Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Først
av alt vil eg få lov til å takka komiteen for ei smidig og konstruktiv
handsaming av dette Dokument 8-framlegget, som tek opp i seg problematikken
med å bevara ærfuglane og den spesielle kystkulturen i dei tradisjonelle
egg- og dunværa. Komiteen er samd med forslagsstillarane i at dette
er det viktig å ta vare på.
Kunnskapen om
ærfuglbestanden generelt i Noreg viser at det har vore ein klart
nedovergåande trend i bestanden av ærfugl dei fleste stader langs
kysten av Noreg sidan 1920-talet. Utviklinga av ærfuglbestanden
på Vega og i verdsarvområdet er godt dokumentert i NINA-rapport
1405. Det finst fleire hypotesar om årsaka til denne nedgangen,
og nokre vert gjennomgått i rapporten frå NINA. Det er eit samansett
bilde av årsaksforhold. Det er ikkje berre rovdyr som har skuld
i denne nedgangen. Redusert mattilgang og redusert beskyttelse fra
menneske er også sentrale faktorar – dette fordi det var ei omfattande
fråflytting og nedlegging av egg- og dunvær på 1960- og 1970-talet.
Det er viktig
å ta vare på egg- og dunværa innanfor m.a. Vegaøyan verdsarvområde.
Likevel er den kunnskapen me har i dag, ikkje slik at det er trong
for ein predatorkontroll, som representantframlegget tek til orde for.
Den føreslåtte
regelendringa bryt også med viktige prinsipp om ei god og forsvarleg
viltforvalting i Noreg, der me skal vareta trua rovdyr.
Forslagsstillarane
har i framlegget sitt peika på tiltak som leier inn mot årsaksforhold
som me ikkje heilt sikkert kan peika på er den direkte grunnen til
den generelle tilbakegangen av ærfuglbestanden. Fleirtalet i komiteen
har difor innstilt på at framlegget ikkje vert vedteke.
Men det er ikkje
tvil om at det er sårt å sjå dyretragediar der ærfugl er avliva
av rovdyr, slik enkelte medieoppslag syner. For å bevara egg- og
dunværa er det difor viktig at me held fram arbeidet med tilsyn,
skremming, jakt/fangst av mink og naudsynt skadefelling og uttak
av gitte individ som t.d. oter. Dette vil, etter den kunnskapen
me har, kunna oppretthalda dagens egg- og dunvær innanfor Vegaøyan
verdsarvområde, samstundes som me tek vare på trua dyreartar som
t.d. ørn og oter.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Sandra Borch (Sp) []: Grunnlaget for at Senterpartiet
har fremmet dette representantforslaget, er at vi er bekymret for
ærfuglbestanden. Det er et faktum at i de siste årene har antallet
ærfugl i Norge gått drastisk ned. Tellinger fra hele den indre delen
av Ranafjorden og i de midtre områdene av Helgelandskysten viser
at ærfuglbestanden ble redusert med ca. 70 pst. i perioden 2000–2018.
I Trondheimsfjorden er hekkebestanden gått tilbake med 90 pst. siden
1982, ifølge miljøinformasjon fra offentlige myndigheter.
Vegaøyan fikk
plass på den prestisjetunge verdensarvlisten i 2004. Begrunnelsen
var at Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder
gjennom de siste 1 500 årene har opprettholdt en bærekraftig levemåte
i et værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen
med ærfugldrift. Nå er ærfuglene i disse områdene sterkt truet.
Det samme er de på Tautra.
Tautra fikk vernestatus
i 1984, og det ble utbetalt erstatninger til grunneierne her. Det
er altså brukt millioner av kroner på forvaltningstiltak for ærfuglene
i dette området. Det er brukt mange ressurser etter at Tautra fikk
vernestatus, hvor hensikten var å ta vare på og bygge opp bestanden
av ærfugl. Resultatet er dessverre at det blir stadig færre fugler
i området, eller – rettere sagt – det blir stadig mindre av det
som opprinnelig ga vernestatus til Tautra. En kan med rette stille
spørsmål ved ressursbruken.
