Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2019 *

Dato: 05.06.2019

Dokument: (Innst. 310 S (2018–2019), jf. Dokument 8:114 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 4 [12:21:26]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om HMS-kort på bygge- og anleggsarbeidsplasser (Innst. 310 S (2018–2019), jf. Dokument 8:114 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristian Tonning Riise (H) []: La meg først understreke at regjeringspartiene er ivrige etter å få fortgang i arbeidet med å få reell elektronisk sanntidsinformasjon i HMS-kortene.

HMS-kort er et viktig grep mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører for å sikre trygge og seriøse forhold på norske byggeplasser. Derfor har regjeringen allerede styrket ordningen med HMS-kort gjennom flere tiltak. Løsningen med sanntidskontroll ble forskriftsfestet og etablert i 2016. Ordningen gir HMS-aktører som byggherre, verneombud og andre lokale aktører adgang til å sjekke gyldigheten av HMS-kort. Den samme tilgangen gjelder også for tilsynsmyndighetene. Dagens løsning innebærer en sanntidskontrolløsning, hvor aktørene får opplyst om HMS-kortet er aktivt og om virksomheten fortsatt oppfyller registreringskravene.

Arbeidstilsynet har også intensivert kontrollen med HMS-kort. Ved brudd på regelverket kan tilsynet benytte pålegg, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, og overtredelse av forskriften er også straffbart etter arbeidsmiljøloven. I perioden 2015–2019 fattet Arbeidstilsynet 294 vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser og leverte 14 politianmeldelser for brudd på regelverket.

Når det er sagt, deler også vi bekymringen for at HMS-kortene i dag er sårbare, og at kriminelle aktører har funnet smutthull som gjør at de likevel kan lure seg inn på norske byggeplasser. Disse smutthullene er det viktig å tette.

Én av utfordringene med dagens HMS-kortløsning er at sanntidskontrolløsningen ikke oppleves som reell, ettersom gyldigheten må kontrolleres på eget nettsted og det kan ta tid å oppdatere data mellom HMS-kortordningen og andre offentlige registre. Kortene har også vist seg å være for lett å forfalske, ugyldige kort kan benyttes, og det er utfordringer knyttet til at HMS-kortene benyttes som ID-kort. Derfor er det viktig at det blir tatt grep, slik at HMS-kortene blir mer funksjonelle og virker etter hensikten. Regjeringspartiene understreker derfor i en merknad at kortene må kunne benyttes i reell sanntid, og at gyldigheten automatisk må kunne kontrolleres når arbeidstaker ankommer arbeidsplassen, ved elektronisk avlesning, samt at det er viktig å hindre at kortet benyttes av andre enn den de er utstedt til. Kortene må derfor inneholde synlig bilde, navn og fødselsdato. Det er avgjørende at kort kan knyttes til riktig arbeidstaker, for å nevne noe.

Når vi tilrår at saken ikke vedtas i dag, er det med bakgrunn i at det jobbes med denne saken i regjeringen. Fra regjeringsfraksjonen i komiteen ligger det også en klar bestilling i merknadene, der vi skriver at vi ser fram til at regjeringen får på plass dette snarest mulig – og senest sommeren 2020.

Hadia Tajik (A) []: Det er bra at det ser ut til å vera tverrpolitisk einigheit om at ein ønskjer HMS-kort, og at dei skal fungera best mogleg. Me i Arbeidarpartiet ser òg heile tida etter forbetringar på dei systema som ein har i dag, og me har både i spørsmål og gjennom forslag teke opp forbetringar av HMS-kortet, utan at me har sett at regjeringa har vist nokon særleg vilje til å gå med på dei ønska.

Dei ønska som me legg fram, byggjer på heilt konkrete erfaringar, bl.a. frå Oslo kommune, om at dagens innsynsløysing i HMS-kortdatabasen bør verta utvida til òg å gjelda personnummer og bilde av innehavarane av HMS-korta. Bakgrunnen for dette er òg at me har eit ønske om å styrkja dei seriøse aktørane innanfor bygg- og anleggssektoren. Me følgjer på den måten opp andre forslag som me har hatt, bl.a. om innstramming av reglane på innleige og fleire forslag til å styrkja det seriøse, organiserte arbeidslivet i byggenæringa, gjennom bl.a. forslag om å innføra seriøsitetsregister med den informasjonen som rapporten Enkelt å være seriøs inneber.

