Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2019

Dato: 04.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 280 S (2018–2019), jf. Dokument 8:86 S (2018–2019))

Søk

Innhald

Sak nr. 6 [12:22:08]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen og Terje Aasland om å beholde dagens oppgaver og regionale struktur i Veterinærinstituttet (Innst. 280 S (2018–2019), jf. Dokument 8:86 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Veterinærinstituttet er et viktig fagorgan som produserer mye av den kunnskapen vi trenger for å utnytte naturressurser vi er så heldige å ha her i landet, på en forsvarlig og bærekraftig måte. Veterinærinstituttets tilstedeværelse over hele landet er særdeles viktig fordi dyrehold og fiskerinæring nettopp finnes overalt, på små og store steder, både i øst og vest og i nord og sør. Derfor er det gledelig at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett for 2019 foreslår en bevilgning på 30 mill. kr for å opprettholde Veterinærinstituttets regionale nærvær i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes samt for å bygge en obduksjonssal ved regionkontoret i Tromsø. Dette viser at vi har en regjering som tar både dyrevelferd, helse og beredskap og distriktspolitikk på alvor, og leverer det som trengs for å opprettholde et viktig tilbud i hele landet.

Jeg kunne egentlig ha avsluttet mitt innlegg med det, men som saksordfører må jeg ikke minst takke for godt samarbeid i komiteen og også komme med en bemerkning til mindretallets forslag, som ikke vedtas. Det skyldes ganske enkelt at det slår inn vidåpne dører. Det er noe underlig at forslagsstillerne som opprinnelig foreslo å bevilge 20 mill. kr til Veterinærinstituttet i revidert budsjett, nå stiller spørsmål i merknads form om hvorvidt 30 mill. kr er tilstrekkelig.

Forslaget ble riktignok fremmet før regjeringen hadde lagt fram revidert budsjett og kunne således ha vært betimelig, men saken er nå løst fra regjeringens side. Jeg imøteser derfor en kort debatt, og jeg regner med at ikke minst representantene for de nordligste fylkene i komiteen er svært godt fornøyd med det som leveres i Tromsø. Jeg må bare kort få uttrykke at Veterinærinstituttet får tilført de nødvendige midlene fra flertallet i denne salen til å videreføre sitt viktige arbeid over hele landet, som også var flertallets intensjon.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Trygg mat og friske dyr er avgjørende også for folks helse. Stadig mer av utviklingen i verden tyder på at den verdien ved den norske matproduksjonen og det norske dyreholdet kommer til å bli stadig viktigere. Derfor er også debatten om Veterinærinstituttet prinsipielt viktig for hvordan matproduksjonen, dyreholdet og beredskapen i Norge skal være i årene som kommer. Men den har selvfølgelig også en svært viktig dimensjon ved seg for alle dem som har jobbet i Veterinærinstituttet de siste årene og bidratt til at Norge har hatt bedre beredskap og både trygg mat og friske dyr. Derfor er det bra at det kommer mer penger i revidert nasjonalbudsjett.

Det er riktig som saksordføreren var inne på, at det nå kommer ekstra millioner, men det representanten Skjelstad hoppet over i sitt innlegg, er at de midlene som skulle gå til eventuelt å dekke inn den aktiviteten som var forespeilet, nå viser seg kanskje ikke å kunne bidra til å opprettholde de arbeidsplassene, den kompetansen og den aktiviteten som er målet med representantforslaget som vi diskuterer her i dag.

Det er viktig å merke seg at forslaget opprinnelig har to deler. Den ene går på pengene, og pengene er bare et virkemiddel for å opprettholde aktiviteten, kompetansen og arbeidsplassene ute i landet vårt. Og det er der vi nå har en stor utfordring, for det viser seg, f.eks. som i Trondheim, at flere folk allerede har sluttet, og dermed er kompetanse både gått tapt og i ferd med å gå tapt.

På samme måte er det et problem det representanten Skjelstad også hoppet over, med obduksjon. Hvis obduksjonen skal fungere godt, må man ha muligheten til å se på hele dyret. Det er ikke sikkert at det bare er en del av dyret som er sykt, det kan være sammensatte lidelser som gjør at vi må ha den kompetansen og muligheten for å drive godt forebyggende arbeid flere steder i landet. Det er ikke mulig å sende hele dyr fra Rogaland eller Nord-Norge til Ås.

Mange viktige spørsmål står fortsatt ubesvart. Vi krever at vi fortsatt har den gode kompetansen rundt omkring i landet for å nå det målet som er utgangspunktet for debatten: trygg mat, friske dyr og en beredskap som er viktig for folkehelsa.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Då har representanten teke opp det forslaget han viste til.

Margunn Ebbesen (H) []: Av og til går det fort i saker også her i Stortinget.

Arbeiderpartiets representantforslag var begrunnet i bekymring for endringer i desentralisert struktur i Veterinærinstituttet, og de ba regjeringen komme med en ekstra bevilgning gjennom revidert nasjonalbudsjett på 20 mill. kr.

Denne regjeringen leverer selvfølgelig – ikke bare 20, men 30 mill. kr er foreslått i revidert nasjonalbudsjett. Disse 30 mill. kr er foreslått fordelt med 15 mill. kr til bygging av ny obduksjonssal for Veterinærinstituttet i Tromsø, slik at det blir bedre muligheter for å obdusere dyr i Nord-Norge. Videre foreslås det 15 mill. kr til å forsterke driften av Veterinærinstituttets virksomhet og å opprettholde og videreutvikle de regionale kontorene.

For Høyre er det viktig å slå fast at Veterinærinstituttet spiller en viktig rolle for faglig beredskap og for kunnskapen om status for norsk dyrehelse. Det å ha god beredskap og drive med kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot dyr, fisk og mennesker er en viktig oppgave for Veterinærinstituttet.