Forvaltningsverktøy
for å ivareta det som er spesielt for Tautra og Vegaøyan, må lages
slik at konkurrerende arter i dette området blir tatt ut. Regelverket
i dag fungerer ikke. Det er ingen tvil om at mink, ørn og oter de
siste årene har vært en stor trussel mot ærfuglbestanden. Jeg vil
også vise til et tydelig vedtak i Nordland fylkesting – fattet av
Venstre, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet – hvor man tar til
orde for akkurat det Senterpartiet foreslår her i dag.
Senterpartiet
har i dag to forslag i denne saken. Det ene forslaget går ut på
at man skal kunne gi tillatelse til å ta ut rovdyr og rovfugl som
truer ærfuglbestanden i de tradisjonelle egg- og dunværene. Det
andre forslaget er at vi «ber regjeringen legge til rette for å
beskytte ærfuglbestanden gjennom en ordning som stimulerer til flere aktive
ærfuglvoktere» i disse områdene. Jeg ønsker gjerne en forklaring
fra alle partiene om hvorfor man ikke ønsker å stemme for det siste
forslaget. Så skal jeg til slutt bare si at det har vært en liten
fugl og hvisket til meg at man kanskje vil stemme for det, men det
tenker jeg de andre partiene får redegjøre for.
Med det tar jeg
opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Sandra Borch har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Arne Nævra (SV) []: Jeg – og SV – er helt enig i
at det er viktig å ta vare på kystkulturen med dens egg- og dunværdrift.
Her er SV helt enig med Senterpartiet, som vi er når det gjelder
mye av jordbruks- og distriktspolitikken. Det vet alle som følger
med her i salen.
Men her skiller
vi lag. Jeg kan overhodet ikke gå inn for Senterpartiets forslag
nr. 1, om at det skal tillates predatorkontroll – av både havørn
og oter – ved dunværene, med en slags stående tillatelse. Det vitner
om en veldig liten økologisk forståelse, og det er en gammeldags
og lite gjennomtenkt holdning. Denne holdningen har Senterpartiet
dessverre vist flere ganger når det er snakk om klassisk naturvern
og faunaforvaltning.
Jeg kjenner Helgelandskysten
veldig godt. Som filmprodusent i natursektoren i mitt tidligere
liv har jeg vært veldig mange ganger på Vegaøyan – og spesielt ute
på ett av dunværene der, nemlig Lånan.
Det er flott
at vi klarer å opprettholde en sånn kystkultur som dunværene representerer.
Her møtes natur og kultur på en fantastisk måte. Tenk bare på det
– det er altså en vill and som kommer inn til kysten, nærmest som
et husdyr. Hun blir tilbudt boliger av forskjellige typer: Vi bygger
eneboliger, vi bygger rekkehus – og til og med kollektiv i e-banene.
Det er fantastisk! Så tar vi litt leie etterpå. Vi tar dun, vi tar
noen egg – fantastisk. Til gjengjeld får de husvære, og de får beskyttelse
– det er glimrende. Det er kjempesøte historier å fortelle den internasjonale
verden. Dette er også en av årsakene til – som det ble nevnt av
representanten Borch – at Vegaøyan verdensarvområde ble opprettet
under FNs og havørnens vinger.
Så til predatorkontroll.
Det er mye å si om det, men jeg må ta det veldig lite grundig. Det
er nesten underlig at ikke Senterpartiet også bruker de gammeldagse
begrepene «skadedyr» og «nyttedyr», det hadde egentlig kledd dette
forslaget lite grann. Det ene skader oss, og det andre er til nytte
for oss. Men dette er musealt, det er gammeldags, vi bruker ikke
sånne uttrykk lenger. Heldigvis gjorde ikke Senterpartiet det heller.
Jeg synes brevet
fra statsråden forklarer det aller meste – der har Klima- og miljødepartementet
gjort en kjempefin jobb – et brev med sterk dokumentasjon og til
etterfølgelse for veldig mange andre, et grundig brev.
