Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2019 *

Dato: 05.06.2019

Dokument: (Innst. 317 S (2018–2019), jf. Dokument 13 (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 9 [15:07:29]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Årsrapporter til Stortinget fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2018 (Innst. 317 S (2018–2019), jf. Dokument 13 (2018–2019))

Talarar

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Stortinget deltar med faste delegasjoner til syv ulike parlamentariske forsamlinger:

  • Det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa, ASEP

  • Den interparlamentariske union, IPU

  • EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen

  • Europarådets parlamentariske forsamling, PACE

  • Arktisk parlamentarisk samarbeid

  • NATOs parlamentariske forsamling

  • Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas parlamentariske forsamling

Som leder av Norges delegasjon til NATO PA vil mitt innlegg fokusere på de sakene som sto mest i fokus for Norge i NATO PA i 2018. Jeg antar at medlemmer av de øvrige delegasjoner vil presentere sine erfaringer. Men det er litt sparsomt med folk i salen her, så det blir kanskje ikke så mange som deltar.

NATO PA er et nyttig forum for å diskutere ulike felles forsvars- og utenrikspolitiske problemstillinger som NATO-land og partnerland møter. Forsamlingen er særlig nyttig fordi den i større grad enn NATO-rådet får frem synspunkter som representerer et bredere spekter av politiske synspunkter på alliansens oppgaver og gjøremål.

Det kan eksempelvis være interessant å høre hvilke argumenter en politiker som ønsker å nedlegge NATO-alliansen, presenterer. Det kan iblant være både skremmende og historieløst. NATO PA arbeider med både politiske, militære og sivile aspekter ved forsvarspolitikken. Gjennom utarbeidelse og presentasjoner av rapporter gir de delegatene informasjon og kunnskap som er nyttig til bruk på den hjemlige politiske arenaen.

Det er eksempelvis interessant å få vite om hvorvidt ulike NATO-land bruker verneplikt eller vervede soldater. Det er nyttig å få kunnskap om planlagte nasjonale anskaffelser. Frankrike og Tysklands ambisjoner om et utvidet EU-samarbeid om forsvar er også interessant å få informasjon om. Det er ikke minst interessant å erfare hvordan forsvarsteknologi er en drivkraft for utvikling av høyteknologi innenfor sivil sektor, ikke minst når det gjelder hybrid.

NATO består i dag av 29 medlemsland – snart 30, heldigvis – 16 assosierte land samt 8 nasjonale observatørdelegasjoner. Internasjonale forsamlinger har en iboende og selvforsterkende tendens til å øke antall deltakende og tilstedeværende land. Det gjelder også NATO PA. Det er viktig at en slik utvidelse ikke gjør forsamlingen mindre relevant. Vi må hindre at NATO PA blir et FN i miniatyr.

Jeg sier det, for når man er i NATO PA, erfarer man ofte at land man nesten ikke visste eksisterte, og som ofte har en helt annen kulturell bakgrunn og et helt annet verdisett enn det som har vært i den vestlige NATO-alliansen, gjør at man får ulike meninger frem, men ikke alltid gjør at vi samler oss rundt et felles liberalt, demokratisk prosjekt. Det er faktisk noe man må være oppmerksom på. Hvis man ser på deltakerlisten for NATO PA fra da vi var i Slovakia for noen dager siden, ser man at det er land der vi vanskelig kan sammenligne oss med når det gjelder de forholdene jeg nevnte. Det bør vi være varsomme med.

Jeg nevner dette fordi NATOs grunnidé er militært samarbeid og felles forsvar av land som er basert på liberale, demokratiske prinsipper og verdier, som jeg nevnte.

I 2018 var det særlig tre områder som sto i fokus, ikke minst for Norges del: byrdefordelingsdebatten, Trumps sterke press på 2-prosentmålet og arbeidet med å bekjempe hybride trusler. Det er trist å si, men Norge er blant de svakere landene når det gjelder å komme seg opp til 2-prosentmålet. Vi har det samme målet, men det er nå NATO-land som faktisk ligger langt over 3 pst. Norge bør – jeg sier dette som leder av Norges delegasjon til NATO PA – ta oss sammen og komme oss opp til 2-prosentmålet, som forpliktelsen tilsier, innen 2024. Det har vi ingen grunn til ikke å klare i et rikt land som Norge. Norge er dessverre ikke blant de beste til å nærme seg 2-prosentmålet, og det møter vi liten forståelse for blant våre NATO-allierte. Selv om man her hjemme skjønner at det er vanskelig å sette sammen budsjettet slik at vi kommer til 2 pst., er det ikke de problemstillingene våre allierte har størst forståelse for.