At Veterinærinstituttet tar denne oppgaven på alvor, har jeg også skjønt gjennom behandlingen av denne saken. De er også tydelig i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, og å effektivisere sin drift for å løse sine oppgaver best mulig. Som de fleste sa i høringen til saken: Diagnostiske metoder er i rask endring. Når man tidligere måtte obdusere hele dyr, kan diagnostisering i dag gjøres på ulike måter. Enten det gjøres ved molekylærbiologisk metode eller det tas histologiske snitt eller det er snakk om obduksjon, har jeg tillit til at fagekspertisen som finnes både i Veterinærinstituttet og ellers i regelverksutforming, gjør det på en måte som sikrer at vi har trygghet rundt det som er Veterinærinstituttets viktigste oppgave, nemlig å sørge for å avverge helsetrusler mot dyr, fisk og mennesker.

Det er også gitt et tydelig signal gjennom den ekstra bevilgningen som er foreslått gjennom revidert nasjonalbudsjett, om at Veterinærinstituttets regionale struktur skal opprettholdes og videreutvikles.

Geir Pollestad (Sp) []: (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka forslagsstillarane og alle som har engasjert seg i denne saka – i Sandnes, i Trondheim, i Tromsø og elles i landet. Ulike fagmiljø, næringsorganisasjonar og til og med Fylkesmannen i Rogaland har engasjert seg i denne saka, og det same har fylkeskommunen. Eg er heilt trygg på at det er det engasjementet som har gjort at denne tilleggsløyvinga i revidert budsjett kom på plass.

Det er viktig å understreka at flyttinga av Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen til Ås er ei svært viktig sak. Då vil eg takka representantane frå Venstre og Kristeleg Folkeparti, som på den opne høyringa i komiteen på ein glitrande måte fekk fram at det var Senterpartiet som hadde sørgt for den fornuftige avgjerda. Men det var altså ikkje slik, då me fekk gjennom dette i stortingsperioden 2007–2008, at me kunne sjå for oss at me i 2019 skulle få ei sentralistisk regjering som skulle bruka dette som eit grep for å byggja ned det regionale nærværet.

For sjølv med denne løyvinga, på 30 mill. kr, er det ingen tvil om at det lokale eller regionale nærværet til Veterinærinstituttet – i Tromsø, i Trondheim og i Sandnes – vil vera dårlegare når denne prosessen er avslutta, enn før han starta. Det har vore ei sentralisering. Tilbodet er bygt ned.

Det som òg er spesielt med denne saka, er at då me behandla statsbudsjettet for 2019, fekk me ingen informasjon om at det budsjettet som me fekk til behandling for Veterinærinstituttet, ikkje var tilstrekkeleg til å halda oppe det regionale nærværet.

Eg merka meg òg at under høyringa i komiteen sa styreleiaren for Veterinærinstituttet at det kunne verta behov for ytterlegare reduksjonar. Eg meiner at det er viktig at ein får støtte til det forslaget som seier at ein skal halda oppe det lokale nærværet og den lokale kompetansen regionalt til Veterinærinstituttet – 30 mill. kr seier lite.

Denne veka kom det eit brev frå Veterinærinstituttet til Mattilsynet som seier noko om kor ein skal senda dyr til obduksjon. Hovudregelen er at prøver frå landdyr skal sendast til Oslo, med få unntak. Det gler eg meg til å høyra korleis statsråden forklarer. Er det slik at landdyr i framtida, med få unntak, skal sendast til Oslo for obduksjon? For kva er det i så fall me har oppnådd i denne saka?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil også gi all honnør til alle dei som har kjempa for å få stansa nedlegginga av beredskapen rundt omkring i landet. I nord har det vore eit kolossalt engasjement på alle nivå, anten det har vore universitet, kommunar, folk frå reindrifta og jordbruket osv. Dette har vore viktig for oss, den kunnskapen og det trykket som dei har vist.

Eg vil også gi honnør til statsråd Bollestad for arbeidet hennar her. Vi veit jo at det ikkje er så lett å kome inn som nyslått statsråd og kunne slå i bordet med såpass handlekraft som ho har vist i denne saka. Så all honnør til det – at ein faktisk er komen inn med friske budsjettpengar som har løyst opp i ein vanskeleg situasjon.

I Nord-Noreg ville dette ha betydd at vi for første gong sidan krigen ikkje ville ha hatt ein beredskap på dette feltet. Dette var eit senter som vart oppretta rett etter krigen, nettopp for å styrkje beredskapen i nord. Ved ei nedlegging ville ein ha blitt slått langt tilbake, og det i ei tid da faresignala er større enn på lenge og antakeleg kjem til å utvikle seg i negativ retning – forhåpentlegvis ikkje, men antakeleg – i tida som kjem.

Stortinget har sagt at den kunnskapen og beredskapen som vi i dag har desentralisert, ikkje skal svekkjast, men styrkjast. Det betyr at Stortinget har tatt stilling til diskusjonar som har vore i Veterinær-Noreg, for å seie det slik, om korleis ein skal organisere dette. Vi vil ha ei desentralisert organisering av det. Vi meiner det er viktig at kunnskap og beredskap blir spreidde rundt omkring i landet.

Da er spørsmålet som vi kanskje alle må stille oss: Har vi skapt oss eit problem ved at ein for å finansiere Ås går laus på prinsippet om ein desentralisert struktur? Det var også noko som kom ganske godt fram i løpet av høyringa som vi gjennomførte: at desse endringane som vi no ser, i stor grad var drivne av økonomiske spørsmål. Dei faglege grunngivingane var svake, men dei økonomiske drivkreftene for nedleggingar var sterke.

Eg har også fått ei melding om at Veterinærinstituttet no har sendt brev til alle brukarane sine om at obduksjonar skal sendast til Oslo eller Sandnes. Det ønskjer eg også å få svar på frå statsråden: Kva inneber det? Betyr det at vedtaket vårt står ved lag – eller ikkje?

Steinar Reiten (KrF) []: Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett 2019 foreslått en økning på 30 mill. kr for å opprettholde Veterinærinstituttets regionale nærvær i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes samt bygging av ny obduksjonssal ved regionkontoret i Tromsø. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Veterinærinstituttets regionale tilstedeværelse dermed kan styrkes, og at viktige fagmiljøer i ulike deler av landet kan beholdes.