Jeg vil bare
kort si – i den grad jeg rekker å si så veldig mye mer – at oteren
kan gjøre vei i vellinga, det kan den gjøre. Den skremmer veldig
mye, men vi har ingen bevis for at den direkte tar fugl. Det kan
skje en sjelden gang. Når det gjelder havørn: Jo, den kan ta ærfugl,
men én ting glemmer Senterpartiet: Den tar også stormåker, som kanskje
er den største faren ved siden av mink. Det er de to største farene.
Det er altså et næringsnett, ikke bare en enkel, rett linje – som
Senterpartiet ofte tenker på.
Statsråd Ola Elvestuen []: Den kunnskapen vi har
om ærfuglbestandene generelt i Norge, viser at det har vært en klart
nedadgående trend i bestanden de fleste steder langs norskekysten,
inkludert Nordland, siden 1920-tallet. Den negative utviklingen har
vi sett i hele Europa, og også i våre naboland Sverige og Finland
er det registrert en sterk nedgang i ærfuglbestanden. Redusert mattilgang
og redusert beskyttelse fra mennesker er sentrale faktorer i nedgangen
i bestanden. Også endringer i klima og i tareskogen, predasjon fra
mink, forstyrrelser fra fritidsbåter og forurensing har bidratt
til nedgangen. Minken ble introdusert til Norge etter første verdenskrig,
og rømt oppdrettsmink har forsterket nedgangen i ærfuglbestandene. Også
blant andre sjøfugler har minken gjort stor skade.
Vegaøyan verdensarvområde
ble etablert i 2004. Hvert år bevilges det nå om lag 10 mill. kr
til verdensarvområdet. Midlene brukes bl.a. til skjøtsel og drift
av egg- og dunværene, til predatorkontroll som jakt og fangst av
mink, til informasjon m.m. Takket være lokalt engasjement og gode
virkemidler har ærfuglbestanden økt og stabilisert seg på et høyere
bestandsnivå i verdensarvområdet. Jeg mener det derfor ikke er behov
for en ny ordning for å få flere ærfuglvoktere i området nå, slik
representantene foreslår.
Det er flere
arter som jakter på ærfugl. Ut fra den kunnskapen vi har, er det
mink som kan påføre ærfuglen og dens egg mest skade. Det betyr ikke
at ikke også andre arter, som f.eks. kråkefugl, måkearter, havørn
og oter kan ta voksen fugl, unger eller egg fra ærfugl.
Det følger av
naturmangfoldloven at alt vilt i Norge er fredet. Jeg forstår representantene
dit hen at det er ønske om såkalt stående fellingstillatelse av
alle mulige predatorer, inkludert oter og havørn, før artene gjør
skade. Skadefelling av ulike viltarter reguleres av forskrift om
felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer
andre viltarters reproduksjon. Slik tillatelse kan Fylkesmannen
eller Miljødirektoratet gi etter skriftlig søknad. Det må imidlertid
gjøres en konkret vurdering av bl.a. skadens omfang, skadens økonomiske
betydning og om arten vesentlig reduserer andre arters reproduksjon.
I år har Fylkesmannen i Nordland gitt tillatelse til felling av
fem otere innenfor Muddværet fuglefredningsområde. Miljødirektoratet
har også gitt tillatelse til felling av oter etter naturmangfoldloven
§ 18-1 b.
Jeg mener representantforslaget
bryter med viktige prinsipper i norsk viltforvaltning. Det er uheldig
dersom det etableres en fast ordning med å gi tillatelse til uttak av
alle arter som jakter på ærfugl i de tradisjonelle egg- og dunværene,
og jeg støtter derfor selvfølgelig ikke forslaget.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sandra Borch (Sp) []: Stortinget fattet i 2016 et
vedtak som la opp til at man skulle lage en handlingsplan for sjøfugler
som også omfatter ærfugl, der ulike virkemidler og tiltak skulle
vurderes for å bevare ærfuglen. Etter hva jeg har skjønt, kommer
den rapporten i år, men jeg etterlyser konkrete tiltak som skal
iverksettes for å bevare ærfuglen. Kan statsråden svare på det?
Statsråd Ola Elvestuen []: Det er riktig at handlingsplanen
for sjøfugl er en bestilling fra Stortinget til naturmangfoldsmeldingen,
og den er under utarbeidelse i Miljødirektoratet, og det er forventet
at den skal komme til departementet i løpet av året.