Jeg registrerer for øvrig at dette er enstemmig bortsett fra en merknad fra SV om at de ikke støtter ambisjonen om å bruke 2 pst. på forsvar. Da velger jeg å tolke det positivt, som at SV ønsker å øke ambisjonen utover 2 pst., så vi sier 2,5 eller 3 pst. og satser på at det er SVs mål.

Videre var det stor oppmerksomhet rundt militærøvelsen Trident Juncture, som ble avholdt i Norge høsten 2018. Øvelsen var den største NATO-øvelsen siden den kalde krigen. Også nordområdene var på NATO PAs dagsorden både gjennom en rapport, gjennom en resolusjon og gjennom besøk av ca. 40 NATO-parlamentarikere til Norge i mai. Resolusjonen påpekte at nordområdene har fått økt betydning, bl.a. grunnet klimaendringer og Russlands økte militære kapasitet.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Siden vi er halvveis i inneværende stortingsperiode, vil jeg gjerne benytte anledningen til å orientere og gi en oppdatering om arbeidet i Stortingets delegasjon til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa, ASEP, som jeg leder.

ASEP-delegasjonen er den yngste internasjonale delegasjonen i Stortinget, opprettet i 2015, og det er også den minste delegasjonen, med kun tre faste medlemmer. ASEP er et parlamentarikerforum som er en parallell til den dialogen som er etablert på regjeringsnivå mellom Europa og Asia om politiske, økonomiske og kulturelle spørsmål, det såkalte Asia-Europa-møtet, eller ASEM-samarbeidet. Dette samarbeidet ble etablert midt på 1990-tallet av EU og ASEAN-landene og Kina, Japan og Korea, og omfatter nå over 52 partnerland.

ASEP består av nasjonale parlamentarikere fra alle ASEM-landene og fra Europaparlamentet. Det er sesjoner annet hvert år, vekselvis i Europa og Asia, og delegasjonen deltok i fjor høst under ASEP-møtet i Brussel.

Asia er en av hovedprioriteringene i norsk utenrikspolitikk og har økende betydning for Norge på mange måter. Med den økonomiske og geopolitiske utviklingen i Asia som et bakteppe, med Kinas etter hvert mer offensive og aktive rolle i regionen, på den globale arenaen og med reetablerte diplomatiske forbindelser til Norge, og gitt Asias økte betydning i multilaterale fora, særlig i klima- og handelsavtaler, og ikke minst i en tid med økte handelspolitiske spenninger mellom Europa, USA og Kina, er det behov både for økt parlamentarisk kontakt med asiatiske land og økt kompetanse om Asia i Stortinget. Med opprettelse av ASEP-delegasjonen har det derfor vært et ønske om at delegasjonen skal ha et bredt Asia-engasjement.

Å utvikle dette i praksis er et stykke spennende nybrottsarbeid for oss i delegasjonen. Jeg vil trekke fram samarbeidet med ASEAN-landene som en viktig prioritet og strategi i så måte.

ASEAN er et økonomisk, kulturelt og sosialt partnerskap mellom ti land i Sørøst-Asia, som Norge fikk et sektordialogpartnerskap med i 2015. Regionen har 600 millioner innbyggere. Det er samlet sett den syvende største økonomien i verden. ASEAN er derfor en svært viktig handelspartner for Norge – vår tredje største på tjenester og femte største handelspartner på varer. Engasjementet fra norsk næringsliv i denne regionen har lange historiske linjer og er økende.

Gjennom EFTA har Norge flere bilaterale frihandelsavtaler med land i ASEAN, og den siste ble inngått med G20-landet Indonesia i november i fjor. Det er en avtale det forventes at Stortinget får oversendt til behandling og ratifikasjon tidlig i høstsesjonen.