Forskrifta om HMS-kort på bygg- og anleggsplassane vart først vedteken i 2007. Då var det Stoltenberg II-regjeringa som viste vilje og ønske om å prioritera det seriøse, organiserte arbeidslivet. Det var ei regjering som fremja forslag i staden for det me erfarer i dag, ei regjering som stadig er på etterskot, som stadig oftare må verta dregen til Stortinget gjennom representantforslag, og som stadig oftare seier at dette er noko dei jobbar med, utan at me klarer å sjå konkrete resultat av det arbeidet.

Den debatten som me har i dag, viser nok ein gong at det er eit klårt skilje mellom dei og opposisjonen, som tek initiativ og ansvar, ein opposisjon som stod samla i saka om innstrammingar i innleigereglane, samla i kravet om faste stillingar for faste arbeidsoppgåver, samla om å styrkja Arbeidstilsynet samtidig som Arbeidstilsynet skal få heimel og kapasitet til å ta tak i dei useriøse delane av arbeidslivet og til å stansa ulovleg innleige, og ikkje minst ein opposisjon som i dag står samla om forslaget for å styrkja HMS-kortordninga.

Det hastar rett og slett med å få på plass ei ny HMS-kortordning som viser informasjon i sanntid, og som i større grad kan kontrollerast. Det vil vera eit viktig tillegg til den seriøse delen av bygg- og anleggsnæringa. Det vil vera draghjelp til Byggenæringens Landsforening og til Fellesforbundet, som er blant dei i arbeidslivet som står fremst i kampen for eit seriøst arbeidsliv innanfor sine bransjar, og som etterspør dei endringane som dette representantforslaget inneheld, og som regjeringa då avviser.

Eg tek til slutt opp forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Hadia Tajik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) []: Senterpartiet har reist fleire viktige problemstillingar i dette representantforslaget knytte til HMS-kort. Me er langt på veg einig i både utfordringsbiletet som blir beskrive, og behovet for endringar. Det er liten tvil om at det i dag kan førekoma misbruk av slike kort, bl.a. ved at kortet blir forfalska eller brukt som ID-kort, at det blir lånt ut til arbeidarar som ikkje sjølve har gyldig kort, eller ved at HMS-kortet er utløpt utan at det blir avslørt når arbeidaren kjem til byggjeplassen. Arbeidslivskriminalitet som dette skal me koma til livs.

Regjeringa har allereie sett i verk fleire tiltak for å styrkja HMS-ordninga, bl.a. gjennom å forskriftsfesta sanntidsordninga, som gjer at arbeidsgjevaren, verneombodet og andre relevante personar og tilsynsmyndigheiter skal kunna sjekka gyldigheita av HMS-kortet. I tillegg har Arbeidstilsynet auka innsatsen mot misbruk av kort og gjeve fleire pålegg og politimeldingar dei seinaste åra.

HMS-kortet må innehalde informasjon som sikrar at ein kan verifisera identitet og gyldigheit når arbeidaren kjem til byggjeplassen. Difor meiner me at det bør innehalde bilete, namn og fødselsdato. I tillegg må det vera mogleg å lesa av kortet og få reell sanntidsinformasjon når ein kjem til byggjeplassen, for å sikra at vedkomande har lovleg tilgang til arbeidsplassen. I dag blir ikkje ordninga opplevd tilstrekkeleg.

Forslagsstillarane vil gå endå lenger og oppretta eit offentleg register med informasjon om kva utdanning den enkelte arbeidstakaren har. Dette meiner me ikkje er hensiktsmessig for å løysa utfordringane me ser knytte til HMS-korta. Kva utdanning og kompetanse som krevst for å utføra ulike oppgåver, må det vera den enkelte arbeidsgjevaren som vurderer opp mot dei krava bestillaren av oppdraget har stilt.