Regjeringen legger 10 mill. kr mer på bordet enn det forslagsstillerene foreslår i Dokument 8:86 S for 2018–2019, som vi nå har til behandling. Det er derfor litt underlig at forslagsstillerne ikke trekker dette forslaget. Opposisjonen skriver i merknadene at de 20 millionene var basert på at det var det kommuniserte innsparingsbehovet, og at opposisjonen vil komme tilbake til eventuelle merbehov i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten. Hvis det er argumentasjon for ikke å trekke forslaget, er det litt pussig, siden opposisjonspartiene kunne gjort det uansett uten å fremme forslag først. Noen ganger er det faktisk bedre bare å erkjenne at regjeringen har ordnet opp i saken, enn å fortsette med en retorikk som i sin tur kan skape ny usikkerhet for de ansatte.

Opposisjonen skriver i merknadene at de vil understreke den usikkerheten som prosessen med kutt har skapt ved avdelingene rundt omkring i landet. Det er verdt å merke seg at opposisjonen selv har bidratt til å skape den usikkerheten gjennom å forsøke å slå politisk mynt på antakelser om nedbemanning i et omfang som har vist seg ikke å bli resultatet. Ved flere anledninger har statsråden slått ettertrykkelig fast at Veterinærinstituttet fortsatt skal ha regional tilstedeværelse, og at de regionale kontorene skal videreutvikles med landfunksjoner, lederoppgaver, utviklingsmuligheter, og at de skal kunne delta i regionalt forskningssamarbeid. Budskapet har hele tiden vært at ny teknologi og nye metoder gjør at en kontinuerlig må vurdere hvordan en konkret skal løse utfordringene på en god måte, og det gjør at en fra tid til annen kan få behov for annen type kompetanse enn det en tidligere har hatt. Det sentrale er likevel at beredskapen skal ivaretas, og at de regionale kontorene skal opprettholdes og videreutvikles. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved opposisjonens iver etter å skape usikkerhet for de ansatte ved Veterinærinstituttet når det ikke er grunnlag for det.

Til slutt vil jeg berømme statsråden for hennes engasjement i denne saken, for å ha fått på plass 30 mill. kr og for en forbilledlig løsning på saken etter god dialog med våre regjeringspartnere. Avslutningsvis: Jeg synes det er raust og realt av representanten Knag Fylkesnes å gi honnør til statsråden for godt utført arbeid. Det setter vi i Kristelig Folkeparti pris på.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: God dyrehelse, god dyrevelferd og ikke minst trygg mat og beredskap er viktig. Mattilsynet er et sentralt tilsynsorgan som også skal være aktiv i beredskapen på dette området. Mattilsynet samhandler tett med Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttets viktigste funksjon er å bidra til kompetanse for å avverge helsetrusler mot dyr, fisk og folk. De driver diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgivning og formidling i tillegg til forskning. Veterinærinstituttet er et nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.

Veterinærinstituttet vil modernisere og effektivisere driften. De vil bl.a. legge om arbeidet for sykdomsovervåking. Hvorfor? Jo, fordi metodene har endret seg. Prøveinnsamlingene vil i større grad bli risikobasert. Metoder for å stille sykdomsdiagnoser utvikler seg stadig. Veterinærinstituttet følger med i utviklingen og tar i bruk nye diagnostiske metoder. Noen av metodene krever moderne og kostbare lokaler – ikke alle, men noen. De krever avansert utstyr og høy kompetanse. Veterinærinstituttet peker på at deler av laboratorievirksomheten, spesielt for landdyr, er det klokt å samle på én plass. Det betyr ikke at obduksjonene skal være ett sted, men man skal ta de mest avanserte analysene på én plass, og da er Ås, med sine nye laboratorier, best egnet til det.

Diskusjonen om en regional struktur for Veterinærinstituttet blir utrolig viktig. Det å ha en desentralisert struktur som sikrer forskning, rådgivning og obduksjon i Tromsø og Sandnes, blir utrolig viktig – samtidig som vi klarer å modernisere og ta i bruk nye metoder nettopp for å sikre god dyrehelse og ikke minst ligge frampå i den nye forskningen. Derfor er det viktig for meg som statsråd og for regjeringen at vi faktisk opprettholder og videreutvikler den desentraliserte strukturen, samtidig som vi tar i bruk Ås – med de utfordringene som det også utgjør – for der er det stor kapasitet og mye nye teknologi, noe som gjør at vi faktisk må bruke det samtidig som vi har en desentralisert struktur.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg registrerer at statsråden ikke nevnte Trondheim som viktig i regional struktur. Vi vet at blå sektor skal ivaretas i Trøndelag, men spørsmålet her dreier seg om grønn sektor.

Distriktsveterinærer, gårdbrukere og Bondelaget fortviler. Viktig kompetanse er forsvunnet. De ansatte er oppsagt eller har sagt opp, og det er ikke samsvar mellom det vi leser i media, og det som faktisk har skjedd. Mattryggheten og dyrevelferd svekkes i Trøndelag. Hva mener statsråden om dette?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg nevnte ikke Trondheim i innlegget mitt, men Trondheim, Bergen, Sandnes, Tromsø og Ås er sentrale deler av Veterinærinstituttet. Trondheim er den delen av Veterinærinstituttet som er nr. 2 i antall ansatte. Representanten har helt rett i at den største delen av dem er på blå sektor. Man har sagt at i Trondheim vil man opprettholde veterinærer og forskere, men man vil endre på laboratorietjenester, nettopp fordi man vil bruke laboratoriet på Ås til å analysere med nye metoder. Ås er faktisk en forutsetning for at hele landet skal få de samme mulighetene til avansert analyse.

Kirsti Leirtrø (A) []: Trøndelag er den største regionen med husdyr. All kompetanse på landdyr er effektivt fjernet, og det er før nyheten om 30 mill. kr slippes. Trøndelag har blitt en salderingspost og står uten kompetanse. Det er sagt fra flere representanter at den regionale strukturen skal bestå. Da er spørsmålet mitt: Vil laboratorieenheten i Trøndelag legges ned – eller hvordan skal dette løses?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Det er internt opp til Veterinærinstituttet å organisere det slik de mener det er tjenlig. Det som er viktig for Trøndelag og alle husdyrhold, er at man faktisk er sikret å få den veterinærtjenesten man trenger, at man har den kompetansen man trenger, og at man får tatt de prøvene man trenger, når man trenger dem, og at man får den analysen som man trenger, når man trenger det. Det skal Trøndelag ha på lik linje med resten av landet. Det er derfor vi har en desentralisert struktur.