Ellers er det
jo tiltak for ærfugl. Det er de tiltakene som jeg nevnte. Innenfor
Vegaøyan og verdensarvområdet gis det tilskudd hvert år for å komme
med tiltak. Så må vi komme med flere når vi får handlingsplanen,
ut fra hvilke råd som gis der.
Sandra Borch (Sp) []: Om jeg hørte riktig i innlegget
til statsråden i stad, snakket han varmt om ordninger med flere
aktive ærfuglvoktere. Et av forslagene som Senterpartiet legger
fram i dag, er jo nettopp et slikt forslag. Hva er det som gjør
at man i denne salen i dag ikke kan stemme for et sånt forslag?
Statsråd Ola Elvestuen []: Da vil jeg presisere det
jeg sa. Jeg sa at takket være lokalt engasjement og gode virkemidler
har ærfuglbestanden økt og stabilisert seg på et høyere bestandsnivå
i verdensarvområdet. Jeg mener derfor det ikke er behov for en ny
ordning for å få flere ærfuglvoktere i området, slik forslaget ber
om.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Ærfuglen er Nordlands
fylkesfugl. Det er folket som har kåret den til det. Representanten
Mossleth fra Nordland, som la fram dette forslaget på vegne av Senterpartiet,
er opptatt av lokal forvaltning av de tradisjonelle egg- og dunværene.
Situasjonen for
eene, som mange steder langs kysten regnes som et husdyr, er dyster.
Eer som gir både egg og eksklusiv dun er høyt skattet. Noen tradisjonsbærere holder
ennå denne spesielle kystkulturen ved like.
Det er hunnfuglene
som kalles eer. Eer ligger på egg i reir i Nordland nå, og de er
svært sårbare for byttedyr når de ligger og ruger. De små andungene
møter mange farer før de vokser opp. Mink, kråke, ravn, svartbak, gråmåke,
oter og havørn er noen av ærfuglens naturlige fiender, men samspillet
mellom folk og fugler har vært med på å minimere risikoen for ærfuglen.
For eksempel har folk på Vega i mer enn tusen år passet på fuglene. Fuglevoktere
har passet på og sørget for at verken rovfugler eller firbente skapninger
har fått ødelegge for eene – og katter måtte luftes i bånd.
Minister Elvestuen
skriver i et brev til energi- og miljøkomiteen at vi nok kan anta
at dette tette samspillet mellom ærfugl og mennesker på Vegaøyene
har resultert i en bestand langt utover det vi i dag ville definert som
naturlig. Senterpartiet deler denne vurderingen og vil minne om
at det faktisk er denne lange egg- og duntradisjonen som er grunnlaget
for at Vega fikk verdensarvstatus.
Menneskets bærekraftige
samspill med naturen kan være verdt å ta vare på. Ministeren viser
også til NINA-rapport 1405, som viser en dramatisk nedgang i bestanden
av ærfugl på Vega etter 1920. Den konkluderer med at bestanden i
dag trolig er under 5 pst. av det den var rundt 1920 – kanskje så
lav som 2–3 pst.
Senterpartiet
og et flertall i fylkestinget i Nordland mener at når det gjelder
disse spesielle egg- og dunværene, må forvaltning av rovvilt som
truer ærfuglen, kunne gjøres lokalt. Lokal forvaltning er grunnlaget
for disse unike og vernede områdene. La lokal forvaltning fortsatt
være nøkkelen til suksess – og bærekraftig naturbruk.
Helt til slutt
har jeg lyst til å si at på mange av disse plassene ser i hvert
fall jeg at det er altfor mange av disse rovfuglene.
Arne Nævra (SV) []: Aller først til representanten
Adelsten Iversen: Hvis det er sånn at bestanden av havørn nå er
langt over det som er en naturlig bestand, lurer jeg veldig på hva
som er denne representantens definisjon på en «naturlig bestand».
Er det sånn at mennesket skal være involvert og påvirke, høste,
skyte og ta ut, og da er det en naturlig bestand, men hvis du ikke
gjør det, da er det en unaturlig bestand? Det er en ganske underlig
definisjon, og jeg har aldri opplevd det i noe faglitteratur. Det
er en spennende diskusjon, gjerne over en kopp svart kaffe på skauen
i det jeg kaller for en stubbesamtale. Det kan vi gjerne ta.