For oss er det viktig å få på plass kort som gjer det vanskelegare å driva med arbeidslivskriminalitet. Det sørgjer me no for ved å tydeleggjera korleis desse korta skal utformast, og kva informasjon dei skal innehalde.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Årsaken til at Senterpartiet har lagt fram dette forslaget, er at det er en oppgitthet i næringen både på arbeidsgiversida og på arbeidstakersida fordi det ikke er noen driv i regjeringa – det er ikke noen driv i regjeringa for å løse dette spørsmålet, som er utrolig viktig. Regjeringa viser nå noen positive takter, men vegrer seg hele tida for å gå inn med den nødvendige kraft som trengs for å få ryddet opp.

Dagens ordning er det en rekke problemer ved: Kortene blir brukt som ID, kortene er lette å forfalske, det tar lang tid å få utferdiget kortene, en kan arbeide mens kortene blir utformet – en trenger altså ikke å ha kort, en kan bare si en har søkt om kort – og arbeidsgiver trekker ikke kortet inn etter fullført oppdrag. Alt dette er forhold som regjeringa har vært kjent med over lang, lang tid.

Det som trengs, er at vi kan få informasjon i kortet som er korrekt i sanntid, sånn at vi dermed kan få en kontroll i sanntid – det betyr nå – når en blir kontrollert om forholdet er i orden, for å motarbeide arbeidslivskriminalitet, inklusiv sosial dumping.

Det som er forslaget fra Senterpartiet, og som vi – det er gledelig – har fått Arbeiderpartiet og SV med på, er:

«Stortinget bed regjeringa snarast leggja fram sak om at det for bygge- og anleggsarbeidsplassar må utferdast berre eitt HMS-kort med offentleg kontrollert identitet til alle sjølvstendig næringsdrivande og lønstakarar, som viser hovudarbeidsgjevar og vedkomande si utdanning. Kortet skal registrerast i ein sentral offentleg database og skal gje offentlege kontrollstyresmakter høve til å kopla informasjon til andre offentlege register i sanntid, jf. tilgjenge etter norsk lov.»

Men sjøl dette forslaget, som bare er at en ber regjeringa komme tilbake, kan ikke regjeringspartiene være med på.

Jeg vil understreke nok en gang det som var parolen fra dagens regjeringspartier under den rød-grønne perioden: Dere, rød-grønne – ble det sagt – er ikke villig til å flytte et komma her i salen. Akkurat det samme gjentar seg nå, sjøl med et forslag som er åpent, og som regjeringspartiene sier at en har stor respekt og forståelse for. Det burde være mulig å ha en annen kultur, hvor en tar tak i sakene dersom en er villig til å gjøre noe med det, ikke bare slepe beina etter seg, noe som skaper stor frustrasjon innenfor byggenæringen, på arbeidsgiversida og på arbeidstakersida. Det er ikke tillitvekkende, dersom en ønsker å rydde opp i forholdene.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: I februar i år var store delar av arbeids- og sosialkomiteen på tur til Buskerud. Her hadde me veldig mange gode møte, men eit av dei beste møta, synest eg, var hos entreprenør Haakon Tronrud, som òg er styreleiar i NHO Viken Oslo. Entreprenørforeningen og Byggenæringens Landsforening var òg til stades på dette møtet. Dei la fram eit svært godt arbeid som dei sjølve hadde utvikla, knytt til HMS-kortet, eller, rettare sagt, eit betre system for HMS-kort.

Eg opplevde at det var stor entusiasme i heile komiteen for det arbeidet som dei hadde gjort. Fleirtalet i komiteen har i ein merknad teke til orde for at fleire av tiltaka som vart viste fram – og påpeikte behovet under det besøket som me hadde i Buskerud – skal setjast i verk. Fleirtalet skriv i merknaden sin at dei forventar ei rekkje utbetringar av ordninga, og at det skal vera på plass seinast om eit år. Det er jo gledeleg at eit godt representantforslag frå Senterpartiet kan bidra til det som me ser på som ei positiv utvikling hjå regjeringspartia. Og – for å setja krona på verket til slutt – det står òg i fleirtalsmerknadene frå regjeringspartia at dei på bakgrunn av merknaden sin ikkje vil stemma for representantforslaget. Ein kan jo ikkje gje opposisjonen ein openberr siger, berre ein indirekte.