Når det gjelder veterinærtjenester, har hver enkelt kommune ansvar for veterinærtjenesten hos seg. Veterinærinstituttet skal gi veterinærene både veiledning og kompetanse på det planet de er på. Og det skal være veterinærtjeneste i Veterinærinstituttet i Trondheim.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er sagt at det regionale nærværet skal styrkast, og eg vil følgja opp situasjonen i Midt-Noreg. Det gjekk ut eit rundskriv, eller brev, frå Veterinærinstituttet til Mattilsynet 3. juni, som seier at prøver frå landdyr skal sendast til Oslo med få unntak, og at dyr til obduksjon skal sendast Oslo eller Sandnes. I tillegg er det vel slik at folk har vorte oppsagde ved Veterinærinstituttets avdeling i Trondheim som ei følgje av dette. Då er mitt spørsmål: På kva måte meiner statsråden at Veterinærinstituttets regionale nærvær i Midt-Noreg har vorte styrkt gjennom denne prosessen?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Det er for det første slik at selv om ikke obduksjonssalen blir ivaretatt i Trondheim slik Veterinærinstituttet ser det er faglig riktig, mener jeg at med de prøvene og den måten vi organiserer det på, skal det kunne ivaretas også i Midt-Norge. Det skulle bare mangle. Det er på samme måten som en faktisk har obduksjonssal i Tromsø. Det er langt fra øst i Finnmark til Tromsø, men også de øst i Finnmark skal bli ivaretatt av Tromsø. Det er den samme tankegangen Veterinærinstituttet legger til grunn for en desentralisert struktur, som Stortinget har bedt om at vi skal ha.

Heidi Greni (Sp) []: Etter trusler om en voldsom sentralisering og svekkelse av Veterinærinstituttets regionale nærvær kunne vi 8. mai få gladnyheten om at 30 mill. kr i revidert skulle sikre opprettholdelse av regionalt nærvær i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes. Som trøndelagsrepresentant er jeg selvsagt spesielt opptatt av Trondheim, og i ettertid er det stilt mange spørsmål om hva som egentlig ligger til dette vedtaket, og hva som egentlig blir igjen. Er det slik at det som blir igjen når det gjelder tilstedeværelse, handler om en postboksadresse og noen få ansatte, eller skal man faktisk opprettholde det regionale nærværet? Kan statsråden garantere at den regionale tilstedeværelsen i Trøndelag ikke svekkes, at antall ansatte ikke blir kraftig redusert, og at smittevernberedskapen i Trøndelag ikke vil bli svekket på grunn av dette vedtaket?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg har lyst til å begynne med at det å opprettholde den desentraliserte strukturen er opplest og vedtatt. Å opprettholde betyr også å opprettholde kvalitet som sikrer at bønder, næringsmiddelindustri eller hva det måtte være, i Trøndelag og i resten av landet, skal ha en desentralisert struktur. Så kommer spørsmålet om å opprettholde skal være å gjøre alt på den samme måten som før. Jeg har jobbet i helsevesenet og vet at sånn er ikke verden. Sånn er ikke verden innenfor Veterinærinstituttet heller. Skal vi ha de beste prøvene, må vi ha de beste teknologiene, og så må vi utvikle hver eneste arbeidsplass. Det forventer jeg at en gjør både i Trondheim, i Harstad, i Tromsø, i Bergen, i Sandnes og på Ås. Det er forutsetningen for at vi skal ha et veterinærinstitutt som er mer frampå enn bakpå, og som sikrer god dyrevelferd.

Heidi Greni (Sp) []: Spørsmålet mitt var om statsråden kunne garantere at antall ansatte i Trondheim ikke blir kraftig redusert, og at den regionale tilstedeværelsen ikke blir kraftig redusert. Jeg vil gjerne gjenta det spørsmålet. Kan vi forvente at antall ansatte blir kraftig redusert, eller vil vi få en garanti for at det blir opprettholdt?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Punkt én: Veterinærinstituttets lokasjon er i Trondheim. Den kommer ikke til å reduseres. Punkt to: Når det gjelder antall ansatte, trodde jeg at representanten var opptatt av kvaliteten i dette. Jeg kan aldri garantere, når nye metoder kommer, hvor mange ansatte det blir, men det jeg kan si, er at det skal være kvalitativt gode metoder i Midt-Norge som sikrer et godt veterinærinstitutt, og gode tjenester for dem som skal bruke den tjenesten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det som har vore spesielt i denne saka, er at vi har eit veterinærinstitutt som ikkje har følgt dei føringane som Stortinget har lagt. Det har også sett regjeringa i ei ganske vanskeleg knipe, f.eks. sist haust, da i alle fall to spørsmål blei stilte om dei vedtaka Stortinget hadde gjort, om at den desentraliserte strukturen skulle styrkast. Da svarte regjeringa ja, dette blir det jobba med.

Så viste det seg i etterkant at Veterinærinstituttet hadde jobba med heilt andre typar planar, der ein skulle gå bort frå den desentraliserte strukturen. Det vil eg seie er ei ganske uklar rolleforståing. Ein kan like vedtak eller ikkje, men dei skal uansett følgjast. Men det å feilinformere er jo ei kardinalsynd her i huset og kan også opne for vidare kontrollsaker.

Korleis kjem statsråden til å ta tak i det at Veterinærinstituttet fører ei anna linje enn det storting og regjering har lagt til grunn?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: For det første hadde jeg – når det lekket ut at det var snakk om nedskjæringer i de ulike distriktsenhetene – møte med Mattilsynet. Jeg har vært tydelig på at Stortingets vedtak om desentralisert struktur skal ivaretas. Stortinget har et klart vedtak om det, og det er det vårt ansvar å videreføre – det skulle bare mangle. Jeg mener også at det er viktig å ha en desentralisert struktur som hele tiden gir mulighet til prøvetaking, som gir mulighet til å ivareta beredskapen, og som samtidig kan gjøre bruk av en av de mest moderne enhetene vi nå vil få, på Ås, slik at vi sikrer likhet i hele landet.