Jeg tok ordet
nå først og fremst for å gi en anbefaling til Senterpartiet, som
en samarbeidspartner framover, vil vi tro, hvis – eller når – det
blir et regjeringsskifte. Det er veldig synd at sånne saker skal
være med og splitte en front hvor man kunne hatt med seg veldig
mange av miljøorganisasjonene i en brei bevegelse – bl.a. for distriktene,
for å opprettholde bosetting, kortreist mat og økologisk tankegang,
og at det kommer sånne forslag, som er så lite økologisk fundert,
så gammeldagse og lite gjennomtenkte, som ødelegger det samarbeidsklimaet
som Senterpartiet og bygdene så sårt trenger. Det syns jeg er leit.
Jeg ber Senterpartiet i sånne tilfeller om å gå litt i seg sjøl
og gå et par runder til på hva som lønner seg på lang sikt når det
gjelder enkeltsaker som går ut over norsk natur og norske økosystemer,
sånn som Senterpartiets forslag ofte gjør. De kan være populære
der og da lokalt, kanskje, for det er ganske enkle og lett forståelige
forslag, men det er altså ikke økologisk fundert. Jeg tok et par
eksempler på det.
Det er besnærende
når man ser havørna som svever, og det svever mange av dem over
der. Det skal vi være stolte av, og det er det turistene vil se
når de kommer dit. Det er en levende natur i Nord-Norge og langs
Helgelandskysten – og nordover, vestover og nedover. Vi har faktisk
fått to–tre par i Oslofjorden også – de har vært borte i hundre
år, og nå er de tilbake igjen. Men det betyr ikke at de er en fiende
fordi de henger over der. De kan også være en venn, og det er i
sånne tilfeller man må gå inn i økologien. Som sagt, det er minken
som er den største fienden. Det har jeg sett så mange ganger. De
får panikk i dunværa hvis en mink viser seg. Og det er ikke så lett
å se kanskje, men stormåkene er en voldsomt stor fiende for eggene,
og havørna tar altså stormåker, spesielt stormåkeunger. Så vanskelig,
men likevel enkelt, er det.
Vi vil støtte
forslag nr. 2, fra Senterpartiet – og annonserer gjerne det. Det
skulle bare mangle om vi ikke støtter at vi får en mer utviklet
kultur, som dunværa er.
Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg skal ikke holde
på så lenge, men har lyst til å fortelle at jeg bor i et område
med mye havørn. For egen del kan man se 12–20 havørn på en tur på
4 mil. Det er ganske bra. På grunn av havørn har jeg mistet en katt
som kom litt for langt på yttersiden av huset, så det er reelt.
Jeg synes ikke det kan være sånn at alt som er fredet av dyr, skal være
på noen områder. Jeg kunne gjerne hatt 20 par havørn her i Oslo,
det hadde vært flott. Oter er også noe man ser daglig. Det er faktisk
mye mer enn man kanskje får inntrykk av. Det var bare det jeg hadde
lyst til å si.
Sandra Borch (Sp) []: Jeg kunne ikke dy meg for å
ta ordet da representanten Nævra nevnte Senterpartiet og rovdyrpolitikk.
Det vi tar opp, er en reell problemstilling som veldig mange føler
på kroppen. Det er ikke snakk om å utrydde. Det er snakk om å regulere.
Jeg kan godt gå sammen med SV om å fremme et forslag om å flytte
ørnen fra Tautra til Oslo. Det er Senterpartiet gjerne med på, men
poenget er at dette er en reell utfordring som veldig mange i disse
områdene føler på kroppen.
Jeg håper, som
jeg har sagt tidligere, at Senterpartiet kan få bredere oppslutning
om forslag nr. 2, for det er et godt forslag som anerkjenner den
jobben som en haug med frivillige har gjort over mange år, og som
de forhåpentligvis skal orke å gjøre også i framtiden.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Presidenten antar
at videre ordskifte foregår i stubbesamtaler.