Det er også pågående forhandlinger med Vietnam og Malaysia, og det er håp om at også forhandlinger med Thailand, som har vært satt på vent, kan komme i gang igjen.

Delegasjonen hadde et svært nyttig og lærerikt enukes arbeidsbesøk til Indonesia og Singapore i mars i år. Der hadde vi samtaler både med parlamentarikere, representanter for regjeringene og tenketanker og i tillegg møter med norsk næringsliv.

Det er verdt å merke seg at for ASEAN er det viktig at det er på de ASEAN-ledede møteplassene at viktige debatter om sikkerhet og politikk i Asia skal skje. ASEAN er i likhet med Norge opptatt av å forsvare en regelstyrt verdensorden. Her har vi betydelig sammenfallende interesser og en egeninteresse fra norsk side av å være til stede.

Med den økte betydningen disse voksende økonomiene og markedene har for Norge, og for å være tettere på de pågående politiske prosessene i Asia, er det viktig å utvikle bilaterale bånd til kollegaer i de nasjonale parlamentene i disse landene og gi det norske samarbeidet med ASEAN en sterkere parlamentarisk dimensjon. På den måten kan vi også understøtte det arbeidet som pågår på regjeringsnivå.

Delegasjonen jobber derfor nå målrettet for at Stortinget skal oppnå en fast observatørstatus i AIPA, som er parlamentarikerforsamlingen i ASEAN. Foruten det handelspolitiske blir viktige pilarer i dette samarbeidet temaer som fornybar energi og oppfølging av bærekraftsmålene innenfor forvaltning av skog og hav, inkludert tiltak mot marin forsøpling.

I dette arbeidet har kontakten med Norges ASEAN-ambassadør i Djakarta og fem av ASEAN-landenes ambassader i Norge vært strategisk viktig. Dette er et samarbeid delegasjonen ønsker å utvikle videre, og vi opplever en gjensidig interesse i så måte.

Thailand tar nå over formannskapet i ASEAN, og får da en nøkkelrolle i å fasilitere den videre prosessen med Stortingets fornyede søknad om observatørstatus i AIPA, i første omgang ved å bidra slik at Stortinget kan delta som gjest i AIPA-sesjonen i Bangkok i august, slik vi også gjorde for første gang i Singapore i fjor.

Som jeg nevnte innledningsvis, er dette Stortingets minste delegasjon. Det innebærer også at ASEP-delegasjonen har et relativt begrenset budsjett for den omfattende aktiviteten som vi etter hvert har. Jeg vil signalisere at det kan være naturlig at man ved neste korsvei ser nærmere på de overordnede prioriteringene når det gjelder fordeling av ressurser mellom de ulike delegasjonene, som følge av at det oppstår nye behov for økt engasjement og deltakelse i ulike internasjonale partnerskap.

Avslutningsvis vil jeg på vegne av delegasjonen takke særlig UD og stortingspresidenten for et godt samarbeid og samtidig rette en takk til internasjonal avdeling for fremragende faglig, praktisk og prosessuell bistand til delegasjonen arbeid.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er leder av Stortingets OSSE-delegasjon og hadde lyst til å benytte anledningen til å sette søkelyset på det arbeidet som gjøres av denne delegasjonen. Delegasjonen jobber godt i lag og er veldig opptatt av at Norge skal være en synlig og god bidragsyter i dette arbeidet, som er så veldig viktig. I OSSE er det 57 land, fra Vladivostok til Vancouver, som er medlemmer. Delegasjonen vår har et spesielt tett samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene og møter dem i forkant av de store samlingene vi har, for å samordne oss, knytte kontakter og sammen se på hvordan vi best kan fremme de verdiene som OSSE er bygd på, og som vi i vår del av verden synes er veldig viktige.

