
lett kunne ha klaget dette inn for en miljøklagenemnd og fått saken
behandlet der. Det kan man ikke nå. Hvilke muligheter mener statsråden at
miljøorganisasjonene da skal bruke i en slik sak?
Statsråd Ola Elvestuen []: Nå kan ikke jeg gå inn
på akkurat den saken, der sakskomplekset ligger mer hos olje- og
energiministeren enn hos meg. Men det er ikke noen annen måte enn
at vi har klagemuligheter innenfor det systemet som vi har nå også.
Man har mulighet til å få saken prøvd på nytt i den instansen hvor
den har vært vurdert, og man har også en klagemulighet i overordnet
organ.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.