Men Veterinærinstituttet må følge det politiske vedtaket om en desentralisert struktur, og det skal jeg som statsråd følge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg har erfaring fra fagbevegelsen, og jeg har erfaring i hvordan mennesker reagerer i miljøer der de føler seg utrygge på framtiden. Behandlingen av de ansatte er utrolig viktig i alle arbeidsmiljøer og ekstra viktig i et kompetansemiljø som Veterinærinstituttet, dette for at de skal kunne utføre et godt og sikkert arbeid, og for at de skal kunne konsentrere seg om de oppgavene de blir satt til. Veterinærinstituttets oppgaver er utrolig viktige for både dyrehelse og mattrygghet.

Om ting blir uforutsigbare i et arbeidsmiljø, oppstår det fort kompetanseflukt. Det er helt uholdbart dersom regjeringen ikke gjennom sine bevilgninger over statsbudsjettet er i stand til å bevilge penger, slik at det ikke oppstår situasjoner der signaliserte oppsigelser blir reddet gjennom ekstra bevilgninger i revidert budsjett.

Nærheten til levende dyr og fisk, nærheten til bonden, nærheten til røkteren – alt dette – er utrolig viktig. Denne nærheten må forsterkes gjennom at regjeringen bygger gode relasjoner til dem som er ansatt, og til dem de er satt til å betjene.

At instituttet går til oppsigelser og endringsoppsigelser i de regionale avdelingene, gir signaler om hvordan ledelsen verdsetter det arbeidet som utføres der. Ledelsen begrunner oppsigelsene i Sandnes med at det er økonomisk krevende å drive Veterinærinstituttet på Ås. Det føles urettferdig for de ansatte i de regionale avdelingene, og det fører til ytterligere usikkerhet og svekket tillit mellom ledelsen og ansatte. Vi får nå bare håpe at de ansatte har tillit til at avgjørelsen om regional tilstedeværelse blir opprettholdt over tid, og at bevilgningene over framtidige statsbudsjetter blir store nok til å dekke behovet.

Jeg mener – som komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sier – at organisatoriske endringer må være begrunnet i reelle behov og ikke i manglende finansiering. Kompetanseflukt er en overhengende fare når ledelsen opptrer på denne måten, og jeg forventer at statsråden rydder opp i disse forholdene. Det er for mye usikkerhet knyttet til situasjonen for de regionale sentrene.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg ble nødt til å ta ordet da jeg hørte representanten Reitens innlegg. Det var mildt sagt litt spesielt å høre på.

Jeg vil ta kraftig avstand fra beskrivelsen han kommer med, der han sier at opposisjonen driver med politisk spill. Det stemmer jo ikke. Det er en grunn til at vi er her, og bakgrunnen er de dramatiske kuttforslagene som ville rammet hele det regionale tilbudet – mot vedtak i Stortinget. Det skapte stor uro, det vekket engasjement også politisk. Det er også derfor vi behandler denne saken i salen i dag.

Det var en utfordring at statsråden heller ikke kom med betryggelser eller forsikringer da behovet for det oppsto i denne saken. Det skapte også ekstra stort engasjement og usikkerhet. Det er derfor denne saken har blitt så kraftig debattert, fordi man holder på å miste et tilbud som er livsviktig veldig mange plasser. Det burde også representanten Reiten anerkjenne. Det er en del av det politiske arbeidet som gjør at vi nå er her.

Så vil jeg si meg fornøyd med og at det er bra at det er kommet penger på bordet, det er bra at en har ryddet opp. Men det har ikke kommet av seg selv. Det skjer fordi presset har vært så stort, fordi også opposisjonen har gjort jobben, og at mange av miljøene der ute har presset regjeringen til å kunne gjøre nettopp det. Så jeg oppfordrer representanten Reiten også til å ta inn over seg den store diskusjonen om hvorfor vi er kommet i denne situasjonen. Det handler virkelig ikke om politisk spill, det handler om dårlig politisk arbeid. Men nå kan vi heldigvis rette opp i det, og jeg er glad for at vi har denne diskusjonen i dag.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg ser meg òg nøydd til å teikna meg på nytt etter representanten Reitens innlegg. Eg forstår at det kan gjera vondt å sitja i ei fleirtalsregjering, og eg forstår det kan vera vondt å ha ein opposisjon når ein sit med makta. Men slik er demokratiet, og det trur eg me er tente med.

Representanten Reiten sa: Politisk spel slår politisk mynt på å skapa usikkerheit for dei tilsette. Då eg var på Veterinærinstituttet i Sandnes, sat der folk med oppseiingsvarsel i handa. Folk har vorte oppsagde. Og så skal ein altså verta skulda for å spreia usikkerheit. Det synest eg ikkje høyrer heime her.

Eg vil anbefala representanten Reiten å ta kontakt med dei tilsette på Veterinærinstituttet i Sandnes, i Trondheim og i Tromsø og spørja: Har de i denne prosessen opplevd at representantane frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har skapt usikkerheit for framtida dykkar? Eg trur representanten Reiten vil få eit tindrande klårt nei. Eg trur dei vil oppleva at opposisjonspartia i denne saka har kjempa på Stortinget saman med mange andre lokalt som har engasjert seg. Eg trur at me bør vera einige om at eit demokrati med ein posisjon og ein opposisjon er eit gode for eit land.

Så vil eg òg gje ros til statsråden for dei 30 mill. kr – sjølvsagt. Det ville ha vore langt verre om det var null. Så må ein stilla spørsmålet om dette er nok til å oppretthalda det regionale nærværet.

I denne prosessen er det ein ting eg ikkje heilt får tak på. Dette starta med eit behov for å finansiera flyttekostnader og pensjonskostnader. Så har det gradvis gått over til at det er lurt å gjera ting på andre måtar. Det kan godt vera at det vil vera lurt å gjera ting på andre måtar, men det meiner eg må skje på ein heilt annan måte, at ein må starta med omorganiseringa og ikkje med innsparinga som utgangspunkt.