De medlemmene som Stortinget har valgt til å være i OSSE-delegasjonen, er deltakere med stort engasjement. Jeg har lyst til å nevne at Kari Henriksen, som er medlem i tredje komité, for demokrati, menneskerettigheter og humanitære spørsmål, er valgt til visepresident i OSSE PA. Abid Q. Raja er i første komité og jobber med politikk og sikkerhet spesielt, og han er spesialrepresentant for å motvirke internasjonal terrorisme. Torill Eidsheim, som er medlem i andre komité, som jobber med økonomi, vitenskap og teknologi, miljø og klima, er ganske nylig utnevnt til OSSE PAs spesialrepresentant for Arktis, med et hovedansvar for å følge opp OSSE PAs arbeid med arktiske spørsmål og klimaendringer. Vi var nylig på en studietur sammen med presidenten for OSSE og ledende politikere i andre komité, og det gjorde stort inntrykk på dem å se hvordan vi allerede kan se klimaendringene på Svalbard.

Av de sakene som den norske delegasjonen ellers har engasjert seg spesielt i, er kampen mot hat- og krigspropaganda som foregår i mange områder. Det er et veldig viktig moment i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter at vi har en profesjonell, fri og selvregulerende presse som motvekt til propaganda og fake news. I en ideell verden ville jo alt som media skriver, være sant, men vi vet at det ikke er slik. Derfor er det veldig viktig i alle land å ha rom for en mangfoldig presse som uavhengig kan jobbe både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og det er veldig viktig at vi innenfor OSSE kan peke på forbedringspotensial i mange land.

OSSE er grunnlagt på Helsingforserklæringen fra 1975. Bare for at vi skal huske hvor lenge det er siden, har jeg lyst til å nevne at avtalen ble undertegnet av Helmut Schmidt i Vest-Tyskland, Erich Honecker i Øst-Tyskland og Gerald Ford i USA. Leonid Bresjnev undertegnet for Sovjetunionen, og Trygve Bratteli undertegnet for oss, for Norge. Dette var et viktig steg i avspenningen mellom øst og vest, og OSSE ble opprettet med tanke på å bygge, konsolidere og styrke demokratiet som eneste system for styring av nasjonene.

Demokratiet skal jo bygge på frie og rettferdige valg og grunnleggende menneskerettigheter, som rettssikkerhet, ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet og frihet fra diskriminering og tortur. Dessverre ser vi når vi møtes i dag, flere trekk ved utviklingen i enkelte OSSE PA-land som ikke er i tråd med Helsingforsavtalen og Paris-charteret, som OSSE er bygd på. Enkelte stater har strammet grepet og gir ikke tilstrekkelig plass til grunnleggende demokratiske verdier. Dette er en hovedgrunn til at vi i den norske delegasjonen har ønsket å ha posisjoner der vi kan jobbe enda mer som spesialrepresentanter eller som visepresident, som representanten Kari Henriksen er. Disse grunnleggende demokratiske verdiene, som OSSE er bygd på, er i fare. Vi må balansere Europa til å gå i riktig retning, for vi opplever at dialogen er blitt veldig mye kvassere de senere årene. Jeg sier at dialogen er blitt kvassere og vanskeligere, men ennå er vi jo i en situasjon der vi har dialog mellom alle de 57 medlemslandene.

Siden demokrati er så viktig, er også valgobservasjonsarbeidet som OSSE driver med i samarbeid med ODIHR, veldig viktig, og vi som er medlemmer i delegasjonen, prøver å reise og være med på valgobservasjon for å være en del av et system som sikrer frie, rettferdige og reelle valg.

Et område til som vi har stor oppmerksomhet rettet mot, er hvordan man kan arbeide mot kjønnsbasert vold og trakassering. Det er et av de mest utbredte menneskerettighetsbruddene i OSSE-området, og jeg har lyst til å takke utenriksministeren for å følge opp på dette området.

Men vi trenger å jobbe på flere områder, og akkurat i denne saken også kan – hva skal jeg si – ulike nivå i statsforvaltningen bidra til å jobbe i ulike kanaler og inn mot ulike folkevalgte på ulike nivå i de landene som vi har et samarbeid med.

Jeg har nå gått igjennom momenter av det arbeidet vi gjør, og så ønsker jeg at OSSE får rom til at vi kan være politisk aktive, og at eventuelle budsjettreguleringer ikke går ut over den politiske aktiviteten i OSSE PA.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 9.