Vidare, utover dette: Me ville nok gått ein god del lenger i å tilnærma oss den ordninga som vart vist fram til komiteen, og gjort ho gjeldande nasjonalt. Men trass alt tek regjeringspartia hintet og plukkar ned lågthengjande frukter, som jo er ferdig bakte, heva og steikte av næringslivet sjølv. Me skulle gjerne ønskt at regjeringspartia tok til orde for å innføra nasjonalt ein fullskala modell av den ordninga som er ferdig utvikla, med t.d. link til Aa-registeret, QR-kode og det heile, som regjeringspartia ikkje nemner noko om i merknaden sin.

Det skal verta spennande å sjå kva som kjem ut av dette, og kva som er resultatet neste sommar.

Statsråd Anniken Hauglie []: Deler av bygge- og anleggsbransjen har utfordringer med uakseptable HMS-forhold og ulike former for arbeidslivskriminalitet. Det er innført flere tiltak for å bedre forholdene i bygge- og anleggsbransjen, herunder HMS-kortordningen. Plikten til å ha HMS-kort skal bidra til ryddighet ved at utstedelsen av slike kort er betinget av at virksomheten er registrert i nærmere angitte offentlige registre. Hovedformålet med ordningen er å ivareta helse-, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Kravet om HMS-kort bidrar til å gi bedre oversikt over aktørene og bedre kontroll. Regjeringen har styrket HMS-kortordningen gjennom flere tiltak.

I 2016 ble den forskriftsfestede sanntidskontroll-løsningen etablert. Løsningen gir de lokale HMS-aktørene og tilsynsmyndighetene adgang til å sjekke gyldigheten av HMS-kortene. Betegnelsen ble endret fra ID-kort til HMS-kort i 2015. Bakgrunnen var å gi kortene et navn som i størst mulig grad gjenspeiler kortets funksjon.

Som det også vises til i innstillingen, har Arbeidstilsynet intensivert kontrollen med HMS-kort. Overtredelsesgebyr brukes aktivt som virkemiddel, og Arbeidstilsynet opplever at denne kontrollinnsatsen har god effekt på den generelle etterlevelsen av plikten til å bære HMS-kort.

Som jeg også viste til i mitt svar til komiteen, er mitt generelle inntrykk at både myndighetene og aktørene i bransjen mener at HMS-kortordningen bidrar positivt. Samtidig er det et inntrykk at de samme aktørene også ser svakheter ved ordningen. Jeg ga derfor uttrykk for at det er grunn til å se nærmere på ordningen med HMS-kort. I den forbindelse har jeg merket meg at flertallet i innstillingen etterspør en ordning hvor gyldigheten av HMS-kort kan avleses elektronisk i sanntid når arbeidstakeren ankommer arbeidsplassen. Jeg vil ta initiativ til å utrede og få på plass en slik funksjon, men jeg mener det også kan være aktuelt å gjøre ytterligere vurderinger for å forbedre HMS-kortordningen enda mer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hadia Tajik (A) []: Ein del av forslaget går ut på å synleggjera eit nasjonalt kvalifikasjonsregister. Det er inspirert av innspel til komiteen frå Byggenæringens Landsforening, BNL, der dei seier at kompetanse må vera ein del av det HMS-korta viser.

Eg merkar meg at fleirtalet i sine merknader skriv at dei avviser eit nasjonalt kvalifikasjonsregister. Dei peiker på at det er ansvaret til arbeidsgjevarane å sørgja for at dei tilsette er kvalifiserte. Dei peiker på at dei tilsette sjølve har eit ansvar for å leggja fram dei kvalifikasjonane dei har.

Me merkar oss samtidig at statsråden seier at noko er i gang, og noko skal ein sjå på, og noko kjem til å koma i 2020. Så mitt spørsmål er rett og slett: Vil dette «noko» som kjem i 2020, òg inkludera at ein ser kompetanse i samanheng med HMS-kortet, altså tilsvarande eit nasjonalt kvalifikasjonsregister i tilknyting til HMS-kortet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Dette er et spørsmål som egentlig ligger under en annen statsråd. Kunnskapsministeren har kommet med tilbakemelding til komiteen på det punktet i det svaret som ble gitt da vi kommenterte forslaget. Kunnskapsministeren kommer også med en del spørsmål, som man eventuelt bør ta stilling til. Spørsmålet er jo om man skal registrere utenlandsk utdanning. Betyr det at man må godkjenne den utenlandske utdanningen først? Vil informasjonen som legges inn om kompetanse, være pålitelig? Jeg har bl.a. fått tilbakemeldinger fra aktører i bransjen som forteller om at fagbrev kan kjøpes på – jeg holdt på å si – det illegale markedet. Spørsmålet vil i så fall være: Vil denne typen registrering i et kort være riktig informasjon, eller vil det egentlig kunne være feil informasjon og sånn sett gi falsk trygghet for hva som ligger der?