Dette er ikkje ei ny sak for Stortinget. Også den 8. desember 2015 var det ei sak til behandling i Stortinget om det regionale nærværet i nord. Og i forbindelse med det sa òg Stortinget noko om nivået på eigendelane ved obduksjon. Det forventar eg at statsråden sørgjer for, sjølv etter denne omorganiseringa, at ein held eigendelane for obduksjon av dyr på eit nivå som gjer at ein greier å oppretthalda talet obduksjonar på det nivået som er nødvendig for å sikra dyrehelsa.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) []: Det jeg tror vi i hvert fall kan være enige om, er at god dyrevelferd er viktig, og ikke minst at vi har et velfungerende veterinærinstitutt for både blå og grønn sektor.

Lokal og regional tilstedeværelse er viktig, men når vi flytter ting, må vi også ha budsjettert det, slik at det er i orden. Det er ikke bare et tankeeksperiment, selv om det bare er 3 mil – den store flyttingen som Senterpartiet fikk til. Vi andre har fått til langt mer utflytting enn representanten Pollestads parti, for det er ikke til å komme fra at dette var den store flyttingen til Senterpartiet, den store flyttingen som tydeligvis ikke var kostnadsberegnet godt nok. Da får vi altså nå den økonomisk krevende biten som har ligget på bordet hos oss.

Så er det som statsråden sier, at det er kvaliteten som hele tiden må være i fokus for hva man faktisk får gjort, ikke nødvendigvis hvor mange hoder, men hva man får gjort på de regionale kontorene.

Det er innimellom litt sterke ord i denne debatten. Det er ikke til å komme fra at en i representantforslaget foreslår om lag 20 mill. kr, mens regjeringen og statsråden leverer 30 mill. kr. Representanten Pollestad, som er enig med Arbeiderpartiet, tillater seg å være spørrende til om de 30 millionene er nok, når han for så vidt har vært med og sagt at 20 mill. kr er noe han kunne støtte. Hvor er logikken – eller bruddet på logikken – hos representanten Pollestad?

Jeg er enig med statsråden når hun sier at dette ikke bare handler om å opprettholde tjenestene. For den regjeringen vi er en del av, handler det også om å videreutvikle tjenestene slik at de er best mulig tilpasset dem som har behov for dem, og ikke nødvendigvis som representanten Pollestad hele tiden er opptatt av – å bevare det bestående uten å videreutvikle. For vår del handler det hele tiden om å videreutvikle for nettopp å få tjenestene bedre. Men det er kanskje et litt ukjent ord for representanten.

Dramatikken i dette – ingen sier det er kjempemessig at regjeringen leverer 10 mill. kr mer enn det representantforslaget som ligger på bordet. Det er det kun representanten Knag Fylkesnes som har gitt honnør for – det skal Knag Fylkesnes ha – mens andre velger å late som om dette er ingenting.

Dette er en bra dag. Vi får videreutviklet de regionale tilstedeværelsene vi har på Veterinærinstituttet, selv om opposisjonen synes det er for lite – til tross for at de har foreslått en langt mindre bevilgning selv.

Kirsti Leirtrø (A) []: De ansatte på Veterinærinstituttet i Trondheim vil følge denne debatten med stor undring. For Trøndelags del er kommunikasjonen fra regjeringspartiene veldig spesiell og slett ikke i samsvar med det som faktisk skjer.

Vi fikk sjokk, sa Linda Hofstad Helleland. Hun sa til Adresseavisen 27. mars:

«Dette er en seier for oss.»

Regionkontoret i Trondheim skal beholdes, og bare én stilling skal kuttes på Tunga.

Hofstad Helleland sa videre:

«Det er viktig at vi beholder kompetansen og tilstedeværelsen i Trondheim. Jeg er veldig glad for at landbruksminister Olaug Bollestad har vært så tydelig på at det ikke er aktuelt å svekke den regionale tilstedeværelsen.»

En bør kunne forvente at regjeringen argumenterer åpent og ærlig om hva de har stilt som krav til Veterinærinstituttet. Denne usikkerheten og uforutsigbarheten har svekket tilliten og ført til en kompetanseflukt. Laboratorieenhetens ansatte i Trondheim er oppsagt, eller de har sagt opp. Enheten legges ned – samtidig som de flere ganger har lest at dette har ordnet seg. Det er en betydelig og viktig kompetanse som er borte, og som ikke kommer igjen. Dette kan i beste fall kalles dobbeltkommunikasjon. Trøndelag er det fylket i landet som har flest husdyrbedrifter, så det er spesielt.

Den 8. mai stilte jeg ministeren følgende skriftlige spørsmål:

«Hvordan vil landbruks- og matministeren sørge for at Norges største husdyrregion Trøndelag får videreført grønn sektors dyreavdeling?»

Svaret gjorde meg egentlig opprørt:

«Jeg har tillit til at styret ved instituttet håndterer dette på en måte som ivaretar både regional tilstedeværelse, effektiv oppgaveløsning og instituttets samfunnsoppdrag.»

Men de er oppsagt – altså null vilje til å sørge for tilstedeværelse, god mattrygghet og god dyrevelferd som grønn sektor i Norges største husdyrregion.

Om jeg tar feil, bør i hvert fall mindretallets forslag om å videreføre dagens fagmiljø og regionale struktur, slik at en kan videreføre obduksjon som i dag, kunne støttes, slik at det blir flertall for det.

Steinar Reiten (KrF) []: Denne saken har en forhistorie, som representanten Pollestad så vidt var inne på i sitt første innlegg, nemlig at det var Stoltenberg II-regjeringen som i sin tid fikk vedtatt flytting av både Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Ås. De interne prosessene i regjeringen skal ikke jeg gå nærmere inn på, de er utførlig beskrevet i et innlegg på forskning.no, som for så vidt er interessant lesning. Men det som i alle fall er tilfellet, er at regjeringen Stoltenberg den gangen ikke hadde noen som helst kontroll på hva dette ville koste. Det er den regningen vi i dag har fått på bordet, og som vi nå sørger for blir kvittert ut.

Jeg har også lyst til å si at alle registrerte den uroen som oppsto da det kom signal fra Veterinærinstituttet om kutt. Det representanten Pollestad unnlater å nevne, er at statsråd Olaug V. Bollestad resolutt tok tak i den saken fra dag én og ryddet all usikkerhet av veien. Det hører med til historien her, og det er grunnen til at vi i dag kan konkludere med at den uroen har vi nå lagt bak oss.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg har lyst til å begynne med å si at jeg er takknemlig for at det er et stort engasjement for Veterinærinstituttet, og jeg er glad for at det gjelder både opposisjonssiden og posisjonssiden og både her i salen og ute blant folk, for det forankrer en av våre viktigste tjenester ute, nemlig det å sikre god dyrevelferd, som igjen betyr noe for god folkehelse. Dette er viktig for oss alle.

Jeg opplever at det er greit å ha en diskusjon. Samtidig er jeg opptatt av at regjeringen har sagt at vi skal ha en regional struktur, og at Stortinget har sagt at vi skal ha en regional struktur. Det er vi alle enige om. Så blir spørsmålet: Skal alt når det gjelder denne strukturen, være som før? Det er slik at fag og fagkompetanse til enhver tid endrer seg fordi vi får ny kunnskap, ny kompetanse og nye metoder for å gjøre ting. Da må også den regionale strukturen opprettholdes, men den må ivareta de endringene som gjør at vi får ta de rette prøvene, at vi har de rette analysene, og at vi har den rette kompetansen til enhver tid.

Jeg har lyst til å slå fast en gang for alle at vi skal ha en regional struktur som skal videreutvikles, der en skal drive med forskning, og som skal være en struktur som sikrer god kvalitet når Veterinærinstituttet flytter til Ås.

Så har jeg lyst til å si til det at det ble snakket om ansatte her: Det synes jeg var på sin plass. Det er utrolig viktig å ivareta de ansatte. Det er utrolig viktig å vite når, hvordan og hvorfor vi gjør endringer. Dette er signaler som jeg som statsråd har gitt klar føring for er utrolig viktig i møte med folk, for dette handler om folk, og det handler om tjenester for å sikre både god dyrevelferd og god personalpolitikk.

Terje Aasland (A) []: En kan bli litt forvirret når en sitter og hører debatten, og kanskje spesielt når en hører statsråden nå på slutten. Grunnlaget for denne saken er ikke et faglig innspill om å endre strukturen ved Veterinærinstituttet. Det er ikke som følge av et faglig innspill at Veterinærinstituttet kutter 20 mill. kr – det er fordi det var en nødvendighet, siden regjeringen hadde bevilget for lite penger til Veterinærinstituttet. Det var ikke nok penger til å flytte fra Oslo til Ås – det er begrunnelsen, ikke sant? Det er ingen faglig begrunnelse for det.

Når nå statsråden tar til orde for at dette er faglig veldig viktig å gjøre, har ikke det kommet fra Veterinærinstituttet. Det er noe statsråden sier på Stortingets talerstol for å dekke over at hun, i regjering, ikke har klart å følge opp bevilgningene til Veterinærinstituttet for å dekke opp kostnadene og samtidig opprettholde den regionale strukturen mange i denne salen mener er viktig. Det er grunnlaget.

Så er det godt gjort at representanten Steinar Reiten klarer å henvise dette, å flytte fra Oslo til Ås, tilbake til Stoltenberg-regjeringen – for øvrig et fornuftig vedtak, og et stort og viktig vedtak med tanke på Veterinærinstituttets framtidige funksjon. De pengene som nå har manglet, og som Veterinærinstituttets styre som en konsekvens av dette har vært nødt til å spare inn ved å legge ned andre avdelinger, kutte antall ansatte osv., er en følge av at det mangler bevilgninger over statsbudsjettet til Veterinærinstituttet. Det er altså ingen faglig begrunnelse for det.

Da synes jeg det blir litt underlig når mange enten prøver å ta det inn som en begrunnelse, slik statsråden gjør, eller gjør som representanten Reiten: prøver å henvise til at årsaken til dette ligger mange år tilbake i tid, gjennom et vedtak gjort av Stoltenberg-regjeringen og i Stortinget da. Begge deler blir feil.

Det handler også om å være litt ærlig, og denne saken hadde ikke vært nødvendig å fremme for opposisjonen om det hadde vært nok penger til Veterinærinstituttet. Da hadde Veterinærinstituttet, slik vi oppfatter det – og jeg kan heller ikke se noen begrunnelse for noe annet – valgt å opprettholde den strukturen som faktisk lå til grunn. Det hadde vært betryggende for de ansatte. Det hadde vært å opprettholde kompetansen. Det hadde vært å holde fokus på dette med obduksjoner og bruke avdelingene og kompetansen rundt omkring i landet.

Det motsatte, både det statsråden sier og det representanten Reiten sier, er å fordekke den virkeligheten som ligger der: at regjeringen bruker for lite penger på å følge opp viktige funksjoner i det norske matsystemet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trur at det kan vere greitt å rydde litt opp i den diskusjonen vi no har. Dersom vi går tilbake og ser i tidlegare dokument, trur eg nok det er einigheit på Stortinget om at vi skal ha eit sterkt fagmiljø på Ås. Det trur eg ikkje det er nokon som har ytra seg negativt til. Alle er einige i det.

Så er det brei einigheit om at ein skal ha sterke regionar. Det er det også brei einigheit om på Stortinget. I møte med verkelegheita er det budsjettmessig eit ganske ambisiøst standpunkt å ha. Da må ein levere budsjett som møter den ambisjonen. Det er ikkje slik at fordi ein meiner begge delar, har vi skapt oss eit problem. Problemet oppstår når budsjetta ikkje strekkjer til for å oppretthalde visjonen om sterke regionar og eit sterkt sentralt fagmiljø på Ås. Vi veit ikkje kva type budsjettdialog det har vore her. Det har vi ikkje begynt å gå etter i saumane, og det er ikkje sikkert at vi kjem til å gjere det heller, men dersom ein hadde gjort det, kan det godt hende at det har vore ein budsjettdialog mellom Veterinærinstituttet og regjeringa, der Veterinærinstituttet har sagt at med den finansieringa dei har no, blir det vanskeleg å oppretthalde visjonane til begge desse to. Det kan godt vere. Kanskje berre ein her i rommet veit kva som har vore sagt i den budsjettdialogen.