Dette må i tilfelle kunnskapsministeren komme tilbake til. Det ligger ikke under mitt ansvarsområde.

Hadia Tajik (A) []: Då omformulerer eg spørsmålet mitt: Ser statsråden betydinga av systematikk og synleggjering av kompetansen til arbeidstakarane for å sikra eit seriøst og anstendig arbeidsliv? På kva måte vil statsråden bidra til den type systematikk og synleggjering av kompetansen til arbeidstakarar for å byggja opp under eit seriøst arbeidsliv?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er ikke noen tvil om at kompetanse generelt sett er viktig i arbeidslivet, både for å sikre kvalitet på tjenestene og arbeidet som utføres, og for å sikre seriøsitet i arbeidslivet. Om dette skal registreres i et HMS-kort eller på annen måte, er et stort spørsmål.

Jeg mener kunnskapsministeren reiser viktige spørsmål om måten det eventuelt må bli gjort på i forbindelse med et HMS-kort, og ikke minst om relevansen ved det. Det hjelper ikke om man registrerer kompetanse hvis kompetansen er feil eller man ikke kjenner til kvaliteten på den kompetansen som er oppført. Så sier man også i svar til komiteen at i utgangspunktet er det arbeidstakers og arbeidsgivers ansvar å sørge for at man har oversikten over det. Man kan stille spørsmålet om man også skal ha det i et HMS-kort. Jeg er usikker på det, fordi jeg er usikker på om kvaliteten på det ville være god nok.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Regjeringa lytter mye til NHO. Lederen for NHO Viken Oslo er Haakon Tronrud, som har gjort et forbilledlig arbeid for å komme videre i saken. Han er utålmodig og en av inspiratorene for Senterpartiet i saken. Statsråden prater positivt om det og sier at man skal se nærmere på det. Jeg har to spørsmål: Når det gjelder sanntid – når tar regjeringa sikte på å legge fram et kort som kan registrere informasjon i sanntid, og som dermed kan kontrolleres? For det andre når det gjelder kvalifikasjoner: Regjeringspartiene sier at de ser ikke nødvendigheten av det. Det tyder på at man ikke ser det som viktig. Men statsråden sier at det er vanskelig å kontrollere. Kunne ikke et alternativ være at det som legges inn av kvalifikasjoner, er det arbeidstakers ansvar å legge inn og at det står der? Dermed får man iallfall fram det som er arbeidstakers egen vurdering av hvilke teoretiske/praktiske kvalifikasjoner som vedkommende har for å fylle jobben.

Anniken Hauglie (H) []: La meg først bare si at det er sanntidsinformasjon i HMS-kortet i dag, men det er en litt annen måte å sjekke det på. Man kan ikke logge seg inn på arbeidsplassen og få det opp der. Men det er sanntidsinformasjon på kortet i dag. Det som nå skal utredes, er om man kan få det fram på en annen og mer effektiv måte når man ankommer byggeplassen. Det er det jeg skal utrede og få gjennomført. Jeg tar sikte på å gjøre det i løpet av 2020.

Hvis hensikten med å registrere kompetanse er at det som står på kortet, skal være reelt – at det skal være riktig og en forsikring, en slags garanti, for at vedkommende kan utføre det som står på kortet at han skal kunne utføre – er det viktig at informasjonen som står der, er korrekt. Som jeg sa i mitt forrige svar: Kunnskapsministeren har stilt en rekke spørsmål og reist en del problemstillinger knyttet til dette, både når det gjelder utenlandsk utdannelse og godkjenningen av denne. Selv har jeg fått høre om falske fagbrev i omløp, og det er også en viktig problemstilling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.