Men ein kan ikkje fortsetje med to så sterke visjonar utan budsjettpengar. Det må vere openbert for alle. Da er spørsmålet: Kvifor meiner Stortinget at det er viktig å ha sterke regionar? Fordi vi meiner at det påverkar obduksjonar, kva slags obduksjonar ein får inn. På Ås kan ein vere så hightech som ein berre vil, men dersom ein ikkje får inn dyra, ikkje får inn dei prøvene fordi transporten er for lang, har ein mista heile poenget. Da kan ein vere så hightech ein berre vil, utan å ha obduksjonar. Det å ha den lokalkunnskapen, den regionale beredskapen, evna til å obdusere og å kjenne lokale forhold er ein styrke i seg sjølv i den tida vi går inn i – spesielt no i den tida vi går inn i.

Grunnen til at eg meiner at Arbeidarpartiet absolutt ikkje burde trekkje forslaget, er nettopp at det er mykje som er usikkert, f.eks. at Veterinærinstituttet har sendt ut brev til alle brukarane sine om at alle obduksjonar skal sendast til Ås eller til Sandnes. Det er problematisk, for det viser at det framleis er ei drivkraft til å stå imot Stortingets sterke ønske om ein sterk regional struktur.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg tror en av årsakene til at folk jevnt over kanskje hadde større tillit til debatten i Stortinget tidligere år, var at det var mer samsvar mellom det man opplevde faktisk på bakken, og det som ble sagt fra talerstolen. Det blir av representanten Reiten hevdet at usikkerhet er ryddet av banen. For de familiene som har opplevd at enkelte medlemmer har mistet jobben, vet jeg ikke om vi skal beskrive det som at det er en usikkerhet som er ryddet av veien. Det er mulig usikkerheten, at de ikke har den jobben den neste måneden, ikke er der, men de har en enorm usikkerhet for hvordan de skal forsørge familien i tiden som kommer.

Det samme går til statsråden, for det blir hevdet at vi skal ha en desentralisert struktur. Men det blir i praksis bare et fremmedord hvis arbeidstakerne, folka i den såkalt desentraliserte strukturen, blir tvunget vekk og mister jobben.

Derfor minner dette meg veldig mye om debatten om Color Line, hvor Høyre ønsket å sette 700 norske sjøfolk på land, noe som heldigvis ble stoppet. Da snakket man om det som om det ikke var noen fare for de 700 familiene det gjaldt. Vi bør ha mye større respekt for de arbeidstakerne som gjør et ærlig arbeid hver dag rundt omkring i landet vårt, enten det er på Color Line, eller det er på Veterinærinstituttet – og ikke bruke tildekkende fremmedord. Vi er folkevalgte og skal representere dem, og da bør debatten i salen ta utgangspunkt i virkeligheten på bakken.

Det er et godt ordtak som sier: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg». Jeg er ganske sikker på at hvis representanten Reiten eller andre i denne salen hadde vært ansatt på Veterinærinstituttet og hadde mistet jobben eller stått i fare for å miste jobben, resten av året eller neste år, hadde vi ønsket folkevalgte som sa det som det var: Ja, det er en avstand mellom det som blir bevilget i statsbudsjettet, og de planene som Veterinærinstituttet har for sentralisering. Det har i hvert fall denne debatten oppklart. Høyreregjeringen ønsker en sentralisering av obduksjonen, og det er derfor de rød-grønne partiene fortsatt står ved forslaget, og formålet med å bevilge ekstra penger er at vi skal unngå en slik sentralisering. Pengebevilgningen er ikke et mål i seg selv. Pengebevilgningen er et virkemiddel for å sørge for kompetansen. På en kjent valgplakat som har vært viktig for Norge, sto det: «Resultatene er det som teller». Det er resultatene som teller ut fra hva vi får ut av pengene våre.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Takk for debatten, selv om jeg synes at det er ganske spesielt ikke å ta inn over seg at ja, det var økonomi, ja, det var høye pensjonskostnader, ja, det kostet å flytte, men en bygger også en av de mest moderne institusjonene på Ås, noe som vil kreve endringer ute. Jeg synes det er ganske spesielt at ikke representantene fra Arbeiderpartiet tar det inn over seg. Når en gjør endringer på et stort institutt, som en nå gjør, i arbeidsmetoder, med de mest moderne obduksjonssaler, med de mest moderne laboratorier, vil vi sikre at det er en tjeneste vi kan gjøre bruk av i hele landet. Da er vi opptatt av og avhengig av en desentralisert struktur som får prøver, tar prøver, obduserer det en kan i Tromsø og i Sandnes, og samtidig sikrer en at en får de prøvene der vi har de beste metodene for å løse dette. Dette gjør vi fordi vi tror at dette er best for dyrevelferden, og at dette er best for å sikre at vi fortsatt har en dyrehelse som er av de beste, og – ikke minst – med minst bruk av antibiotika.

Veterinærinstituttet skal ha en desentralisert struktur med kvalitet, kompetanse og ikke minst forskning og endringsmuligheter ut fra det som er behovet til enhver tid.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset oppad til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg tek berre ordet for å seia at det er ein interessant debatt og diskusjon som statsråden legg opp til. Då kunne det kanskje ha vore ein idé å ha teke opp desse problemstillingane f.eks. i statsbudsjettet for 2019 då det vart lagt fram for Stortinget. Det er jo det reaksjonane går på, ikkje at ein gjer endringar i Veterinærinstituttet, dersom det hadde vore ein skikkeleg prosess. Men dette kjem som resultat av ein akutt pengemangel i Veterinærinstituttet. Stortinget er ikkje informert om dette, og det er ikkje lagt inn nokre signal om denne prosessen i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Førre kapittel
Neste kapittel